INDUSTRIENS UTFORDRINGER MED DAGENS VANNDIREKTIV, 2000/60/EC. Sverre A. Høstmark, Toksikolog NAVF Norsk Industri, Oslo,

Transkript

1 INDUSTRIENS UTFORDRINGER MED DAGENS VANNDIREKTIV, 2000/60/EC Sverre A. Høstmark, Toksikolog NAVF Norsk Industri, Oslo,

2 GODE INTENSJONER Norsk industri støtter felles europeiske anstrengelser for et bedre miljø og konkurranse under like vilkår. Det var nødvendig å få et overgripende regelverk som sammenstiller alle sektorers bidrag Vanndirektivet. Det bringer MS sammen om grensekryssende vassdrag Sektorvis utslippsregler var ikke tilstrekkelig Vannkvaliteten blir bedre, vi har fått en giv i å restaurere vann, elver og bekker Påstand: Vanndirektivet var ment som et redskap til å samordne alle hensyn og skape balanse mellom vekst og vern og sørge for at alle samfunnsavgjørelser tok med hensynet til vannmiljøet. De senere år har praktiseringen vist en annen side: Overfor industri benyttes vanndirektivet som et regulerende tiltak overfor industrielle punktutslipp. Det var ikke hensikten. Der er IED og FL hovedsporet..

3 SKJØNNSOMHET IED regelverket må praktiseres likt overfor lik teknologi på tvers av Europa. Det er ikke tilfelle i dag. Vanndirektivet derimot sikter mot like regler på et svært ulikt naturgrunnlag, og med svært ulike «pressures» Vanndirektivet må da praktiseres med sideblikk på at det er store naturgitte forskjeller mellom ulike regioner i EU og baseres på gode helhetsvurderinger. Det tar tid fra pådragsvariabler endres (som et resultat av mange tiltak) til resultatene vises i en vannforekomst. Treg utvikling må ikke automatisk rettes mot en enkelt virksomhet om denne ikke da er helt dominerende. Miljødirektoratet må demonstrere skjønnsomhet i å skille stort fra smått og ikke tape av syne at de skal arbeide for norske interesser i et Europa preget av stor konkurranse landene i mellom.

4 WFD «Fitness check» Berettiget uro hos politikere og myndigheter: Tregt Redusere ambisjoner? Forlenge tidsfrister etter 2027? Vurdere tiltak etter at man ser hva som skjer ved domstolsbehandling i medlemsland/eu? Interessant at 5. implementeringsrapport er sen

5 Det går smått. Vanskeligere enn forventet 5th Report from the EEAs vurdering av Commission status og to EP and Norge leverte ikke data i tide utfordringer kom the omsider Council 3. on the ingen benchmarks juli 2018 Implementation of the Water Framework Directive RBMPs Sterkt forsinket. Mars?

6 Problematiske elementer Art. 4.5 og forholdet til Art 4.7 Forverringskriteriene «En ut- alle ut» Utfasingsmålene Kriterier for sterkt modifiserte vannforekomster Grovmasket «Kjemisk status» upbts (Hg, PAH, TBT ) Spesifikke forurensninger (kalt RBSPs) Tidsrammer

7

8 Art 4.5: Mindre strenge miljømål Kan gis hvis: Naturtilstand er, eller forekomsten er påvirket av menneskelig aktivitet i en grad som vil bety uproporsjonalt høye kostnader/uoppnåelig Gitt at: (a) miljømessige eller sosioøkonomiske behov som dekkes av denslags menneskelige aktivitet ikke nås på annen måte Hva er uproporsjonalt høye kostnader i «verdens rikeste land»? (b) MS forsikrer at den høyeste mulige økologiske og kjemiske status nås for overflatevann, gitt de miljøvirkninger som ikke med rimelighet kunne vært unngått, gitt aktiviteten eller utslippene for grunnvann., Industri og gruvevirksomhet må kunne innarbeides her (c) fortsatt nedgang i miljøstatus ikke forekommer (d) at de reduserte kravene er tydelig nevnt i forvaltningsplanene som kreves etter art. 13 og at målene revurderes hvert 6. år. Sedimentproblematikk.

9 Art.4.7: mindre strengt, OK dersom: Det å ikke oppnå god økologisk status/potensial eller ikke kunne hindre forverret miljøtilstand som skyldes nye endringer av fysiske karakteristika eller (grunnvann) - eller at det å ikke unngå forverring fra høy til god status - skyldes nye bærekraftige utviklingsprosjekter, og følgende betingelser oppfylles: (a) alle praktiske forholdsregler er truffet for å redusere de negative effektene av tiltaket (b) Årsaken til endringene er tydelig nevnt I forvaltningsplanen og målene vurderes hvert 6 år. (c) årsaken til tiltakene/endringene er i folkets klare interesse og/eller de miljømessige fordelene fra artikkel 4.1 overgås av fordelene for menneskelig helse, ivaretakelse av sikkerhet eller bærekraftig utvikling og Må omfatte andre tiltak enn fysiske. Alle endringer i økol. status, inkl fys/kjem/biol. egenskaper (AnnexV) og I kjemisk status (se EQS, 2008/105/EC) må være åpne for fravikelser i hht. Art 4.7. Til (c): Fravikelse må kunne gis grunnet tiltak som er økonomisk viktige for samfunnet, ikke bare det som kalles overriding public interest. Praksis er i strid med proporsjonalitetsprinsippet. (d) fordelene ved disse endringene ikke kan oppnås med andre oppnåelige tekniske metoder eller uten uforholdsmessige kostnader.

