Leveransemal/-skjema delprosjekt (Oppdatert prosjektledersamling ) Legetjenester

Transkript

1 Nye Lindesnes Leveransemal/-skjema delprosjekt (Oppdatert prosjektledersamling ) Legetjenester Delleveranse legevakt og LRMS [Denne fylles ut ved behandling.] Prosjektnummer: Saksnummer: 5003 Behandlet dato: Behandlet av / Prosjekteier: Utarbeidet av: [dato] Jon Buestad Rune Myrmell Beslutning: [Avsluttes/starte gjennomføring/ øvrige vurderinger må gjøres,] Bemanning av neste fase: Signatur (prosjekteier): Neste fase ferdig: [Dato]

2 1 INNHOLD 1 Innhold Innledning Oppsummering av anbefalinger og prosessen bak delleveransen Prosessen bak utarbeidelsen av delleveransen Arbeidsgruppens anbefaling Prosjektgruppens behandling av delleveransen og anbefaling Beskrivelse Tjenesteområde/oppgaver i delprosjektet Mandat Brukergrupper/interessenter Lovgrunnlag, styrende dokumenter og behov Relevante føringer fra intensjonsavtalen Dagens organisering og omfang av tjenesten Presentasjon av de ulike alternativene til legevaktsordning i nye Lindesnes kommune Alternativ 1 Videreføre dagens legevaktsordning Alternativ 2 Kjøpe legevaktsentraltjeneste fra Kristiansand legevakt Alternativ 3 - Kjøpe hele legevakttjenesten fra Kristiansand legevakt Alternativ 4 Samarbeid med legevakten i Kristiansand Oversiktsbilde over de ulike alternativene Uttalelser fra brukere og andre interessenter: AMK/Ambulansen: Politi: Lindesnes kommune, institusjonstjenester: Mandal sykehjem: Marnardal - institusjon og hjemmesykepleie: Psykisk helse og rus, Mandal: Brukerråd LRMS: Eldrerådet i Mandal: Lindesnes fellesråd for eldre og funksjonshemmede: Agder fengsel: Brannvesenet Sør: Arbeidsgruppens forslag til organisering og fremtidig drift av legevakt Gevinstoversikt ved anbefalt alternativ for organisering Bemanningsplan ved anbefalt alternativ for organisering Digitale løsninger ved anbefalt alternativ for organisering Plan for iverksetting Planverk Samarbeid/samspill med andre Side 2 av 28

3 2 INNLEDNING Det pågår 27 delprosjekter i kommunereformprosjektet nye Lindesnes pr september De fleste av disse er har vært gjennom - eller er i konseptfasen. I konseptfasen klarlegges delprosjektets hensikt og mandat, og da gjennomføres en kartlegging av dagens oppgaver, rutiner, ressurser mv. for det tjenesteområdet/ arbeidsområdet delprosjektet gjelder. De fleste delprosjektene er nå klare for planleggingsfasen, og prosjektleder ønsker med dette dokumentet/skjemaet å bidra til en enkel og god gjennomføring av denne fasen. Behov Prosjektidé Problem De 27 delprosjektene kan grupperes i 2 hovedtyper: Delprosjekter som har en egen (politisk) styringsgruppe eller som er tverrgående (sektorovergripende) (8 stk.). Disse delprosjektene er nå stort sett allerede i gjennomføringsfasen. Delprosjekter som koordineres av ett av de 4 prosjektstyrene (19 stk.). Disse er stort sett i eller klare for planleggingsfasen. Dette dokumentet/skjemaet gjelder i hovedsak disse delprosjektene. Dokumentet/skjemaet er utarbeidet for å angi hva planleggingsfasen må drøfte og beskrive som en forberedelse til gjennomføringsfasen. For enkelte delprosjekter er det allerede utarbeidet god dokumentasjon som er tilstrekkelig for å gå i gang med gjennomføringsfasen. For andre delprosjekter kan dette dokumentet/skjemaet ses på som en «bestilling» til delprosjektets planleggingsfase, og som en forutsetning for å kunne gå inn i gjennomføringsfasen. Planleggingsfasen skal for de fleste delprosjektene være gjennomført i løpet av 2018, slik at gjennomføringsfasen kan startes på nyåret Side 3 av 28

4 3 OPPSUMMERING AV ANBEFALINGER OG PROSESSEN BAK DELLEVERANSEN I dette kapittelet vil vi forsøke å gi en kortfattet og oversiktlig presentasjon av prosessen bak delleveransen. I tillegg vil det bli gitt en kort beskrivelse av arbeidsgruppens og prosjektgruppens anbefalinger for fremtidig organisering og da spesielt på løsning av legevakttjenesten. Hvordan de andre tjenestene LRMS yter, vil bli organisert avhenger i noen grad av hvordan nye Lindesnes kommune velger å organisere/tilby legevakttjenesten. 3.1 Prosessen bak utarbeidelsen av delleveransen Prosjektgruppen opprettet en arbeidsgruppe som skulle utrede ulike alternativer for fremtidig drift av de tjenestene LRMS yter, med hovedvekt på legevakttjenesten. Følgende fire alternativer for fremtidig legevakttjeneste skulle utredes og beskrives: Alternativ 1 Videreføre dagens ordning Alternativ 2 Kjøpe legevaktsentraltjeneste fra Kristiansand legevakt Alternativ 3 Kjøpe hele legevakttjenesten fra Kristiansand legevakt Alternativ 4 Samarbeid med legevakten i Kristiansand Arbeidsgruppen har bestått av sykepleiere og leder ved LRMS. Sykepleierne ble valgt med bakgrunn i de rollene de innehar ved LRMS. Arbeidsgruppen har bestått i følgende personer: Lene Eeg, verneombud Kari Engedal, hovedtillitsvalgt NSF Solfrid Justnæs, tjenesteutvikler Rune Myrmell, daglig leder Utredningen og delleveransen ble levert, som planlagt til prosjektgruppen i midten av desember for videre behandling. Prosjektgruppen består av: Torgeir Hagestad, tillitsvalgt for legene i Marnardal kommune Cecilie Midttun Heddeland, tillitsvalgt for legene i Mandal kommune Erling Steinsvåg, tillitsvalgt for legene i Mandal kommune Ann-Margret Haaland, kommuneoverlege Marnardal kommune David Andersen, kommuneoverlege Lindesnes kommune Stein Grytten, kommuneoverlege Mandal kommune Jon Buestad, Helse- og omsorgssjef Lindesnes kommune Rune Myrmell, daglig leder LRMS Delleveransen ble da diskutert, og prosjektgruppens behandlingen av delleveransen ble beskrevet i referat fra møtet den 13. desember. Prosjektgruppen var delvis enig i arbeidsgruppens anbefaling, men hadde innvendinger til denne. Innvendingene vil fremgå av Side 4 av 28

