Lønnsstatistikk for statlig sektor per

Transkript

1 Lønnsstatistikk for statlig sektor per Skriftserien nr 3/2005

2 1. Innledning Denne rapporten presenterer lønnsstatistikk for medlemmer i statlig sektor i Forskerforbundet. Årets undersøkelse er den første statistikken som forbundet utarbeider for medlemmene i statlig sektor, og det legges opp til at dette skal bli en årlig statistikk. Tilsvarende undersøkelse gjennomføres også overfor medlemmer i privat og kommunal sektor. Statistikken skal gi en oversikt over lønnsnivået for de enkelte stillingene som medlemmene arbeider i og hensikten er at materialet skal være et hjelpemiddel ved lønnsfastsettelse og lønnsforhandlinger både lokalt og sentralt. Undersøkelsen er gjennomført i januar 2005 og viser lønnsnivået for medlemmene per desember Statistikken presenterer lønnsnivå etter stillingskategori, etter alder og forskjeller i lønnsplassering mellom institusjoner for noen stillinger. Til slutt i rapporten presenteres tall på lønnsvekst for individuelle personer fra til etter stillingskategori. Opplysninger utover det som gjengis i rapporten kan fås ved henvendelse til sekretariatet sentralt. 2. Hovedtrekk Respondentene i undersøkelsen utgjør 66,1 av alle forbundets medlemmer i statlig sektor. Selv om kvinner er noe overrepresentert og menn over 49 år noe underrepresentert er avviket fra populasjonen så lite at undersøkelsen kan betraktes som rimelig representativ for medlemmene når det gjelder alder og kjønn. Lønnsstatistikken gir opplysninger om gjennomsnittlig grunnlønn per etter stillingskategori og etter type utdanning. Dette blir igjen sett i forhold til alder og år for avlagt eksamen. Generelt er det slik at: Når det gjelder gjennomsnittlig grunnlønn tjener menn gjennomsnittlig noe mer enn kvinner i alle stillinger unntatt stillingen som avdelingsbibliotekar. Men forskjellene er små og det kan være andre årsaker til forskjellene enn kjønn. I flere av stillingene er det vanlig med ekstrainntekter i form av overtid og/eller biinntekter. Biinntekter er særlig vanlig i mange av de vitenskapelige stillingene. Når det gjelder overtid er det særlig statsmeteorologene som skiller seg ut ved at hele 71% sier de har overtidsbetaling. Ellers er dette mest vanlig i de administrative stillingene og over- og senioringeniør hvor mellom 15 og 20% sier de har overtidsbetaling. Menn har mer ekstrainntekter enn kvinner og det er også mye mer vanlig for menn å ha slik inntekt utover grunnlønnen. Størrelsen på ekstrainntekten øker med økende alder bortsett fra i kategorien over 60 år hvor det er et lite fall. Forbundets medlemmer i vitenskapelig stilling ser ut til å ligge på nivå med snittet forøvrig i statlig sektor for disse stillingene. Alle vitenskapelige stillinger unntatt stipendiat 1378 (fig 13) har hatt bedre lønnsutvikling enn gjennomsnittet for statlig sektor. Samtlige administrative stillingskoder i undersøkelsen har hatt høyere lønnsutvikling enn gjennomsnittet for statlig sektor. På bakgrunn av den lave prisutviklingen har alle stillingskategoriene hatt god reallønnsutvikling. 3. Presentasjon av datagrunnlaget Dette er første gang Forskerforbundet utarbeider lønnsstatistikk for medlemmene i statlig sektor. Det kom inn totalt 6947 svar fra medlemmene, noe som gir en svarprosent på 1 : 66,1% av alle medlemmer i statlig sektor (10508) 69,1% av alle medlemmer i statlig sektor med epostadresse (10058) Sammenliknet med populasjonen av alle forbundets medlemmer i statlig sektor (57% menn og 43% kvinner) har kvinner vært noe flinkere til å besvare undersøkelsen. Forskjellen er imidlertid så liten at undersøkelsen er representativ for medlemmene i sektoren i forhold til kjønn. 1 Tall på medlemmer per 5. januar 2005 Side 1

