Kvalifisering, tid og lønn

Transkript

1 Kvalifisering, tid og lønn En undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer i universitetsog høgskolesektoren Rapport 2/2017

2 Kvalifisering, tid og lønn En undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer i Rapport 2/2017 Utgitt i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk, oktober 2017 Utarbeidet av Elise Wedde, i samarbeid med Gun Havsaas, Gunn Gallavara og Bjørg Sundøy Foto omslag: istock Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf post@utdanningsforbundet.no

3 3 Innhold Oppsummering... 4 Hovedfunn Bakgrunn og formål med undersøkelsen Gjennomføring av undersøkelsen Resultater... 8 Kvalifiseringsløp for kompetanseheving... 8 Avsatt tid til FoU, faglig fornying og administrasjon Tilbakemeldinger fra medlemmene Lønn Bevilgninger Avsluttende betraktninger Vedlegg 1: Utvalget i undersøkelsen Vedlegg 2: Spørreskjemaet... 32

4 4 Oppsummering I denne rapporten presenteres resultatene fra en undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er ansatt i universitets- og høyskolesektoren. Et hovedformål med undersøkelsen var å kartlegge delaktighet i kvalifiseringsløp til førstelektor, førsteamanuensis, dosent eller professor og betingelsene for å delta i dette. I tillegg har vi også kartlagt lønn. Hovedfunn Samlet sett gir undersøkelsen støtte for at det å sikre tid til FoU vil være et viktig virkemiddel for at flere kvalifiserer seg til førstelektor, førsteamanuensis, dosent eller professor. Deltakelse i kvalifiseringsløp 30 prosent av respondentene i vitenskapelige stillinger som jobber et sted det finnes muligheter for å delta, deltar i et slikt løp nå. 31 prosent av respondentene som deltar i et kvalifiseringsløp regner med å være kvalifisert i løpet av året (2017), mens 31 prosent forventet å være klare i løpet av neste år. Resten senere enn det. Manglende muligheter for å delta i kvalifiseringsløp De fleste (70 prosent) deltar ikke i et kvalifiseringsløp, noe det er flere grunner til: Kun én av ti sier at de ikke har noe ønske om å kvalifisere seg. Den vanligste begrunnelsen for ikke å delta i et kvalifiseringsløp er manglende tilbud om dette (34 prosent). Manglende mulighet til å prioritere deltakelse framfor andre arbeidsoppgaver (29 prosent) hindrer også mange. For lite FoU-tid synes å være den viktigste årsaken til dette, og mange oppgir at de er avhengige av å bruke fritiden sin til FoU dersom de skal kvalifisere seg. Stor variasjon i hvor mye tid som er avsatt til FoU 16 prosent av de vitenskapelig ansatte har ikke formelt avsatt tid til FoU-arbeid i det hele tatt, blant universitet-/høyskolelektorer er andelen uten FoU-tid 25 prosent. Mest vanlig er å ha avsatt mellom prosent tid til FoU (30 prosent), men det er stor variasjon mellom gruppene. Førsteamanuensisene og førstelektorene har lang mer tid til FoU enn universitet-/høyskolelektorene. Nærmest ingen har avsatt mer enn 50 prosent tid til FoU (4 prosent).

5 5 De tillitsvalgte har lav kjennskap til hvordan ekstrabevilgninger fra staten gitt i forbindelse med innføring av femårig lærerutdanning er tenkt brukt. Medlemmer med vitenskapelige stillinger uttrykker også misnøye med at lønnen er lavere i UH-sektoren enn i skoleverket.

6 6 1. Bakgrunn og formål med undersøkelsen I denne rapporten presenteres resultatene fra en undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er ansatt i universitets- og høyskolesektoren. Hovedformålet har vært å kartlegge delaktighet i kvalifisering til førstestillingskompetanse 1, dosent eller professor, og betingelsene for å delta i dette. I tillegg har vi også kartlagt lønn. Som følge av innføring av femårig masterutdanning for grunnskolelærerutdanningen har kravene om andelen ansatte med førstestillingskompetanse tilknyttet studiet økt. Samtidig er det fortsatt mange vitenskapelig ansatte ved lærerutdanningen som mangler dette. Utdanningsforbundet har for landsmøteperioden vedtatt «å arbeide for at lærerutdannerne skal ha bakgrunn i profesjonen og sikres gode rammer for videre kvalifisering og forskning» 2. I undersøkelsen kartlegges lærerutdannernes forutsetninger for, og mulighetene til å gjennomføre et kvalifiseringsløp, slik som avsatt tid til FoU, faglig fornying og administrasjon. Lønn er viktig for å sikre god kvalitet i høyere utdanning. Utdanningsforbundet har gjennom flere år satt søkelys på lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene i universitets- og høyskolesektoren. For inneværende landsmøteperiode er målet: «et lønnsløft og arbeidsvilkår for lærerutdannere som kan bidra til å sikre kvaliteten i en lærerutdanning på masternivå. Alle vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler må sikres avsatt tid til forskning og utviklingsarbeid.» 3 Utdanningsforbundet vil benytte resultatene fra undersøkelsen i arbeidet for å bedre kvaliteten i høyere utdanning, i det tariffpolitiske arbeidet og for å forbedre arbeidsvilkårene for medlemmene. 1 Den kompetansen man må ha for å få stilling som førsteamanuensis eller førstelektor. I utgangspunktet krever førstestillingskompetanse at man har doktorgrad, eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse (Wikipedia). 2 Utdanningsforbundet (2016): Vi utdanner Norge overordnet politikk og vedtatte innsatsområder for landsmøteperioden ibid.

7 7 2. Gjennomføring av undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført som en nettbasert spørreundersøkelse og ble sendt respondentene per e- post 12. juni Verktøyet Questback ble benyttet til å programmere spørreskjemaet. Målgruppen for undersøkelsen var medlemmer av Utdanningsforbundet som jobber i UH-sektoren. Undersøkelsen ble sendt ut pr e-post til samtlige av disse, til sammen 1167 personer. Av disse ble 32 utsendelser avvist, enten på grunn av feil e-postadresse eller av andre årsaker. Bruttoutvalget utgjorde dermed 1127 personer. Av disse svarte 372 på undersøkelsen, noe som ga en svarandel på 33 prosent. Respondentene utgjør dermed et utvalg av populasjonen, og det vil alltid være noe statistisk usikkerhet i forbindelse med en slik utvalgsundersøkelse. I denne rapporten framstilles svarene fra undergrupper, slik som medlemmer med vitenskapelige stillinger, tillitsvalgte osv. At antallet i flere tilfeller blir svært lavt, i kombinasjon med at vi ikke kjenner til eventuelle skjevheter i utvalget, gjør at resultatene må tolkes med forsiktighet. Resultatene fra undersøkelsen er i hovedsak presentert i tabeller og figurer som viser frekvensfordelinger basert på hele utvalget. Spørreskjemaet inneholdt også noen åpne spørsmål hvor respondentene kunne skrive inn utfyllende svar og kommentarer. Disse er systematisk gått igjennom og et utvalg presenteres i form av tekst.

