SNO. Vidkun Quislings «Stornordiske. Fredssamband» kunne sikret varig fred SOMMER-EKSTRA 1982 MED ØNSKE OM GLADE FERIEDAGER FOR LESERE I BYGD OG BY

Transkript

1 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FELLES NYTTEN FORAN EGENNYTTEN Nr Argang Løssag kr. 5,- Vidkun Quisings «Stornordiske. Fredssamband» Den som har hørt på Vidkun Quising, og est hans artiker fra 1930 og fremover ti 1940, vi vite at det han har sagt, er gått i oppfyese. Han hadde en profetisk evne ti å se inn i fremtiden, ti det som måtte komme. Gang på gang har vi kunnet konstatere at han med het enestående karsyn har forstått å bedømme enhver situasjon, og i hvert enket tifee pekt på den rette veien for vårt fok. Det vie ikke høre på ham. DERFOR fikk vi krig og ufred ti andet vårt, som ga oss sår som ennå ikke er eget. I FOLK OG LAND gir vi idag pass for Vidkun Quisings paner om et «5tornordisk fredssamband», som be forsøkt satt ut i ivet i 1937; atså for 45 år siden. Les hans fremstiinger nøye igjennom, og kanskje vi også du komme ti erkjennese av at siste krig rimeigvis vie vært unngått hvis vi ae hadde yttet ti ham, og fugt den veg han staket opp. Stornordisk Fredssamband, Ae burde forstå, at hvis den som bev stiftet i Oso 1937 i nuværende katastrofe-poitikk samhøve med de ideer jeg hadde ska fortsettes, og Tyskand og fremsatt i boken «Russand og Engand igjen komme i krig, så Vi» i 1930, har ti formå: - vi Norge denne gang uvegerig bi krigsskuepass for et for oss 1. å skape en organisert stornordisk totat Ødeeggende sammenstøt verdensbevegese for meem engeske, tyske og rus fremme av positivt fredsarbeide og den nordiske verdenstanke. 2. Kuturet, Økonomisk og poitisk samarbeide meem nordiske siske interesser. Ikke engang ubetinget gjenoprettese og styrkese av vår nøitraitet, som nu er forskjertset poitisk og ikke sikret miitært, fok verden over, i første vi kunne redde Norge fra en sik rekke meem skandinaver, nasjona katastrofe. Norges fred briter, tyskere, nederendere. 3. den nordiske fokeætts fremgang. kan bare sikres under den forutsetning at det er fred meem frendefokene omkring Nord 4. et stornordisk forbund, bestående sjøen, som vi også står i det av Oso-maktene, Det største handessamkvem med. britiske rike og Tyskand, et Det er den eneste måte hvorpå forbund som efterhånden kan vi kan undgå krig og kaos, at det utvides ti et universet fredssystem er fred og forståese meem vå av nasjonae stater i re to store naboer i syd og vest, Europa og verden over, for og at ae de nordiske stater står på den måte å virkeiggjøre sammen i en fast front som kan rettferdig fred meem fokene bryte brodden av bosjevismens og ette siviisasjonens fremgang: panagte fremstøt mot Atanter fra Norden, fred på havet. Jorden! Fred og samarbeide meem skandinaver, briter, tyskere, nederendere, bqrde være et må Samtidig vi et sikt arbeide mer enn noen annen utenrikspoitikk for norsk utenrikspoitikk uten kunne trygge Norges hensyn ti partiinteresser. I den stiing i verden, og sikre vårt grad er det sevinnysende at eget ands pass og innsats under Norges interesser krever det. de epokegjørende omvetninger Stornordisk Fredssamband er og nydanneiser i vår tid. derfor heer ikke partipoitisk kunne sikret varig fred og det er organisert uavhengig fred) som Rom utbredte over av Nasjona Saming som en den samede game kuturverden. het sevstendig organisasjon. Augustus, Romerrikets organi- Det har aerede - uten at sator og første president, en det ennu er drevet synderig pro- mann av nordisk ætt, var en av paganda for saken - medt sig de sjedne mennesker som ærer et betrakteig anta medemmer, visdom i motgang, som bruker og det meder sig stadig nye. den ti å overvinne idenskap og Arbeidet er ikeedes under vodstrang, i sig sev og andre, forberedese i de andre nordiske og ti i nordisk ånd å Øse samand. Den tyske presse har gjen- fundsvanskeighetene med koke, tagne ganger omtat saken. Og i fornuftige titak og med pan og Engand bragte tidsskriftet: The framsyn i arbeidet. Hans store British Union Quartery i sitt freds- og statsmannsverk står januarnummer iår en ang artik- som et merkeig sidestykke ti kei om spørsmået, ikesom un- den kristne æres fremkomst og dertegnede har fått fere anmod- smetet da også senere sammen ninger om å hode foredrag i med den kristne universakirke. Engand om saken, uten at jeg dog ennu har hatt anedning ti å Over 1900 år er forøpet siefterkomme disse. - den de dage da befaing utgikk Den store nordiske fokeætten, fra Cæcar Augustus om at hee som nordmennene hører ti, og verden skui de innskrives i mannnordiske innsag i andre foke- ta. Rundt 1900 år er gått siden ætter har gjort mest ti å skape Kristus bragte kjærighetens og og bære verdenssiviisasjonen ti broderskapets åpenbaring inn i nå. Hee denne siviisasjon, og verden. Men i disse snart to vårt nor~ke fokeshmfund med, årtusener har hverken poitikere hoder na kuturødeeggende be-, eer prester forstått på denne vegeiser p.å å Øde,?g den annen åpenbarings grunn å skape en verdenskrig, som na tru~r, betyr rettferdig og sosia nyordning i dom.medagsredser og høst sann- verden. Det game budskapet synig ødeeggese av den nuvæ- om fred på jorden yder ti en rende ve~d~nskutur.. spittet og oprevet verden, for oska VI vmne over denne k~ise, hvem fred og meemfokeig rna først og fremst ae nordiske samarbeide mer enn noensinne f~k. og andre ~ed nordisk. inn- er det store probem som krever st1~mg same SIg o~ et ::r!g og sin Øsning. sk]ønsomt samarbeide pa a or- Vår kuturkrets som nu omganise.re o~ føre verden fram på spenner hee jorden, synes idag fredeig ve. å stå der hvor Middehavsverde- Landsmann! Også din pikt er nen stod for to tusen år siden. å gå inn for dette positive freds- Verden hoder igjen på å vokse arbeide. Det kan du ved at du sig sammen ti en enhet. Men ennå ~dag meder. dig som deta- det er en prosess edsaget av de ger Stornoordsk ~redssam- frykteigste fødsesveer, strid og band, s!øtter v~rt arbeide, og se- farige foker i det enkete andet n~re agter~r VIdere for saken og og andene imeem, krig og omvmer ny.e ti~engere for den. vetning i samfundet. Nordiske I ae and, sutt dere Enhver burde forstå at versammen! denskrigen ikke bragte noen en- Vidkun Quising deig Øsning, at det såkate Fokeforbundet i Genf er et misfos ter som ikke er evedyktig, og at Da det gode budskapet om kommunismens verdenssovjet «fred på jorden» bev forkynt repubikk ikke er noe brukbart for menneskene ved begynnesen aternativ. Fokene må gjennemav vår tidsregning, så fikk det, eve hårde tider før det store på en eiendommeig måte, uten eniqgsarbeide, å same og orga påviseig sammenheng, sin umid- nisere verden, er fuført - det de bare praktiske virkeiggjørese storverk som menneskesekten i den Pax Romana (romerske het fra sin begynnese uten å vite det har arbeidet på, og som nu endeig synes å nærme sig sin virkeiggjørese. I Såedes står menneskesekten foran et nytt ragnarokk. Et meget farig og avorig år er det som nu snart går inn. To fiendtige eire er under gruppering i Europa og verden: Kommunismen og iberaismen mot den fremstormende nasjonaismen. Verdensmakter står mot verdensmakter, og fra Spanias jord stiger at bodeimen fra deres kamp. Under disse forhod i verden er Norges stiing særdees utsatt, beiggende som vårt and er i krysset meem de stridende verdensmakt-interesser (det britiske verdensrike, det nasjonasosiaistiske Tyskand, og Sovjetvedet) og indrepoitisk aerede i hendene på marxistiske makthavere som spitter foket og trekker andet inn i krigspoitikken gjennem Fokeforbundet og ved sin soidaritet med verdensbosjevismen. Men en stor de av våre andsmenn ser ikke disse avorige kjennsgjerninger, eer vi ikke se dem og ta konsekvensen av dem. Vårt fok er instiet på fred og ubetinget nøitraitet og ever i ykksaig tro på at denne nøitraitet fremdees er i behod. Det mener at freden er sikret når man bare ikke sev vi ha krig. Partipoitikerne har edet vårt fok den brede vei og preket om en fred som ikke var noen fred. De kompromitterer vår nøitraitet, samtidig som de ikke treffer effektive foranstatninger ti andets forsvar. III Jeg har utaige ganger pekt på hvad som for oss nordmenn må være mået og fremgangsveiene for et positivt fredsarbeioe. Det er nasjona saming, opgjør med borgerig og marxistisk partipoitikk, å skape en nasjona arbeids- og forsvars stat med ubetinget og sterk nøitraitet, og som (Forts. side 7) SOMMER-EKSTRA 1982 MED ØNSKE OM GLADE FERIEDAGER FOR LESERE I BYGD OG BY

