UNIVERSITETET Avdeling for ernæringsvitenskap. Eksamen ERN Ernæringsepidemiologi. Torsdag 4. oktober 2018 kl 09:00-12:00
|
|
- David Aamodt
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UNIVERSITETET I OSLO Avdeling for ernæringsvitenskap DET MEDISINSKE FAKULTET Eksamen ERN 4200 Ernæringsepidemiologi Torsdag 4. oktober 2018 kl 09:00-12:00 Oppgavesettet består av i alt X sider inklusive forside, med i alt 5 oppgaver. Poengfordeling mellom oppgavene: Oppgave 1 25 poeng Oppgave 2 30 poeng Oppgave 3 20 poeng Oppgave 4 17 poeng Oppgave 5 8 poeng I alt 100 poeng Ingen hjelpemidler er tillat. NB! Start med besvarelse av hver oppgave på nytt ark. Eventuelle spørsmål kan stilles kl 09:30 og 11:00 Lykke til!
2 Oppgave 1 a) De fleste variabler vil bli målt/registrert med en viss grad av målefeil. Selvrapporterte kostdata er særlig utsatt for målefeil. Diskuter mulige grunner til dette. Svar: Ulike kostholdsundersøkelsesmetoder har ulike svakheter. Feilrapporteringen kan være bevisst (social desirability bias) eller ubevisst. Kostholdet til en person er ikke en statisk enhet, men i stadig endring (dag til dag, over tid osv); man har ikke ett bestemt kosthold. Ved retrospektive metoder (FFQ, 24-timers kostintervju) er særlig hukommelse og evne til å estimere porsjonsstørrelser viktig for kvaliteten på kostdata. Ved prospektive metoder (veid registrering, dagbøker) er det fare for endring av kostholdet underveis, og metodene vil ofte medføre underrapportering av matinntaket. Ved lukkede metoder (som FFQ) vil man ikke få dekket alle matvarer, variasjonen blir for liten. Maks 3 poeng b) Målefeil kan være tilfeldige eller systematiske. Forklar forskjellen mellom de to kategoriene, og gi et eksempel på hver av dem. Svar: Random error: The proportion of variance in a measurement that has no apparent connection to any other measurement or variable. Random errors are generally regarded as due to chance. E.g. some subjects overestimate their meat intake while others underestimate it. The over/underestimation is not apparently connected to any other variable (e.g. age, gender etc.). Systematic error: Error that is consistently wrong in a particular direction. Systematic errors are also termed bias. E.g. all subjects underestimate their meat intake. Maks 4 poeng c) Målefeil kan videre være differensielle eller ikke-differensielle. Forklar forskjellen mellom de to kategoriene. Answer: Non-differential: The error structure of exposure data is not dependent of the outcome/the error structure of outcome data is not dependent of the exposure. Differential: The error structure of exposure data is dependent of the outcome/the error structure of outcome data is dependent of the exposure. Maks 3 poeng d) Gi et eksempel på en studiesituasjon der ikke-differensielle målefeil kan være et problem, og et eksempel på en studiesituasjon der differensielle målefeil kan oppstå. Oppgi eksponeringsvariabel, utfallsvariabel og studiedesign for hver av situasjonene. Answer: 2
3 As an example we use the association between smoking (exposure) and lung cancer (outcome). - Non-differential measurement errors: Design: A prospective cohort study with a postal questionnaire to get exposure data and linkages to a registry to get outcome data. Exposure: Self-reported smoking status. The study subjects may misreport their smoking status. Outcome: Lung cancer from a registry (regarded as without measurement error). - Differential measurement errors: Design: A case-control study where the researchers perform interviews to get exposure data. The researchers who perform the interviews know whether the subject is a case or a control subject. The researchers may thereby (unintentionally) perform the interviews differently among cases and controls. Also, the cases and the controls may (independently of the researcher) report their smoking status differently (recall bias). Exposure: Smoking status (as reported in an interview). Outcome: Clinical/histological diagnosis of colorectal cancer (regarded as without measurement error). Maks 8 poeng e) Hva kan konsekvensen av målefeil være? Answer: Biased prevalences, means etc. Biased associations/risk estimates (too strong, too weak). Overall: incorrect results and conclusions. Maks 2 poeng f) Hvordan kan vi redusere omfanget av målefeil og hvordan kan man redusere effekten av dem? Answer: - Means to reduce the amount of measurement errors: High quality data collection instruments (questionnaires etc.), high quality data handling, complete data, choice of study design (e.g. prospective vs. retrospective), blinding if relevant (and possible). - Means to reduce the impact of measurement errors: Correct for the errors in the statistical analysis. In order to do such corrections access to appropriate data (validity data, reproducibility data) is necessary. Maks 5 poeng 3