5 prosjektgruppens anbefaling under punkt 3.3. Delleveransen og referatet ble sendt videre til prosjektstyret den 21. desember. Delleveransen og referatet ble behandlet i prosjektstyret den 7. januar. Prosjektstyret sendte leveransen tilbake til prosjektgruppen. Prosjektgruppen ble bedt om å innarbeide prosjektgruppens behandling av delleveransen i delleveransen, og at det ble innarbeidet et sterkere legeperspektiv. Sett i ettertid så ville det vært en fordel om en av legene i prosjektgruppen hadde deltatt i arbeidsgruppen. Dette med bakgrunn i at legeperspektivet og det medisinske perspektivet burde ha hatt et sterkere fokus. Prosjektgruppen behandlet leveransen på nytt den 10. januar, og resultatet av dette vil bli presentert under punkt 3.3 Prosjektgruppens behandling av delleveransen og anbefaling. I neste punkt vil arbeidsgruppens anbefalinger bli presentert, kortfattet. 3.2 Arbeidsgruppens anbefaling Arbeidsgruppen anbefaler å videreføre dagens organisering av LRMS, med legevakt lokalisert i Mandal. Det anbefales i tillegg å legge alle tjenester LRMS i dag yter inn i nytt helsehus, når det står klart. Arbeidsgruppen mener at legevakten i Mandal er robust nok til å kunne dekke behovet for legevaktstjenester i den nye kommunen. Det anbefales at det innledes et tett samarbeid med Kristiansand legevakt på flere områder Kort oppsummert er dette arbeidsgruppens argumentasjon for å videreføre dagens ordning med lokal legevakt: Arbeidsgruppen er av den oppfatning at en lokal legevakt totalt sett er den beste løsningen for kommunens innbyggere. En lokal legevakt vil gi innbyggerne, og da spesielt barn, unge og eldre den nødvendige trygghet. En lokal legevakt er en viktig del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene og legevakten spiller en viktig rolle i lokal krisehåndtering. Leger og sykepleiere ved LRMS har gjennom flere år opparbeidet seg verdifull kompetanse som det kan være lurt å beholde i den nye kommunen. Lokal legevakt gir muligheter for tilsyn og sykebesøk til f.eks. ØHD, korttid, sykehjem, fengsel, osv. Uttalelser fra flere interessenter og da spesielt brukere (brukerråd og eldreråd) indikerer at det er et sterkt ønske om å beholde legevakten i Mandal. En legevakt i Kristiansand vil trolig medføre at færre vil oppsøke legevakt. Forskning viser at dette vil gjelde alle type henvendelser, også akutte- og haste henvendelser. En slik løsning vil trolig også medføre et økt press på andre lokale kommunale helse- og omsorgstjenester, og det er av den grunn knyttet usikkerhet til om det er mulig å hente ut en økonomisk gevinst ved å kjøpe legevakttjenester fra Kristiansand legevakt. Arbeidsgruppen er videre bekymret for akuttberedskapen til ambulanse, politi og brann i den nye kommunen ved en eventuell nedleggelse av legevakten i Mandal. Kristiansand legevakt er en robust legevakt, og det er grunn for å tro at kvaliteten på tjenestene de leverer er god. Samtidig så er arbeidsgruppen usikker på hvilke konsekvenser lengre reisevei vil få for innbyggere. Kristiansand kommune er også inne i en kommunesammenslåingsprosess, og det er mye som tyder på at presset på legevakten i Kristiansand vil bli større som en følge av at kommunen blir større (Søgne, Songdalen og Side 5 av 28

6 Kristiansand kommuner slås sammen fra ). Vil legevakten i Kristiansand være i stand til å ivareta et mye større befolkningsgrunnlag? Søgne, Songdalen og kanskje nye Lindesnes kommune? 3.3 Prosjektgruppens behandling av delleveransen og anbefaling Prosjektgruppen har kommet til samme konklusjon som arbeidsgruppen. Det vil si at prosjektgruppen også anbefaler en videreføring av dagens lokale legevaktsordning, med et forbehold. I det følgende vil det bli gjort rede for prosjektgruppens vurdering som ligger til grunn for anbefaling og forbeholdet. En stor andel av alle henvendelsene til legevakter i Norge er såkalte vanlige henvendelser. Dette er i stor grad henvendelser som kunne vært håndtert av fastlegen. Utfra medisinske hensyn, er det i de fleste tilfeller ikke nødvendig å oppsøke legevakt for denne typen henvendelser. På landsbasis anslås det at ca. 70% av alle henvendelser til legevakten kunne vært håndtert av fastlegen. Det er ingen grunn for å tro at prosentandelen er mindre i Mandal. Det er ikke udelt positivt for befolkningen at legetjenester er så lett tilgjengelig og at tjenestene blir brukt så hyppig. I noen tilfeller (gjelder vanlige henvendelser) ville det vært en fordel for befolkningen å utsette legebesøket. Forskning viser at desto lengre reisevei det er til en legevakt, desto mindre bruker man tilbudet. Dette gjelder for alle typer henvendelser også haste- og akutte henvendelser. Kjøp av legevakttjeneste fra Kristiansand legevakt vil trolig føre til færre henvendelser til legevakten i Kristiansand, enn tilsvarende tall i dag. Legene i prosjektgruppen mener totalt sett at det ikke er grunnlag for å si at det er medisinsk uforsvarlig å legge legevakttilbudet til Kristiansand. Kjøp av legevakttjeneste fra Kristiansand kommune vil medføre en kraftig økning i befolkningsgrunnlaget for legevakten. Legene i prosjektgruppen mener at det er både positive og negative sider ved store legevakter. Det kan være positivt med et stort fagmiljø, og ha flere leger/sykepleiere å spille på. På den andre siden kan store legevakter medføre en større sannsynlighet for at ting glipper og blir mindre oversiktlig. I tillegg blir den lokale tilknytningen mindre med en sentralisering av tjenesten. Legene er videre skeptisk til kapasiteten ved legevakten i Kristiansand, gitt de lokalene de i dag har. Vil Kristiansand legevakt i 2020 ha kapasitet til en så stor økning i befolkningsgrunnlaget som dette vil kunne innebære? Legevakten i Kristiansand har legebil som rykker ut på sykebesøk. Legene tror at det er liten sannsynlighet for at det vil bli gjennomført sykebesøk til nye Lindesnes kommune. Til det er avstanden for stor. I praksis vil derfor en slik løsning medføre færre hjemme-/sykebesøk enn i dag. Legevakten i Mandal oppleves og beskrives av legene i prosjektgruppen som en robust legevakt med god lokal kunnskap. Det har en stor verdi ifølge dem å ha lokalkunnskap. Det er lett å ha god oversikt på en mindre/mellomstor legevakt. Det som kan være en utfordring med legevakten i Mandal er at det kun er en lege på vakt. I noen få tilfeller i løpet av hvert år ville det vært en fordel om det var to leger på vakt. Legevakt i Kristiansand som erstatning for legevakt i Mandal oppleves av legene totalt sett som et vesentlig dårligere tilbud for innbyggerne. Dersom man likevel skulle velge å kjøpe denne Side 6 av 28

