Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon eller

Transkript

1 Møteinnkalling Fylkesutvalget Møtested: Fylkeshuset, Valdisholm Tidspunkt: kl. 10:00-16:00 Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ole Haabeth Leder Arbeiderpartiet Siv Henriette Jacobsen Nestleder Arbeiderpartiet Andreas Lervik Medlem Arbeiderpartiet Cecilie Agnalt Medlem Arbeiderpartiet May Elisabeth Hansen Medlem Fellesliste Sp, KrF, MDG, SV Olav Ingebjørn Moe Medlem Fellesliste Sp, KrF, MDG, SV Johan Edvard Grimstad Medlem Fellesliste Sp, KrF, MDG, SV Simen Nord Medlem Høyre Monica Carmen Gåsvatn Medlem Høyre Leif Willy Eriksen Medlem Fellesliste FrP og V Amelia Kristine Aune Medlem Fellesliste FrP og V Sarpsborg, 8. mars 2019 Ole Haabeth leder 1

2 Kjøreplan Mulighet for gruppemøter Møtestart og behandling av saker Lunsj Muntlig orientering om skoleutbyggingsprosjekter Behandling av saker fortsetter Forventet avslutning 2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 21/2019 Overføring av investeringsmidler fra 2018 til 2019 PS 22/2019 Budsjettering av fagskoleområdet, frie inntekter og lærlingetilskudd PS 23/2019 Statlige fiskerihavner-anvendelse av forkjøpsrett PS 24/2019 Overgangen fra Østfold fylkeskommune til Viken fylkeskommune - virknings- og sluttidspunkt i gjeldende og nytt godtgjøringsreglement PS 25/2019 Ordning av eldre arkiv i Østfold - sluttrapport PS 26/2019 Orientering - ombudsarbeid mot mobbing PS 27/2019 Stans i arbeidet vedtatt gjennom økonomiplanen PS 28/2019 Medfinansieringssøknader PS 29/2019 Årsmelding og handlingsplan Bynettverket i Østfold PS 30/2019 Høringsuttalelse. Reviderte bestemmelser og retningslinjer. Kommuneplanens arealdel Eidsberg PS 31/2019 Rapportering som en del av fylkeskommunens klimaarbeid PS 32/2019 Fordeling av midler til administrasjon og drift av vannområdene i Østfold i 2019 PS 33/2019 Innspill til jordbruksforhandlingene 2019 PS 34/2019 Fossilfri 2030 i egen virksomhet PS 35/2019 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma og Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet høring av planprogram og hovedutfordringer PS 36/2019 Orienteringssaker i fylkesutvalget 20. mars

4 Saksnr.: 2018/8038 Løpenr.: 39151/2019 Klassering: 151 Saksbehandler: Merete Sundby Skovdahl Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2019 Fylkestinget /2019 Overføring av investeringsmidler fra 2018 til 2019 Vedlegg: 1 Rebevilgning 2019 Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Vedlagte oversikt over investeringsprosjekter for 2018 tas til orientering. 2. Ubenyttede investeringsmidler kr ,- fra prosjekter som videreføres i 2019 rebevilges. Total ramme for 2019 per prosjekt fremgår av kolonnen lengst til høyre i det vedlagte regnearket og utgjør samlet kr ,- 3. Av investeringsmidlene som er inntrukket og frigitt, går kr til å dekke merforbruket på Ny klinikk struktur Moss og kr ,- avsettes til konto for ubrukte lånemidler. Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 5. mars 2019 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling 1. Vedlagte oversikt over investeringsprosjekter for 2018 tas til orientering. 2. Ubenyttede investeringsmidler kr ,- fra prosjekter som videreføres i 2019 rebevilges. Total ramme for 2019 per prosjekt fremgår av kolonnen lengst til høyre i det vedlagte regnearket og utgjør samlet kr ,- 4

5 3. Av investeringsmidlene som er inntrukket og frigitt, går kr til å dekke merforbruket på Ny klinikk struktur Moss og kr ,- avsettes til konto for ubrukte lånemidler. Sarpsborg, 27. februar 2019 Anne Skau fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør Bakgrunn for saken Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) presiserte i brev av 7.april 2010 flere forhold knyttet til budsjettering og regnskapsføring av investeringer herunder avslutning av investeringsregnskapet. Disse presiseringer har sin bakgrunn i departementets tolking av kommuneloven samt tilhørende forskrift. De føringer som er gitt fra departementet kan i korthet beskrives ved at investeringsbudsjettet er ettårig og investeringsregnskapet skal vise den samlede tilgang og bruk av midler det enkelte år. Alle midler i investeringsregnskapet anses som frie og vil således kunne benyttes som felles finansiering av investeringsporteføljen dersom dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig finansiell dekning av investeringsregnskapet. Fylkeskommunen kan ikke foreta utbetalinger eller pådra seg utgifter i året utover de bevilgninger som er fastsatt i årsbudsjettet for budsjettåret. Kommunal- og moderniseringsdepartementets presiseringer er gitt for å bedre politisk styring ved eventuelle svikt av vesentlig art enten i budsjetterte inntekter, eller ved vesentlig økning i budsjetterte utgifter. Departementet har også utarbeidet en veileder for behandling og avslutning av investeringsregnskapet. Veilederen er utarbeidet for å bidra til god praksis, og for å fremme løsninger for god økonomiforvaltning i samsvar med regelverket. Østfold fylkeskommune har innrettet sin praksis i tråd med de anbefalinger som er gitt fra departementet. Fakta En konsekvens av regelverket er at ubrukte bevilgninger må rebevilges dersom disse skal benyttes i Eventuelt må det bevilges midler til prosjekter som har benyttet mer enn tildelt ramme for I henhold til presiseringene skal bevilgning foreligge før midler kan disponeres. I det noen prosjekter ikke har nye bevilgninger i 2019, men kun midler som stammer fra 2018 må denne saken behandles så snart endelige tall for 2018 foreligger, og kan derfor ikke utsettes til behandlingen av regnskapet for 2018 i juni. Vedlagte tabell viser ubrukte bevilgninger ved utgangen av 2018, det vedtatte budsjettet for 2019 samt ny regulert ramme for Prosjekter som er sluttført i 2018 i henhold til budsjett vises ikke i tabellen. Investeringsbudsjettet for året 2018 ble behandlet av fylkestinget i desember I tillegg ble det i løpet av 2018 vedtatt enderinger i rammene på enkelte prosjekter. I det regulerte 2 5

6 budsjettet for 2018 er både overføringer fra 2017 og rammeendringer i 2018 innarbeidet. Når investeringsregnskapet for 2018 avlegges viser dette balanse. For regnskapsåret 2018 viser summen av ubrukte investeringsmidler kr 166,2 mill. Disse er finansiert med kr 133,2 mill i lånemidler og kr 33,0 mill i momskompensasjon. Kr 153,4 mill gjelder prosjekter med forsinket fremdrift og foreslås rebevilget til 2019, mens kr 12,8 mill skyldes mindreforbruk og foreslås inndratt. Prosjektet Ny klinikk struktur Moss har et merforbruk på kr 11,3 mill vedrørende tilpasninger i nye leide lokaler. Denne utgiften var tenkt dekket over husleia og var derfor ikke budsjettert i investeringsregnskapet for Det ble først avklart i desember 2018 at det ville gi en betydelig besparelse for fylkeskommunen å ta dette som en engangsutgift i investeringsregnskapet. Dette skyldes at fylkeskommunen finansieringsutgifter vil være betydelig lavere. Av de inndratte midlene på kr 12,8 mill foreslås kr 11,3 mill brukt til å dekke merforbruket på Prosjektet Ny klinikk struktur Moss, mens resterende kr 1,5 mill foreslås avsatt til konto for ubrukte lånemidler. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener at det er god styring og kontroll på fylkeskommunens investeringsprosjekter. Med unntak av Ny klinikk struktur Moss er det ingen overskridelser av vesentlig art og et par av prosjektene er avsluttet godt innenfor bevilgede budsjettrammer. Prosjekter som er forsinket i forhold til oppstart eller fremdrift medfører at beløpet som er bevilget i 2018, men ikke benyttet må bevilges på nytt i Dette vil ikke ha noen økonomisk konsekvens i det låneopptakene allerede er innarbeidet i fylkeskommunens budsjett og økonomiplan. 3 6

7 Prosjekt Regnskap Regulert budsjett Avvik Rebevilgning Inntrukket Budsjett 2019 Til bruk i 2019 Kalnes: Investeringsmidler nye klasser/tilbud Askim: Investeringsmidler nye klasser/nye tilbud Halden. Investeringsmidler nye klasser/tilbud Halden: Inventar internat Tosterødberget Tannhelse: Utstyr ny klinikk Mysen Tannhelse: Utstyr ny klinikk Askim St. Olav: Investeringsmidler nye klasser/tilbud Halden vgs - Tosterødberget, nytt internat Frederik II: Investeringsmidler nye klasser/tilbud Eiendomserverv Elev PC'er Mysen: Investeringsmidler nye klasser/tilbud Kalnes: Parkour Utstyr vgs Tannhelse utstyr Glemmen vgs - tilbygg/ombygging (Skolebruksplan) Ny klinikkstruktur - Sarpsborg tannklinikk Skolebruksplan - Greåker Ny klinikkstruktur - Fredrikstad tannklinikk Finans felles Idrettshall Sarpsborg Halden vgs - samling i sentrum (Skolebruksplan) HMS - Tiltak og off. pålegg Nytt skoleadministrativt system Mysen vgs - nybygg for BA, SS mm (Skolebruksplan) Bedre oppfylling klasserom vgs Fredrik II vgs - ny skole (Skolebruksplan) Tannhelse: Utstyr ny klinikk Moss ØFS - erstatningsbygg Nabbetorp Strategisk plan for IT - felles Idrettshall Fredrikstad Askim vgs - nybygg for TP, EL mm (Skolebruksplan) St.Olav vgs - ny skole (Skolebruksplan) Fylkesveier - nyanlegg - trafikksikkerhet Egenkapitalinnskudd KLP Skolebruksplan - Fredrikstad, ny tomt

8 Saksnr.: 2019/4022 Løpenr.: 24911/2019 Klassering: 151 Saksbehandler: Hans Jørgen Gade Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæringskomiteen /2019 Fylkesutvalget /2019 Fylkestinget /2019 Budsjettregulering av fagskoleområdet, frie inntekter og lærlingetilskudd Vedlegg Ingen. Fylkesordførerens forslag til innstilling Med utgangspunkt i det tildelte tilskuddet til fagskoleområdet, budsjettreguleres fagskoleområdet og posten for lærlingetilskudd med følgende: 1. Posten for mottatt tilskudd til fagskoleområdet oppjusteres med kr 28,7 mill 2. Posten for tilskudd til andre fagskoletilbud økes med kr 4,9 mill 3- Østfold fagskoles budsjett styrkes med kr 3,5 mill 4. Budsjetterte skatteinntekter økes med kr 9,7 mill, mens inntektsutjevningen reduseres med kr 8 mill. Budsjettert rammetilskudd økes med kr 1,6 mill 5. Posten for lærlingetilskudd økes med kr 26,6 mill Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 5. mars 2019 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling Med utgangspunkt i det tildelte tilskuddet til fagskoleområdet, budsjettreguleres fagskoleområdet og posten for lærlingetilskudd med følgende: 1. Posten for mottatt tilskudd til fagskoleområdet oppjusteres med kr 28,7 mill 2. Posten for tilskudd til andre fagskoletilbud økes med kr 4,9 mill 8

9 3- Østfold fagskoles budsjett styrkes med kr 3,5 mill 4. Budsjetterte skatteinntekter økes med kr 9,7 mill, mens inntektsutjevningen reduseres med kr 8 mill. Budsjettert rammetilskudd økes med kr 1,6 mill 5. Posten for lærlingetilskudd økes med kr 26,6 mill Sarpsborg, 21. februar 2019 Anne Skau fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør Bakgrunn for saken I desember 2018 behandlet og vedtok fylkestinget årsbudsjettet for Grunnet en misforståelse ble det uteglemt å budsjettere med hele det statlige tilskuddet til fagskoleområdet. Noe som skyldes at det de siste årene har vært gjort store omlegginger av hvordan dette tilskuddet overføres til fylkeskommunene. I januar mottok fylkeskommunen oppdaterte budsjettall for skatt og rammetilskudd basert på oppdaterte innbyggertall. Disse tallen viser at det mulig å høyne de budsjetterte inntektene til skatt og rammetilskudd. I forbindelse med regnskapsavslutningen for 2018 er det blitt avdekket at tilskuddet til lærekontrakter har vært underbudsjettert med tanke på antall inngåtte kontrakter og tilskuddsbeløp pr kontrakt. Fylkesrådmannen legger derfor frem denne saken for å justere for de nevnte forholdene i budsjettet for Fakta Tilskuddet til fagskoleområdet Tilskuddet til fagskoleområdet har fra og med 2018 blitt samlet til et tilskudd. Dette utbetales fra Kunnskapsdepartementet. Tidligere har deler vært utbetalt fra tre ulike departementer, dels som tilskudd og dels fordelt via rammetilskuddet. Tilskuddet skal dekke fylkeskommunens egen fagskole, tilskudd til helse- og sosialfaglige utdanninger og andre fagskoletilbud. Dette har medført at det både for 2018 og 2019 har vært usikkerhet knyttet til hvordan dette tilskuddet best kan budsjetteres. Fylkesrådmannen har foretatt en gjennomgang av budsjettet for området, og kommet til at det mangler en inntektspost på i alt kr 28,7 mill av kr 31,7 mill samlet. Området er imidlertid ikke underbudsjettert, da det er blitt tilført midler fra andre områder. Det betyr at en inntektsføring av kr 28,7 mill gjør det mulig tilbakeføre midler til de samme områdene som har vært redusert, herunder å styrke posten for lærlingetilskudd. 2 9

10 (tall i mill kr) B-19 RB-19 Økning Kommentar Annet 0,3 0,3 Ingen endring Tilskudd andre 0,1 5,0 4,9 Tilskudd til eksterne fagskoletilbydere Tilskudd -3,0-31,7-28,7 Økning inntektsbudsjett 2019 Fagskolen 31,4 34,9 3,5 Styrking ramme Fagskolen Til disp -20,3 Omdisponeres til lærlingetilskudd Inntektsføringen gir også rom for å oppjustere fagskolens budsjett med kr 3,5 mill, slik at dette blir tilpasset riktig studenttall og faktisk aktivitet i Av tabellen foran fremgår det at et korrekt inntektsbudsjett gir rom for å styrke posten for lærlingetilskudd med kr 20,3 mill etter at fagskolens budsjett er ivaretatt. Oppdaterte beregninger for skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd Oppdaterte beregninger fra KS, basert på oppdaterte befolkningstall pr , viser følgende endringer: (tall i mill kr) KS-19 B-19 Endring Skatt 1 622, ,6 9,7 Inntektsutjevning 240,9 248,9-8,0 Rammetilskudd 1 282, ,8 1,6 Skjønn 7,5 7,5 0,0 Sum endring 3,3 Fylkesrådmannen anbefarler at inntektsbudsjettet endres i hht de oppdaterte tallene i tabellen foran. Den samlede endringen gjør det mulig å tilføre posten for lærlingetilskudd ytterligere kr 3,3 mill. Behovet for å styrke budsjettet for lærlingetilskudd Tilskuddsposten for 2018 gikk med et underskudd i størrelsesorden kr 29 mill. Årsaken til dette er en større økning i antall formidlede lærlinger og lærekandidater enn forutsatt i budsjettet. Basistilskuddet pr 2018 er på kr pr lærling og lærekandidat. Et overslag viser at kostnaden i 2018 med 218 flere lærlinger og lærekandidater utgjør noe over kr 30 mill. Budsjettposten har vært underbudsjettert over flere år, og siden 2014 har budsjettet økt med kr 32 mill, mens utbetalingene har økt med kr 53 mill. Da tilskuddsposten utgjør 33% av opplæringsavdelingens totale budsjett har praksis vært at merforbruket til lærlinger er blitt finansiert mot andre tiltak som det også skal satses på innenfor opplæring. Det er mulige å øke inntektene noe fra salg av gjesteelevplasser, salg av institusjonsplasser og økning av inntektene på privatisteksamen med kr 3,0 mill. Ved å hensynta effekten av det justerte budsjettet for fagskoleområdet på kr 20,3 mill, effekten av nye befolkningstall på skatt/inntektsutjevning og rammetilskudd på kr 3,3 mill og de økte inntektene nevnt foran på kr 3 mill betyr det at posten for lærlingetilskudd kan oppjusteres med tilsammen kr 26,6 mill. 3 10

11 Fylkesrådmannens vurdering Et riktig budsjett gir det beste utgangspunktet for styring og kontroll. Fylkesrådmannen mener derfor at det er viktig og riktig å styrke posten for lærlingetilskudd slik det er skissert foran, og som i sum gir en styrking på kr 26,6 mill. Fagskoleområdet vil etter de foreslåtte endringene ha et riktig budsjett i forhold til aktivitet og varslet studenttall. Det samme hensynet gjelder budsjetterte inntekter fra skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til hvordan posten for lærlingetilskudd kan styrkes ytterligere i forbindelse med tertialrapporten pr 1. tertial. 4 11

12 Saksnr.: 2018/6812 Løpenr.: 38502/2019 Klassering: P01 Saksbehandler: Vinjard Gjelstad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2019 Fylkestinget /2019 Statlige fiskerihavner-anvendelse av forkjøpsrett Vedlegg: 1 Brev om avhending Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Østfold fylkeskommune ber om at Kystverket ser på Østfold Fylkeskommune, Hvaler kommune og Fredrikstad kommune som offentlige aktører på lik linje med andre statlige institusjoner og ber om at de ikke-næringsaktive fiskerihavnene overtas vederlagsfritt. 2. Østfold fylkeskommune mener det er viktig at havnene sikres for offentlige formål. Østfold fylkeskommune vil derfor i samarbeid med de to kommunene melde interesse for å overta havnene. Det vil være naturlig at forvaltningen av arealene overlates til kommunene i samarbeid med Oslofjordens friluftsråd. Fylkesordførers behandling Prinsipielt mener fylkesordfører at statlige arealer som er interessante for allmennheten bør overlates vederlagsfritt til lokale og regionale myndigheter. Om dette ikke får gjennomslag anser fylkesordfører at disse områdene er svært viktige å sikre for allmennheten. Dels er det viktige friområder dels er det arealer som er viktige for den lokale befolkningen. Sarpsborg, 5. mars 2019 Ole Haabeth fylkesordfører 12

13 Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold fylkeskommune ber om at Kystverket ser på Østfold Fylkeskommune, Hvaler kommune og Fredrikstad kommune som offentlige aktører på lik linje med andre statlige institusjoner og ber om at de ikke-næringsaktive fiskerihavnene overtas vederlagsfritt. 2. Fylkesrådmannens anbefaler ikke kjøp av de ikke-næringsaktive havnene. Østfold fylkeskommune mener det er viktig at havnene sikres for offentlige formål og ser det som ønskelig at Hvaler kommune og Fredrikstad kommune melder sin interesse for kjøp av havnene innen fristen 1. april. Sarpsborg, 25. februar 2019 Anne Skau fylkesrådmann Jostein Haug Kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken Stortinget har besluttet at eierskap, forvaltning, drift og videre utbygging av statlige fiskerihavner skal overføres til de nye fylkeskommunene, gjeldene fra 1. januar (Innst. 385 S (2016)). De statlige fiskerihavnene er i dag underlagt Kystverket. Kystverket har fått i oppgave å stå for vederlagsfri overføring av næringsaktive fiskerihavner. På grunnlag av dette ble det gjort følgende vedtak i fylkestinget saksnr. 2018/ Stortinget har besluttet at eierskap, forvaltning, drift og videre utbygging av statlige fiskerihavner overføres til de nye fylkeskommunene fra 1. januar Østfold fylkeskommune ser positivt på dette og at fylkeskommunens rolle endres fra påvirkning til å ha et helhetlig beslutnings- og utviklingsmandat. 2. Østfold fylkeskommune ønsker å innta en aktiv rolle i prosessen og ber om at Kystverket viderefører dialogen med Østfold fylkeskommune og andre berørte fylkeskommuner og holder regionalt nivå tett oppdatert gjennom prosessens ulike faser. 3. Østfold fylkeskommune legger til grunn at de forutsetninger som KS hovedstyre peker på i sitt vedtak fra følges opp av KS gjennom interessepolitisk arbeid i forbindelse med statsbudsjettene for 2019 og 2020 for å sikre en god gjennomføring av oppgavene. 4. Vi ber om at Kystverket viderefører sitt arbeid med å fremskaffe mer kunnskap om de forskjellige fiskerihavnenes status, standard, vedlikeholdsbehov, utviklingsmuligheter mm. Så snart faktagrunnlaget er på plass vil vi ta sikte på å legge saken fram for Fellesnemnda i Viken. 2 13

