Klage på vedtak - detaljreguleringsplan for Nytrøhaugen, Bertnes.

Transkript

1 Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1686 L13 Byplankontoret Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø Bystyret Klage på vedtak - detaljreguleringsplan for Nytrøhaugen, Bertnes. Rådmannens forslag til innstilling Bystyret finner ikke grunn til å ta til følge klagene på Bystyrets vedtak i sak 16/32 detaljreguleringsplan for Nytrøhaugen på Bertnes i møte Vedtaket om oppsettende virkning oppheves. Saken oversendes Fylkesmannen i Nordland til avgjørelse. Sammendrag Saken gjelder forberedende klagebehandling av klage på bystyrets vedtak i sak 16/32 av , detaljreguleringsplan for Nytrøhaugen, Bertnes. Klagerne er Svenn- Åge Lyngøy og Kristin Sætrum, Per Christian Jacobsen og Weronika Jacobsen Brennevik, Jan- Gunnar Berg og Dårdi og Asbjørn J. Solli. Klagene er rettidig innkommet og klagene vurderes å ha klagerett. Klagene tas derfor opp til klagebehandling. Rådmannen har vurdert klagene og anbefaler at disse ikke tas til følge. Klagene inneholder ingen nye relevante momenter som ikke var kjent og vurdert da bystyret vedtok planen. Rådmannen anbefaler at vedtaket om oppsettende virkning oppheves.

2 Vedtatt reguleringsplan. Saksopplysninger Bakgrunn Detaljreguleringsplan for Nytrøhaugen ble vedtatt av Bodø Bystyre i sak 16/ Melding om vedtatt plan ble sendt ut ved brev datert Vedtaket ble også kunngjort med annonse i Avisa Nordland og på kommunens hjemmeside. Det foreligger fire klager på vedtaket. Klagene er fra; Svenn- Åge Lyngøy og Kristin Sætrum, Per Christian Jacobsen og Weronika Jacobsen Brennevik, Jan- Gunnar Berg, og Dårdi og Asbjørn J. Solli. Klagene tas opp til forberedende klagebehandling i medhold av forvaltningsloven 33. Det opplyses at alle klagerne hadde merknader til planforslaget ved oppstart, ved offentlig ettersyn og ved etterfølgende begrenset høring av planforslaget. Alle klagerne har begjært oppsettende virkning av vedtaket og administrasjonen har informert partene, ved brev datert , om at det er gitt oppsettende virkning til klagebehandlingen er gjennomført. Under følger en oppsummering av hovedmomentene i klagene og disse er oppsummert i h.t. tema. Det vises for øvrig til klagene i sin helhet som ligger som trykt vedlegg til saksframlegget. Ytterligere dokumenter tilhørende saken og vedlegg til klagene ligger på Bodø kommunes nettside: (

3 Oppsummering av klagene og administrasjonens vurderinger Klagerett - Partene hevder at vedtaket er fattet på feilaktige opplysninger, samt at relevante innspill ikke ble godt nok belyst for politisk utvalg og bystyre før det ble truffet vedtak i saken. De klagende parter anser seg som direkte berørt av vedtaket og de legger derfor til grunn at de har klageadgang. Klagene er fremsatt i rett tid og klagerne vurderes å være part i saken eller å ha rettslig klageinteresse. Klagene tas derfor opp til behandling. De 4 klagene er behandlet tematisk i saksframlegget. Først er det gjengitt punkter fra klagene med overskrift der tema er angitt. Under hvert tema er det gitt en administrativ vurdering. Nytrøhaugens beskaffenhet klagene: - Veien til Nytrøhaugen ble etablert på 1960-tallet som en tilkomstvei til 6 boliger. Veien ble bygget etter datidens standard og veien er bratt og smal med 3 meter bredde. Det er følgelig ikke en 2-felts vei, slik planbeskrivelsens kart viser. - Klagerne skriver at i tiden ble det anlagt adkomstveier til 9 boenheter over toppen av Nytrøhaugen og dette har medført etablering av et 5-armers veikryss på bakketoppen. Dette krysset er uoversiktlig og det er livsfarlig å ferdes langs veien, særlig vinterstid. - Beboere, og da særlig barna, i tilgrensede boligfeltet bruker Nytrøhaugen som gjennomgangsvei når de skal til skole og butikk, mm. - Klagerne skriver at merbelastningen veien har vært utsatt for de siste årene har også ført til at veien stedvis nå er i så dårlig forfatning at den er i ferd med å rase sammen.

