Erfaringene med samordnet areal- og transportplanlegging i Framtidens byer

Transkript

1 Erfaringene med samordnet areal- og transportplanlegging i Framtidens byer Dr. ing Tor Medalen (tor.medalen@asplanviak.no) Seniorrådgiver i Asplan Viak Koordinator for areal og transport i Framtidens byer 1

2 Disposisjon av innlegget Mangfoldet i Norge felles utfordringer De 9 byområdene kort karakteristikk Statens utfordring er byenes utfordring? Konkrete løsninger / fremgangsmåter Løsninger finnes, men ikke finansiering Restriktive tiltak som virker forblir ubrukt Samhandling politikk og fag Planleggingens politiske rolle Planleggingens rasjonalitet Faglig og politisk ansvar er fragmentert på flere etater og nivå Samhandling eller sammenbrudd? 2

3 3

4 Innbyggerantall i sentrumskommunen (kjernen) og resten regionen (periferien) Kjernen Periferien 4

5 Andel innbyggere i sentrumskommunen ( kjernen ) 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 5

6 Andel eneboliger

7 Reisemiddelfordeling i norske byer (RVU 2005) By Gange Sykkel Koll. Bilfører Bilpass. MC Oslo Oslos omegn Asker og Bærum 23 (del av 23) (i de 66) B&T&St Omegn til B-T-S Byene nr Nedre Glomma (i de 77) 1 7

8 Tendensen er at biltrafikken vokser mest - og det fra høye andeler Gj. snittvekst i personbiltrafikk Gj.snittvekst i kollektivtrafikk

9 9

10 Kollektivsentralitet i hovedstadsområdet 10

11 Arealbruk og kollektivsentralitet i Osloområdet a. b. 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Kollektivsentralitet 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Kollektivsentralitet Oslo, boligmasse, 2002 Oslo, bygget Akershus, boligmasse, 2002 Akershus, bygget c. d ,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Kollektivsentralitet Oslo, eksisterende næringsareal i 2002 Oslo, næringsareal bygget i ,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Kollektivsentralitet Akershus, eksisterende næringsareal i 2002 Akershus, næringsareal bygget i

12 Titakstyper Bedre tilbud eller restriktivt? Kommunen Hvem betaler? Staten Tilbudsforbedring Restriktivt tiltak 1. Sykkelvegnett Holdeplassutforming 3. Fjerning av p-plasser (tap av inntekter) Innføring av vegprising m/ infrastruktur Lavutslippssoner 2. Bedre koll.tilbud (økt frekvens; bedre flatedekning) Avlastende hovedveg Bybane Jernbaneforbedringer 4. Reduksjon av kapasitet for biler/økning for busser Innføring av vegprising m/ infrastruktur

13 Om byenes handlingsprogram Forbedret tilbud for syklistene Nedre Glomma regionen Har hovedplaner for sammenhengende sykkelvegnett kostnad til sammen er 420 (F) (S) 690 mill. kr. Bærum Har gammel plan fra 1995 for hovedsykkelvegnett Lager ny sykkelstrategi våren 2009 (ferdig?) Grenland Sykkelvegnett mellom lokale sentra, sentrum og kollektivknutepunkt Sykkelvegnett langs elva mellom Porsgrunn og Skien

14 Om byenes handlingsprogram Forbedret tilbud for kollektivtrafikken Bedre framkommelighet Bergen Planlegging og videre utbygging av bybanenettet (viktig del av regionpakke Bergen) Tromsø Kollektivfelt etableres på bekostning av biltilgjengeligheten

15 Byene trenger inntekter - Tiltakspakker Østfoldpakke fase 2 -> Fredrikstadpakka (Sarpsborg og fylkeskommunen er med) Oslopakke 3 Vegpakke Drammen er avviklet, men det er på n igjen Bystrategisamarbeid; areal- og transportpakke for Grenland Kristiansand (2) Nord Jæren pakke 2 Regionpakke Bergen (3) Miljøpakke for transport (Trondheimspakke 2) Vegvalg Tromsø (Tromsøpakke 3)

16 16

17 17

18 Restriktive tiltak Parkeringsrestriksjoner Kommunen 1. Færre offentlige (og private) langtidsplasser i sentrum Færre p-plasser for arbeidstakere, særlig der kollektivtilbudet er godt Parkeringsavgift ved kjøpesentra Ansvar Staten 2. Staten må berede grunnen for at parkering på privat grunn for arbeidstakerne blir lite attraktivt (skattelegge fordelen) og for at p- avgift kan innkreves ved kjøpesentra. Køavgift og lignende 3. Initiativet må være lokalt Dilemma: Skal dempe biltrafikk og melke den samtidig hvor(dan) skal innkrevingen skje? 4. Godkjenningen skjer sentralt Dilemma: Kan tiltaket begrunnes samfunnsøkonomisk?

