Sammen for vannet. Vedlegg 11 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Mjøsa

Transkript

1 16. januar 2019 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 11 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Mjøsa Foto: Odd Henning Stuen

2 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet Oppsummering for vannområde Mjøsa

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg X) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Høringsdokumentene ligger på under Plandokumenter/Planperioden Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett og behandling i Vassdragsforbundet for Mjøsa sitt styre. Styret er arbeidsutvalg i vannområde Mjøsa. Dessuten har undertegnede hatt arbeidsmøte med Mari Olsen i Oppland fylkeskommune og samtaler med ansatte ved Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland (nå Fylkesmannen i Innlandet). På vegne av vannområde Mjøsa Odd Henning Stuen /sign./ vannområdekoordinator 3

4 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 4

5 2.1. Vannområdet vårt Figur 1. Oversiktskart vannområde Mjøsa. Vannområde Mjøsa er et stort og langstrakt nedbørfelt på ca km 2. Området strekker seg fra de upåvirkede fjellene i Nord-Gudbrandsdalen og Jotunheimen og sørover mot Mjøsa med sine frodige jordbruksområder, byer og tettsteder med tilhørende infrastruktur. Følgende kommuner ligger innenfor vannområde Mjøsa: Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord- Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal, Lillehammer, Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Eidsvoll, Stange, Hamar, Løten og Ringsaker. I tillegg har kommunene Vang, Øystre Slidre, Nordre Land, Søndre Land, Gran, Hurdal, Luster, Stryn, Stranda, Norddal, Rauma, Sunndal, Oppdal, Folldal, Stor- Elvdal og Elverum mindre arealer innenfor vannområdet. Vannområdet har 936 registrerte vannforekomster av svært forskjellig størrelse, hvor av Mjøsa med sine 366 km 2 er den største innsjøen. Gudbrandsdalslågen, Gausa, Mesnaelva, Rinda, Vismunda, Stokkelva, Hunnselva, Lenaelva, Vikselva, Svartelva, Flagstadelva, Brumunda og Moelva er hovedtilførselselvene til Mjøsa. Antallet mindre elver og bekker er stort. Tabell 1. Vannforekomster i vannområde Mjøsa. Vassdragene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-Nett 13. desember *Sterkt modifiserte vannforekomster 5

6 Drikkevann Felles for hele vannområdet er at mange husstander har privat drikkevannsforsyning. Mange av disse drikkevannskildene er mindre vann som forsyner et fåtall hus i nærområdet. I tillegg er det et stort antall private borebrønner. Mjøsa er råvannskilde for drikkevann for godt over mennesker, med både kommunale og private inntak. Samtidig er innsjøen resipient for utslipp fra befolkningen rundt og oppstrøms innsjøen. Det vurderes derfor kontinuerlig hvilke forebyggende tiltak som må gjennomføres for å redusere eller holde den menneskelige påvirkningen så liten som mulig. I tillegg har vi et antall viktige mindre vann/innsjøer, samt grunnvannsbrønner i tilknytning til deltaområder i de store elvene. Figur 2 viser de større drikkevannskildene i vannområdet. Figur 2. Kartet viser drikkevannskildene i vannområde Mjøsa. Laget «NGU brønner» er valgt bort, da det hadde gjort kartet grøtete. 6

7 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet 81 % av vannforekomstene i vannområdet har god eller svært god tilstand. Man finner de fleste av vannforekomstene med ikke tilfredsstillende tilstand i områder med størst befolkningstetthet, industri og aktivt jordbruk. Figurene 3, 4 og 5 viser ikke SMVF og grunnvann. Figur 3 viser fordeling av vannforekomster på de forskjellige tilstandsklassene. Figur 3. Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Mjøsa. Kilde: Vann-Nett 13. desember Det er en større andel av elve- enn innsjøvannforekomster som har ikke tilfredsstillende tilstand (figur 4). Dette skyldes til en viss grad hvordan vannforekomstene er inndelt, men spesielt det faktum at de større tilløpselvene renner gjennom tettbebygde områder og de mest produktive landbruksområdene. Figur 4. Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde Mjøsa. Kilde: Vann-Nett 13. desember Figur 5 viser fordeling av areal og lengde innenfor de forskjellige tilstandsklassene. Som man ser av figuren, har mange av de store vannforekomstene god eller svært god tilstand, noe som gjør at arealet eller lengden med ikke tilfredsstillende tilstand blir forholdsmessig mindre enn det som fremkommer i figur 4. 7