2 SIDE 2 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 T yska ndsfa ngene OFFER-REGNINGEN ER KLARERT Efter seirens triumfer føger atid en mer jordnær og grotesk kamp; den som krever innvekset i mynt ae de ofre og forsakeser, som ti å begynne med be båret frem på troens, håpets og drømmens ater. «Pro Patria» - var teksten ti hjertets sang, og var det ikke som om sinnet øftet seg på en ang og god dønning? Så enge jubeen står på, - så enge den indre hunger efter forståese og anerkjennese dagig bir mettet, så enge er behovet for en vekseer behageig fjernt og ite føbart. Det kan ta kortere eer engere tid, men den nådeøse dag vi atid komme, hvor sev den heigste dyd, dåd og død, de mest fargerike hetegjerninger, de edeste oppofreser og nasjonae epos, - at sammen bir suget inn som ange, dype hverdags-gjesp. Der igger noe dypt tragisk i dette, - men samtidig også noe befriende. De bevegeige krefters ov tiater nemig ikke en bøge å bi stående stie i uften. Det er en ivets ironi at ingenting er uforgjengeig og aer minst da de sterke føesers marmorerte skjønnhet. Der gis et quantum satis i ae ivets forhod, også det heroiske. Lidesen og dåden må i seg sev bære bud videre dersom den moraske kraft ska bevares. Der gikk dennegang mange og ange år før det tunge nasjonae gjespet kom, - sik det tisutt måtte komme. Der var så mange å hedre, så mange å minnes, så mangen en sten å reise. Men der var også mangt å granske, mangt Jordens største øy, Grønand, er i norske ærebøker bare nevnt med noen injer. Ikke noe and kan gi så sterke drømmer som vårt.. Intet and er så farig å ha sterke drømmer i som vårt. å veie. I ekstasens første år be navn og ord stokket og det ut. Navn be gemt, hvor mer uverdige be meiset, - der var urvede scener, hvor fedreandsføesen be kakuert og veiet med misunnesens ujusterte odd. Da kravene kom om å få innvekset nasjonens takkog beundring i en mer gangbar mynt, Ød det som fjern rasen fra bikkbøssene på Trafagar Square. Dengang de emestede fra Krim-krigen, og senere Boerkrigen, stite ut sine stumper og sår, mens de raset med bøssene efter en iten amisse. SIk de måtte gjøre det for overhodet å kunne eksistere. Idag behøver ingen å gjøre dette. Hva er det for en mentaitet som kan fornedre sitt eget offer ved et martyriets bokhoderi? Hvor bir det av de sterke tanker i ceens ensomhet, hvoredes med denne gade bevissthet om et frihetens offer, den moraske styrke ved en nasjons samføese? Burde ikke hee sinnet ha vært fyt aven jubende. befriende føese, - ja, med hee Beethovens ovsang, In duki jubio? Fordi de fikk yte dette for andet sitt? Nu hoder jeg het utenfor invaider og pårørende efter omkomne. Det gjeder her ae de, som får sine personige forsakeser betat. Rett og sett betat. Uten at der på forhånd var inngått noensags kjøpekontrakt. Men hvordan kan nu ideser og føeser materiet erstattes? Fangenskapets depresjon eer hakkens tyngde, - var ikke nettopp dette ende av den offergede (Forts. side 7) FOLK og LAND Nr Mordene i Særig ungdommen er mteressert i henrettesene som be satt i gang her ti ands etter mai Het fra USA og Austraia er det kommet henvendeser om dødsstraffen som be innført i Norge, og av materiaet som INO har sendt ut, er det kommet tibake sterke reaksjoner på b.a. den brutae behanding av professor Ragnar Skancke. Kanskje kan det også ha sin interesse å konfrontere fok med en skrivese som Det Kongeige J ustis- og Poitidepartement, Fengsesstyret, sendte ti andets poitimestre 3. august 1945, un.., dertegnet Kyhn Gøersen og parafert av Oe BærØe. Det yder: «Ved Kongeig resousjon av 27. jui 1945 er det i henhod ti provisorisk anordning av 16. februar 1945 om rettergang i andssviksaker bestemt at fubyrdese av dødsstraff, som idømmes i borgerige saker, ska skje i samsvar med føgende reger: 1. Fubyrdese av dødsstraff LONDON-REGJERINGENS FORSKRIFTER I 10 PUNKTER Norges tapte koonier Ingen tenker stort i Norge, uten å skaffe seg sev uivsår. - I sin bok «Gimt» (1938) skriver redaktør O. Thommessen i et kapite «Uvenner med BjØrnson» b.a. føgende: ever, Norges mest begavede tosk! Navnedåpen kom efter en av Jonas Lies merkeige utviking er, - geniae fantasier, fantasier og køkt. Engang tate han under dyp bevegese om hvoredes Norge kunde underagt seg hee Madagaskar som norsk kooni (efter de daværende stormaktsforhod), men våre misjonærer og andre manget omsyn for annet end de nærmeste oppgaver. Tate geniet og patronen da, - eer fantasien? Minister Wede drømte også om en norsk kooni efter verdenskrigen. For begge de store nordmenn bev det med drømmen. Var den for stor eer vi for små? Trass i ae våre vitenskaps «(B. B. sier:) - Vet du hvad menn, - trass i Nansen, Sverdrup, Road Amundsen, trass du er, Jonas? Du er, så sant jeg i våre fangstmenn, som har fisket og fanget i Arktis siden 11. årh. har Norge mistet og gitt avka på at arktisk and, sik at vi idag bare sitter med en de av Svabard med Jan Mayn og BjØrnøya. Vi oppdaget Franz Josefs Land og Victoria-Øya i Sovjet-Russand stop_p et a sefangst fra Canada okkuperte i 1925 poar-området meem 60. og v.. Dette inkuderte de øyene som Otto Sverdrup okkuperte for Norge på sin annen reise med «Fram» ( ). Disse territorier har adri vært utnyttet av Norge, som anerkjente Canadas overhøyhet i (Etter at Sverdrup fikk erkjentighetsgave på doar.) Hvor det gjeder Svabard kunne vi ha kjøpt Barentburg av nederenderne for 1 mi. skjer i Oso, Bergen, Trondheim eer TromSØ, hvor der innrettes særig rettersted i dette Øyemed. Hvis domfedte ikke aerede før agmannsrettsdommen sitter i fengse i en av de nevnte byer, bir han snarest muig etter domsavsigesen å overføre dit. 2. Fubyrdesen foreståes av poitimesteren i det distrikt som saken hører ti. Poitimesteren kan stie en annen poitiembetsmann i sitt sted. I tvistifee bestemmer riksadvokaten hvem som ska forestå fubyrdesen. 3. Ti skytingen beordrer poitimesteren en poititropp på 1 befaingsmann og 10 menige. Troppen må bestå av øvede skyttere som er minst 25 år game. Hvis poitimesteren ikke sev har rådighet over et tistrekkeig anta Øvede skyttere, kan han gjøre henvendese ti rikspoitisjefen, som i tifee uttar troppen. 4. Fubyrdesen skjer såvidt muig morgenenen etter at domfedte har. fått beskjed om at straffen ska fubyrdes. Hvis vedkommende poitimester bestemmer det, kan meddeesen gis gjennom fengsespresten. 5. Under fubyrdesen bindes domfedte ti en pe eer vegg og gis bind for øynene. Eksekusjonstroppen skyter med gevær eer karabin på en avstand av 5 meter. Befaingsmannen deer ut de adde våpen hvorav 2 kan være add med ØS patron. Viser domfedte etter skytingen tegn ti iv, gir befaingsmannen ham dødsskuddet. 6. Poitimesteren tikaer 1 eer. 2 eger ti fubyrdesen og tiater representanter for offentige myndigheter å være ti stede. Likeså har forsvareren og i tifee den prest som har beredt domfedte ti døden adgang. De tistedeværende har taushetspikt. 7. Etter at den ansvarshavende ege har konstatert at døden er inntrådt, bir iket uten opphod å besørge kremert. Hvis domfedtes pårørende foranger det, bir asken å utevere ti dem for bisettese. I motsatt fa besørges bisettesen av poitimesteren. Bisettesen skjer i et hvert tifee i stihet. 3. Snarest muig etter fubyrdesen gis domfedtes pårørende beskjed om denne. Når det er bekreftet at beskjeden er mottatt, underrettes Justisdepartementet som tistier pressen en kort meddeese om at dommen er fubyrdet eer i tifee at benådning er avsått og at dommen er fubyrdet ved skytning. Hverken pårø-. rende eer pressen må gis noen meddeese om at benådning er avsått eer at dommen er beordret fubyrdet før fubyrdesen er skjedd. 9. Etter hver skyting må sporene være fjernet, før den neste domfedte bringes ti stedet. 10.Poitimesteren eer hans stedfortreder fører protoko over handingen. I protokoen anføres datum, kokkesett og sted, hvem som er ti stede (eksekusjonstroppens medemmer nevnes dog ikke ved navn) og egens erkæring. Protokoen medunderskrives av ansvarshavende ege. Når ikbrenningen er utført bir bevitnese herom å tiføre protokoen. Man gjør oppmerksom på at regene ikke ska offentiggjøres. kr. Dette grubesamfunnet gikk. derefter ti russerne. Vi ser atså at Danmark, Canada og Sovjet-Russand har erhvervet at. OrknØyene og ShetandsØyene, som Harad Hårfagre a under Norge, mistet vi i Disse var av Kong Christian I stiet i pant da hans datter Margrethe ektet skottekongen Jacob (James) III - et pant som adri be innøst. I 1814 avsto Danmark vårt and ti Sverige (Kieer-traktaten), men behodt sev GrØnand, Isand og FærØyene. En traktat som adri er bitt anerkjent av Norge. Efter den private okkupasjon av Myggbukta (Devod) juni 1931, anerkjent ved statsokkupasjon jui samme år, okkuperte vi i jui 1932 også Fridtjof Nansens Land på Sør-øst Grøn- (Forts. side 7)