3 Tabell 1, Respondenter fordelt på kjønn Kjønn Antall Prosent Mann ,2 Kvinne ,2 Ikke svart 111 1,6 Videre gjenspeiles aldersfordelingen i sektoren også blant Forskerforbundets medlemmer. Mens det er omtrent like mange kvinner som menn i aldersgruppen år så er det en stor overvekt av menn i aldersgruppen over 50 år. Tabell 2 Aldersfordeling Alder Antall Prosent år 253 3, år , år , år ,8 Over 60 år ,2 Sammenliknet med populasjonen av medlemmer i statlig sektor er det noe lavere svarprosent fra gruppen over 60 år, men det er så lite avvik at undersøkelsen også er representativ med hensyn til kjønn og aldersgrupper. Figur 1 Kjønnsforskjeller og alder 35,0 % 30,0 % 25,0 % 30,4 % 25,526,1 % % 32,8 % 28,3 % 20,0 % 19,9 % 18,7 % Mann 15,0 % 10,0 % 10,7 % Kvinne 5,0 % 4,6 % 3,0 % 0,0 % år år år år Over 60 år Litt over halvparten av respondentene har utdanning på mastergradsnivå, 37% har doktorgrad mens 12% har lavere grads utdanning. Vi kjenner ikke fordelingen av utdanning blant populasjonen av medlemmer i sektoren. Tabell 3 Utdanningsbakgrunn Utdanning Antall Prosent Lavere grads utdanning Mastergrad/hovedfag i samfunnsfag, humaniora, jus, økonomi Mastergrad/hovedfag i realfag, sivilingeniør, helsefag Doktorgrad i samfunnsfag, humaniora, jus, økonomi Doktorgrad i realfag, sivilingeniør, helsefag Side 2

4 Årsaken til at det er brukt bare fem utdanningskategorier er en målsetting om å ha færrest mulig kategorier å forholde seg til. Faren er imidlertid at kategoriene mister mening. Det må derfor vurderes om undersøkelsen til neste år skal bruke flere utdanningskategorier. Figur 2 Kjønnsforskjeller og utdanning 40,00 % 35,00 % 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % Mann Kvinne 10,00 % 5,00 % 0,00 % Lavere grads utdanning Mastergrad/hovedfag i samf.fag, humaniora, jus, økonomi Mastergrad/hovedfag i realfag, sivilingeniør, helsefag Doktorgrad i samf.fag, humaniora, jus, økonomi Doktorgrad i realfag, sivilingeniør, helsefag Det er klart flere kvinner i kategorien lavere grads utdanning og mastergradsutdanning innenfor samfunnsfag, humaniora, jus og økonomi. Kvinnene er dermed både yngre og har lavere formalkompetanse enn menn. Dette må tas med i betraktning ved vurdering av eventuelle lønnsforskjeller mellom kjønn. Undersøkelsen bruker stillingskategoriene fra hovedtariffavtalen i staten ved inndeling av respondentene på stilling. Medlemmene er samlet på noen stillinger i staten og det er bare 7 stillinger med under 20 respondenter. Tabell 4 Respondenter fordelt på type stilling i synkende rekkefølge Stilling Antall Prosent Stilling Antall Prosent 1011 Førsteamanuensis , Seksjonssjef 60 0, Professor ,7 1084/1085 Avdelingsingeniør 58 0, Høgskolelektor , Høgskolelærer 48 0, Stipendiat 490 7, Underdirektør 46 0, Førstekonsulent 367 5, Senioringeniør 42 0, Rådgiver 286 4, Instituttleder 41 0, Forsker 275 4, Statsmeteorolog 36 0, Førstelektor 228 3, Direktør 35 0, Seniorrådgiver 159 2, Studieleder 30 0, Postdoktor 152 2, Prosjektleder 30 0, Forsker 142 2, Forskningssjef 27 0, Amanuensis 134 1, Universitetsbibliotekar 26 0, Universitetslektor 129 1, Dekan 22 0, Forsker 122 1, Konsulent 19 0, Forsker 120 1, Avdelingsleder 17 0, Avdelingsbibliotekar 105 1, Førstebibliotekar 16 0, Overingeniør 97 1, Høgskoledosent 15 0, Seniorkonsulent 96 1, Sjefingeniør 8 0, Kontorsjef 93 1, Avdelingsarkivar 3 0, Hovedbibliotekar 85 1, Statsarkivar 2 0,0 Side 3