8 Figur 5. Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Mjøsa. Kilde: Vann-Nett 13. desember Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Det er flere sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet. Flertallet av disse er knyttet til vannkraftproduksjon nord eller vest i vannområdet. Det er også en del SMVF i forbindelse med fysiske inngrep i elveløp, eksempelvis flomsikring og kanalisering. Figur 6 viser økologisk potensiale i SMVF-ene i vannområdet. Figur 6. Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Mjøsa. Kilde: Vann-Nett 13. desember Som man ser av figur 7 er det elvene som er sterkest påvirket av regulering og fysiske inngrep. Dette er naturlig, da det er elvestrekningene som blir påvirket av manglende vannføring, kanalisering, flomvoller osv. 8

9 Figur 7. Fordeling i antall og prosent per vannkategori i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Mjøsa. Kilde: Vann-Nett 13. desember Figur 8 viser at fordeling på areal og lengde ikke skiller seg i særlig grad fra en fordeling på antall (figur 7). Det er summen av mindre innsjøer som vises. Figur 8. Fordeling areal og lengde i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Mjøsa. Kilde: Vann-Nett 13. desember Kjemisk tilstand og grunnvann Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand. Du kan lese litt mer om dette i Hovedutfordringer for vannregionen. I Mjøsa er det gjort til dels omfattende undersøkelser i mange år. Informasjon finnes på Vann-Nett Portal og i databasen Vannmiljø. En oppsummering av miljøgiftsituasjonen i Mjøsa er klar tidlig i Hunnselva var tidligere svært industripåvirket, derfor finnes mye overvåkingsdata (vann og land) fra området Raufoss Hunndalen. Vi har dårlig oversikt over grunnvann. Det er grunn til å tro at kommuner der grunnvann er viktige vannkilder har info om dette, fordi det tas rutinemessige vannprøver. Da det i store deler av vannområdet er mye lite påvirkete arealer, antar vi at kjemisk tilstand er god. Figur 9 (kart) oppsummerer økologisk tilstand (naturlige vannforekomster) og økologisk potensial (SMVF) for overflatevann (elver og innsjøer), samt tilstand i grunnvann i vannområde Mjøsa. 9

10 Figur 9. Kartet viser økologisk tilstand (naturlig) og økologisk potensial (SMVF) for overflatevannforekomster, samt tilstand i grunnvann i vannområde Mjøsa. 10

11 3.4 Endringer i miljøtilstand Ser vi tilbake på tiltaksanalysen for vannområdet fra 2014, har andelen svært god og god økt fra 68 til 81 %, andelen moderat har gått ned fra 23 til 16 %, og andelen dårlig og svært dårlig har gått ned fra 9 til 3 %. I hovedsak skyldes endringene at vi har bedret kunnskapsgrunnlaget gjennom overvåking. Ellers forventes det at miljøtilstanden vil bedres fortløpende der det gjennomføres tiltak innenfor de ulike sektorene. Dette gjelder blant annet avløp i kommunene, avrenning fra jordbruket og ulike biotopforbedrende tiltak i elv. Eksempler på det siste er Hunderfossen og Hunnselva der vi har fått nye regler/krav om minstevannføring. Også mindre tiltak som utlegging av gytegrus er positive (Våla og Hunnselva). 4. Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Figur 10. Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Mjøsa. Kilde: Vann-Nett 13. desember Fremmede arter er det vanskelig å få gjort noe med, ut over å informere om tilstedeværelsen og hindre videre spredning. For vannområde Mjøsa er det i hovedsak ørekyt. Ellers rager jordbruk, private og kommunale renseanlegg (avløpsvann) og vannkraft høyt. Vi mener det er viktig med fokus på den mørkeste blå delen av søylene. Sammen med jordbruk er vannkraft og flomvern påvirkninger med hovedandel stor effekt. Når det gjelder skogbruk, vet vi pr i dag for lite. Trolig har vi flere påvirkninger enn figuren viser. Ukjent kilde må vi se nærmere på. 11