4 - Klagerne skriver at med bakgrunn i den store trafikkøkningen som har skjedd på Nytrøhaugen i løpet av de senere år vil det garantert skje en ulykke og spørsmålet blir da hvem som påtar seg ansvaret. - Klagerne viser til Bodø kommunes trafikksikkerhetsplan, der det er et overordnet mål å skille myke og harde trafikanter. - Klagerne skriver at Bodø kommune overtok veien tilbake på 80- tallet, etter den dato er det ikke gjennomført noen form for vedlikehold på veien. Veien fremstår i dag som sporet og hullet. Veien er smal og bratt og det medfører betydelig risiko å ferdes langs veien, spesielt vinterstid, både til fots og med bil. - Klagerne forventer at Bodø kommune ruster opp veien slik den var før den store utbyggingen som har blitt gjennomført de senere år. - Klagerne skriver at IRIS og enkelte drosjebiler nekter å kjøre opp veien vinterstid. Merknader knyttet til myke trafikanter, veiens beskaffenhet, trafikkøkning, illustrasjoner/kart i planbeskrivelsen, samt trafikksikkerhet er referert og vurdert tidligere i planbeskrivelsen og ved sluttbehandling av saken til Bystyret. En vil presisere at dette er en lavhastighetsvei i et etablert boligområde, hvor det er normal praksis å ha blandet trafikk på veien. Byplan vil opplyse at planbeskrivelsen, under kap. 4 Planstatus og rammebetingelser, gjengir gjeldende planstatus for området og for tilgrensende planer. I reguleringsplanen for Bertnes- Støver, vedtatt den , er veien til Nytrøhaugen vist som en to- feltsvei. Til merknad om potensielt erstatningsansvar ved trafikkulykke på veien vil en opplyse at dette er vognfører sitt ansvar. Når det gjelder merknader om oppgradering/vedlikehold av veien til Nytrøhaugen, samt atkomst for renovasjonsbiler og drosjebiler vinterstid vil en opplyse at veien til Nytrøhaugen er tatt ut som atkomst til den nordlige delen av planområdet, og merknaden vedrører ikke dette planforslaget. Alternativ veitrasé- klagene: - Flere av klagerne har foreslått etablering av en vei fra Stormyrkulveien og nordøstover, langs vestkanten av det regulerte området. Klagerne mener at en slik vei kan betjene all trafikk fra toppen av Nytrøhaugen, samt være adkomstvei for alle boligene innenfor planområdet. Terrenget der er tilnærmet flatt og godt egnet til formålet. Klagerne har i flere høringsrunder kommentert og foreslått denne løsningen og mener at løsningen ikke er blitt vurdert. - Klagerne mener at i forhold til sikkerheten langs Nytrøhaugen ikke er vurdert da dette er utenfor planens område og at dette derfor ikke tas stilling til. Det tilføyes fra klagerne at dette ikke medfører riktighet, da adkomstveiene til Nytrøhaugen 8, 10, 12, 14 og 18, samt Sæterlandshaugen 110 er innenfor detaljreguleringsplanens geografiske avgrensede område. - Klagerne mener at slik planen nå er vedtatt, vil det ikke være mulig å gjøre noe med sikkerheten på Nytrøhaugen, da den foreslåtte veien fra Stormyrkulveien ikke vil være mulig å etablere i framtiden. Vedtaket legger altså til rette for en irreversibel løsning for å kunne gjøre noe med trafikksikkerheten i området. Klagerne mener at som svar på sine bemerkninger til saksbehandlingen i denne saken av , skriver kommunen at den foreslåtte løsning på vei ikke kan tas til følge pga. at veien vil grense inn mot en innregulert lekeplass og at det vil bli mindre areal å bygge boliger på. Og at det derfor etter en samlet vurdering vil være en dårligere løsning enn det som planen legger opp til.