3 Nr Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FOL(ogLAND --- UAVHENGIG AVIS Utgiver: AS Historisk Forag Redaktør: Kåre Haugerud. (Treffes kun efter avtae.) POSTADRESSE: Boks 924 Sentrum, Oso 1 - Tf.: (02) (Tf.svarer) Kontortider: Enerhaugspassen 4, Oso. Mandag k , tirsdag k og onsdag k Abonnement: Pr. år kr. 60,-. I omsag kr. 75,-. Utandet + kr. 10,-. Giro: Post Bank Annonser forskuddsbetaes med kr. 1,- + m.v.a., pr. spatem.m. Trykk: Viking Boktrykkeri AfS Det er sommer FOLK OG LAND utkommer med 10 nummer i året. Det skue derfor ikke kommet noen avis denne gang. Vår friviige og uønnete stab mener ikeve at TO avisøse måneder vi tære på tåmodigheten ti våre esere. Det er grunnen ti at den har tatt et ekstra øft med en.sommerutgave. Ti gjengjed håper vi at ae våre venner utover andet vi nytte sommeren ti å gjøre en innsats for FOLK OG LAND, ved verving av nye abonnenter og/eer en sommergave ti avisens virksomhet. Nå, - mere enn noensinne, trenger vi esernes støtte. Din støtte. I jui måned hoder INO og FOLK OG LAND kontorene stengt, men post kan ikeve sendes vår postboks 924 Sentrum, Oso 1. Postboksen tømmes hver dag. Fra 1. august ti 15. august er kontorene åpne hver onsdag fra k God sommer, og ve møtt i augustnummeret. FREDSBEVEGELSEN Vidkun Quisings tanker og store ide om et samband i fredens tjeneste ykkes ikke. Både marxistene og akeien~ for den internasjonae finanskapita gikk imot ham, og fikk foket med seg. Vi kunne vært spart for meget, hvis hans paner den gang var fugt. Krig og okkupasjon vie muigens vært unn9ått og neppe vie vi oppeve de uværsskyer som igjen trekker over verden. Mens Vidkun Quising bygget sitt fredssamband på nøytra grunn, upartisk og uten sidebikk hverken ti øst eer vest, oppever vi idag at vemenende aksjonister som mener å kjempe for fred, i virkeigheten er med på å styrke den røde arme. De er uvitende om at medemsskapet i den fredsbevegese de tihører, i virkeigheten kan være medemsskapet i en av kommunistenes viktigste dekkorganisasjoner, som uteukkende har ti hensikt å undergrave vestens forsvar ti forde for egne angrepsvåpen. Sike «fredsorganisasjoner» kaer på massenes føeser, og er bygget opp etter Henry Rinnans systemer med såkate negative kontakter. Det er ikke mange fredsbevegeser rundt om i verden som er fri styringen fra Krem. Det vitner de mange fredsdemonstrasjoner om, der kravene om nedskjæringer av forsvaret ensidig gjeder vestmaktene. Ikke minst virker muvarpene her hjemme aktivt, og er i ferd med å få bred støtte for sitt ødeeggesesverk av det norske forsvar. Mens det på Koa agres kjernefysisk og bakterioogisk utstyr side om side med konvensjonee typer våpen. At merket Norden. Ingen ting har vi ært. I en grav i Teemark igger den mann som ti siste sutt kjempet for orden, rettferd og f red. Som kunne hindret krig. Han skjøt vi. Redaksjonen avsuttet fredag 4. juni. Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie Kontortid: Mandag k , tirsdag k , onsdag k Postadr.: POSTBOKS 924 SENTRUM, OSLO 1. Kontoradr.: ENERHAUGSPLASSEN 4, OSLO. TLF.: (02) FOLK og LAND SIDE 3 For noen dager siden kom jeg tifedigvis over Eiiv Hauges bok «Mannen som stja Gatesund». Da den fortsatt serveres i bruddstykker fra kringkastingens side bør det nu være muig å kunne kommentere boken noe friere. Den utkom i 1955, bare ti år efter «frigjøringen», sik at anmederne ennu ikke var itterært frigjort. De har ikke våget å gi efter for en reaksjon de måtte eer burde føe, hvor det gjeder f.eks. behandingen aven hederig norsk skibsfører. Og de der søkte å gjøre det fikk ikke komme ti orde. Et avsnitt omhander hvordan aksjonsederne troppet opp i kapteinens ugar med et barskt «Hands up» og medte at skibets kommando var overtatt av dem. «Han gemte det vonde kneet, tok kapteinen i nakken og førte ham inn i skipperugaren. Der he han under sterk, men nytteøs protest bastet og bundet på hender og føtter...» Vi eser videre at det samme I «Hands up» møtte de tre menn i styrehuset. FØrstestyrmann, 10-,en og rorp:iengeren. Mens disse,iste be dekket med revover be ~tyrmannen bakbundet og ført!:jort. «Uten protest fugte stvr -nannen (Taradsen) med Skin!1arand ned i saongen.» «Kaptein Knudsen var meget bekymret, og det kan ingen undre seg over. Hans nasjonae inn ~tiing var det ikke grunn ti å tvie på. Men han hadde ansvar overfor Arendaske Dampskibs ~eskab som han hadde seit for i mange år. Den ruten «Gatesund» gikk i tjente i særig grad norske interesser. Han mente bare å gjøre sin pikt som god nordmann OR sjømann. Kaptein Knudsen protesterte derfor meget energisk mot det som var skjedd.» Videre: «Sevsagt var det mange som kritiserte aksjonen. De syntes det var nokså freidig av den unge fyren å finne på noe sikt av seg sev. KUNNE det ikke gått gat? Tenk om «uskydige» menneskeiv var gått tapt?» Og nu kommer min reaksjon: Hvorfor be den rettskafne kaptein Knudsen og hans styrmann - som efter det barske «Hands up» ikke rørte en finger ti sitt «Hands upjj-aksjonen på «Ga/tesund» forsvar - «tatt i nakken og bakbundet» som de verste banditter? Kapteinen senere skutt. Disse menn som gjennom døgns påkjenning stadig viste det faste, sterke, men ikke så ostentative, mot ved å hode kystens tiførser ti sivibefokningen åpen i en farig tid? Kapteinen neda bare, som korrekt og riktig var, på seskapets vegne en protest mot aksjonen. Jeg har vanskeig for å tro at noen sjømann i dette and bifaer en sik fremgangsmåte. Forfatteren burde her ha vært kok nok ti å avdempe sin fremstiing, ikke minst av hensyn ti aksjonsederen, der senere omkom, og som er bitt sammeniknet med seve Neson. Vi nordmenn er ikke biige, hverken når vi roser eer refser. Tenk om «uskydige» menneskeiv Var gått tapt, heter det. Hvorfor står uskydige i gåsøyne? Var ikke besetningen på «Gatesund» uskydig? «Kunne det ikke gått gat?» Jo, det gikk gat. Da aksjonen be gjentatt overfor søsterskipet «TromØysund», be skibet med ae de omkring 30 ombordværende bombet og senket. Bant disse var aksjonsederen. Det er ve denne siste omstendighet der har virket som en sordin på reaksjonen. Men nu, omkring 16 år efter, må man ve kunne tiate seg spørsmået; hviken strategisk betydning hadde disse reativt små fartøyer for de aierte? Sto f.eks. aksjonen overfor «TromØysund», som London hadde bifat, i forhod ti den katastrofe en måtte regne med kunne inntreffe? og som inntraff. Dette burde forfatteren tross at ha kommentert nærmere. Sevsagt måtte boken bi en futreffer overfor et overveiende kritikkøst pubikum uten viie og evne ti nøktern anayse. Den hadde ae de ingredienser, som Jens BjØrneboe En vårdag 1945 så en av mine venner at en tyskerpike be snaukippet å gata, visstnok på Kar Johan. Piken forsøkte å sette seg ti motverge, men den brøende mannfokmengde som hadde fanget inn den attenårige piken, gikk av med seieren, fikk henne kippet og barbert. Det var visstnok ikke det eneste tifee i andet. Jeg har også att meg fortee at det fra norske kretser over engesk radio er bitt kringkastet oppfordringer ti å kippe et magasin-sutent fok adri får nok av. Den innedes med et «Hands up», som tåkeegger motets verdi i en aksjon som denne. Mitt hjerte føte for kapteinen. Hans mot tihørte hverdagens pikt. Og det som er dagigdags det nevnes ikke nettopp straks, som skrevet står. Jeg vi også nytte anedningen ti å peke på føgende eeverte injer: «Ester viste seg å være et funn. Hun var kristeig innstit, grunnsoid og hatet tyskerne av hee sitt hjerte». Hat og kristeig innstiing er ikke ukjente begreper, men det er ikeve med undring jeg ser det anvendt som et postuat. Og ti sutt en historisk innvending: Forfatteren setter oppnavnet «Boody Mary» i forbindese med Maria Stuart av Skottand. Det er jo het feiaktig. Tinavnet gjeder da virkeig Mary I (Mary Tudor), datter av Henry VIII, fordi hun forfugte og drepte så mange protestanter. Men denne ie feitakese tror jeg neppe generer hverken forfatter eer eserkretsen. Denne forsinkede anmedese fremkommer aven rent umiddebar reaksjon. Men, sant nok, den behøver jo derfor ikke å bi pubisert: Sev om tiden eers nu burde være moden ti at man tør driste seg ti noen små revisjoner i det patriotiske bokhoderi. S. LOV OG RETT håret av tyskerpiker. Og ikeve antar jeg at det er forbudt å kippe håret av sine medborgere mot deres vije. Antageig rangerer handingen juridisk sett både under sevtekt, vod og egemsfornærmese. Derti kommer at den gjennom sin spesiee, fornedrende, og ærekrenkende natur må betraktes som en særdees ondartet og skadeig form for vodshanding. Man må gå ut fra at en kvinne som en gang har oppevd på denne måte å få sitt hår kippet av i sentrum aven hyende menneskemasse, neppe noensinne vi komme seg het etter det. Og hvis det er straffbart etter norsk ov å kippe håret av fok, da er det også straffbart å oppfordre ti en sik straffbar handing, - sev om oppfordringen skjer i radio og fra ansvarig norsk hod. Det finnes videre higen unnskydning for det, i og med at man ikke vinner noen krig ved å kippe håret av kvinner. Imidertid har jeg ikke hørt at noen er bitt stit under titae og dømt for sik sevtekt eer oppfordring ti det. Jens BjØrneboe i «Dagbadet» 4/