4 Totalt kan oppg 1 gi 25 poeng. Oppgave 2 En kollega som akkurat har gått av med permisjon har gitt deg tilgang til et gammelt verdifullt materiale. Han startet en studie i 1995 hvor han samlet inn spørreskjemadata fra kvinner og menn i samme aldersgruppe (30-55). Alle svarte på spørreskjemaet en gang, i perioden Han samlet inn data fra kvinner og menn, omtrent like mange av hver. Du har nå fått godkjenning fra etisk komite om å koble materialet mot Kreftregisteret for å se på en spesiell type lymfekreft non-hodgkins lymfom (la oss bare kalle det lymfom). Du får koblet på data på hvem som har fått lymfom i perioden Du har informasjon om alkohol, røykevaner, vekt, høyde, utdanning og inntekt, alt målt en gang i spørreskjemaet. Du bestemmer deg for å se på om alkohol er forbundet med risiko for lymfom. a) Forklar hvilken studiedesign dette er, hva som vi generelt anser er de største fordelene og de største ulempene med dette designet, samt hvilket effektmål (hvilken type relativ risiko mål) du vil bruke. SVAR: Kohort. Solid design, kan se på mange utfallsvariabler, ingen recall bias, seleksjonsskjevhet ikke en utfordring (kan riktignok ha selektivt oppfølgingstap). Ulemper: Dyrt, tidkrevende, krever mange mennesker for å se på sjeldne sykdommer, utfordrende hvis lang induksjonstid, utfordrende hvis eksponering forandrer seg over tid og kun som her har ett mål. Rate ratio insidens rate ratio siden dynamisk populasjon kom nok inn på ulike tidspunkt og forsvinner ut ulike tidspunkt. b) Etter kobling med Kreftregisteret, finner du ut at du har data på 2342 lymfomer. Du kjører en del multivariate analyser hvor du justerer for røyking. Relativ risiko for lymfom per 10 g alkohol per dag er 0,85 (95% CI 0,75-0,96). For de som drakk mest (3 drinker eller mer dag) var relativ risiko 0,70 (95% CI 0,60 0,83) sammenlignet med de som ikke drakk alkohol. For røyking var relativ risiko 1,44 per 10 sigaretter per dag (95% CI 1,18 2,73). Du diskuterer poenget med å kontrollere for røyking med en kollega. Forsvar hvorfor du justerte for røyking i dette tilfellet. Forklar også hvordan resultatet for alkohol ville vært (sterkere eller svakere) om du IKKE hadde justert for røyking. Forklar hvordan du kom frem til den konklusjonen. SVAR: Fordi det er en risikofaktor for utfallet, og henger sammen med eksponeringen uten å være en intermediær faktor. Ikke justering ville i dette tilfellet (med positiv sammenheng med eksponering, positiv med utfallet, mens vi ser på en sammenheng mellom eksponering og utfall som er invers) gitt positiv konfundering og gitt bias mot null (et svakere beskyttende resultat, dvs. RR nærmere 1). c) En annen kollega mener det er noe galt med studien din og at du ikke burde funnet en beskyttende effekt av alkohol. Hun er opptatt av at bare 50% av de som fikk spørreskjemaet i svarte på studien. 4
5 Har kollegaen din rett i at en lav svarprosent har gitt en seleksjonsskjevhet i studien din som kan forklare den beskyttende effekten av alkohol på lymfom? Forklar svaret ditt. SVAR: Usannsynlig. Vil ikke affisere intern validitet fordi svarerne ikke visste hvem av dem som ville få lymfom det er usannsynlig at kjennskap til fremtidig sykdom har affisert svarraten forskjellig for eksponerte og ikke-eksponerte.. d) En annen kollega peker på at da man så på effekten av alkohol på lymfom i 2005 i samme materiale, så fant man ingen signifikant sammenheng (RR 0,93 per 10 g alkohol om dagen, 95% CI 0,70 1,2). Hva kan være grunnen til det? SVAR: At færre hadde fått lymfom til da, og effekten var ikke signifikant. Dersom den reelle RR faktisk var svakere da, kunne det ha vært pga. induksjonstiden var lenger enn 10 år. (Men i dette tilfellet overlapper CI med det vi fant senere så det er ingen signifikant forskjell var nok heller at det var for få lymfomer da.) e) Hva slags målefeil i eksponeringsfaktoren tenker du er det største problemet i studien din? Hvordan har det affisert relativ risiko? SVAR: Ikke differensiell. I dette tilfellet er det også bare ett skjema. Bias mot null (underestimert effekt). f) Sjefen din ber deg sjekke om det er effektmodifikasjon av kjønn. Du finner at effekten av alkohol på lymfom er som følger: RR per 10 g alkohol per dag = 0,86 (95% CI 0,74-0,96) hos menn, RR= 0,84 (95% CI 0,63 1,15) hos kvinner. Hva svarer du sjefen din? SVAR: Nei. Derimot kan det se ut som variansen er større hos kvinner. Kanskje færre kvinner som drakk mye? Totalt kan oppg 2 gi 30 poeng. Oppgave 3 Parr og kolleger har studert inntak av kjøtt og risiko for kreft i tykk/endetarm i den norske Kvinner og kreft kohort studien (Parr et al., Int J Cancer 2013). Totalt kvinner ble inkludert i studien og disse ble fulgt fra de registrerte kostholdet sitt i et semikvantitativt spørreskjema i 1997 frem til tykk/endetarmskreft eller sensurering ved studieslutt 31/ I denne perioden ble 674 av kvinnene diagnostisert med tykk/endetarmskreft. Hasard ratio og 95% konfidensintervall for sammenhengen mellom kjøttinntak og tykk/endetarmskreft ble estimert med Cox regresjon. To modeller ble studert: Age-adjusted = justert for alder, Multivariable = justert for alder, energiinntak, alkohol, fiber, kalsium, kroppsmasseindeks, røyking og fysisk aktivitet. a) Hvorfor valgte forfatterne å bruke Cox regresjon? SVAR: Dette er levetidsdata (tid-til-hendelse data). 5