7 tjenesten fra Kristiansand kommune, så bør det vurderes kompenserende tiltak som kveldsåpne legekontorer lokalt. Da med tid satt av til å håndtere øyeblikkelig hjelp konsultasjoner. Et slikt kompenserende tiltak vil trolig medføre en ekstra kostnad for kommunen. Legene i prosjektgruppen uttrykker også bekymring for den totale akuttberedskapen i kommunen dersom legevakten legges til Kristiansand. Både politi, brann og ambulanse vil få flere transportoppdrag som vil kunne redusere akuttberedskapen. Når det gjelder rekruttering til fastlegestillinger så mener legene at det ikke utgjør noen forskjell om legevakten er i Kristiansand eller Mandal. Noen fastleger vil nok synes det er sikrere å gå legevakt på en større legevakt med flere leger, men legene i prosjektgruppen mener at det er andre vilkår som betyr mer for rekrutteringen til fastlegestillinger. Med bakgrunn i argumentasjonen over støtter dermed legene i prosjektgruppen arbeidsgruppens anbefaling om å videreføre dagens legevaktsordning. Det som likevel må tas med i betraktningen er at ny veileder for legevakt er på vei. Den kommer trolig i løpet av Denne kan gi føringer for fremtidige løsninger som det kan bli utfordrende å gjennomføre for en mellomstor legevakt. Legene i prosjektgruppen anbefaler derfor at en endelig beslutning om fremtidig legevakt i nye Lindesnes kommune tas etter at man vet konsekvensene av ny veileder. Såfremt det er forsvarlig å drive legevakt lokalt etter at den nye veilederen er på plass, så er det legenes mening at legevakten bør drives videre etter dagens modell. I det følgende vil arbeidsgruppens arbeid bli presentert. Først med litt fakta om dagens ordning, mandat, lover og regler, relevante føringer fra intensjonsavtalen og en oversikt over brukergrupper og interessenter. Deretter vil de ulike alternativene bli omtalt, etterfulgt av brukergruppenes og interessentenes uttalelser. Tilslutt vil arbeidsgruppens forslag/anbefaling for organisering bli presentert, med gevinstoversikt, bemanningsplan, digitale løsninger, plan for iverksetting, planverk og samarbeid, for anbefalt løsning. Side 7 av 28

8 4 BESKRIVELSE Fyll ut de feltene som er relevante for delprosjektets ansvarsområde. Spørsmålene/tema gjelder for hvordan den nye kommune planlegges. Spørsmålene besvares kortfattet og enkelt. 4.1 Tjenesteområde/oppgaver i delprosjektet Lindesnesregionens medisinske senter, LRMS: Legevakt Legevaktsentral Øyeblikkelig hjelp døgntilbud-sengepost, ØHD Vaksinekontor Andre polikliniske oppgaver 4.2 Mandat Arbeidsgruppen har fått i oppgave å utrede ulike alternativer for fremtidig legevaktsordning i nye Lindesnes kommune. Fordeler, ulemper, usikkerheter, gevinster, osv. skal beskrives/utredes for hvert alternativ. Alternativene er: Alternativ 1 Videreføre dagens ordning Alternativ 2 Kjøpe legevaktsentraltjeneste fra Kristiansand legevakt Alternativ 3 Kjøpe hele legevakttjenesten fra Kristiansand legevakt Alternativ 4 Samarbeid med legevakten i Kristiansand I tillegg til å utrede/beskrive disse alternativene er arbeidsgruppen blitt bedt om å anbefale fremtidig organisering/plassering av LRMS øvrige tjenester; ØHD, vaksinekontor og polikliniske oppgaver. 4.3 Brukergrupper/interessenter Innbyggere/brukere av de tjenester LRMS tilbyr Turister Politi Sørlandet sykehus ved: o AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) o PTSS (Prehospitale tjenester) o Ambulansetjenesten Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Avdeling for psykisk helse og rus Side 8 av 28

9 Psykososialt kriseteam Fastleger LAR (legemiddelassistert rehabilitering) Fengsel fra Lovgrunnlag, styrende dokumenter og behov Lov om kommunal helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 1 : «Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.» Kommunen skal tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder organisere legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste. «Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.» Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) 2 : «en virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta nødvendig oppfølging». Forskriften presiserer videre: «... tilby en ordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp, og må sørge for at minst én lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Legevaktordningen skal blant annet a) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp. b) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander ved legekonsultasjoner og sykebesøk og ved behov henvise til andre tjenester i kommunen, blant annet fastlege, og eventuelt spesialisthelsetjeneste og c) yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig.» Helsepersonelloven 3 Pasient- og brukerrettighetsloven 4 Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold veileder 5 Nasjonal veileder for legevakt (kommer i 2019): Nasjonalt kompetansesenter for legevakt har fått i oppdrag å utarbeide forslag til nasjonal veileder for legevakt og legevaktsentraler. Forslaget er blitt overlevert Helsedirektoratet. Det er forventet at denne vil bli klar i løpet av 2019, og at denne vil trolig gi sterke føringer for fremtidig drift av legevakter og legevaktsentraler. Forut for Akuttmedisinforskriften og forslag til Nasjonal veileder for legevakt ble det utarbeidet et Forslag til handlingsplan for utvikling av Side 9 av 28