5 - Klagerne mener at det andre argumentet kommunen bruker, er at dette vil medføre mindre areal å bygge på. Det er slik at arealplanlegging og byfortetting skal skje med kvalitet og det skal legges til rette for trafikksikre løsninger, spesielt der barn og unge ferdes. Klagerne mener at kommunen argumenterer med at det skal fires på sikkerheten dersom dette medfører større areal å bygge på. De mener dette er stikk i strid med gjeldende rikspolitiske retningslinjer for utbygging og arealplanlegging. - Klagerne mener de kalde fakta er at kommunen og planutvikler aldri har tatt en reell vurdering av sitt forslag til adkomstvei og at dette ikke fremkommer tydelig i sakens dokumenter. Dette trass i at forslaget er fremmet flere ganger. Klagerne sier at først den , i svar på bemerkninger i forhold til saksbehandlingen, kommer kommunen med en kortfattet vurdering av forslaget. - Klagerne skriver at etter at saken var behandlet i PNM, var beboere i området i kontakt med personer i denne komiteen. Klagerne meder disse ble svært overrasket da de ble presentert sakens fulle karakter, da dette står i sterk kontrast til hva som ble presentert i kommunens saksfremlegg. Det ble da også foretatt en rask befaring av området. Klagerne skriver at overraskelsen ble ikke mindre, da stedets fulle karakter var lite gjenkjennbart med planbeskrivelsens kart og ellers beskrivelse av stedet. Klagerne skriver at sett i lys av kommunens saksfremlegg, har de som har vært på stedet og sett alle sakens dokumenter rett og slett følt seg lurt og ført bak lyset av kommunen. - Klagerne har i løpet av behandlingsprosessen kommet med utfyllende og gjentakende opplysninger rundt dette. At disse opplysningene ikke har nådd frem til politikerne før sluttbehandlingen i bystyret, må kommunens administrasjon og byplankontoret stå til ansvar for. Klagerne skriver at det medfører for så vidt riktighet at alle beboere i området har blitt gitt mulighet til å uttale seg i saken. Men de mener dette hjelper lite når flere av innspillene ikke blir vurdert eller videreformidlet til politisk behandling. I løpet av denne planprosessen har en av partene; Kristin Sætrum og Svenn Åge Lyngøy, kommet med forslag om etablering av en vei fra Stormyrkulveien og nordøstover, langs vestkanten av det regulerte området. Dette innspillet, i likhet med alle øvrige innspill til planforslaget, har vært gjort tilgjengelig enten som vedlegg til saken, på Byplan sine hjemmesider, eller de er referert i planbeskrivelsen og summarisk referert i saksframlegg til politisk behandling. Kristin Sætrum og Svenn Åge Lyngøy sendte inn et brev til kommunen mellom behandlingen av saken i PNM- komiteen og Bystyrets behandling, i brev datert merknader i forhold til saksbehandlingen. Byplan besvarte denne henvendelsen med et utgående brev datert I vårt brev konkluderte vi med følgende; «forslag om å etablere en atkomstvei i den vestlige delen av planforslaget vil medføre redusert kvalitet på innregulert lekeareal og at antall tomter i feltet vil bli vesentlig redusert. En slik løsning vil totalt sett føre til større ulemper enn fordeler, og at planen ikke vil være gjennomførbar». I saksframlegget for politisk behandling har ikke dette løsningsforslaget vært vurdert eksplisitt, i likhet med de fleste andre innspillene, dette med bakgrunn i at alle innspillene har vært oppsummert og vurdert temavis. Dette er normal praksis i saker som fremmes for politisk behandling da alle innspill ikke kan gjentas ordrett, pga. størrelsen/omfanget på saksframlegget, og da en ved saksbehandling av denne type saker skal trekke ut essensen av saken og presentere denne for politisk nivå.