14 5. Østfold fylkeskommune forventer at Kystverket stiller avhending av ikke-næringsaktive fiskerihavner i bero fram til overføringen 1. januar Dersom Kystverket likevel legger opp til avhending av enkelte statlige fiskerihavner i Østfold før 2020, ber vi om snarlig kontakt om dette. Ikke-næringsaktive fiskerihavner skal fortsatt være i offentlig eie for å sikre fri ferdsel og bruk som skal være til det beste for allmenheten. 6. Østfold fylkeskommune har ingen merknader til avtaleutkastets hovedgrep om overføring, men signaliserer at avtaleutkastet må kunne sees nærmere på når tilstandsrapport og annen dokumentasjon foreligger. Det er viktig at eventuelle mangler eller spesielle forhold er kjent for begge parter slik at sikkerhet og god forvaltning kan ivaretas. 7. Østfold fylkeskommune legger til grunn at fylkeskommunen får overført økonomiske midler i tilstrekkelig grad til å utføre oppgaven på en god måte. Kystverket har ikke etterkommet vedtaket i fylkestinget om å stille avhending av ikkenæringsaktive fiskerihavner i bero. De har derimot tatt kontakt med Østfold fylkeskommune for å få klarhet i om man ønsker å benytte seg av forkjøpsretten. Fakta Ikke-næringsaktive fiskerihavner I Østfold har Kystverket registrert 11 statlige fiskerihavner, fem av disse havnene er registrert som ikke-næringsaktive havner. Disse havnene skal nå inn i en avhendingsprosess. Dette gjelder Lauer, Tisler, Kjellvika og Brattestø på Hvaler samt Vikerkilen i Fredrikstad. Lauer Lauer er en øygruppe sør for Kirkøy i Hvaler kommune. Øyene har tidligere vært bosatt av fiskere som hadde makrellfiske som hovedbeskjeftigelse. De siste fastboende flyttet fra øya på 70- og 80-tallet. I dag er det kun det som kan betegnes som rundt 40 fritidsboliger på øya, alle tilsluttet Lauer velforening. Nordre Lauer har i dag ferjeforbindelse med tre daglige avganger. Havna er svært viktig for Lauer når ferjen som legger til her er den eneste faste forbindelsen Lauer har til fastlandet. Havna er viktig for fritidsbåter om sommeren, dette er gjerne et sted hvor småbåter samles hvor bading og andre sommeraktiviteter foregår. Lauer vel har også meldt sin interesse for kjøp av havna. Moloen i havna mot nordøst er på ca. 110 meter og utnyttes til 6 faste båtplasser for fritdisboende samt 6 gjesteplasser med akterfeste i bøye/moloring. Havna har også en søndre molo på ca 35 meter. Rettighetene er sikret gjennom grunneiererklæringer. Erklæringene dokumenterer avståelse av grunn for alltid. Dette omfatter grunn for etablering av moloer inkl. landfeste, rett til masseuttak, til båtopplag med mer. Prisen på havna er satt til kr. 3 14

15 Tisler Tisler ligger som en utpost mot havet nær de fiskerike områdene utenfor Hvaler og har i lang tid vært bosted for fiskere og loser. Bosettingshistorien på Tisler går tilbake til middelalderen og strekker seg fram til I dag er det kun fritidsboliger på Tisler. Havna ligger på nordøstsiden av Tisler og molo danner stengsel mellom øyene Tisler og Losholmen. På begge sider av molo er det badestrand som allmenheten står fritt til å benytte. Det ligger også en allmenningskai på øya. Rettigheter er sikret gjennom grunneiererklæring av Avstått grunn for alltid for oppføring av molo inkl. rettigheter til adkomst, masseuttak etc. Rettigheter er sikret til 5 meter utenfor fot på molo. Videre rettigheter til allmenning. 62 meter fra molo og med strandlinje 35 meter, beregnet til båtopplag. Prisen på havna er satt til kr Kjellvika Kjellvika på Spjærøy er en tidligere fiskerihavn på Hvaler som i dag fungerer som småbåthavn i regi av Kjellvika båtforening. Havna er populær og mange mindre båter ligger her. Moloen her har en samlet lengde på 125 meter, småbåteiere bruker hele lengden til fortøyning. Det ligger også en allmeningskai her. Rettigheter er sikret gjennom grunneiererklæring. Denne vil gi Østfold fylkeskommune rett til å disponere grunn for oppføring av molo. Videre grunn for allmeningskai i 23 meters bredde. Man disponerer også bukta øst for molo. Videre ligger rettigheter til adkomst, masseuttak med mer. Prisen på havna er satt til kr Brattestø Brattestø på Asmaløy er den eldste havnen på Hvaler. Den er godt bevart. Det er knyttet til det store sildefisket og har stor fiskerihistorisk og havnehistorisk verdi. Moloene viser typiske konstruksjonsprinsipper for bygging av havnemoloer. Derfor er havna fredet. Fredningen omfatter de to moloene både form og teknisk konstruksjon. Fredningen omfatter også hele konstruksjonen inkludert fundamenteringen under vann. Den gjelder videre også fortøyningspålene på vestre og østre molo. Havna inneholder i dag private båtplasser samt et antall fritidsbåtplasser. Havna er også en populær badeplass der de legger ut en flytebrygge om sommeren. Rettigheter er sikret gjennom grunneiererklæring. Erklæringen gir kystverket rett til å oppføre moloer inkl. landfeste og bruk av havnebassenget samt noe landareal. Rettigheter som adkomst, lagerplass, rett til masseuttak m.m. Prisen på havna er satt til kr Vikerkilen 4 15

16 Vikerkilen ligger noen km utenfor Fredrikstad sentrum. Bukta på nordsiden av moloen ble i sin tid brukt som fiskerihavn for mindre fiskerfartøy, men er ikke lenger i bruk til dette formål. Havna er tilknyttet boliger samt noen fritidsboliger og brukes i dag som småbåthavn. Det foreligger en grunneiererklæring som gir avståelse av grunn for alltid og rett til videresalg. Veirett i 4. meters bredde og andre rettigheter som masseuttak m.m. Prisen på havna er satt til kr Fylkesrådmannens vurdering Ikke-næringsaktive fiskerihavner besluttet fylkestinget at: «Ikke-næringsaktive fiskerihavner skal fortsatt være i offentlig eie for å sikre fri ferdsel og bruk som skal være til det beste for allmenheten.» I regional kystsoneplan for Østfold heter det at: «Innenfor Østfolds kystsone skal naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier forvaltes som en resurs av nasjonal betydning, til det beste for befolkningen i dag og i fremtiden». En av strategiene i regional kystsoneplan er at arealer langs med sjøen kjøpes for å sikre fri ferdsel. Muligheten for å drive med friluftsliv på kysten er svært viktig for mange østfoldinger. Østfoldskysten er også et viktig rekreasjonsområde for store befolkningsgrupper på Østlandet. Fritidsinteressene her er derfor av nasjonal betydning og en grunnpilar i planlegging og forvaltning av området. Det vil være mange brukerinteresser knyttet til havnene, til tross for at de ikke betegnes som næringsaktive lenger. Selv om sjønære næringsarealer i perioder kan være mindre etterspurt er det viktig at slike områder beholdes i offentlig eie. Arealene utgjør et viktig potensiale for framtidig virksomhet og bør ikke beslaglegges til annet formål. Det finnes flere usikkerhetsfaktorer rundt de ikke-næringsaktive havnene. Det finnes ikke oppdaterte kart på de ulike eiendommene, derfor er det fortsatt uklart, hvilke arealer som overtas. Østfold fylkeskommune har fått tilstandsrapporter på flere av havnene, disse er tildels unøyaktige, samt at fylkeskommunen ikke har mottatt alle planhefter enda. Dermed er den reelle tilstanden fortsatt ukjent. Det er et vedlikeholdsetterslep på alle havnene. Ut fra Kystverket egne tall på behov for oppgradering av kai og molo i 2014, er vedlikeholdsetterslepet for fiskerihavner i Østfold på 5 millioner kr. Østfold fylkeskommune, Hvaler kommune og Fredrikstad kommune har nå mottatt brev om avhending av de ikke-næringsaktive fiskerihavnene fra Kystverket, prisen på fiskerihavnene er satt til kr (Se vedlegg 1). For Østfold fylkeskommune er det viktig at disse havnene forblir i offentlig eie. Ønsker kommunene å benytte seg av forkjøpsretten mener fylkesrådmannen at dette er en god løsning. Ansvaret for den daglige driften og vedlikeholdet av havnene ligger allerede hos kommunene. Dersom kommunene beslutter å ikke melde sin interesse for kjøp av havnene vil de bli tilbudt organisasjoner som ansees å ha allmenhetens 5 16

17 interesse. Dersom ingen av organisasjonene bruker sin forkjøpsrett vil havnene bli tilbudt private aktører. Østfold fylkeskommune har vært i dialog med Hvaler og Fredrikstad kommune. Både Hvaler kommune og Fredrikstad kommune ønsker å holde havnene i offentlig eie. Hvaler kommune vil melde sin interesse for kjøp av de ikke-næringsaktive havnene innen fristen 1. april. Fredrikstad kommune har uttalt at de vil se nærmere på kjøp av Vikerkilen fiskerihavn dersom Østfold fylkeskommune beslutter å ikke kjøpe havnen. Samtidig understreker både fylkesrådmannen og rådmann på Hvaler at Østfold fylkeskommune og de berørte kommunene burde få samme vilkår som andre statlige institusjoner og som følge av dette burde få tilbud om å overta havnene vederlagsfritt (se vedlegg 1). 6 17

18 Hovedkontoret Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Deres ref.: Vår ref.: 2018/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Steffan Lindtveit Dato: Avhending av Lauer fiskerihavn i Hvaler kommune i Østfold fylke Kystverket har i oppdrag å avhende Lauer fiskerihavn, som er en statlig ikke-næringsaktiv fiskerihavn i Hvaler kommune i Østfold fylke. Departementet fastslo i St.prop. nr. 1 ( ) om oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 539 ( ) blant annet at praksis nedfelt i Stortingsmelding nr. 28 ( ) skal gjelde for avhending av ikke-næringsaktive fiskerihavner, som tillegg til Instruks om avhending av statlig eiendom mv. gitt ved Kongelig resolusjon av 19. desember Dette innebærer blant annet at Kystverket gir fortrinnsrett til kjøp til mulige kjøpere i følgende prioriteringsrekkefølge: 1. Statlige institusjoner (vederlagsfri overtagelse) 2. Kommunale eller fylkeskommunale institusjoner (til takst) 3. Foreninger med allmennyttig formål (til takst) 4. Private (på det åpne marked) Kystverket ber i henhold til Instruks om avhending av statlig eiendom mv punkt 2.1 tredje avsnitt om at departementene, Miljødirektoratet, Statsbygg, Statens vegvesen, Forsvarsbygg og Fylkesmannen avklarer om det finnes fortsatt behov for statlig eierskap til overnevnte fiskerihavn i Hvaler kommune, og at en annen statlig etat enn Kystverket skal overta eierskapet vederlagsfritt. Det gis frist til 1 april 2019 for å melde inn avklaring om fortsatt behov for statlig eierskap til Lauer fiskerihavn i Hvaler kommune i Østfold fylke. Forutsatt at ingen statlig institusjon ønsker å overta fiskerihavnen, tilbys Hvaler kommune og Østfold fylkeskommune å overta eierskapet til takst. Takst datert følger vedlagt. Frist for å melde interesse gis til 1 april Interesse meldes til: post@kystverket.no Merk henvendelsen tydelig med saksnummer 2018/2597. Kystdirektør Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson 18

19 Med hilsen Vigdis Bye avdelingsdirektør Steffan Lindtveit rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1 Takst Lauer fiskerihavn Likelydende brev sendt til: Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Barne-, likestillings- og Postboks 8036 Dep OSLO inkluderingsdepartementet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep 0030 OSLO Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG FYLKESMANNEN I ØSTFOLD Vogts gate MOSS Hvaler kommune Storveien SKJÆRHALDEN Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM STATSBYGG Biskop Gunnerusg OSLO STATENS VEGVESEN Brynsengfaret 6A 0667 OSLO FORSVARSBYGG Grev Wedels plass OSLO 19 Side 2

20 Saksnr.: 2015/394 Løpenr.: 9409/2019 Klassering: 082 Saksbehandler: Anne-Lise Kristoffersen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2019 Fylkestinget /2019 Overgangen fra Østfold fylkeskommune til Viken fylkeskommune - virknings- og sluttidspunkt i gjeldende og nytt godtgjøringsreglement Vedlegg: Ingen Fylkesordførerens forslag til innstilling Fylkestinget vedtar følgende tiltak for tilpasninger i godtgjøringsreglementet for perioden etter konstituerende møter og fram til : 1. For folkevalgte fra Østfold fylkeskommune som kommer i lederposisjoner i Viken og som gjennom sine verv i Østfold fylkeskommune innehar frikjøp, reduseres frikjøpet slik at vedkommende til sammen ikke får mer enn 100 prosent lønnet stilling. 2. For folkevalgte fra Østfold fylkeskommune som kommer i lederposisjoner i andre Østfoldkommuner og som gjennom sine verv i Østfold fylkeskommune innehar frikjøp, reduseres frikjøpet slik at vedkommende til sammen ikke får mer enn 100 prosent lønnet stilling. 3. For folkevalgte fra Østfold fylkeskommune som kommer i lederposisjoner i Viken eller i andre Østfoldkommuner, eller går tilbake til sivil jobb, og samtidig må ivareta lederverv i Østfold ut , gis en kompensasjon for arbeidet og belastningen på kr , gjeldende fra konstituering i Viken fylkesting/fylkesråd eller kommune/bystyrets konstituering. For folkevalgte som ikke får frikjøp fra andre kommuner eller Viken og som velger å beholde sitt frikjøp vil dette gjelde frem til Den midlertidige ordningen vedtatt i ft-sak nr 20/2018 om tilrettelegginger for det politiske arbeidet med Viken, opphører fra konstituerende Viken fylkesting. Fylkesordførerens behandling Endring i punkt 3. 20

21 Sarpsborg, 5. mars 2019 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling Fylkestinget vedtar følgende tiltak for tilpasninger i godtgjøringsreglementet for perioden etter konstituerende møter og fram til : 1. For folkevalgte fra Østfold fylkeskommune som kommer i lederposisjoner i Viken og som gjennom sine verv i Østfold fylkeskommune innehar frikjøp, reduseres frikjøpet slik at vedkommende til sammen ikke får mer enn 100 prosent lønnet stilling. 2. For folkevalgte fra Østfold fylkeskommune som kommer i lederposisjoner i andre Østfoldkommuner og som gjennom sine verv i Østfold fylkeskommune innehar frikjøp, reduseres frikjøpet slik at vedkommende til sammen ikke får mer enn 100 prosent lønnet stilling. 3. For folkevalgte fra Østfold fylkeskommune som kommer i lederposisjoner i Viken eller i andre Østfoldkommuner, eller går tilbake til sivil jobb, og samtidig må ivareta lederverv i Østfold ut , gis en kompensasjon for arbeidet og belastningen på kr , gjeldende fra konstituering i Viken fylkesting/fylkesråd eller kommune/bystyrets konstituering. 4. Den midlertidige ordningen vedtatt i ft-sak nr 20/2018 om tilrettelegginger for det politiske arbeidet med Viken, opphører fra konstituerende Viken fylkesting. Sarpsborg, 13. februar 2019 Anne Skau fylkesrådmann Anne-Lise Kristoffersen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune opphører 31. desember 2019, og blir en del av Viken fylkeskommune fra 1. januar Valgperioden for Viken fylkesting starter imidlertid opp fra konstituerende fylkesting. Dato er ennå ikke fastsatt, men må etter kommuneloven 17 første ledd, finne sted innen 31. oktober i valgåret. Både Viken fylkesting og sentrale folkevalgte organer som fylkesordfører, fylkesvaraordfører, fylkestingets komiteer vil oppnevnes på og trer i funksjon fra konstituerende fylkesting, der også fylkesrådslederkandidaten vil få i oppdrag å danne fylkesrådet. Fylkesrådet konstituerer seg selv, og trer ventelig i funksjon svært kort tid etter konstituerende fylkesting. Godtgjøringene for de folkevalgte i Viken starter opp fra konstituerende fylkesting og konstituerende fylkesråd hva gjelder de som utpekes til fylkesråder. 2 21

22 Normalt er stopp- og starttidspunkt for de folkevalgtes godtgjøringer i valgår satt til det konstituerende fylkestinget. Grunnet fylkessammenslåingen er imidlertid funksjonsperioden for de fylkeskommunene som slås sammen, i inndelingsloven 27 andre ledd, satt til 31. desember Deres ansvar og fullmakter er likevel avgrenset til det som er nødvendig for å avslutte virksomhetene i de eksisterende organisasjonene. I perioden mellom konstituerende Viken fylkesting (oktober 2019) og 31. desember 2019, vil enkelte folkevalgte både være medlemmer av fylkestinget i Østfold og inneha lederfunksjoner, samtidig som de er medlemmer av Viken fylkesting, komiteer og fylkesråd. Denne overgangen skaper enkelte problemstillinger knyttet til muligheten for «dobbel» godtgjøringer. Problemstillingen ble også omtalt fra hovedprosjektleders side i saksframstillingen i saken om nye godtgjøringer i Viken fylkeskommune, sak nr 10/2019. Fellesnemnda vedtok i den anledning følgende anførsel som følger saken: Representanters godtgjøringer følger ansvar. Det er fylkestingene som har dette ansvaret, og som vurderer evt. nedtrapping eller avvikling. Videre bør fylkestinget samtidig beslutte at den midlertidige ordningen som i ft-sak nr 20/2018 ble vedtatt igangsatt for å tilrettelegge for det politiske arbeidet med Viken, opphører fra konstituerende Viken fylkesting, slik at det er tydelighet hva gjelder opphør. Fakta Arbeidsgodtgjøringens hensikt er å gi kompensasjon for arbeidet som oppnevnte til kommunale og fylkeskommunale tillitsverv, påføres. Det er ikke tvil om at rettskravet som er fastsatt i kommunelovens 42, gjelder uavhengig av overgangsperioden oktober desember Likevel er det slik at overgangen skaper enkelte dilemmaer. Først og fremst er disse knyttet til folkevalgte som er frikjøpte i Østfold fylkeskommune og som skulle bli oppnevnt til lederfunksjoner i Viken fylkeskommune. Tilsvarende dilemma vil også kunne inntre for folkevalgte som er frikjøpte i Østfold fylkeskommune og som skulle bli oppnevnt til lederfunksjoner i kommunene i Østfold fra valgperioden , f.eks. ordførere. Dersom for eksempel fylkesvaraordføreren og en av komitelederne i Østfold fylkeskommune, som stiller til valg til Viken fylkesting, skulle bli valgt til lederfunksjoner i Viken som innebærer frikjøp, jf. fellesnemndas vedtak om arbeidsvilkår for folkevalgte i Viken fylkeskommune, vil de ha rettskrav på godtgjøringer fra begge fylkeskommunene i perioden. Selv om rettigheten etter loven er udiskutabel, vil det unektelig kunne oppfattes som at enkelte gis dobbel godtgjøring og kunne skape et dårlig omdømme. En slik eventuell kritikk må ses i lys av at oppgavene til de eksisterende fylkestingene etter inndelingsloven 27, er begrenset til «det som er nødvendig» for å avslutte virksomheten i den gamle enheten.» I Østfold fylkeskommunes reglement for godtgjøring for folkevalgte, ligger det dessuten en forutsetning for å få stillingsressurs, at man normalt sett totalt ikke får mer enn 100% i lønnet stilling. 3 22

23 Fylkesrådmannens vurdering Godtgjøringene for Godtgjøringene for Viken fylkesting og ledervervene vil starte fra konstituerende fylkesting. Godtgjøringene for Østfold fylkesting løper ut i hht. gjeldende reglement med mindre fylkestinget vedtar endringer. Fylkesrådmannen vil anbefale at det gjøres noen justeringer i forvaltningen av godtgjøringsreglementet i overgangsperioden slik at muligheten for doble godtgjøringer bortfaller, men likevel slik at folkevalgte som skulle komme i lederposisjoner i Viken eller i noen av Østfoldkommunene, eller går tilbake til sivil jobb, og samtidig må ivareta lederverv i Østfold fylkeskommune, gis en mindre kompensasjon for arbeidet og belastningen. Følgende tiltak foreslås: For folkevalgte fra Østfold fylkeskommune som kommer i lederposisjoner i Viken og som gjennom sine verv i Østfold fylkeskommune innehar frikjøp, reduseres frikjøpet slik at vedkommende til sammen ikke får mer enn 100 prosent lønnet stilling. For folkevalgte fra Østfold fylkeskommune som kommer i lederposisjoner i andre Østfoldkommuner og som gjennom sine verv i Østfold fylkeskommune innehar frikjøp, reduseres frikjøpet slik at vedkommende til sammen ikke får mer enn 100 prosent lønnet stilling. For folkevalgte fra Østfold fylkeskommune som kommer i lederposisjoner i Viken eller i andre Østfoldkommuner, eller går tilbake til sivil jobb, og samtidig må ivareta lederverv i Østfold ut , gis en kompensasjon for arbeidet og belastningen på kr , gjeldende fra konstituering i Viken fylkesting/fylkesråd eller kommune/bystyrets konstituering. Den midlertidige ordningen vedtatt i ft-sak nr 20/2018 om tilrettelegginger for det politiske arbeidet med Viken, opphører fra konstituerende Viken fylkesting. 4 23

24 Saksnr.: 2015/9285 Løpenr.: 8078/2019 Klassering: 068 Saksbehandler: Wibekke Skjødt Danielsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2019 Fylkestinget /2019 Ordning av eldre arkiv i Østfold - sluttrapport Vedlegg: 1 Sluttrapport økonomi 2 IKA - oppdrag ØFK IKA - oppdrag ØFK Sluttrapport - ordning av Østfold fylkeskommunes papirarkiver 5 Oversikt over mottatte arkiver Fylkesordførerens forslag til innstilling Sluttrapporten godkjennes. Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 5. mars 2019 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling Sluttrapporten godkjennes. Sarpsborg, 5. mars 2019 Anne Skau Anne-Lise Kristoffersen 24