6 1x1 2x2 pxp b) En Cox regresjonsmodell kan uttrykkes som h( t, x, x,..., x ) h ( t) e. Hva kalles h () t? 0 SVAR: Basishasard 1 2 p 0 c) De kvinnene som ikke ble diagnostisert med tykk/endetarmskreft i løpet av oppfølgingsperioden ble sensurert. Hvilke grunner er det til sensurering i denne studien? SVAR: Emigrasjon, annen kreft enn tykk/endetarmskreft, død og studiens sluttdato (31/ ) d) Tabell 1 viser resultater fra studien. Endret effektestimatene for rødt kjøtt ( red meat ) seg i nevneverdig grad når forfatterne justerte for energiinntak, alkohol, fiber, kalsium, kroppsmasseindeks, røyking og fysisk aktivitet i tillegg til alder? Begrunn svaret. SVAR: Nei, effektestimatene er tilnærmet like i aldersjustert og multivariabel modell. e) Er det signifikant effekt av bearbeidet kjøtt ( processed meat ) på tykk/endetarmskreft? Se på multivariabel modell og begrunn svaret. SVAR: Ja, det er en signifikant trend (p trend =0.02) og hasard ratio er signifikant høyere i høyeste kategori ( 60g/dag) sammenlignet med laveste kategori (<15 g/dag). Tabell 1: Hazard ratios (95% confidence interval) for risk of total colorectal cancer according to meat cooking methods in the Norwegian Women and Cancer cohort study (n = 43,636) 6
7 Det kan gis 4 poeng for hvert delsvar, totalt 20 poeng. Oppgave 4 a) Energiinntak kan være en konfunderende faktor i analyser av sammenhengen mellom ulike eksponeringer og ulike helseutfall. Forklar hvorfor og gi et konkret eksempel på en slik situasjon. Svar: Inntaket av mange næringsstoffer er korrelert med inntaket av energi. Samtidig er det mange utfall assosiert med energiinntaket. Eksempel: En observert sammenheng mellom inntak av mettet fett og risiko for hjertekarsykdom kan være konfundert av energiinntak. Maks 3 poeng 7
8 b) I artikkelen «Dietary intake of carbohydrates and risk of type 2 diabetes: the European Prospective Investigation into Cancer-Norfolk study» publisert i Bristish Journal of Nutrition, 2014 skriver Ahmadi-Abhari og medarbeidere følgende: Abstract In the present study, we investigated the association between dietary intake of carbohydrates and the risk of type 2 diabetes. Incident cases of diabetes (n 749) were identified and compared with a randomly selected subcohort of 3496 participants aged years. For dietary assessment, we used 7 d food diaries administered at baseline. We carried out modified Cox proportional hazards regression analyses and compared results obtained from the (4) different methods of adjustment for total energy intake. Dietary intakes of total carbohydrates, starch, sucrose, lactose or maltose were not significantly related to diabetes risk after adjustment for confounders. However, in the xxxxx method for energy adjustment, intakes of fructose and glucose were inversely related to diabetes risk. The multivariable-adjusted hazard ratios (HR) of diabetes comparing the extreme quintiles of intake were 0 79 (95 % CI 0 59, 1 07; P for trend = 0 03) for glucose and 0 62 (95 % CI 0 46, 0 83; P for trend = 0 01) for fructose. In the xxxxxx method, only fructose was inversely related to diabetes risk (HR 0 65, 95 % CI 0 48, 0 88). The replacement of 5 % energy intake from SFA with an isoenergetic amount of fructose was associated with a 30 % lower diabetes risk (HR 0 69, 95 % CI 0 50, 0 96). Results of the xxxxxx and xxxxxx methods were similar to those of the xxxxx method. These prospective findings suggest that the intakes of starch and sucrose are not associated, but that those of fructose and glucose are inversely associated with diabetes risk. Whether the inverse associations with fructose and glucose reflect the effect of substitution of these carbohydrate subtypes with other nutrients (i.e. SFA), their net higher intake or other nutrients associated with their intake remains to be established through further investigation. Hva kalles de ulike metodene (modellene) for energijustering? Svar: Standard modellen, residual modellen, næringstetthetsmodellen (nutrient density model), energidekomponeringsmodellen (energy partition model). Maks 4 poeng c) Hva menes med at 5% av energiinntaket fra mettet fett (SFA) ble erstattet med en isoenergetisk mengde fruktose? Svar: At mengden fruktose tilsvarte samme energimengde som det mettede fettet. Isoenergi = lik energi Maks 2 poeng d) En generell regresjonsmodell (for logistisk regresjon og Cox regresjon) kan settes opp slik: Sykdomsrisiko = ß 0 + ß 1 X 1 + ß 2 X 2.ßnXn 8