6 I planbeskrivelsen, som er en del av planforslaget, er dette innspillet kommentert på s. 42, og her står det at innspillet tas til følge. Denne kommentaren til innspillet er misvisende. Kommentaren refererer til at atkomsten til feltet er løst med en felles vei som går fra Stormyrkulveien og nordøstover inn i det planlagte boligfeltet. Byplan vil understreke at dette innspillet har vært gjort offentlig tilgjengelig for beslutningstagerne i kommunen, som vedlegg til saken. Når det gjelder merknader knyttet til sikkerheten på Nytrøveien og forholdet til en ev, vegløsning mot sørvest vises det til vurderingene over. En vil også opplyse at det er korrekt at veiarealet i den nordlige delen av planen omfatter deler av atkomstveien til Nytrøhaugen. Planlegger har ved uttegning av plankartet forholdt seg til eksisterende arealbruk og videreført dette inn i planforslaget. Byplan vil presisere at veien til Nytrøhaugen er en lavhastighetsvei i et etablert boligfelt hvor det er normal praksis å legge til rette for blandet trafikk. Kommunen har ved saksbehandling av denne saken ikke «firt på kravene til sikkerhet», men videreført gjeldende praksis med blandet trafikk i veier innenfor etablerte boligfelt. Planforslaget med illustrasjoner, kart og beskrivelse følger normal standard og krav til kvalitet for planleveranser i Bodø kommune. Dette gjelder beskrivelse, plankart og illustrasjoner. Plankartene er hentet fra sist oppdaterte kartbaser og illustrasjonene over eksisterende planstatus er hentet fra kommunens innsynsløsning. Avslutningsvis vil en presisere at alle innspill i denne plansaken har vært gjort tilgjengelig enten som vedlegg til saken, på Byplan sine hjemmesider, eller de er referert i planbeskrivelsen og summarisk referert i saksframlegg til politisk behandling. Informasjonen er videreformidlet til politisk nivå i tråd med etablerte rutiner for plansaksbehandlingen. Planen ble endret etter første gangs høring og vegen Nytrøhaugen er ikke lenger atkomstvei til noen av de nye boligene i vedtatt plan. Vegen nord i planområdet viser eksisterende veitrase. Planområdets avgrensning/innhold klagene: - En av klagerne stiller spørsmålstegn til arealet som inngår i reguleringsplanen og lurer på hvordan planområdets nordøstlige del, som allerede er utbygd og tatt i bruk til bolig/veiformål, kan inngå i planområdet. Det stilles også spørsmål til hvorfor hele området ikke inngår i en reguleringsplan, når området strekker seg helt til Nytrøhaugen 8,10,12 og 14 hvor det livsfarlige veikrysset ble etablert for en stund tilbake. - Klagerne mener at planområdet omfatter hele arealet som inngår i planavgrensningen og at dette må legges til grunn når tilførselsveier skal etableres. Dermed må dette området også brukes til atkomstveier for Nytrøhaugen 8,12,14 og 18, samt Sætlandshaugen110. Det vil også være aktuelt å knytte til Sætlandshaugen 112 i framtiden som har kjøreatkomst via gang- sykkelvei til RV Klagerne mener at Bodø kommune, etter 1 gangs høring av planforslaget, valgte å ta ut Nytrøhaugen som atkomstvei var det samme som å innrømme at det livsfarlige veikrysset på toppen av Nytrøhaugen skal fjernes. - Det blir vist til planbeskrivelsen s42 og s47, det det heter at forslag om å anlegge vei langs planområdets vestre del tas til følge, og det blir forventet at dette blir gjort. - Klagerne mener at det i planbeskrivelsen som er tilknyttet planforslaget, er vist et kart over planområdet der Nytrøhaugen framstår som en 2 felts vei, noe som er så langt fra virkeligheten om det går an å komme. Kartet inneholder heller ikke informasjon om høydeforskjeller og dermed framstår veien som slett og uten helling. I tillegg framstår planområdet betydelig mindre enn på kartet over igjen.