25 fylkesrådmann fylkesdirektør Bakgrunn for saken I 2012 gjennomførte Statsarkivet i Oslo statlig tilsyn i Østfold fylkeskommune og ga blant annet følgende pålegg: «De rommene som brukes som arkivlokaler, må sikres mot brann, vann, fukt og innbrudd i samsvar med kravene i arkivforskriften 4-6, 4-7 og Det arkivmaterialet som oppbevares i rom som ikke er egnet som arkivlokaler på grunn av fare for vannlekkasje, må flyttes til egnede lokaler. De lokalene som er definert som arkivlokaler, må utbedres i samsvar med den bygningsfaglige rapporten av ». Ingen av fylkeskommunens virksomheter oppfylte arkivforskriftens krav til forsvarlig oppbevaring av arkivmateriale. Samtidig var Østfold fylkeskommune gått over til fullelektronisk saksbehandling. Slik var tilsiget av nye papirdokumenter bremset kraftig opp og behovet for egnede arkivlokaler på enkeltvirksomhetene falt derfor bort. Østfold fylkeskommune har store mengder dokumentasjon, blant annet om videregående utdanning i vårt fylke, og materialet strekker seg tilbake til midten på 1800-tallet. Dette må ivaretas. Fylkestinget ga sin tilslutning til at arbeidet med å rense, ordne og katalogisere gammelt arkivmateriale skulle settes bort. Det ble bevilget 8 millioner kroner i fondsmidler i økonomiplanen for perioden til prosjekt «ordning av gammelt arkiv». Det har vært gitt to tilleggsbevilgninger på henholdsvis og Til sammen har prosjektet fått bevilget Pr er det totalt brukt kr og prosjektet er nå avsluttet. Østfold fylkeskommune inngikk en kontrakt med Østfold interkommunale arkivselskap IKS om oppdraget. Fakta Pr er 1500 hyllemeter (hm) deponert i bygget til IKA - Østfold interkommunale arkivselskap. Av disse har 260 hyllemeter vært ferdigryddet materiale som er satt rett i reol etter registrering. IKA har ryddet, ordnet og deponert 1260 hyllemeter. Det er kontraktfestet at IKA skulle ordne 1500 hyllemeter, og derfor fortsettes arbeidet uten ytterligere kostnader for Østfold fylkeskommune i 2019 til hyllemetermålet er oppnådd. Depotet på IKA er nå fullt og kan ikke ta imot ytterligere materiale før et byggetrinn 2 eventuelt blir realisert. Det gjenstår fysiske tannjournaler fra Sarpsborg og Fredrikstad tannklinikker med et estimert omfang på 150 hyllemeter ferdig ordnet. I tillegg står det ennå rundt 500 uordnete hyllemeter på fylkeshuset samt restmaterialet fra virksomhetene. Omfanget av dette kartlegges nå. Stadig tilsig 1 Forskrift om offentlege arkiv

26 Gjennom hele prosjektperioden er det kommet til nye hyllemeter med papirarkiv som ikke er fanget opp i tidligere kartlegginger. Dette er naturlig da fylkeskommunens medarbeidere har ulikt forhold til hva som defineres som arkiv. I møter med dokumentsenteret under prosjektarbeidet har imidlertid forståelsen økt. Det må derfor påregnes flere hyllemeter uordnet arkiv enn det som oppgis nå. Kostnaden for arbeidet med de resterende hm arkiv utfra nåværende erfaring estimeres derfor grovt sett til 5 millioner kroner. Det gjøres oppmerksom på at dette estimatet kun gjelder papirarkiv, og at kostnader til avslutning av elektroniske arkiv (inklusive fagsystemer) kommer i tillegg. Materialet fra Eiendomsavdelingen er holdt helt utenom ordningsprosjektet og er derfor ikke innbefattet i denne oversikten. Arkivene herfra vil forøvrig ordnes over driftsmidler fra inneværende år. Prosjektet med ordning av arkiv har bare omfattet fysiske arkiver. Det er satt i gang et annet prosjekt rundt elektroniske arkiver, derfor omtales ikke slike her. Prosjektets fremdrift IKA har ikke klart å holde progresjonen det var enighet om i kontrakten. Dette skyldes dels ustabil personalsituasjon i IKAs prosjektstab, dels at arbeidet viste seg mer omfattende og tidkrevende enn IKA hadde antatt. Da det ble vedtatt å endre strukturen til tannklinikkene, hastet det med å hente arkivene fra klinikker som skulle nedlegges/flyttes. På grunn av IKAs ressurssituasjon ble derfor arbeidet med tannjournalene ble satt bort til Stiftelsen ASTA for ordning, og de har ryddet og pakket 200 hm for fylkeskommunen. Ordningen av arkivene etter Frederik II vg. skole i Fredrikstad ble også satt bort til ASTA. Dette er en gammel skole, materialet har vært flyttet flere ganger og var så vidt kaotisk at IKA ikke hadde kapasitet til å rydde i det. Etter ASTAs ordning fyller arkivene fra Frederik vg. skole 60 hm. Ulik forståelse hos de to partene i samarbeidet av begrepet ordning har også bidratt til en dårligere flyt enn ønsket, se IKAs sluttrapport (vedlagt). Skadedyr Pålegget fra Statsarkivet ble gitt fordi arkivlokalene på virksomhetene ikke var gode, noe som viste seg i tilstanden til deler av materialet. Funn av mugg ble dessverre gjort flere steder. Mugg er skadelig både for materiale og for mennesker. Mugginfisert materiale ble sendt til et spesialforetak for rensing, men resultatene viste seg å ikke være gode nok. Deler av materialet står derfor innpakket i plast for ikke å smitte over på annet arkivmateriale i depotet. Det vil bare åpnes om det kommer begjæring om innsyn i det. Det ble også gjort funn av skjeggkre på fylkeshuset, noe som medførte ekstra tiltak for å hindre at skadedyrene fulgte med inn i IKAs depot. Funnene av mugg og skadedyr bidro til å forsinke fremdriften i arbeidet. Økonomi Det vises til vedlagte økonomirapport fra Østfold interkommunale arkivselskap. Prosjektet totalt har benyttet kr av bevilgningen på til sammen Innsyn 3 26

27 Dokumentsenteret saksbehandler alle begjæringer om innsyn i eldre arkivmateriale. Pågangen er jevn og høyere enn forventet. Det er især etterspørsel etter rettighetsdokumentasjon, det vil si papirer fra utdanning, personalforhold og tannhelsetjenester. Innenfor tannhelseområdet er det ofte at materialet ikke kan fremskaffes, fordi deler av det fremdeles ligger uordnet og følgelig er utilgjengelig. I Arkivforskriftens 21 reguleres håndteringen av arkiv etter organ som legges ned eller får ny status. Østfold fylkeskommune vil opphøre å eksistere slik vi kjenner den i dag, og faller dermed inn under disse bestemmelsene. Arkivene skal avsluttes, ordnes og overleveres arkivdepot. Ordningen av de fysiske papirarkivene fortsetter i 2019 og 2020, slik at materialet vil kunne leveres depot. Det vises forøvrig til følgende vedtak fattet i Fellesnemnda for Viken : Fellesnemnda legger til grunn at Østfold og Buskerud fylkeskommuners eierskap i «Østfold interkommunale arkivselskap IKS» og «Interkommunalt arkiv for Buskerud Vestfold og Telemark IKS» opprettholdes i Viken fylkeskommune. Det forutsettes at kostnadsnivået for eierskapet ikke endres. Fylkesrådmannens vurdering Sett i lys av Viken, er fylkesrådmannen meget godt fornøyd med at fylkeskommunen startet dette prosjektet allerede i Det innebærer både at svært mye arkiv er ordnet, tilgjengeliggjort, og at fylkeskommunen i dag, relativt sett, har god oversikt over gjenstående materiale. Det uordnete restmaterialet på anslagsvis hm anses å være håndterbart. Grunnet prosjektet med ordning av eldre arkiv, bringer Østfold med seg betydelig færre hyllemeter uordnet arkiv inn i Viken enn de to andre fylkeskommunene. 4 27

28 SLUTTRAPPORT ØKONOMI - ORDNING AV ØSTFOLD FYLKESKOMMUNES PAPIRARKIVER Nedenstående oversikt viser overskytende beløp som er overført til fond for Det viser mindre-forbruket for hvert enkelt regnskapsår. Som totalsummen viser har IKA Østfold ikke brukt opp tilskuddet som Østfold fylkeskommune har betalt for dette ordningsarbeidet. En av grunnene til at beløpet er så stort, er at IKA Østfold ikke har medberegnet medgåtte timer fra henholdsvis Trine Gressum og Lene-Kari Bjerketvedt m.fl. som til sammen har brukt et sted mellom ett og to årsverk i løpet av disse fire årene. Disse timene har ikke blitt belastet ordningsprosjektet, men har blitt belastet vår ordinære drift. År: Avsetning fond: , , , ,43 TOTALT ,16 Det siste arbeidet som gjøres i dette prosjektet nå, er ordning av Fylkesskolesjefens arkiv. Dette arbeidet vil bli avsluttet i løpet av februar Legger ved økonomirapport for og økonomirapporten for januar Vil ettersende en tilsvarende for februar 2019 når den foreligger. Sarpsborg, 16.januar 2019 Lene-Kari Bjerketvedt Daglig leder 28

29 Regnskapsrapport IKA Oppdrag Østfold Fylkeskommune Regnskap pr Lønnsutgifter Fastlønn inkl feriepenger Pensjon klp Gruppelivsforsikring Arbeidsgiveravgift Andre driftsutgifter Motpost gruppelivsforsikring -236 SUM UTGIFTER RESULTAT

30 Regnskapsrapport IKA Oppdrag Østfold fylkeskommune Regnskap pr Budsjett 2018 Lønnsutgifter Fastlønn inkl feriepenger Fri telefon Pensjon klp Gruppelivsforsikring Arbeidsgiveravgift Andre driftsutgifter Kontorutgifter Annet forbruksmateriell og tjenester Telefongodtj. Mobil/hjemmektr Transportutgifter Motpost gruppelivsforsikring Lisenser dataprogrammer Kjøp og finansiell leasing av inventar Konsulenttjenester Mva-komp betalt - høy sats Avsetning til bundet fond SUM UTGIFTER Inntekter drift Avgiftspliktig salg Mva-komp ref.krav - høy sats RESULTAT 0 0 Saldo bundet driftsfond pr : ,16 30

31 Forbruk i % av årsbudsjett

32 SLUTTRAPPORT ORDNING AV ØSTFOLD FYLKESKOMMUNES PAPIRARKIVER IKA Østfold inngikk i 2014 avtale om ordning av Østfold fylkeskommunes papirarkiver fra ca til Arkivmaterialet omfattet arkivene til de videregående skolene og fylkeskommunens sentraladministrasjon. I tillegg var det tannhelsejournaler som ble ordnet av Stiftelsen Asta og plassert i arkivdepot etter ordning. Arkivene har blitt ordnet, katalogisert, registrert og publisert på Arkivportalen. Arkivene har blitt gjennomgått i tråd med Riksarkivarens retningslinjer for behandling og oppbevaring av eldre og avsluttede arkiv Arkivenes status Arkivene på de videregående skolene bærer preg av at arkivfaglige prinsipper i liten grad har vært fulgt, noe som har gjort ordningsarbeidet svært krevende. Mange skoler har vært gjenstand for sammenslåinger og nedleggelser, noe som har gjort det vanskelig å opprettholde proveniensen i de ulike arkivene fra skoler som har vært sammenslått. Proveniensen har blitt ivaretatt så langt det har vært mulig. Prosjektets omfang I følge kontrakten og ØFK sine beregninger, er totalt antall hyllemeter arkivmateriale tallfestet til et sted mellom hyllemeter. Det er mottatt ca hyllemeter. I tillegg er det ca. 600 hyllemeter fra sentraladministrasjonen som ikke er mottatt, men som i utgangspunktet inngikk i den totale ordningsmengden i ordningsprosjektet. ØFK har derfor anslått for lite i forhold til hva som er det reelle omfanget. Etter at IKA har foretatt arkivbegrensning og kassasjon på ordnet arkivmateriale, er totalt antall ferdige papirarkiver i arkivdepot ca hyllemeter. I følge vår avtale skal prosjektet avsluttes IKA har ordnet arkivene fra de videregående skolene + Skjeberg folkehøgskole, PPT/OT, Østfold fylkesbibliotek, og ca.100 hyllemeter arkivmateriale fra sentraladministrasjonen. Det er mottatt ca. 200 hyllemeter tannjournaler som ble ordnet av Stiftelsen Asta. Asta har også ordnet Frederik II videregående skole og Bygge- og eiendomskontoret. Se vedlagte detaljerte oversikt over mottatte og ordnede hyllemeter for alle virksomhetene. I henhold til IKA Østfold sin første løsningsbeskrivelse ble det stilt krav om at det mottatte arkivmaterialet skulle ligge i arkivbokser eller være innbundet. Unntak var journaler, registre og kopibøker som stod i permer. Det viste seg at veldig mye annet arkivmateriale også var 32

33 arkivert i permer, og IKA måtte avvike fra dette kravet da det ville bli svært ressurskrevende for den enkelte skole å oppfylle dette kravet. IKA måtte også avvike fra kravet om at det mottatte arkivmaterialet skulle være renset før avlevering. Dette medførte et betydelig merarbeid i ordningsprosjektet. Møter Det har vært avholdt jevnlige møter med prosjektlederne fra IKA og Østfold fylkeskommune med bl.a planlegging av fremdriften. Det har også vært avholdt diverse møter med prosjektansvarlige fra IKA og Østfold fylkeskommune. I tillegg har det vært felles prosjektmøter med prosjektledere og prosjektansvarlige. Det er skrevet referater fra alle møter. Rapportering Prosjektleder fra IKA har utarbeidet rapporter på hver enkelt skole etter hvert som ordningsarbeidet har blitt ferdigstilt. Rapportene ble oversendt Østfold fylkeskommune til godkjenning. Når rapportene har blitt godkjente har arkivene blitt publisert på Arkivportalen. Mugg Det er avdekket muggsopp i arkivmaterialet til Kirkeparken, og noe i Glemmen videregående skoler. Muggsopp er helseskadelig for mennesker og vil også ødelegge arkivmaterialet hvis dette ikke behandles riktig. Muggsopp spres lett til omgivelsene og infisert materiale må derfor isoleres fra det øvrige. Noe av dette arkivmateriale er derfor ikke ferdig ordnet, men pakket i plast og plassert i arkivdepot. Muggsanering er svært tidkrevende og kostbart, og har derfor ikke inngått som en del av dette prosjektet. Innsyn vil kunne håndteres ved at etterspurt materiale muggsaneres ved vår saneringsenhet, før det blir gjort tilgjengelig for ØFK eller andre. ØFK blir ikke belastet kostnaden ved denne muggsaneringen. Skjeggkre I kjelleren på fylkeshuset er det avdekket skjeggkre. Arkivlokalet inneholder ca. 600 hyllemeter arkivmateriale som også er en del av ordningsprosjektet. Skjeggkre er skadedyr som ødelegger arkivmaterialet. IKA Østfold har konsultert en ekspert på dette området som har anbefalt å fryse arkivmaterialet før det ordnes. Dette tiltaket er igangsatt og foretas av IKA Østfold uten ekstra kostnad for ØFK. 33

34 Oppsummering IKA Østfold antar at det fortsatt står igjen arkivmateriale ute på flere av skolene som skulle vært sendt inn for ordning. Det er imidlertid vanskelig å tallfeste mengdene i antall hyllemeter. Omfanget av gjenstående arkivmateriale i fylkeshuset er ca. 600 hyllemeter. Videre framdrift i prosjektet er avhengig av at IKA Østfold sitt behov for utvidelse av lokaler blir realisert. Østfold fylkeskommunes sitt anslag over kartlagte hyllemeter har dessverre vist seg å være for lavt. IKA Østfold mener å ha oppfylt sin del av avtalen, men ønsker i utgangspunktet å ta resten av ordningsarbeidet for ØFK. Problemet til IKA Østfold er at vi ikke lenger har plass til resterende papirarkiver i vårt arkivdepot. IKA Østfold arbeider derfor for å få til en utvidelse av dagens kapasitet for å kunne romme resten av papirarkivene til Østfold fylkeskommune, samt sine andre eieres behov som også er større enn dagens depot. IKA Østfold takker for oppdraget som har vært både spennende og utfordrende. Vi håper at Østfold fylkeskommune også er fornøyd med sluttresultatet. Sarpsborg, 14.januar 2019 Trine Gressum Prosjektleder 34

35 OVERSIKT OVER MOTTATT ARKIVMATERIALE Virksomhet Mottatte hyllemeter Videregående skoler 900 Skjeberg folkehøgskole 40 Tannjournaler 209 Helse- og sosialavd. 45 Pasientombudet 3 Bygge- og 30 eiendomskontoret Østerbo sentralhjem 10 Næringsavdelingen 20 Lillebekk 11 Fylkesbiblioteket 8 FT-forhandlinger 18 Sentraladm PPT 64 OT 21 FSK 80 Sum 1482 I tillegg er det ca. 600 hyllemeter arkivmateriale fra sentraladministrasjonen som ikke er mottatt. 35

36 Saksnr.: 2019/4479 Løpenr.: 38024/2019 Klassering: Saksbehandler: Rune Vold Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2019 Flerkulturelt råd /2019 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2019 Opplæringskomiteen /2019 Fylkesutvalget /2019 Orientering - ombudsarbeid mot mobbing Vedlegg Ingen. Fylkesordførerens forslag til vedtak Orienteringen om ombudenes arbeid mot mobbing tas til orientering. Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 5. mars 2019 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling Orienteringen om ombudenes arbeid mot mobbing tas til orientering. Sarpsborg, 21. februar 2019 Anne Skau fylkesrådmann Anne-Lise Kristoffersen fylkesdirektør 36

37 Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommunes arbeid mot mobbing har pågått over mange år og på mange ulike arenaer. Denne saken tar ikke for seg fylkeskommunens arbeid mot mobbing i sin helhet, men løfter frem arbeidet som gjøres i regi av elev-, lærling- og mobbeombudet for videregående opplæring og mobbeombudet for barnehage og grunnskole. Saken tar også sikte på å informere om kommende aktiviteter og tiltak, samt peke på sentrale utfordringer og muligheter i ombudenes arbeid mot mobbing. Høsten 2018 ble Østfold fylkeskommune med i et nasjonalt prøveprosjekt med mobbeombud for barnehage og grunnskole. Det ble her ansatt et ombud i 100% midlertidig stilling. I tillegg har Østfold elev-, lærling- og mobbeombud for videregående opplæring i 100% stilling. Fakta Kort om de to ombudsordningene: Elev-, lærling- og mobbeombud for videregående opplæring. Ordningen med elev- og lærlingombud har eksistert i Østfold siden 2003, og arbeidet for et godt psykososialt læringsmiljø for elever og lærlinger har alltid vært en av de sentrale arbeidsoppgavene. I 2012 ble arbeidet mot mobbing styrket med en økt satsning på temaet, og i 2014 var Østfold fylkeskommune ved elev- og lærlingombudet med i en nasjonal prøveordning med mobbeombud for videregående opplæring. Denne ordningen er videreført i Østfold, og er bakgrunnen for at ombudets tittel er endret til elev-, lærling og mobbeombud. I tillegg har ombudet blant annet jobbet for å fremme elevmedvirkning og elevdemokrati, støtte og veilede elevrådene, styrke samarbeidet mellom ombudet, skoleledere og skoleeier og gi informasjon til elever og lærlinger om deres rettigheter og plikter. Mobbeombud for barnehage og grunnskole. Mobbeombudet i Østfold ble tilsatt september Ordningen med mobbeombudet er et prosjekt i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, og går ut sommeren Mobbeombudet skal bidra til at barn, elever, foreldre og ansatte får ivaretatt sine rettigheter til et godt psykososialt miljø i barnehage og grunnskole. Mobbeombudet skal sikre god dialog og samhandling med kommunene og øvrige relevante aktører. Det er lagt til rett for samarbeid mellom elev-, lærling- og mobbeombudet og mobbeombudet. Dette vil gi et helhetlig arbeid mot mobbing i hele utdanningsløpet, fra barnehage til endt videregående opplæring. Begge ombudsfunksjonene skal drive forebyggende arbeid mot mobbing og for å bidra til gode psykososiale barnehager og skoler i Østfold. Samtidig skal de også veilede og bistå barn, elever, foreldre og ansatte i barnehage og skole som opplever mobbing eller har spørsmål knyttet til dette. Det er forventet at ombudene skal jobbe på et overordnet nivå og på systemnivå, og at man skal unngå å gå inn i enkeltsaker. Samtidig viser erfaring at grenseoppgangen med å veilede og gi råd i vanskelige saker lett kan føre til at man blir ytterligere involvert i saken. Imidlertid fører dette ofte til at systemfeil avdekkes, og at man i 2 37