10 legevakttjenesten i Norge, på oppdrag av Helsedirektoratet. Det er grunn for å anta at ny veileder vil bygge videre på forslaget til handlingsplan. En veileder er det nærmeste man kommer en faglig standard i Norge, og denne vil ofte bli brukt faglig god standard ved tilsyn fra helsemyndigheter. er hjelpa nærmast! Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt. Rapport nr : Utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM), på oppdrag fra Helsedirektoratet. Det ble i forslaget anbefalt å lage en forskrift for kommunale legevakter. Denne burde etter NLKM sitt syn inneholde klare retningslinjer for organisering, kommunale plikter og krav til faglig innhold. Akuttmedisinforskriften trådde i kraft i 2015, og inneholdt flere av NKLMs anbefalinger, uten å være så konkret som handlingsplanen var. Det er ventet at Nasjonal veileder for legevakt vil gå lengre enn Akuttmedisinforskriften i å beskrive viktige sider ved fremtidige legevaktsordninger. Relevante og viktige punkter fra rapporten er: Minstenormen skal i utgangspunktet være to leger på vakt. Ingen legevaktlege skal arbeide alene, hverken inne på legevakten, i sykebesøk eller ved utrykning. Legen skal ha tilgang til transport (legevaktbil med medisinsk og annet relevant utstyr, registrert som utrykningskjøretøy) med sjåfør med relevant utdanning, for utrykninger og sjukebesøk. Ved lange reisetider for ei nærmere definert folkemengde, skal det være bakvaktsordninger med lege som kan aktiveres ved livstruende hendinger (rød respons) og ved andre legevurderinger som ikke kan vente. Kommunen skal organisere legevakttjenesten på bakgrunn av ei stadig oppdatert risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av mellom anna sjukdoms- og skadeforekomst, tilgangen til og kompetansen ved legevaktordninga, ambulansetjeneste og sjukehus. Alle legevakter skal utarbeide risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som del av internkontrollsystemet, med særlig vekt på tryggingstiltak for personellet Legevakt skal være en del av kommunen sin beredskapsplan, spesielt med tanke på krisesituasjoner som epidemier, større ulykker, naturkatastrofer og liknende Landet bør organiseres i mellom 60 og 80 legevaktdistrikt, typisk med mellom og innbyggere innen et rimelig areal. Alle ordninger av en slik storleik vil etter vårt syn være tilstrekkelig store til å tilfredsstille foreslåtte forskriftskrav og moderne krav til medisinsk og organisatorisk kvalitet. Det bør utarbeides rundskriv om når bakvaktordninger for klinisk beredskap må innføres, basert på relevante faktorer. Nklm vil som et utgangspunkt tilrå at dersom 8-10 tusen innbyggere bur geografisk samla i en reiseavstand på mer enn 40 minutter kjøretid fra legevaktstasjonen, bør en ha bakvaktordning. For 4-5 tusen innbygger kan grensa kanskje være 60 minutter, men med lokale vurderinger og tilpassinger etter risiko-analyse (Rundskriv). Nklm vil derimot tilrå samlokalisering av ambulansestasjoner og legevakt, gjerne lokalisert til sjukehus der slike fins, og elles samlokalisering mellom ambulanse, legevakt 6 Side 10 av 28

11 og kommunale tjenester som brannvern, sjukeheim og base for heimesjukepleien (s 66-67) 4.5 Relevante føringer fra intensjonsavtalen Effektivitet: «Kommunen skal levere gode tjenester til innbyggere og næringsliv, og være et sted folk ønsker å flytte til.» «Tjenestekvaliteten skal være på høyde med de beste i norske kommuner.» Mulighetene for mer effektiv drift og administrasjon skal utredes og realiseres. Lokal identitet: «Det skal legges til rette for en videreutvikling av kommunens viktigste sentra med tanke på etablering av attraktive bo- og oppvekstmiljøer.» Innbyggerne skal i størst mulig grad ha et tilbud i nærheten av eget bosted. Særlig gjelder dette barn, unge og eldre. Framtidsansvar: «.., og kommunen skal tilby innbyggerne tjenester som gir dem trygghet gjennom hele livsløpet». Andre føringer fra intensjonsavtalen: «Allerede i dag er det for noen fagområder vanskelig for kommunene å tiltrekke seg rett kompetanse og opprettholde tilstrekkelig kapasitet. I sammenslåingsprosessen vil ansatte være den desidert viktigste forutsetningen for en vellykket etablering av den nye kommunen.» 4.6 Dagens organisering og omfang av tjenesten Lindesnesregionens medisinske senter, LRMS eies pr av alle fem kommunene i Lindesnesregionen (Åseral, Audnedal, Marnardal, Lindesnes og Mandal). Fra trekker Åseral og Audnedal kommuner seg ut av samarbeidet. Det er inngått avtale med Åseral og Audnedal om kjøp av legevaktsentraltjenester og legevaktstjenester på natt i Lindesnesregionens medisinske senter, LRMS består av: Legevakt. Bemannet med lege på hverdager I helger, høytider og 7 uker på sommeren er det lege tilstede 24 timer i døgnet. Legevaktsentral. Legevaktsentral er en telefonsentral tilkoblet nødnettet. Legevaktsentralen er tilknyttet en sentral lydlogg som registrerer all kommunikasjon via telefonsentralen. Det er krav til at 80% av alle telefonhenvendelser skal besvares innen 2 min. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud sengepost med 4 senger. Åseral og Audnedals andel av sengene utgjør 11% eller 0,44 seng. Utdeling av LAR-medisiner Side 11 av 28

12 Bemanning: Vaksinekontor Polikliniske oppgaver: o Blodtapping av hemacromatose pasienter, o HPV-vaksine o Ulike typer infusjoner o Skifte av kateter o Intravenøs behandling o Utdeling av brukerutstyr til rusmiddelavhengige (fra ) Daglig leder i 100% Medisinskfaglige rådgivere (legestillinger) i til sammen 31% stilling: o 26% tilknyttet ØHD fordelt på to leger o 5% tilknyttet legevakt fordelt på to leger Lege på kveld, natt, helger og høytider. Daglegevakt 7 uker på sommeren. 2 sykepleiere døgnet rundt. (18 sykepleiere i turnus). Sykepleierstudentstilling mellom klokken og i helger. Ekstra bemanning med sykepleier på dag og kveld i påske, jul og sommer. Dette for å styrke kapasiteten i spesielt krevende perioder. En sykepleier mellom klokken og på dagtid på ukedager til LAR-utdeling. (Selvfinansierende) Bemannet vaksinekontor med 2 sykepleiere to dager i uken. (Selvfinansierende) Renholder i 28% stilling. Totalt ca. 13 årsverk. Kostnader med dagens ordning (budsjett for 2019): Legevakt 13,2 mill. kr. (Åseral og Audnedal bidrar med 0,45 mill kr.) Total kostnad for kommunene blir da 13,65 mill. kr. ØHD-sengepost 6,9 mill. kr. LAR og Vaksinekontor er selvfinansierende. Det er lønnsutgiftene som utgjør den største utgiften. Legevakten genererer en stor andel inntekter. For 2019 budsjetteres det med ca. 2 mill. kr. i inntekter. Det er synergieffekter knyttet til samdrift mellom legevakt, ØHD-sengene og legesenter. 4.7 Presentasjon av de ulike alternativene til legevaktsordning i nye Lindesnes kommune Alternativ 1 Videreføre dagens legevaktsordning Dette alternativet innebærer ingen endringer fra dagens drift. Bemanningsplan: Som i dag se punkt 4.6. Side 12 av 28