7 - Klagerne reiser spørsmål om inhabilitet og om det er foretatt korrekt oppmåling. Det vises til at en ansatt ved Geodatakontoret representerer en av grunneierne innenfor området. Merknader knyttet til planområdets avgrensning er kommentert i saksframlegget ved sluttbehandling av saken, under vurderinger, og kommenteres derfor ikke ytterligere her. Kommentarer knyttet til veiframføring i den vestlige delen av planområdet er kommentert tidligere. Kommunen valgte, etter offentlig ettersyn, å ikke legge til rette for atkomst til den nordlige tomten i boligfeltet fra Nytrøhaugen med bakgrunn i protester fra tilgrensende naboer. Henvisningen til planbeskrivelsen s. 42 og 47 og merknader knyttet til kartillustrasjonene i planbeskrivelsen er kommentert tidligere. Spørsmål om habilitet er også kommentert og besvart tidligere i saksutredning av saken til politisk behandling. Vurdering av habilitet er vedlagt (byplansjefens brev av ). Det konkluderes med at det overhodet ikke foreligger noen form for tvil om habilitet eller kompetanse til å foreta utredninger og/eller beslutninger i denne saken. Byggehøyder klagene: - Klagerne skriver at i reguleringsplanen framgår det at 3 av boligene (i område 4, 5 og 6) er regulert ned fra 2- etasjer på sokkel til en etasje på sokkel av hensyn til de bakenforliggende boligene. Dette forholdet informerte utbygger om allerede på informasjonsmøtet og det ble opplyst at disse boligene skulle oppføres i en etasje for å møte det aktuelle markedet med førstegangs boligkjøpere. Forslaget til reguleringsplan ble ikke endret før etter anmerking fra nabo, etter den begrensede høringsrunden. Klager hadde også anmerkninger på høyde og retningsangivelse til boligen i område 7. Dette mener klager at han ikke har fått noen tilbakemeldinger på og at hans anmerkninger ikke er tatt hensyn til eller kommentert i forslaget til bystyret. - Klagerne skriver at oppføring av en to-manns bolig i 2 etasjer i område 7 er avvikende fra eksisterende bebyggelse på Nytrøhaugen (en-etasje eneboliger på sokkel tilpasset terrenget) og planlagt plassering vil medføre store utfordringer i forbindelse med vind fra øst. Dette er den framherskende vindretningen vinterstid. Boligen vil redusere lysforholdene for eksisterende bebyggelse, skape en meget ugunstig forsterkning av vinden fra øst mot eksisterende bebyggelse, samt planlagt lekeområde på Nytrøhaugen og etablert lekeområde i Løvås feltet (Sandhaugen). Klagerne skriver at det at det også blåser andre steder også i Bodø, ikke er et akseptabelt svar. - Klager vil informere om at det endelige plangrunnlaget ikke har vært gjenstand for tilbakemelding fra berørte parter da dette er gjort tilgjengelig etter alle høringsrundene. Klagerne mener at planutvalgets behandling av saken ble gjennomført uten at de berørte partene hadde tilgang til dokumentene og forslaget gikk gjennom i bystyret, selv om planutvalget meddelte at det var innspill i saken som ikke var saksbehandlet. Rammene for boligbebyggelsen innenfor område 4,5,6 og 7 er kommentert under pkt. 3 i saksframlegget til Bystyrets behandling av saken. Her framgår det bl.a. at det innenfor område 7 kun er tillatt å oppføre en tomannsbolig med maksimal mønehøyde på 7,5m. Dette innebærer en reduksjon i byggehøyden på 2,1 m i forhold til det som var rammene ved offentlig ettersyn av

