Myr, klima og jordbruk Svakheter og styrker i kunnskapsgrunnlaget Hva trenger vi å forske mer på?

Transkript

1 Myr, klima og jordbruk Svakheter og styrker i kunnskapsgrunnlaget Hva trenger vi å forske mer på? Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO Myrseminar Kleiva landbruksskole, Sortland

2 Klima og jordbruk: Bondens øvelse er «triatlon» 1. Klimaendringene må begrenses - alle sektorer må redusere utslipp 2. Matsikkerhet og utryddelse av sult er en grunnleggende prioritet matproduksjonen må øke 3. Matproduksjon er særlig utsatt for effektene av klimaendringer jordbruket må tilpasses endret klima

3 IPCC Utslippene må kraftig ned

4 IPCC Utslippene må Hvis oppvarmingen skal begrenses til 1,5 C, er det behov for en portefølje av tiltak for utslippsreduksjon og tilpasning for alle sektorer og nivåer. Det trengs dyptgripende samfunnsendringer kraftig ned

5 NOU 2018:17 (levert ) Klimarisiko og norsk økonomi «Klimaendringer kan bidra til økt usikkerhet knyttet til internasjonalt matvaretilbud. Dette kan medføre økte utfordringer for forsyningssikkerheten i Norge. I utgangspunktet er Norge, som et av verdens rikeste land, relativt godt rustet til å håndtere perioder med høye matvarepriser. En kan imidlertid ikke utelukke utilstrekkelig tilbud av enkelte importvarer i perioder»

6 NOU 2018:17 (levert ) Klimarisiko og norsk økonomi «Klimaendringer kan bidra til økt usikkerhet knyttet til internasjonalt matvaretilbud. Dette kan medføre økte utfordringer for forsyningssikkerheten i Norge. I utgangspunktet er Norge, som et av verdens rikeste land, relativt godt rustet til å håndtere perioder med høye matvarepriser. En kan imidlertid ikke utelukke utilstrekkelig tilbud av enkelte importvarer i perioder»

7 Matproduksjon og arealbehov

8 Hvor skal mat og annen biomasse dyrkes i framtida? Jordbruksareal per capita, globalt: 1950: 5 dekar 2000: 2 dekar 2015: 1,5 dekar 2050:?? 38 % av verdens isfrie landareal benyttes til matproduksjon Kampen om arealene har knapt startet Behov for økt arealproduktivitet Behov for å forstå og mestre økt risiko 8

9 Kan havet gi matsikkerhet i framtida? Tvilsomt!

10 Jordbruksareal per innbygger, Norge nr 87 av 164 land Source: FAO, sitert i St prp 127,

11 ANDEL JORDBRUKSAREAL AV TOTALAREALET I EUROPEISKE LAND Source: FAO,

12 Omdisponering dekar pr år Kilde: Landbruksdirektoratet/SSB

13 Nydyrking Kilde: Landbruksdirektoratet/SSB

14 Fylkesvis fordeling

15 Jordressurser i landet fordelt på klimasoner (8,2 mill. fulldyrka, 12,5 mill. dyrkbar jord) Sone 1 den gunstigste. Samlet jordbruksareal: 10 mill. dekar. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap - NIBIO

16 NIBIO-Rapport 2014: Grunnlag for prioritering av områder for nydyrking 12,5 mill daa brutto som kan nydyrkes teknisk sett. 3,5 mill daa av dette er i klimasoner som er egnet for korndyrking Hvis velger ikke å tillate oppdyrking av myrjord, reduseres arealet til 2,4mill daa til egnet til korn Tar vi vekk areal med mindre gode jord- og terrengegenskaper, så er det igjen kun 1,6 mill daa dyrkbar jord som ligger i klimasoner egnet for korndyrking Konklusjon: Stort dyrkbart bruttoareal, men bare en liten del av dette er egnet for rasjonell dyrking av korn og andre krevende vekster

17 NIBIOs beregning av myrdyrkingsomfang NIBIO har beregnet tall for hvor store myrarealer som er nydyrket årlig i perioden , og kommet til ca dekar. Estimatet bygger på en fordeling av de dyrkbare myrarealene der grunn myr og dyp myr utgjør 50 % hver. Videre har NIBIO beregninger som viser at den fremtidig referansebanen for nydyrking av myr tilsvarer om lag dekar pr. år Det vil si hvor mye myr en antar vil bli dyrket opp i tiden framover dersom det ikke innføres restriksjoner.