8 8 3. Resultater Kvalifiseringsløp for kompetanseheving Vi ønsket å vite hvor mange av respondentene i målgruppen for deltakelse i kvalifiseringsløp for kompetanseheving som har jobb et sted som tilbyr dette. 70 prosent oppgir at det finnes muligheter for å delta i kvalifiseringsløp der de jobber. 13 prosent oppgir at det ikke finnes, mens 17 prosent er usikre på om det finnes eller ikke. En nærmere analyse av svarene viser tilfeller av at respondenter ved samme institusjon har svart ulikt på dette spørsmålet. Dette indikerer at noen av respondentene feilaktig kan ha antatt at det finnes eller ikke finnes et kvalifiseringsløp ved deres institusjon. Svarene må derfor tolkes med forsiktighet. Figur 1. Finnes det kvalifiseringsløp for kompetanseheving til førstelektor, førsteamanuensis, dosent og professor ved din institusjon? (n: 248) 70,0% 13,0% 17,0% Ja Nei Vet ikke 30 prosent av respondentene som arbeidet ved en institusjon med kvalifiseringsløp for kompetanseheving, og som er i målgruppen for å kunne delta i dette 4, deltar i et slikt løp nå. 4 Er ansatt som høgskolelektor, universitetslektor, førstelektor eller førsteamanuensis.

9 9 Figur 2. Deltar du i et slikt kvalifiseringsløp nå? (n: 167) 70% 30% Ja Nei Hvem deltar i kvalifiseringsløp? Blant de som deltar i kvalifiseringsløp, er det 54 prosent høyskolelektorer, 16 prosent universitetslektorer, 16 prosent førsteamanuensiser og 14 prosent høyskolelektorer. 85 prosent er kvinner, mens 15 prosent er menn. 34 prosent er i alderen år, 30 prosent mellom år, 16 prosent mellom år, 18 prosent mellom år, og til slutt to prosent som er 68 år eller eldre. Vi har også sett nærmere på deltakelse i kvalifiseringsløp ut fra hvilken institusjon de er ansatt ved 5. Foruten Samisk høgskole, der én av respondentene deltar, har Nord universitet høyest andel i kvalifiseringsløp. Høgskolene i hhv. Østfold, Oslo og Akershus, Sørøst-Norge og Universitetet i Stavanger følger tett på, alle med en andel på noen og førti prosents deltakelse i et kvalifiseringsløp. 5 Tre av respondentene har ikke oppgitt ansettelsessted og inngår derfor ikke i oversikten vist i tabellen.

10 10 Tabell 1. Deltakelse i kvalifiseringsløp, etter ansettelsessted Deltar Deltar ikke Sum Høgskolen i Innlandet Antall Prosent 18 % 82 % 100 % Høgskolen i Oslo og Akershus Antall Prosent 43 % 57 % 100 % Høgskolen i Sørøst-Norge Antall Prosent 41 % 59 % 100 % Høgskolen i Østfold Antall Prosent 44 % 56 % 100 % Høgskulen i Volda Antall Prosent 8 % 92 % 100 % Høgskulen på Vestlandet Antall Prosent 35 % 65 % 100 % Nord universitet Antall Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet Prosent 46 % 55 % 100 % Antall Prosent 0 % 100 % 100 % Antall Prosent 14 % 86 % 100 % Samisk høgskole / Sámi allaskuvla Antall Prosent 100 % 0 % 100 % Universitetet i Agder Antall Prosent 11 % 89 % 100 % Universitetet i Oslo Antall Prosent 25 % 75 % 100 % Universitetet i Stavanger Antall Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Prosent 40 % 60 % 100 % Antall Prosent 11 % 89 % 100 % Total Antall Prosent 29 % 71 % 100 %

11 11 Tidshorisont for kvalifiseringsløpet? De 51 respondentene som deltar i et kvalifiseringsløp, ble spurt om når de regner med å være kvalifisert til å søke opprykk. 16 stykker (31 prosent) svarte at de regnet med å være kvalifisert i løpet av året (2017), og 16 (31 prosent) forventet å være klare i løpet av neste år. Resten regner med å være ferdig etter Figur 3. Når regner du med å være kvalifisert for å søke opprykk? (n: 51) 31% 31% 12% 15% 10% Senere Medlemmenes begrunnelser for ikke å delta i et kvalifiseringsløp De fleste (70 prosent) deltar ikke i et kvalifiseringsløp, og grunnene til det kan være mange. For det første er det ikke alle som ønsker å delta. For det andre finnes det ulike barrierer som står i veien for deltakelse. Vi tror at barrierene både kan være knyttet til mangelfull tilrettelegging fra arbeidsgivers side, og manglende muligheter til å prioritere det. Å kvalifisere seg til en høyere stilling fordrer muligheten til å prioritere dette framfor andre ting. Vi antar at det kan finnes barrierer i selve arbeidshverdagen, men også at man kan befinne seg i en livssituasjon som gjør det krevende å kunne prioritere et slikt løp. Resultatene i vår undersøkelse viser at manglende tilbud om å delta er den hyppigste årsaken til at man ikke deltar i et kvalifiseringsløp. 34 prosent av respondentene oppgir dette som grunn. Videre oppgir 29 prosent at de ikke har anledning til å prioritere dette foran andre arbeidsoppgaver. 12 prosent oppgir manglende tilrettelegging fra arbeidsgivers side som årsak, mens 11 prosent sier at livssituasjonen deres ikke tillater deltakelse i et kvalifiseringsløp. Kun én av ti sier de ikke ønsker å kvalifisere seg. I de kvalitative tilbakemeldingene vi har fått framheves spesielt manglende tid til FoU som en viktig årsak til at mange ikke deltar i et kvalifiseringsløp. Inntrykket vårt er at det er stor variasjon i hvor gode muligheter de ansatte har til å delta. Noe av variasjonen knyttes til hva slags stilling man har. Et medlem skriver som følger:

12 12 Høgskolelektorene forblir der de er, det er det vanligste, fordi stillingene er fylt til randen med undervisningsoppgaver. Det samme gjelder for en stor del førstestillingene. Også de underviser svært mye. Kun et fåtall har overskudd til å publisere. Figur 4. Hva er grunnen til at du ikke deltar i programmet? (n: 116) Jeg har ikke fått tilbud om å delta 34% Jeg har ikke anledning til å prioritere dette foran andre arbeidsoppgaver 29% Jeg har allerede fullført et kvalifiseringsløp Arbeidsgiver legger ikke til rette for det Livssituasjonen min tillater det ikke Har ikke noe ønske om det 14% 12% 11% 10% Annet 30% 30 prosent oppgir andre grunner for at de ikke deltar enn de som var satt opp i spørreskjemaet. Vi har sett nærmere på disse og funnet at flere synes det er vanskelig å finne tid til å delta i et kvalifiseringsløp. En som startet opp, men som ikke fant tid til å fullføre begrunner det som følger: (Jeg) tok kurs i metode og vitskapsteori, men hadde det for travelt til å fullføre kvalifiseringa For noen kan barrierene for deltakelse være mer sammensatte. En beskriver det slik: Vanskelig å forklare. Muligens vet jeg for lite om mulighetene. Travle dager og konsentrasjon om undervisningsplikten. Hovedfagfeltet mitt samsvarer ikke med studietilbudet på campus. Tilbakemeldingene fra respondentene viser videre at midlertidig ansatte ikke alltid har de samme mulighetene til å søke FoU-tid. I praksis betyr det at de har mindre muligheter til å kvalifisere seg. Følgende sitat illustrerer dette: Det er et problem at vikarer ikke kan søke FoU-tid. Jeg har undersøkt med flere her, som gir ulike svar, men majoriteten av svarene går i retning av at det ikke er mulig. Har vært midlertidig ansatt i 3 år, og får derfor ikke mulighet til å søke om FoU-tid eller kvalifiseringsprogram Noen har også oppgitt at høy alder er grunnen til at de ikke deltar.

