Ny nordisk hverdagsmat og svangerskapshelse i den norske mor og barnundersøkelsen
|
|
- Christine Enoksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ny nordisk hverdagsmat og svangerskapshelse i den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa) Elisabet Rudjord Hillesund Stipendiat i folkehelse ved Universitetet i Agder
2 BAKGRUNN God ernæring er viktig i alle livets faser, men spesielt i tiden i mors mage! Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 2
3 Siste år økende dokumentasjon på fosterlivets betydning for livslang helse (Barker et al. 2013) Fosterlivet påvirkelig fase for både positive og negative påvirkninger (næringsstoffer, miljøgifter, røyking, alkohol osv) (Lillycrop et al. 2012) Holdepunkter for vedvarende metabolske effekter av påvirkninger i fosterlivet (epigenetikk) (Heerwagen 2010) Økt risiko for senere metabolske sykdommer både ved underskudd og overskudd på næring i fosterlivet. Mors vektøkning i svangerskapet kan påvirke barnets tilgang på næring (Institute of Medicine 2009). Behov for mer dokumentasjon på betydningen av kostholdsfaktorer i svangerskapet. Mer forskning på kostholdsmønster etterlyses (Tobias DK 2014) Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 3
4 Middelhavskosthold versus regionale kosthold? Helseaspekter Hensyn til miljø og bærekraftig utvikling Kultur og tradisjon Gastronomi Bere E & Brug J (2009). Towards health-promoting and environmentally friendly regional diets - a Nordic example. Public Health Nutrition. 2009;12(1):91-6. Mithril et al Dietary composition and nutrient content of the New Nordic Diet. Public Health Nutrition, 1-9. Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 4
5 Helseeeffekter av et sunt nordisk kosthold Olsen et al. Healthy aspects of the Nordic diet are related to lower total mortality. The Journal Of Nutrition. 2011;141(4): Adamsson et al. Effects of a healthy Nordic diet on cardiovascular risk factors in hypercholesterolaemic subjects: a randomized controlled trial (NORDIET). Journal Of Internal Medicine. 2011;269(2): Kyrø et al Adherence to a healthy Nordic food index is associated with a lower incidence of colorectal cancer in women: The Diet, Cancer and Health cohort study. The British Journal Of Nutrition, 1-8. Uusitupa et al Effects of an isocaloric healthy Nordic diet on insulin sensitivity, lipid profile and inflammation markers in metabolic syndrome - A randomized study (SYSDIET). Journal Of Internal Medicine. Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 5
6 Forskningsspørsmål : Overordnet: Er et miljøvennlig regionalt kosthold forenlig med et bra kosthold for mor og barn i svangerskapet? Mer spesifikt: Er det sammenheng mellom det å ha et sunt og bærekraftig nordisk kosthold og - mors vektøkning i svangerskapet? - fosterets vekst? - mors risiko for pre-eklampsi (svangerskapsforgiftning)? - risiko for prematur fødsel? Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 6
7 METODE Den norske mor-barn undersøkelsen (MoBa) Overordnet formål med undersøkelsen: Økt kunnskap om årsaker til sykdom Prospektiv kohortstudie som har inkludert gravide i første halvdel av svangerskapet barn og mødre er inkludert i studien (40.6% av de spurte) Inklusjonsperiode Forespørsel om deltakelse i forbindelse med ultralyd i uke Spørreundersøkelser i uke 17, 22, 30 og 6 mnd etter fødsel (og mange undersøkelser seinere). Frekvensspørreskjema om mat og kosthold i uke 22. Kopling til medisinsk fødselsregister (MFR) og andre helseregistre Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 7
8 Ny nordisk hverdagsmat Poteter Rotgrønnsaker Nordisk frukt (eple, pære, plomme) Bær Grove kornprodukter (havre, bygg, rug) Fisk, sjømat og vilt Rapsolje Melk Vann Belgfrukter Nøtter Ville vekster Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 8
9 Metode Utvikle en «New Nordic Diet»-score som et samlet mål på tilhørighet til et sunt og bærekraftig nordisk kosthold Utfallsvariabler: Vektøkning i svangerskapet (ca. 50% øker mer enn anbefalt) Fostervekst (lav og høy) (ca. 10% av hver) Pre-eklampsi (inntreffer i ca. 4% av norske svangerskap) Tidlig pre-eklampsi (ca. 0.5%) Spontan prematur fødsel (ca. 3%) Påvirkningsvariabel: New Nordic Diet (NND)-score Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 9
10 Ny nordisk hverdagsmat Poteter Rotgrønnsaker Nordisk frukt (eple, pære, plomme) Bær Grove kornprodukter (havre, bygg, rug) Fisk, sjømat og vilt Rapsolje Melk Vann Belgfrukter Nøtter Ville vekster Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 10