13 Økonomi: Fordeler: Ulemper: Kostnaden ca. kr. 13,6 mill kr. i (Det koster mer å drive legevakten, men legevakten generer inntekter som reduserer kostnaden for kommunen(e)) Det er ikke blitt beregnet eventuelle synergieffekter ved en innlemmelse av legevakten i nye Lindesnes kommune. Eventuelle synergieffekter som reduserte kostnader til merkantile tjenester og leie av lokaler kan medføre reduserte utgifter til legevakten. Nærhet til legevakt gir trygghet for innbyggerne og turister. Særlig viktig er dette for småbarnsforeldre, eldre og psykisk syke. Nærhet fører til at innbyggerne lettere oppsøker hjelp. Dette gjelder også de med akutte problemer. Økende avstand til legevakt er sterkt assosiert med redusert bruk av legevakten, både når det gjelder vanlige og akutte henvendelser. 7 Lokal legevakt og nærhet kan gi rask avklaring. Lokal legevakt utgjør en del av det tverrfaglige samarbeidet rundt kronisk syke pasienter. Lokal legevakt gir lokal kunnskap og kjennskap. I akutte tilfeller vil det være en fordel med en lokal legevakt. Det er opparbeidet god kompetanse og god fagkunnskap etter år med legevakt. Det er en utfordring å rekruttere sykepleiere til kommunene. På legevakten jobber det sykepleiere med stor fagkompetanse, som det vil være en fordel å beholde i den nye kommunen. Vil være en ressurs i et fremtidig helsehus. Legevakten spiller en viktig rolle i krisehåndtering. Lokal legevakt er et viktig bidrag i den akuttmedisinske kjede, og legevakten har i dag et godt samarbeid med ambulanse, politi og brann. Det vil være en fordel for fengselet å ha en lokal legevakt. LRMS håndterer i dag over 80 % av alle samtaler innenfor tidsfristen, på 120 sekund gitt av Akuttmedisinforskriften. Dette er med på å gi innbyggerne en trygghet på at de får hjelpen de trenger raskt. Det er til tider sårbart med kun en lege på vakt. Ved stor pågang eller når legen må rykke ut er det tidvis utfordrende å møte behovet for legevakttjenester. Relativt dyr løsning. I PwC sin rapport «Evaluering av det interkommunale helsefaglige samarbeidet i Lindesnesregionen 1. mars 2017», fremgår det at legevakten tilknyttet LRMS bruker nest mest per innbygger av de 5 legevaktene som ble sammenlignet. Flekkefjord legevakt og Kristiansand legevakt brukte da betydelig mindre på legevakt per innbygger enn det LRMS gjorde. Flekkefjord legevakt har et tett samarbeid med sykehuset i Flekkefjord, og nyter økonomiske fordeler av samarbeidet og Kristiansand legevakt har en stordrifts fordel. Digitale løsninger: Legevakten og vaksinekontoret bruker i dag System X. 7 Side 13 av 28

14 ØHD bruker i dag Gerica. Det er lyst ut anbud på nytt EPJ-system. Det må vurderes når det nye fagsystemet er på plass hvilket EPJ-system man bør bruke. Det kan være en løsning å bruke System X som EPJ-system for sengeposten (ØHD). Dette bør utredes nærmere Alternativ 2 Kjøpe legevaktsentraltjeneste fra Kristiansand legevakt LRMS har i dag en egen Legevaktsentral. Dette alternativet innebærer kjøp av legevaktsentraltjenesten fra Kristiansand legevakt. Det vil si at telefonsentralen er i Kristiansand, men at pasientene fysisk møter opp på legevakt i Mandal. Bemanningsplan: Økonomi: Fordeler: Ulemper: Det kan i teorien være mulig å redusere bemanningen ved å flytte legevaktsentralen, men det er stor usikkerhet knyttet til om det er tilrådelig å gjøre det. Redusert bemanning kan gå utover sikkerheten til pasienter og personale. Nytt triagesystem 8 er mer ressurskrevende, personellmessig enn det LRMS bruker i dag. Manchester triagesystem krever en ny triagering når man møter opp på legevakten. Forutsatt at sengeposten forblir på LRMS til nytt helsehus står klart, er det mye som tyder på at en redusert bemanning er vanskelig å få til. I hvert fall før nytt helsehus er på plass. Årlig pris på kjøp av LV sentral fra Kristiansand: ca. 3,5 mill. Ca. kr. 150,- per innbygger. Årlig pris på dagens tilbud: Det er vanskelig å gi noen eksakte tall på det. Direkte utgifter til nødnett er budsjettert til å bli kr ,- i Det er usikkerhet knyttet til om det er mulig å redusere dagens bemanning på legevakten i Mandal, selv om man kjøper legevaktsentraltjenesten fra Kristiansand legevakt. En besparelse er mulig å få til, med redusert bemanning, men som der er beskrevet over så er det trolig ikke tilrådelig å gjøre det. I såfall vil dette tiltaket ikke medføre en besparelse, men en økt utgift. Større volum i antall telefonhenvendelser vil kunne være en fordel I følge tidsskriftet for den norske legeforening bør en LV sentral ha innbyggere i nedslagsfeltet. Det har nye Lindesnes kun i ferier og høytider (og sannsynligvis også en i stor andel helger i løpet av året). Kristiansand er regnet som en større legevakt med egne innbyggere. Kristiansand fungerer i tillegg som legevakt for Lillesand og Birkenes hele døgnet og på natt for Vennesla, Søgne og Songdalen. Lokalkunnskapen som finnes i dag på LRMS vil ikke bli nyttiggjort fullt ut. Dette vil først og fremst gjelde triagering og samtaler per telefon. Ansatte på LRMS er godt kjent med kommunenes infrastruktur og måten å organisere tjenestene på. De har lokalkunnskap 8 «er en prosess for å bestemme prioritering i behandling av pasienter basert på hvor alvorlig deres medisinske tilstand er.» ( Akutt, haste og vanlige henvendelser. Side 14 av 28

