Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET. Forslag til VEDTAK:

Transkript

1 Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet til orientering. 2. Styret ber om at administrerende direktør iverksetter nødvendige tiltak for å ta inn føringene fra Helse Sør-Øst RHF Regional strategi for Kvalitet og pasientsikkerhet i Sykehuset Innlandets kvalitets- og pasientsikkerhetsstrategi. Administrerende direktør bes om å komme tilbake til styret med en sak om revidert strategi for kvalitet og pasientsikkerhet. 3. Styret ber om at administrerende direktør følger opp pasientsikkerhetsprogrammet med tilstrekkelig ledelseskraft og bred involvering av de kliniske miljøene. 4. Styret ber om å bli sterkere involvert i pasientsikkehetsarbeidet, med tertialvis oppdatering av status for programmet for pasientsikkerhet. Styret ønsker å arbeide aktivt med tiltakspakken som er utarbeidet for involverende styrearbeid i pasientsikkerhetsprogrammet. 5. Styret ber om å holdes oppdatert på utvikling, utfordringer og tiltak for å oppnå kvalitetsmål på prioriterte indikatorer for god pasientbehandling, og at administrerende direktør kommer tilbake til styret med en egen sak om kvalitetsbasert finansiering. Brumunddal, 13. februar 2014 Morten Lang-Ree administrerende direktør Saksbehandler: fagdirektør Toril Kolås avd. sjef Bjørg Ø. Simonsen.

2 SAKSFREMSTILLING SAK NR Bakgrunn Saken gjelder oppfølging av regional strategi for kvalitet, pasientsikkerhetsprogrammet inkl. styrets rolle og oppfølging i kvalitetsarbeidet og nasjonale kvalitetsindikatorer. Målene som ble fastsatt i 2005 i og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ) er fortsatt gjeldende. Tjenester av god kvalitet er virkningsfulle er trygge og sikre involverer brukere og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelig og rettferdig fordelt Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender ( ) har introdusert systematiske forbedringsprosjekter innen innsatsområder som ble prioritert av norske fagmiljøer. Sentrale kriterier for valg av innsatsområdene var at de skulle ha et stort forbedringspotensial, tiltak som er dokumentert effektive og gode metoder for å evaluere effekt av tiltakene. Gjennomføring og forankring av forbedringsarbeid tar tid. Da Stortinget behandlet Meld. St. 10 God kvalitet Trygge tjenester i desember 2012 ble det vedtatt at tiltak og erfaringer fra den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen skulle videreføres i et 5-årig nasjonalt program for pasientsikkerhet. Målet med programmet er å redusere antall pasientskader og sikre trygge tjenester. Stortingsmeldingen legger vekt på at programmet skal følge opp tiltakspakkene fra pasientsikkerhetskampanjen. Det skal også videreutvikle tiltakene for å styrke kompetansen i forbedringsarbeid og pasientsikkerhet for ledere og ansatte, inkludert brukermedvirkning. Det er et mål å sikre at tiltakene i programmet tas i bruk idet daglige arbeidet i helsetjenesten, og er forankret hos ledelsen på alle nivåer. For å vite om tiltakene har effekt forutsetter Helse og Omsorgsdepartementet (HOD) at tiltakene i programmet er kunnskapsbasert, at det settes klare mål, samt at tiltakene og effekten av disse måles. Det må legges til rette for at metoder, verktøy og resultater gjøres tilgjenglig og følges opp av linjeledelsen. En stor del av uønskede hendelser er fortsatt knyttet til legemidler og infeksjoner. Det er derfor en forutsetning fra HOD at disse områdene ivaretas i programmet. Side 2 av 11