18 Økt matproduksjon i Norge krever: 1. Bevare jordbruksarealene ved kommunal planlegging 2. Jordbruksdrift forbedret drift og økte avlinger Utvikle sorter og ta i bruk nye vekster Dyrke mer proteinvekster til kraftfór Utnytte beiteressursene Drenering og dyrkingsmetoder Tilpassing til endret klima og vær 3. Nydyrking

19 Utslipp, kilder og kunnskap

20 Landbruk og Utslippsregnskapet: fordeling på gasser og kilder CH 4 fra husdyr N 2 O fra gjødsel og jord CO 2 fra jordsmonn

21 Endringer i utslipp relativt til 1990-nivå Jordbruk

22 Jordbrukets andel av ulike utslipp i Norge 22

23 Alle jordbruksrelaterte utslipp

24 Myrjord blir til mineraljord Myrjord går ut av produksjon Det skjer en naturlig utvikling i arealet av myr Hva ligger bak grafene: Det forventes en betydelig nedgang i myrareal og dermed utslipp fra dyrket myr i årene framover Denne nedgangen ville vært enda litt større om det ikke hadde blitt nydyrket myr i hele tatt Anslått naturlig nedgang i samlet areal dyrket myr ved ulikt omfang av nydyrking (A. Grønlund) 24

25 Konskvenser av nedbrytning av torv Basert på (IPCC) utslippsfaktor på 0,79 tonn CO 2 -C per dekar dyrket myr per år, beregnes at dyrket myr synker med 16 mm årlig. Dyrket myr på 1 meter vil bruke 43 år før den har krympet til 30 cm, og går over til å regnes som mineraljord Dersom nedbrytningen går saktere, vil summen av de faktiske utslippene likevel være den samme. Det oppstår en dobbelt regnefeil dersom vi bokfører for høye tall over utslipp per år, samtidig som større areal vil forbli bokført som dyrket myr lenger inn i framtiden.

26 Effekter på utslipp fra myr Ved et generelt forbud mot dyrking av myr vil utslippsreduksjonen basert på dekar årlig dyrking for enkeltåret 2050 være snaut tonn CO 2 -ekvivalenter dekar årlig dyrking være snaut tonn CO 2 -ekvivalenter. For perioden vil akkumulert utslippsreduksjon basert på dekar være ca tonn CO 2 -ekvivalenter og for dekar være ca CO 2 -ekvivalenter.

27 Myr i Norge, hva har vi

28 Myr en viktig ressurs Myr er en type våtmark som er blant jordas mest verdifulle fordi: Myr er kritisk for å bevare biodiversitet, sikre vannforsyning, mat- og forproduksjon, redusere flomrisiko og for å mestre klimautfordringen

29 Myr og torv - en stor global ressurs Tre prosent av verdens landareal er dekt av torvmark Myrarealet er en tidel av det globale skogarealet Torvmarkene lagrer to til tre ganger mer karbon enn verdens regnskoger. 550 mrd tonn karbon lagret i torv. Ingen planteslekter er viktigere for karbonbalansen enn torvmosene. Torvmosen kan holde på ganger sin egen tørrvekt med vann mye mer enn de naturlige svampene.

30 Myr og sumpskog i Norge 12% Det er om lag km2 intakt myr i Norge, dvs 9 prosent av landarealet, (nye tall fra NIBIO). I tillegg kommer sumpskog med 9400 km2, 3% av landarealet. Myr som er grøfta og betydelig endret av jord- og skogbruk utgjør ca 7000 km2 Torvjord utgjør 7,3 % av jordbruksarealet i Norge, dvs ca 761 km2 av arealet med torvjord er drenert for jordbruksformål Det «opprinnelige» myrarealet (for ca år siden) anslås til ca km2

31 Hvor er det mest myr i Norge? Andel myr pr 25x25km rute Trøndelag er den store myrregionen, 17% myr i «N-Trøndelag» Minst myr er det i fylka rundt Oslofjorden, kun 1% myr.