38 så måte kan bidra til å rette opp i dette på et høyere nivå og som omfatter flere enn enkeltpersoner/saker. En av de største utfordringene for mobbeombudet, er omfanget av barnehager og skoler som finnes i Østfold. Det er om lag 450 barnehager og grunnskoler i Østfold. Dette krever harde prioriteringer og tydelig fokus for ombudet. Det vil i veldig liten grad være anledning til å gå inn i enkeltsaker, og i all hovedsak heller bistå med tips, råd og veiledning. Enkelte saker er dog så omfattende og graverende at det oppleves som vanskelig å ikke bistå ytterligere. Aktiviteter / tiltak Ombudene arbeider noe ulikt, både med bakgrunn i sine målgrupper, men også som følge av ulik grad av varighet og erfaring fra ordningen. Elev-, lærling- og mobbeombudsordningen har som nevnt eksistert i Østfold siden 2003, mens ordningen med mobbeombudet ble startet opp som et prøveprosjekt i Dette betyr naturlig nok av førstnevnte ordning er langt mer kjent og etablert enn den andre, og dermed har et bedre grunnlag for sitt arbeide. Dette medfører også at ordningene må arbeide ulikt, da hovedfokus hos det nye ombudet må være å gjøre ordningen kjent og komme i kontakt med sentrale ressurspersoner i kommunene. Mens elev, læring og mobbeombudet i større grad kan ha fokus på konkrete tiltak og aktiviteter. Mobbeombudet har brukt mye tid for å rigge ordningen, møte sentrale personer i kommunene, bygge nettverk og kompetanseheving. Arbeidet med å bygge relasjon til overordnet ledelse for barnehage og grunnskole i kommunene oppleves som veldig nyttig og avgjørende for å etablere en god mobbeombudsordning. Det er viktig å fremheve ombudets rolle som brobygger og støttefunksjon for alle involverte i barnehage- og grunnskoleløpet. Da mobbeombudet ikke har kapasitet til å følge opp samtlige barnehager og grunnskoler direkte, vil hovedfokus for det videre arbeidet i prosjektperioden være rettet mot barnehagen. Dette blant annet fordi det er viktig med tidlig innsats, og fordi forebyggende arbeide i barnehagen også vil kunne ha positiv effekt på grunnskolen. Som nevnt jobber mobbeombudet i stor grad på overordnet nivå, blant annet i forhold til metodisk utviklingsarbeid og ledelsesperspektiv. Lærer elev relasjonen er viktig, det samme er hvordan voksne som omgår barn og unge i barnehage og grunnskole oppfører seg og hvordan de fungerer som rollemodeller. Mobbeombudet søker å bruke sin kompetanse og erfaring i forhold til pedagogisk og metodisk utviklingsarbeid, veiledning, endrings- og omstillingsprosesser samt utvikling av ledelse og team for å bidra til mobbefrie barnehager og grunnskoler i Østfold. Elev-, lærling og mobbeombudet har samlet mobbearbeidet under fellesbetegnelsen #snillsnakk. I dette arbeidet har inngått blant annet kurs og foredrag med følgende temaer: - Årlig nettvettkurs om nettmobbing for vg1 elever - Hvordan forebygge og håndtere mobbing på skole og læreplass - Godt skolemiljø- hva kan elevrådet gjøre? - Mobbing og inkludering - Press i ungdomstiden 3 38

39 - Psykisk helse - Kan utenforskap være en av faktorene for å søke ekstreme miljøer? - Den gode elev-lærerrelasjon/ den gode lærling-veileder relasjon I tillegg har ombudet arrangert en rekke dagsseminarer, blant annet med tema autoritetsmobbing, mobbingens mekanismer og hvordan snakke med ungdom om livet på nett. Målgruppen for arbeidet er blant andre elever, lærlinger, lærekandidater, lærere, skoleansatte, ppt/ot, helsesøstre, skoleledere, opplæringsavdelingen, opplæringskontor og politikere. Elev-, lærling- og mobbeombudet er koordinator for følgende prosjekter iverksatt i 2018, som videreføres i 2019: - Prosjektet om en bedre, mer inkluderende og helsefremmende russetid uten mobbing. Dette prosjektet er et samarbeid mellom opplæringsavdelingen, Folkehelse, politiet, samt Fredrikstad kommune - Opprettelse av et innsatsteam/ressursteam mot mobbing som skal veilede og støtte skolene i mobbesaker. Teamet skal jobbe med videregående skoler i fylkeskommunen. Det er viktig for ombudet at ungdom og ansatte i den videregående opplæring opplever tilbudet som relevant og med faglig tyngde. Ombudets tilbud har fått gode tilbakemeldinger fra målgruppen gjennom evalueringer, samt stor medieoppmerksomhet. Det har vært med på å skape et samfunnsengasjement og bevisstgjøring av hvordan alle kan bidra til trygge og gode læringsmiljøer for våre ungdommer. Samarbeidspartnere Elev, lærling- og mobbeombudet samarbeider tett med skolene og elevråd om fellesarrangementer, aktivitetsdager og deres satsningsområder. Ombudet har også et godt samarbeid med blant andre Ungdommens fylkesråd, Elevorganisasjonen, elev-, lærling- og mobbeombudskollegiet i Norge, Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger samt Utdanningsdirektoratet. I tillegg har ombudet jevnlig dialog med opplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune, og møter regelmessig i møter for ledergruppen utdanning. Mobbeombudet har jevnlig dialog med sentrale parter knyttet til barnehage og grunnskole, som Utdanningsdirektoratet, fylkesmannen og ulike aktører som jobber med temaer som mobbing, nettvett, forebyggende arbeid og gode læringsarenaer. Mobbeombudet inngår også i elev-, lærling- og mobbeombudskollegiet i Norge, og samarbeider som nevn med elev-, lærling- og mobbeombudet der det er hensiktsmessig og formålstjenlig. Utfordringer og satsningsområder fremover For mobbeombudets del vil det i tiden som kommer og frem mot forsøksordningens slutt sommeren 2020 være en sentral oppgave å jobbe for å tydeliggjøre viktighet av at denne ordningen skal fortsette å ligge til fylkeskommunen, og at man sånn sett for et helhetlig perspektiv på mobbearbeidet fra barnehage og ut videregående opplæring. Det vil også være viktig å tydeliggjøre grensegangen mellom enkeltsaker og arbeid på systemnivå. Videre vil 4 39

40 mobbeombudet blant annet jobbe for at flere kommuner skal opprette innsatsteam mot mobbing, og være en støttespiller for kommunene i arbeidet med å etablere dette. Ombudet skal også utarbeide kurs i håndtering og forståelse av opplæringslovens paragraf 9A som omhandler arbeidet mot mobbing i skolen. Utenforskap, nettmobbing og autoritetsmobbing vil være viktige temaer for elev-, lærling- og mobbeombudet i tiden som kommer. Det er flere ansatte i de videregående skolene som uttrykker en usikkerhet på hva de skal gjøre for å avdekke og håndtere mobbing. Det er viktig at vi fortsatt jobber med å styrke denne kompetansen for å sørge for trygge lærere som skaper trygge miljøer og hindrer langvarige mobbesaker. Skoleledelsene kan også føle seg usikre i håndtering av vanskelige saker. Ombudet ser et behov for fortsatt å styrke kompetansen for tidlig å fange opp dårlig skolemiljøer eller om en elev blir mobbet, og hvordan arbeide med sakene. Det fylkeskommunale innsatsteamet vil være en nyttig ressurs skolene bør benytte seg av for å sikre god saksbehandling og oppfølging av utsatte elever. Det kan også være nyttig at skolene oppretter egne ressursteam som jobber dedikert med å skape gode læringsmiljøer, samt forebygging og håndtering av mobbesaker. En slik gruppe vil være et kompetanseteam på skolen og vil kunne samarbeide tett med det fylkeskommunale innsatsteamet. Ombudet ser også at skolenes rutiner kan bli bedre, samt at rutinene på noen skoler ikke er godt nok kjent blant de ansatte. Det er også en utfordring at det ikke jobbes godt nok med å få elever som har opplevd mobbing og utenforskap til å komme inn i det sosiale miljøet igjen etter at mobbingen har stoppet. Ombudet erfarer at det er mye usikkerhet knyttet til autoritetsmobbing, og mange saker blir ikke fulgt opp. Planlagt tiltak er å utvikle kurs i relasjonsarbeid og autoritetsmobbing. Det er også en utfordring at ansatte på skolene ikke kan nok om bruk av sosiale medier eller hvordan en kan jobbe med nettmobbing. Ansatte er forpliktet etter 9A til å ta tak i både opplevd mobbing og mistanker om mobbing. Ombudet har en viktig oppgave med å legge til rette for god informasjon og gode verktøy for å kunne håndtere utforingene lokalt på skolene. Ombudene i Østfold, Buskerud og Akershus i gang med å samkjøre seg med tanke på etableringen av Viken fylkeskommune. Det er Østfold fylkeskommune, ved juridisk seksjon, som har ansvaret for dette koordineringsarbeidet frem mot Det er viktig at det legges til rette for tilstrekkelige ressurser for dette arbeidet også etter Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen vurderer at det gjøres mye bra i arbeidet for å forebygge mobbing og bistå i enkelt saker. Det er viktig at arbeidet fortsetter og utvikles videre. Mobbing og utestengelse blant barn og unge er et stort problem, som både er en stor belastning for alle involverte samtidig som det kan medføre store utfordringer og kostnader knyttet til senskader og etterbehandling. Nulltoleranse er et mål. Det er viktig med god koordinering og felles forståelse for de utfordringer som finnes i Viken fylkeskommune, slik at kan gi et godt og helhetlig tilbud i hele Viken fylkeskommune. Ombudstilbudet i Viken fylkeskommune må oppleves som godt, likeverdig og rettferdig av alle 5 40

41 berørte parter, arenaer og målgrupper. Antallet barn og unge fra barnehagealder og ut videregående opplæring i Viken vil være stort, og hvis man i tillegg tar med øvrige involverte, som ansatte og ledelse i barnehager og skoler, foreldre og foresatt etc, er målgruppen for ombudenes arbeid i Viken fylkeskommune veldig stort. Ombudenes rolle som brobygger i hele opplæringsløpet bør vektlegges, og det er viktig at alle parter bidrar med utstrakt samarbeid for å skape gode og trygge oppvekstmiljøer for barn og unge. 6 41

42 Saksnr.: 2019/3863 Løpenr.: 39853/2019 Klassering: 033 Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2019 Stans i arbeidet med investeringer vedtatt i økonomiplanen Vedlegg Ingen. Fylkesordførerens forslag til vedtak 1. Skoler, tannklinikker, andre formål 1.1 Følgende prosjekter gjennomføres som forutsatt i vedtatt årsbudsjett for 2019: - HMS-investeringer - Bedre oppfylling vgs - Elev-pc-ordningen - Utstyr og inventar vgs - IKT-investeringer 1.2 Følgene prosjekter videreføres med en klar forutsetning om at prosjektene ikke er sikret realisering før fylkestinget bekrefter det i særskilt vedtak etter at den økonomiske situasjonen er avklart. - Østfold fylkeskommunale skole (ny avdeling på Kalnes) - Utredning av beslutningsgrunnlag for interkommunale idrettshaller på Frederik II og Greåker vgs 1.3 Følgende prosjekter legges på vent i påvente av økonomisk avklaring i juni: - Frederik II og Glemmen vgs dvs at arbeidet med plan- og designkonkurranse ikke igangsettes for skole- og idrettshall - St. Olav vgs etter at juryering og kåring av vinner av plan- og designkonkurransen er gjennomført - Halden vgs - arbeidet på eget skoleanlegg på Porsnes - Askim vgs etter at påbegynt arbeid med skisseprosjekt er avsluttet - Mysen vgs 2. Samferdselsprosjekter 2.1 Østfold fylkeskommune utsetter inntil videre arbeidet på følgende investeringsprosjekter på fylkesvei: - GS vei fv 108 Tangebekken Hvaler kirke 42

43 - Trafikksikkerhetstiltak - Fv 332 kirkealleen Rygge - Kollektivtiltak fylkesvei - Uspesifiserte prosjekter - Oppgradering veilys - Utbedring av grusveier - Planprosjekter utenom Bypakke - Udisponerte planmidler - Krokstad bru - Østre trøsken bru - Brøholt bru - Gjøby bru 2.2 Øvrige investeringsprosjekter berøres ikke av investeringsstoppen. Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 5. mars 2019 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling 1. Skoler, tannklinikker, andre formål 1.1 Følgende prosjekter gjennomføres som forutsatt i vedtatt årsbudsjett for 2019: - HMS-investeringer - Bedre oppfylling vgs - Elev-pc-ordningen - Utstyr og inventar vgs - IKT-investeringer 1.2 Følgene prosjekter videreføres med en klar forutsetning om at prosjektene ikke er sikret realisering før fylkestinget bekrefter det i særskilt vedtak etter at den økonomiske situasjonen er avklart. - Østfold fylkeskommunale skole (ny avdeling på Kalnes) - Utredning av beslutningsgrunnlag for interkommunale idrettshaller på Frederik II og Greåker vgs 1.3 Følgende prosjekter legges på vent i påvente av økonomisk avklaring i juni: - Frederik II og Glemmen vgs dvs at arbeidet med plan- og designkonkurranse ikke igangsettes for skole- og idrettshall 2 43

44 - St. Olav vgs etter at juryering og kåring av vinner av plan- og designkonkurransen er gjennomført - Halden vgs - arbeidet på eget skoleanlegg på Porsnes - Askim vgs etter at påbegynt arbeid med skisseprosjekt er avsluttet - Mysen vgs 2. Samferdselsprosjekter 2.1 Østfold fylkeskommune utsetter inntil videre arbeidet på følgende investeringsprosjekter på fylkesvei: - GS vei fv 108 Tangebekken Hvaler kirke - Trafikksikkerhetstiltak - Fv 332 kirkealleen Rygge - Kollektivtiltak fylkesvei - Uspesifiserte prosjekter - Oppgradering veilys - Utbedring av grusveier - Planprosjekter utenom Bypakke - Udisponerte planmidler - Krokstad bru - Østre trøsken bru - Brøholt bru - Gjøby bru 2.2 Øvrige investeringsprosjekter berøres ikke av investeringsstoppen. Sarpsborg, 28. februar 2019 Anne Skau fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør 1. Bakgrunn for saken Fylkesutvalget gjorde 13/2-19 under sak PS 20/2019 følgende vedtak: 1. Fylkesutvalget ber om at den fremforhandlede leieavtalen legges til grunn for en leiekontrakt i PUAS bygg ved Halden videregående skole. 2. Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen, så langt det er mulig, stoppe arbeidet for videre investeringer vedtatt gjennom økonomiplanen. 3. Fylkesutvalget ber om en sak som belyser økonomiske konsekvenser av helt eller delvis bortfall av inntektene fra Østfold Energi Det er nå inngått leiekontrakt med Porsnes Utvikling AS for leie av tre etasjer i bygget og arbeidet med dette prosjektet videreføres. Denne saken gjelder fylkesrådmannens oppfølging av vedtakets pkt 2. Når det gjelder vedtakets pkt 3 legges frem sak for fylkesutvalget 25/

45 Fylkesrådmannen har foretatt en gjennomgang av alle aktuelle investeringsprosjekter og vurdert hvordan de kan settes på vent - så ryddig som mulig med minst mulig skadevirkninger inntil den økonomiske situasjonen knyttet til Østfold Energi er avklart. Gjennomgangen berører også noen generelle juridiske og andre praktiske konsekvenser en stans i arbeidet med investeringsprosjektene på nåværende tidspunkt kan medføre. 2. Skoler og tannklinikker Oversikt over investeringer vedtatt i økonomiplanen Halden Samling i sentrum: nye løsninger syv utdannings-program/tilbud St. Olav Ny skole og tannklinikk Frederik II Ny skole og idrettshall Glemmen Nybygg/ombygginger for tre utdanningsprogram Askim Nybygg for to utdanningsprogram Mysen Nybygg for tre utdanningsprogram Greåker Idrettshall Østfold fylkeskommunale skole Ny avdeling på Kalnes for erstatning av leieobjekt HMS-investeringer Samlepost for alle enkeltprosjekter Bedre Oppfylling Samlepost for å ta vekk bygningsmessige hindringer for vedtatt økt elevtall på tre utdanningsprogram, samt tilpasning for enkeltelever med spesielle behov og generelt for best mulig oppfylling av klasser i inntaket Under fylkesutvalgets behandling av PS 20/2019 ble det uttalt at prosjektet for Østfold fylkeskommunale skole på Kalnes skulle videreføres. Det samme gjaldt utredningsarbeidet avtalt med Fredrikstad og Sarpsborg kommuner for forbedret beslutningsgrunnlag om eventuelle interkommunale idrettshaller ved Greåker og Frederik II. Disse prosjektene berøres derfor inntil videre ikke av den vedtatte stansen i arbeidet med investerings-prosjektene og omtales derfor ikke videre her. Det ble videre også uttalt under sakens behandling at pågående reguleringsplanprosesser skulle vurderes særskilt for gjennomføring dersom sterke hensyn tilsa det. Generelt Av hensyn til fremdrift, risiko for kostnadsøkninger og mulig erstatningsansvar overfor kontraktspart er stopp i arbeidet uheldig. Utfordringen i fremdriften kan bli utover den perioden prosjektet utsettes da ressurser som benyttes i prosjektene vil måtte overføres til andre oppgaver og disse vil ikke nødvendigvis være tilgjengelig nå utsettelsesperioden er over. For skolebyggprosjektene har fylkeskommunen i dag innkjøpt prosjektbistand fra flere firmaer; Metier, WSP, OPAK og Rambøll. Disse er nå godt inne i sine prosjekter og godt samkjørt med resten av eiendomsseksjonen. I den fasen arbeidet er i nå utgjør disse personene den største «kapitalen» i prosjektene. Dersom disse pga stans i arbeidet på ubestemt tid må gå over til langsiktige prosjekter hos andre oppdragsgivere vil fylkeskommunen tape mye på kvalitet og fremdrift i videre arbeid etter en eventuell igangsetting igjen f.eks etter juni. 4 45

46 En stans i arbeidet med prosjektene vil kunne medføre usikkerhet og frustrasjon blant ansatte på skolene. Ved flere skoler er det gått flere runder på planlegging av prosjektene og i noen tilfeller er det også tidligere vært utsettelser. Mange skoler og ansatte har lagt ned betydelig ressurser/tid i planprosessene så langt. Også gjennomførte organisasjonsutviklingsprosesser som har gått parallelt med skolebyggplanleggingen lar seg ikke uten videre «restarte» hvis investeringsstoppen trekker ut over en lengere periode. Fra skolenes side fremholdes det at arbeidet med brukermedvirkning bør fortsette så langt mulig (selv om det er usikkerhet ved endelige investeringsbeslutninger), og at stansen i arbeidet gjøres så kortvarig som mulig. St. Olav vgs (ny skole og tannklinikk) Dette prosjektet er det som er kommet lengst av alle i porteføljen. En er nå ferdig med utredningsfasen og langt på vei også ferdig med fase Plan- og designkonkurranse. Forslagene kom inn og juryen avslutter sitt arbeid i disse dager. I ukene 9-12 er det planlagt forhandlinger med de tre vinnerne og i uke karenstid og så kontraktsignering. I tiden framover er det blant annet planlagt forberedelse av optimaliseringsfase 1, koordineringsmøter med skole og tannklinikk, brukermedvirkningsmøter m.v. En umiddelbar nedstengning av prosjektet på ubestemt tid etter innlevert juryrapport vil kunne innebære at fylkeskommunen mister kontraktene med innleid Prosjektansvarlig (PA) og Prosjektleder (PL) og kan komme i erstatningsansvar. Det er innhentet råd fra det advokatfirmaet fylkeskommunen har avtale med (Kluge) som uttaler at hele plan- og designkonkurransen må starte helt på nytt dersom juryrapporten «fryses» og arbeidet ligger på vent i f.eks 3 mnd. Dersom plan- og designkonkurransen ikke gjennomføres kan fremdriften tape mnd (i tillegg til «frys-perioden»). Fylkesrådmannen anbefaler å etablere en ordning som gjør at fylkeskommunen kan benytte det løsningsforslaget som vinner plan- og designkonkurransen samtidig som man senere ikke er forpliktet til å gå videre med neste fase. Dette innebærer at fylkeskommunen kjører prosessen helt frem til å kåre vinneren, dvs i henhold til plan. Vinneren må i forhandlingsfasen opplyses om vedtakssituasjonen. I et slikt scenario bør alle leverandører opplyses om vedtaket, og at det som en følge av dette er usikkert om, og i så fall når, kontrakt for gjennomføring av optimaliseringsfase og forprosjekt vil inngås, og at det derfor vil bli behov for å utsette vedståelsesfristen. Det er ingen betydelige merkostnader knyttet til å tilpasse arbeidet med prosjektet i henhold til ovenstående frem til en avklaring senest i fylkestingets møte 20/6-19. Frederik II og Glemmen vgs Prosjektet for Frederik II er på det nærmeste ferdig med utredningsfasen. Prekvalifisering til deltagere av Plan- og designkonkurransen evalueres nå. Planlegging av plan- og designkonkurranse sammen med Fredrikstad kommune nærmer seg slutten. Invitasjon til de prekvalifiserte til konkurransen var planlagt til tidlig i mars. Når det gjelder arealplanarbeidet er forslag lagt ut på høring. 5 46