3 Saksframstilling Regional strategi for kvalitet Helse og omsorgstjenesten er pålagt å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Helse Sør-Øst RHF har i sin regionale strategi for kvalitet og pasientsikkerhet ( ) framhevet noen strategiske valg og områder som må styrkes for at foretaksgruppen skal kunne virkeliggjøre overordnede føringer og strategier for kvalitet og pasientsikkerhet: Oppfølging og implementering av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet Ha god og reell medvirkning fra brukere Erkjenne kompleksitet og ha god styring, solid forankring i styre og linjeledelse Måling av resultater og åpenhet rundt disse Ha standardiserte pasientforløp og arbeidsprosesser Mobilisere de ansattes engasjement, klinisk engasjement, og gi tilgang til endringskompetanse på alle nivå, spesielt i pasientnær virksomhet Programmet for digital fornying er en viktig forutsetning for å lykkes på disse områdene. Utformingen av den regionale strategien for kvalitet og pasientsikkerhet er basert på overordnede nasjonale og regionale føringer for kvalitet og pasientsikkerhet samt det regionale brukerutvalgets syn på hva kvalitet og pasientsikkerhet innebærer. Strategien legger dermed et viktig grunnlag for å styrke, samordne og videreutvikle arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i Sykehuset Innlandet. Pasientsikkerhetsprogrammet Målet med pasientsikkerhetskampanjen var tredelt: å redusere antall pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Pasientskader Global Trigger Tool (GTT) er benyttet for å avdekke skader og er en strukturert journalgjennomgang hvor en leter etter markører ( triggere ) for mulige pasientskader, som evt. verifiseres ved nærmere granskning. Sykehuset Innlandet har 10 team ved de ulike divisjonene som bruker GTT som metode for kvalitetsforbedring, mens de fleste helseforetakene har ett team for hele foretaket. Sykehuset Innlandets ledergruppe har uttalt at bruk av lokale team på avdelingsnivå er avgjørende for at resultatene kan brukes i klinisk forbedringsarbeid. Tiltaksområder Kampanjens mål skal nås ved å innføre forbedringstiltak på følgende utvalgte innsatsområder, der helseforetakene deltar på nasjonale læringsnettverk med egne team: Trygg Kirurgi Samstemming av medikamentlister Behandling av hjerneslag Forebygging av infeksjoner ved blærekateter Forebygge infeksjoner ved innlegging av sentralt venekateter Forebygge fall Forebygge trykksår Forebygge selvmord i institusjoner Forebygge overdose etter utskriving Ledelse av pasientsikkerhet. Side 3 av 11

4 Sykehuset Innlandet HF deltar med team som SI-piloter innen nesten alle innsatsområder. Unntaket er forebygging av infeksjoner ved innlegging av sentralt venekateter (SVK). De akuttmedisinske miljøene hadde akkurat avsluttet et eget prosjekt, og prevalensundersøkelser har vist at SI har mindre enn 0,5 % SVK-infeksjoner. Avdelingene vil implementere nasjonale prosedyrer når slike foreligger. Egne læringsnettverk for ledere ble startet opp i oktober 2013, og er beskrevet senere i dokumentet. Pasientsikkerhetskultur Pasientsikkerhetskulturundersøkelse ( Ta tempen ) ble gjennomført på alle divisjoner i sykehuset våren 2012, med 51 % oppslutning. Undersøkelsen fokuserer på tre dimensjoner: sikkerhetskultur, teamkultur og ledelsesfokus. Ta tempen vil bli gjentatt i februar Som ett oppfølgingstiltak for å øke ledelsesfokus på pasientsikkerhet har administrerende direktør gjennomført pasientsikkerhetsvisitter ved alle divisjoner. Ved SI Gjøvik og SI Lillehammer gjennomfører i tillegg divisjonsdirektøren pasientsikkerhetsvisitter. Fra kampanje til program Sykehuset Innlandet har deltatt med piloter på læringsnettverkene. Når det gjelder spredning og implementering av tiltakspakkene i resten av helseforetaket, er det bare forebygging av selvmord som er fullført i kampanjeperioden. Kampanjen har vært organisert med en egen kampanjeorganisasjon med deltakere fra alle divisjoner og koordinert fra stabsområde Helse. Når kampanjen går over i program er det naturlig å overføre ansvar for oppfølging til normal driftsorganisasjon, men opprettholde støtte og tilrettelegging fra stabsområde Helse. Ved overgang til program vil det være sentralt for å oppnå målene at arbeidet involverer bredt de kliniske miljøene og alle nivåer i organisasjonen. Iflg. foreløpige planer skal igangsatte tiltaksområder være implementert innen utgangen av Det er en erkjennelse at implementering og spredning vil ta tid og at ledelsens involvering og oppfølging vil være avgjørende for å lykkes. Som en metode for å se helheten i de ulike risikoområdene og tiltakspakkene har foretaket valgt å prøve tavlemøter på noen av våre divisjoner. Tavlemøter er en kort, tverrfaglig rapport rundt flere av de utvalgte innsatsområdene på aktuelle enheter. Det gjøres en helhetlig og fortløpende vurdering av risiko for fall, trykksår, underernæring, feilmedisinering og infeksjoner, og med mulighet for lokal tilpasning ut fra behov, f. eks. vurdering av delir. Avhengig av resultatet av en systematisk risikovurdering for hver pasient gjennomføres relevante tiltak som er utarbeidet i de ulike tiltakspakkene i kampanjen. Status for alle vurderinger og tiltak skrives opp på en stor tavle, derav navnet. SI Lillehammer deltar med kirurgisk og ortopedisk avdeling, SI Tynset med medisinsk avdeling og SI Elverum-Hamar med ortopedisk avdeling (Elverum). Forventet oppstart av pilotene er våren Innolab er involvert i utvikling av en elektronisk tavle, med siktemål å kunne integrere dokumentasjon og rapportering direkte fra tavlemøtet. En veiledende behandlingsplan (VBP) for pasienter over 65 år inngår også i implementeringsarbeidet for å beholde helhetsperspektivet overfor den enkelte pasient, og ikke for hver tiltakspakke separat. En VBP er et hjelpemiddel for å forenkle dokumentasjonsarbeidet og kvalitetssikre sykepleien, og omfatter en oversikt over sannsynlige sykepleiediagnoser/problemer og relevante tiltak for en pasientgruppe. En veiledende behandlingsplan inneholder også ønsket resultat og mål for pasienten. Side 4 av 11