15 om kommunal beredskap, hjemmesykepleie, kriseteam og psykiatritjeneste. Lokalkunnskap er det største fortrinnet til Legevaktsentralene. 9 Det kan være en ulempe om legevaktsentralen og legevakt ikke er samlokalisert. Det blir foretatt mange og grundige vurderinger på telefonen. Legevaktoperatør kan avklare mange problemstillinger uten å involvere legen. Man kan også enkelt be innringer komme innom for en kjapp vurdering dersom man anser dette som nødvendig. Samarbeid mellom legevakt og legevaktsentral er her sentralt og det er en fordel dersom de er samlokalisert. Det er en fare for at flere pasienter møter opp på legevakt uten å ringe legevaktsentralen, for å få timeavtale, på forhånd. Dette øker ventetiden på venterommet og vil være en utfordring for tjenesten. Med større legevaktsentral, kan det være en fare for at ventetiden på telefonen blir lenger og at samtalene blir avsluttet raskere. Da kan man overse viktig informasjon og det kan gå utover den rådgivende funksjonen. Begge legevakter må ha samme journalsystem. Dette for at det skal være mulig å sette opp timer i Mandal, og for at informasjon skal kunne videreformidles på en trygg måte. Dette vil kreve ekstra kostnader knyttet til IKT løsninger, innkjøp av nytt journalsystem og opplæring. LRMS bruker i dag System X, mens Kristiansand legevakt bruker Winmed legevakt. Legevakten i Kristiansand bruker Manchester triagesystem både på telefon og ved oppmøte. Dette er et ressurskrevende triagesystem. Det er naturlig og nødvendig at LRMS går over til å bruke samme system dersom man kjøper legevaktsentraltjenesten fra Kristiansand. Det vil bety at LRMS ville måtte innføre Manchester triage også ved oppmøte på legevakten, noe som vanskeliggjør en reduksjon i bemanningen. Tap av viktig kompetanse som en følge av nedbemanning, dersom det er aktuelt. I tillegg kan dette utgjøre en fare i forhold til rekruttering og beholde ansatte. Digitale løsninger: Dette alternativet vil kreve et nytt journalsystem. Winmed legevakt. Usikkerhet knyttet til kostnader. Risikovurdering: Vil Kristiansand legevakt være i stand til å håndtere en stor økning i antall telefonhenvendelser? Usikkerhet knyttet til prisen per innbygger. Prisen kan bli endret med en formell henvendelse. Å være alene på jobb vil kunne medføre samtidighetskonflikter. Én sykepleier vil ikke kunne greie å håndtere pasienter som kommer på luka, pasienter som er under behandling, og ØHD-pasienter samtidig. Dette vil i tillegg trolig medføre økt ventetid med de utfordringene det gir. Etter arbeidsgruppens vurdering bør det også med dette alternativet være to sykepleiere på hver vakt. En sykepleier må ta imot pasienter og triagere de på nytt, og en sykepleier hjelper lege og ser til ØHD-pasientene. 9 Side 15 av 28

16 Gitt disse forutsetningene vil det ikke være mulig å redusere kostnadene. Snarere tvert imot Alternativ 3 - Kjøpe hele legevakttjenesten fra Kristiansand legevakt Dette alternativet innebærer å kjøpe hele Legevaktstjenesten fra Kristiansand Kommune. Bemanningsplan: Økonomi: Fordeler: Ulemper: Med dette alternativet så blir det ikke behov for bemanning på lokal legevakt i nye Lindesnes kommune. Legevakten blir da lagt til Kristiansand. Usikkerhet knyttet til fremtidig veileder og krav til eventuelt lege i bakvakt lokalt. Birkenes og Lillesand kjøper i dag hele sin legevaktstjeneste fra Kristiansand kommunale Legevakt. Prislappen er satt til kroner 360,- per innbygger. Gitt at nye Lindesnes kommune får tilbud om samme pris per innbygger så vil det bety en prislapp for tjenesten totalt på ca. 8,3 mill. kr. I rene penger vil kjøp av legevaktstjenester og bare det fra Kristiansand kommune gi nye Lindesnes kommune en besparelse på ca. 4,9 mill kr. Regnestykket er basert på følgende forutsetninger: o at nye Lindesnes kommune faktisk blir tilbudt en innbyggerpris på kr. 360,-. Det er ikke gitt at dette er prisen når en eventuell forespørsel blir sendt. o at alternativet ikke fører til økte utgifter på andre tjenester i nye Lindesnes kommune. Hva med ØHD-tilbudet? Hvordan vil vi kunne løse det med dette alternativet? Hvem skal ha ansvaret for ØHD-pasientene dersom legevakten legges ned? Vil det medføre økte kostnader? Ansvar for ØHD-pasienter kan man ikke tilplikte fastlegene. Dersom ny veileder legger krav til lege i bakvakt lokalt, vil det medføre en økt kostnad. Rimeligere løsning isolert sett - for nye Lindesnes kommune. Kristiansand er en stor legevakt med et stort fagmiljø. Det er tre leger på vakt samtidig og de er vant med å håndtere et stort antall pasienter. Større avstand tvinger befolkningen til å bruke fastlegen mer. Kristiansand Legevakt er et etablert fagmiljø, med stordriftsfordeler. Etablerte fagmiljø har tradisjonelt sett opparbeidet seg en organisasjon forankret i rutiner og prosedyrer noe som gir en forutsigbarhet i forhold til tjenesten som ytes. Kort vei til sykehus når man først er på legevakten. Nærhet til røntgen. Høyere terskel for å oppsøke legevakten. Men i de tilfellene hvor pasienten eller pårørende drøyer kontakt med legevakten fordi distansen er lang, og man ønsker å avvente og se om man kan vente til fastlege åpner, så kan det i noen tilfeller føre til at sykdom som i utgangspunktet er grønn (vanlig) respons, utvikler seg til å bli en gul (haste) eller rød (akutt) respons fordi man har avventet situasjonen for lenge. Lokal kunnskap til kroniske pasienter blir betydelig svekket. Side 16 av 28

17 Innsatte i Agder fengsel, avdeling Mandal må med dette alternativet sendes til legevakten i Kristiansand. Tap av attraktive arbeidsplasser i kommunen og fare for tap av kompetanse. Lengre reisevei for innbyggere og turister. Økte utgifter for pasientreiser/sshf på grunn av økt pasienttransport? Både med taxi og ambulanse. Økte utgifter for politi på grunn av lengre transport til legevakt. Fare for redusert akuttberedskap i nye Lindesnes kommune som følge av flere og lengre transportoppdrag for ambulanse, politi og brann. Risikovurdering: Akuttmedisinforskriften legger opp til at det skal utføres sykebesøk. Kan Kristiansand Legevakt imøtekomme Akuttmedisinforskriftens krav til sykebesøk i nye Lindesnes kommune? Behov for lege i bakvakt lokalt? Jamfør ny veileder? Alternativ 4 Samarbeid med legevakten i Kristiansand Det er vanskelig å være konkret under dette alternativet. Et eventuelt samarbeid avhenger i stor grad av hva nye Kristiansand kommune (Kristiansand, Søgne og Songdalen slås sammen fra ) bestemmer seg for når det gjelder fremtidig legevakt. I et uformelt møte i november ble et initiativ om fremtidig samarbeid fra daglig leder, LRMS møtt positivt. Kristiansand kommune er positiv til å drive legevakt på vegne av oss, samarbeide med oss om drift av legevakt eller samarbeid på andre måter. Et eventuelt fremtidig samarbeid kan først utredes når nye Kristiansand kommune har konkludert. Det ble drøftet kjøp av legevakttjenester fra Kristiansand kommune. For flere detaljer omkring dette, vises det til alternativ 3. Det ble drøftet kjøp av legevaktsentraltjenester. For flere detaljer omkring dette, vises det til alternativ 2. Det ble også drøftet å kjøpe legevakttjenester på natt fra Kristiansand legevakt. Dette er et alternativ som vil medføre utfordringer for legevakten i Mandal. Da spesielt i forhold til journalprogram. Legevaktene har i dag forskjellige journalprogrammer, og det er en forutsetning å ha felles journalsystem. Legevakten i Kristiansand ville med et slikt alternativ måttet hatt ansvaret for legevaktsentralen på natt. I tillegg gir dette alternativet utfordringer i forhold til innbyggerne i Mandal og tilbudet til dem se under alternativ 3. Det ble videre drøftet en mulighet for et interkommunalt selskap, alternativt en vertskommune modell, med to legevakter. En i Mandal og en i Kristiansand, der man samarbeider om pasientene og henviser dem der det er ledig kapasitet. Utfordringene med dette er at lønnskostnadene på natt i Mandal ville økt betydelig med et større legevaktdistrikt. Side 17 av 28