47 Av planlagte aktiviteter i nær fremtid kan nevnes: - sende ut konkurransegrunnlaget for del 2 av plan & designkonkurransen - videre oppfølging av reguleringsarbeidet - delta i arbeidet med veiledere for infrastruktur for FMV-vest At arbeidet nå ble satt på vent fram til fylkesutvalget 20. mars har ikke hatt noen stor konsekvens for hverken Frederik II eller Glemmen. Prekvalifisering av prosjekteringsgrupper er gjennomført, men en har avventet å starte opp plan- og designkonkurransen til etter fylkesutvalget 20. mars. Hvis man setter prosjektene helt på vent fram til juni, vil det ha store konsekvenser, spesielt for samarbeidet med Fredrikstad kommune om felles løsninger på tomta for Frederik II. Reguleringsplanarbeidet er helt avhengig av plan- og designkonkurransen. En stans vil få en dominoeffekt for regulering, tomtekjøp og Fredrikstad kommunes planer for Arena Fredrikstad, ettersom det er et krav i arealplanen til samordnet planlegging for de tomter som Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune har kjøpt. Kjøpsavtalen med Værste AS forutsetter at byggearbeidene på ny tomt er startet opp innen 31/ En stans i arbeidet med investeringene kan innebære forsinkelser utover «frys-perioden» og at betingelsene for tomtekjøpet kommer under press. Også for Glemmen blir det da konsekvenser for kostnader og fremdrift da prosjektene henger sammen ved at Glemmen skal ta imot en stor avdeling for Studiespesialisering fra Frederik II, samt leieavtalen på Hassingeveien for Helse/oppvekstfag som skal til Frederik II. Hassingveien skal rives i forbindelse med Bane Nor/SVVs prosjekt med ny stasjon og ny vei. Tannklinikkene skal samles på Glemmen og de planlegger en flytting i Fylkesrådmannens anbefaling: Det ville være mulig å starte opp plan- og designkonkurransen som planlagt, men da samtidig understreke at prosjektets videre skjebne avgjøres av fylkestinget i juni. Et slikt forbehold kan resultere i at noen av de prekvalifiserte deltagerne velger å trekke seg fra konkurransen, men vi plikter å gjøre oppmerksom på dette forholdet. Innlevering av løsningsforslagene i plan- og designkonkurransen vil være i løpet av juni, og en kåring av vinner etter juryering vil være primo september. Fylkesrådmannen er bedt om å vurdere hva som er mulig å stoppe og ser at det er mulig å stanse arbeidet ved Fredrik II nå selv om det får en del konsekvenser og dette er derfor innarbeidet i anbefalingen. Utredningen av forhold vedr mulig interkommunale haller ved Frederik II og Greåker gjennomføres imidlertid på bakgrunn av inngått avtale om dette arbeidet med de berørte kommunene. Halden vgs - Porsnes Leiekontrakt med Porsnes Utvikling AS er signert og videre planlegging av dette bygget pågår. Når det gjelder tiltakene på vårt eget anlegg på Porsnes er dette arbeidet nå stilt i bero. Når arbeidet blir mindre omfattende påvirker det omfang av arbeidet til innleide rådgivere og prosjektleder, og det kan være en risiko for erstatningskrav for redusert omfang av forventet honorar for prosjektperioden. 6 47

48 Innkomne tilbud etter anbudsrunde for Arkitekt- og Prosjektgruppen som var tiltenkt å jobbe med tiltakene på eget anlegg er ferdig evaluert, men kunngjøring er avventet behandlingen av denne sak 20/3. Ved behov for utsettelse til etter fylkestinget i juni bør det være mulig å få forlenget vedståelsesfrist. Ytterligere utsettelser vil betinge ny konkurranse og dertil forsinkelser. Fylkesrådmannen anbefaler at videre arbeid avventes til økonomisk avklaring foreligger, f.eks i fylkestingets juni-møte. Askim vgs Prosjektet er ferdig med utredningsfasen og planlegges med rådgivere på rammeavtale. Grunnlaget for prosjekteringen er overlevert rådgivere. Arkitektens arbeid med skisseprosjekt var i gang når fylkesutvalget gjorde sitt vedtak 13/2, og ble av den grunn klarert at kunne ferdigstilles. Videre planlagt møte med prosjekteringsgruppen og brukermedvirkningsmøter er imidlertid avlyst. Stansen i arbeidet etter fylkesutvalgets vedtak 13/2 har medført forsinkelser i forhold til fremdriftsplanen. Fylkeskommunen kan imidlertid beholde kontrahert bemanning og delvis utnytte ressursene på andre oppgaver, da Askim-prosjektet er kontrahert med samme rådgivere som ØFS Kalnes. Dersom arbeidet blir stanset videre fram til etter fylkestinget i juni foreligger det to alternativer: pause og beholde kontrakter eller pause og avbryte kontrakter. Valget bør tas ut fra sannsynligheten for om prosjektet vil starte igjen før sommerferien eller bli utsatt på ubestemt tid. I begge tilfeller vil fremdriften bli skadelidende, men dersom utsettelsen blir så lang at inngått kontrakter med prosjektleder må brytes kan det være en risiko for å bli møtt med krav om erstatning for tapt fortjeneste. I tillegg må det ved en eventuell senere re-start etableres ny prosjektgruppe som må tilegne seg kunnskap om prosjektet. Fylkesrådmannen anbefaler å gjennomføre skisse- og forprosjekt etter allerede utførte avrop, med eksisterende gruppe. Da beholder vi forutsigbarheten, og følger inngåtte kontrakter som allerede inneholder forbehold om videre fremdrift. Dette binder ikke fylkeskommunen til å gjennomføre selve investeringen. Mysen vgs Prosjektet er i utredningsfasen, og det er ikke bestemt om man skal ha konkurranse på rådgivergrupper eller benytte rammeavtaler. Arbeid med reguleringsplan er påbegynt. Prosjektet er avhengig av fremdrift på Askim vgs for å få frigjort bygningsmasse som rommer Teknikk/industriell produksjon, som skal flyttes til Askim. Fylkesrådmannen anbefaler at arbeidet med prosjektet stanses helt og avventes avklaring av arbeidet med Askim vgs. 7 48

49 HMS-prosjektene Konsekvenser av å stanse HMS-arbeidet har en rekke uheldige og bekymringsfulle konsekvenser. Det vil bl.a. berøre flere igangsatte prosjekter som er regulert av lov, forskrift eller pålegg gitt av tilsynsmyndigheter på temaene personsikkerhet, brann og helserelaterte temaer (legionella, inneklima mv.). Fylkeskommunen har som kjent svært mye bygningsmasse fra både 50-, 60 og 70-tallet som gjør det nødvendig å fortløpende arbeide med prosjekter av denne type. Jo flere nye byggeprosjekter som utsettes jo større blir presset på disse HMSmidlene og på sentralstyrt vedlikehold på driftsbudsjettet. Fylkesrådmannen anbefaler at HMS-prosjektene unntas fra investeringsstoppen. Bedre Oppfylling Investeringsposten er knyttet til tiltak for å ta vekk bygningsmessige hindringer for vedtatt økt elevtall på tre utdanningsprogram, samt tilpasning for enkeltelever med spesielle behov og generelt for best mulig oppfylling av klasser i inntaket. En stans i tilgjengeligheten til disse prosjektmidlene vil kunne skape vansker med fysisk tilrettelegging for inntaket 2019/20. Fylkesrådmannen anbefaler at denne posten unntas fra investeringsstoppen. 3. Samferdselsprosjektene Generelt Prosjekter som er i gang anbefales å videreføre da en eventuell stopp vil påvirke fremdriften og det er stor risiko for kostnadsøkninger, samt at det er mulig erstatningsansvar overfor kontraktspart. Utfordringen i fremdriften kan være utover den perioden prosjektet utsettes da ressurser som benyttes i prosjektene vil måtte overføres til andre oppgaver. Investeringsporteføljen på fylkesvei består av et stort antall større og mindre prosjekter under bygging, prosjektering og regulering. Porteføljen er finansiert med ordinære midler i fylkeskommunale budsjetter, bompenger fra Bypakke Nedre Glomma, forskuttering til Bypakke Nedre Glomma, fondsmidler til Tverrforbindelsene og lånefinansiering av brufornyingsprogrammet. I tillegg viser avslutningen for 2018 et mindreforbruk på investering på kr 33,9 mill som søkes overført. Oversikt over prosjekter Utbyggingsprosjekter utenom brufornyingsprogrammet GS vei fv 108 Tangebekken Hvaler kirke er forutsatt med oppstart i Kontrakt er ikke inngått og kan utsettes. Grunnerverv pågår og bør gjennomføres. Trafikksikkerhetstiltak. Egen kontrakt på mindre tiltak som kryssutbedringer, fartshumper, gangfelt etc. Kontrakt er ikke lyst ut. Kan utsettes Fv 332 Kirkealleen Rygge. Kommunen har ansvar for reguleringsplan. Denne er forsinket. Kan utsettes Kollektivtiltak fylkesvei. Dette er ombygging av strategisk viktige busslommer med livsløpsstandard (universell utforming) i år. Kan utsettes 8 49

50 Uspesifiserte prosjekter. Dette er kontrakt for mindre småprosjekter som etterspørres i løpet av året. Kan utsettes Oppgradering veglys. Utbedring av gamle lysanlegg. Kan utsettes Utbedring av grusveier. Forsterkning av dårlige grusveier inkl prøveprosjekt med Lingin i samarbeide med Borregård. Stort etterslep på grusveiene. Pågående utbedring i Aremark bør fullføres. Kan delvis utsette prosjekter utover Aremark og prøveprosjekt Tverrforbindelsene. Alle planlagte prosjekter under utførelse. Stopp vil medføre ekstra kostnader. Bør ikke utsettes Forarbeider for dekkelegging. Nødvendige forarbeider som masseutskifting før dekkelegging for å øke levetid. Må gjøres før dekkelegging. Kutt kan medføre at nødvendig dekkelegging ikke gjennomføres. Bør ikke utsettes Fellesprosjekt GS vei og føringsvei for strøm til Hvaler langs fv 108. Samarbeidsprosjekt mellom Østfold fylkeskommune, Hvaler kommune, Hafslund Nett og Statens vegvesen for felles trase for ny strømforsyning og etablering av GS vei langs fastlandsveien. Bør ikke utsettes Omlegging av fv 110 utenom kirkegård og kryssombygging fv 110 x fv 532. Samtidig prosjekt med GS vei Begby Borge skole i Bypakke Nedre Glomma. Påvirker fremdrift i et Bypakkeprosjekt. Bør ikke utsettes. Prosjekter i brufornyingsprogrammet Fv 116 Krokstad bru. Kan gi økte skader med påvirker ikke bæreevne. Kan utsettes Fv 114 Østre Trøsken bru. Forprosjekt må gjennomføres. Videre prosjektering kan utsettes Fv 207 Brøholt bru. Eksisterende skader vil utvikle seg. Avtaler ikke inngått. Kan utsettes. Fv 654 Gjøby bru. Bæreevneskader. Ny bru må på plass innen 3 år. Ingen avtaler. Kan utsettes Fv 108 Kjøkøysund bru. Forberedende prosjekt for ny bru avklaring av trase. Bør ikke utsettes Fv 120 Huls bru. Kan gi økt skadeutvikling. Bør ikke utsettes Fv 123 Kroksund bru. Prosjekt i sluttfase av kontrakt. Bør ikke utsettes Fv 594 Grimsøy bru. Sprekker i søyler. Bør ikke utsettes Fv 120 Rødsund bru. Utsettelse vil kreve nedjustering i brukslast og konsekvenser for transport. Bør ikke utsettes Fv 21 Steinsbrua. Forsterkning for tømmertransport. Søkt om statlig tilskudd som bortfaller uten gjennomføring i Foreslått kr 5,7 mill. Bør ikke utsettes Fv 602 Børtevannsbrua. Utsettelse påvirker bæreevne. Bør ikke utsettes Fv 106 Sunds bru. Allerede innsnevret etter bæreevneskade. Bør ikke utsettes Planprosjekter på fylkesvei utenom Bypakke Nedre Glomma Fv 21 trafikkøy Aremark. Kan muligens gjennomføres uten regulering. Kan utsettes Fv 451 ved Kråkerøy ungdomsskole. Kan utsettes Fv 124 holdeplassoppgradering. Kan utsettes Fv 118 Kollektivtiltak Moss. Kan utsettes 9 50

51 2 minus 1 utredning. Pilotprosjekt. Kan utsettes Områderegulering Grålum. Felles med Sarpsborg kommune og SVV. FK andel på 25 % utgjør 1 mill. Kan utsettes til 2020 Foreløpig udisponerte pga ressurssituasjonen utgjør kr 4,5 mill. Pågående arbeid med eventuell prioritering. Kan utsettes Fv 110 Begby Solbergkrysset. Forprosjekt om utvidelse. SVV har ressursutfordring og prosjektet kan utsettes Mindre kollektivtiltak. Regulering før gjennomføring av fysiske tiltak Utsettes gjennomføring kan planlegging utsettes Fv 311 kryss med Peer Gyntsvei. Kan utsettes Fv 120. kryssombygging med fv 115. Påvirkes ikke av plan for kryssing av Rødsund med ny bru. Kan utsettes. Fv 116 Kryssombygging Torp x fv 409. Kan utsettes 119 Fortau Billmannsbakken Støtvig. Pågår på inngått kontakt. Stopp vil påvirke fremdrift og det er risiko for erstatningsansvar. Bør ikke utsettes Fv 120 GS vei med ny bru for kryssing av Rødsund. Pågått i lengre tid og har konsulent i arbeid. Utsettelse vil gi kostnadsøkninger og kan gi erstatningsansvar. Bør ikke utsettes Fv 119 Dilling Vang. Pågående prosjekt med samtidig regulering og byggeplan. Stopp vil kunne gi kostnadsøkning og erstatningsansvar. Bør ikke utsettes Fv 740 Sykkeltiltak Henstad Alle. Planen har vært på høring. Egne ressurser i SVV. Bør ikke utsettes Fv 594 Grimsøy bru. Nødvendig med regulering før utbedring av bru. Uheldig å utsette pga brua tilstand. Mulig konstadsøkning og erstatningsansvar. Bør ikke utsettes Kanalbrua i Moss. Midlertidig GS bru over kanalen i Moss. Inngår i helhetlig løsning for trafikkavvikling med tiltak i forbindelse med jernbaneutbygging. Gir mulighet for kollektivprioritering på eksisterende bru. Bør ikke utsettes. Prosjekter i Bypakke Nedre Glomma Grunnerverv fv 109. Pågående forhandlinger med grunneiere som blir berør av reguleringsplanen for ny fylkesvei 109 Byggeplanlegging fv 109. Parallelt med reguleringsplan jobber Statens vegvesen med byggeplan for utbyggingen på fv 109 GS vei Fv 599 Tveterveien Sandbakken. Pågående prosjekt i bypakke Nedre Glomma. Bygging pågår og prosjektet gjennomføres samtidig med prosjektet GS vei Sandbakken Skjeberg langs fv 118 som er finansiert med riksvei midler. GS vei Begby Borge skole. Samtidig prosjekt med veiomlegging utenom kirkegård og kryssombygging fv 110xfv 532 Kommunedelplan kryssing Glomma i Sarpsborg. Fylkeskommunal andel i plan på grunn av ny bru som blir fylkesvei Planprosjekter i Bypakke Nedre Glomma. Pågående planprosesser av varierende omfang fra ny fv 109 til sykkel og kollektivtiltak

52 Anbefaling av prosjekter som kan utsettes. Prosjekt GS vei fv 108 Tangebekken Hvaler kirke Trafikksikkerhetstiltak Fv 332 kirkealleen Rygge Kollektivtiltak fylkesvei Uspesifiserte prosjekter Oppgradering veilys Utbedring av grusveier Planprosjekter utenom Bypakke Udisponerte planmidler Krokstad bru Østre trøsken bru Brøholt bru Gjøby bru Sum Innsparingspotensiale 13, 5 mill 7,0 mill 1,9 mill 4,5 mill 2,0 mill 1,7 mill 2,0 mill 3,2 mill 4,5 mill 1,0 mill 1,0 mill 1,0 mill 1,5 mill 44,8 mill 4. Fylkesrådmannens vurdering Gjennomgangen viser at en stans i arbeidene med investeringsprosjektene fram til april eller juni har flere uheldige konsekvenser: - fare for å miste innleid kompetanse og kapasitet - mulige kontraktsbrudd med erstatningskrav - tap av fremdrift - tap av omdømme samt uro og usikkerhet hos ansatte på berørte virksomheter For St. Olav, Askim, Mysen og Halden er det funnet løsninger en kan leve med fram til juni, men for Frederik II er situasjonen spesiell ved at en stans i arbeidene fram til 20/6 har store konsekvenser for avtalt arbeid med Fredrikstad kommune og tidsplanen avtalt med Værste AS for tomteovertakelse. Gitt den situasjonen fylkeskommunen har kommet i har fylkesrådmannen etter en samlet vurdering likevel valgt å anbefale at også arbeidet med dette prosjektet nå stanses inntil videre da dette er mulig å stoppe arbeidet.(utredningen av forhold vedr mulig interkommunale haller ved Frederik II og Greåker gjennomføres imidlertid på bakgrunn av inngått avtale om dette arbeidet med de berørte kommunene). Fylkesrådmannen har i samarbeid med Statens vegvesen hatt en gjennomgang av investeringsporteføljen. Prosjekter i Bypakke Nedre Glomma og pågående prosjekter der avtaler er inngått med konsulent elle entreprenør bør gjennomføres i henhold til plan. Risiko for kostnadsøkninger, samt mulig erstatningsansvar overfor kontraktspart tilsier at disse unntas fra investeringsstansen. Fylkesrådmannen har ansett investeringspostene for elev-pc-ordningen, utstyr og inventar til de videregående skolene i forbindelse med klasse-endringer og posten for IKT-investeringer å være av en slik art og omfang at de ikke anses aktuelle for investeringsstoppen

53 Avslutningsvis bør det nevnes at det fremmes egen sak til fylkesutvalget i april, saken vil belyse de økonomiske konsekvensene av et bortfall av inntektene fra Østfold Energi. I tillegg vil det også bli tatt opp hvilke disposisjonfondsposter som kan omdisponeres til finansiering av fylkeskommunens investeringer

54 Saksnr.: 2016/7893 Løpenr.: 35984/2019 Klassering: 223 Saksbehandler: Steinar Normann Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2019 Støtte til prosjektutvikling og medfinansiering av prosjekt innen EU- og Interreg-programmene Vedlegg: 1 SoknadHiØArrowheadTools 2 Beat'n Border-søknad Fylkesordførerens forslag til vedtak 1. Søknad fra Høyskolen i Østfold om medfinansiering til prosjektet «ECSEL-prosjektet Arrowhead Tools» imøtekommes med følgende betingelser: a) Østfold Fylkeskommune bevilger inntil kr ,- til Høyskolen i Østfold til medfinansiering av EU-prosjektet «ECSEL-prosjektet Arrowhead Tools». b) Støtte fra EU-programmet er allerede innvilget og bevilgningen gis under forutsetning at oppgitt finansieringsplan oppfylles. c) Støtten dekkes av midler avsatt over Næringsseksjonens budsjett til medfinansiering av EU- og Interregprosjekter i 2019, konto Søknad fra Østfold Kulturutvikling om medfinansiering til prosjektet «Beat n Border grenseløst ungdoms- og kultursamarbeid » imøtekommes med følgende betingelser: a) Østfold Fylkeskommune bevilger inntil kr ,- til Østfold Kulturutvikling til medfinansiering av Interreg-prosjektet «Beat n Border grenseløst ungdoms- og kultursamarbeid ». b) Bevilgningen gis under forutsetning av at prosjektet fullfinansieres og godkjenning av søknaden i Interreg-programmet Sverige-Norge. c) Støtten dekkes av midler avsatt til medfinansiering av EU- og Interregprosjekter i 2019 i regionalt utviklingsfond. 54

55 Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 5. mars 2019 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling 1. Søknad fra Høyskolen i Østfold om medfinansiering til prosjektet «ECSEL-prosjektet Arrowhead Tools» imøtekommes med følgende betingelser: a) Østfold Fylkeskommune bevilger inntil kr ,- til Høyskolen i Østfold til medfinansiering av EU-prosjektet «ECSEL-prosjektet Arrowhead Tools». b) Støtte fra EU-programmet er allerede innvilget og bevilgningen gis under forutsetning at oppgitt finansieringsplan oppfylles. c) Støtten dekkes av midler avsatt over Næringsseksjonens budsjett til medfinansiering av EU- og Interregprosjekter i 2019, konto Søknad fra Østfold Kulturutvikling om medfinansiering til prosjektet «Beat n Border grenseløst ungdoms- og kultursamarbeid » imøtekommes med følgende betingelser: a) Østfold Fylkeskommune bevilger inntil kr ,- til Østfold Kulturutvikling til medfinansiering av Interreg-prosjektet «Beat n Border grenseløst ungdoms- og kultursamarbeid ». b) Bevilgningen gis under forutsetning av at prosjektet fullfinansieres og godkjenning av søknaden i Interreg-programmet Sverige-Norge. c) Støtten dekkes av midler avsatt til medfinansiering av EU- og Interregprosjekter i 2019 i regionalt utviklingsfond. Sarpsborg, 15. februar 2019 Anne Skau fylkesrådmann Håkon B. Johnsen fylkesdirektør Kort om søknadene 2 55