4 SIDE 4 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SLIK. HENDTE DET Av DOROTHEA FOLK og LAND I ae disse årene siden 1945 De første årene var det ikke under en okkupasjon, oppnådde har ryktene om tyskernes gru- så ie, men så satte det inn med Quising å skaffe tistrekkeig somheter og forføgeser av «de kraft. Som motvekt minnes jeg korn fra Tyskand ti at vi kungode nordmenn» summet om tyskernes Øverstkommanderende, ne kare oss. Ørene på oss NS-fok. Sev evet genera von Fackenhorst, hans En av de mange andre ting vi e,!entig i en sags uskydig- stadige appeer i dagens for- som også var meget viktig var hetstistand fordi b.a. «paroen» skjeige aviser med uthevet å sørge for at ae viktige stifra Engand ti dem Ød sik: trykk, hvor det sto: «Nordmenn, inger innenfor stat og kommu «Snakk ikke med norske NS- særig ae dere unge, som ar ne og rettsapparatet be besatt fok», så de færreste av oss visste dere bruke ti ae sags uovige med nordmenn, som da trådte noe om hva som kunne hende aksjoner overfor den tyske ok- inn etter dem som saboterte og en hvis man brøt Haag-konven- kupasjonsmakt, sutt med det, gikk fra sitt arbeide og sitt ansjonens internasjonae over om hod dere i ro, for eers kom- svar. Poenget for oss med dette et foks oppførse overfor en ok- mer dere uvikårig inn under var ikke bare å unngå kaos, men kupasjonsmakt. Dette simpet- krigens strenge over med fengs- var et viktig edd i hvordan vi hen fordi vi sev hodt disse over ing og motaksjoner.». skue kare igjen å bi et sev"' og derfor ikke kom i ae de Så itt om det som hendte stendig samfunn, styrt av nordvanskeige og sinnsvake situa- bant våre fok etter okkupasjo- menn etter verdenskrigens sutt. sjoner som så mange andre, ikke nen. Der hadde vi i 5 ange Nasjona Samings program, minst de unge, kom,opp i. Det krigsår sammen med Quising som aerede i 1933 be konstirnest avgjørende for deres opp- forsøkt å hode hjuene i gang, tuert og nedskrevet, utarbeidet førse med sabotasje, ikvidasjo- sik at vårt fok måtte kunne ka- et råd sammen med Quising, ner osv. overfor tyskerne skrev re seg best muig på ae områ- viser jo også tydeig de sevstenseg nok fra de ordrer som Ød der. Vi kunne jo b.a. settes ik- dige meninger om et sosiat rettgjennom «stemmen fra Lon- ke brødfø oss sev, men fordi ferdig samfunn, som vi sto for don», og de iegae aviser fra vi atså hadde hodt oss ti de og atid har stått for. samme opphav. gjedende internasjonae over (Forts. side 6) Fra prosessenes verden I Aftenpostens morgennummer for 1/ finnes på side 9 et referat fra den såkate Majdanek-prosessen. I referatet heter d~t b.a.: «Hvor mange fanger som mistet ivet i denne utryddeseseiren er det ingen som vet. Ansagene varierer meom og » Det er atså en differanse på hee meom aveste og høyeste «ansag», d.v.s. 75%! Et spørsmå meder seg her: Hvordan kan man oppgi taet. på omkomne jøder ti eksakt 6 miioner når «ansagene» er så usikre og når «ingen vet» hvor mange som faktisk er omkommet? I avisenes referat fortees det at retten har foretatt 36 utenands-reiser b.a. ti Poen, Sovjet, Israe, USA, Canada og Austraia for å avhøre vitner. Titross for denne «oppsø.kende virksomhet» fra domstoenes side be resutatet heer magert. Det heter nemig i Aftenpostens referat: «Bare den nå 61-årige Hemine Ryan be utvetydig utpekt som skydig i to mord og fikk ivsvarig fengse.» Den meget omfattende Mamedy-prosessen bir omtat av genera Lucius D. Cay i Morgenposten for 24/ Generaen forteer at han anmodet om å få nedsatt en uavhengig undersøkeseskommisjon. Generaen skriver: «Denne kommisjon og min egen rettsadministrasjons granskningsnemnd konstaterte at det var brukt ukorrekte metoder ved innsaming av bevismateriae i Mamedy-saken. Medemmer av Ny Hoocaust påtaemyndigheten bevitnet at Like så sikkert som skuddene man hadde brukt faske vitner, i en krig kommer medinger orr fask rekonstruksjon o.. for å grusomme massakre som fienden framskaffe beviser.» ;ar gjort seg skydig i. Det er der Genera Cay oppyser videre: psykoogiske krigføringen som «Domstoene dømte i at 1672 ska overbevise hee verdens befokning om hvem som kjempe] personer. Av disse fant jeg at 69 dommer måtte omstøtes, 119 Zor en rettferdig sak og mot bar formides og 138 nedsettes. Jeg bariet. forandret 127 dødsdommer ti Dagbadet kan den 3. juni ivsvarig fengse.» meddee at den britiske marineattache i Washington har under- Den tredje prosess jeg ska rettet Storbritannias vestigy aomtae har ikke samme dim en- ierte om at en britisk dykker ved sjon som de forannevnte. Men en tifedighet har «støtt på en den er et utmerket bevis på at skog av ik som sto med beina svenske myndigheter var fut innstøpt i sementbokker» utenkar over at de danske «forræ- for kysten av Argentina. Det hederidomstoer» var uovig sam- ter i medingen at ofrene «var mensatt. Jeg gjengir fra den dan- bitt marsjert opp i våt sement» ske avis Poitikken for 4. juni og drept. 1948: «En andsforræderisak be Marineattacheens sekretær vi igår så merkeig det enn yder, naturig nok ikke bekrefte mebehandet ved nævningstinget. dingen overfor Dagbadet, og det Saker av denne art ska efter gjør han kokt i, for den har aestraffeovstiegget pådømmes rede gjort sin forønskede virkved en domsmannsrett, men i ning. Dagbadet har imidertid den foreiggende sak hadde de «grunn ti å stoe på at oppyssvenske myndigheter krevet at ningene er korrekte». Men hviden angjedende skue dømmes ken grunn nevnes det ikke noe efter de game bestemmeser - om. Det er fornuftig! med den kausu at en eventue Denne uhyggeige oppdagesen titae mot ham ikke måtte frem- ska være gjort før krigen om mes efter straffeovstieggets Fakand brøt ut. Men medinreger. Dette krav måtte de dan- gen tier kokeig om hvorfor ske myndigheter rette seg efter. «funnet» først bir medt nå! eers fikk man ikke Stenander Heer ikke forkarer den hvoruteveret. Noen svenske jurister dan man har fått ikene ti å stå overvar forøvrig rettssaken for å ti sementen har stivnet! Det er se ti at det hee gikk riktig for het unødvendig å forkare disse seg.» tingene nærmere, for den men- Det fremgår eers av avisme- neskeige dumhet er så stor at dingen at nevnte Stenander var de feste ikke tenker så angt. De fyktet fra Danmark ti Sverige. har som rege også nok med sin under krigen og be begjært ut- åker og sitt kjøpmannskap. evert ti Danmark i Argentinerne er såvisst ikke av 17. mai 1982, Vårherres beste barn, men kon Sverre Niesen sentrasjonseirene i Nord-Irand «Jeg var I Nr Auschwitz» Utaige bøker, avisartiker, vis på det. Det er en kjent sak fimer og radio og fjernsyn har at de mange dødsfa i de tyske i en menneskeader berettet om eirer på grunn av epidemier som de beryktede konsentrasjonsei- skydtes overføring av us fra de rer, og ikke minst om Ausch- østige områder, og også aierte witz, hvor miioner av mennes- bombinger krevde mange ofre ker ska være tatt ivet av i kjem- bant fangene. Dette tier norske pestore gasskamre. Det er ve massemedier med, sikkert for å grunn ti å anta at de feste, i egge skyden på gasskamrene. særdeeshet de unge som har fått Vi får heer ikke høre noe om sin oppæring etter den annen forhodene i konsentrasjonseiverdenskrig, tror på dette, som rene utenfor tysk maktområde. vi også som barn trodde på at Det foreigger imidertid et dodet vi ærte i skoen, sev om en- kument fra en graver i en sik kete ting syntes utroige. Det er eir hvor han hevder at fotograve ikke så mange som ikke se- fier som han har tatt fra dødsnere har måttet revidere sin opp- ofre i en sik eir er bitt gjengitt fatning på enkete områder. av i enkete aviser som stammende det tiærte. fra tyske eirer. En erkæring om I andre and har det nok også kremering av dødsofre fra eiren kommet ut bøker som hevder at foreigger også. gasskamrene bare er en myte, Det er i det hee tatt mange men ingen av disse bøker har refeksjoner man kan gjøre seg vært oversatt ti norsk eer vært om dette probem. B.a. må det tigjengeige gjennem de vanige ha vært et surt epe å bite i at distribusjonskanaer. En henven- man kort tid etter krigen aierte deise ti Universitetsbibioteket i seg med de tyske barbarer: for å Oso om anskaffese av noen av verge seg mot en tidigere meddisse bøker på originaspråket dommer. Man synes såedes ikke har heer ikke resutert i noe. å være så nøye med hvem man I vårt and, som sies å være veger ti venner. Et kjent sted demokratisk, skue man tro at kommer meg i tankene: «Si meg man ikke var tifreds med å få hvem du omgås, så ska jeg si,aken fremstit bare fra den ene deg hvem du er». osv.,ide. Men det viser seg at vårt Det er atså nok å feste seg 1emokrati i denne henseende ik- ved for den som ikke uten videre ':e adskier seg fra diktatursta- godtar at det som sies og skri ~ene. Det er a grunn ti å anta ves i verdenspoitikken. Men sev 1t denne undertrykkese av det om den vanige itteraturen om 'rie ord skydes at man har noe konsentrasjonseirene kan sette \ skjue. Redsesskidringene fra. tankene på gi, er det nok nød -:e tyske konsentrasjonseirene vendig å så inn på en annen 'ar den første spore som fikk vei for å få ytterigere karhet i 'eg ti å tvie på ektheten av det saken. ',eie. De feste beretningene er Nå har endeig et dansk forag "emig så fue av uoverensstem- oversatt en iten bok av Thies 'eser, sevmotsigeser, urime- Christophersen som var borimot igheter og overdriveser at de 1 år i Auschwitz. Christopher "Ødvendigvis ikke kan være byg- sen var ikke fange i eiren, men ~et på virkeigheten. Når man f. som andbruksutdannet var han ~ks. kan: ese at 25 miion~r be med på å dyrke og forede kautgasset ihje eer at fammene sjukhodige panter som trengtes sto fere meter over skorsteinene for fremstiing av syntetisk gumpå krematoriene og at ukten av mi, den såkate Buna. Auschbrent hår og kjøtt kunne kjennes witz var nemig ikke bare en i oppti mis avstand, da konsentrasjonseir men også en er dette et sikkert tegn på at man veritabe arbeidspass for fremhar med eventyrforteinger