18 En videre utredning av fremtidig samarbeid bør skje så snart nye Kristiansand kommune har konkludert. Som nevnt tidligere vil et fremtidig samarbeid avhengige av hva de konkluderer med. 4.8 Oversiktsbilde over de ulike alternativene Økonomi (Budsjett 2019) Usikkerheter/ Risikovurdering Fordeler Alternativ 1 Dagens løsning Kostnad (inkl. inntekter): Ca. Kr. 13,6 mill. Økt poliklinisk virksomhet i nytt helsehus kan gi økte inntekter. Det er usikkerhet knyttet til fremtidige krav i ny veileder som er forventet i Dersom kravene blir omfattende, uten at det samtidig tilføres økonomiske midler, så er det en risiko for at en videreføring av dagens løsning ikke vil være mulig. Nærhet gir trygghet for. Nærhet kan gi rask avklaring og redde liv. Alternativ 2 Kjøp av legevaktsentraltjeneste Kostnad ved kjøp av tjenesten i Kristiansand: Ca. kr. 3,5 mill. (kr. 150,- per inbygger) Reduksjon i årlige utgifter til nødnett: ca. kr ,-. Reduksjon bemanning? Engangsutgift nytt journalsystem, IKT-løsninger og opplæring. Mister inntekt for telefontakst. Kr ,-. Usikkerhet knyttet til prisen per innbygger. Prisen kan bli endret med en formell henvendelse. Utgifter til nytt Journalsystem. Usikkerhet knyttet til forsvarligheten ved å redusere bemanning. Det bør være to sykepleiere på vakt på grunn av sikkerhet for pasienter og ansatte og på grunn av nytt triagesystem. Vil pasienter oppsøke legevakten i stedet for å ringe legevaktsentral i Kristiansand? Vil Kristiansand legevakt være i stand til å håndtere en stor økning i antall telefon-henvendelser? Usikkert om alternativet gir en besparelse i det hele tatt? Større volum i antall henvendelser en fordel? Alternativ 3 Kjøp av legevakttjeneste Kostnad: Ca. kr. 8,3 mill. (kr. 360,- per innbygger) Besparelse på kr. 5,3 mill. som følge av nedleggelse av legevakt i Mandal. Usikkerhet knyttet til eventuelle økte kostnader andre tjenester. Usikkerhet knyttet til prisen per innbygger. Prisen kan bli endret med en formell henvendelse Økte kostnader for pasientreiser og politi. Trolig også for ambulanse. Vil dette redusere akuttberedskapen i kommunen for politi og ambulanse? Usikkerhet knyttet til økt press på andre tjenester i nye Lindesnes kommune? Konsekvenser for samarbeids-partnere, innbyggere og turister. Vil innbyggerne i nye Lindesnes kommune få tilbud om sykebesøk? Usikkerhet knyttet til ny veileder og evt. krav til lege i bakvakt lokalt. Større avstand tvinger pasienter til å oppsøke fastlegen. Er fastlegeordningen dimensjonert for økningen? Rimeligere løsning isolert sett. Stort fagmiljø. Stordrifts-fordeler. Alternativ 4 Samarbeid med Kristiansand legevakt Mulige fremtidige gevinster. Samdrift legebil? Vanskelig å anslå. Avhenger av fremtidig løsning i nye Kristiansand kommune. Bør utredes nærmere. Mulig samarbeid om legebil? Side 18 av 28

19 Tett samarbeid med andre helsetjenester, politi, ambulanse og brann. Lokal legevakt en del av akutt-medisinsk kjede. Kjennskap og kunnskap om pasienter og lokale forhold. Døgnåpent lavterskeltilbud i kommunen. En viktig rolle i krisehåndtering. God sykepleier- og lege-kompetanse. Sykepleiere en ressurs i fremtidig helsehus. Ulemper Ved stor pågang - sårbart med en lege på vakt. Relativt dyr løsning (sammenlignet med andre legevakter se PwC sin rapport). Kristiansand legevakt er en stor legevakt, med stordrifts-fordeler. En stor økning i antall innbyggere Kristiansand legevakt skal serve. Kapasitet? innbyggere. Har ikke lokalkunnskap. Pasienter vil trolig oftere møte opp på legevakten og ikke ringe på forhånd. Ved stor pågang på telefon, kan det føre til at samtalene avsluttes raskere. Viktig informasjon kan gå tapt. Journalsystem og triagering må være likt - ressurskrevende Mister faglig utfordringer ved ikke å ha legevaktsentral - beholde og rekruttere ansatte. Kort vei til sykehus. Kort vei til røntgen. Akuttberedskapen til politi, ambulanse og brann vil trolig bli svekket. Økende avstand til legevakt, fører til mindre bruk av legevakt, også for de med alvorlige tilstander. Stort legevaktområde,mange innbyggere, etter 2020; nye Kristiansand kommune og nye Lindesnes kommune? Ca Lang reisevei og muligens lengre (?) ventetid. Spesielt utfordrende for barn, unge, eldre og insatte i fengsel. Tap av verdifull akuttkompetanse. Leger og sykepleiere. Stort er ikke nødvendigvis alltid best. Mulige synergieffekter på tvers. Større fagmiljø. 4.9 Uttalelser fra brukere og andre interessenter: AMK/Ambulansen: Flyttes LV vil alle disse pasientene som er kjørt inn til LV trenge et alternativ til hjelp. Etter stor sannsynlighet vil de da bli transportert til Kr sand LV, om det er det som blir valgt. Det kan også tenkes at tallet vil øke da et større antall pasienter må ha hjelp for å komme på LV/lege på grunn av økte avstander. Side 19 av 28