56 Støtteordningen «Støtte til prosjektutvikling og medfinansiering av prosjekt innen EU- og Interreg-programmene» hadde søknadsfrist den 15. januar Det ble mottatt èn søknad til Fase 1 Forprosjektmidler og to søknader til ordningens Fase 2/Hovedprosjekt: medfinansiering til EU- og Interreg-prosjekt». Alle søknadene tilfredsstiller formelle krav og kriterier fastsatt i ordningen. Søknaden om Fase 1/Forprosjektmidler er behandlet og godkjent administrativt etter fullmakt gitt i tidligere vedtak for ordningen. Dette er en søknad fra Østfoldmuséene til prosjektet «Digitaliseum muséer møter teknologi» som i samarbeid med Muséene i Akershus og Høyskolen i Østfold skal finne partnere og bygge nettverk for å fremme en søknad til EUprogrammet Creative Europe høsten Prosjektet handler om å bygge kompetanse og muligheter for å digitalisere muséenes samlinger for å formidle kulturarv og -minner på en mer tilgjengelig måte og for å nå nye målgrupper. I det etterfølgende presenteres disse to søknadene til Fase 2/hovedprosjekt under følgende overskrifter: 1. Søknad fra Høyskolen i Østfold om medfinansiering til prosjektet «ECSEL-prosjektet Arrowhead Tools» 2. Søknad fra Østfold Kulturutvikling om medfinansiering til prosjektet «Beat n Border grenseløst ungdoms- og kultursamarbeid » Bakgrunn for saken Søknad fra Høyskolen i Østfold Høyskolen i Østfold ved avdeling for informasjonsteknologi søker om medfinansiering til deltagelse i EU-prosjektet «Ecsel-prosjektet Arrowhead Tools». Prosjektet er allerede godkjent med bevilgninger fra EU. Den norske delen av prosjektet har en ramme på 2,14 millioner EUR fordelt på fem norske partnere, hvor Høyskolen i Østfold er budsjettert med EUR. EU-finansieringen for Høyskolen i Østfold vil være på 35%. Det norske konsortiet består av Jotne (som er nasjonal koordinator), SINTEF Digital (Oslo), SAP (Trondheim), TellU (Asker) og Høyskolen i Østfold. Det jobbes nå blant prosjektdeltagerne for å skaffe alternativ og nasjonal medfinansiering for deltagelse i prosjektet. Norges Forskningsråd har normalt midler til medfinansiering av ECSELprosjekter, men Arrowhead Tools nådde ikke opp grunnet stort antall søkere nasjonalt som ble gitt høyere prioritet. Søknad fra Østfold Kulturutvikling UKM (Ung Kultur Møtes) er et nasjonalt konsept som finnes både i Norge og Sverige. UKM har en 30 år lang historie i Norge som den største og bredeste formidlingsarenaen for kunst og kultur rettet mot ungdom og er tidligere kjent som Ungdommens kulturmønstring. I Østfold er det Østfold Fylkeskommune v/østfold Kulturutvikling som eier og drifter UKM på regionalt nivå, og som innebærer bl.a. ansvar for den regionale UKM-festivalen samt oppfølging av kommunale arrangement. Det har i senere tid blitt innledet et samarbeid både mellom 3 56

57 fylkene Østfold, Buskerud og Akershus og med Västra Götaland og Värmland i Sverige om videre utvikling av UKM-konseptet basert på utvekslede erfaringer om innhold og gjennomføring. Bakgrunnen for ideen om et felles samarbeidsprosjekt er felles utfordringer og felles ønsker om å satse på utviklingen av konseptet UKM. Problemstillingen har ifølge aktørene vært et aktuelt tema for alle som jobber med UKM, både i Sverige och i Norge, i lang tid og handler bl.a. om: Hva er UKM, og hva skal UKM være og for hvem? Hva kan vi gjøre for at flere unge kan ta del i dette opplegget? Hvordan jobbe med utvikling og tenke nytt og samtidig bevare UKM sin egenart? Østfold Kulturutvikling mottok i 2018 kr ,- i prosjektutviklingsmidler fra ordningen som denne saken gjelder og der fylker og län som nevnt over deltok. Det er nå sendt inn en søknad til det aktuelle Interreg-programmet og Østfold Kulturutvikling søker med dette om medfinansiering til deltagelse i Interreg Sverige/Norge-programmet for hovedprosjektet «Beat n Border grenseløst ungdoms- og kulturarbeid ». Fakta Søknad fra Høyskolen i Østfold «Arrowhead Tools» er et AI-prosjekt (Artificial Intelligence) og forankret i IT-avdelingen ved høyskolens forskergruppe «Cyber-Physical Systems». Selve prosjektet handler om å lage sikre og pålitelige industrielle systemer for å kunne oppnå at systemene kan fortsette å kjøre uten at de må stoppes når det er behov for bl.a. vedlikehold og programoppdateringer. Enkelte industrielle prosesser bør ikke eller kan ikke stoppes uten at det medfører store kostnader og problemer. Høyskolen ønsker å bruke prosjektet til en PhD-stipendiat som skal videreføre arbeidet fra tidligere prosjekt og se nærmere på hvordan øke anvendelsen ved bruk av bl.a. sensorer samt forutsi behov for vedlikehold av de industrielle systemene samt kvalitetssikre programvare. Prosjektet har sammenheng med HiØ sine mål om å øke antall PhD er med sikte på et eget PhD-program ved HiØ. Det skal ansettes 2-3 nye medarbeidere på forskningsgruppa med professor- og førsteamanuensis-kompetanse. Prosjektet vil bidra til å styrke Høyskolen i Østfold sin tilstedeværelse i Europa samt forsterke samarbeidet med europeiske samarbeidspartnere. Som det fremgår av søknaden (se vedlegg) søker Høyskolen i Østfold om kr ,- for 2019 som medfinansiering. Midlene det søkes om vil hovedsakelig benyttes til PhDstipendiatet, internasjonalt kontaktarbeid i prosjektet samt en arbeidspakke knyttet til standardisering. Søknad fra Østfold Kulturutvikling 4 57

58 UKM-konseptet er innholdsmessig det samme i Norge og Sverige, men har litt ulik organisering. UKM skaper møteplasser og trygge arenaer for unge mellom 13 og 20 år. Her kan ungdommen vise frem ulike kulturuttrykk innen alle kunstformer og på ulike arenaer. Kontakter skapes, nye arbeidsmåter læres innen kunst- og kulturproduksjon og der de unge kan utvikle seg som kulturentreprenører med støtte fra voksne mentorer. Det er gratis for de unge å delta og er et viktig alternativ til mer kommersielle kulturarenaer. UKM Västra Götaland og UKM Østfold er initiativtagere og prosjekteiere. Østfold søker sammen med UKM Akershus på norsk side. Det skal etableres en ung ledergruppe for prosjektet bestående av 8-10 unge (17-22 år) og en mentorgruppe med fem voksne. Det er også definert en ressursgruppe bestående av de kommunene som arrangerer UKM lokalt. Gjennom felles prosesser skal ulike behov og ønsker klarlegges og innholdet i prosjektet vil i stor grad bli bestemt av det. Men opplegget setter visse rammer for gjennomføring i tid og kostnader og vil bl.a. innebærer regelmessige planleggings- og oppfølgingsmøter i ledergruppe og mentorgruppa, gjennomføring av Camps (samlinger) med ungdommer i Norge og Sverige og workshops/turnéer med involverte aktører. Prosjektet skal bidra til at - det etableres nye samarbeidsplattformer og møteplasser - uttrykksrepertoaret utvides ved å inkludere flere og nye uttrykksformer og teknologier - det utvikles «kulturgründere» ved å stimulere til kunnskapsutvikling, kreativitet, samarbeid og nettverk - det gjennom grenseoverskridende samarbeid utvikles nye metoder og arbeidsprosesser gjennom felles arrangementer og utveksling av erfaringer underveis - interesse og kjennskap for kunst og kultur samt kulturnæringsfeltet øker blant befolkningen Som det fremgår av søknaden (se vedlegg) søker Østfold Kulturutvikling om kr ,- til gjennomføring av prosjektet. Fylkesrådmannens vurdering Søknad fra Høyskolen i Østfold I regional plan for næringsutvikling, forskning og innovasjon er det et delmål å øke regionens FoU- og innovasjonsaktivitet ved bl.a. å styrke innovasjonssystemene, dvs. styrke samarbeidet mellom bedrifter, utdannings- og forskningsinstitusjoner og virkemiddelapparatet regionalt og (inter)nasjonalt. I den regionale planen ligger det foreslåtte tiltak som bl.a. omfatter å «bidra til mer næringsrettet forskning og utdanning ved Høyskolen i Østfold» og «bidra til å øke internasjonalt kunnskaps- og teknologisamarbeid i høyskole og forskningsinstitutter». Forøvrig retter prosjektet «Arrowhead Tools» seg rett inn mot industriell anvendelse av informasjonsteknologi i bred forstand, og særlig ved bruk av kunstig intelligens og IoT (Internet of Things) for økt digitalisering av utstyr og produksjonssystemer, kjent som en sentral del av begrepet «Industri 4.0». I tillegg ligger det et viktig element i dette prosjektet 5 58

59 knyttet til forskningsbasert undervisning på høyere nivå, noe som er viktig for at Høyskolen i Østfold skal nå sine strategiske mål om utvikling av masterstudier og PhD-program. Østfold har en næringsstruktur med betydelig innslag av bedrifter denne kunnskapen og teknologien er relevant for, både kjemi-, prosess-, verksted- og næringsmiddelindustri. Å bidra til å utvikle et kunnskapsmiljø og utdanningstilbud i Østfold på dette feltet vurderes som viktig. Dette vil også bidra til at bedriftene lettere kan rekruttere personer med denne kompetansen. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at det bevilges kr ,- fra ordningen «Støtte til prosjektutvikling og medfinansiering av EU- og Interreg-programmene» som medfinansiering til prosjektet. Støtte fra EU-programmet er allerede innvilget og bevilgningen gis under forutsetning at oppgitt finansieringsplan oppfylles. Rammen for denne støtteordningen dekkes av midler avsatt over Næringsseksjonens budsjett til medfinansiering av EU- og Interregprosjekter i 2019, konto Søknad fra Østfold Kulturutvikling Østfold Fylkeskommune skal bidra til mer internasjonalt samarbeid ved å gi støtte til prosjektutvikling og medfinansiering til EU- og Interreg-prosjekter. Søknaden fra Østfold Kulturutvikling tilfredsstiller kriteriene for tildeling og mottar støtte for å bidra til oppfyllelse av fylkeskommunens mål for regional utvikling slik de er formulert i fylkesplanen, regionale planer og sektorplaner. I dette prosjektet tas det sikte på å mobilisere målgruppen unge mellom 13 og 20 år til nettverksbyggende aktiviteter på et bredt kultur- og kunstfelt. UKM-konseptet har behov for å utvikle seg videre, og et bredt samarbeid med ulik erfaringsbase og felles aktiviteter kan bidra til dette. Gjennom en bred og sjangerovergripende tilnærming skal det bl.a. gjennomføres en rekke aktiviteter med et stort antall ungdom og prosjektpartnere fra Østfold, Akershus og Västra Götaland. Prosjektet vil bidra til at flere ungdommer kan få muligheten til å delta og UKM-konseptet vil videreutvikles til å bli enda bedre. Ungdom får gjennom prosjektet en mulighet til både å lede prosjektet og definere innhold på deres premisser, delta på egne vegne med den kunst- og kulturformen de ønsker å utvikle videre samt få inspirasjon, læring og oppfølging av voksne mentorer. Samarbeidet med aktører fra Akershus og Västra Götaland vil sannsynligvis gi en merverdi og få større oppmerksomhet også sett i forhold til det høye aktivitetsnivået og antall arrangementer det tas sikte på å gjennomføre. Et annet viktig element i prosjektet er at det stimuleres til at unge utvikler sin bevissthet om eget talent og kompetanse. Gjennom erfaringsdeling og praksis utvikles egne ferdigheter og det kan også på sikt gi muligheter for å starte egen virksomhet basert på sin egen kunstneriske eller kulturelle kompetanse. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at det bevilges kr ,- fra ordningen «Støtte til prosjektutvikling og medfinansiering av EU- og Interreg-programmene» som medfinansiering til prosjektet. Rammen for denne støtteordningen dekkes av midler avsatt til medfinansiering av EU- og Interregprosjekter i 2019 i regionalt utviklingsfond. 6 59

60 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2019 Arkivsak Støtte til prosjektutvikling og medfinansiering av prosjekt innen EU- og Støtteordning Prosjektnavn Interregprogrammene ECSEL-prosjektet Arrowhead Tools Kort beskrivelse Arrowhead Tools for Engineering of Digitalisation Solutions er et IA prosjekt som allerede har fått tilsagn fra ECSEL-JU med finansiering fra H2020. Bidraget fra Høgskolen i Østfold er en videreføring av arbeidet i det kjørende ECSEL-prosjektet Productive4.0. Det dreier seg om rammeverk og støtteverktøy for industrielle systemer. Høgskolens innsats vil være rettet mot autonomi og adaptive systemer. Hvordan kan industrielle systemer gå hele tida og likevel bli oppdatert og vedlikeholdt? Prosjektbeskrivelse Arrowhead Tools er et prosjekt som allerede er godkjent for bevilgning fra EU gjennom ECSEL-JU ( ECSEL-prosjektene har også nasjonale bevilgninger, men Arrowhead Tools har ikke oppnådd finansiering fra NFR, som er vår nasjonale finansør. Grunnen til det, er at det var flere andre prosjekter i denne runden med norske deltakere som ble høyere prioritert enn Arrowhead Tools. Det arbeides derfor med alternative måter å skaffe nasjonal finansiering. EU-finansieringen for Høgskolen i Østfold vil være 35%. Arrowhead Tools er orientert mot å lage sikre og pålitelige industrielle systemer. Arrowhead Tools baserer seg på resultatene av flere pågående og tidligere EU-relaterte prosjekter. I Arrowhead Tools er det vektlagt utvikling av verktøyer og verktøykjeder for støtte til utvikling av systemer basert særlig på Arrowhead Framework. Man ønsker også konkret utprøving av disse på skarpe use-cases. Det norske konsortiet består av Jotne (som er nasjonal koordinator), SINTEF Digital (Oslo), SAP (Trondheim), TellU (Asker) og Høgskolen i Østfold. Høgskolen er for tida med i Productive4.0 der Arrowhead Framework også utvikles og hvor dette benyttes i det norske use-caset der 2 bedrifter fra Østfold er sentrale (Unger og Prediktor). Resultatene fra Arrowhead Tools vil kunne føres tilbake til Productive4.0 siden det er noe tidsoverlapp, og sjølsagt til industribedriftene i Productive4.0 også etter at det prosjektet er ferdig. Høgskolen ønsker å bruke Arrowhead Tools til en PhD stipendiat som skal videreføre det arbeidet som vår PhD i Productive4.0 holder på med. Det dreier seg om adaptivitet og mulighet for evolusjon av systemene uten at de behøver å stoppes for oppdatering. Enkelte industrielle prosesser bør ikke, eller kan ikke stoppes uten at det medfører store kostnader og problemer. Det norske use-caset er sentrert rundt en stor robotarm som vil kunne trenge vedlikehold, og da vil autonomi og adaptivitet bidra til en så myk funksjonsnedsettelse som mulig. Robotarmen vil

61 RF overvåkes med sensorer og man forhåpentligvis kunne beregne når ulike typer vedlikehold må settes inn. Høgskolen vil i Arrowhead Tools jobbe tett med det tekniske universitetet i Luleå (Sverige) som er initiativtaker til Arrowhead Framework og som er koordinator for hele ECSEL-prosjektet. Vi jobber også nå tett med miljøet i Luleå gjennom Productive4.0. Blant annet er Professor Jerker Delsing som er hovedkoordinator i Arrowhead Tools, formell hovedveileder for vår PhD stipendiat i Productive4.0. Vår kandidat vil ta graden i Luleå, og vi regner med at det samme vil kunne være tilfellet for en ny PhD stipendiat i Arrowhead Tools. Det er også planlagt at Høgskolen i Østfold skal være aktiv på flere fronter innen Arrowhead Tools tilsvarende den aktiviteten vi har i Productive4.0. Dette dreier seg om å organisere innsamlingen av detaljerte kravspesifikasjoner i prosjektet og å delta i standardisering. I disse sammenhengene brukes høyere kvalifisert personell enn PhD stipendiat. Noe av dette vil sannsynligvis måtte vike om vi ikke får etablert tilstrekkelig nasjonal finansiering. Denne søknaden gjelder altså kun Høgskolen i Østfold som i Arrowhead Tools er eneste deltaker med adresse Østfold. Det totale prosjektet har i søknaden en kostnad på ca. 100 millioner EUR og har 88 partnere fra 18 land. 61 av partnerne er industri. I søknaden til ECSEL har den norske delen en kostnad på 2,14 millioner EUR fordelt på 5 norske partnere. Høgskolen i Østfold er budsjettert med EUR. Høgskolens budsjett har jeg i søknaden omregnet til NOK med 1 EUR = 9,8 NOK. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Høgskolen i Østfold Org.nr: B. R. A. veien HALDEN - Øystein Haugen Høgskolen i Østfold HALDEN Øystein Haugen Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Høgskolen i Østfold, ved forskningsgruppa Cyber-Physical Systems mottar støtte fra NFR og fra EU for prosjektet Productive4.0. Under utarbeidelsen av Arrowhead Tools ble det benyttet reisegodtgjørelse fra PES midlene som Høgskolen fikk generelt. Man har ennå ikke helt gitt opp å få NFR til å bidra noe også for Arrowhead Tools. Spesifikasjon Bakgrunn Arrowhead Tools er et prosjekt som har flere forløpere

62 RF Utgangspunktet var Arrowhead prosjektet som var et ARTEMIS prosjekt som gikk Man kan lese mer om dette prosjektet på I dette prosjektet deltok SINTEF ICT (bl.a. med Ø. Haugen som da var full tid på SINTEF) Resultatene fra Arrowhead var særlig knyttet til Arrowhead Framework, og dette ble ett av utgangspunktene for Productive4.0 der Høgskolen i Østfold er med sammen med bl.a. Østfold-bedriftene Unger og Prediktor. Productive4.0 har over 100 partnere og budsjettet er på over 100 MEUR. Productive4.0 går nå og vil gå fram til midten av Productive4.0 var et av utgangspunktene for Arrowhead Tools som vil lage og teste utviklingsverktøy og verktøykjeder mot industrielle IoT systemer. Arrowhead Tools har vært gjennom en 2-trinns søknadsprosess mot ECSEL (som altså er en sammenslutning av industri og forskningsinstitusjoner med både europeisk og nasjonal finansiering). Vedlagt denne søknaden er brevet fra ECSEL-JU om aksept fra EU til finansiering av prosjektet og invitasjon til forhandling om en Grant Agreement. Denne prosessen foregår nå, og i flere av de europeiske landene foregår det intenst arbeid med å frambringe den nasjonale komponenten av finansieringen. Prosjektmål Arrowhead Tools har som hovedmål å bidra til bedre utvikling av industrielle IoT systemer. Dette passer godt inn i formålet med forskningsgruppa Cyber-Physical Systems på Informasjonsteknologi ved Høgskolen i Østfold. Vi benytter allerede teknologi som er (delvis) utviklet i forløperne til Arrowhead Tools i undervisninga og forskninga vår. For oss er det også veldig viktig at Arrowhead Tools vil øke vår tilstedeværelse i Europa og styrke våre bånd til samarbeidspartnerne vi nå har i Productive4.0. Vi ønsker at resultatene i Arrowhead Tools skal tilflyte Unger og Prediktor også etter at Productive4.0 er ferdig. I neste tur kommer sjølsagt andre Østfold-bedrifter som jobber med økt digitalisering av sin produksjon. Videre er vi svært bevisste på behovet for å øke antall PhD-er for å bygge oss opp mot målet om å skape vårt eget PhD-program om noen få år. Det vil være viktig for hele Høgskolen. I denne prosessen ansettes det i den nærmeste tida 2-3 nye medarbeidere på forskningsgruppa for cyber-fysiske systemer. Disse vil ha professor- og førsteamanuensis-kompetanse. Arrowhead Tools vil være svært viktig også for våre nyansatte fordi det vil direkte gi adgang til noen av Europas mest avanserte industrielle kraftsentra. Slik vil i neste runde kompetansen i vår forskningsgruppe bli høyere og mer industrielt fokusert og vi vil mer effektivt bidra til virkeliggjøringen av PhD programmet. Forankring Arrowhead Tools er allerede akseptert, men den nasjonale finansieringen er ikke på plass

63 RF I Norge er partnerne Jotne som i Østfold er eier i eiendommen Fredrikstad Verksted, men som i prosjektet er involvert som verktøyleverandør av databaseverktøy. SAP i Trondheim er eier av use-caset som handler om en kran som er en stor robotarm. SINTEF Digital i Oslo er med som forskningsinstitutt. TellU IoT (Asker) er en SME som er leverandør av avansert teknologi. Vi benytter på Høskolen i undervisningen i cyber-fysiske systemer TellUs programmerings- og modelleringsomgivelse ThingML. Vi vil også igjen påpeke at Arrowhead Tools er godt forankret i det løpende prosjektet Productive4.0 der både Unger og Prediktor fra Østfold er sentrale norske partnere. Planen er at Arrowhead Tools og Productive4.0 vil ha et overlapp i tid på ca 1 år. Også etter det året vil Unger og Prediktor få nytte av utviklingen av Arrowhead Framework gjennom Høgskolens deltakelse. Prosjektorganisering Arrowhead Tools er et ECSEL-prosjekt ( Arrowhead Tools vil ha rundt 90 partnere fra svært mange land (18) i Europa. Hovedkoordinator vil være det tekniske universitetet i Luleå, og leder vil være professor Jerker Delsing som tidligere har ledet et tilsvarende stort ARTEMIS prosjekt "Arrowhead" I hvert av landene er det en nasjonal koordinator. I Arrowhead Tools er Jotne den norske koordinatoren. De organsierer da den norske delen av prosjektet, særlig mhp use-caset. Det internasjonale konsortiet er delt i 12 arbeidspakker. Professor Ø. Haugen er satt som en av de to lederne av arbeidspakke for kravspesifikasjon (WP1). Arbeidspakkene har følgende titler: WP1: Requirements and state of the art WP2: Digitalisation engineering process WP3: Digitalisation framework: integration and interoperability WP4: Tools chain architecture WP5: Tool technology WP6: Training: HW/SW training and education project internal and external market WP7: Use cases: reduction of solution engineering cost WP8: Use cases: data exchange between IoT/SoS and legacy engineering tools WP9: Use cases: interoperability across secure SMART Industrial Applications WP10: Standardisation WP11: Dissemination and Exploitation WP12: Management