å stiing av krigsnødvendige artikgjøre. er. Her får vi mange interessan- Etter det spente forhod som te detajer, og også enkete forhersket meem tyskerne og jø- bausende, om ivet i eiren. dene; og etter at de internasjo- Oversettesen med forord gjør nae jødeorganisasjoner ved kun- ikke krav på å gi noen inngående gjøring i Daiy Express den 24. anayse av konsentrasjonseirene, mars 1933 hadde erkært Tysk- men den vi kunne være et godt and krig, syntes det meg ikke utgangspunkt for den som Ønsumuig at tyskerne kunne ha ker å få nærmere karhet i dette tenkt seg muigheten av å kvitte probem. Derti har oversetteseg med de jødene de hadde her- sen en fortegnese over itteratur redømme over. Men at de skue som egner seg for et nærmerevep-e å bygge kjempemessige studium. Det burde være en spogasskamre for dette formå, det re for unge studenter som kunne virket midest tat usannsynig. tenke seg å gå itt utenom afar Det måtte da kunne gjøres angt vei. Omfattende viten om fortienkere og ikke så ressursøden- den kan være nøkkeen ti forde. De poske offiserers skiebne ståese av hva som kan skje i Katynskogen er.et praktisk be- fremtiden.. er et evende vitnesbyrd om at her har de truffet sine ikemenn ihandinger, men sine overmenn i psykoogisk krigføring! Observatør Thies Christophersen: JEG V AR I AUSCHWITZ Nordand Forag Postboks 7916 DK-92IO Aaborg Sø. Observatør

5 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Nr Av månedens esning: «Også i UndersØkeseskommisjonens innstiing etter krigen skue historia om riksrådsforhandingane dekkast ti, sik at t.d. Heimefrontens eiar Paa Berg skue gå fri, men Stortingets presidentskap stå for synda. Og frameis gjed dette når vi ska minnast frigjeringa ved runde år.» (Torov Soheim i «sonedgangstider» side 111) «At Tyskand var interessert i at Norges nøytraitet be oppretthodt, å og igger i vårt ands geografiske passering. Mamtransporten foregikk såedes trygt i y av den nøytrae renne angs norskekysten. Det var ikke annet enn rimeig at Tyskand så en forde i at fredstidens normae trafikk og forhod be mest muig oppretthodt. Storbritannias interesse var motsatt.» (Statsstipendiat i historie Svere Hartmann i «Samtiden» for 1951, s. 141) «Lord Genconner kom med sine jernhårde krav som ikke tok det minste hensyn ti vår nøytraitet. Tyskerne hadde tross at bare forangt fu kompensasjon for hva vi måtte tistå britene av innrømmeser. Genconner krevde at, og et minimum ti tyskerne. Når vi henviste ti vår nøytraitet, svarte han bare at Engand kjempet for de små and også. Og aer verst var franskmannen som het åpenyst vie drive oss ut av nøytraiteten for å opprette en ny front i Skandinavia, sik at vestfronten be avastet.» (Gudrun Ræder i «De uunnværig finke» s. 38) «After this faiure, the King of Norway and the Crown Prince dedded to stay in Norway. The King thought that utimatey the MANEDENS -PERNILLE.. : Aies woud win the war but that, after the Aies had withdrawn and the Norwegians had no ammunition, Norway must give up fighting and negotiate with the Germans. Later, on June 5. however, the King and Crown Prince agreed, under strong British pressure, to come to Engand.» (Sir Lweynn Woodward «British Forreign Poicy in the Second Word War, vo. 1, s.131) «- men Terboven var den praktiske poitikks mann, og han såg at som poitisk makker var NS ikkje eit aktivum, men ein stein om hasen.» (Magne Skodvin i «Striden om okkupasjonsstyret i Norge» s. 156) «Fra denne synsvinke sett vi for Øvrig oppgjøret med andssvikerne ikke bi et rettsoppgjør i den forstand vi ønsker å se det, men snarere en organisert uskadeiggjørese av den beseirede part i en meningskamp, ved den seirende.» (H. B. Undset Svarstad i artiken «Oppgjør med andssvikerne eer med grunnoven» «Samtiden s. 320 årg. 1946) «Spørsmået om konstitusjone nødrett har efter frigjøringen fere ganger vært behandet av våre domstoer, og HØyesterett har anerkjent en meget vidtgående nødrett for Kongemakten for så vidt angår anordningene om rettsoppgjøret.» (Annæus SchjØdt side 72 i «Riksrådsforhandingene 1940») «Denne beredviighet ti å egitimere den poitiske handing når et høydepunkt i æren om at det i Norge eksisterer en uskreven «konstitusjone nødrett». NØdrettsbegrepet danner det yt- Pinsen be ringt inn fra tårnet i Og det er ikke mer enn trettisyv kirken ike i nærheten Det er stie år siden verdenshevetet nr. 2 i gaten utfarten har funnet sted. suttet. Soen faer skrått inn over skrive- J eg burde ve ikke skrive når maskinen. jeg er pessimistisk, og jeg gjorde På FakandsØyene er ovige det da heer ikke i forrige numdrap igjen igang, de drap som sta- mer, men et innegg fra «Fronttene gir sin vesignese ti. Her kjemper fra div. Wiking» har fått ringer ingen kokker pinsen inn. meg ti å innse at jeg ikke skriver Men kanskje av so kaster stråer for døve ører. Og jeg vi få underinn over våpnene. Hvor godt det streke her at det jeg skriver ovenigrunnen er å være kvinne og få for ikke er myntet på hans innsats. sippe å drepe på kommando, og Duaisme fra min side? Nei, ikke det for engeske sodaters vedkom- det. Vi be jo høytideig ovet at mende på kommando aven kvin- bare USA, Sovjet og Engand vant ne. Det skuffer meg så inderig, 2. Verdenskrig, skue vi være befor jeg har jo gått og trodd at at fridd for frykt for atid. vie bi så meget bedre bare det Og krig er frykt også, ikke bare kom kvinner ti, de, som iføge godkjent massedrap. Og i Storbri BjØrnson i fedreandssangen, som tannia og i Argentina gråter mødre mødre «har grædt». og ektefeer og frykten sitter i ae FOLK og LAND terste punkt i den frirettsige tendens i norsk statsrettsig teori: her opereres med juridiske tankefigurer drevet ti grensen - jeg vi si: ut over grensen for hva de kan tåe.» «- Ordet «nødrett» er en eufemisme og et typisk kamuferende uttrykk. Det er bare i sin språkige form det igner på de ekte juridiske tankefigurer. A hande nødrettsig vi si å hande uten hensyn ti ov - å hande utenrettsig. Det er med andre ord tae om en naken poitisk akt, utført som i et rettstomt rom.» (Professor Jens Arup Seip i «Lov og Rett» 1965, s. 21) fast at dersom ein etterysar dei minst etergjevande og mest komprornissfrie hodning ar overfor okkupasjonsmakta i 1940, så vi ein som rege finna at den norske riksstyringa har passert seg på den kanten.» (Magne Skodvin i «Aftenposten» 22/11971) «Besutningen om mobiiseringen er omgitt av ukarhet og forvirring, og det foreigger ti des motstridende prov.» (Chr. A. R. Christensen s. 166 i «Vårt foks historie» bind IX) «Det kan ikke sies at regjeringen i disse første kritiske dager traff de nødvendige titak for å «I en særstiing sto andssvikanordningen av 15. des (Arthur Jensen og Kje Hanssen dempe forvirring og usikkerhet.» Den var ikke bitt kunngjort, s. 65 i «Fra fred ti fred», bd. I) ukjent av hviken grunn. Et mindreta i retten mente at en anordning som faktisk hadde vært «I 1940 var vi ikke mobiisert hemmeighodt, ikke kunne betraktes som gjedende ov for med at dette innebar for våre forsvars muigheter. Heer ikke personer som ikke kjente den. var det miitære rettsapparatet Fertaet kom derimot ti det etabert, så det fikk ingen føger motsatte resutat, og fremhodt for dem som rett og sett gikk at dette heer ikke virket urettferdig, da den som svek sitt and sin vei.» (Oberst Erik Quam i under de foreiggende forhod «Morgenbadet» 18/111978) måtte være forberedt på at forhodet be reguert ved nye straf- «Men merkeig nok be det febestemmeser. SpØrsmået had-. Tyskand som avbrøt den dipode forøvrig iten praktisk betyd- matiske forbindese og gav den ning.» norske egasjon i Berin reise- (Johs. Andenæs side 97 i pass, mens den norske regjering «Det vanskeige oppgjøret») hadde bedt om at den måtte få fortsette. Det er ikke ett å finne «For å betegne et samfunn den ogiske sammenheng.» som en rettsstat, med rettssikkerhet for borgerne, peier en «Samtiden» 1945, side 19) (Johan Scharffenberg i nettopp å kreve at det ska være muig, med ganske høy grad av «Kommisjonen har i sin fremstiing «Apridagene» pekt på at sikkerhet, å avgjøre hva som er henhodsvis forbudt og tiatt. og Regjeringen ikke før 9. apri på at denne avgjøresen ikke må avhenge for meget av dommernes hee vernekraft, og at dette heer angt nær hadde utnyttet andets eer andres personige skjønn.» ikke skjedde 9. apri, og at den (Professor Wihem Auberts. 