8 planforslaget og ved begrenset høring. Dette innebærer også at det kun er lov å oppføre en tomanns bolig på en etasje på tomten. Alle plansaker som fremmes for politisk behandling i Bodø kommune er offentlig tilgjengelig på kommunens hjemmeside, dette gjelder både saksutredning og vedleggene som er tilknyttet saksutredningen. Det er normal praksis at Byplan, etter offentlig ettersyn, gjennomfører opprettinger og justeringer av planforslaget før saken fremmes for sluttbehandling, dette såfremt rettingene/justeringene er av mindre karakter og imøtekommer merknader til planforslaget. Det endelige planforslaget, som var lagt ved til sluttbehandling, ble justert som følge av merknader til den begrensede høringen av planforslaget. Ettersom planforslaget ble justert for å imøtekomme merknadene til planforslaget var det ikke behov/grunnlag for å sende planforslaget ut på en tredje høringsrunde. Byplan har tidligere i saksutredningen til politisk utvalg kommentert merknadene knyttet til vind og vil fastholde at det ikke finnes registreringer som skulle tilsi at dette området er mer vindutsatt enn andre boligområder i kommunen. Barn- og unge klagene: Klagerne viser til at det legges til grunn i planbeskrivelsen for detaljreguleringsplanen at de rikspolitiske retningslinjene for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, når det bl.a. gjelder trafikksikkerhet, er ivaretatt. Klagerne mener det ikke foreligger dokumentasjon eller argumentasjon for dette hverken i planbeskrivelsen eller i kommentarene til innkomne innspill. Dette trass i at det er kommet flere innspill der det settes spørsmålstegn rundt dette og der andre, langt mer trafikksikre, løsninger er blitt foreslått. Planforslaget har ved offentlig ettersyn blitt oversendt til barnas representant i Bodø kommune, samt OK-avdelingen og Byteknikk, uten at det har kommet inn merknader. I det reviderte planforslaget er det lagt til rette for totalt 400m² lekeareal. Dette tilfredsstiller kravene i kommuneplanens arealdel. I Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, under pkt. 5. Krav til fysisk utforming, heter det at: a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne Byplan har vurdert at planforslaget legger til rette for gode og funksjonelle lekeareal, og at planforslaget er i samsvar med RPR- for å styrke barn- og unges interesser i planleggingen. Denne vurderingen er basert på plasseringen av lekearealene i feltet, topografi, solinnstråling og arealstørrelse. Byplan fastholder den tidligere vurderingen av kvaliteten på lekearealene. Når det gjelder tema trafikksikkerhet langs Nytrøveien og vises det til pkt. 1 i vurderingen av merknader til Bystyrets behandling.