64 RF Det norske use-caset er organisert av SAP i Trondheim og består av å instrumentere og optimalisere en stor robot-kran. Det må kommuniseres med ulik type programvare og et antall forskjellige sensorer og aktuatorer. Adaptivitet (som er Høgskolens hovedfokus) vil være viktig når enkeltkomponenter enten svikter eller ønskes oppgradert eller utskiftet. Samarbeidspartnere Nasjonalt vil Høgskolen i Østfold samarbeide tett med alle de norske konsortiedeltakerne mhp use-caset. Internasjonalt vil vi særlig samarbeide mot Luleå og de andre som bygger basisen i Arrowhead Framework. Disse kommer spesielt fra Ungarn, Portugal, Spania og Østerrike. Innen standardisering vil vi arbeide mot organisasjonen OMG med modelleringsspråkene SysML og UML, noe vi også gjør i Productive4.0. I denne sammenhengen vil samarbeidet gå mot Østerrike, Frankrike og Tyskland i særdeleshet. Vi ønsker sjølsagt at også NFR vil finne noen midler til oss og det arbeides med det. Aktiviteter Midlene fra Østfold vil inngå hovedsaklig som støtte til PhD stipendiet, og til internasjonalt kontaktarbeid innen hovedprosjektet og i standardisering. PhD stipendiaten vil delta aktivt i sentrale tekniske arbeidspakker og også opp mot det norske use-caset. Målgrupper Prosjektet Arrowhead Tools har som mål å spille en stor internasjonal rolle innen digitalisering av industrien i hele Europa. Dette vil ha store potentialer også for Østfolds industri. Høgskolen vil spesielt ønske å ivareta vårt gode forhold til våre industripartnere fra Productive4.0 (Unger og Prediktor), og andre av industripartnere som har vært med oss og skapt prosjektsøknader og studentoppgaver. Resultat Arrowhead Tools vil ha både konkrete og abstrakte resultater. Kompetansen til prosjektdeltakerne og deres støttespiller vil økes. Kontaktflaten til Høgskolen vil stadig bedres. Det vil utvikles verktøyer som kan benyttes av både industri og undervisning, og vi vil kunne utveksle ideer og frustrasjon i et omfattende nettverk. Effekter Helt lokalt vil Arrowhead Tools styrke Høgskolens kompetanse innen industriell IoT og vårt europeiske og internasjonale nettverk. For industrien i Østfold vil denne kompetansen kunne nyttiggjøres når bedriftene skal øke sin digitalisering. Bedriftene vil også kunne benytte seg av de verktøy og erfaringer som er gjort i prosjektet. Sentrale verktøy vil være open source, og publikasjonene vil være open access

65 RF Tids- og kostnadsplan Tidsplan Den overordnede planen er å ha 3 cykler på rundt ett år hver. I hver av disse utviklingscyklene vil man utvikle verktøyer og verktøykjeder i parallell med metodikk for systemutvikling av industrielle digitale systemer, og validert med use-cases. Kostnadsplan Tittel SUM Andre utgifter (f.eks. audit) Direkte personalkostnader Indirekte kostnader (25%) Reiser Utstyr Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Egen finansiering Høgskolen i Østfold EU (35%) NFR (håper vi kommer med noe) 0 Østfold fylkeskommune Sum finansiering Geografi 100-Østfold Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Evaluation results ECSEL IA Arrowhead Tools.pdf

66 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2019 Arkivsak Støtte til prosjektutvikling og medfinansiering av prosjekt innen EU- og Støtteordning Interregprogrammene Prosjektnavn Beat'n Border - grenseløst ungdoms- og kultursamarbeid Kort beskrivelse Søknad om støtte til delfinansiering av hovedprosjekt (interreg hovedprosjekt ). Kultursamarbeid mellom UKM (Ung kultur møtes) i Østfold, Akershus, Buskerud, Västra Götaland og Värmland. Tittel: Beat''n Border. Hovedprosjektet baserer seg på forprosjekt. Viser til søknad og støtte innvilget i oktober Basert på forprosjekt og erfaringer fra kunstcampen BorderArt by UKM i oktober 2018 har vi nå jobbet fram hovedprosjektet som skal gå fra feb.2019-t.o.m Prosjektbeskrivelse UKM Beat n Border UKM i Sverige og Norge ønsker med dette prosjektet å jobbe videre med samarbeid som ble innledet i UKM står for Ung kultur møtes og er et nasjonalt konsept som har lang historie i både Norge og Sverige. I Østfold er det Østfold fylkeskommune som eier og drifter UKM på regionalt nivå, og har ansvar for blant annet den regionale UKM festivalen, samt oppfølging av kommunale arrangement og videresending av unge deltagere til den nasjonale UKM festivalen. Dette er aktiviteter som gjennomføres årlig. Med interreg-prosjektet Beat''n Border ønsker UKM Sverige og Norge å jobbe for å nå nye målgrupper, krysse grenser og styrke UKM som konsept, både i vår region, men også i de svenske samarbeidsregionene. Forprosjektet er gjennomført i 2018, med økonomisk støtte både fra Østfold fylkeskommune og fra UKM Norge, som forøvrig uttrykker stor entusiasme for prosjektet og har antydet ytterligere økonomisk bevilgning til hovedprosjektet i 2019/2020. UKM konseptet er det samme både i Norge og Sverige, men vi har litt ulik organisering (se vedlagte prosjektbeskrivelse for ytterligere informasjon). Med bakgrunn i våre fellestrekk, både positive og negative, som f.eks potensialet for å utvikle UKM og rekruttere flere deltagere, har vi valgt å finne sammen i dette prosjektet. I 2018 gjennomførte vi én konkret aktivitet (viser til tidligere søknad om støtte til forprosjekt), som vi kalte for BorderArt by UKM. En kunstcamp for ungdom fra de respektive samarbeidsregionene. Se egen rapport tilknyttet gjennomføringen av BorderArt by UKM. De målene vi satt oss for forprosjektperioden var:

67 RF av i ønsker å utforme en større interregsøknad med et hovedprosjekt, dette har vi nå jobbet fram og søknaden skal leveres til interreg 15.februar. - Vi har brukt tid på å samle prosjektpartnerne, bygge nettverk, samt kartlegge aktuelle samarbeidsmiljøer. - gjennom BorderArt by UKM fikk vi sett hvordan det var å jobbe sammen, i prosjektgruppe, med unge ressurser involvert. Vi fikk testet ut ulike metoder å jobbe på, samt etablert kontakt med ungdom som ønskes rekruttert inn i UKM og til ulike aktiviteter framover. Mål for UKM Beat n Border hovedprosjekt: - Gjennom prosjektet skal vi etablere nye samarbeidsplattformer ocg møteplasser gjennom utveksling (både på tvers av grenser og uttrykk) - Prosjektet skal bidra til å utvide uttrykksrepertoaret i UKM - Gjennom prosjektet skal vi bygge framtidens kulturgründere og vise ungdom at det ikke finnes grenser for aktivitet, kreativitet og samarbeid og at det går an å leve av kulturnæring Det er viktig for oss å ha fokus på aktiviteter som har grenseoverskridende merverdi og som kan være et springbrett eller en grunnmur for ungdom hva gjelder utvikling av kreative næringer og sysselsetting i framtiden. Se vedlagte prosjektbeskrivelse for Beat''n Border interreg-hovedprosjekt for mer utfyllende informasjon. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Østfold kulturutvikling Org.nr: Dokka 3A, 1671 Kråkerøy 1671 KRÅKERØY Ann Kristin Andersen Dokka 3a KRÅKERØY Ann Kristin Andersen Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Har fått støtte til forprosjekt i 2018: Kr ,- fra UKM Norge Kr ,- fra Østfold fylkeskommune (medfinansiering forprosjekt) Spesifikasjon Bakgrunn Bakgrunn for hovedprosjektet UKM Beat n Border

68 RF Bakgrunnen for ideen om et felles samarbeidsprosjekt er felles utfordringer og felles ønsker om å satse på utviklingen av konseptet UKM. Problemstillinga har vært et aktuelt tema for alle som jobber med UKM, både i Sverige og i Norge, i årevis: Hva er UKM, og hva skal UKM være, og for hvem? Hvordan kan vi få flere ungdommer til å ta del i UKM? Hvordan jobbe med utvikling og tenke nytt og samtidig bevare UKM sin egenart? Prosjektmål Mål for UKM Beat n Border hovedprosjekt: - Gjennom prosjektet skal vi etablere nye samarbeidsplattformer og møteplasser gjennom utveksling (både på tvers av grenser og uttrykk) - Prosjektet skal bidra til å utvide uttrykksrepertoaret i UKM - Gjennom prosjektet skal vi bygge framtidens kulturgründere og vise ungdom at det ikke finnes grenser for aktivitet, kreativitet og samarbeid og at det går an å leve av kulturnæring Det er viktig for oss å ha fokus på aktiviteter som har grenseoverskridende merverdi og som kan være et springbrett eller en grunnmur for ungdom hva gjelder utvikling av kreative næringer og sysselsetting i framtiden. Forankring I 2018 har vi jobbet med forprosjektet til Beat''n Border. Vi har hatt mange prosjektmøter med våre samarbeidspartnere i Sverige, både for å jobbe fram innhold og rammer for hovedprosjektet, men også for å gjennomføre BorderArt by UKM i oktober Høste 2018 fremmet Østfold kulturutvikling en orienteringssak i kultur- og næringskomiteen som informerte om arbeidet så langt og planene videre. Forprosjektet fikk også tilsagn til medfinansering av interreg-forprosjektet. Forankring:

69 RF Det er viktig for UKM Østfold å forankre prosjektet i egen organisasjon, og knytte arbeidet med Beat n Border opp mot de vedtatte regionale kulturstrategiene til Østfold fylkeskommune: - Det er viktig at UKM Østfold har fokus på å være en regional utviklingsaktør når det kommer til kulturarbeid med ungdom som målgruppe. UKM-aktivitet skapes lokalt i kommunene, og vi må være en støtte og en pådriver for dette arbeidet. - Vi ønsker å ha fokus på internasjonalt samarbeid, digitale løsninger, inkludering og frivillighet - Med prosjektet Beat n Border skal vi bygge kulturell kompetanse, både blant ungdom og befolkningen for øvrig, vi skal bygge nettverk, både internt i fylket, på tvers av fylkesgrenser og landegrenser. Vi skal stimulere andre, allerede eksisterende kunst- og kulturmiljøer til samarbeid og nyskaping, bygge arenaer for samhandling og stimulere til framtidig kulturnæring. Utover dette skal det fremmes en orienteringssak både i Ungdommens fylkesråd og i Nærings- og kulturkomiteen i oktober Det er ønskelig at Østfold fylkeskommune etter hvert også bidrar økonomisk inn i hovedprosjektet. Med tanke på Viken-forhandlingene står UKM veldig sterkt i Østfold og eies og driftes av Østfold kulturutvikling. Den kompetansen som er bygget opp over år med drift og produksjon av UKM på fylkesnivå i Østfold er unik sammenlignet med våre nabofylker. Vi håper å kunne posisjonere oss og være en premissleverandør for hvordan vi skal jobbe med ung kultur i den nye Viken-regionen. Beat''''n Border er et banebrytende prosjekt som vil gi oss de erfaringene og verktøyene vi trenger for det videre arbeidet. UKM Norge har også uttrykt støtte og interesse for det vi nå skal i gang med, og har adoptert flere mål og satsinger fra vårt arbeid - inn i sine egne strategiplaner for kommende år. Prosjektorganisering Prosjektledelsen ligger hos fylkeskontakt for UKM i Østfold, Ann Kristin Andersen, Østfold kulturutvikling. Medprosjektleder er Malin Bodin i UKM västra Götaland. En ung prosjektgruppe bestående av 8-10 personer (ca år) 4-5 fra Sverige, 4-5 fra Norge. En mentorgruppe bestående av 5 voksne: 1 prosjektkoordinator 40% 1 prosjektledare Västra Götaland 15%, 1 prosjektledare Østfold 15%, 1 prosjektmedarbeider Värmland 15%, 1 prosjektmedarbeider Akershus 15% Samarbeidspartnere UKM i Värmland, Buskerud og Akershus, samt alle kommunene i Østfold fylke Aktiviteter I 2019 og 2020 ønsker vi å gjennomføre flere aktiviteter: - Hovedaktiviteten i prosjektet er 3 camper/workshops med ulik type kunstnerisk innretning (samme form som BorderArt by UKM). Erfaringer fra BorderArt i høst viser at det å samle ungdom med ulik bakgrunn, under samme tak med overnatting, bespisning og kreative aktiviteter (kombinasjon mellom workshop/kurs og egenproduksjon) er nøkkelen for å skape relasjoner, fusjoner og produksjon av kunst. - Vi ønsker også å dra på turneer med UKM ungdom. Aktiviteten og relasjonene må bygges opp gjennom camper og så distribueres ut lokalt i regionene våre. Budsjettposten "80 workshops" beskriver disse mer "flytende" aktivitetene som skal finne sted rundt omkring i kommunene

70 RF Vi ønsker også å ha fokus på møter, altså at prosjektgruppen møter mentorer og prioriterer å snakke sammen underveis i prosjektet. Dette er ungdommenes prosjekt og de skal selv definere hvilke aktiviteter som skal gjennomføres og hvordan. Det settes derfor av tid til at voksne ressurspersoner og ledelsen i prosjektet møter ungdom på deres premisser (ettermiddager og helger, når ungdom har tid). Målgrupper Målgruppen er ungdommer i de respektive regionene, mellom 13 og 20 år, med et særlig fokus på de mellom 16 og 19 år. Resultat Forventede resultat: I hovedprosjektet tenker vi oss at resultatet blir flere eksponeringsflater, en større kompetanse tilknyttet arrangørtekniske oppgaver, større bredde innenfor kunstneriske uttrykk, flere UKM-arrangementer, bredere arbeidserfaring for medvirkende ungdom, større kjennskap til kulturnæringsfeltet og etablering av nettverk relatert til vår målgruppe. Men framfor alt forventes det at vi etablerer et godt samarbeid med ulike aktører på tvers av den norsk-svenske grensen, men også mellom de ulike deltager-regionene. For prosjektledelsen forventes at vi lærer nye metoder og utveksler erfaringer som alle parter kan jobbe videre med. Dette vil legge grunnla for framtidig samarbeid, både mellom prosjekteiere/offentlig forvaltning, men også øvrige samarbeidspartnere og involverte. Effekter Ved å initiere dette prosjektet, som er helt unikt i UKM-sammenheng, vil vi kunne samle krefter og kompetansemiljøer som skal bidra til å skape aktiviteter som igjen utvikler UKM konseptet og de ungdommene som deltar. Aktivitet = sysselsetting som igjen genererer produksjon, samspill og utvikling. De deltagende ungdommene i dette prosjektet skal ved prosjektets slutt, være rustet til å jobbe selvstendig med sin kunstform og selv skape det de trenger for å potensielt kunne leve av kunsten sin. Vi bygger kulturkompetanse med bakgrunn i den kompetansen som allerede finnes i UKM-systemet. Forhåpentligvis bidrar prosjektet til å åpne dører og skape aktivitet som samfunnet for øvrig nyter godt av, ved at kulturinteressert ungdom styrkes innenfor det faget de mestrer best. Tids- og kostnadsplan Tidsplan 2019 Januar - innlevering av søknad om støtte til delfinansiering av hovedprosjekter (Øfk) - frist 15.januar Februar - innlevering søknad hovedprosjekt frist 15. Februar Mars Rekrutering ledergruppe April - Helgmøte med ledergruppe + mentorer Innen 1. juni svar på søknaden Juni - Helgmøte med ledergruppe + mentorer

71 RF September - Desember Workshop/turné/utbytte i kommunerna September - Helgmøte med ledergruppe + mentorer Oktober oktober, UKM Camp (KickOff Beat n Border) November - Helgmøte med ledergruppe + mentorer 2020 Janur - mars Workshop/turné/utbytte i kommunene Februari - Helgmöte med ledningsgruppen + mentorer Mars UKM Camp April/mai - utveksling fylkes-/regionfestivaler Juni - Helgmöte med ledningsgruppen + mentorer September - December Workshop/turné/utbyten i kommunerna September - Helgmöte med ledningsgruppen + mentorer Oktober UKM Camp November - Helgmöte med ledningsgruppen + mentorer - utvärdering och avslutning Beat n Border

72 RF Kostnadsplan Tittel SUM Bevertning Diverse Honorarer Leie av lokaler Markedsføring Overnatting Reiseutgifter Utstyr Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Akershus fylkeskommune Interreg-midler UKM Norge Østfold fylkeskommune-næringss eksjonen Sum finansiering Geografi 100-Østfold Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Prosjektbeskrivelse - Huvudansökan UKM Beat_n Border_Interreg.docx

73 Saksnr.: 2016/8135 Løpenr.: 36277/2019 Klassering: G10 Saksbehandler: Hege Arnesen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2019 Opplæringskomiteen /2019 Fylkesutvalget /2019 Årsmelding og handlingsplan Bynettverket i Østfold Vedlegg: 1 Årsmelding Handlingsplan 2019 Fylkesordførerens forslag til vedtak Årsmelding 2018 og handlingsplan 2019 for bynettverket i Østfold tas til orientering. Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 5. mars 2019 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling Årsmelding 2018 og handlingsplan 2019 for bynettverket i Østfold tas til orientering. Sarpsborg, 18. februar

74 Anne Skau fylkesrådmann Elin Tangen Skeide kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken Bynettverket i Østfold hadde sitt første møte i september 2016 og er blitt til gjennom et samarbeid mellom folkehelseseksjonen og plan- og miljøseksjonen på samfunnsplanavdelingen. Østfold fylkeskommune har prosjektlederrollen i bynettverket, som er en strategisk samarbeidsplattform for å diskutere østfoldbyenes utfordringer og muligheter med særlig fokus på sosial bærekraft og geografiske ulikheter i helse. Årsmelding for 2018 med beskrivelse av gjennomførte aktiviteter er vedlagt sammen med handlingsplanen for I desember 2018 ble medlemmene i bynettverket bedt om å svare på en evaluering om bynettverket. Innspillene herfra tas med i planlegging og gjennomføring av aktiviteter i Fakta Bynettverkets mål er at byutviklingen i Østfold trekker i samme retning for å redusere sosial ulikhet. Bynettverket skal bidra til økt kompetanse gjennom møter, konferanser og befaringer. Det er et tverrfaglig nettverk for de som arbeider med folkehelse, by- og stedsutvikling, og areal- og samfunnsplanlegging i bykommunene i Østfold. Styret for Østfoldhelsa er styringsgruppe for bynettverket. Bynettverket i Østfold er også en arena for erfaringsdeling for det nasjonale prosjektet kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse, i Østfold (Helsefremmende lokalsamfunn). Dette prosjektet ble avsluttet i 2018 og en erfaringsdelingskonferanse skal arrangeres i samarbeid med bynettverket i Østfold i april I 2018 har det vært tre nettverksmøter i tillegg til en studietur til Kristiansand kommune. Kommunene deler erfaringer om eget arbeid innen byutvikling og folkehelse. Tematisk har både medvirkning, sosial bærekraft, fortetting og arbeid med kommunale helseoversikter blitt diskutert. Bynettverket har i samarbeid med Fredrikstad kommune bestilt en kunnskapsoppsummering om områdeløft i en norsk kontekst fra OsloMet, som skal ferdigstilles på våren En evaluering som ble sendt ut til alle nettverkets deltakere i desember 2018 indikerer, til tross for lav svarprosent, at bynettverket fungerer godt til erfaringsdeling og kompetansebygging. Gjennom evalueringen kom det forslag til forbedringer, andre aktører som bør inkluderes og tematikker som kan behandles. De fleste som svarer er fornøyd og ønsker å fortsette deltagelsen i bynettverket. I 2019 er det planlagt å legge et møte henholdsvis i Fredrikstad, Halden, Moss og Indre Østfold. Møtene skal planlegges i samarbeid med kommunene og med utgangspunkt i de tilbakemeldingene som er gitt på møter i 2018 og gjennom evalueringen. Høgskolen i Østfold jobber med en utredning av sammenhenger mellom bolig- og arbeidsmarked og sosiale 2 74