5 Risikovurdering Satsingsområdene i Pasientsikkerhetskampanjen retter seg mot daglig klinisk praksis i møtet mellom pasient og behandler samt samarbeid mellom helsetjenestenivåer. For å lykkes med programmet må tiltakene motivere til forbedring og ikke oppleves som enda et pålegg om rapportering. Ledelsens involvering og engasjement i pasientsikkerhetsprogrammet og i oppfølging av pasientsikkerhet generelt må være gjennomgående. Det er avgjørende at ledere på alle nivåer etterspør, er engasjert og involvert i det videre arbeidet med det nasjonale programmet. Erfaringer fra kampanjen må danne grunnlaget for det videre arbeidet for forbedring i hele foretaket. Dette krever at ledere på alle nivåer har eierskap til, tar ansvar for og utnytter de muligheter som det nasjonale programmet gir. HSØ har varslet at rapportering fra pasientsikkerhetsprogrammet innarbeides i den vanlige rapporteringen fra helseforetakene til HSØ med en spesifikk rapportering på de ulike innsatsområder, GTT og pasientsikkerhetskampanjen. Det er viktig at foretaket ser på og lærer av hvilke kritiske suksessfaktorer som har ligget til grunn for arbeidet i de organisasjoner som har lykkes med forbedringsarbeid og pasientsikkerhet: Arbeidet må forankres og ha prioritet i hele organisasjonen fra styret til pasientnær virksomhet. Legene må ha en aktiv rolle. Etablering av infrastruktur som gir førstelinjen støtte til risiko- og årsaksanalyse, endring og forbedringsarbeid. Gode systemer for måling, analyser, tilbakemeldinger og publisering av kvalitetsmålinger i de kliniske prosessene. Ledelse av pasientsikkerhet For å sikre god kvalitet og trygge tjenester er forankring i ledelse et viktig suksesskriterium. I en undersøkelse i topplederprogrammet til Helse Sør-Øst svarte flertallet av deltakerne at de savnet mer kunnskap og verktøy innen kvalitet og pasientsikkerhet for å kunne lede arbeidet på en god måte. I sluttfasen av kampanjen ble det derfor etablert egne læringsnettverk for ledelse av pasientsikkerhet, etter samme mal som for de øvrige læringsnettverkene. Deltakende ledere kan velge mellom følgende sentrale tiltak: Styreinvolvering i pasientsikkerhet (nærmere presentert i avsnittet under). Pasientsikkerhetsvisitter: Direktøren går pasientsikkerhetsvisitter på ulike avdelinger. I pasientens fotspor: Toppleder følger en pasients møte med organisasjonen i praksis. Gjennomgang av 50 siste dødsfall: En retrospektiv gjennomgang for å identifisere og forebygge skader i behandlingskjeden Kartlegging av unødig ressursbruk i helsetjenesten (Waste Identification Tool) - Et verktøy for identifisering av ressurstap på institusjon Klinisk forbedringsprosjekt: Lederen velger selv et klinisk forbedringsarbeid innenfor pasientsikkerhet i egen virksomhet. Sykehuset Innlandet gjennomfører tiltak på fem av 6 temaer, tre av disse gjennom læringsnettverket. Side 5 av 11