9 Med utgangspunkt i energijusteringsmetodene (modellene) i oppgave 3b, erstatt X 1 og X 2 med korrekte variabelnavn. Skriv regresjonsmodellen for hver av energijusteringsmetodene (modellene) Svar: Standard modellen: Sykdomsrisiko = ß 0 + ß 1 (aktuelt næringsstoff) + ß 2 (totalt energiinntak).ßnxn Residual modellen: Sykdomsrisiko = ß 0 + ß 1 (aktuelt næringsstoff residual) + ß 2 (totalt energiinntak).ßnxn Næringstetthetsmodellen: Sykdomsrisiko = ß 0 + ß 1 (aktuelt næringsstoff/totalt energiinntak) + ß 2 (totalt energiinntak).ßnxn Energidekomponeringsmodellen: Sykdomsrisiko = ß 0 + ß 1 (energi fra aktuelt næringsstoff) + ß 2 (energi fra andre næringsstoff).ßnxn Maks 8 poeng Oppgave 3 kan gi maks 17 poeng Oppgave 5 a) Gi eksempler på 2 metoder som kan brukes for å beskrive kostholdsmønstre b) Beskriv de to metodene med to hovedpunkter c) Nevn én viktig generell utfordring med kostmønster analyse d) Nevn én viktig fordel med kostmønsteranalyse Svar: Denne figuren har blitt brukt i undervisningen og viser de ulike metodene som har blitt omtalt. a) De fire ulike metodene for å beskrive kostholdsmønstre er: (2 poeng) 1) Index/score 2) PCA (principal compoent analysis) 3) Cluster anlyse 4) RRR (reduced rank regression) b) Beskrivelse av metodene (punktet i bold bør være med for å få full pott): (4 poeng) 9
10 1) Index eller score a. Index/score dannes ut i fra en teoribasert tilnærming (a-priori) i. dvs at man vurderer kvaliteten i kostholdet ut i fra eksempelvis kostholdsanbefalinger b. Kan være enkle og inneholde får komponenter eller kan være komplekse og inneholde mange komponenter (komponentene representerer oftest ulike aspekter ved et sunt/usunt kosthold) c. Man får poeng (score) ut i fra hvorvidt man imøtekommer «kravet» i komponenten i. Eks i den originale HEI-indeksen får man maks antall poeng dersom man har inntak av 3-5 porsjoner grønnsaker, mens man får 0 poeng dersom man ikke har inntak av grønnsaker i det hele tatt. d. Ofte inngår matvarer/matvaregrupper eller næringsstoffer, men det kan også være en kombinasjon av disse i. Matvarer som ofte inngår er: frukt og grønsaker (enten gruppert eller separat), korn, kjøtt, kjøttprodukter, belgfrukter, melk (melkeprodukter), fisk og nøtter. ii. Næringsstoffer som ofte inngår er: totalt fett, mettet fett (eller ratio UMFA til SFA), kolesterol, alkohol, natrium, (komplekse) karbohydrater, fiber og protein e. Det finnes mange ulike indekser eller scorer, de mest validerte og brukte er: i. Healthy Eating Index (HEI) ii. Diet Quality Indicator (DQI) iii. Healthy Diet Indicator (HDI) iv. The Mediterranean Diet Score (MDS) 2) PCA (principal komponent analyse) a. Basert på en empirisk/data-drevet tilnærming (a posteriori) i. dvs man velger antall mønstre ut i fra at man skal velge en så enkel løsning som mulig med så få faktorer som mulig, samtidig som man skal forklare så mye av variasjonen i dataene som mulig b. Mønstrene som velges må være meningsfulle c. Bruker statistiske metoder for å komme frem til mønstre d. Hovedteknikker som kan brukes for å bestemme antall mønstre er Scree test, Kaiser s kriterium eller egendefinert eigenvalue-verdi e. Hver person får en score for hvert mønster f. Ofte inngår matvarer/matvaregrupper eller næringsstoffer, men det kan også være en kombinasjon av disse g. Mange finner mønstre som beskrives som «usunt», «sunt» og «tradisjonelt» 3) Cluster analyse a. Basert på en empirisk/data-drevet tilnærming (a posteriori) b. Bruker statistiske metoder for å komme frem til clustere 10
11 c. Hvert individ tilhører ett cluster (i motsetning til i PCA der man får en score for hvert mønster) d. Målet er å lage ikke-overlappende clustere av individer med likt kosthold e. Mange finner cluster som kalles «Healthy cluster» og «western cluster i. Healthy cluster inkluderer ofte frukt, grønnsaker, hel korn, magre meieriprodukter. Noen inkluderer også fisk og/eller nøtter. ii. Western cluster inkluderer ofte kjøtt, prosessert kjøtt og poteter 4) RRR (reduced rank regression) a. Kombinerer den teoretiske og den empiriske tilnærmingen b. Man forsøker å finne frem til mønstre som kan ha sammenheng med et helseutfall c. Bruker statistiske metoder C) Nevn én viktig generell utfordring med kostmønsteranalyse (1 poeng) Målefeil i kostholdsdata vil påvirke resultatene Mange subjektive avgjørelser tas i analyseprosessen, derfor ofte vanskelig å reprodusere funnene Man har lite kunnskap om validiteten til kostholdsmønstrene Det finnes mange ulike løsninger D) Nevn én viktig fordel med kostmønsteranalyse (1 poeng) Ser på helheten i kostholdet fremfor enkeltkomponenter i kostholdet Matvarer spises i kombinasjon og består av mange ulike næringsstoffer, derfor er det vanskelig å vurdere rollen til ett næringsstoff eller en matvaregruppe alene men med kostmønster analyse inkluderes alle komponenter Oppgave 4 kan gi maks 8 poeng - Oppgavesettet slutt- 11