32 Geografisk fordeling og konsentrasjon av dyrkbar jord

33 Geografisk fordeling av dyrkbar jord og andel som er lettbrukt

34 Geografisk fordeling av dyrkbar jord og andel av dyrkbar som er myr

35 Dyrkbar jord og C lagret i myr

36 Klima- og myrpolitikk i Norge

37 Regjeringen vil: At Norge melder inn et forsterket klimamål til FN i 2020 (plattformen januar 2019 sier nå 45 %, opp fra 40 %) At Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 prosent sammenlignet med Regjeringen har som mål at reduksjonen skjer gjennom innenlandske tiltak og planlegger for dette. Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes. Gjøre Norge til et lavutslippsamfunn i 2050, hvor klimagassutslippene reduseres med prosent Utarbeide en plan for å oppfylle Norges klimaforpliktelser med 45 prosent innenlandsk reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor når en avtale med EU om felles oppfyllelse er på plass

38 Regjeringens ramme for avtale jordbruk: Klimagassutslippene skal reduseres med 5 mill. tonn CO2- ekvivalenter til sammen i perioden Avtalen skal ta høyde for ny kunnskap underveis Jordbrukets bidrag til kutt i andre sektorer (unntatt skog) skal inngå i reduksjonsmålet. Jordbruket skal ha stor fleksibilitet knyttet til hvilke tiltak som gjennomføres. Det skal vurderes om CO2-avgift på utslipp fra jordbruket kan være et virkemiddel for å redusere sektorens samlede utslipp. Kompenserende tiltak for sektoren skal i så fall også vurderes. Begge parter (staten og jordbruket) skal gjennom sine virkemidler legge til rette for at utslippene reduseres. Avtalen må være på plass senest innen utgangen av første kvartal 2019.

39 Regjeringsplattformen 2019 Videreføre arbeidet med restaurering av myr og kostnadseffektive klimatiltak som gjødsling og planting av stedegen skog, økt plantetetthet, styrket skogplanteforedling og styrket oppfølging av foryngelsesplikten etter hogst Bidra til å utvikle enklere teknologier for karbonfangst og -lagring som bruk av biokull, og nye jordbrukspraksiser som fører til økt karbonbinding i jord.

40 Regjeringsplattformen 2019 Stoppe neddyrkingen (?) av myr og restaurere ødelagt myr Legge til rette for økt bevaring av våtmarker..

41 Fra St prp 39 (om «myrforbudet») SSB: klimagassutslippene for 2016 til 53,3 mill. tonn CO 2 -e 8,4 % (4,5 mill. tonn CO 2 -e) bokført fra jordbrukssektor. Utslipp fra dyrking av myr og organisk jord 1,9 mill. tonn CO 2 kommer i tillegg, bokført under LULUCF-sektoren Det er knyttet usikkerhet til tallfestingen av klimagassutslipp fra jordbruket fordi klimagassutslippene er dominert av lystgass og metan fra biologiske prosesser der variasjonen i utslippene kan være svært stor. Det jobbes kontinuerlig med å begrense usikkerheten og bedre kunnskapen og beregningsmetodene for klimagassutslipp fra jordbruket, gjennom teknisk beregningsutvalg for jordbruket (TBU).

42 NIBIO-rapport 2016 sier Usikkerhet knyttet til tallfesting av både utslippsreduksjoner, samt de bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske konsekvensene ved forbud. Mangler forskningsbasert dokumentasjon av effekter ved ulike dyrkingsmetoder som kan gi lavere utslipp en IPCC-faktor Forbud i liten grad vil begrense mulighetene for matproduksjon, på nasjonalt nivå, men kan føre til reduserte muligheter for nydyrking i områder med små arealer med alternativ dyrkbar jord. Forbud mot nydyrking av myr er et klimapolitisk tiltak som vil virke sammen med landbrukspolitiske tiltak Andre målsettinger som langsiktig matforsyningssikkerhet og landbruk i hele landet kan bli svekket.

43 Utviklingsarbeid i NIBIO nå Vi arbeider med metode for å fremskaffe mer presise, kvantitative data om tilgjengelige dyrkingsarealer (dyp og grunn myr, og fastmark) på kommunenivå, (evt grunnkrets og region) Tilsvarende på driftsenhetsnivå, gruppert på ulike måter Etablere produksjonsløype basert på AR5, DMK, landbruksregister og produksjonstilleggsregister

44 Dyrkingsmetoder og utslipp

45 To prosjekter: Drainimp og Peatinvert Kvantifisere N2O og CH4 utslipp fra omgravd og grøftet myr under engdyrking på Fræna Utvikle metoder for måling av N2O og CH4 samt økosystemets totale CO2 produksjon 46