13 13 Hvordan kvalifiserer man seg? Mens avlagt doktorgrad kvalifiserer til førsteamanuensisstilling, kan man ved å dokumentere omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgrad, bli godkjent som førstelektor. I bedømmelsen skal kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet tillegges stor vekt. 6 Vi stilte et åpent spørsmål om hvordan man kunne kvalifisere seg til førstelektor og førsteamanuensis der de jobber. Medlemmene viser til at deltakelse i organiserte løp, tildeling av ekstra FoU-tid eller et ph.d.- stipend kan være måter å kvalifisere seg på. Felles for alle er behovet for FoU-tid, men inntrykket er at det varierer hvor lett det er å få det. Et medlem forteller: Alle faglig tilsatte kan søke om FoU-stipend. Det vil si få undervisningsfri i et helt semester. Arbeidsgiver er forholdsvis rause med tildelingene her. En annen sier: Den vanlige ordningen er at folk skriver i fritiden og feriene, for fagfellevurdert publisering. Når man har et knippe artikler, søker man opprykk til en førstestilling. Professor- eller dosenttittel kan oppnås etter søknad om opprykk, eller ved å søke på stilling som dette. Vi stilte spørsmål om hvordan ansatte kan kvalifisere seg til dette ved arbeidsplassen. Fellesnevneren for ordningene er deltakelse i programmer og økt FoU-tid gjennom f.eks. kvalifiseringsstipend, men inntrykket er at tilgangen på dette varierer. En sier at: (Kvalifisering kan gjøres) ved å skrive/publisere på fritiden. Noen annen måte fins ikke. Andre viser til at det finnes egne kvalifiseringsløp og at man kan søke midler for FoU-tid. Én beskriver ordningen ved sin arbeidsplass som følger: Man kan søke om kvalifiseringsstipend som man kan få innvilget hvis det er sannsynlig at man får opprykk i løpet av to år. Da får man tildelt ekstra FoU-timer, samt delta i dosent eller professorforum, samt tildelt veileder. Det finnes også egne ordninger for kvinner. Én forteller at: Institusjonen er med i BALANSE-ordningen, og kvinner har dermed tilgang på et ganske omfattende støtteapparat. Jeg vet fra de som har deltatt i dette at det har blitt opplevd som veldig konkret og nyttig, blant annet ved at de får en vurdering av erfarne professorer, der det blir pekt på hvilke områder de må styrke. 6 Veiledning for deg som vil søke opprykk til førstelektor, Universitet- og høgskolerådet:

14 14 Avsatt tid til FoU, faglig fornying og administrasjon Vi har kartlagt hvor stor stilling medlemmer med vitenskapelige stillinger i UH-sektoren har, og hvor mye tid de har avsatt til hhv. FoU, faglig fornying og administrasjon. De fleste (94 prosent) oppgir at de har 100 prosent stilling. Kun én prosent har mindre enn 50 prosent stilling. Tid til forskning og utvikling (FoU) 16 prosent av de vitenskapelig ansatte 7 i undersøkelsen har ikke formelt avsatt tid til FoU-arbeid. Mest vanlig er å ha avsatt mellom prosent av arbeidstiden sin til FoU-arbeid, noe 30 prosent har. Videre har 27 prosent avsatt mellom prosent, mens 14 prosent har avsatt mellom 6 10 prosent. Kun fire prosent har avsatt mer enn 50 prosent av arbeidstiden sin til FoU. En nærmere analyse av universitet-/høyskolelektorer og førsteamanuensis og førstelektorer avdekker store forskjeller mellom disse. Mens én av fire universitets-/høyskolelektorer ikke har noe tid avsatt til FoU, har alle førsteamanuensisene og førstelektorene avsatt noe tid til FoU. Videre viser analysene at mens det vanligste for universitet-/høyskolelektorene er å ha mellom prosent FoU-tid (31 prosent har avsatt så mye), er det vanligste blant førsteamanuensisene og førstelektorene å ha mellom prosent (63 prosent av dem har det). Mens førstestillingskompetente er forskerkvalifiserte, må høyskole-/ universitetslektorer kvalifisere seg for å bli forskningskompetente. Dette kan forklare noe av forskjellene i avsatt FoU-tid mellom gruppene. Figur 5. Hvor stor andel av din stilling er formelt avsatt til FoU-tid i inneværende studieår? (n: 256) 27,0% 31,0% 16,0% 14,0% 2,0% 4,0% 3,0% 5,0% Ingen tid 5 % eller mindre 6 10 % 11 20% % Mer enn 50 % Vet ikke Annet 7 Respondenter med en av følgende stillinger har fått spørsmålet: Høgskolelektor, universitetslektor, amanuensis, førsteamanuensis, høgskoledosent, dosent, professor og førstelektor.

15 15 Tid til faglig fornying 30 prosent av medlemmene med vitenskapelige stillinger har ikke avsatt tid til faglig fornying i inneværende studieår. 19 prosent er ikke er sikre på om de har avsatt tid eller ikke. 25 prosent oppgir at de har mellom 6 10 prosent avsatt tid til faglig fornying, mens 15 prosent oppgir at de har fem prosent eller mindre. 4 prosent oppgir å ha avsatt mellom prosent. Figur 6. Hvor stor andel av din stilling er formelt avsatt til faglig fornying i inneværende studieår? (n: 254) 30% 25% 15% 19% 4% 1% 2% 5% Ingen tid 5 % eller mindre 6 10 % 11 20% % Mer enn 50 % Vet ikke Annet Tid til administrasjon 11 prosent av medlemmene med vitenskapelige stillinger oppgir at de ikke har noe tid avsatt til administrasjon. 39 prosent oppgir at de har fem prosent eller mindre avsatt tid til administrasjon. 27 prosent har avsatt mellom 6 10 prosent tid. Flere av medlemmene har gitt tilbakemeldinger om at det er et stort avvik mellom hva de formelt har avsatt av tid til, og hva de faktisk bruker av tid. Vi må derfor ta høyde for at fordelingen vi finner i undersøkelsen ikke gir et godt nok bilde av hvordan medlemmene prioriterer ulike type oppgaver i praksis.