5 Stilling Antall Prosent Stilling Antall Prosent 1060 Avdelingsdirektør 84 1,2 Sum fordelt på stilling ,3 1074/1213/1410 Bibliotekar 83 1,2 Utenfor stilling 50 0, Stipendiat 67 1,0 Totalt Vi kjenner imidlertid ikke hvordan populasjonen av medlemmer fordeler seg på stillingskategoriene i staten og vet derfor ikke om dette er representativt for medlemmene. Tabell 8 på side 15 gir en oversikt over respondenter fordelt på lokallag. 2,7% av respondentene oppga ikke lokallag, mot 1,2% blant populasjonen av medlemmer. 4. Gjennomsnittlig bruttolønn Tabell 5 presenterer gjennomsnittlig brutto grunnlønn, gjennomsnittlig biinntekt og gjennomsnittlig overtidsbetaling for de ulike stillingskategoriene i undersøkelsen. Gjennomsnittet for biinntekt og overtidsbetaling er imidlertid regnet ut i forhold til de som faktisk hadde slik inntekt. Videre viser ikke dette hvor mange i de enkelte stillingskategoriene som faktisk har hatt ekstrainntekter. Tabell 5, Gjennomsnittlig grunnlønn, biinntekt og overtid i desember 2004 etter stilling Stilling Grunnlønn Biinntekt Overtid Stilling Grunnlønn Biinntekt Overtid 1017 Stipendiat Hovedbibliotekar Stipendiat Statsmeteorolog Postdoktor Førstekonsulent Høgskolelektor Seniorkonsulent Universitetslektor Rådgiver Amanuensis Seniorrådgiver Førsteamanuensis Kontorsjef Førstelektor Underdirektør Høgskoledosent Avdelingsdirektør Professor Direktør Forsker /1085 Avd.ing Forsker Overingeniør Forsker Senioringeniør Forsker Sjefingeniør Forskningssjef Avdelingsarkivar Avdelingsleder Statsarkivar Studieleder Other Dekan Høgskolelærer Instituttleder Seksjonssjef Univ.bibliotekar Prosjektleder Førstebibliotekar Konsulent /1213/1410 Bibliotekar Total Avdelingsbibliotekar Det er særlig i mange av de vitenskapelige stillingene at det er vanlig med biinntekter. I mange av stillingene sier over 40% av respondentene, og hele 55% av professorene og 1183 Forsker, at de har biinntekter. Når det gjelder overtid er det særlig statsmeteorologene som skiller seg ut ved at hele 71% sier de har overtidsbetaling. Ellers er dette mest vanlig i de administrative stillingene og overog senioringeniør hvor mellom 15 og 20% sier de har overtidsbetaling. Respondentenes biinntekt øker med økende alder, bortsett fra i kategorien over 60 år hvor det er et lite fall. Dette gjelder både ekstrainntekt i form av overtidsbetaling og i form av biinntekt fra annen stilling eller oppdrag som for eksempel sensurarbeid. Side 4