11 Oppbygging av NND-score fra 10 sub-skalaer Antall hovedmåltider per uke 4 spørsmål Grovt versus fint brød 6 spørsmål Havregrøt 1 spørsmål Nordisk frukt 5 spørsmål (eple, pære, plomme, jordbær) Rotgrønnsaker (rå og kokt)- 6 spørsmål Kålgrønnsaker (rå og kokt) - 7 spørsmål Poteter vs ris og spaghetti 3 spørsmål Vilt, fisk og bær 18 spørsmål Usøtet melk vs juice 6 spørsmål Vann vs søtet og usøtet brus og saft 13 spørsmål Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 11
12 Oppbygging av New Nordic Diet (NND)- scoren For hver subskala delte vi deltakergruppen på midten (ca. 50% i hver gruppe) Sumscore under median = «0» Sumscore over median = «1» Sammenlagt NND-score fra 0-10 (økende score innebærer økende etterlevelse av den nordiske kosten) For sammenligning og statistisk analyse deles scoren i tre grupper i forhold til «lav» (0-3), «middels» (4-5) og «høy» (6-10) etterlevelse av NND Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 12
13 Statistiske analyser Multinomial logistisk regresjon med vektøkningskategori og barnets vekstkategori som utfallsvariabler Multivariat logistisk regresjon med preeklampsi, tidlig preeklampsi og prematur fødsel som utfallsvariabler Den tredelte NND-scoren som uavhengig variabel. Kontrollvariabler: mors alder, utdannelse, paritet, BMI, høyde, røyking, fysisk aktivitet, energiinntak, diabetes og kronisk hypertensjon. Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 13
14 Resultater Økende score innebar Høyere energiinntak Høyere inntak av alle næringsstoffer Mindre sukker Mer kostfiber Generelt mer næringsrik kost (næringsinntak per 10 MJ) Kvinner med høy score var eldre og hadde oftere barn fra før, mer aktive, røykte mindre og var sjeldnere overvektige. spiste mer frukt, bær og grønnsaker, (mye) mer grovbrød, mer potet, fisk og vilt (og litt mer kaker og dessert) drakk mer melk og vann og mindre søte drikker Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 14
15 Sammenligning av næringsinntak ut fra tilhørighet til det nordiske hverdagskostholdet Variable Lav tilhørighet (n=17533) Middels tilhørighet (n=34534) Høy tilhørighet (n=14697) Pre pregnancy BMI Energy (kj/d) Energy (kcal/d) Protein (g/d) 76 (14.8 E%) 85 (15.3 E%) 95 (15.7 E%) Total fat (g/d) 72 (31.5 E%) 76 (30.8 E%) 80 (29.7 E%) Saturated fat (g/d) 28 (12.2 E%) 29 (11.7 E%) 31 (11.5 E%) Trans fat (g/d) 1.9 (0.8 E%) 2.1 (0.9 E%) 2.2 (0.8 E%) MUFA (g/d) 23 (10.1 E%) 24 (9.7 E%) 26 (9.7 E%) PUFA fat (g/d) 13 (5.7 E%) 14 (5.7 E%) 15 (5.6 E%) Cholesterol (mg/10 MJ) Carbohydrates (g/d) 274 (53 E%) 295 (53 E%) 322 (53 E%) Added sugar g/d (E%) 56 (10.9 E%) 52 (9.4 E%) 51 (8.4 E%) Dietary fibre (g/10 MJ) Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 15
16 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 16
17 NND score og mors vektøkning Sammenliknet med lav NND score hadde de med høy NND score Lavere odds for å øke for mye i vekt i svangerskapet (OR: 0.93, 95%CI: ). (bare blant normalvektige) Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 17
18 NND score og barnets vekst Sammenliknet med lav NND score hadde de med høy NND score Lavere odds for å få barn med lav fødselsvekt (OR: 0.92; 95% CI: ), men også høyere odds for å få store barn (OR: 1.07; 95% CI: ) Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 18
19 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 19
20 NND score og preeklampsi Sammenliknet med de som hadde lav NND score, hadde de med høy NND score Lavere odds for preeklampsi (OR: 0.86; 95% CI: ), spesielt blant røykere (OR: 0.56; 95% CI: 0.37, 0.86) Lavere odds for tidlig preeklampsi (OR: 0.71; 95% CI: ) Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 20
21 NND score og spontan prematur fødsel Sammenliknet med de som hadde lav NND score, hadde de med høy NND score Lavere odds for spontan prematur fødsel blant førstegangsfødende (OR: 0.77; 95% CI: ) Høyere odds for prematur fødsel blant fleregangsfødende (OR: 1.24; 95% CI: ) Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 21
22 Sammenheng mellom NND-score og pre-eklampsi ut fra utdannelsesnivå Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 22
23 Sammenheng mellom NND-score og pre-eklampsi hos røykere og ikke-røyere Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 23
24 Sammenheng mellom NND-score og preeklampsi ut fra pregravid BMI Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 24
25 Sammenheng mellom NND-score og tidlig preeklampsi ut fra utdannelsesnivå Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 25
26 Sammenheng mellom NND-score og preeklampsi med og uten diabetes Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 26