UNIVERSITETET Avdeling for ernæringsvitenskap. Eksamen ERN Nutritional Epidemiology and Public Health Nutrition
UNIVERSITETET I OSLO Avdeling for ernæringsvitenskap DET MEDISINSKE FAKULTET Eksamen ERN 4310 Nutritional Epidemiology and Public Health Nutrition Fredag 18. september 2015 kl 09:00-13:00 Oppgavesettet
DetaljerERNSEM4B bolk 1. Kosthold, samfunn og ernæringsepidemiologi. Fredag 13. november 2015 kl
ERNSEM4B bolk 1 Kosthold, samfunn og ernæringsepidemiologi Fredag 13. november 2015 kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet består av i alt 4 sider inklusive forsiden, med i alt 3 oppgaver. Oppgave 1 teller 50%,
DetaljerERN2030. Kosthold, samfunn og ernæringsepidemiologi. Onsdag 15. juni 2016 kl
ERN2030 Kosthold, samfunn og ernæringsepidemiologi Onsdag 15. juni 2016 kl. 09.00 13.00 Oppgavesettet består av i alt syv (7) sider inklusive forsiden, med i alt 5 oppgaver. Oppgave 1 og 2 teller 50%,
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille
Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper
DetaljerMASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 18. mars 2019 kl
MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 18. mars 2019 kl. 10.00-12.00 Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist: 8.april 2019
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?
Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi
DetaljerEksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 91838665 Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerLineær regresjon: introduksjon
Lineær regresjon: introduksjon Funksjon y f (x) Mengden mat (i gram) man lager til middag = Lineær funksjon (oppskrift) Scatter-plott 1 (oppskrift) y x 1 Page 1 of 15 Lineær funksjon (reell situasjon)
DetaljerTrenger vi nye kostholdsråd? (ja)
Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse
DetaljerBlir vi sprø av å drikke melk? Kristin Holvik Seniorforsker, Avd. kroniske sykdommer og aldring, FHI 6. februar 2019
Blir vi sprø av å drikke melk? Kristin Holvik Seniorforsker, Avd. kroniske sykdommer og aldring, FHI 6. februar 2019 Melk God kilde til næringsstoffer som er gunstige for skjelett og muskler: Energi
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kohortstudie
Sjekkliste for vurdering av en kohortstudie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene
DetaljerUNIVERSITETET Avdeling for ernæringsvitenskap. Eksamen. Konte ERN Nutritional Epidemiology and Public Health Nutrition
UNIVERSITETET I OSLO Avdeling for ernæringsvitenskap DET MEDISINSKE FAKULTET Eksamen Konte ERN 4310 Nutritional Epidemiology and Public Health Nutrition Fredag 13. november 2015 kl 09:00-13:00 Oppgavesettet
DetaljerDetaljerte forklaringer av begreper og metoder.
Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen
DetaljerInstitutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie
Sjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan
DetaljerKost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes
Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus
DetaljerUNIVERSITETET Avdeling for ernæringsvitenskap. Eksamen ERN Nutritional Epidemiology and Public Health Nutrition
UNIVERSITETET I OSLO Avdeling for ernæringsvitenskap DET MEDISINSKE FAKULTET Eksamen ERN 4310 Nutritional Epidemiology and Public Health Nutrition Fredag 21. februar 2014 kl 09:00-13:00 Oppgavesettet består
Detaljerregresjonsmodeller multippel logistisk regresjon logistisk regresjon prediksjon vs assosiasjon den logistisk funksjonen (2)
Innføring i medisinsk statistikk del 2 regresjonsmodeller Hvorfor vil man bruke regresjonsmodeller? multippel logistisk regresjon. predikere et utfall (f.eks. sykdom, død, blodtrykk) basert på et sett
DetaljerLavkarbo-effekterog - bivirkninger
Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes
DetaljerEpidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi
Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 28. april 2005 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk
DetaljerKLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012
KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både
DetaljerLineær regresjon. Respons y Outcome Endepunkt Avhengig variabel Output-variabel Endogen variabel
Lineær regresjon Regresjonsanalyse: Analyse av smh mellom to eller flere variabler; der den ene er definert som respons og en eller flere andre er definert som forklaringsvariabler. Respons y Outcome Endepunkt
DetaljerLitt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?
Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier
DetaljerPassasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi
Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet
DetaljerEpidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi.
Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 29. april 2004 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til
DetaljerNYE METAANALYSER OM METTET FETT
NYE METAANALYSER OM METTET FETT GRUNN TIL Å SPISE MER SMØR? Erik Arnesen Helsefaglig rådgiver, LHL Medlem av Nasjonalt råd for ernæring 2016 NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING, 2011 Utskifting av mettede fettsyrer
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
Detaljer3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:
Hva er 3 om dagen? 3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet»
DetaljerAnalyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger
Intro til hypotesetesting Analyse av kontinuerlige data 21. april 2005 Tron Anders Moger Seksjon for medisinsk statistikk, UIO 1 Repetisjon fra i går: Normalfordelingen Variasjon i målinger kan ofte beskrives
DetaljerUNIVERSITETET Avdeling for ernæringsvitenskap. Eksamen KONTE ERN Nutritional Epidemiology and Public Health Nutrition
UNIVERSITETET I OSLO Avdeling for ernæringsvitenskap DET MEDISINSKE FAKULTET Eksamen KONTE ERN 4310 Nutritional Epidemiology and Public Health Nutrition Onsdag 23. november 2016 kl 09:00-13:00 Oppgavesettet
DetaljerAndrew Gendreau, Olga Rosenbaum, Anthony Taylor, Kenneth Wong, Karl Dusen
Andrew Gendreau, Olga Rosenbaum, Anthony Taylor, Kenneth Wong, Karl Dusen The Process Goal Definition Data Collection Data Preprocessing EDA Choice of Variables Choice of Method(s) Performance Evaluation
DetaljerERN 2110. Kosthold, samfunn og ernæringsepidemiologi. Fredag 6. februar 2015 kl. 09.00 13.00
ERN 2110 Kosthold, samfunn og ernæringsepidemiologi Fredag 6. februar 2015 kl. 09.00 13.00 Oppgavesettet består av i alt syv (7) inklusive forsiden, med i alt fem oppgaver. Oppgave 1 teller 15%, oppgave
DetaljerPSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014
Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon
DetaljerEksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 91838665 Eksamensdato: 7. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 9.00-13.00
DetaljerPsykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie
Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK 1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Torsdag 1. juni 2006. Tid for eksamen: 09.00 12.00. Oppgavesettet er på
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap
DetaljerEksamensoppgave i PSY3100 forskningsmetoder kvantitativ
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY3100 forskningsmetoder kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Odin Hjemdal Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 15. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerEksamensoppgave i PSY Forskningsdesign
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2022 - Forskningsdesign Faglig kontakt under eksamen: Odin Hjemdal Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. juni 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerEksamen ST2303 Medisinsk statistikk Onsdag 3 juni 2009 kl
1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Faglig kontakt under eksamen Stian Lydersen tlf 72575428 / 92632393 Eksamen ST2303 Medisinsk statistikk Onsdag 3 juni 2009
DetaljerOPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.
EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) OPPGAVESETTET
DetaljerAntioksidanter: mat eller tilskudd?
Antioksidanter: mat eller tilskudd? Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus Oksygen et tveegget sverd
DetaljerKoronarsykdommens epidemiologi
Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no Norsk hjerteinfarktregister
DetaljerAnvendt medisinsk statistikk, vår Repeterte målinger, del II
Anvendt medisinsk statistikk, vår 009 Repeterte målinger, del II Eirik Skogvoll Overlege, Klinikk for anestesi og akuttmedisin 1. amanuensis, Enhet for anvendt klinisk forskning (med bidrag fra Harald
DetaljerNeuroscience. Kristiansand
Neuroscience Kristiansand 16.01.2018 Neuroscience Frank E. Sørgaard Medisinsk rådgiver «Hvordan kan MS medikamentenes effekt og sikkerhet sammenlignes»? Neuroscience Når det ikke finne head to head studier
DetaljerVil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?
Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn
DetaljerSKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 27. februar 2017 (4 timer)
Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi BOKMÅL SKOLEEKSAMEN I SOS4020 - KVANTITATIV METODE 27. februar 2017 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Alle skriftlige hjelpemidler og kalkulator. Sensur for eksamen
DetaljerEksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode kvantitativ
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Christian Klöckner Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 8. desember 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerHva slags spørsmål er det?
Spørsmål Design Grunnleggende epidemiologi -forsøksutforming (design) Kåre Birger Hagen Spørsmålet bestemmer hvilket design eller forskningsopplegg som bør benyttes Det er umulig å tenke klart om et uklart
DetaljerStatistikk En måte å beskrive og analysere fenomener kvantitativt Eva Denison
Statistikk En måte å beskrive og analysere fenomener kvantitativt Eva Denison Formål Kunnskap om statistikk som verktøy for kritisk vurdering av studier Agenda Kort oversikt Beskrivende statistikk Statistisk
DetaljerMASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00
MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 10 sider inkludert forsiden
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerNy nordisk hverdagsmat og svangerskapshelse i den norske mor og barnundersøkelsen
Ny nordisk hverdagsmat og svangerskapshelse i den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa) Elisabet Rudjord Hillesund Stipendiat i folkehelse ved Universitetet i Agder BAKGRUNN God ernæring er viktig i alle
DetaljerMASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.
