Vi vil så vel, men får vi det til? Tiltak mot vold og overgrep mot barn Nokre tankar etter NOU 2017:12

Transkript

1 Vi vil så vel, men får vi det til? Tiltak mot vold og overgrep mot barn Nokre tankar etter NOU 2017:12 Sola, 23. januar 2019 Geir Sverre Braut Stavanger universitetssjukehus og Høgskulen på Vestlandet

2 Innhald i innlegget Den nære og den fjerne historia Ingen «quick fix», mykje er prøvd tidlegare Arbeidet i Barnevoldsutvalet Perspektiv, metode og material Funn Mange gjennomgåande sviktområde, men ingen kvalitetsvurdering av det jamne arbeidet på dette området Samanlikning med gjennomgang av Statens helsetilsyn 2018/19 Konsekvensar for (kommunal) tenesteyting Taktiske poeng og mogelege strategiske grep Eit samfunnsøkonomisk perspektiv med fagleg relevans

3 Kgl. res. 13. november 2015

4

5 Hvem er de forsømte barna? Vergerådsloven av 1896 fastsetter dette om hvem loven er rettet mot: Barn, der ikke har fyldt det 16de Aar, bliver efter Beslutning af Værgeraadet ( 6) at bortsætte i en paalidelig og hæderlig Familie, i et Barnehjem eller lignende Indretning, hvis Plan af Kongen er stadfæstet, eller i et Skolehjem ( 27 og 28), saafremt Det har forøvet nogen strafbar, om sædelig Fordærvelse eller Vanvyrd vidnende Handling, og Bortsættelsen antages hensigtsmæssig af Hensyn til dets Forbedring eller for at hindre Gjentagelser, eller Det paa Grund af Forældres eller Opdrageres Lastefuldhed eller Forsømmelighed findes vanvyrdet, mishandlet eller sædelig forkommet eller maa befrygtes at ville blive sædelig fordærvet, og en Advarsel ( 3) ikke antages egnet til at rette Forholdet, eller Det paa Grund af slet Opførsel fra Barnets Side, mod hvilken Hjemmets og Skolens Opdragelsesmidler har vist sig magtesløse, eller andre mislige Forhold fremstiller sig som nødvendig at bortsætte det for at redde det fra sædelig Undergang. [...] Barn, som forsømmer Skolen, eller som der udviser en særlig slet Opførsel, kan, naar de øvrige Midler til Opretholdelse af Tugt og Orden viser sig frugtesløse, ved Beslutning af Skolestyret anbringes i en Tvangsskole, hvori Barnet forbliver, saalænge det af dennes Bestyrelse findes fornødent, dog ikke ud over 6 Maaneder. Copyright: Ine Fintland

6 Oppdragelsesanstalt eller skolehjem eller redningshjem? Departementet er vistnok enigt i, at det er af meget stor Betydning, at Tvangsopdragelse ikke faar noget Præg af Straf eller Opdragelsesanstalterne af Strafanstalter 1 Denne Paragraf er væsentlig en uforandret Gjengivelse af 2 i det tidligere Udkast, naar undtages, at Ordet Opdragelsesanstalt er ombyttet med Udtrykket Skolehjem, hvilket Storthingskomiteen har foreslaaet anvendt paa den mildere Klasse Opdragelsesanstalter. Departementet finder dette navn heldig, men er ikke af samme Mening med Hensyn til Betegnelsen Redningshjem, som Komiteen har foreslaaet for de strengere Anstalter. Det sidste Navn forekommer Departementet i for høi Grad at pege paa, at Eleverne er dybt sunkne i moralsk Henseende, og tilsvarende Benævnelser er ogsaa i andre Lande fundet uheldige. Departementet antager imidlertid ikke, at der kan være noget iveien for at kalde begge Slags Anstalter Skolehjem, idet nogen Forskjel i Betegnelsen ikke synes særlig paakrævet og neppe heller at være særlig anbefalingsværdig. Utdraget er hentet fra Oth. Prp. No Plansjer lånt av Ine Fintland, Arkivverket, Stavanger Copyright: Ine Fintland

7 Utvalet sine oppgåver Gjennomgang av einskildsaker Sakene som kjelde til kunnskap Sett etter systemsvikt Særloven avgrensar detaljeringsgraden 20 saker 9 detaljert gjennomgått; 11 brukt som test av «hypotesar»/kategoriar av systemsvikt Gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget Diverse oppdrag sette ut til andre Innleiingar frå og samtalar med fagfolk og barn/unge Inntrykk frå utlandet

8

9 Sviktområde (kapittel 6) Avdekking ikkje resultat av offentleg innsats Samtalar med barn manglar eller er av dårleg kvalitet Manglande forståing av årsaker til symptom, åtferd m.v. Sårbarheit til foreldre blei undervurdert eller ikkje fatta Melde- eller avverjeplikter ikkje haldne Mangelfulle undersøkingar for vurderingar og avgjerder Dårleg dokumentasjon, journalføring og evaluering Manglande kollega- og leiarstøtte Svikt i samarbeidet mellom tenester

10 Sviktområde (kapittel 6) forts Relasjonen til den vaksne blir prioritert Svikt i oppfølginga av personar som er kjende for vald og seksuelle overgrep Svake sider ved tilsynsmyndigheitenes arbeid Innspel frå involverte Kunnskap og kompetanse Samarbeid og samordning Ansvar og organisering (jf. NOU 1982:26!!!) Stort sett forhold som er kjende for tenestene, men likevel gjennomgåande mangel på barneperspektiv

11 «Det å reise vasker øynene» Statens helsetilsyn, januar 2019 Gjennomgang av 106 barnevernsaker Konsekvensene er i mange av sakene at foreldrenes problemer skygger for barnas behov. Foreldrenes utfordringer er ofte så alvorlige at barneverntjenesten alene ikke har kompetanse til å gi den nødvendige hjelpen. Samarbeidet har ofte preg av å være tilfeldig og uformelt.