46 Kva slags klimagassutslepp frå jord? Lystgass (N 2 O) Metan (CH 4 ) CO 2 47

47 Kva påverkar lystgassutslepp? Faktorar som i liten grad kan påverkast: Jord (tekstur) Klima, særleg nedbørsmengde Innhald av organisk materiale (N og C) Jordprofil Faktorar som kan påverkast: Gjødsling Drenering Jordpakking ph Vekst 48

48 Drenering Resultat frå målingar av lystgassutslepp frå eng med ulik dreneringsgrad på Tingvoll (Møre og Romsdal) i 2010: Engskifte 1, 6/5-23/8 Engskifte 2, 6/5-17/6 g N 2 O-N per dekar g N 2 O-N per tonn TS-avling g N 2 O-N per dekar g N 2 O-N per tonn TS-avling Godt drenert 8 34 Moderat drenert Utilstrekkeleg drenert Dårleg drenert Svært dårleg drenert Hansen et al. 2013

49 Forsøk med omgraving i Fræna Omgraving 2013 Feltforsøk Samanlikning av omgraven og grøfta myr i forhold til avling og klimagassutslepp 50

50 Omgraving 51

51 Noen målingar av klimagassutslepp Fræna Omgravd myr På grusrygg gjødsla (2) Myr under gjødsla (2) Myr under ugjødsla (2) Grøfta myr Gjødsla (2+2) Ugjødsla (2) Udyrka myr (2) 52

52 3000 Utslepp av drivhusgassar frå 27. april 2015 til 20. desember 2016 i kg CO2 ekvivalenter per daa N2O CH Grusrygg Myr under Myr under ugjødsla Gjødsla Gjødsla Ugjødsla Udyrka myr -500 Omgravd Grøfta

53 1800 Avling grøfta og omgravd myr (kg ts/daa) Middel tre engår Grøfta Omgravd

54 METAN I JORDLUFT I OMGRAVEN MYR ppm CH 4 cm djupne s s 60 60s

55 METAN I JORDLUFT I OMGRAVEN MYR ppm CH 4 cm djupne Stor produksjon av metan i den nedgravne myra, men det blir oksidert på vegen gjennom mineralmaterialet som ligg over myra 20s 40 40s 60 60s

56 Lystgass og metan knyttet til dyrkings- og dreneringsmetoder Forskingsresultatene så langt viser at hoveddelen av lystgassutslipp på næringsfattig myr er gjødslingsindusert og har sammenheng med N- gjødsling, og ikke kommer fra det organiske materialet i myrjorda. I forsøkene er det tatt prøver av jordluft i ulike dybder, og disse viser at lystgass blir dannet i mineraljordlaget og ikke kommer fra nedbryting av myrjord/organisk materiale under mineraljordlaget.

57 Tiltak Myr Omgraving i staden for grøfting av myr reduserer metanutsleppa Omgraving ser ut til å beskytte torva mot nedbryting, måling av CO2- utslepp og karbon- og nitrogenbalanse vil gje fleire svar på dette Effekten av omgraving på lystgassutslepp varierer, ein er avhengig av god agronomi Balansert gjødsling, unngå store doser nitrat Kan ein bygge opp karbon i mineralmaterialet? 58

58 Tiltak agronomi Unngå jordpakking God utnytting husdyrgjødsel Balansert N-gjødsling med handelsgjødsling Kalking Tilpassa artar og sortar Drenering 59

59 Kunnskapsbehov og forskning

60 Bærekraftig myrdyrking Bevare naturlige N- og C- lager som er bundet i myrjorda Begrense mineralisering av C og N og frigjøring som CH4, CO2 og N2O Kunnskapsgrunnlaget er ufullstendig NIBIO ser det som viktig å få undersøkt omgraving av myr som metode mht effekt på klimagassutslipp og agronomi for å svare på med større sikkerhet på om omgraving medfører vesentlig mindre utslipp av klimagasser enn tradisjonell nydyrking og drenering. 61

61 Kunnskapsbehov Formål med ny prosjektsøknad 2017 var å utvide undersøkelsene: Å gjøre målinger for å kunne modellere årlig nettoutveksling av CO2 som trengs for å sette opp et komplett karbonregnskap for grøfta og omgravd myr Gir grunnlag for å vurdere stabilitet av organisk materiale i torva (C og N) Prosjektsøknad for å svare på disse grunnleggende kunnskapsbehovene fikk god vurdering, men ble avslått av styret for matfondet i 2017