MASTR I IDRTTSVITNSKAP 2014/2016 Utsatt individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator ksamensoppgaven består av 10 sider inkludert
DetaljerSurgical Outcome of Drug-Resistant Epilepsy in Prasat Neurological Institute
Surgical Outcome of Drug-Resistant Epilepsy in Prasat Neurological Institute Chakrit Suttisaewan, MD, Teeradej Srikitvilaikul, MD, Kanjana Unnwongse, MD Epilepsy Center, Prasat Neurological Institute Background
DetaljerAntioksidanter og. kreft. ERN2600 Mini-litteraturoppgave. Tonje Teig [FIRMANAVN]
08.04.2014 Antioksidanter og kreft ERN2600 Mini-litteraturoppgave Tonje Teig [FIRMANAVN] Innhold Liste over forkortelser... 2 1.0 Bakgrunn... 3 1.1 Problemstilling... 3 2.0 Metode... 4 3.0 Resultater...
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK1110 Statistiske metoder og dataanalyse 1. Eksamensdag: Tirsdag 11. desember 2012. Tid for eksamen: 14.30 18.30. Oppgavesettet
DetaljerEKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer)
EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller fredag 28. mai kl. 14.00,
DetaljerEKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer)
EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 3. Januar
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Matematisk Institutt
UNIVERSITETET I OSLO Matematisk Institutt Midtveiseksamen i: STK 1000: Innføring i anvendt statistikk Tid for eksamen: Onsdag 9. oktober 2013, 11:00 13:00 Hjelpemidler: Lærebok, ordliste for STK1000, godkjent
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT2400 Analyse 1. Eksamensdag: Onsdag 15. juni 2011. Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte
DetaljerHoldning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter
Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter Method Data were collected from a representative sample of the population in Norway aged
DetaljerStatistikk i klinikken. Arild Vaktskjold 2015
Statistikk i klinikken Arild Vaktskjold 2015 Kvantitativ forskningsmetode Alt tallfestes, selv kvalitative iakttakelser Målenivå Tall kan klassifiseres forskjellig Målte tallverdier kan anvendes med nøyaktighet
DetaljerDISPOSISJON FORMÅL PARITET HVA VI VET DEL 1 KVINNER OG KREFT RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN. Bakgrunn
RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN Kurs i Infertilitet Bergen, mai 2016 FORMÅL DISPOSISJON Del 1 Har kvinner behandlet med assistert befruktning i Norge høyere risiko for kreft
DetaljerERN3100 KONTEEKSAMEN
ERN3100 KONTEEKSAMEN Kostholdsmetoder, metabolisme og klinisk ernæring Blokk 1 Fredag 3. november 2017 kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet består av i alt seks (6) sider inklusive forsiden, med i alt 5 oppgaver.
DetaljerEKSAMEN I PSY3100 FORSKNINGSMETODE KVANTITATIV HØSTEN 2012
NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY3100 FORSKNINGSMETODE KVANTITATIV HØSTEN 2012 DATO: 12.12.12 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 4 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerGenerelle lineære modeller i praksis
Generelle lineære modeller Regresjonsmodeller med Forskjellige spesialtilfeller Uavhengige variabler Én binær variabel Analysen omtales som Toutvalgs t-test én responsvariabel: Y en eller flere uavhengige
DetaljerEksamen PSY1010 PSYC1100 Forskningsmetode I vår 2013
Eksamen PSY1010 PSYC1100 Forskningsmetode I vår 2013 Bokmål Skriftlig skoleeksamen, 16. mai. (3 timer) Ingen hjelpemidler tillatt. Besvar tre 3 av følgende fire 4 oppgaver. Oppgave 1. Tenk deg at du skal
DetaljerEKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer)
EKSAMEN I SOS20 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller fredag 23. desember
DetaljerMASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk
MSTR I IRTTSVITNSKP 013/015 MSTR I IRTTSFYSIOTRPI 013/015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i ST 400- Statistikk Mandag 5. august 014 kl. 10.00-1.00 Hjelpemidler: kalkulator ksamensoppgaven består av
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert
DetaljerAccuracy of Alternative Baseline Methods
Accuracy of Alternative Baseline Methods Dr. Steven Braithwait Christensen Associates Energy Consulting IEPEC - Paris June 2010 Outline Demand response & role of baseline loads Measures of baseline performance
DetaljerExplaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis
Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Roland Mandal Forsker SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse,
DetaljerEksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Martin Rasmussen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.13 Eksamenstid
DetaljerRegresjonsmodeller. HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning. Tom Wilsgaard
Regresjonsmodeller HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning Tom Wilsgaard Intro Mye forskning innen medisin og helsefag dreier seg om å studere assosiasjonen mellom en eller flere eksponeringsvariabler
DetaljerEksamensoppgaver til SOSANT1101. Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold. Utsatt skoleeksamen 15. desember 2011 kl.
Universitetet i Oslo Sosialantropologisk institutt Eksamensoppgaver til SOSANT1101 Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold Utsatt skoleeksamen 15. desember 2011 kl. 9-14 Både original og
DetaljerFrukt, grønt og forebygging what s in it for me?