12 Barneverntjenestene henlegger ikke alvorlige bekymringsmeldinger, men ikke alle meldingenes tema følges opp i tråd med alvoret. I om lag halvparten av undersøkelsene er det mangler knyttet til oppsummering og analyse av den informasjonen som er framkommet i undersøkelsen. Hjelpetiltakene er ofte verken omfattende eller intensive nok. Barnet involveres i liten grad i planlegging, gjennomføring og evaluering av hjelpetiltak. Ofte er det barnet selv som forteller om alvorlige forhold i hjemmet.

13 Det er ofte ikke beskrevet sammenheng mellom evaluering av hjelpetiltak og beslutning om omsorgsovertakelse. I flere saker hvor det blir nødvendig å gjøre akuttvedtak og flytte barnet, kan akuttsituasjonen sees som et resultat av svikt i barneverntjenestens arbeid i familien. Svikten består i at det ofte mangler vurderinger av om akuttsituasjonen kunne vært håndtert med mindre inngripende tiltak for barnet. Det viser etter vår vurdering at kompetansen på å gjøre faglig vurderinger og analyser, det vil si utøve barnevernfaglig skjønn, er til stede. Mye av den svikten vi beskriver, handler om at kompetansen ikke brukes.

14 Viktig for tenesteytarar Meldeplikt, opplysingsplikt, avverjeplikt Helsepersonelloven 33 (og 15) Barneverntenesteloven 6-4 Straffeloven 196 Barns eigen medverknad Barnevernloven 4-1 og 6-3 (> 7 år) Pasient- og brukarrettsloven 3-4 og 4-3 (>12/16 år) Forvaltningsloven 16 og 17 (> 15 år) Barneloven 31 Grunnloven ( 104) og barnekonvensjonen (art. 12)

15 Faglege poeng å ta med Kompetanse i å snakka med barn Ikkje skadeleg å snakka med barn om vald, overgrep og omsorgssvikt Heimebesøk under svangerskap og i nyføddperioden Kva med dei som ikkje møter til kontrollar, eller vegrar seg for heimebesøk? Planmessige undersøkingar og bruk av validerte intervensjonsprogram Bruk av sakkunnige Allmenn kunnskap om vald og overgrep

16 Digitale vedlegg til NOU 2017:12 1. Kunnskapsoppsummering: Vold mot barn og systemsvikt, skrevet av Elisabeth Backe-Hansen, Ingrid Smette og Camilla Vislie ved velferdsforskningsinstituttet NOVA. 2. Samfunnsøkonomiske konsekvenser av omsorgssvikt og vold mot barn, skrevet av Ingeborg Rasmussen og Haakon Vennemo fra Vista Analyse. 3. Barnets beste i lovgivningen, skrevet av professor Kirsten Sandberg. 4. Systemstøtte i elektroniske pasientjournalsystemer som virkemiddel for å fange opp vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn i kontakt med helsevesenet, skrevet av Tomas Nordheim Alme lege ved Barne- og ungdomsklinikken på Ahus. 5. Unge voksne med særlige erfaringer møter Barnevoldsutvalget. Rapport fra Barneombudets ekspertmøte mellom unge eksperter og Barnevoldsutvalget 3. april 2017, skrevet av Barneombudet.

17

18

19 Heckman, J. (2008). Early Childhood Education and Care. The Case for investing in disadvantaged young children. CESifo DICE Report 2/2008. (Figur frå Vista Analyse, Rapport 2017:12.)

20 Ulike strategiar Talet på personar på ulike risikonivå Risikonivå

21 Høgrisikostrategi

22 Massestrategi Source: Geoffrey Rose

23 Kan/bør desse blandast? Relevant eksempel her: Helsestasjonen tradisjonelt retta inn mot «alle» Barneverntenesta vanlegvis retta inn mot dei som har ein identifisert risiko Er dette i endring? Kan det tenkjast at tverrsektoriell innsats har «biverknader»? Uklårt ansvar? Uklåre roller? Vaklande fokus? Feilbruk av kunnskap? Bruk av feil kunnskap? Skal helsestasjonen bli «kommunal barnehelseteneste» eller BUP i kommunen?

24 Oppsummering Trass i 40 års politisk innsats, kapasitetsauke og fagleg arbeid, er mykje ugjort! Fagfolk arbeider for lite systematisk, delvis på sviktande fagleg grunnlag og med for lite leiarstøtte Utfordringar knytte til dokumentasjon og evaluering Høgrisiko- og massestrategi inneber ulike arbeidsmåtar Tverrfagleg innsats blir etterlyst, men inneber utfordringar Lovgjevinga skisserer rimeleg klare roller, men blir dei meir uklåre i praksis enn dei treng/bør vera? og så var det barnets eigen stemme då!

25 Forslag til vidare lesing NOU 2017:12, kapitla 4, 6, 9 og 10. Olsen, A-K & Nordanger, D Ø. Vårt nasjonale svik mot barna. Aftenposten, 22. juni 2017, s Olsen, A-K & Nordanger, D Ø. Når diagnoser kamuflerer vold. Bergens Tidende, 23. juni 2017, s. 55. Nordanger, D Ø m.fl. Barnevoldsutvalgets metode. Bergens Tidende 1. juli 2017, s. 50. Statens helsetilsyn. Det å reise vasker øynene. Gjennomgang av 106 barnevernsaker. Oslo: 2019.