9 Trafikksikkerhet klagene: Klagerne hevder at trafikksikkerheten langs Nytrøhaugen ikke ble tematisert i saksfremlegget fra kommunen til bystyret og komite for plan, næring og miljø, PNM, i behandlingen av denne saken. I den grad PNM og bystyret ble informert om dette, ble dette gjort av beboere i området, men da etter at saken hadde vært behandlet i PNM. Dette er et klart brudd på Forvaltningsloven, som sier at forvaltningsorganet skal opplyse saken så godt som mulig før det treffes vedtak. Klagerne skriver at det i kommunens saksfremlegg til politisk behandling er det nevnt at beboere i området har kommet med innspill rundt trafikksikkerheten i Nytrøhaugen, og at alle adkomstveier til boligfeltet derfor er lagt fra Stormyrkulveien. Det ble ikke tatt med at trafikksikkerheten omhandlet krysset på bakketoppen i Nytrøhaugen og at dette er mulig å gjøre endringer på, dersom adkomstveien legges på en annen måte enn det som legges til grunn i planen. Denne merknaden er vurdert tidligere, under pkt. 1, i vurderingen av merknader til Bystyrets behandling. Vegen Nytrøhaugen blir ikke brukt som atkomst til noen av de nye boligene i vedtatt reguleringsplan. Befaring klagene: Klagerne har siden 2014 anmodet kommunen om at det foretas en befaring av området. Dette ut fra at kommunen åpenbart ikke kjenner til de faktiske forhold på stedet og at kartene som brukes ikke stemmer med terrenget og er i flere tilfeller villedende i forhold til stedets egentlige beskaffenhet. Klagerne mener at kommunen så langt ikke har funnet dette nødvendig. Komite for Plan- Næring og Miljø avgjør i den enkelte sak om det er behov for befaring. Administrasjonen gjør seg kjent i nærmiljøet som en rutine i alle plansaker som er under utarbeidelse, så er også tilfelle i denne saken. Merknader knyttet til kvaliteten på kartgrunnlaget er kommentert tidligere. Utbygging sør for Nytrøhaugen- klagene: Klagerne har i sine brev kommentert deler av saksutredningen knyttet til den framtidige utbyggingen sør for Nytrøhaugen. Klagerne skriver at det er å lese at det i fremtiden, under utbygging av området sør for Stormyrkulveien, vil «være naturlig å vurdere den helhetlige trafikksituasjon i området.» Klagerne mener at dette er irrelevant i forhold til trafikkbildet langs Nytrøhaugen, da denne planen stort sett vil sikre at all ferdsel langs Nytrøhaugen også fremtiden vil være forbundet med livsfare. I de tidligere merknadene til planforslaget har det vært etterlyst en vurdering av den helhetlige trafikksituasjonen i området, og Byplan har vurdert det som relevant å opplyse om det framtidige utbyggingsområde sør for Nytrøhaugen. Dette med bakgrunn i at hovedatkomsten til dette boligområdet vil være via Fensveien og nordgrensen for planområdet vil være Stormyrkulveien. Standarden på begge disse veiene vil, ved en framtidig utbygging, måtte heves og veiene vil måtte breddeutvides. Nytrøveien munner ut i Fenesveien og atkomsten til planområdet munner ut i Stormyrkulveien.

10 Håndtering av innspill klagene: Klagerne skriver at det at det i kommunens forslag til innstilling står at beboernes innspill i stor grad er imøtekommet. Dette ut fra at alle boligene nå skal ha adkomst via Stormyrkulveien og at den opprinnelige lekeplassen helt i nord nå er tiltenkt annet formål som snøopplagring. Klagerne hevder at det at alle boligene får adkomst via Stormyrkulveien, endrer ikke, i vesentlig grad, noe på trafikksikkerheten i Nytrøhaugen. Klagerne kan således ikke se at beboernes innspill her har blitt imøtekommet. Planforslaget har, etter offentlig ettersyn og begrenset høring, blitt endret på følgende punkt: o Atkomsten til boligfeltet går nå via Stormyrkulveien, og atkomsten til den nordlige boligtomten som tidligere gikk via Nytrøveien er fjernet. o Lekearealene er økt fra 0,3 dekar til 0,4 dekar. o Byggehøydene for boliger innenfor felt B2 er redusert fra 2 etasjer til 1 etasje og byggehøydene for tomt nr. 7 er redusert med 2.1 m. o Bebyggelsen i boligfeltet er flyttet (komprimert) lenger mot sør. o Areal for annet uteopphold er økt fra 0,1 dekar til 0,3 dekar. Endringene som er gjennomført i