27 Sammenheng mellom NND-score og pre-eklampsi ut fra rapportert treningsnivå i svangerskapet Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 27
28 Sammenheng mellom NND-score og pre-eklampsi ut fra treningsnivå i svangerskapet Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 28
29 Sammenhengen mellom NND-score og (spontan) prematur fødsel ut fra mors utdannelsesnivå Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 29
30 Sammenhengen mellom NND-score og spontan prematur fødsel Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 30
31 Betydning av funnene Optimal vektøkning i svangerskapet kan forebygge Komplikasjoner i svangerskapet og under fødsel Overvekt og metabolske sykdommer hos mor overvekt og metabolske sykdommer hos barnet Lavere forekomst av preeklampsi kan forebygge organskader og hjerte/karsykdom hos mor dårlig fostervekst for tidlig fødsel Lavere forekomst av (spontan) for tidlig fødsel forebygger hjerneskader og forsinket kognitiv utvikling Senere metabolske forstyrrelser hos barnet Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 31
32 Ernæringseffekter over generasjoner (BARKER, D. J. P., LAMPL, M., ROSEBOOM, T. & WINDER, N Resource allocation in utero and health in later life. Placenta, 33 Suppl 2, e30-e34). Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 32
33 Konklusjon NND-scoren fanger opp kostholdskvalitet og kan brukes til å kategorisere gravide ut fra grad av tilhørighet til et sunt og bærekraftig kosthold Den nordiske kosten med regelmessige måltider og stort innslag av grovbrød, havre, poteter, frukt, bær, grønnsaker, vilt, fisk, melk og vann er forbundet med bedre svangerskapshelse i MoBa Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 33
34 Videre forskning Følge mor og barn videre for å se om mors kosthold i svangerskapet har innvirkning på helse og utvikling videre i livet. Undersøke om det er forskjell på videre vekst og helse hos gruppen av barn med høy fødselsvekt ut fra hvordan mor spiste i svangerskapet. Undersøke sammenhengen mellom mors og barnets videre kosthold og hvordan begge deler bidrar til videre helse Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 34
35 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 35
36 Medforfattere Nina C. Øverby, UiA Elling Bere, UiA Margaretha Haugen, FHI Kari Klungsøyr, Medisinsk fødselsregister og UiB Stephanie Engel, University of North Carolina Quaker Harmon, National Institute of Environmental health Sciences (ikke bilde) Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 36
Kosthold i svangerskapet
Kosthold i svangerskapet Elisabet Rudjord Hillesund Institusjonsstatistikkmøtet 29.10.2015 All vekst og utvikling handler dypes sett om mat og ernæring! Foto: Colourbox Foto: Colourbox Foto: colourbox
DetaljerGravides drikkevaner mer enn et spørsmål om alkohol. Marianne Skreden 29. okt.14
Gravides drikkevaner mer enn et spørsmål om alkohol Marianne Skreden 29. okt.14 Disposisjon «Fit for fødsel» studien Norske anbefalinger for ulike type drikke graviditet Beskrive denne understudien Diskutere
DetaljerKost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes
Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus
DetaljerHar mor-barn studien gitt svar på sjømat og helseeffekter
Har mor-barn studien gitt svar på sjømat og helseeffekter Anne Lise Brantsæter, Seniorforsker Folkehelseinstituttet Bergen 15. september 2016 Den norske mor og barn- undersøkelsen (MoBa) En av verdens
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes
NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret
DetaljerFoto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen
DetaljerUnormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk
Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap
DetaljerTrenger vi nye kostholdsråd? (ja)
Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse
DetaljerFedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet
Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr. philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet
DetaljerKosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerMat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
DetaljerSvangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes Legekonferansen i Agder 2017 Lege Benedicte Severinsen Medisinsk avdeling SSHF Kristiansand Hvorfor er mors metabolisme i svangerskapet viktig? - Spontanabort - Dødfødsel - Føtale
DetaljerKosthold ved diabetes - bra mat for alle
Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?