11 ikke den dag ga de miitære i «Rettens sosiae funksjoner») myndigheter og amenheten kar beskjed om at andet var i krig, «På denne ameneuropeiske og at ae mider skue settes bakgrunn må ein utan vidare så inn mot fienden.» - «Kommi- I dyp pessimisme SIDE 5 sjonen kan ikke se Kohts intervju på Østbanen med NTB's fok som en orientering fra den norske regjering. Dette intervju skydtes ikke Regjeringens titak, men fok fra teegrambyrået. Det var ikke ve overveiet siden det. oppga for offentigheten og tyskerne statsmaktenes nye opphodssted, og det ga ingen utvetydig beskjed om det fundamentae spørsmå: om krigsaternativet endeig var bitt vagt. Noen kareggeise av situasjonen utover dagen 9. apri fant heer ikke sted. Nå be det tvertimot kjent at Regjeringen sammen med Stortinget var viig ti å forhande med tyskerne om en ordning hvorved krig kunne unngåes.» (UndersØkeseskommisjonen 1945, biag bind I, s.119) «Det er sannsynig at enkete av Regjeringens medemmer, både efter rømmingen av Romsdaen, av Namsos og etter at besutningen om de aiertes evakuering av Norge foreå, har overveid å oppta nye forhandinger med tyskerne.» (UndersØkeseskommisjonens biag 9. apri-7. juni, s. 314) «Etter ae de sorgens budskap som kom ti regjeringen hver eneste dag, erkærte Nygaardsvod i regjeringskonferansen den 1. juni at det ikke var muig å hode striden gående enger. Hambro var het enig i dette.» (Trygve Lie i «Leve eer dø», side 243) «Men for Presidentskapet og for dei andre poitikarar som var i Everum, var det samrøystes stortingsvedtaket om underhanding med tyskarane det eigentege poitiske innhadet av møtet.» (Odestingspresident N eri Vaen i avisen «Varden» for 9/12-47) som har sine menn sendt ti dette godkjente sakteri, som heter FakandsØyene. Men kommunikeene kommer inn tørre og snusfornuftige. De forteer intet om det enkete menneskes ideser der skuddene faer og bombene ekspoderer. Der armer rives av og kroppene ferres istykker. Jeg kan ikke a være å tenke på det. Det skue ha vært vesttyskerne som hadde satt igang noe sikt som toktet mot FakandsØyene. Da skue pipen ha fått en annen yd, noe om krigsforbrytere. Men jeg fritar heer ikke den argentinske edese for dens skyd i det som skjer, og jeg bir ivredd for hva som kan skje dersom de stormakter som eker med menneskehetens skjebne en dag går enger teisen er jo noe avhengig av fra enn uavateig å skjee hverandre hviken vinke en betrakter jordut. koden. Det er meget muig at mange, Frontkjempere i div. Wiking, i når de eser dette, vi riste på hodet Den Norske Legion og Skijegerbatajonen be dømt fordi de dro og si «kvinnfok», og «hvorfor reiser du ikke, Pernie, ti Sovjet ut og påførte sovjetrusserne tap, og detar i fredsmarsj?» Nei, jeg og de hadde enorme tap sev. Men gjør ikke det, men jeg kunne godt da skue jo ae fra siste krig som tenke meg, dersom muighetene skjøt for å tiintetgjøre andre hatt hadde igget tirette, både å. ha straff. Og enda mere straffbart reist ti Argentina og Engand og skue det være idag, med FN og detatt i en fredsmarsj. hee ruket, å skyte på andre mennesker. Men i krigsrus vie ve neppe sike godtas. I krigsrus synes a Tigi meg at jeg ikke har noe fornuft å gå ti grunne. «Gory and annet budskap idag. Jeg kan ikke Viktory» - dessverre vet jeg ikke skrive på tross av meg sev. hva dette heter på spansk (og argentinsk er jo spansk), for fornuften er ike mye gått tapt der borte, eer der nede. Det med stedanset- Pernie

6 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 6 FOLK og LAND Nr Nytt om SS-divisjon Viking Genera A. Marini: Fra Kaukasus ti Leningrad. En bok: på basis aven dansk offisers krigsoppeveser i SS-Divisjon Viking. Verket består av 3 bøker i stort format, ae gjennomiustrert med bider og skisser. Pris kr. 225,-. Ved forskuddsbetaing skjer forsendesen portofritt, eers i oppkrav med tiegg av porto og oppkravsgebyr. Beta ti postgiro nr , bankgiro nr Bestiingen sendes: BOKTJENESTEN, AS HISTORISK FORLAG Postboks 924 Sentrum, Oso 1. VET DU AT: "FOLK OG LAND.. sendes ti tusener nordiske hjem, organisasjoner aviser, bedrifter og poitikere fra ae partier? "FOLK OG LAND.. er vårt viktigste virkemidde i kampen for sannhet og rett? "FOLK OG LAND.. utgis uten ønnete medarbeidere hverken redaksjon eer ekspedisjon? "FOLK OG LAND.. er absoutt avhengig av gaver fra eserne? "FOLK OG LAND.. ønsker også dine kamerater som abonnenter? "FOLK OG LAND.. håper DU har betat inn abonnementet på avisen? "FOLK OG LAND.. har postboksadresse 924 Sentrum, Oso? "FOLK OG LAND» venter på din innbetaing? Nå tar vi et tak for «støtteannonsene» Vi takker denne gang hjerteig for 50 bidrag på tisammen kr ,-. Det er bra! Når dette skrives, har vi bare et dusin støtteannonser som det ikke er kvittert for, og vi håper derfor at mange vi huske oss i Øpet av sommeren. «Støtteannonser» er som kjent bidrag på kr. 50,- eer mer ti avisens drift. STØTTEANNONSER 'ra «Fok og Land»s venner. Takk for føgende bidrag: K., Ramfjordbotn E., Trondheim 140,- 50,- B., Sigerfjord M., Mode 75,- 60,- \ Sik hendte det (Forts. fra side 4) Sjeden har ve så mange uskydige mennesker i en fredstid bitt puttet inn i fengser og konsentrasjonseirer, pint, torturert og skutt som bant oss nordmenn som fugte Quising. Uvikårig fristes man ti å spørre seg sev med de game ord: «For hviken av mine gode gjerninger ska jeg straffes i dag?» Det ser ut som om ordene med sin dype mening om «orden, rettferd og fred» og det som Quising så ofte sa: «Det gjeder å forstå sin tid og å vie det gode», virket med motsatt fortegn ved disse straffedommer. J a, dette taer jo for seg sev i en ond verden. Jeg vi gjerne sutte denne ie artikke med å gi et eksempe på hvordan et het hederig og ideaistisk menneske, som ikke gjorde en fue fortred under okkupasjonen, men tvert imot søkte å hjepe game kamerater og tidigere medarbeidere som hadde en annen mening, ut av vanskeige. situasjoner be behandet. Vedkommende var min egen mann. Han bodde i en iten bygd utenfor en av våre SØrandsbyer, og hadde ikke hatt noe utestående med et eneste menneske der under hee okkupasjonen. Ti sin store forundring be han ved fredsutbruddet hentet som eneste passasjer i en R., Stavanger R., Sandnes S., Tjeta., Vågsbygd 60,- B., Stavanger K., Hafrsfjord 275,- T., Randaberg 140,- 140,- 75,- H., Røyken K., Spikkestad K., Krokkeiva 0., Nesbyen stor buss, pyntet med Øvverk, etter at sevføgeig han sev og hee hans hus var bitt hjemsøkt etter våpen, hvorav der ikke fantes noe. Idet han av fere uniformerte menn med stengun be kommandert ut av sitt hjem og inn i bussen, fikk han ti sin forundring se at.en stor fokk av «gode naboer og sådant mere» hadde samet seg med juberop omkring denne hendese. Ankommet ti torvet i byen hørte han enda mere forundret tirop med skjesord fra en stor menneskemengde, og idet han gikk ut av bussen prøvet de å spytte på ham, men spyttet traff en av hjemmefrontvaktene i stedet. Deretter be han skjøvet inn i fengset så fort som en utskutt kanon.- Etter en tid å ha sittet inne i bvens fengse be han overført ti en konsentrasjonseir itt utenfor byen, og puttet inn i en cee som opprinneig var beregnet på 2 personer, og hvor det nu var en 7-8 fanger som be trengt sammen. Den ene av hans «medpassasjerer» var en yngre friviig sodat fra Østfronten, som på sine ben hadde vandret hee den ange veien fra Finand ti Nord Norge, og i kuden og væten hadde pådratt seg det som vi i game dager kate for «gaopperende tæring». Han døde kort tid etter. Sevsagt be det ikke tatt noe hensyn ti den smittefare han bragte med seg, og min mann var dessverre en som be smit- 240,- 60,- H., Mjøndaen M., Skoenborg 200,- K., Amot, Modum 120,- 65,- 300,- tet av sykdommen, - han fikk nemig tuberkuøs peuritt, og be da agt på enecee i høy feber. Han svevet i ivsfare, men det var ikke tae om å få ov ti å komme inn på noe sykehus. Det eneste som skjedde var at en kad og ikegydig ege så inn ti ham en gang imeom, og den eneste næring han mottok var den vanige havråtne siden som der be brukt ti ae fangene. Han fortate sev at den som reddet hans iv var konen ti en av vaktene, som i a hemmeighet ga ham itt skummet mek. Ved et under kom han seg. Hedigvis innkapset også tuberkuosen seg, og han fikk eve i mange, mange år etterpå i frihet. Etter en dom på ca. 5-6 år, som ved et amnesti da noen år var gått, be nedsatt ti ca. havparten sapp han ut av fengset. Men ti tross for at dette onde som hendte ham var han ike gad i sitt fedreand, uten hat og bitterhet, og med den samme gode samvittighetspakt med Gud. som vi i grunnen ae hadde og fremdees har. Oso, den 19. mai 1982 Dorathea KJØPES: NS-jakkemerke (nå), samt ue og armbind fra Guttehirden. Privat. L.,Høn H., Drøbak E., Moss 0., Degernes K. H., Stabekk 1000,- 200,- 125,- 90,- L. R., Oso C., Børgenhaugen 75,- 105,- B., Mo i Rana E., Andaisnes 190,- 75,- S., Ami 50,- A., Nordre Toten 125,- A. H., Oso 175,- V., Mo i Rana H., Skodje 190,- 125,"- B., Skien 50,- E., Bøverdaen 75,- E. L., Oso 240,- 0., Ahusstrand M., Langevåg 280,- T., Uefoss G., Lesja '140-, ' A. G., Oso 170,- 0., Levanger S., Mundheim 140,- 0., Notodden 60,- G., Rena 1000,- E. H., Oso 425,- H., Skatva 0., Stavanger 90,- 90,- A., Daen T., Ottestad 50,- R. A. M., Oso 315,-