6 Styrets rolle og oppfølging i kvalitetsarbeidet. Styret er ansvarlig for organisasjonens økonomi, målsetning, strategi, og styring, og for at helsetjenesten er sikker og god. Styret er direkte ansvarlig for organisasjonens oppdrag, som er å gi pasientene best mulig behandling og for å unngå å skade pasientene. Å sikre en trygg pasientbehandling utgjør kjernen i styrenes overordnede ansvar. Styreinvolvering i pasientsikkerhet inngår som et av tiltakene i pasientsikkerhetsprogrammet. Tiltaket vil bidra til å øke styrets oppmerksomhet, kunnskap og kompetanse i Sykehuset Innlandet. Tiltaket består av seks handlinger for å sikre styreinvolvering: 1. Sett et mål 2. Del fakta og pasienthistorier 3. Sett i gang og følg opp tiltakene på systemnivå 4. Forbedre pasientsikkerhetskulturen 5. Bygg kompetanse 6. Tydeliggjør toppledelsens ansvar Styrets oppfølging av disse seks tiltakene vil innebære: Mål for pasientsikkerhet Styret bør fastsette mål for reduksjon av pasientskader på bakgrunn av resultater fra metoden Global Trigger Tool (GTT). En anbefaling som er gitt i det nasjonale programmet for pasientsikkerhet er et mål om å redusere skader med 50 % innen 5 år er ut fra internasjonale erfaringer med tilsvarende program. Fakta og pasienthistorier Styret bør invitere en pasient inn på styremøte/seminar to ganger pr. år. Pasientsikkerhetsarbeidet bør være tuftet på åpenhet og transparens. Pasienthistoriene vil synliggjøre menneskene bak pasientskadetallene, man kan ta utgangspunkt i pasienter som selv klager eller som har meldt saker inn til Norsk Pasientskadeerstatning eller er meldt inn i SI avvikssystem. Oppfølging av resultater Pasientsikkerhet bør settes på dagsorden på styremøtene, og 25 % av alle sakene til styret skal omhandle kvalitet og pasientsikkerhet. Styret skal følge opp helseforetakets resultater og ha kjennskap til hvordan disse resultatene er i forhold til andre helseforetak. Videre skal styret velge retning for kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Sykehuset Innlandet. Pasientsikkerhetskultur Styret bør etterspørre om det er utarbeidet handlingsplaner for å følge opp bevarings- og forbedringspunkter. Side 6 av 11