planforslaget, etter høring og offentlig ettersyn, i stor grad ivaretar merknadene som har kommet inn fra berørte parter. Det er vurderes også som sannsynlig at brorparten av gangtrafikken fra feltet vil gå via Stormyrkulveiene, ettersom atkomsten til feltet går fra denne veien og ettersom bolig nr. 1,4,5 og 6 henvender seg direkte mot sør/mot Stormyrkulveien. Tilbakeholdelse av informasjon klagene: Klagerne skriver at med bakgrunn i at kommunen ved tidligere anledninger i denne saksprosessen har sensurert vekk viktig innhold i våre innspill og bemerkninger, sender vi derfor også klagen i sin helhet med vedlegg direkte til Fylkesmann og komite for plan, næring og miljø. Alle merknader/innspill i denne saken er lagt ut på Bodø kommune sin hjemmeside på internett slik at innspillene er offentlig tilgjengelig for politikere og andre interessenter. Innspillene har også vært oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen, samt oppsummert/kommentert i saksframlegg til politisk behandling. Påstandene om at dokumenter er sensurert vekk eller at det er holdt tilbake noe informasjon, avvises på det sterkeste. Innspill fra tiltakshaver etter klagefristen klagene: Tiltakshaver og plankonsulent har sendt flere e-poster med kommentarer til innholdet i klagene på Bystyrets vedtak, samt oversendt eget dokument med utførlige kommentarer til de ulike momentene i klagene. Det sistnevnte dokumentet legges som vedlegg til saken, til orientering. Øvrige e-poster anses ikke som relevant for denne klagesaksbehandlingen og legges ikke ved som vedlegg. Innspillet legges ved som vedlegg til saken, til orientering og kommenteres ikke ytterligere her. Lovgrunnlag og behandling Klagen behandles i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, som sier at forvaltningslovens bestemmelser for klage gjelder. Vedtaket kan påklages av en part eller en annen med rettslig klageinteresse i saken. Fylkesmannen er klageinstans, mens forberedende klagebehandling gjøres av forvaltningsorganet som har fattet vedtaket.

11 Planen er utarbeidet og vedtatt i tråd med kommuneplanens arealdel som viser området som bebyggelse og anlegg. Konklusjon og anbefaling Rådmannens konklusjon i saksframlegget til bystyret i mars, var at planforslaget var godt gjennomarbeidet og at realiseringen av planen vil gi et verdifullt tilskudd av boliger med varierende størrelse i denne delen av kommunen. Rådmannen anbefalte at planforslaget skulle godkjennes. Planforslaget har blitt justert ved to omganger; den første gangen etter offentlig ettersyn og den andre gangen i forbindelse med sluttbehandling av saken til Bystyret. Planen ble endret etter innspill og merknader fra naboer. Naboer til planområdet har påklaget vedtaket av reguleringsplanen. Rådmannen viser til at momentene i klagene på Bystyrets vedtak, har blitt behandlet og vurdert tidligere og i hovedsak hensyntatt tidligere i prosessen. Klagene inneholder ikke nye momenter eller forhold som Bystyret ikke var kjent med under behandlingen i mars. De fleste forhold som tas opp i klagene ligger utenfor vedtatt plan. Rådmannen anser derfor at det ikke er noe saklig eller faglig grunnlag for å ta klagene til følge.

12 Det anbefales at klagen ikke tas til følge og oversendes Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Rådmannen konkluderer videre med at gjennomgangen av alle klagene viser at det ikke bringes inn nye momenter i saken. Planforslaget er utført i samsvar med overordnet plan og saksbehandlingen har fulgt plan- og bygningslovens bestemmelser og forvaltningslovens bestemmelser. Rådmannen finner ut fra dette at det ikke er forhold som gir grunnlag for å opprettholde vedtak om oppsettende virkning, og anbefaler at bystyret opphever vedtaket. Annelise Bolland Byplansjef Saksbehandler: Kjetil Christensen Rolf Kåre Jensen Rådmann Knut A. Hernes Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Klage fra Dårdi og Asbjørn J. Solli 2 Klage fra Jan- Gunnar Berg 3 Klage fra Per Christian Jacobsen 4 Klage fra Svenn- Åge Lyngøy og Kristin Sætrum 5 Merknad fra tiltakshaver Utrykte vedlegg: Vedlegg til klagene og andre dokumenter tilhørende saken: