Sykehusinnleggelse som risikofaktor Hvordan kan vi redusere risiko for den enkelte pasient? Siri Vedeld Hammer Sykehuset i Vestfold

Transkript

1 Sykehusinnleggelse som risikofaktor Hvordan kan vi redusere risiko for den enkelte pasient? Siri Vedeld Hammer Sykehuset i Vestfold

2 Agenda Hva vet vi om risikoen? Hvorfor er dette viktig? Hvordan arbeider Sykehuset i Vestfold for å redusere risiko? Pasientforløp/pakkeforløp Konkrete klinikknære risikoreduserende tiltak Har vi oppnådd resultater?

3 Hva vet vi om risiko? Meldeplikter Spesialisthelsetjeneste loven 3-3a 3-3 Meldeordninger

4 Hva vet vi om risiko? 3-3a 3-3

5 «Skadeomfang» Global trigger tool (GTT) Internasjonale studier anslår at ca 10 % (7,5 16,6) av alle pasienter som blir innlagt i sykehus, blir skadet, noen med dødelig utgang

6 Norsk pasientskadeerstatning (NPE) NPE mottatt 5217 saker 3269 omhandlet de fire helseregionene 2014 utbetalte NPE vel 1 milliard kroner i erstatning 750 millioner omhandlet saker i spesialisthelsetjenesten

7 Sverige Anslås at uønskede hendelser fører til 1.3 millioner ekstra sykehusdøgn Kostnadene er beregnet til 11, 5 milliarder (2013) 60-70% forebygges? Ca 7-8-milliarder Kilde: Skador i vården en skadeöversikt och kostnad (Sveriges Kommuner och Landsting, 2013)

8 Utdrag av alvorlige hendelser ved SiV

9 Omdømme - tillit

10 Gjørv - kommisjonen Hovedkonklusjon og anbefaling 22 juli kommisjonen: NOU 2912: 14 er at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjonens grunnleggende holdninger og kultur knyttet til; risikoerkjennelse gjennomføringsevne samhandling resultatorientert lederskap utnytte IKT Har vi lært?

11 Holdning til risiko Risiko er en naturlig del av en aktiv organisasjon/ et aktivt liv Medisinsk teknologi, utvikling og nye muligheter i pasientbehandlingen; vi aksepterer en viss risiko Men vi må være bevisst og håndterer risikoen systematisk. Vi må vite hvilken risiko vi tar og sikre forsvarlighet. Vi har stor variasjon i antall hendelser i klinisk virksomhet Vi vet at enkelte fagområder har større iboende risiko enn andre Vi vet at enkelte prosesser er mer risikofylt enn andre Er risikoen for høy i vår virksomhet? Er vi kritiske nok til egen virksomhet? Vi må stille oss spørsmålet

12 SiV som pasientsikkert sykehus Kvalitetsstrategi Kvalitetshandlingsplan Pasientsikkerhetsprogrammet Definert mål og tiltak System Risikovurderinger ift systemene LGG, HMS, endringsprosesser med mer Rapportering Klinikknært Standard Pasientforløp/pakkeforløp Standardisering redusere variasjon Multidisiplinære Pasientforløp/behandlingslinjer team Standardisering - Organisering Kvalitetsregistre Individuell risikovurdering/ forebyggende tiltak fall trykksår uvi Målinger Forskning og utdanning/kompetanseutvikling

13 Pasientforløp/pakkeforløp

14 Pasientforløp/pakkeforløp - hvorfor Før innleggelse: Under oppholdet: Redusere unødige innleggelser Redusere overbehandling Redusere ventetider hjem poliklinikk regionsykehus sykehus hjem Redusere liggetid Sikre god kvalitativ behandling Sikre overganger (samhandling) Sikre kontinuitet Redusere reinnleggelser Redusere skader