12 Mange vannforekomster har flere registrerte påvirkninger (figur 11). Eksempelvis kan en elvestrekning eller en innsjø være påvirket av utslipp fra kommunalt renseanlegg, diffus avrenning fra fulldyrket mark og en bestand av innført fisk. Figur 11. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Mjøsa. Kilde: Vann-Nett 13. desember Påvirkninger i vannområdet Hovedutfordringene i Vannområde Mjøsa er fortsatt knyttet til: Vassdragsreguleringer i de største hoved- og sideelvene Flom- og erosjonssikring, kanalisering og opprensking Jordbruket rundt Mjøsa og i Gausa sitt nedbørfelt Spredte avløpsanlegg og kommunalt avløps-/ledningsnett i hele vannområdet Miljøgifter i fisk, dyreplankton og sedimenter i Mjøsa Utbygging av vei og jernbane, spesielt langs Mjøsa og i Gudbrandsdalen 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for hvor når vi når miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt? Kapitlene 4.2 og 4.3 bør ses i sammenheng. Økt nedbørintensitet og -hyppighet, med påfølgende overvanns- og flomproblematikk og flomsikring, peker seg ut til å bli den største endringen i vannområdet. Til tross for mer nedbør, kan høyere temperaturer og økt fordampning gi økt fare for tørke om sommeren. Vi kan også få kortere isleggingssesong, hyppigere vinterisganger samt isganger lenger opp i vassdragene enn i dag. Klimaendringer vil få konsekvenser for enkeltarter av planter og dyr og for hele økosystemer. Oppland er Norges største hyttefylke, mens Hedmark kommer på tredjeplass. Hytter brukes i større grad som hjem nummer to, og det er en økende trend at leiligheter benyttes som fritidsboliger. Innlandet er store på reiseliv, og man ønsker å satse på opplevelser og reisemålsutvikling samt videreutvikling av fritidsboliger. Utlendinger vil se urørt natur og fjellområder. Vi ønsker flere turister og besøkende, og dette fører til et større press på arealene våre, også de nær vann. Arbeidet med Mjøsbyen har vært organisert som et prosjekt og er blitt en felles arena for drøfting av areal- og transportplanlegging i området rundt Mjøsa. Mjøsas strandsone er tema/oppfølgingspunkt i 12

13 strategien som snart sendes på høring. Målet er bl.a. å styrke Mjøsa som felles ressurs, og sikre dyrka mark, natur- og kulturverdier og grønnstruktur gjennom en bærekraftig arealforvaltning. Det settes et felles fokus på hvordan en kan sikre en bærekraftig vekst rundt Mjøsa, samarbeid om å sikre strandsonen som ressurs og utvikle Mjøsa som ferdselsåre. Et grunnlagsarbeid er presentert i rapporten «Det gode liv ved Mjøsa» (2008). Når det gjelder samferdsel, er videre utbygging av E6 og jernbane de største prosjektene. Dette har nødvendigvis betydning for vann og vassdrag. Det er et mål å øke innsatsen på vedlikehold for å redusere etterslepet på fylkesveinettet og gjøre dette bedre rustet til å takle flom og ekstremvær. Noe av dette vil kunne påvirke vassdrag. 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Tendensen er allerede mer ekstreme regn- og flomepisoder på ulike tider av året. Dette har effekt på miljøtilstanden i vann og vassdrag. Vi har flere eksempler på økt fokus på miljøvennlig flomsikring og elverestaurering. Endrede vilkår for minstevannføring, i tråd med våre tiltaksplaner, vil trolig bety bedre forhold for fisk og andre vannlevende organismer. Eksempler her er Hunderfossen og deler av Hunnselva. Samtidig gjenstår det å se eventuelle vedvarende effekter av kraftutbyggingen i Rosten (Lågen) og nedre Otta. Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag skal bidra til at Lågen kommer gjennom vårflommene uten de omfattende ødeleggelsene som har vært tidligere. Det er søkt å komme fram til tiltak som bedre kan ivareta sikkerheten for liv og helse, infrastruktur, bolig- og næringsområder, både gjennom konkrete stedfestede tiltak, men også planmessige tiltak og retningslinjer for hvordan skader kan forebygges. Flere tiltak vil kunne ha negativ effekt på miljøtilstanden. I jordbruket ser vi større enheter, krevende gjødselhåndtering og utfordringer knyttet til klimaendringer. Dessuten vil en uttalt selvforsyningsgrad når det gjelder matproduksjon kunne påvirke miljømåloppnåelsen. I positiv retning virker en mer spisset bruk av RMP- og SMIL-midlene. 12 i Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) åpner for at ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres, selv om dette medfører at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forringes. Men alt i alt er det rimelig å forvente at gjennomførte og planlagte tiltak på ulike områder har fått eller vil få positiv effekt på miljøtilstanden i vannforekomstene. Det er viktig å huske på at miljøtilstanden ikke skal forverres der den i dag er god eller svært god. 13