16 16 Figur 7. Hvor stor andel av din stilling er formelt avsatt til administrasjonstid? (n: 254) 39% 27% 11% 13% 3% 2% 0% 4% Ingen tid 5 % eller mindre 6 10 % 11 20% % Mer enn 50 % Vet ikke Annet Tilbakemeldinger fra medlemmene Flere av medlemmene har som allerede nevnt gitt tilbakemelding om at arbeidsplanene deres ikke nødvendigvis gjenspeiler virkeligheten. Det framheves først og fremst at undervisningsplikten krever mer tid enn det som er avsatt og at det går ut over tid til FoU. Noen påpeker også at de bruker mer tid til administrasjon og møter enn det som er avsatt. Et medlem skriver som følger: Det er alt for lite tid avsatt til møter i forhold til antall møter arbeidsgiver innkaller til eller forventer deltakelse på. Dette går stort sett ut over FoU-tid. FoU-tiden på 20 prosent blir spist opp av faglig oppdatering, administrering og dels dårlige tidsfaktorer knyttet til veiledning av studenter. Det er mye mer tidkrevende enn den ressursen som er satt av til det. Samlet understøtter dette inntrykket av at tid til FoU blir en salderingspost for mange ansatte i UHsektoren. Lønn Her vil vi presentere gjennomsnittslønn for de ulike stillingskategoriene som er representert i undersøkelsen. Ettersom antallet respondenter innenfor hver kategori er relativt lavt, har vi slått sammen noen kategorier. Av samme grunn gjør vi også oppmerksom på at resultatene må tolkes med forsiktighet.

17 17 Universitets- og høyskolelektorer, førstelektorer og førsteamanuensiser I det følgende presenterer vi gjennomsnittslønn for universitets- og høyskolelektorer, førstelektorer og førsteamanuensis og samlet fordelt på kjønn og alder. Snittlønnen for førstelektorer og førsteamanuensiser ligger noe høyere enn for universitets- og høyskolelektorene. Spredning/sprik i lønn er størst blant lektorene 8. Videre viser resultatene at snittlønnen til menn ligger litt høyere enn for kvinner. Vi ser også at det er en overvekt av kvinner i disse stillingene. Til slutt ser vi at snittlønnen som forventet øker med økende alder. Sammenstilt med SSB sin lønnsstatistikk viser det at medlemmenes lønn samsvarer med gjennomsnittslønnen for stillingene 9. Samtidig ligger lønnsnivået lavere enn for lektorer i skoleverket 10. Tabell 2. Gjennomsnittslønn, etter stilling og samlet Snittlønn Antall Standardavvik Stilling Universitets- og høgskolelektor Førsteamanuensis og førstelektor Kjønn Kvinne Mann Alder Yngre enn 30 år år år år år eller eldre Målt med standardavviket, som er et statistisk mål på det «forventede» avviket fra gjennomsnittet (summen av kvadratet av hver observasjons avstand fra gjennomsnittet dividert med det totale antallet observasjoner). I en normalfordeling vil 68,27 % av observasjonene være under ett standardavvik fra gjennomsnittet 9 Ifølge SSBs lønnstatstikk var gjennomsnittlig årslønn for førsteamanuensis kr, førstelektor kr, og for universitet- og høgskolelektor kr. 10 Ifølge PAI-statistikken pr. 1/ er gjennomsnittlig grunnlønn for lektorer med tillegg etter oppgjøret 1/ på kr. Lektorer med tillegg og med 16 års ansiennitet og mer har en gjennomsnittlig grunnlønn på kr.

18 18 Tabell 3 viser lønn for universitet-/høyskolelektorer og førstelektorer/førsteamanuensiser fordelt på alder. På grunn av lavt antall respondenter som er yngre enn 30 og eldre enn 67 år, presenterer vi kun funnene fra de andre alderskategoriene. Tabell 3. Lønn for universitet-/høyskolelektorer og førstelektorer/førsteamanuensiser fordelt på alder Alder Stilling (ltr 58) eller mindre (ltr 59) (ltr 63) (ltr 64) (ltr 69) (ltr 70) eller mer Total år Universitet-/høyskolelektor 19 % 48 % 30 % 3 % 100% (n: 67) Førsteamanuensis og førstelektor 15 % 8 % 46 % 31 % 100% (n: 13) år Universitet-/høyskolelektor 27 % 67 % 7 % 100% (n: 45) Førsteamanuensis og førstelektor 4 % 52 % 44 % 100% (n: 70) år Universitet-/høyskolelektor 5 % 15 % 70 % 10 % 100% (n: 20) Førsteamanuensis og førstelektor 0 % 0 % 59 % 41 % 100% (n: 17) år Universitet-/høyskolelektor 4 % 13 % 71 % 13 % 100% (n: 24) Førsteamanuensis og førstelektor 0 % 0 % 37 % 63 % 100% (n: 19) Stipendiater I utvalget er det 26 personer med stipendiatstilling. Blant disse er det 22 kvinner og fire menn. Hovedvekten av stipendiatene er i aldersgruppen år. Seks stykker er eldre enn 45 år. Årslønnen til stipendiatene spenner fra til kroner. Den gjennomsnittlige årslønnen ligger på kroner. Tabell 4. Gjennomsnittslønn for stipendiater Snittlønn Antall Standardavvik Stipendiat

19 19 Administrativt ansatte I utvalget var det 48 personer med administrativ stilling 11. Dette er en kvinnedominert gruppe, og 88 prosent av respondentene i denne gruppa er kvinner. Videre er 81 prosent i alderen år. Den beregnede årslønnen til medlemmer med en administrativ stilling er på kroner og spenner fra kroner til kroner. Fordi utvalget er ganske lavt må nedbrytingene i tabell 5 tolkes med varsomhet. Samtidig er det likevel verdt å merke seg at spredningen i lønn innenfor hhv. senior- og førstekonsulentstillingene er langt mindre enn for de to rådgiverstillingene. Tabell 5. Gjennomsnittslønn for administrativt ansatte Stilling Snittlønn Antall Standardavvik Administrativ stilling Tabell 6. Gjennomsnittslønn for seniorkonsulenter, seniorrådgivere, førstekonsulenter og rådgivere Stilling Snittlønn Antall Standardavvik Seniorkonsulent Seniorrådgiver Førstekonsulent Rådgiver Ledere og høyere vitenskapelige stillinger På grunn av lavt antall respondenter med stilling som hhv. rektor, avdelingsleder, dekan og instituttleder, har vi valgt å ikke framstille snittlønn for denne gruppen. Det samme gjelder for personer med stilling som dosent og professor. 11 Førstekonsulent, rådgiver, seniorrådgiver eller seniorkonsulent.