6 Mean of Ekstra Mean of Overtid år år år år Over 60 år Alder år år år år Over 60 år Alder Kvinner har lite inntekter i tillegg til grunnlønnen gjennom overtid og ekstrainntekt. Samtidig er det mye mer vanlig for menn å ha ekstrainntekter enn det er for kvinner. 41% av mennene har ekstrainntekter mot bare 24% av kvinnene Mean of Ekstra Mean of Overtid Mann Kjønn Kvinne M ann Kjønn Kvinne Figur 3 på neste side viser gjennomsnittslønn per desember 2004 etter stilling og kjønn. Menn tjener noe mer enn kvinner i alle stillinger unntatt i stillingen avdelingsbibliotekar. Men forskjellene er små og det kan være andre årsaker til forskjellene enn kjønn. I figuren er også gjennomsnittslønnen for høgskolelektor, førsteamanuensis og professor i staten tegnet inn per oktober 2003 (SSB). Gjennomsnittet i staten er derfor noe høyere enn det som fremgår av figuren grunnet tilleggene i det sentrale oppgjøret i 2004 og lokale forhandlinger høsten Samlet kan det derfor se ut som om Forskerforbundets medlemmer ligger omtrent på nivå med snittet i disse stillingene i staten forøvrig. Side 5

7 Figur 3, Gjennomsnittslønn etter stilling og kjønn Høgskolelektor kr Førsteamanuensis kr Professor kr Overing 1364 Sr.rådgiver 1434 Rådgiver konsulent 1178 Avd.bibl 1183 Forsker 1110 Forsker 1109 Forsker 1108 Forsker 1013 Professor 1198 Førstelektor amanuensis 1010 Amanuensis 1009 U.lektor 1008 H.lektor 1352 Postdoktor 1017 Stipendiat mann kvinne Tabell 6 viser gjennomsnittlig brutto grunnlønn for stillingskategoriene i undersøkelsen etter når respondentene har avlagt eksamen. For de med utdanning på mastergradsnivå eller høyere er dette årstallet lagt til grunn, for de med lavere grads eksamen er dette årstallet lagt til grunn. Tabell 6 Snittlønn etter eksamensår for mastergradseksamen og lavere grads eksamen Stipendiat Stipendiat Postdoktor Høgskolelektor Universitetslektor Amanuensis Førsteamanuensis Førstelektor Professor Forsker Forsker Forsker Forsker /1213/1410 Bibliotekar Avdelingsbibliotekar Hovedbibliotekar Førstekonsulent Seniorkonsulent Rådgiver Seniorrådgiver Kontorsjef Avdelingsdirektør Overingeniør Total Side 6

8 Nedenfor følger to figurer som viser spredningen i gjennomsnittlig bruttolønn per desember Tallene på x-aksen er persentiler, det vil si at tallet 5 viser til at 5% av respondentene i den aktuelle stillingskategorien tjener mindre enn den oppgitte summen. 95 viser til at 5% i stillingskategorien tjener mer enn dette tallet. Av stillingene på figurene er det størst spredning for professor og deretter seniorrådgiver. Høgskolelektor har tredje størst spredning og deretter følger førsteamanuensis og rådgiver med omtrent like stor spredning. Figur 4 Gjennomsnittslønn for vitenskapelige stillinger med spredningsmål Stip. (N=467) 1008 H.lektor (N=707) Amans. (N=1041) lektor (N=228) 1013 Prof.(N=1004) For de administrative stillingene har bibliotekarstillingene på ramme minst spredning mens seniorrådgiver og rådgiver har størst spredning. Avdelingsbibliotekar og førstekonsulent har omtrent samme avlønning på alle spredningsmålene. Figur 5 Gjennomsnittslønn for administrative stillinger med spredningsmål /1213/1410 Bibl.(N=79) 1178 Avd.bibl. (N=103) kons (N=362) 1434 Rådgiver (N=284) 1364 Sr. rådg. (N=159) Side 7

9 Tabellen nedenfor gir en oversikt over gjennomsnittlig grunnlønn med spredningsmål for de stillingskategoriene i undersøkelsen med flest respondenter. Tabell 7 Gjennomsnittlig grunnlønn med spredningsmål per desember 2004 Persentil SNITT stipendiat (N=467) Høgskolelektor (N=707) Universitetslektor N=128) Førsteamanuensis (N=1041) Førstelektor (N=228) Professor (N=1004) Forsker (N=139) Forsker (N=272) Forsker (N=120) Forsker (N=120) /1213/1410 Bibl. (N=79) Avdelingsbibl. (N=103) Hovedbibliotekar (N=85) Førstekonsulent (N=362) Seniorkonsulent (N=95) Rådgiver (N=284) Seniorrådgiver (N=159) Kontorsjef (N=92) Avdelingsdirektør (N=84) Overingeniør (N=97) Figur 6 på neste side viser gjennomsnittlig bruttolønn for utdanningskategoriene etter når eksamen ble avlagt, henholdsvis årstall for lavere grads eksamen, for mastergradseksamen og doktorgrad. For gruppen lavere grads utdanning og gruppene på mastergradsnivå øker inntekten med eksamensår mens det er omtrent samme nivå for de fire eldste kategoriene for doktorgradsutdanningene. Figuren viser ikke forventet livsinntekt, men beskriver situasjonen for respondentene i desember Side 8