20 For ambulansetjenesten vil dette bety en stor økning i antall timer ambulansene vil være opptatt. Dette vil igjen øke faren for samtidighetskonflikt ved at det ikke er ledige ambulanse ved andre akutte hendelser i vårt distrikt. Tor Ole Haagensen, Områdeleder Mandal Politi: Politiet bruker Mandal legevakt i følgende saker: 1. Blodprøvetaking for å påvis rus etter en straffbar handling 2. Vurdering av pågrepet person før eventuell innsettelse i arrest 3. Fremskaffe nødvendige medisiner til pågrepet person 4. Behandling av skadde personer etter straffbar handling Dersom Mandal legevakt blir nedlagt, må Mandal politistasjon innhente disse tjenestene andre steder. Dette vil for politiet medføre noe økt ressursbruk til transport på kvelder, netter og i helger. Anne Margrethe Ruud, Driftsenhetsleder og politistasjonssjef, Mandal politistasjon Lindesnes kommune, institusjonstjenester: For Lindesnes Kommune, Institusjonstjenester, så har vi en del telefonkontakt med legevakta i helger og høytider. Denne telefonkontakten opp mot legevakta er viktig å ha, men om dette er i Mandal eller Kristiansand, betyr ikke noe. Tilsynslegen dekker det meste av våre behov, fast tilstedeværelse og noe disponibel ringetid. Dersom vi har ytterligere behov for legetjenester på dagtid, kjøper vi denne tjeneste fra legekontoret. Dersom det oppstår uforutsette ting på kveld, natt og helger, medfører dette som oftest at brukerne kjøres i ambulanse til legevakt. Her vil det bli lengre reisevei. Det vil ikke påvirke de ansattes arbeids situasjon, men det må vurderes ut fra eventuelle forsvarlighetskrav. Anne Britt Omdal, daglig leder Skjerma enhet Mandal sykehjem: For sykehjemmet betyr legevakta mye. Det er langt å sende pasienter til Kristiansand, og mange er så dårlige at de tåler det ikke. Spesielt i helgene ved akutt sykdom, får vi god hjelp fra legevakten. Kort vei til utrykning om det skulle være behov. Uten legevakt vil det medføre flere akutte innleggelser til sykehuset, mer bruk av ambulansetjenesten, spesielt utsatt i helgene. Ved dødsfall i helgene og skriving av dødsattest vil dette kreve mye og være en stor kostnad for oss. Vi har ikke kjølerom lenger. Kirstin Slotten Staurseth, enhetsleder Mandal sykehjem Marnardal - institusjon og hjemmesykepleie: For Marnardal sitt vedkommende vil det ikke bety store endringen om legevakt var i Kristiansand. Vi har god dekning og avtale med tilsynslege som vi kan ringe til (gjelder institusjon og korttidspasienter, og ikke hjemmeboende) alle dager fram til kl på kvelden. Med den ordningen bruker vi lege på legevakt svært lite. Med å konferere med sykepleier på legevakt via telefon for å kunne diskutere tilfeller når sykepleier er alene sykepleier på vakt, spiller det ikke så stor rolle om legevakta er i Mandal eller Kristiansand. Unn-Christin Melbye, enhetsleder Marnardal Omsorg Side 20 av 28

21 4.9.6 Psykisk helse og rus, Mandal: Innledning Jeg har som leder av delprosjekt rus og psykisk helse blitt bedt av Rune Myrmell om å svare ut hva en eventuell flytting av legevakt ville kunne bety for brukere som mottar bistand fra Miljøterapeutiske tjenester. Vi har hatt dette temaet oppe når vi har hatt samlinger i delprosjektgruppa vår. Det er gjennomgående vanskelig å mene noe bastant om dette. Det er fordi vi har manglet tallgrunnlag og svaret mitt bærer preg av stor grad av synsing. Nå er den kartlegginga som fag og tjenesteutvikler Solveig I. Justnæs har gjort i årsperioden fra 29.november i fjor fram til samme dato i år et viktig grunnlag. Kartlegging Her pekes det på diagnosekoder innenfor psykisk helsespekteret hvor det av disse i alt har vært 202 henvendelser som har vært inne hos lege. I tillegg vises det til at mange av disse er kronikere som går igjen og kommer stadig innom legevakta. Da oppfatter jeg at det er flere enn de 202 som har kontakt med legevakta på annen måte enn ved time hos lege. Blant de i denne gruppen som kontakter legevakta vil jeg tro at en andel også kommer fra Lindesnes kommune og muligens fra Marnardal kommune. I høst i forbindelse med et møte på legevakta på sen kveld observerte også jeg brukere som jeg er kjent med mottar tjenester fra Miljøterapeutiske tjenester. Konsekvenser ved en eventuell flytting av legevakt Boteam i avdeling psykisk helse og rus arbeider kveldstid fram til kl hver dag. Det er grunn til å tro at det vil bli økte henvendelser til den avdelinga. Bemanningssituasjonen på kveldstid er slik at det er lite ledig tid til å betjene flere brukere. For enkelte av disse brukerne vil man nødvendigvis for å «roe ned» måtte bruke en del tid for å gi en god nok tjeneste. Bemanningssituasjonen i Boteam er nå stram slik at det vil kunne medføre behov for økt bemanning på kveldstid. Utfordringene til noen kronikere er slik som det er beskrevet at man vil kunne se for seg innleggelse på sykehus dersom de ikke fikk behandling på legevakta. Det vil nok i sin tur kunne medføre et press fra sykehus og andre på vår tjeneste for å øke bistanden. Det vil kunne bety økt bemanning med større personalkostnader. Jeg mener også at legevakta bidrar med forebygging ved at pasienter kan oppsøke hjelp i en tidlig fase i utvikling av psykisk uhelse. Jeg ser at det er ytterligere mange samfunnsøkonomiske besparelser ved å opprettholde legevakta. Imidlertid ser jeg også at det kunne ha vært behov for en systematisk kartlegging på brukere med aktuell diagnose med fokus på hyppighet, type henvendelse med mere. I tillegg ser jeg at det ligger her mulighet for bedre samarbeid rundt disse utfordringene. Jan Terje Einarsmo, enhetsleder Miljøterapeutiske tjenester Brukerråd LRMS: Brukerrådets medlemmer reagerte negativt på at det vurderes som et alternativ å kjøpe hele legevakttjenesten fra Kristiansand legevakt. Det vil i så fall bety at legevakten i mandal legges ned. Side 21 av 28