20 20 Tilbakemeldinger vedrørende lønn Lønn er viktig, og flere sier at de oppfatter at de er underbetalt, og da særlig sammenliknet med undervisningsstillinger i skoleverket. Vi fikk mange tilbakemeldinger vedrørende dette, samt oppfordringer om at Utdanningsforbundet må jobbe for å løfte denne gruppen lønnsmessig. Følgende sitat er illustrerende for en del av medlemmenes synspunkter: Det er rart etter å ha tatt mellom 10 og 11 år høgere utdanning, inkludert doktorgraden, og ligge på et lønnsnivå langt under mange av de gruppene vi utdanner folk for. Jeg har jobbet i videregående der jeg var lønnet som lektor 1. Der følte jeg at jeg fikk uttelling for mine 10 år lange utdanning, På høgskolen får man ingenting utover 5 år lektorutdanning hvis man ikke tar doktorgrad e.l. Ved å gå fra undervisningsstilling som lektor med tilleggsutdannelse i videregående skole til høgskolelektor gikk jeg ned i lønn med ca ,-. Her har Utdanningsforbundet en jobb å gjøre! Rekrutteringen hindres sterkt av en gedigen negativ lønnsforskjell mellom rekrutteringsgrunnlaget fra skoleverket og høgskolen. Dersom lærerutdanningen skal bygges med folk fra grunnskolen, må kompetanselønn benyttes. Bevilgninger Ekstra bevilgninger til UH-sektoren Høsten 2017 starter den nye femårige lærerutdanningen opp. For å bidra til å dekke kostnadene knyttet til overgangen til master, har høyskolene og universitetene som har grunnskolelærerutdanning fått en bevilgning på 41,5 millioner kroner ekstra i Tildelingen er bare en del av det totale beløpet som skal bevilges for å bygge opp under de nye femårige grunnskolelærerutdanningene på masternivå. I tillegg er det allerede avsatt penger til å styrke internasjonaliseringen av de nye utdanningene, og regjeringen vil også vurdere andre kvalitetshevende tiltak. I tabellen nedenfor vises fordelingen mellom institusjonene. 13 Tabell 7 viser hvordan pengene er fordelt mellom de ulike institusjonene som tilbyr lærerutdanning. 12 I tillegg til ekstra bevilgninger til blant annet innovative læringsformer, styrking av forskning på lærerutdanningen osv. 13

21 21 Tabell 7. Bevilgninger til lærerutdanningen fordelt på institusjon 14 Institusjon Sum tildeling (kroner) Høgskulen på Vestlandet Høgskolen i Oslo og Akershus Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Høgskolen i Sørøst-Norge Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger Nord universitet Høgskolen i Hedmark UiT Norges arktiske universitet Høgskolen i Østfold Høgskulen i Volda NLA Samisk høgskole (Sámi allskuvla) Sum Vi stilte tillitsvalgte spørsmål om det var en plan for hvordan pengene skulle brukes ved deres institusjon. 29 tillitsvalgte fra til sammen ti institusjoner svarte på spørsmålene. Svarene viser at 17 av de tillitsvalgte (59 prosent) var usikre på om deres institusjon hadde en plan eller ikke. Figur 8. Har din institusjon en plan for hvordan disse pengene skal brukes? (n: 29) 59% 34% 7% Ja Nei Vet ikke / ikke relevant 14 Kilde:

22 22 Det var kun ti tillitsvalgte (34 prosent) som oppga at deres institusjon hadde en plan for hvordan pengene skulle brukes. Flere av disse er tilsatt ved samme sted og representerer til sammen fem institusjoner. På spørsmål om de kunne gi en beskrivelse av disse planene, skriver de fleste at de enten er usikre på dette eller at de ikke kjenner detaljene i hvordan pengene skal brukes. To tillitsvalgte med kjennskap til hvordan midlene skal brukes, skriver følgende: (Midlene) går inn i det vanlige budsjettet for å dekke opp for en offensiv tildeling av FoU-prosenter og tilsetting av flere professorer i det siste året. Økte ressurser til de som skal jobbe med 1. trinnet til planlegging og samarbeid. Følgende kommentar fra et medlem er mer urovekkende: Midlene skal ikke gå inn i fakultetet for lærerutdanning. De skal dekke underskudd av hele universitetet. Bevilgning av 51 dedikerte rekrutteringsstillinger I forbindelse med at grunnskolelærerutdanningen legges om til en femårig masterutdanning fra 2017, har regjeringen fordelt 51 rekrutteringsstillinger til universitetene og høyskolene. Målet er å styrke fagmiljøene som jobber med å utvikle femårig grunnskolelærerutdanning. Rekrutteringsstillinger er enten stipendiat- eller postdoktor-stillinger. De 51 stillingene er ifølge regjeringen 15 fordelt som vist i tabell

23 23 Tabell 8. Fordeling av rekrutteringsstillingene Institusjon Midlertidige stillinger Varige stillinger Sum rekrutteringsstillinger Høgskolen i Oslo og Akershus NTNU Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Bergen Nord universitet Universitetet i Agder Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Høgskolen i Hedmark Universitetet i Stavanger Høgskolen i Østfold Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Volda Høgskolen Stord/Haugesund 2 2 Samisk høgskole 1 1 Sum Vi har spurt de tillitsvalgte om institusjonen de jobber ved har fått noen av disse stillingene. Resultatene viser at kjennskapen til dette er ganske lav. De fleste svarer at de ikke har kjennskap til om deres institusjon har fått noen av de dedikerte stillingene eller ikke. Av de 29 tillitsvalgte i utvalget, svarte 21 (72 prosent) at de ikke visste. Sju tillitsvalgte (24 prosent) svarte at deres institusjon hadde fått noen av de dedikerte rekrutteringsstillingene. De tillitsvalgte i utvalget representerer til sammen ti institusjoner. Halvparten av disse har ifølge tillitsvalgte fått dedikerte rekrutteringsstillinger. På spørsmål om hvor mange stillinger institusjonene har fått svarer én seks, én åtte, én tre og de resterende fire svarer at de ikke vet. Kjennskapen til om stillingene er besatt eller ikke er også lav. Tre av de sju tillitsvalgte som oppga at deres institusjon hadde fått stillinger, svarte at de ikke visste hvorvidt stillingen(e) var besatt. Én av de tillitsvalgte svarte at stillingen(e) var besatt. Noen få medlemmer benyttet anledningen til å gi utfyllende kommentarer vedrørende rekrutteringsstillingene. Et medlem uttrykker bekymring for kapasiteten til NAFOL (Nasjonal forskerskole for lærerutdanning): NAFOL har ikke kapasitet til å følge opp alle disse stillingene. Ved siste opptak var det 70 søkere til 20 plasser.