10 Figur 6 Gjennomsnittslønn per desember 2004 etter utdanning og eksamensår Lavere gr.utd Mastergrad SV.fag, HF-fag, jus, økonomi Mastergr.realfag Dr.gr. SV.fag, HF-fag, jus, økonomi Dr.gr. realfag, siving, helsefag Figur 7 på neste side viser gjennomsnittlig brutto grunnlønn for en del stillingskategorier i undersøkelsen etter respondentenes alder. De eldste tjener mest med noen få unntak. Stillingen som overingeniør skiller seg ut ved at det ser ut til at man tjener mindre jo eldre man blir. En mulig forklaring kan være at de yngre har høyere formalkompetanse. Igjen viser ikke dette forventet livsinntekt, bare situasjonen for respondentene i desember Ellers ser vi at det er størst forskjell for stillingene på ramme, noe som reflekterer at spennet fortsatt brukes i liten grad. Side 9

11 Figur 7 Gjennomsnittlig brutto grunnlønn i stillingskategoriene etter alder per desember Overing Ktr.sjef 1364 Sr.rådg Rådg kons 1077 H.bibl 1178 Avd.bibl 1074/1213/1410 Bibl 1109 Forsker 1108 Forsker 1013 Professor amans H.lektor år år år år Over 60 år Side 10

12 Nedenfor følger fem figurer (fig 8-12) som viser gjennomsnittlig brutto grunnlønn med spredningsmål for høgskolelektor, førsteamanuensis, professor, førstekonsulent og rådgiver på tvers av institusjoner. For stillingen som høgskolelektor og 1108 forsker er det store forskjeller mellom institusjonene. Høgskolen i Oslo ser ut til å ha mye høyere begynnerlønn enn alle de andre. Forskningsinstituttene har lavest lønn, noe som kan henge sammen med yngre personale der. Figur 8, Snittlønn per desember 2004 med spredning for høgskolelektor og 1108 forsker SNITT HiB HiO HiA Planteforsk Havforsk Figur 9, Snittlønn per desember 2004 med spredning for førsteamanuensis og 1109 forsker SNITT NTNU UiB UMB Met.inst UiO Planteforsk Side 11

13 For førsteamanuensis og 1109 forsker (fig 9) er det først og fremst overraskende likt lønnsnivå mellom institusjonene på alle persentilene. Meteorologisk institutt henger noe etter mens UiO og UMB ligger en del høyere på de to øverste persentilene. Figur 10, Snittlønn per desember 2004 med spredning for professor og 1183 forsker SNITT UiO NTNU HiA FFI Havforsk For professor og 1183 forsker (fig 10) er det større forskjell. Her har FFI markert høyere begynnerlønn enn de andre. FFI har også sammen NTNU den høyeste snittlønnen. HiA har høyest lønn på de øverste to persentilene men ligger ellers lavt. Dårligst lønn er det på Havforskningsinstituttet. Figur 11, Snittlønn per desember 2004 med spredning for førstekonsulent SNITT NTNU UiO UMB HiO Nasj.bibl. Side 12