7 Sykehuset Innlandet skal ha en policy for åpenhet og transparens når det gjelder pasientsikkerhetsdata og håndtering av feil og pasientskader. Gjennom kulturen avspeiles verdiene, holdningene, oppfatningene, kompetansen og adferdsmønstrene til ledere og ansatte som avgjør hvordan man lærer av og forebygger uønskede hendelser i helsetjenesten. Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen Ta tempen skal undersøke om kampanjen og fokuset på pasientsikkerhet påvirker kulturen i helsevesenet. Første måling ble gjennomført i mai 2012 og den gjentas i mars Kompetanse For å kunne ivareta styrets overordnede ansvar for pasientsikkerhet bør det iverksettes tiltak for å øke styrets kompetanse innen kvalitet og pasientsikkerhet. For at styret skal følge opp kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet vil Sykehuset Innlandet bidra til at styret øker sin kompetanse på følgende områder: Styrets ansvar for kvalitet og pasientsikkerhet Status for arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Sykehuset Innlandet Strategi for å oppnå mål og drive kontinuerlig forbedring Andre relevante tema knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet I forbindelse med styreseminar 20. mars vil agenda være kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid. Samtidig bør det avsettes tilstrekkelig ressurser i kontinuerlig opplæring i pasientsikkerhet og forbedring for ledere og ansatte i Sykehuset Innlandet, noe som må sees i sammenheng med behandling av budsjettet. Ledelsesmessig ansvar Styret bør etterspørre initiativ, tiltak og resultater knyttet til lederopplæring, kvalitetsnettverk, kvalitet og pasientsikkerhetsutvalget (SIKPU) og hendelseshåndtering. Strategi for kvalitet og pasientsikkerhetsarbeid forankres på alle ledernivå i SI. Det settes årlig mål for kvalitet og pasientsikkerhetsarbeid ut fra kvalitet og pasientsikkerhetsstrategien. Mål for kvalitet og pasientsikkerhetsarbeid synliggjøres med tiltak i handlingsplan som følges opp i lederavtaler og oppfølgingsmøter mellom de ulike ledernivåene. Nasjonale kvalitetsindikatorer En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, på kvalitet og sier noe om kvaliteten på det området som måles. Formålet med de nasjonale kvalitetsindikatorene er å gi publikum og brukerne, helsepersonell, ledere og politikere informasjon om kvaliteten på tjenestetilbudet innen helsetjenesten. Helsedirektoratet har det overordnete fagansvaret for utvikling av de nasjonale indikatorene. Kvalitetsindikatorene inngår som en del av rapporteringen for virksomhetsstyring i Sykehuset Innlandet, og datagrunnlaget hentes fra elektronisk pasientjournal (DIPS), enten direkte eller via Nasjonalt pasientregister (NPR). Årlig utarbeider Helse Sør-Øst en definisjonskatalog som beskriver alle styringsparametere og nasjonale kvalitetsindikatorer medisin og helsefag. En oversikt over indikatorene for 2014 er lagt ved bakerst i dokumentet, med opplysninger om hvor dataene hentes fra og hvor hyppig de skal rapporteres. For å styrke kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet er det en forutsetning at avdelingene som er eiere av data som rapporteres holdes oppdatert på utviklingen, og at det arbeides for å få nyere data enn det som presenteres i nasjonale oversikter i ettertid. Side 7 av 11

8 Fra 2014 er det innført en forsøksordning med kvalitetsbasert finansiering på RHF-nivå, som blir videreført til HF-nivå fra Til sammen 29 indikatorer inngår i denne ordningen, inkludert de indikatorene som Sykehuset Innlandet rapporterer på i dag. Dette forsterker behovet for å snu rapporteringsstrømmen tilbake til fagmiljøene. Det er startet en kartlegging av hvordan kvalitetsindikatorene tas ut, bearbeides og rapporteres som et samarbeid mellom avdeling for kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet og avd. for virksomhetsstyring. Målsetningen er å beskrive flyten av informasjon for kvalitetsindikatorer for å sikre et korrekt innhold og komme fram til mulige forbedringer. Følgende resultater for oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet er foreslått valgt for sterkere styreinvolvering (henvisning til nr. i definisjonskatalogen): Epikrise innen 7 dager (4) Andel korridorpasienter (5) Fristbrudd (9) Lårhalsbrudd operasjon innen 48 t (12) Strykninger fra planlagt operasjonsprogram (14) Antall infeksjoner (prevalens, NOIS) (16) Tid fra henvisning til første behandling for tykktarm-, lunge-, og brystkreft (20-22) Fødselsrifter grad 3 og 4 (26) Andel trombolysebehandling for hjerneinfarkt (27) I tillegg årlig oppfølging av Pasientskader målt ved hjelp av GTT 30 dagers overlevelse etter hjerteinfarkt, hjerneslag, hoftebrudd og total overlevelse 5 års overlevelse for tykktarm-, endetarm-, lunge-, bryst- og prostatakreft. Brukerundersøkelser (PASOP, nasjonale brukerundersøkelser) Det pasientadministrative arbeidet Flere av de sentrale kvalitetsindikatorene beskriver hvordan det pasientadministrative arbeidet fungerer. To revisjoner fra Konsernrevisjonen i 2011 og 2013 avdekket betydelige svakheter og mangler ved det pasientadministrative arbeidet i Sykehuset Innlandet. Dette er fulgt opp med en vedtatt revidert handlingsplan fra Det er lagt ned en betydelig innsats med å rydde opp i feil og mangler. Ved inngangen til 2014 er det vedtatt obligatorisk opplæring for nyansatte i DIPS, og ulike roller og ansvar er spesifisert. Det er oppnådd gode forbedringer av flere av kvalitetsindikatorene, særlig for usignerte lab- og røntgensvar. Faren ved å ha oppnådd en grad av kontroll etter den omfattende ryddeprosessen er at en faller tilbake til gamle vaner hvis ikke trykket holdes oppe. Innsatsen må opprettholdes for å sikre varige endringer av rutiner. Det er foreløpig usikkert om divisjonskoordinator-funksjonene blir videreført. Side 8 av 11