24 24 En annen peker på at personalpolitikken på arbeidsplassen står til hinder for en god utnyttelse av stillingene: Institusjonens personalpolitikk har gjort det vanskelig for fast tilsatte universitetslektorer å søke og ta imot slikt stipend da det har blitt krevd at de sier opp sin faste stilling. Institusjonen har altså ønsket å bruke stipendene som reelle rekrutteringsstillinger. Det samme gjelder postdoc-stillinger. Merittert undervisning Meritteringssystemer for utdanning er et virkemiddel som har blitt tatt i bruk av flere institusjoner for å stimulere til økt undervisningsinnsats og for å verdsette viktig utviklingsarbeid (jf. Stortingsmelding 16, , «Kultur for kvalitet i høyere utdanning»). I stortingsmeldingen foreslo regjeringen at universitetene og høyskolene skal utvikle pedagogiske meritteringssystemer for å stimulere til økt undervisningsinnsats og for å belønne viktig utviklingsarbeid. Ordningen med meritterende undervisning er fra Regjeringens side likevel ikke ment å skulle være en del av kvalifiseringsordningene. På tidspunktet undersøkelsen ble sendt ut (våren 2017) var merittering pilotprosjekter ved flere institusjoner. Stortingets vedtak om at alle institusjoner i UH skulle innføre en meritteringsordning kom etter at undersøkelsen vår var avsluttet. Selv om det var for tidlig å forvente at ordningen hadde bredt om seg, ønsket vi å kartlegge hvor mange medlemmer som jobbet ved en institusjon som hadde innført merittert undervisning. Som forventet, viste resultatene at ordningen ikke hadde bredt om seg i særlig stor grad da undersøkelsen ble gjennomført våren Kun 11 prosent oppga at det finnes en ordning for merittert undervisning ved deres institusjon. Samtidig oppga 45 prosent at de var usikre på om deres institusjon hadde en slik ordning eller ikke, noe som gir et visst rom for at det kan være mer utberedt enn hva våre medlemmer har kjennskap til. Resultatene viser også at kjennskapen til dette ikke var så stor. Figur 9. Har institusjonen din en ordning for merittert undervisning? (n: 371) 44% 45% 11% Ja Nei Vet ikke

25 25 Deltakelse i ordning for merittert undervisning For å delta i en ordning for merittert undervisning må man være ansatt som universitets-/høyskolelektor, førstelektor, førsteamanuensis, dosent eller professor. Medlemmene som oppga at deres institusjon hadde en ordning for merittert undervisning, og som var i målgruppen for dette, fikk spørsmål om de deltar i en slik ordning. Resultatene viser at det kun var 27 av respondentene i utvalget som falt innenfor disse rammene. Av disse var det kun to stykker, eller sju prosent, som oppga at de deltok i en ordning for merittert undervisning. Dette henger sammen med at det foreløpig var svært få institusjoner som hadde innført dette da undersøkelsen ble gjennomført. Institusjonenes planer for å etablere en ordning for merittert undervisning Medlemmene som svarte at merittert undervisning ikke var etablert ved deres institusjon, ble spurt om de visste om det var planer om å etablere en slik ordning. 27 prosent av medlemmene svarte at det er planer om det der de jobber. 67 prosent svarer at de ikke vet om det finnes slike planer eller ikke, noe som støtter opp om inntrykket av at kjennskapen til dette ikke er så stor. Dette kan henge sammen med at institusjonene var i en tidlig fase når det gjaldt å legge planer for dette da undersøkelsen ble gjennomført. Figur 10. Har institusjonen planer om å etablere en slik ordning? (n: 163) 67% 27% 6% Ja Nei Vet ikke

26 26 Tilbakemeldinger fra medlemmene Flere uttrykker at forskning og forskningsbasert undervisning fremmes på bekostning av praksiskompetanse og lang erfaring fra undervisning. Av tilbakemeldinger å dømme, vil ordningen med merittert undervisning bli vel mottatt av mange. Følgende sitat uttrykker dette: Det er svært trist og urettferdig at undervisning er så lavt skattet i en profesjonsutdanning. Vi har liten mulighet for opprykk med utgangspunkt i (god) undervisning. Meritteringsordningen for undervisere er jo helt ny, men jeg har tro på at denne vil bidra til at gode undervisere får bedre vilkår for lønnsøkning og opprykk, på lik linje som FoU-arbeidet gjør i dag. Jeg håper at undervisning blir løftet opp og får en like stor verdi som skriving av forskningsartikler da jeg mener det er like stor forskning som skjer når man underviser som når man skriver.

27 27 4. Avsluttende betraktninger Formålet med undersøkelsen var å etablere et best mulig grunnlag for videre arbeid med å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene i universitets- og høyskolesektoren, herunder å sikre gode rammer for videre kvalifisering og forskning. Som vi har sett tidligere vedtok Utdanningsforbundets landsmøte i 2015 at forbundet i perioden skal arbeide for: «et lønnsløft og arbeidsvilkår for lærerutdannere som kan bidra til å sikre kvaliteten i en lærerutdanning på masternivå. Alle vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler må sikres avsatt tid til forskning og utviklingsarbeid.» 16 Landsmøtet vedtok også «å arbeide for at lærerutdannerne skal ha bakgrunn i profesjonen og sikres gode rammer for videre kvalifisering og forskning». 17 Utdanningsforbundet ønsker at alle som vil kvalifisere seg, får anledning til det. Likevel viser undersøkelsen at det kun er 30 prosent som er i et kvalifiseringsløp nå. Vilkårene for å kvalifisere seg til opprykk varierer, og undersøkelsen viser at det er behov for å bedre disse. Den viktigste faktoren synes å være FoU-tid. Hvor mye tid lærerutdannerne har avsatt til FoU defineres i den enkeltes arbeidsavtale. Ansatte kan også søke om ekstra tid for en avgrenset tidsperiode. De budsjettmessige forholdene ved institusjonene legger føringer for FoU-tiden. Det er i den forbindelse viktig å påse at det enkelte medlem bevisstgjøres på måtene de kan få tilgang på FoU-tid. Det er også viktig at tillitsvalgte er godt orientert om de budsjettmessige forhold ved den enkelte institusjon, slik at de kan støtte opp under medlemmer som ønsker å få økt sin andel FoU-tid. En utfordring for mange er videre at tiden de har avsatt til FoU spises opp av undervisning og administrasjon. I tillegg synes det også nødvendig å vurdere hvordan midlertidig ansatte kan få bedre muligheter til å kvalifisere seg, uten at det går på bekostning av de med fast stilling. Undersøkelsen viser at det er behov for å følge nærmere med på hvordan institusjonene bruker de ekstra bevilgningene og de ekstra stillingene de har fått i forbindelse med innføringen av femårig lærerutdanning. I den forbindelse vil det være viktig med oppmerksomhet rundt det at det kan finnes ulike forhold både innenfor og utenfor institusjonene som kan ha innvirkning på hvordan dette blir i praksis. 16 Utdanningsforbundet (2016): Vi utdanner Norge overordnet politikk og vedtatte innsatsområder for landsmøteperioden ibid.

28 28 Ordningen med merittert undervisning er foreløpig ikke særlig utberedt, men flere institusjoner har ifølge de tillitsvalgte planer om å innføre dette. Det vil i tiden som kommer, være viktig å følge med på hvordan dette utvikler seg. Medlemmer med vitenskapelige stillinger uttrykker misnøye med at lønnen er lavere i UH-sektoren enn i skoleverket. I kombinasjon med at mange i tillegg opplever betingelsene for å kunne kvalifisere seg som for dårlige, kan det føre til at det på sikt kan bli vanskeligere å rekruttere lærerutdannere med bakgrunn i profesjonen.