14 Når det gjelder stillingen som førstekonsulent (fig 11) er førsteinntrykket igjen hvor likt lønnsnivået er mellom institusjonene. Det skiller bare noe over mellom de øverste 5% og de nederste 5%. UMB ligger noe over de andre og universitetene har noe lavere avlønning. Også for stillingen som rådgiver er det overraskende likt lønnsnivå mellom institusjonene. De som skiller seg mest ut er respondentene i kategorien utenfor lokallag som har dårligere begynnerlønn og høyere topplønn enn de andre. Gjennomsnittslønnen er imidlertid veldig lik mellom alle gruppene her. Figur 12, Snittlønn per desember 2004 med spredning for rådgiver SNITT UiO NTNU HiO Statped Other 5. Lønnsvekst desember 2003 til desember 2004 Respondentene ble bedt om å oppgi lønn både for desember 2003 og desember Dette gir en indikasjon om lønnsvekst i de ulike stillingskategoriene. Selv om tallene er basert på like personer er det relativt sett få personer i de fleste stillingskategoriene i forhold til å anslå lønnsvekst på denne måten, og tallene bør derfor brukes med varsomhet. Dette gir likevel et bilde av lønnsveksten som respondentene har opplevd det siste året. I figurene er anslag for lønnsveksten beregnet av TBU (februar 2005) og prisutviklingen beregnet av SSB (mars 2005) tegnet inn. Alle vitenskapelige stillinger unntatt stipendiat 1378 (fig 13) har hatt bedre lønnsutvikling enn gjennomsnittet for statlig sektor. Dette bekrefter antakelsen om at stipendiater ikke får gjennomslag i lokale forhandlinger og er avhengig av sentrale tillegg eller ansiennitetsopprykk for å ha en lønnsutvikling i løpet av stipendiatperioden. Dette forholdet bør også tas med i betraktning ved innplassering som stipendiat på spenn i kode På bakgrunn av den lave prisutviklingen har alle stillingskategoriene hatt god reallønnsutvikling. Side 13

15 Figur 13 Lønnsvekst for vitenskapelige stillinger fra desember 2003 til desember ,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Lønnsvekst i staten anslås til 3,75% (TBU) 6,1 5,5 5,4 4,7 3,6 4,8 4,5 Prisutvikling anslås til 0,4% (SSB) 6,9 6,0 5,8 5,1 4,6 4, Forsker 1110 Forsker 1109 Forsker 1108 Forsker 1013 Professor lektor amanu Amanu U.lektor 1008 H.lektor 1352 Postdoktor 1378 Stipendiat 1017 Stipendiat Samtlige administrative stillingskoder i undersøkelsen har hatt høyere lønnsutvikling enn gjennomsnittet for statlig sektor. Figur 14 Lønnsvekst for administrative stillinger fra desember 2003 til desember ,0 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Lønnsvekst i staten anslås til 3,75% (TBU) 6,3 5,6 5,6 5,5 5,0 Prisutvikling anslås til 0,4% (SSB) 9,3 6,6 6,2 5,3 4,9 4, Seksj.sjef 1087 Overing Avd.dir Ktr.sjef 1364 Sr.rådg Rådg Sr.kons kons H.bibl Avd.bibl. 1074/1213/1410 Bibl Side 14