15 DRG 148/149 Større operasjoner på tynntarm & tykktarm Median på seks dager. Hva ligger i halen?

16 DRG 148/149 Større operasjoner på tynntarm & tykktarm T814: Infeksjoner

17 Hva er standardiserte pasientforløp? Standardiserte pasientforløp er en koordinert tverrfaglig behandlingsprosess med et avklart start- og endepunkt for en definert pasientgruppe, basert på en beskrivelse av mål og tiltak. Forløpet skal fremme kvalitet, samhandling, pasientsikkerhet og tilfredshet, være forankret i faglig evidens og klinisk praksis, samt sikre effektiv ressursutnyttelse og gi målbare resultater. Et standardisert pasientforløp kan omfatte hele forløpet fra hjem til hjem eller kun deler av forløpet som det interne sykehusforløpet.

18 Hvorfor er pasientforløp/pakkeforløp en viktig forbedringsstrategi? Brukerperspektivet Pasientene krever forutsigbare forløp med minst mulig venting og god informasjon Pasientsikkerhetsperspektivet: Å minske variasjon fører til redusert risiko Kvalitetsperspektivet: Riktig behandling første gangen Tverrfaglig arbeidsform: Grunnpilar: Forløpseier + koordinator Multidisiplinære team Tverrfaglige audits Kunnskapsgrunnlaget Basert på nasjonale handlingsprogrammer/ nasjonale veiledere Motivasjonsfaktor Sikre fellesbruk regionalt / nasjonalt

19 Pasientforløp/pakkeforløp

20 Resultater pakkeforløp

21 OF4xx samlet tid fra pakkeforløp start til behandling iverksatt, jan sept, de fire store K= kirurgi, M=medikamentell, O=overvåking, S=stråling, I=ingen behandling, L=lindrende

22 Risikostyring klinikknært Pasientsikkerhetsprogrammet

23 Nasjonale mål for pasientsikkhetsprogrammet Redusere pasientskader relatert til programmets innsatsområder (GTT) Øke 30 dagers overlevelse (Kunnskapssenteret) Forbedre pasientsikkerhetskulturen (pasientsikkerhetskulturundersøkelsen) Forbedre sykehuspasienters erfaringer med pasientsikkerhet (PasOpp) Forbedre befolkningens syn på pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten (Kunnskapssenteret) Redusere andel reinnleggelser (Kunnskapssenteret)

24 Innsatsområder Områder som man vet påfører pasienter skader/hendelser og tiltak har effekt Hovedprinsipp systematisk risikovurdering klinikknært Validerte risikovurderingsverktøy eller kunnskapsbaserte kriterier/ Indikasjoner Kunnskapsbaserte tiltakspakker Vurdert av nasjonale ekspertgrupper

25 WHO sjekkliste: trygg kirurgi Halverte dødelighet Halverte komplikasjonsraten Percentage of Clinicians Agreeing

26 Pasientsikkerhetsprogrammet ved SiV Trygg kirurgi GTT Samstemming av legemidler Slagbehandling Forebygging av UVI Forebygging av infeksjoner ved SVK Forebygging av fall Pasientsikkerhetskultur undersøkelse GTT Pasientsikkerhetsvisitter Forebygging av trykksår Forebygging av suicid Forebygging av overdose rus Risikomøter tavlemøter GTT 2014 Ernæring Pasientsikkerhetskultur undersøkelsen Ressursgruppe: Pasientsikkerhet GTT 2015 Sepsispakker «De 50 siste døde» Mortalitetsanalyse Kompetanse

27 «Pasientsikkerhet rett i lomma» Lommekortholder Tiltakskort

28 Risikomøte Metode for klinisk personell - systematisk vurdering av utvalgte risikoområder på den enkelte pasient iverksette forebyggende tiltak Gjennomføres daglig, ledes av lege/erfaren sykepleier. 1 min. pr pasient. Oversikt på white board eller lignende (elektronisk tavle) Involvert personell Proaktiv holdning til risiko Tverrfaglig team