29 29 Vedlegg 1: Utvalget i undersøkelsen Tabellene nedenfor viser hvordan utvalget fordeler seg på ulike bakgrunnsvariabler. Tabell 9. Netto utvalg fordelt på kjønn Kjønn Antall Prosent Kvinne ,1 Mann 90 24,2 Ikke oppgitt 10 2,7 N ,0 Tabell 10. Nettoutvalg fordelt på alderskategorier Alder Antall Prosent Yngre enn 30 år 9 2, år , år , år 55 14, år 64 17,2 68 eller eldre 1 0,3 N ,0 Tabell 11. Nettoutvalg fordelt på stilling Stilling Antall Prosent 100 Avdelingsleder 1 0, Rektor 1 0, Høgskolelærer (LR 23) 9 2, Høgskolelektor (LR 25) , Universitetslektor (LR 25) 63 16, Amanuensis (LR 25) 1 0, Førsteamanuensis (LR 24) 39 10, Høgskoledosent 1 0, Professor 6 1, Stipendiat (LR 20) 15 4, Direktør 0 0, Studiesjef 0 0, Førstelektor (LR 24) 36 9, Undervisningsleder 0 0,0

30 Postdoktor (LR 24) 0 0, Seniorkonsulent 10 2, Seniorrådgiver 7 1, Stipendiat 12 3, Professor 4 1, Førstekonsulent 8 2, Rådgiver 23 6, Studieleder 11 3, Dekan 4 1, Instituttleder 4 1, Dosent 6 1,6 Annen stillingskode 11 3,0 N ,0 Tabell 12. Nettoutvalg fordelt på institusjon Navn Antall Prosent Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 0 0,0 Høgskolen i Innlandet 30 8,1 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 0 0,0 Høgskolen i Oslo og Akershus 24 6,5 Høgskolen i Sørøst-Norge 32 8,6 Høgskolen i Østfold 19 5,1 Høgskulen i Volda 20 5,4 Høgskulen på Vestlandet 70 18,8 Kunsthøgskolen i Oslo 0 0,0 Nord Universitet 34 9,1 Norges handelshøyskole 0 0,0 Norges idrettshøgskole 2 0,5 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 0,5 Norges musikkhøgskole 0 0,0 Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet 31 8,3 Samisk høgskole / Sámi allaskuvla 2 0,5 Universitetet i Agder 19 5,1 Universitetet i Bergen 5 1,3 Universitetet i Oslo 13 3,5 Universitetet i Stavanger 17 4,6 Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 26 7,0 Annet arbeidssted 26 7,0 N ,0

31 31 Tabell 13. Nettoutvalg fordelt på tillitsvalgt eller ikke Tillitsvalgt Antall Prosent Ja 29 7,8 Nei ,9 Ikke oppgitt 1 0,3 N ,0

32 32 Vedlegg 2: Spørreskjemaet Undersøkelse om kvalifisering, tid og lønn i UH-sektoren Dette er en undersøkelse om lønn, arbeidsforhold og muligheter for kvalifisering blant Utdanningsforbundets medlemmer i UH-sektoren. Hvis du er ansatt flere steder, ønsker vi at du svarer for det du anser som ditt hovedansettelsessted. Dette gjelder gjennomgående for hele undersøkelsen. 1. Hvilken stilling har du? 1003 Avdelingsleder 1004 Rektor 1007 Høgskolelærer (LR 23) 1008 Høgskolelektor (LR 25) 1009 Universitetslektor (LR 25) 1010 Amanuensis (LR 25) 1011 Førsteamanuensis (LR 24) 1012 Høgskoledosent 1013 Professor 1017 Stipendiat (LR 20) 1062 Direktør 1197 Studiesjef 1198 Førstelektor (LR 24) 1206 Undervisningsleder 1352 Postdoktor (LR 24) 1363 Seniorkonsulent 1364 Seniorrådgiver 1378 Stipendiat 1404 Professor 1408 Førstekonsulent 1434 Rådgiver 1473 Studieleder 1474 Dekan 1475 Instituttleder 1532 Dosent Annen stillingskode

33 33 2. Er du tillitsvalgt for Utdanningsforbundet nå? Ja Nei 3. Finnes det kvalifiseringsløp for kompetanseheving til førstelektor, førsteamanuensis, dosent og professor ved din institusjon? Ja Nei Vet ikke Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: ( Hvis Hvilken stilling har du? er lik 1008 Høgskolelektor (LR 25) eller Hvis Hvilken stilling har du? er lik 1198 Førstelektor (LR 24) eller Hvis Hvilken stilling har du? er lik 1011 Førsteamanuensis (LR 24) eller Hvis Hvilken stilling har du? er lik 1009 Universitetslektor (LR 25) ) og ( Hvis Finnes det kvalifiseringsløp for kompetanseheving til førstelektor, førsteamanuensis, dosent og professor ved din institusjon? er lik Ja 4. Deltar du i et slikt kvalifiseringsløp nå? Ja Nei Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: ( Hvis Deltar du i et slikt kvalifiseringsløp nå? er lik Ja 5. Når regner du med å være kvalifisert for å søke opprykk? Senere

34 34 Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: ( o Hvis Deltar du i et slikt kvalifiseringsløp nå? er lik Nei 6. Hva er grunnen til at du ikke deltar i programmet? (Flere svar er mulig.) Jeg har allerede fullført et kvalifiseringsløp Jeg har ikke anledning til å prioritere dette foran andre arbeidsoppgaver Livssituasjonen min tillater det ikke Arbeidsgiver legger ikke til rette for det Jeg har ikke fått tilbud om å delta Har ikke noe ønske om det Annet (oppgi gjerne): 7. Har institusjonen din en ordning for merittert undervisning? Ja Nei Vet ikke Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: ( Hvis Har institusjonen din en ordning for merittert undervisning? er lik Nei 8. Har institusjonen planer om å etablere en slik ordning? Ja Nei Vet ikke

35 35 Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: ( o Hvis Har institusjonen din en ordning for merittert undervisning? er lik Ja ) og ( o Hvis Hvilken stilling har du? er lik 1008 Høgskolelektor (LR 25) o eller o Hvis Hvilken stilling har du? er lik 1009 Universitetslektor (LR 25) o eller o Hvis Hvilken stilling har du? er lik 1011 Førsteamanuensis (LR 24) o eller o Hvis Hvilken stilling har du? er lik 1532 Dosent o eller o Hvis Hvilken stilling har du? er lik 1013 Professor o eller o Hvis Hvilken stilling har du? er lik 1198 Førstelektor (LR 24) o eller o Hvis Hvilken stilling har du? er lik 1404 Professor o eller Hvis Hvilken stilling har du? er lik 1012 Høgskoledosent 9. Deltar du i en slik ordning? Ja Nei Vet ikke Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: ( Hvis Er du tillitsvalgt for Utdanningsforbundet nå? er lik Ja 10. Hvordan kan man kvalifisere seg til førstelektor og førsteamanuensis ved din institusjon?

