Rettssikkerheten i dagens barnevern. Voksne for barns lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo, 28. november Mons Oppedal.

Transkript

1 Rettssikkerheten i dagens barnevern Voksne for barns lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo, 28. november Mons Oppedal.

2 Hva er rettsikkerhet? Målet: Å sikre at vedtak blir rettsriktige: at rettigheter oppfylles, at inngrep er innenfor det loven tillater. Virkemidlene: Mest mulig entydige regler. Betryggende prosessuelle regler: Saksbehandlingen i forvaltningen. Forvaltningsvedtak eller domstolsvedtak? Gode overprøvningsmuligheter.

3 Rettssikkerhet er et hensyn bak lovgivningen Eksempler på andre (motstående) hensyn: Hensynet til rask inngripen i faresituasjoner. Hensynet til hurtighet i saksbehandlingen. Viktig å forhindre passivitet fra barneverntjenesten. Pågående saksbehandling er i seg selv en påkjenning. Lange plasseringer kan avgjøre noen saker i seg selv. Hensynet til effektivitet og ressurser. Belaster personalressurser og budsjetter.

4 Beslutningssystemet i barnevernsaker: Barneverntjenesten forbereder alle saker. Ordinære vedtak to beslutningsveier: Tvangsvedtak besluttes av fylkesnemnda (kan bringes inn for domstolene). Frivillige vedtak besluttes av barneverntjenesten (kan klages til fylkesmannen). Akuttvedtak: Besluttes av barneverntjenesten/påtalemyndigheten. Godkjennes av fylkesnemndas leder (kan klages til fylkesnemnda).

5 Vurdering av situasjonen i dag. Opprettelsen av fylkesnemndssystemet i 1993 var et betydelig fremskritt ut fra hensynet til rettssikkerhet. Dette fremskrittet har betydning for kvaliteten på de vedtakene som kommer til fylkesnemnda: De ordinære tvangssakene og visse klagesaker. Fremskrittet har særlig betydning for partene i saken: Foreldre med foreldreansvar og barn som har fylt 15 år og/eller har alvorlige atferdsvansker. Eventuell tvang anses å rette seg mot disse personene. Det er fortsatt mye debatt om hvordan dette systemet kan bedres ytterligere.

6 Situasjoner hvor rettssikkerheten bør bedres: Svakheter i det nasjonale beslutningssystemet. Svakheter i samordningen mellom instansene. Kontrollen med akutte tvangsvedtak. Varierende (avledet) rettssikkerhet for barn under 15 år som foreslås plassert, flyttet eller tilbakeført. Manglende harmonisering med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Manglende oppmerksomhet på barns rettigheter. Harmonisering av saksbehandlingsreglene.

7 Svakheter i samordningen mellom instansene: Ikke anledning til behandle saker som gjelder både familierettslige spørsmål etter barneloven og barnevernrettslige spørsmål etter barnevernloven samlet. Barneverntjenesten koples ikke automatisk inn hvis det dukker opp påstander om mishandling, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt i familiesaken.

8 Kontrollen med akutte tvangsvedtak. Like mange tvangsvedtak etter akutthjemlene som etter de ordinære hjemlene. Noen akuttvedtak varer lenge. Fylkesnemndsleders kontroll er delvis effektiv. Partene kan klage og derved få advokat og en vurdering av akuttvedtaket i fylkesnemnda. Særlig problematisk ved akuttvedtak overfor barn med alvorlige atferdsvansker. Meget dårlig vedtakskvalitet og også sviktende legalitetskontroll fra fylkesnemndsledere.

9 Varierende (avledet) rettssikkerhet for barn under 15 år som foreslås plassert, flyttet eller tilbakeført. Hvis foreldrene protesterer mot barneverntjenestens forslag, kommer saken til fylkesnemnda. Dette vil også barna ha fordel av; blant annet fordi de får større sikkerhet for å bli hørt. Hvis foreldrene samtykker i eller finner seg i barneverntjenestens forslag, har barna har ingen mulighet etter det norske lovverket til å få prøvd rettmessigheten av barneverntjenestens beslutning. Det er behov for å sikre barna rettssikkerhet uavhengig av foreldrene i slike saker.

10 Manglende oppmerksomhet på barns rettigheter etter EMK. Barn har følgende rettigheter etter EMK: Rett til beskyttelse når det utsettes for handlinger etter EMK art. 3 (jfr. barnekonvensjonen art. 19). Rett til familieliv, EMK art. 8. Rett til rettferdig rettergang, EMK art 6. Rett til et nasjonalt rettsmiddel, EMK art. 13. Klagerett til Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), EMK art. 34. Hindringen i dag ligger i norske myndigheters manglende oppmerksomhet på disse rettighetene.

11 Harmonisering av saksbehandlingsreglene med EMDs rettspraksis De nasjonale saksbehandlingsreglene finnes i forvaltningsloven og barnevernloven. EMD fortolker EMK art. 8 slik at den også stiller krav til saksbehandlingen når det gjelder inngrep i retten til familieliv. EMD stiller strengere krav enn det som følger av forvaltningsloven og barnevernloven. Norske myndigheter synes å ha liten oppmerksomhet på dette.

12 Oppsummering Rettssikkerheten i barnevernsaker er varierende, avhengig av hva saken dreier seg om, og av hvem som er gitt anerkjennelse som part. Rettssikkerheten etter vår nasjonale regler er best ved inngrep overfor foreldre eller barn som er parter, mens den er svakest overfor barn som ikke er parter. Barns materielle og prosessuelle rettigheter etter EMK må gis oppmerksomhet og innarbeides i våre nasjonale regler. Dette vil styrke barns rettssikkerhet.