62 PEATIMP ny søknad 2018 der NIBIO ville undersøke følgende hypoteser Grasproduksjonen på omgravd myr har lavere klimagassutslipp (CO 2, CH 4 and N 2 O) enn grasmark på myr med andre dreneringsløsninger Vi venter singifikant lavere N 2 O utslipp på omgravd myr, særlig etter N-gjødsling Omgravd myr for grasdyrking bidrar til ekstra opptak av C Omgraving resulterer I permeabel top-jord med økt hydraulisk ledningsevne, økt infiltrasjonskapasitet og et mer stabilt vannspeil sammenliknet med drenert myr Omgraving reduserer avrenning av C og N sammenliknet med grøftet myr Omgraving og overflateprofilering av myr øker lengden av kjørbare perioder, forbedrer vekstforholdene for verdifulle grasarter og øker avlingsnivå og avlingsstabilitet Omgraving og overflateprofilering øker produksjonspotensialet og gir grunnlag for økt verdiskaping

63 Mange partnere støttet søknaden

64 Mange partnere støttet søknaden

65 Søknaden fikk god karakter hos NFR Resultat av Matfondsstyrets behandling: AVSALG

66 Matproduksjon og myrdyrking Oppsummering

67 Klimaendringer, økt ansvar for jordbruk i nordlige områder Store deler av verden kan få redusert eller mer usikker jordbruksproduksjon Produksjonspotensialet i nordlige områder vil øke Klimaendringene kan øke konfliktpotensialet knyttet til mat, vann, arealbruk og miljø Resultatet kan være sosial og politiske uro og militære konflikter Dette betyr at: Relativt til andre regioner nordlig landbruk kan ha «fordel av» klimaendringer Det gir et særlig ansvar for å ta vare på den beste jorda under både dagens og fremtidens klima Det gir et særlig ansvar for å øke produksjonskapasiteten gjennom langsiktige, målrettede tilpassingsstrategier og forskningsbaserte, velfunderte agronomiske tiltak

68 Forbud og norsk matproduksjon Norsk matproduksjon kan øke uten nydyrking Nydyrking for økt produksjon kan skje uten å dyrke myr Forbud mot myrdyrking er ikke en trussel mot økt norsk matproduksjon, Mineraljord bør prioriteres for dyrking når mulig. MEN Et antall gårdbrukere må trolig bære mye av konsekvensen av et forbud. Noen bygder, kommuner og regioner kan rammes sterkt

69 Forbud har flere samfunnseffekter Bosetting Landbruk i hele landet Utnytting av ressursgrunnlaget Opprettholdelse av produksjonskapasitet og produksjonsapparat Risikoreduksjon i forhold til framtidig matsikkerhet

70 Forbud, konsekvenser og kunnskap Det er nødvendig å ha bedre kunnskap om effektene av de lokale virkningene, både på kommune-, grend- og bruksnivå. Forbedret kunnskapsgrunnlag kan bidra til at forskriften i fremtiden blir mer presis når det gjelder hvilke kategori myr som kan dyrkes og på hvilken måte.

71 Takk for oppmerksomheten E-post: Tlf:

72 På bakgrunn av blant annet innspill fra høringsinstansene, legger departementet til grunn følgende rammer for dispensasjonsbestemmelsen i nydyrkingsforskriften: Dispensasjon til å dyrke myr vil bare kunne gis dersom myrarealet har en gjennomsnittsdybde på under 1 meter. Dispensasjon vil videre bare kunne gis i «særlige tilfeller», og dispensasjonsvurderingen som skal foretas av kommunen vil knyttes opp mot søkers behov for å opprettholde driftsgrunnlaget. Det kan for eksempel være aktuelt å gi dispensasjon hvor eieren mister andre produksjonsarealer på grunn av utbygging, samferdselstiltak eller lignende. Det kan også være aktuelt å gi dispensasjon i de tilfellene hvor grunneierens tilgang til leiejord bortfaller, slik at grunneieren må dyrke myr for å kunne opprettholde driften. Behovet for å opprettholde driftsgrunnlaget må i tillegg tilsi at både hensynet til natur- og kulturlandskapsverdiene og hensynet til klima må vike. Dispensasjonsadgangen må også bygge på vurderinger knyttet til myrarealets størrelse, og om det er mulig å ta i bruk dokumenterte klimagassreduserende dyrkingsmetoder. Departementet mener videre at det er søkeren som må dokumentere at det omsøkte tiltaket er av vesentlig betydning for å opprettholde drifta. I tillegg må søkeren dokumentere at det omsøkte myrarealet har en gjennomsnittsdybde på under 1 meter.