36 36 Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: ( Hvis Er du tillitsvalgt for Utdanningsforbundet nå? er lik Ja 11. Hvordan kan man kvalifisere seg til dosent og professor ved din institusjon? Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: ( Hvis Er du tillitsvalgt for Utdanningsforbundet nå? er lik Ja Høsten 2017 starter den nye femårige lærerutdanningen opp. For å bidra til å dekke kostnadene knyttet til overgangen til master, får høgskolene og universitetene som har grunnskolelærerutdanning samlet 41,5 millioner kroner ekstra i Har din institusjon en plan for hvordan disse pengene skal brukes? Ja Nei Vet ikke / ikke relevant Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: ( Hvis Har din institusjon en plan for hvordan disse pengene skal brukes? er lik Ja 13. Kan du gi en kort beskrivelse av disse planene?

37 37 Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: ( Hvis Er du tillitsvalgt for Utdanningsforbundet nå? er lik Ja Det er tildelt 51 dedikerte rekrutteringsstillinger til oppbygging av førstestillingskompetansen i lærerutdanningene. Forskerskolen NAFOL skal bidra til at det blir tilbudt forskerutdanning på høyt nivå i lærerutdanningen. 14. Har din institusjon fått noen av de 51 dedikerte rekrutteringsstillingene? Ja Nei Vet ikke Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: ( Hvis Har din institusjon fått noen av de 51 dedikerte rekrutteringsstillingene? er lik Ja 15. Hvor mange stillinger har dere fått? Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: ( Hvis Har din institusjon fått noen av de 51 dedikerte rekrutteringsstillingene? er lik Ja 16. Er stillingen(e) besatt? Ja Nei Vet ikke Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: ( Hvis Er du tillitsvalgt for Utdanningsforbundet nå? er lik Ja 17. Har du noen kommentarer vedrørende disse rekrutteringsstillingene?

38 Hvor har du hovedstillingen din? Vi ønsker å gjøre deg oppmerksom på at det er frivillig å oppgi hvor du jobber. Vi vil samtidig forsikre deg om at i presentasjonen av resultatene fra denne undersøkelsen vil det ikke bli framstilt resultater på institusjonsnivå. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Høgskolen i Innlandet Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Østfold Høgskulen i Volda Høgskulen på Vestlandet Kunsthøgskolen i Oslo Nord Universitet Norges handelshøyskole Norges idrettshøgskole Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges musikkhøgskole Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet Samisk høgskole / Sámi allaskuvla Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Annet arbeidssted (oppgi gjerne): 19. Hva er stillingsprosenten din (gjelder for hovedstilling)? 100 % % % Mindre enn 50 %

39 Hvor stor andel av din stilling er formelt avsatt til FoU-tid i inneværende studieår? Ingen tid 5 % eller mindre 6 10 % 11 20% % Mer enn 50 % Vet ikke Annet (oppgi gjerne): 21. Hvor stor andel av din stilling er formelt avsatt til faglig fornying i inneværende studieår? Ingen tid 5 % eller mindre 6 10 % 11 20% % Mer enn 50 % Vet ikke Annet (oppgi gjerne): 22. Hvor stor andel av din stilling er formelt avsatt til administrasjonstid? Ingen tid 5 % eller mindre 6 10 % 11 20% % Mer enn 50 % Vet ikke Annet (oppgi gjerne):

40 Hvilket lønnstrinn (LTR) har du? LTR 19 (Brutto årslønn ) LTR 20 (Brutto årslønn ) LTR 21 (Brutto årslønn ) LTR 22 (Brutto årslønn ) LTR 23 (Brutto årslønn ) LTR 24 (Brutto årslønn ) LTR 25 (Brutto årslønn ) LTR 26 (Brutto årslønn ) LTR 27 (Brutto årslønn ) LTR 28 (Brutto årslønn ) LTR 29 (Brutto årslønn ) LTR 30 (Brutto årslønn ) LTR 31 (Brutto årslønn ) LTR 32 (Brutto årslønn ) LTR 33 (Brutto årslønn ) LTR 34 (Brutto årslønn ) LTR 35 (Brutto årslønn ) LTR 36 (Brutto årslønn ) LTR 37 (Brutto årslønn ) LTR 38 (Brutto årslønn ) LTR 39 (Brutto årslønn ) LTR 40 (Brutto årslønn ) LTR 41 (Brutto årslønn ) LTR 42 (Brutto årslønn ) LTR 43 (Brutto årslønn ) LTR 44 (Brutto årslønn ) LTR 45 (Brutto årslønn ) LTR 46 (Brutto årslønn ) LTR 47 (Brutto årslønn ) LTR 48 (Brutto årslønn ) LTR 49 (Brutto årslønn ) LTR 50 (Brutto årslønn ) LTR 51 (Brutto årslønn ) LTR 52 (Brutto årslønn ) LTR 53 (Brutto årslønn ) LTR 54 (Brutto årslønn ) LTR 55 (Brutto årslønn ) LTR 56 (Brutto årslønn ) LTR 57 (Brutto årslønn ) LTR 58 (Brutto årslønn ) LTR 59 (Brutto årslønn ) LTR 60 (Brutto årslønn ) LTR 61 (Brutto årslønn ) LTR 62 (Brutto årslønn ) LTR 63 (Brutto årslønn ) LTR 64 (Brutto årslønn ) LTR 65 (Brutto årslønn ) LTR 66 (Brutto årslønn ) LTR 67 (Brutto årslønn ) LTR 68 (Brutto årslønn ) LTR 69 (Brutto årslønn ) LTR 70 (Brutto årslønn ) LTR 71 (Brutto årslønn ) LTR 72 (Brutto årslønn ) LTR 73 (Brutto årslønn ) LTR 74 (Brutto årslønn ) LTR 75 (Brutto årslønn ) LTR 76 (Brutto årslønn ) LTR 77 (Brutto årslønn ) LTR 78 (Brutto årslønn ) LTR 79 (Brutto årslønn ) LTR 80 (Brutto årslønn ) LTR 81 (Brutto årslønn ) LTR 82 (Brutto årslønn ) LTR 83 (Brutto årslønn ) LTR 84 (Brutto årslønn ) LTR 85 (Brutto årslønn ) LTR 86 (Brutto årslønn ) LTR 87 (Brutto årslønn ) LTR 88 (Brutto årslønn ) LTR 89 (Brutto årslønn ) LTR 90 (Brutto årslønn ) LTR 91 (Brutto årslønn ) LTR 92 (Brutto årslønn ) LTR 93 (Brutto årslønn ) LTR 94 (Brutto årslønn ) LTR 95 (Brutto årslønn ) LTR 96 (Brutto årslønn ) LTR 97 (Brutto årslønn ) LTR 98 (Brutto årslønn ) LTR 99 (Brutto årslønn ) LTR 100 (Brutto årslønn ) LTR 101 (Brutto årslønn ) Vet ikke 24. Kjønn Kvinne Mann