10 Gjøre «ikke-forverrings» kriteriene klarere og mer praktiske Weservertiefung- dommen skapte stor bekymring. WFDs forbud mot forverring og mål om forbedring leder til at nye industriprosjekter avslås. Alternativt at en tvinges inn i et unntaksløp (Art. 4,7) med uvisst resultat. Moorburg varmekraftverk ble stansert av retten i Hamburg pga. kjølesystemet som ble benyttet. Det er nødvendig å justere fortolkning for ikke å stanse ny, eller utvidet industrivirksomhet.

11 «En ut Alle ut», 1.4.2(i) annex V Den dårligste kvalitetskomponenten bestemmer klassifisering av økol. og kjemisk status Forbedring I de øvrige komponenter hjelper ikke Dette kan lede til unødige tiltak og kostnader for å restaurere en forekomst. (Prato et al. 2014) Finsk praksis er omstridt, men fornuftig Utslipp av kjølevann gir brudd på temperaturkriteriet, men leder samtidig til bedrede oksygenforhold I en resipient. Med dagens system blir det avslag. Prosjekter som kan utbedre et vesentlig kvalitetselement stanses.

12 Utfasingsmålene må klarlegges Myndighetene må klarlegge at Vanndirektivet ikke har mål om full stans i utslipp av prioriterte stoffer. Og at generasjonsmålet ikke er juridisk bindende. Utfasingsmålet har ført til beviskostnader uten mening. Økonomiske ressurser bør brukes på de vesentlige elementer og ikke på stadig høyere analysekostnader for konsentrasjoner ned mot kvantifikasjonsgrenser. Allestedsnærværende (upbts) og naturlige stoffer som tungmetaller må fjernes fra utfasingsmålene. Nullutslipp er ikke mulig her.

13 Flere kriterier må godtas for å regnes som kunstige/ modifiserte vannforekomster Etter art. 2.9 og 4.3 I vanndirektivet, kan relevante vannforekomster erklæres som sterkt modifiserte. Definisjonen i art. 2.9 burde inkludere kvantitative/kjemiske endringer, ikke bare fysiske.

14 Hvorfor er et anlagt utrettet elveløp SMVF, mens en elvestrekning der en tar vann til drikkevann gruvedrift eller til industri ikke tillates som SMVF?

15 Kjemisk status er for grovkornet. Bare to klasser leder til resultater som er vanskelige å forstå. EU-domstolen avsa en dom (Weservertiefung) som betyr at enhver reduksjon i vannkvalitet, for en eneste parameter, uansett hvor liten, ikke er tillatt, dersom vannet allerede er i dårligste (av 2) klasser. I ikke-god klassen kan altså ingen forverring skje selv uten andre konsekvenser for forekomsten og uansett årsak til nedklassing (uptss?) Kjemisk status vurderes altså mer firkantet enn økologisk. Et enkelt stoff vurderes altså like strengt som en hel fiskepopulasjon. European Court of Justice endret et enkelt vurderingspunkt til et totalt utslippsforbud. Klassifiseringen maskerer fremgang. Klassifiseringen bør deles i flere klasser.

16 Med/uten upbts

17 Spesifikke forurensende elementer Virvar i EU. Uklar hensikt ofte omtalt som «River Basin Specific pollutants». For noen en trøsteløsning for stoffer man ikke fikk på prioritetslisten? Ikke spesielt spesifikke, sprikende EQS-verdier, uklare målemetoder. I Norge ikke gjenstand for høring må endres Begrepet og hensikten må klargjøres

18 Tidsrammene 2027 som start på siste periode er urealistisk Forståelse for treg respons som følge av endring i pådrag: Atmosfæren endres raskt, hydrosfæren tregere, lithosfæren (sedimenter) svært tregt Biologien er komplisert.

19 Myndighetene må utnytte handlingsrom. Spille på landslaget Innblandingssoner Mindre strenge mål Utsatte frister SMVF Større vannforekomster Finsk klassifisering Måleusikkerhet skal komme pliktsubjektet til gode Definere «overriding public interest» romsligere Ikke bruke vanndirektivet på «petitesser» Roe ned sedimentarbeidet.

20 Tilbake til «Skjønnsomhet» og balansering: Eller mangel på det.

21 0,21 0,34 1,15 0,76 0,2 0, ,25 408,36 704, , ,41 Eksempel: TILFØRSEL TIL VANNFOREKOMSTEN, KG Dr. elven Solumstr. Norgips E M I D D E L

22

23 Mens «Norske utslipp» viser hhv. 760 g,1150 g og 340 g

24

25 Norgips: Vannforskriften brukes mot mindre enkeltforetak

26 Takk for meg! Sverre A. Høstmark, toksikolog NAVF Fagsjef m. ansvar ytre miljø Norsk Industri