19 Transportkonsekvenser av ulike lokaliseringer Flytting av kommunale etater til Midtbyen i Trondheim Andel (%) tonn/år 2 km Reisemiddelbruk Trondheim kommune Gang Sykkel Kollektiv Bilfører Bilpassasjer MC/moped Utenfor Sentrum Utslipp CO Før Etter Mindre utslipp 19

20 Parkeringsrestriksjoner må vike for utleiernes behov?? 20

21 Porsgrunn vil hvis Down Town Down Town vil (?) hvis Herkules og Brotorvet vil Herkules vil hvis Down Town og Brotorvet vil Ingen tror Brotorvet vil 21

22 22

23 Skal finne din smertegrense 23

24 Om byenes handlingsprogram Om køavgift, bensinavgift og bompengeinnkreving Nedre Glomma regionen Fredrikstad har prinsippvedtak om innføring av bompengering for å finansiere Fredrikstadpakka Sarpsborg har ikke gitt slike signaler Grenland Vurderer bompengeinnkreving Kristiansand Har bompenger, men dobler avgiften (fra 10 til 20 kr) og vurderer køavgift (10 kr) på toppen av den

25 Statssekretær Erik Lahnstein mener bilkutt krever mer pisk fra drammensordfører Opdal Hansen 25

26 NHO går inn for køprising 26

27 Fortetting er ikke lett? 27

28 28

29 Men Freiburg har ikke slikt noe. 29

30 Planleggingens politiske rolle Tradisjonell kontakt med omgivelsene Problemforståelsesprosess (ekspertintern) Generere løsninger (ekspert -> politiker) Institusjonalisering (forvaltning -> politiker) Formidling (til omgivelsene av ekspert og/eller politiker) Prosess tilpasset behov for tverrfaglig dialog Problemforståelse (felles undring) Konsultasjon i fellesskap (også med omgivelsene) omkring problem og løsningsalternativ (innebærer formidling og lytting) Prioritering (politisk) Institusjonalisering (forvaltning -> politisk) Formidling 30

31 Konsultasjon og begynnende prioritering i planleggingsprosessen Eksperter Media Møter Internett; opplysning debatt Aviser; opplysning debatt Radio/TV; opplysning debatt Legpersoner 31

32

33 Fremmer denne typen innfallsvinkel forståelsen av alvoret i klimaspørsmålet? 33

34 34

35 35

36 Rammer / fleksibilitet for løsninger/planforslag Politisk akseptabelt (i stor grad mediaskapt) Lover og regler Løsninger Vitenskap /fakta Faglig tradisjon/praksis 36

37 Vårt politiske system - Governance Politisk system Politiske beslutningstakere Styring Kontroll Krav, Støtte, Forslag Krav, Støtte Forvaltning; Administratorer Planleggere Krav, Støtte Forslag Krav, Støtte Forslag Krav, Støtte, Forslag Kontroll Organisasjoner som artikulerer krav og støtte på egne og andres vegne Output; Tjenester, planer Feed back Omgivelsene; Borgerne; Forbrukerne

38 Arealbruksmarkedet K omm une Statens vegvesen Jernban everket Fylkesk ommunen Planleggere Politike re Publikum Kommun al eiendom s- og boligutbyg ging Planer Privat eiendoms- og boligutbyggi ng Planer* Tilbud B olig- og eiendomsmarked & annen infrastruktur Etterspørsel U tvikling a v offentlig infrastruktur MEDIA Profesjonsorganisasjonene Interesseorganisasjonene Boligkjøpe re Kjø pere av nærin gsbygg/ -areal Berørte av b yutviklingsprosjekt B rukere av infrastruktur (buss, veger etc)

39 Fragmentert kommunestruktur 39

40 Samhandling Omfattende møteprogram og mange prosjekt Staten har ikke ressurser til å støtte alle gode initiativ (ca. 30 mill. kr rekker ikke langt og da må en huske 9 byområder og 4 tema) Samarbeidet er mest aktivt der det utløser friske penger Belønningsordningen sikrer samarbeid mellom fylkeskommunen og bykommunen(e). Samarbeidet om infrastrukturtiltak og kommunal planlegging; bypakker og kommunal planlegging Oslopakke 3 Tromsø Drammen 40

41 Størst håp - Framtidens bypakker Framtidens byer Handlingsplanforslag (faglig) Framtiden byer Hp Politisk vedtatt (restriktive tiltak fjernet) Behov for ny infrastruktur til jernbane, veg og/eller godshåndtering Budsjetter uten midler til Hp Bypakker m/ finansiering Virkning Virkning 41

42 Samordning av infrastrukturog kommunal planlegging Konseptvalgutredning Mandat fra SD/VD Styringsgruppe / prosjektgruppe Kommuneplan Planprogram Styringsgruppe / prosjektgruppe Framtidens byer byer Handlingsprogram Avtaler mellom stat og kommuner Interessentanalyse Behovsanalyse Mål Utvikling av konsepter Alternativsanalyse Forslag til KVU Behandling i Vegdir, SD KS1 Grunnlagsmateriale Planlegge konseptutvikling Forslag til kommuneplan Kommunestyret Grunnlag for planvedtak på nasjonalt nivå Bidra til utvikling og utprøving av metode for utvikling av konsepter for arealbruk og transport Bruk av erfaringer fra Tromsø i utarbeiding av statlig veiledningsmateriale, revidert metodikk m.m. Andre aktiviteter, koordinering rapportering m.m. som inngår i Framtidens byer ( ) Ivaretas av Tromsø kommune

43 Sammenbrudd? Hvordan unngå sammenbrudd i regional planlegging? - kommunesammenslåing Samarbeidsformene for øvrig er ikke forpliktende nok - Exit fra intensjonsavtaler ved urettferdig behandling - Exit fra interkommunal planlegging - Exit fra gjennomføring av regional plan Unntaket er regionpakker der statens og kommunenes virkemidler spiller på lag 43

44 Norske politikere må etter hvert komme ut av konsultasjonsprosessene..... og ikke vente på at Obama, EU eller andre forteller oss hva vi må gjøre. Det er lettere å stille krav til andre hvis vi har gjort noe av det lokalt vanskelige selv ikke bare kjøpt regnskog.