DetaljerLavkarbo-effekterog - bivirkninger
Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerMat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1
Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000
DetaljerOppfølging av overvektige gravide
Oppfølging av overvektige gravide SiV, 17.september 2015 Line Kristin Johnson, klinisk ernæringsfysiolog, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold HF Disposisjon Innledning
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerNy kunnskap om risikofaktorer for CP
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Ny kunnskap om risikofaktorer for CP Mette C Tollånes, MD, PhD Folkehelseinstituttet Forskningsmessig tilnærming kohort studie Eksponert Syk Frisk Syk Ueksponert Frisk
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerNorwegian Resource Centre for Women's Health
Induksjon av førstegangsfødende er vår praksis riktig? Ingvil Krarup Sørbye Fødeavdelingen, Kvinne Barn klinikken OUS Rikshospitalet 1 Norwegian Forbedringsprosjektet Resource Centre for Women's 2.juni
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerLivsstilsveiledning i svangerskapet
Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Vektøkning
Detaljer5-åringer. Barn og vekt
5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerFrukt, grønt og forebygging what s in it for me?
Frukt, grønt og forebygging what s in it for me? Gunn Helene Arsky Ernæringsfysiolog cand. scient ghar@bama.no GH Arsky BAMA gruppen AS 2010 1 Helsetilstanden i Norge - nå Av alle dødsfall: Hjerte- og
DetaljerKlinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen. Kost ved hjerte-kar sykdom
Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen Kost ved hjerte-kar sykdom 1 2 Men hvem er personen med Hjerte-Karsykdom? Undervektig, normalvektig, overvektig? Høringsdokument under revidering: Nasjonal faglig
DetaljerSpis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no
! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser
DetaljerUtvalgte resultater fra 2007
Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerNok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima
Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerSkolematprosjektet i Aust-Agder
Skolematprosjektet i Aust-Agder Birkeland og Froland skole Frøydis N. Vik prosjektleder Kristine E. Illøkken masterstudent Folkehelsevitenskap Kirsten H. Olstad masterstudent Folkehelsevitenskap Renate
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerHealthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte
Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Christin Waage, fysioterapeut, MPH Bydel Sagene 24. januar 2012 Helsetilstanden i Norge Vi har fått bedre helse generelt og
DetaljerUndersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner
Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen
DetaljerKosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
DetaljerSmart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)
Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Lise i et nøtteskall 2 AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Lisevonkrogh.wordpress.com 3 Bramat.no og bratrening.no
DetaljerLevevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan
Levevaner (kosthold) ved diabetes Kirsti Bjerkan Diabetesforum Oslo og Akershus 16.11.2016 Revisjon av norsk retningslinje: Gruppesammensetning levevaner ved diabetes Anne-Marie Aas gruppeleder, Kosthold
DetaljerForekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes
Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes Stork Groruddalen Studien Kjersti Mørkrid Department of Endocrinology, Oslo University Hospital Institute of Clinical Medicine,
DetaljerOvervekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus
Overvekt og fedme blant gravide og fødende Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus Disposisjon BMI Forekomst Patofysiologi Oppfølging av overvektige
DetaljerRiktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
DetaljerKosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
DetaljerKommunal ernæringspolitikk
Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag
DetaljerKan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU
Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2
DetaljerHar økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?
Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år? Resultater fra en randomisert kontrollert studie med proteinberiket melk Inger Ottestad Avdeling
DetaljerKomplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet
Komplikasjoner svangerskapet Oppfølging av overvektige i svangerskapet Liv Ellingsen, Kvinneklinikken OUS Sammenlignet med kvinner med normal pregravid vekt, har overvektige kvinner i svangerskapet økt
DetaljerGraviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg
Graviditet etter vektreduserende kirurgi Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Graviditet ved fedme (BMI >30) blodvolum HR slagvolum Maks yteevne pga
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerSpis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere
! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten
DetaljerFra tanke til t-skjorte. Rådgiver Ida Synnøve Grini Nofima mat NEF dagene, Lillestrøm
Fra tanke til t-skjorte Rådgiver Ida Synnøve Grini Nofima mat NEF dagene, Lillestrøm Fresh Konseptet - To steg foran A healthier choice through networking, communication and education Network drivers Government
DetaljerBlir vi sprø av å drikke melk? Kristin Holvik Seniorforsker, Avd. kroniske sykdommer og aldring, FHI 6. februar 2019
Blir vi sprø av å drikke melk? Kristin Holvik Seniorforsker, Avd. kroniske sykdommer og aldring, FHI 6. februar 2019 Melk God kilde til næringsstoffer som er gunstige for skjelett og muskler: Energi
DetaljerDen norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) en longitudinell kohort studie
Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) en longitudinell kohort studie Disposisjon Litt om MoBa Kostholdsforsknings plass i MoBa Validering Noen resultater Veien videre Undersøkelsens hovedmål Hensikten
DetaljerKosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn
HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE
VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerKohort studier. Den norske mor og barn studien
Kohort studier Den norske mor og barn studien Marte Handal Overlege, PhD, spesialist i klinisk farmakologi Leder for MoBa fagråd Avdeling for psykiske lidelser Folkehelseinstituttet Typer studier Epidemiologiske
Detaljer3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:
Hva er 3 om dagen? 3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet»
Detaljer180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?
Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent
DetaljerCand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi
Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi 140906 1 Undersøkelsen et samarbeid mellom: Voksentoppen senter for
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerVi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.
Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerSpis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad
! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre
DetaljerKosthold Barnas hus barnehage
Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er
DetaljerNed i vekt uten å trene? Da avgjør disse to tingene, ifølge professor
MENY DETTE AVGJØR: Når tiden ikke strekker til, og treningen uteblir, er det heldigvis smarte grep du kan gjøre om du vil ned noen kilo. Foto: Yuriy Maksymiv / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer Ned i vekt
DetaljerHvor usunne er egentlig tenåringer i Bergen idag?
Hvor usunne er egentlig tenåringer i Bergen idag? Fagkonferanse, Høgskolen i Bergen 7. april 2016 Av: Katina Handeland, stipendiat Hva viser tidligere forskning om kostvaner til ungdom? Hvorfor er det
DetaljerNorsk kosthold 1950-2011
Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,
DetaljerLivsstilsveiledning i svangerskapet
Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Adipol Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, Dr. Philos Idrettsfysiolog og Klinisk ernæringsfysiolog Institutt for medisinske basalfag Avdeling
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerOppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen
DetaljerVil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?
Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn
DetaljerHva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7.
Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7. februar 2017 Sosiale determinanter-> atferd -> metabolske risikofaktorer ->
DetaljerErnæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft
Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket
DetaljerKosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
DetaljerRapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
DetaljerNYE METAANALYSER OM METTET FETT
NYE METAANALYSER OM METTET FETT GRUNN TIL Å SPISE MER SMØR? Erik Arnesen Helsefaglig rådgiver, LHL Medlem av Nasjonalt råd for ernæring 2016 NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING, 2011 Utskifting av mettede fettsyrer
DetaljerMat og måltider i barnehagen
Mat og måltider i barnehagen Nasjonal faglig retningslinje Eva Rustad de Brisis, Seniorrådgiver Foto: Ole Walter Jacobsen Innledning Helsedirektoratet 2 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig?
DetaljerKosthold ved diabetes
Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes
DetaljerNye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD) En kort gjennomgang med fokus på hva som er nytt «Stadig flere gravide har én eller flere risikofaktorer for svangerskapsdiabetes. Få har lav
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne
DetaljerHva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet
Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver
DetaljerSpis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak
Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring forskjellige Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Rådslederne (fysisk
DetaljerLærerveiledning 4. Måltidene
Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat
DetaljerKosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerHøgskolen i Bergen Master i klinisk sykepleie 2012
Høgskolen i Bergen Master i klinisk sykepleie 2012 Maren-Kristin Halvorsen Fagutviklingshelsesøster Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Årstad bydel Bergen 15.04.15 1 «Kunnskapsbasert folkehelsearbeid»
DetaljerDisposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol
Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn
DetaljerErnæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme
Ernæring og lungesykdom Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere Klinisk ernæringsfysiolog Karianne Spetaas Johansen Glittreklinikken 29.03.2011 Mer enn du trodde var mulig! Disposisjon: Lungesykdom og
DetaljerFRISKLIV OPPSTART NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne. Mann
Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne Mann Henvist av: Tatt kontakt selv Behov for tolk? På hvilket språk? 1. Har du brukt frisklivssentralens tilbud tidligere? Antall oppfølgingsperioder: Hvis ja, når avsluttet
DetaljerHvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten
Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten 19.11.17 Agenda Hvorfor Hvordan Hva Følg Helsedirektoratet på FB; @smaagrep Helsedirektoratets visjon:
Detaljer