16 VEDLEGG Vedlegg: Tabell 8 Fordeling av respondenter på lokallag Tabell 9 Prosentandel i de ulike stillingskategoriene som oppgir at de har overtidsbetaling og/eller biinntekt Tabell 8 Fordeling av respondenter på lokallag Lokallag Antall Prosent Lokallag Antall Prosent UIO ,0 NIFES 22 0,3 NTNU 598 8,6 ABM-utvikling 20 0,3 UIB 580 8,3 Utdanningsdirektoratet 20 0,3 UITØ 354 5,1 Kunsthøgskolen i Oslo 19 0,3 Høgskolen i Oslo 288 4,1 Norsk polarinstitutt 19 0,3 Norges landbrukshøgskole 202 2,9 NUPI 16 0,2 Høgskolen i Stavanger 183 2,6 Politihøgskolen 16 0,2 Høgskolen i Agder 177 2,5 Statens legemiddelverk 16 0,2 Høgskolen i Bergen 154 2,2 Statistisk sentralbyrå 16 0,2 Høgskolen i Vestfold 117 1,7 UNIS 16 0,2 Høgskolen i Sør-Trøndelag 115 1,7 Høgskolen i Molde 15 0,2 Havforskningsinstituttet 106 1,5 NOKUT 15 0,2 Meteorologisk institutt 104 1,5 Forsvarets skolesenter 14 0,2 Høgskolen i Nord-Trøndelag 103 1,5 Mattilsynet 14 0,2 Høgskolen i Telemark 103 1,5 Patentstyret 14 0,2 Høgskolen i Østfold 102 1,5 SIRUS 14 0,2 Norges handelshøyskole 99 1,4 Arkitekthøgskolen i Oslo 13 0,2 Folkehelseinstituttet 98 1,4 Høgskolen i Narvik 12 0,2 Høgskolen i Bodø 93 1,3 Nasjonalt kunnsk.senter for helsetj. 10 0,1 Planteforsk 92 1,3 Kunsthøgskolen i Bergen 9 0,1 Høgskolen i Volda 78 1,1 SIFO 9 0,1 Høgskolen i Sogn og Fjordane 76 1,1 Sjøkrigsskolen 9 0,1 Forsvarets forskningsinstitutt 74 1,1 Luftkrigsskolen 8 0,1 Høgskolen i Hedmark 74 1,1 NIJOS 8 0,1 Norges veterinærhøgskole 70 1,0 Arkeologisk museum i Stavanger 7 0,1 Veterinærinstituttet 68 1,0 Krigsskolen 7 0,1 Høgskolen i Tromsø 62 0,9 Miljøverndepartementet 7 0,1 Nasjonalbiblioteket 61 0,9 Samisk høgskole 7 0,1 Statped 58 0,8 Statens forurensningstilsyn 7 0,1 Høgskolen i Akershus 57 0,8 Forsvarsmuseet 6 0,1 Høgskolen i Lillehammer 56 0,8 Kriminalpolitisentralen 6 0,1 Høgskolen i Buskerud 48 0,7 Nidaros domkrk. rest.arbeider 6 0,1 Høgskolen i Finnmark 48 0,7 Norsk kulturråd 6 0,1 Arkivverket 47 0,7 Bioteknologinemnda 5 0,1 Norges musikkhøgskole 45 0,6 Oljedirektoratet 5 0,1 Høgskolen Stord/Haugesund 43 0,6 Rikstrygdeverket 5 0,1 Høgskolen i Harstad 42 0,6 Sametinget 5 0,1 Norges geologiske undersøkelse 41 0,6 Forsvarsdepartementet 4 0,1 Høgskolen i Ålesund 34 0,5 NORAD 4 0,1 NOVA 33 0,5 Norsk Lyd- og blindeskriftbibliotek 4 0,1 Skogforsk 32 0,5 Nærings- og handelsdepartementet 4 0,1 STAMI 32 0,5 Helse- og omsorgsdepartementet 3 0,0 Statens strålevern 32 0,5 Jernbaneverket 3 0,0 Riksantikvaren 30 0,4 Kultur- og kirkedepartementet 3 0,0 UFD 30 0,4 NILF 3 0,0 Høgskolen i Gjøvik 27 0,4 Produktregisteret 3 0,0 Norges idrettshøgskole 27 0,4 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2 0,0 Sosial- og helsedirektoratet 27 0,4 Norsk språkråd 2 0,0 Universitets- og høgskolerådet 26 0,4 Statens helsetilsyn 2 0,0 Høgskolen i Nesna 25 0,4 Riksutstillinger 1 0,0 Statens kartverk 24 0,3 Annet 188 2,7 Total ,7 Side 15