Frukt, grønt og forebygging what s in it for me? Gunn Helene Arsky Ernæringsfysiolog cand. scient ghar@bama.no GH Arsky BAMA gruppen AS 2010 1 Helsetilstanden i Norge - nå Av alle dødsfall: Hjerte- og
DetaljerKosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn
HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift
DetaljerEmnenavn: Eksamenstid: Faglærer: Bjørnar Karlsen Kivedal
EKSAMEN Emnekode: SFB12016 Dato: 06.06.2019 Hjelpemidler: Godkjent kalkulator Emnenavn: Metodekurs II: Samfunnsvitenskapelig metode og anvendt statistikk Eksamenstid: 09.00-13.00 Faglærer: Bjørnar Karlsen
DetaljerEmnenavn: Eksamenstid: Faglærer: Bjørnar Karlsen Kivedal
EKSAMEN Emnekode: SFB12016 Dato: 18.12.2018 Hjelpemidler: Godkjent kalkulator Emnenavn: Metodekurs II: Samfunnsvitenskapelig metode og anvendt statistikk Eksamenstid: 09.00-13.00 Faglærer: Bjørnar Karlsen
DetaljerSunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening
Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere
DetaljerEksamensoppgave i ST3001
Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Eksamensoppgave i ST3001 fredag 25. mai 2012, kl. 9.00 13:00 Antall studiepoeng: 7.5 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og alle
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Underveiseksamen i: STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 28/3, 2007. Tid for eksamen: Kl. 09.00 11.00. Tillatte hjelpemidler:
DetaljerEksamensoppgave i PSY2022 Forskningsdesign
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2022 Forskningsdesign Faglig kontakt under eksamen: Odin Hjemdal Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 16. desember 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerSTUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerDødelighet blant stoffmisbrukere i en 8-års periode etter inntak i døgnbehandling en prospektiv studie. Edle Ravndal, SERAF og Ellen Amundsen, SIRUS
Dødelighet blant stoffmisbrukere i en 8-års periode etter inntak i døgnbehandling en prospektiv studie Edle Ravndal, SERAF og Ellen Amundsen, SIRUS 1 Bakgrunn Overdosehyppigheten i Norge er fortsatt betydelig
DetaljerGraphs similar to strongly regular graphs
Joint work with Martin Ma aj 5th June 2014 Degree/diameter problem Denition The degree/diameter problem is the problem of nding the largest possible graph with given diameter d and given maximum degree
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene?
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag
LIVSKVALITET DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 11 1 13 1 15 16 17 tendens Antall brukere 35 58 7 7 1 18 98 Median oppholdsdøgn 1 1 1 1 1 1 1 Fordeling kjønn og alder 11 1 13 1 15 16 17 tendens Prosent kvinner
DetaljerKlassisk ANOVA/ lineær modell
Anvendt medisinsk statistikk, vår 008: - Varianskomponenter - Sammensatt lineær modell med faste og tilfeldige effekter - Evt. faktoriell design Eirik Skogvoll Overlege, Klinikk for anestesi og akuttmedisin
DetaljerFeilsøking innen EKV. FLYTSKJEMA en strukturert tilnærming for å finne årsak til EKVavvik HVORFOR?
Feilsøking innen EKV FLYTSKJEMA en strukturert tilnærming for å finne årsak til EKVavvik HVORFOR? 1 ISO 15189: 2012; 5.6.3 Et akkreditert laboratorie skal: Delta i EKV-program Overvåke og dokumentere resultatene
DetaljerEmneevaluering GEOV272 V17
Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom
DetaljerSkoleeksamen i SOS Kvantitativ metode
Skoleeksamen i SOS1120 - Kvantitativ metode Hjelpemidler Ordbok Alle typer kalkulatorer Tirsdag 30. mai 2017 (4 timer) Lærerbok (det er mulig mulig å ha med en annen, tilsvarende pensumbok, som erstatning
DetaljerGrunnleggende statistikk. Eva Denison 25. Mai 2016
Grunnleggende statistikk Eva Denison 25. Mai 2016 Agenda Hva er statistikk, og hvorfor trenger vi det? Beskrivende statistikk Statistisk analyse Meta-analyse Hva er statistikk? En måte å kvantitativt beskrive
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1710 Demografi grunnemne Eksamensdag: 10.12.2013 Sensur blir annonsert: 03.01.2014 Tid for eksamen: kl. 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5
DetaljerStorfekjøtt og melk bedre enn sitt rykte
Storfekjøtt og melk bedre enn sitt rykte Anna Haug November 2016 SVAR: JA DET ER DET!!! Et allsidig kosthold Planter Fisk Kjøtt, egg, melk Næringsstoffer Mennesket er omnivor og tilpasset et allsidig kosthold,
DetaljerERN 2110 Kosthold, samfunn og ernæringsepidemiologi
ERN 2110 Kosthold, samfunn og ernæringsepidemiologi Onsdag 8. juni 2011 kl. 09.00 13.00 Oppgavesettet består av i alt syv (7) sider inklusive forsiden, med i alt fire oppgaver. Oppgavene teller likt. Ingen
DetaljerHvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten
Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten 19.11.17 Agenda Hvorfor Hvordan Hva Følg Helsedirektoratet på FB; @smaagrep Helsedirektoratets visjon:
DetaljerKLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM
KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.
Detaljer