29 Resultat risikomøter målinger klinikknært Definere mål Synliggjør både -prosessmål -resultatmål -det nytter-

30 Sammenligning alvorlig sepsis Tid til antibiotika alvorlig sepsis jan-feb Tid til antibiotika alvorlig sepsis juni-august 50% 50% 45% 45% 40% 40% 35% 35% 30% 30% 25% 25% 20% 20% 15% 15% 10% 10% 5% 5% 0% <1 t 1-2 t 2-3 t >3 t >6 t > 12 t 0% <1 t 1-2 t 2-3 t >3 t >6 t > 12 t

31 Forbedringskultur Pasientsikkert sykehus en ambisjon?

32 Lederkompetanse og forbedringskompetanse Lederutvikling -Interne lederutviklingsprogram - Toppledergruppen hovedtema kvalitet og pasientsikkerhet Kompetanse i metoder og teknikker som skaper forbedring -Risikovurderinger (ROS analyser) -Interne revisjoner - Målepoliklinikk/måleverksted -Modulbasert kompetanseheving i kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet -Utdanning i kvalitetsledelse/endringsagenter Utvikling av ny kunnskap i organisasjonen - Standardiserte pasientforløp - Metodeutvikling kunnskapsbasert praksis

33 Hvordan implementere? Kompetanseutvikling av medarbeidere - Obligatorisk nyansatt kurs - Opplæring i klinikknære risikovurderingsmetoder og forebyggende tiltakspakker - Utnytte og utvikle simuleringssenteret - Lære av egne og andres uønskede hendelser - årsaksanalyser Systemer for å implementere endringer i daglig drift og skape varig forbedring - Prosjektorganisering - Kampanjer program - Risikomøter - Brukerorientering -Involvering av klinikere og særlig leger - Åpenhet om resultater -Åpenhet om våre alvorlige hendelser

34 Systematisk pasientsikkerhetsarbeid klinikknært Hva har vi i gang? Innkomst Triagering i mottak Sepsis tiltakspakke Traumeteam Slagteam Barneteam Brukertilfredshet i mottak Preoperativ poliklinikk Kreftkoordinator Under opphold Trygg kirurgi Risikovurdering individuelt/screening Tiltakspakker MEWS Risikomøter Multidisiplinære team Barnekoordinator Brukerundersøkelser Pasientforløp/pakkeforløp med brukermedvirkning Utreise Estimerer utreisedato Epikrisemal - SNEKS Sjekkliste ved utreise Samhandlingssykepleier Pakkeforløp Lårhalsbrudd Rus/alkohol KOLS Slag (2015)

35 Det systematiske kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet modell for forbedring LGG Gjennomføre kontinuerlige målinger på enhetsnivå/ Sykehusnivå KOSPA Prevalens/NOIS GTT Styringsinformasjon Måleverksted/poliklinikk Følge opp med ytterligere systematiske tiltak Interne revisjoner Klagebeh/avvik/hendelsesanalyser Brukerundersøkelser/brukermedvirkning MU/pasientsikkerhetsundersøkelse Komplikasjonsfrekvenser Definere tydelige mål for Pasientsikkerhet overordnet Strategier Kompetanse Standardisere pasientforløp Nasjonale handlingsprogrammer/ Veiledere Validerte vurderingsverktøy/ kunnskapsbaserte tiltakspakker Gjennomføre risikovurderinger/ forbyggende tiltak/tiltakspakker Implementere forløp

36

37 Jo dyrere, dess bedre?

38 30 dagers overlevelse

39 Pasientsikkerhetskultur? Global Proaktive Vi leter etter risikoområdene All aktivitet er basert på sikkerhet Taktisk Vi har gode kvalitetssystemer Reaktiv Patologisk Hold munn! Vi tar hver hendelse på alvor Forklare variasjoner i forekomst av pasientskader mellom behandlingsenheter

40 Tydelig felles mål Åpenhet Risikoorientert tør å stille kritiske spørsmål Proaktive klinikere/ledere Målinger - Synliggjøre resultater