14 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger i vassdragene og grunnvannet. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Vann med lite miljøgifter gir mulighet for å høste av fiskeressursene for fremtidige generasjoner. Figur 12 viser forventet måloppnåelse for naturlige vannforekomster i vannområde Mjøsa, mens figur 13 viser forventet progresjon for oppnåelse av godt potensiale i vannområdets SMVF-er. Tallene er hentet fra regional vannforvaltningsplan Figur 12. Fra Vann-Nett Portal, faktaark fra vannområde Mjøsa. 21. desember 2018 I forbindelse med godkjenningen av vannforvaltningsplanen ble flere vannforekomster påvirket av vannkraftutbygging utsatt til 2027 eller Fortsatt kan ambisjonsnivået om at hele 94 % av vannforekomstene har nådd miljømålet innen 2021, vise seg å være for høyt. Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster: Figur 13. Forventet progresjon for oppnåelse av "godt potensial" for sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Mjøsa, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-Nett 21. desember

15 Figur 13 viser at mesteparten av SMVF`ene skal ha nådd godt økologisk potensiale innen For vannforekomstene innen gruppene moderat, dårlig og svært dårlig er det ingen progresjon. 5.1 Endringer i miljømål og unntak Her skal endring i miljømål og unntak i vannområdet siden 2015, altså etter godkjenning av vannforvaltningsplanen, beskrives. Dette gjelder dermed ikke de endringer som ble gjort i forbindelse med godkjenning av gjeldende plan (bl.a. NVE sine utsettelser). Endring av miljømålene har ikke vært fokus i høstens arbeid i Vann-Nett, det er noe som først og fremst er aktuelt å se på og diskutere ved revidering av selve vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Det har i hvert fall ikke blitt endret på noen miljømål fra Fylkesmannens side. Det er for øvrig ikke fritt fram å endre på dette i Vann-Nett. En situasjon som kan medføre en endring i miljømålet på dette tidspunktet i prosessen, er hvis det har blitt vedtatt/igangsatt tiltak som gjør at miljømålet aldri kan nås. Eksempelvis at NVE har gitt konsesjon til vannkraft i et vassdrag, der utbygging vil umuliggjøre oppnåelse av miljømålet som ble satt før man var kjent med at noe slik skulle komme. Da kan det være aktuelt å endre miljømålet nå. Vi kjenner ingen slike eller lignende saker i vannområdet. Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Eksempler på dette er dersom enkelte vannforekomster brukes til drikkevann, at fisken i vannforekomstene våre bør være trygg å spise, om det er bade- og rekreasjonsmuligheter eller om vannet kan brukes til jordbruksvanning eller lignende. Det vi i 2014 skrev i Tiltaksanalysen for vannområde Mjøsa gjelder fortsatt: De viktigste brukerinteressene som er knyttet til vassdrag i vannområdet, er: Drikkevannsforsyning Vannkraftproduksjon Vassdraget som biotop (biomangfold, prioriterte og rødlistede arter, prioriterte naturtyper, verdifulle naturtyper som elvekløfter, vassdrag som gyteområde) Flom- og erosjonssikring Landbruk (både jord- og skogbruk) Vassdraget som resipient for avløp Transport Fritidsfiske Andre interesser av særlig viktighet Prosessvann til industri Fritidsaktiviteter Turisme Båtliv Bruk som badevann Kulturminner Brukermål for Mjøsa Vannet i Mjøsa skal være egnet som drikkevannskilde og tilfredsstille de bakteriologiske krav til råvann og badevann. Konsentrasjonene av tungmetaller og miljøgifter i spiselige deler av mjøsfisk og kreps må holdes innenfor Mattilsynets anbefalinger for fritt salg og konsum. Vannkvaliteten skal være tilfredsstillende for jordbruksvanning til bær og grønnsaker. 15

16 Brukermål for tilløpselvene Tilløpselvene skal tilfredsstille bakteriologiske krav til badevann, barnelek og fritidsfiske. Konsentrasjonene av tungmetaller og miljøgifter i spiselige deler av fisk og kreps må holdes innenfor Mattilsynets anbefalinger for fritt salg og konsum. Vannkvaliteten skal være tilfredsstillende for jordbruksvanning til bær og grønnsaker. Vassdraget som biotop Gudbrandsdalslågen med Mjøsa er et stort sammenhengende vassdragssystem med svært viktige verdier. Vassdragets kompleksitet med stryk, stille partier, ører med pionersamfunn (elveørkratt), sandbanker, evjer og flommark (med bl.a. mandelpil og doggpil) gir vassdraget en særlig stor verneverdi. Vassdraget har et variert og artsrikt fiskesamfunn. Helheten er vesentlig for verneverdien. Av særlige biologiske verdier nevner vi storaure i Mjøsa og Lågen opp til Harpefoss med sideelver, elvemusling i Hunnselva, kalksjøer som utvalgt naturtype (Bøverbru/Toten og Vågå), elvesandjeger (prioritert art) og andre insekter knyttet til sandbanker (Otta og Lågen). Einafjorden er på topp i Norge med tanke på avkastning av edelkreps. Oppland har mange elvekløfter som har helt spesielle vegetasjonssamfunn, og som derfor har svært stor verdi for biologisk mangfold. Fylket har et særlig ansvar for å ta vare på disse elvekløftene, både i nasjonal og internasjonal sammenheng. I Vannområde Mjøsa finner vi de fleste kløftene i sidevassdrag i Gudbrandsdalen. Mjøsa har rike bestander av flere såkalte istidsinnvandrere. Dette helt spesielle dyresamfunnet utgjør en viktig del av økosystemet i innsjøen. Det dreier seg om arter som mysis, trollistidskreps, krøkle og hornulke. 6. Tiltak i vannområdet Figur 14. Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Mjøsa, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-Nett 13. desember De ulike registrerte miljøtiltakene må følges opp av den myndighet som har lovverk eller andre virkemidler til å følge det opp. 16

17 Ut i fra figur 14 er det klart at kommunen er tiltaksansvarlig for størsteparten av de registrerte tiltakene. I hovedsak gjelder dette tiltak innen avløpsbehandling, landbrukstiltak og i noen grad øvrig forurensning. Ved å se bak tallene vil man også se at flere av de kommunale tiltakene er store og berører mange vannforekomster og belastningskilder. En markant andel av tiltakene er lagt til Fylkesmannen. I dette ligger kalking som følge av sur nedbør, oppfølging med tanke på fremmede arter og tiltak knyttet til storaure i Mjøsa og tilløpselvene. I tillegg kommer fylkesmannens ansvar innen veiledning og tilsyn ovenfor kommunene, samt rollen som forurensningsmyndighet etter deler av forurensningsforskriften. Norges vassdrags- og energidirektorat er virkemiddeleier for 78 registrerte tiltak. I all hovedsak er dette forskjellige oppfølgingstiltak i forbindelse med eksisterende vassdragsreguleringer og andre inngrep, der hensikten er å redusere den negative påvirkningen på miljøet. I tillegg til prosessansvaret for gjennomføring av vannforskriften er fylkeskommunene sektormyndighet for fiskeforvaltning. Miljødirektoratet har tiltak knyttet til forurensning fra større bedrifter/industriområder. Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet vises i figur 15. Grunnleggende tiltak er tiltak som skal gjennomføres uansett, uavhengig av vannforskriften, dvs. at de er pålagt ut fra annet lovverk. Supplerende tiltak kommer til anvendelse hvis de førstnevnte ikke er nok. Figur 15. Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Mjøsa, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-Nett 13. desember Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor (tabell 2) vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram for vannområdet. 17

18 Tabell 2. Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Mjøsa. Kilde. Vann-Nett 13. desember Gjennomført, planlagt og påbegynt gir minimumsantallet tiltak som forventes gjort i inneværende planperiode. I vannområde Mjøsa er dette 155 tiltak, eller 38 % av totalen. Antall tiltak som er utsatt er ganske høyt. Dette betyr utsettelse til neste planperiode. Årsaken kan være mangelfull oversikt over tiltaksstatus, eventuelt at tiltakene ikke var påbegynt ved rapporteringstidspunktet høsten Under Hydromorfologi står 34 tiltak fortsatt som Foreslått. Dette burde vært rettet, da foreslått i fasen nå ikke lenger skal være noen kategori. Tiltaksgjennomføring per sektor vises i figur 16. Figur 16. Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Mjøsa. Kilde: Vann-Nett 13. desember

19 7. Oppsummering for vannområde Mjøsa Arbeidet etter vannforskriften går fremover i vannområde Mjøsa, selv om det hadde vært ønskelig med større fremdrift og bedre oppslutning, særlig om supplerende tiltak. Vi mener at kommunene må være enda mer på i dette viktige vannforvaltningsarbeidet, også politisk. Utvikling av kunnskapsgrunnlag og gjennomførte problemkartlegginger vil sannsynligvis avdekke nye problemstillinger og tiltaksforslag. Dette tas fortløpende inn i arbeidet eller tas opp ved rullering av forvaltningsplanen. Vannområde Mjøsa har følgende innspill til arbeidet med oppdatering og justering av regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram: Målet om å nå minst god økologisk tilstand i 94 % av vannforekomstene innen 2021 virker vanskelig å oppnå. Særlig gjelder dette i områder med mange og kompliserte påvirkningsfaktorer. Først og fremst gjenstår svært mye tiltaks- og holdningsarbeid før man kan forvente at man i normalsituasjoner ivaretar vannmiljøet tilfredsstillende. I tillegg til dette er effekten av uheldige enkeltepisoder ofte både stor og langvarig, og risikoen for slike episoder er stor der det er svært mange påvirkningsaktører innenfor mange sektorer og næringer. Risikoen for at miljømålet i mange vannforekomster ikke nås innen 2021, er derfor overhengende dersom ikke arbeidet styrkes i form av ressurser og bedre virkemidler. Regionen bør arbeide for å styrke det lokale vannforvaltningsarbeidet. Regionen bør bidra til at NVE sin rolle og ansvar for tiltaksgjennomføring (ansvarlig sektormyndighet og virkemiddeleier) endelig avklares. Regionen bør arbeide for stadig sterkere samarbeid innenfor vannforvaltningsarbeidet, eksempelvis hadde det vært fordelaktig om statlige sektormyndigheter hadde vært mer synlige. Regionen bør arbeide for å klargjøre eller eventuelt få på plass nye og bedre virkemidler for å håndtere utviklingen med større og mer industrialiserte husdyrbruk i landbrukssektoren. Regionen bør bidra til at påvirkning fra hytteutbygging i fjell- og skogområder settes på agendaen og at kunnskap om påvirkningsfaktorer fra slik aktivitet bedres. 19