17 VEDLEGG Tabell 9 Prosentandel i de ulike stillingskategoriene som oppgir at de har overtidsbetaling og/eller biinntekt Stilling Andel med biinntekt Andel med overtidsbetaling Stilling Andel med biinntekt Andel med overtidsbetaling 1017 Stipendiat 26,8 2, Hovedbibliotekar 8,2 2, Stipendiat 34,4 4, Statsmeteorolog 25,7 71, Postdoktor 33,6 3, Førstekonsulent 12,4 16, Høgskolelektor 34,4 12, Seniorkonsulent 10,5 15, Universitetslektor 27,3 3, Rådgiver 14,8 15, Amanuensis 38,6 6, Seniorrådgiver 24,5 15, Førsteamanuensis 47,6 6, Kontorsjef 18,5 16, Førstelektor 39,0 13, Underdirektør 22,2 11, Høgskoledosent 46,7 20, Avdelingsdirektør 28,6 8, Professor 55,2 2, Direktør 34,3 5, Forsker 26,6 5,0 1084/1085 Avdelingsingeniør 17,9 7, Forsker 26,6 9, Overingeniør 18,6 18, Forsker 45,8 11, Senioringeniør 14,6 19, Forsker 54,6 6, Sjefingeniør 25,0 12, Forskningssjef 59,3 3, Avdelingsarkivar 0,0 0, Avdelingsleder 29,4 0, Statsarkivar 0,0 0, Studieleder 36,7 10,0 Other 24,5 9, Dekan 45,5 9, Høgskolelærer 36,2 12, Instituttleder 51,2 7, Seksjonssjef 23,7 15, Universitetsbibliotekar 8,0 0, Prosjektleder 33,3 3, Førstebibliotekar 25,0 6, Konsulent 15,8 47,4 1074/1213/1410 Bibliotekar 3,8 5,1 Total 34,3 8, Avdelingsbibliotekar 6,8 3,9 Side 16

18 FORSKERFORBUNDETS SKRIFTSERIE Forskerforbundet har etablert sin egen skriftserie for å samle forbundets innstillinger, utredninger, notater mm. under en felles profil. Skriftene kan bestilles vederlagsfritt fra sekretariatet: e-post eller fra forbundets hjemmesider Følgende utgivelser er tilgjengelige: 2005: Evaluering av lokale forhandlinger 2004 (6/2005) Lønnsstatistikk for kommunal sektor per (5/2005) Lønnsstatistikk for privat sektor per (4/2005) Lønnsstatistikk for statlig sektor per (3/2005) Forskerforbundets prioriterte arbeidsoppgaver (2/2005) Research and Higher Education in Norway (1/2005) 2004: Handlingsplan for stipendiater (5/2004) Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 (4/2004) Lønnsstatistikk privat sektor 2003 (3/2004) Forskerforbundets prioriterte arbeidsoppgaver (2/2004) Kartlegging av ressurser til tillitsvalgtarbeid i statlig UH-sektor (1/2004) 2003: Forskerforbundet: Beretning (5/2003) Lønnsstatistikk privat sektor 2002 (4/2003) Lønnsstatistikk kommunal sektor 2002 (3/2003) Evaluering av lokale forhandlinger 2002 (2/2003) 2002: Evaluering av lokale forhandlinger 2001 (5/2002) Lønnsstatistikk for privat sektor 2001 (4/2002) Seniorpolitikk (3/2002) 2001: Rekrutteringssituasjonen ved universitetene og høgskolene (6/2001) Administrativ endring i høyere utdanning i 1990-årene (5/2001) Evaluering av lokale forhandlinger i staten 2000 (4/2001) Kartlegging av ressurser til tillitsvalgte i instituttsektoren (3/2001) 2000: Lokale forhandlinger i staten En oppsummering (4/2000) Opphavsrett. Et notat fra Forskerforbundets opphavsrettsutvalg (3/2000) Forskerforbundet: Innstilling fra Organisasjonsutvalg III (1/2000) 1999: Forskningspolitisk seminar 1999, Foredragssamling (2/1999) 1998: Forskningspolitisk seminar 1998 Foredragssamling (5/1998) Forskerforbundets beretning (4/1998) Forskerforbundet i ny drakt. Innstilling fra Organisasjonsutvalg II (3/1998) Tid til FoU ved universiteter og høgskoler (2/1998) 1997: Opprykk til professor etter kompetanse En vurdering av ordningen (5/1997) Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for universitetene og høgskolene (4/1997)