7 Nr Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FOLK og LAND SIDE 7 Vidkun Quising's Fredssamband... (Forts. fra side 1) en nødvendig utfyning, kronen på verket: en stornordisk fredsbevegese, en aksjon for fred og samarbeide meem nordiske fok verden over på grunnag av foke ætt og åndeig ivssyn og feesskap i interesser. Fred meem Engand og Tyskand er et ivsspørsmå for Europas fred og for vårt and. Det må derfor være vår opgave å yde at som står i vår makt for å skape fred og forsoning meem disse to store fok der ikesom oss er av nordisk ætt. Engand og Tyskand må bringes ut av fiendtige krigsaianser, hvori disse våre frendefok nu infitres ti uykke for sig sev, for Europa og for hee verden, ikke minst for Norge. Skandinaver, briter, tyskere, nederendere, og ae andre nordiske fok verden over, må same sig om et ærig og skjønnsomt samarbeide for å overvinne verdens Imsen. I Nord-Europa må organiseres et stornordisk fredssystem, som efterhånden kan trekke andre and og maktgruptaske reigiøsitet, den greske ånd, den romerske statskunst i det romerske verdenssamvedet. Må vi ikke ha ov ti å tro - uten å undervurdere andre foks verk og verdi - at de nordiske fok, og bandt dem vårt eget, de som nu står kraftige som adri før, at de fremdees har store opgaver i verden, og nettop en tisvarende som for to tusen år siden, men basert på fokenes friviige forening? Veien ti den organiserte menneskehet ogverdensfreden går gjennem forening av den nordiske fokeætt i et nordisk verdssamvede mot krig, kaos og kommunisme og ti ærig og rettferdig samvirke meem fokene, Som i tidigere tider må det være vår store fokeætts misjon å rydde en foredet verden vekk og skape en ny verden som kan bringe en videre opgang for menneskesekten. La oss på dette vis sette nye ideaer for foket vårt, reise de~ ti nytt iv, poitisk, økonomisk og morask, og gjøre vårt ti å gi verden en ny nordisk og kristen ånd i en æra av orden, rettferd og fred. se og gremmes ved ordet erstatning, der føes som en profan hån under tempegangen. Disse som gikk der med sine drømme ik en gad smerte i sinnet. Disse er tause. De vi eie sitt eget offer, som noe rikt og større der gjør ivet vakrere for dem. De som vi a en minnet skinnende om sin poka innsats i kråen. stå =~II;IIII~~ Noe som de i stie stunder kan ta frem og føe en sterk og hemmeig gede ved. Jeg har sev sittet i en fangeeir, - men efter krigen. Vi be kanskje ikke så beundret(!), men a meg få si, at ikegydig i hviken fangeeir man sitter så vi menneskene der og forhodene overat være de samme. Og per- AmatØren...,:..: Proffen sonig vi jeg si, og mange vi den dag saken be satt på spisvære enig med meg, at adri se- Norges tapte sen (Haag), stykket ut sinnasjonere i ivet treffer man så man- nae enhet i en sags poitisk parge dype og interessante mennes- koonier... sedrift, som ikke kunne annnet ker, adri får man senere et sikt (Forts. fra side 2) enn svekke nasjonens stiing, perspektiv over ivet. mens der burde ha stått et enig, I denne eir satt også front- and. At s~en tapte vi ved sammensveiset Norge. Det vie kjempere. De be heer ikke be- Domstoen i Haag, Danmark be det ha stått respekt av, det vie 1I:ndret. Li~e~e hadde de satt tikjent suvereniteten over hee hatt vekt. I Danmark sto ae sme unge hv mn for en sak, som GrØnand. Et trist kapite Nor- samet. Dersom fagkunskapen i de mente var fedreandets. Og ges-historie, som vi dog ikke ska Norge fra første stund av på en en mengde av deres kamerater komme nærmere inn på her. tibørig måte var bitt tatt med be.tibake. De ~å tie. De.får Og vi kan jo også ike godt ta på råd vie saken ha vært Øst adn noen erstatnmg, :- og vie med Jemtand, Harjedaen, Bo- på en for ae parter mer ti- Vidkun Quising ikke drømme om å ta Imot noen. hustan Skåne Bekinge og Ha- fredsstiende måte. Det var den De kjempet i øst som de andre and ;om Sv;nskene erobret fra uhidede manns mening. per inn i et nytt og sant foke-.,. i vest. Og i det Øyebikk de men- oss. ' _ Inne ved Igaike-fJ'orden te å kjempe for Norge, - så Dette var et stykke mindre var det at de første menn av gjorde de det også i sitt hjerte. gorverdig Norges-historie. Vår norsk ætt so seg ned, fortsetter Det grunner seg på den fiosofis- ungdom kjenner ite ti den. De hun. Det var nordmennene Eirik ke sannhet, som er hevdet fra som gjør det, går ensomme bant Raude og hans fok, som her samband, for på den måte å skape en nordisk fred, en amen åndsfornyese og en poitisk og Økonomisk nytenkning. Snart to tusen år er gått siden nordiske menn i Middehavsandene sammensmetet den orien- VEKTIG INNLEGG OM OKKUPASJONS HISTORIEN Historisk Forag AS... et avgjort eseverdig partsinnegg som gjør det ettere å forstå... Tore Dyrhaug i Sandefjords Bad FAES I BOKHANDELEN Offerregningen karert... (Forts, fra side 2) er odtidens grekere ti Dr. Samue vårt fok. vagte seg et sted, som han kate Johnson og Kierkegaard, men _ Brataid. Da forfatterinnen kom kanskje noe- for subti ti! bi _ Det er ganske mteressant deropp 1926 for å se på noen erkjent av overfadiske sjee. Dis- esning hva den danske forfatter- utgravninger som be foretatt av se unge frontkjempere hadde ae- inne, Juie Hastrup, skriver i sin det game norske bispesetet på ne sine indre ressurser å fae bok «Tyve Aar bandt Grøn- Gardar, fant man skjeettet aven som man tør tro sprang ut fra 'b k d k 'kk d. d deres innsats? Var det ikke en ti a e, e unne 'b e gynge D seg ændere» (1939). Efter å ha om- biskop, som var begrav et 'mnsekvens de måtte regne med på noen nasjona bod G d ø ge, e var tate J ær-mannen Eirik Raude ene av kapeene i den game og som nettopp a gorien over foratt k av a e u og mennes- (Torvadsson) som oppdaget kirke. Man mente at dette 1 var d f.eks. et iegat arbeid, - risi- er, GrØnand og so seg ned der av Jon Sverres fostre, som ev e koen, offerkravets umste. ' 1ge Når J'eg tok disse siste avsnitt oppe omkring 985, skriver hun omkr. år Bispestaven. a kjerne. Hva bir der nu tibake med så er det nettopp for å stie b. a.: over det ene benet og bisp ennnår kvittansen vedheftes dipo- opp et kontrastbide overfor dem «I den nyeste autoriserte æ- gen, som var tatt av skjeettets met på veggen? Er det ikke som som red på denne bøgen, som rebok i geografi for de norske finger be vist å frem,» h ' ' å å sende en gave ti sin hjertes føte ivet J'ube mot seg, - men fokeskoer, er denne J'ordens I en rekke r ar VI b se t d p en dame for derpå noe senere a sen- som ikeve sank ned i en ma- største øy nevnt i 7 små injer. bøge minner over «rag ene» k de henne regningen? Sk a h un strøms sug, i en kamp for erstat- Og dette gj'eder et and som fra Også her var det. nors 'kk da, in casu Fedreandet,,ortsatt f ning. Den indre gede strakk opprinneig be koonisert og poitikk som gjorde at VI 'd e nære en takknemighet, - eer ikke ti. kristnet av nordmenn og som i sto kampberedt hine apn ager. kan den sies' å være definitivt Og, ti sist, vi har disse som 1261 friviig gikk inn under den Vi snakker ikke atid høyt om oppgjort, Hva vi De nu svare kjempet, - ikke så meget for norske konge (Håkon Håkons- det, På dette? fedreandet som mot nasjona- søn), og senere gjennem århund- Vi er nemig ik~e atid så.ver Menneskets forhod ti ide- SOsta, ' Ismen. H en te sa 'kke dette rer har ti'hørt Norge og hatt me- dige, Vet De, at Jeg f. eks. Ikke sesbegrepet er ganske forunder- s t ore; a t ne tto'pp d'sse, som inn - get stor betydning for den norske i et eneste norsk eksikon ha.r I'g. Det er ti'bøyeig ti å tro at ti da hadde forhånt Fedreandet fangstvirksomhet i ishavsområ- funnet oppyst at Nansens Skd ets f orsvar, d' Isse som h a dd e det. ferd over GrØnandsisen (<<Da bare ykke og medgang er seve og ivet. Det vi ikke se at ideses- SpIS, t av b'kkf a tet for å ha un - - Vi visste sevsagt at den han brente sine skib») i 1888, kapitet kan være det mest spen- d erg,r avet det, - hente det ikke, danske myndighet iføge Kieer- be finansiert av den danske ddt mest verdifue det at disse fant et fedreand, de før traktaten betraktet hee Grøn- Etatsråd Game. Vi var ikke sto- :~t e;ka;ende. Hvem bry; seg ikke hadde føt, - de vant et and som dansk område. Men vi re nok ti å gjøre det. Denne om å ese bøker om bare so, bå fok, en samfø~ese me~ nye men- visste også at den danske ov- onnvsning fant jeg i Fr, H~ge's himme og eyseiske marker. nesker, som VIste seg a va:re de- givning for GrØnand ikke var «Erindringer», - den kjente M '1 h 'tt storm og res brødre! Fra en revousjonens gjennemført der andet ikke va'!' store danske foregger, skyer. an VI Likeve og sa stønner a og kager ters~e, ti. nasjona '1 f or b r~ d' nng, k' o omse rt og h a dd e u tø v ende mennes k en, t U der motgangen - k' sa nk, en gave kan ogsa noen myndighet, I Norge hadde man, V.N.S. uten å vie forstå at evig so ngsar g,. vie visne deres sje sik so- Offerets gave er devauert.,tibrannen fortærer markenes veks- dens brutae materi,aistiske ånd ter, Smerte og idese kan være knuser ideaismen, drøm~en o~ et ivets regn, som det gror av. ~ngs~~n. De~ knuser vijen ti Norsk Arbeidstjeneste A - man skue kune si med gjensidig forstaeise. Den knuser BØKER, BROSJYRER, FOTO's, BREV, LEIRAVISER, AT-BLADET, Laurens van der Post: Lideser vakre tanker og. skjeven~e sinog sorg, som virkeig er utstått, nets strenger. TI sutt vi den PLAKATER, o.. ønskes utånt i forbindese med en ny bok om Norsk Arbeidstjeneste. Forsvarig behanding garanteres, føes instinktmessig som et pri- knuse mennesket sev. viegium! Mange er sik, Mange er tau- Vidkunn Nitter Schreiner Skriv ti bi. mrk. «A T» '- J