9 Oppfølging av uønskede hendelser En viktig dimensjon av pasientsikkerhetsarbeidet som ikke kampanjen/programmet spesifikt har tatt inn er læring av uønskede hendelser. Omleggingen av meldeordningen i 2012 med avidentifiserte meldinger direkte til Kunnskapssenteret har gitt en 30 % økning i antall meldinger fra Sykehuset Innlandet. Helseforetaket leverer fortsatt en uforholdsmessig lav andel meldinger sammenlignet med andre. Noen meldinger blir nå løftet fra divisjonene og inn i sentralt kvalitetsog pasientsikkerhetsutvalg for å bidra til læring på tvers. For å videreutvikle meldekulturen i 2014 er det vesentlig at alle medarbeidere er kjent med deres plikter og rettigheter for melding av uønskede hendelser, og at meldingene blir analysert med hensikt å lære og forbedre våre helsetjenester. Det arbeides med å øke kompetansen i årsaksanalyse etter utvalgte uønskede hendelser, og stabsområde Helse har ressurser som kan bidra til gjennomføring av gode analyser lokalt. Et annet viktig bidrag til læring er gjennomføringen av mortalitetsanalyse ved alle divisjoner (50 siste dødsfall). Administrerende direktørs vurderinger Administrerende direktør anbefaler at styret tar Strategi for kvalitet og pasientsikkerhet for Helse Sør - Øst RHF for perioden til orientering, og at den legger føringer for revidering av Sykehuset Innlandets strategi for kvalitet og pasientsikkerhet. Administrerende direktør vil legge fram Sykehuset Innlandet Strategi for kvalitet og pasientsikkert i mai 2014, hvor de nasjonale og regionale føringene er tatt inn. Pasientsikkerhetsprogrammet er et viktig virkemiddel for at kvalitetsforbedringstiltakene skal bli implementert i Sykehuset Innlandet på en måte som kan skape varige endringer. Det er vesentlig med en forståelse for at dette arbeidet tar tid og krever bred involvering og motivasjon fra alle som jobber i kontakt med pasientene. Administrerende direktør vil vektlegge dette gjennom en tydelig ledelsesforankring av det videre arbeidet. Videre vurderer administrerende direktør at klinikken må involveres sterkere i arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer. De som har muligheten til å påvirke resultatene må også ha løpende kunnskap om status og utvikling, som motivasjon til klinisk forbedringsarbeid. Når det gjelder styrets involvering i pasientsikkerhetsarbeidet vurderer administrerende direktør det som et betydelig bidrag at styret opparbeider kompetanse på prosessene i kjernevirksomheten. Det vil være viktig for helseforetakets veivalg og strategiske utvikling. Vedlegg: Definisjonskatalog utdrag oversikt indikatorer 1. Regional strategi for Kvalitet og pasientsikkerhet Kvalitetsbasert finansiering 2014 Side 9 av 11

10 Side 10 av 11

11 Side 11 av 11