8 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 _._._ _.--_.._.-- I Boktjenesten f, Postboks 924 Sentrum, Oso 1. Teefonbestiing: (02) NS-MEDLEMMENES SYN:... eks. Odd Mesom : På nasjona uriaspost... kr. 65,-» NS og fagorganisasjonen » 80,- -»- Fra kirke- og kuturkampen...» 85,-» Justus Verieutur: Den norske kapituasjon...» 20,-»Trygve Engen: Jeg er ingen andssviker...» 40,- ]»Adof Hoe: Universitetet under okkupasjonen...» 50,- "»Harad FrankIin Knudsen: I was Quisings secretary» 55,- i»per Lie: Sannheten om Teavåg-affæren » 15,-.i»Sigurd Mytting: Poitisk dømt » 35,-»Kai Normann: Diktene Laurbærkransen...» 250,'~» D. N.: Vidkun Quising's siste dager...»»arne Teefsen: Når forsvaret forfaer » 25,-," NYHET: i... eks. Einar Syvertsen: Også dette bør være sagt kr. 75,- i : Ae 4 bind av INO's: Suppement ti okkupasjonshistorien kr. 240,- i.. OPPGJØRET.. BEDØMMES: i... eks. Institutt for Offentig og Internasjona Ratt: Den norska råttsuppgøresen... kr. 50,-..»Referat og utdrag på norsk av ovennevnte ,-»Forbundet: Gi oss rettsstaten tibake » 5,- i -» Mer ys over rettsoppgjøret....» 10,- "»Universitetsforaget: Fra ide ti dom...» 55,-»::::~s~:~~~~:. ~.~~~~~. ~~~.S.~~I~~. ~~~.~r~.f.~.i.h..» 80,- i»pastor A. E. Hedem: Quo vadis Norvegia...» 30,- i.»0. Hedaen: Er det begått en skammeig urett mot en he de av våre andsmenn?... 5,- FRONTKJEMPERNE: i... eks. Frode Hae: Fra Finand ti Kaukasus... kr. 70,- i.»svein Hase: I forreste inje (Den norske Legion)» 70-»Ben Esper: Tsjerkassy (Norsk ambuansekjører '.. på østfronten )...» 90,- ]»Svein BindheIm: Nordmenn under Hiters fane»70,- DANSK LITTERATUR:... eks. Erik Haaest: Udyr - eer hva? (Dødsdømte)»20,-...» Gary Aen: Ingen tør kae det sammensvergese., (Hvem trekker i trådene?)...» 50,- "1'1 _GAMMEL NYHETo,.1... eks. Lyder L. Hustad, Cusquehanna University Press:, Vidkun Quising The Norwegian Enigma., kr. 40,- i Portofri forsendese ved forskuddsbetaing ti: Postgiro i BankgirQ eer ved sjekk, i kontanter eer frimerker. (Eers porto og oppkravsgebyr.) I at besties for kr... som betaes sik:......, :::::~ _._--_._--._._----- i Postnr.:... Sted:...;... i Passer dine forsikringer gjennom Bergs Assuranse autorisert konsuenhrma Stortingsgt. 18, Oso 1 - Teefon inje 56. TRYGGHET OG SIKKERHET Bete eer tyggegummi Ingen afrikansk nasjon roser seg mer av sin hovedstad (Abidjan) enn «Cote d'ivoire», - Efenbenskysten - med sine 3,9 mi. innbyggere. Der presidenten sitter i sitt paass med uftavkjøet vinkjeer. Under et samvær med det dipomatiske korps fortate han nyig, at han noen dager tidigere «within a fork's ength» (på nære nippet) var bitt myrdet gjennom juju. Men da ae tromenn var notorisk taetrengte, be forøveren oppdaget og prompt hengt. Denne var for Øvrig seve formannen i høyesterett, og sto som nr. 3 i kandidaturet som president. Han hadde så sendt den nuværende ende nifse dyrehår og paddeår og hva det nu enn kunne være, mumet sin vesignese over det hee, hvorefter han mediterte ykksaig over en anstundende større offisie gravferd. - For en europeer, sa presidenten ti dipomaten, kan at dette se barnsig ut, men her står vi ved det sentrae i det store drama som utspies i Afrika. Disse fetisjer er så å si roten ti probemet. Men vreden Ød nokså hu. Trass i at presidenten sev hadde studert medisin ved universitetet i Dakar er det en kjensgjerning at han sev atid SØker varser i juju - sik odtiden hadde sine oraker - før han tar noen avorige avgjøreser. Vi kan ryste på hodet og smie over dette. Men ike fut avsører vi sev ofte dagigdagse reaksjoner i form av hedenske reminiseenser i vår natur. Jeg er sikker på at eseren instinktmessig unngår en svart katt, at han nødig går under en stige, at han spytter ti sin venn fiskeren, før denne egger ut, og at han går gad og tifreds ti sengs efter at kabaen gikk opp. Vi smier over et fok som går med ring i nesen, mens våre kvinner har disse i ørene. De 'u-vikede' tygger bete, mens vår ungdom tygger gummi, så den minner om fyndren bak akvariegasset. Mens dansen forengst har nådd jungestadiet her hjemme, med dens rytmer og ekstase, ser vi med undring på disse som har sine rituee danser tiber sine guder og totems - bortsett fra at vi sev kan stå tause og ærbødige foran en madonna i et katosk kape eer overfor en gamme atertave i en av våre middeaderkirker. Avstanden er såedes egentig ikke så stor, hverken fra juju, Woodoo eer Indonesias Guna Guna. Det besynderige er imidertid at mens vi, figurig og reet, søker å 'ke på' de underutvikede, som vi benevner dem, er vår egen siviisasjon på fere områder i ferd med å ke av seg. Reet sett søker vi å ke de 'uvikede', mens våre kvinner skuer ystent ti de nye sjokkjoer. Vi taer ennvidere også om tabu- og noa-ord. De første, som omfatter farige, uhebringende ord og steder. De siste, som ska omgå eer formide dise tabuord. A joda, - vi har dem også, på sett og vis. Fok har ti ae tider hatt ondt for å si uven. Man sier hest gråbeinen. Det stammer fra den tiden, hvor uven var seve inkarnasjonen av at som ondt og uhyggeig var. Legg merke ti hvor nødig en tar ordet 'kreft' i sin munn? En dør ikke av kreft, men efter 'en engere tids sykdom'. A nei, vi er ikke så angt borte. Har De tenkt på hvordap vi f.eks. ikesom kan gi døde ting iv? Vi kan sparke en bøtte ut i even, fordi den var ondsinnet nok. ti å a oss snube i den. En kvinne kan knuse speiet fordi det ikke viser henne det bide hun hest vi se. Vi sier stygge ting ti riven når vi trer på dens tinder i mørket og den knakker oss i hodet. Tenk på det vemod vi kan føe når vi under en fytning ser de avbekede feit hvor de game, kjære bider hadde sin pass. De som hadde utgjort en de av vår tiværese. Det er som om et stykke av vår egen sje er føyet bort med dem. Rummet var hodt opp å eve og det føes som en frostri å ta avskjed med det. - Jeg tenker på hvordan disse 'u-vikede' kan gå opp i sin døde guddom. Mens vi f.eks. kan gjøre unna en gravferd på en snau, ofte regnfu havtime. (<<Det kan ve kare seg med en krans ti 21 kr.?») og haster efter å bi ferdig med et seremonie som føes som en protest mot ivet, så ofrer disse miioner av mennesker hee døgn i bønn, rituee danser og med ofre for avdødes sje. Kanskje en fattig, forkrøpet stakkar. I sannhet ikke en spurv faer ti jorden... Dette gjør de overfor sin 'døde' guddom. Hvor angt går vi overfor den evende? Den havtimen og noe mer for et 'finere ik'. Det er ae disse betetyggende 'u-vikede' våre mange deegasjoner strømmer avsted for å hjepe. Materiet og medisinsk utmerket, men de gyver på med taktøs energi, de griper inn i et foks karakter, dets sje, - hvor frynset denne enn, efter våre begreper, kan være. Og hva vegjørenheten angår (siste: «Kongo fryser») så vet vi jo at norsk sådan utfoder seg i styrke proporsjonat med avstanden. Så hissig kan en fredsdeegasjon utfode seg, at en deegat i et intervju fortate at han som bidrap: b.a. hadde sin mors aderstrygd! Når man så på samme tid eser at stammekriger, opprør og revoter av ae sag føger 'U-andenes' frigjøring, fredskorpsene, nasjonagaver og innsaminger, samt jo fer hvite skjortebryst yser opp i kuørte ambassader, - ve, så gir det jo anedning ti visse refeksjoner. Det viser seg så ofte at når vi mener at vi gjør en god gjerning i ivet, så gjør vi ofte en dårig. Den som reparerer rovfugenes vinger, får ta ansvaret for dens kør. Niebuhr skriver i sine dagboksnotater fra den uhyre fengsende danske vitenskapeige ekspedisjon i 1760-årene b.a. om den uhyre fattigdom som preger ae and der engang var odtidens største kuturriker, og «som derfor, ogisk nok, i en tid som er rammet aven fremskreden historisk nærsynthet, må betegnes som underutviket. Var vi ikke for isseigen ti å se sannheten i øynene vie det kanskje være mere på sin pass å kae dem overutviket. Rikdom er ikke nødvendigvis ae tings endemå for menneskene. Den vi tisyneatende heer være der hvor begynnesen er. Utvikingens suttfase, den har eendigheten patent på.» Norge hadde en gang ike mange stammer (småkonger), nærsagt, som i Afrika. De bekjempet hverandre inbyrdes. Vi har bare ennu ikke nådd toppen av vår 'overutviking', som iføge Niebuhr er eendigheten. Herav føger igrunnen at vi fortsatt er en nasjona parveny. Afrika har den heie tid igget foran! Arve Lie -- IN MEMORIAM I denna vårens tid Himnade en akta svensk och dito norgevan sin jordiska stravan: Hoger Moman-Pamgren. Under många år kampade HMP med fin stiistisk penna for ett F6renat Europa. I sitt eget språk ror «Sverige Fritt» framstade HMP Vidkun Quising, som den framste kamper for Norge under en hård tid. Hanadsvackande fanns det många s.k. nationea svenskar, som icke forstod den insats Nasjona Saming presterade, men HMP tvekade adrig - och det t.o.m. kostade honom fangeise i några månader. HMP's artikar har man ti mycken stor ghidje Hist i b.a. «Vår Front», «Dagsposten», «Fokets Dagbad» och «Fria Ord». Har forde han en okuveig kamp for ratt och sanning. Det bir stor saknad efter denne akta europe, som verkigen var en ropandes rost i en presskor av pobeanda och ognpropaganda. HMP hade sin andiga hemvist i det hegeianska arvet med sitt fornuftskrav och med insag av germanskarisk arig kompromissøshet. Hoger Moman-Pamgrens minne ever arat och aktat! Eos, Sven A. Lundehii