75 ulikheter i Østfold, på bakgrunn av en avtale inngått med samfunnsplanavdelingen. Kunnskap knyttet til flyttemønstre, befolkningsutvikling, folkehelse og bolig, er etterspurt av kommuner i bynettverket. I tillegg bidrar det med nyttig østfold-kunnskap inn mot arbeidet i Viken fylkeskommune og er kunnskap som kan inkluderes i arbeidet med rullering av handlingsprogrammet for regional plan for folkehelse. Fylkesrådmannens vurdering Byene er en viktig arena for utjevning av sosiale ulikheter, da flertallet av innbyggerne bor i urbane områder. Det er positivt at det er opprettet et nettverkssamarbeid for bykommunene i Østfold, for å arbeide strategisk, helhetlig og tverrfaglig med utfordringer knyttet til samfunnsutvikling, folkehelse og byutvikling. Sosiale ulikheter er en sentral utfordring i Østfold og økt kunnskap om hvordan man skal planlegge for å redusere denne er avgjørende for å skape et bærekraftig østfoldsamfunn. Det er viktig at fylkeskommunen som innehar en viktig samfunnutviklerrolle, initierer til kunnskapsinnhenting og samarbeid med høgskolemiljøet gjennom bynettverket i Østfold. 3 75

76 Årsmelding Bynettverket i Østfold

77 Innhold Innledning Bynettverkets mål Bynettverkets organisering... 1 Hovedsatsningsområder og tiltak Samordning Kompetansebygging Forankring, medvirkning og påvirkning... 1 Aktiviteter i Møte på Frivillighetens Hus i Moss Møte i Rygge Studietur til Kristiansand Møte i Halden Helsefremmende lokalsamfunn nasjonal konferanse i Stavanger Planforum FNs bærekraftsmål Evaluering Aktiviteter

78 1 Innledning Å redusere sosiale ulikheter er en av de viktigste folkehelseoppgavene i Norge i dag. Det er økende sosiale ulikheter i Østfold. I enkelte kommuner er det områder med 50% arbeidsledighet og 50% av barn som vokser opp i det som EU definerer som fattigdom på det høyeste. Også befolkningens oppfatning av egen livskvalitet varierer betydelig mellom bydeler. Forskning viser at bolig og bomiljø har stor betydning for folkehelsen og at geografisk opphopning av dårlige levekår som lav utdanning, høy arbeidsledighet er selvforsterkende, gir dårlig helse for innbyggerne og en negativ utvikling for boområder og dermed ikke er sosialt bærekraftig (NIBR 2014, WHO 2013). Støy og utslipp, nærhet til natur og grønne områder, private og offentlige tjenester, tilgang til kollektivtransport, sykkel- og gangvei er kvaliteter ved et boområde som kan påvirke helsen. Videre kan den psykiske helsen påvirkes av identitetsfølelse og tilhørighet, tillit, trygghet og sosial kapital. For å snu utviklingen i utsatte områder anbefales en innsats som kombinerer styrking av de fysiske, miljømessige, kulturelle og sosiale kvalitetene. Østfolds befolkningsvekst de siste årene skyldes i hovedsak tilflytting og innvandring til fylket. Tilflyttingen kan blant annet forklares med nærhet til Oslo kombinert med lave boligpriser. Østfold har en relativt høy og økende andel barn i lavinntektsfamilier, lavere utdanningsnivå og mindre andel sysselsetting enn landsgjennomsnittet (Oss i Østfold, 2016). Hoveddelen av befolkningsveksten fremover vil skje i byene, og særlig i Oslo og Akershus. Østfold deler bolig- og arbeidsmarked og transportsystem med hovedstaden, og kan derfor være med til å avlaste veksten der. Østfold må satse på helhetlig byutvikling for å øke byenes attraktivitet for nye tilflyttere og næringsutviklere, samtidig som de må ha en klar strategi for å redusere sosiale ulikheter blant østfoldinger. Østfold fylkeskommune har i deltatt i Helsedirektoratets prosjekt Kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Kommunene Sarpsborg, Fredrikstad, Marker og Trøgstad har deltatt i prosjektet, hvor målet er å skape gode lokalsamfunn og nærmiljøer gjennom fornyet kunnskap om hvilke faktorer som fremmer og hemmer folkehelse lokalt. Medvirkningsprosesser har stått sentralt i dette prosjektet, hvor bynettverket i Østfold fungerer som en arena for kompetansebygging og kunnskapsdeling om denne tematikken. I november 2018 ble det avholdt en nasjonal avslutningskonferanse for prosjektet i Stavanger. Kommunene er gjennom folkehelseloven (2012) blitt hovedaktørene som skal legge til rette for at sykdom forebygges, helse fremmes og sosiale ulikheter i helse reduseres. Dette er en kompleks oppgave som krever samarbeid på tvers av sektorer. Bynettverket i Østfold skal være en arena for å øke kompetansen innen samfunnsplanlegging og se byutvikling som et verktøy for å redusere sosiale ulikheter i Østfold. 3 78

79 1.1 Bynettverkets mål Bynettverkets mål er at byutviklingen i Østfold trekker i samme retning for å redusere sosial ulikhet. For å redusere sosial ulikhet må oppmerksomhet rettes mot å både styrke fysiske omgivelser og sosialt miljø. - For å oppfylle bynettverkets mål er det utpekt tre hovedsatsningsområder: Samordning Kompetansebygging Forankring, medvirkning og påvirkning 1.2 Bynettverkets organisering Bynettverket har en prosjektorganisering med en styringsgruppe, et sekretariat og prosjektleder og en arbeidsgruppe. Kommuner Det er kommunene som har ansvar for gjennomføring av samfunnsutvikling på lokalt nivå og som har kunnskap om lokale forhold. De seks bykommunene i Østfold er medlemmer i nettverket og representert ved folkehelsekoordinator og by/arealplanlegger. På grunn av kommunesammenslåingsprosesser er kommunene Rygge, Trøgstad, Hobøl og Spydeberg også invitert med i nettverket. Østfold fylkeskommune Sekretariatsfunksjonen og prosjektlederrollen ivaretas av Østfold fylkeskommune. Dette samsvarer med fylkeskommunens rolle som regional utvikler. samfunnsutvikling i kommunene (LUK) og det europeiske programmet URBAct bærekraftig byutvikling fra Samfunnsplanavdelingens ledergruppe er administrativ ledergruppe for bynettverket i Østfold. Styret for partnerskapet Østfoldhelsa er styringsgruppe. Husbanken Husbanken skal styrke kommunenes forutsetninger til å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet og har inngått avtaler med flere kommuner gjennom kommuneprogrammet «Bolig for Velferd». Kommunene som er med i bynettverket, med unntak av Askim, er også programkommuner i «Bolig for velferd». Østfoldnettverket, et interkommunalt kompetanseprosjekt mellom Sarpsborg, Halden, Fredrikstad og Moss som støttes av kommuneprogrammet er også representert i bynettverket. Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold skal medvirke til at statlige føringer gjennomføres på en rekke områder, herunder folkehelse og arealforvaltning, og er bindeledd mellom statlige og kommunale myndigheter. Andre aktører Andre relevante aktører deltar i bynettverket ad hoc, som for eksempel medlemmer fra frivillige organisasjoner og lag eller faglige ressurser (HiØ, OsloMet, o.l.). Fylkeskommunen vil ta med seg erfaringer fra tidligere utviklingsprosjekter inn i bynettverket, herunder lokal 79

80 Styringsgruppe: Styret for Østfoldhelsa Administrativ ledergruppe: Samfunnsplanavdelingens ledergruppe ØFK Sekretariat og projsektleder: ØFK Arbeidsgruppe: kommunerepresentanter og ØFK Bynettverket i Østfold 80

81 2 Hovedsatsningsområder og tiltak 2.1 Samordning Nettverk som arbeidsform bidrar til informasjons-, kunnskaps- og erfaringsutveksling. Det er viktig å samordne seg for å dele erfaringer og smarte løsninger og forhindre at man sitter på hver sin tue og sliter med de samme utfordringene. Det er et ønske om at kommunene skal få større innblikk i og kunnskap om hverandres utfordringer, prosjekter og metoder. I tillegg skal nettverket bidra til felles informasjon om andre relevante metoder, nettverk og fora. Faste møtepunkter i nettverket fire ganger årlig som vektlegger erfaringsutveksling mellom de seks bykommunene. Finne og dele informasjon om relevante nettverk, arenaer og samarbeidsfora. Finne og dele informasjon om statlige og regionale virkemidler for byutvikling. 2.2 Kompetansebygging Utfordringer med økende sosiale ulikheter er gjeldende i flere kommuner i Østfold. Bynettverket skal øke kompetansen til å løse disse utfordringene. Hente erfaringer på området fra andre, liknende kommuner. Invitere faglige ressurser, både regionalt og nasjonalt. Skal innhente og dele informasjon om gode virkemidler. 2.3 Forankring, medvirkning og påvirkning For å skaffe legitimitet til arbeid med å redusere sosiale ulikheter er det viktig med politisk forankring i kommunene. Videre må byplanlegging vektlegge gode medvirkningsprosesser som er dialogbasert og som starter på et tidlig tidspunkt i planprosessen. Bynettverket skal bidra til at Østfolds utfordringer og muligheter settes på dagsordenen på nasjonale konferanser og arenaer. Statlige tilskuddsordninger til områdeløft bør også inkludere mellomstore og mindre byer med særlige utfordringer. Medlemmene skal orientere om bynettverket i egen organisasjon. Bynettverket skal utarbeide et felles innspill vedrørende sosial bærekraftig byutvikling til rulleringen av fylkesplanen. Bynettverkets medlemmer skal bidra med foredrag og aktuelle problemstillinger til større nasjonale konferanser. 81

82 3 Aktiviteter i Møte på Frivillighetens Hus i Moss 15. februar 2018 Temaet for møtet var frivillighet, medvirkning og byutvikling. Vi fikk høre om satsingen Byliv i Moss og medvirkning i sentrumsutviklingen. Folkehelsekoordinator og frivillighetskoordinator fortalte om frivillighetspolitikken i Moss. Lars Eivind Bjørnstad, prosjektleder frivillighet og nettverk (Oslo+) i Bydel Bjerke i Oslo kommune har mye erfaring med samarbeid med frivillige og innbyggere. Han deltok på møtet med et innlegg om samskapelsesprosesser fra Groruddalssatsingen. Møtet ble avsluttet med befaring til den nyanlagte skøytebanen i Moss sentrum, samt en tur til Kirkens bymisjons skattekammer via lekeplassen ved Kirkeparken. På skattekammeret kan man låne skøyter gratis og på skøytebanen kan man spille musikk. Bilde: Bynettverkere på skøytebanen i Moss. 3.2 Møte i Rygge 3. mai 2018 Temaet for møtet var boligsosiale hensyn i kommunal planlegging. Husbanken orienterte om sine virkemidler og presenterte resultatene fra en spørreundersøkelse og boligsosial planlegging som ble sendt ut til kommunene i bynettverket i Professor Marit Helgesen fra Høgskolen i Østfold holdt innlegg om bolig som påvirkningsfaktor for helse, og boligkoordinator i Rygge kommune fortalte om arbeidet med kommunens boligbyggeprogram. Møtet ble holdt på nye Rygge ungdomsskole Bilde: Skøytebanen i Moss 82

83 3.3 Studietur til Kristiansand august 2018 I august arrangerte Bynettverket todagers studietur til Kristiansand kommune 3.5 Helsefremmende lokalsamfunn nasjonal konferanse i Stavanger november 2018 Bilde: Byvandring på kommunal elsykkel i Kristiansand kommune Gjennom et tett og spennende program fikk bynettverket innsikt i kommuneplanarbeidet, GIS som verktøy for byplanlegging og folkehelse, fortetting med kvalitet, kriminalitetsforebygging, strategi for likestilling, mangfold og inkludering og folkehelseperspektivet i Kristiansand kommune. Det ble også gjennomført en befaring i sentrum på elsykkel, som belyste kommunens sykkelsatsing. 3.4 Møte i Halden 15. november 2018 Temaet for møtet var Halden kommunes sentrumsplan og levekårsundersøkelser som en del av denne planleggingen. Etter en presentasjon av Halden kommunes nye planer for å revitalisere sentrum og tiltrekke barnefamilier til sentrum gikk vi på befaring via gågaten og til Os skole, hvor det skal bygges et nytt oppvekstsenter. Bynettverket i Østfold er en del av det treårige prosjektet «Helsefremmende lokalsamfunn» hvor Marker, Trøgstad, Sarpsborg og Fredrikstad har deltatt. I prosjektet skal nærmiljøkvaliteter kartlegges og identifiseres sammen med lokalbefolkningen. Kunnskap fra dette utviklingsprosjektet skal bidra til et mer systematisk folkehelsearbeid. På konferansen i Stavanger delte kommunene sine erfaringer og resultater fra prosjektet. I april 2019 avholdes en lokal avslutningskonferanse for prosjektet i Østfold. Les mer på: Planforum FNs bærekraftsmål 7. desember 2018 Nærmere 30 plan- og bærekraftsinteresserte deltok på Planforum i Askim rådhus for å få flere og nye perspektiver på FNs bærekraftsmål. Både Viken fylkeskommune, Indre Østfold kommune, nye Moss kommune med flere skal legge FNs bærekraftsmål til grunn for retningsvalg og organisasjonsbygging. Flere interessante foredragsholdere bidro med sine perspektiver på bærekraftmålene 83

84 og bærekraftig utvikling; FN-sambandet, SWECO, Østfold bondelag, Norges Miljøog Biovitenskaplige Universitet, Trebruk AS og Link Arkitekter. Bilde: Invitasjon til planforum i desember Evaluering 2018 I desember 2018 ble det sendt ut et evalueringsskjema til medlemmene i bynettverket. Formålet var å få tilbakemeldinger på nytten av nettverket, hvilke ting som fungerer bra og mindre bra, samt kommunenes ønsker for videre strategi og konkrete forslag til innhold på møter i Svarprosenten ble under 50 % men evalueringen ga likevel noen indikasjoner på hvordan nettverket fungerer. Nettverket scorer bra på å være et kompetansebyggende nettverk, mindre på å få til samordning og bidra til forankring. Det fungerer godt for å få til erfaringsdeling mellom kommuner, mindre godt på gruppearbeid og innlegg fra eksterne fagmiljøer og forskere. Over 80 prosent blant de som svarte ønsker at deres kommune skal fortsette å delta. 4 Aktiviteter 2019 Møte 1 Konferanse Helsefremmende lokalsamfunn Møte 2 Erfaringsdeling boligsosialt arbeid og områdeløft (Husbanken/østfoldnettverket) Møte 3 Transformasjonsprosesser, byliv og miljø Møte 4 Medvirkning, innbyggerdialog og tettstedsutvikling Kunnskapsoppsummering HiØ: demografi, boligmarked, arbeidsmarked og folkehelse Jan.- feb. Mars-april Mai-juli Aug.-okt. Nov.- des. 4. april Fredrikstad 9. mai Halden Moss Indre Østfold 84

85 Østfold fylkeskommune Postboks 220, 1702 Sarpsborg ostfoldfk.no 85

86 Bynettverket i Østfold Handlingsplan

87 2 87

88 1 Bakgrunn Å redusere sosiale ulikheter er en av de viktigste folkehelseoppgavene i Norge i dag. Det er økende sosiale ulikheter i Østfold. I enkelte kommuner finnes det områder med 50% arbeidsledighet og hvor 50% av barn vokser opp under det EU definerer som fattigdomsgrensen. Også innbyggernes oppfattelse av egen livskvalitet varierer betydelig mellom bydeler. Forskning viser at bolig og bomiljø har stor betydning for folkehelsen og at geografisk opphopning av dårlige levekår som lav utdanning, høy arbeidsledighet er selvforsterkende, gir dårlig helse for innbyggerne og en negativ utvikling for boområder og dermed ikke er sosialt bærekraftig (NIBR 2014, WHO 2013). Støy og forurensing, nærhet til natur og grønne områder, private og offentlige tjenester, tilgang til kollektivtransport, sykkel- og gangvei er eksempler på kvaliteter ved et boområde som påvirker helse og livskvalitet. Videre kan den psykiske helsen påvirkes av området man bor i, gjennom tilhørighet, tillit, trygghet og sosial kapital. Østfolds befolkningsvekst de siste årene skyldes i hovedsak innvandring til fylket. Tilflyttingen kan blant annet forklares med nærhet til Oslo kombinert med lave boligpriser. Østfold har en relativt høy og økende andel barn i lavinntektsfamilier, lavere utdanningsnivå og mindre andel sysselsetting enn landsgjennomsnittet (Oss i Østfold, 2016). Hoveddelen av befolkningsveksten fremover vil skje i byene, og særlig i Oslo og Akershus. Det er viktig for østfoldbyene å øke sin attraktivitet for nye tilflyttere og næringsetableringer gjennom helhetlig byutvikling. Samtidig må de ha en klar strategi for å utvikle sosialt bærekraftige samfunn og redusere sosial ulikhet i befolkningen. Arbeidet med sosial bærekraft og sosial ulikhet er komplekst og sammenvevd. Utfordringene knytter seg til både fysiske, økonomiske, strukturelle, sosiale, kulturelle og omdømmerelaterte forhold, og årsakskjedene er ikke entydige. Slike utfordringer kalles samfunnsfloker. For å løse disse, eller dempe virkningen av dem, kreves det innsats på tvers av fagområder og forvaltningsnivåer, bred involvering og mobilisering av sivilsamfunn og innhenting av lokalkunnskap. For å snu utviklingen i utsatte områder anbefales en innsats som kombinerer styrking av de fysiske, miljømessige, kulturelle og sosiale kvalitetene. Østfold fylkeskommune deltar i i Helsedirektoratets prosjekt Kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Kommunene Sarpsborg, Fredrikstad, Marker og Trøgstad er med i prosjektet, hvor målet er å skape gode lokalsamfunn og nærmiljøer gjennom fornyet kunnskap om hvilke faktorer som fremmer folkehelse og livskvalitet lokalt. Medvirkning er sentralt i dette prosjektet, og bynettverket i Østfold fungerer som arena for kompetansebygging og erfaringsdeling om denne tematikken. Kommunene er gjennom folkehelseloven (2012) blitt hovedaktøren som skal legge til rette for at sykdom forebygges, helse fremmes og sosiale ulikheter i helse reduseres. Dette er en kompleks oppgave som krever samarbeid på tvers av sektorer. Bynettverket i Østfold skal være en arena for å øke kompetansen innen samfunnsplanlegging og utveksling av kunnskap om byutvikling som et verktøy for å redusere sosiale ulikheter. 3 88

89 2 Organisering Bynettverket har en prosjektorganisering med en styringsgruppe, et sekretariat og prosjektleder og en arbeidsgruppe. Kommuner Det er kommunene som har ansvar for gjennomføring av samfunnsutvikling på lokalt nivå og som har kunnskap om lokale forhold. De seks bykommunene i Østfold er medlemmer i nettverket og representert ved folkehelsekoordinator og by/arealplanlegger. På grunn av kommunesammenslåinger inviteres de kommunene som skal slås sammen med bykommuner med i nettverket. De kommunene er Rygge (Nye Moss) og Trøgstad, Hobøl og Spydeberg (Indre Østfold). Østfold fylkeskommune Sekretariatsfunksjonen og prosjektlederrollen ivaretas av Østfold fylkeskommune. Dette samsvarer med fylkeskommunens rolle som regional utvikler og samordner. Fylkeskommunen tar med erfaringer fra tidligere utviklingsprosjekter inn i bynettverket, herunder lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) og det europeiske programmet URBAct bærekraftig byutvikling fra Samfunnsplanavdelingens ledergruppe er administrativ ledergruppe for bynettverket i Østfold. Styret for partnerskapet Østfoldhelsa er styringsgruppe. Husbanken Husbanken skal styrke kommunenes forutsetninger til å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Gjennom kommuneprogrammet Bolig for Velferd ( ) har Husbanken inngått avtaler med flere utvalgte kommuner i Østfold. Hovedmålene for Bolig for Velferd er 1. Alle skal ha et godt sted å bo 2. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet 3. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv I tillegg er et av målene for gjennomføring at kommunene tar boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen. Østfoldnettverket, et interkommunalt kompetanseprosjekt mellom Sarpsborg, Halden, Fredrikstad og Moss som støttes av Husbankens kommuneprogram er også representert i bynettverket. Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold skal medvirke til at statlige føringer gjennomføres på en rekke områder, herunder folkehelse og arealforvaltning, og er bindeledd mellom statlige og kommunale myndigheter. Andre aktører Andre relevante aktører deltar i bynettverket i relevante møter, som for eksempel representanter fra frivillige organisasjoner og lag eller faglige ressurser (HiØ, HiOA, o.l.). 4 89

90 Styringsgruppe: Styret for Østfoldhelsa Administrativ ledergruppe: Samfunnsplanavdelingens ledergruppe ØFK Sekretariat og projsektleder: ØFK Arbeidsgruppe: kommunerepresentanter og ØFK Bynettverket i Østfold 5 90

91 3 Mål Målet for Bynettverket i Østfold er at byutviklingen i Østfold trekker i samme retning for å redusere sosial ulikhet. 3.1 Bynettverket i Østfolds mål For å redusere sosial ulikhet må oppmerksomhet rettes mot å både styrke fysiske omgivelser og sosialt miljø. For å oppfylle bynettverkets mål er det utpekt tre hovedsatsningsområder: 4 - Samordning - Kompetansebygging - Forankring, medvirkning og påvirkning Beskrivelse av hovedsatsningsområder og tiltak 4.1 Samordning Gjennom deltakelse i bynettverket skal kommunene få større innblikk i og kunnskap om hverandres utfordringer, prosjekter og metoder. Nettverk som arbeidsform bidrar til kunnskapsbygging, informasjons- og erfaringsutveksling. I tillegg skal bynettverket bidra til felles informasjon om andre relevante metoder, nettverk og fora. Det er verdifullt med samordning for å dele gode og dårlige erfaringer og bynettverket skal dele faglige erfaringer på tvers av planmiljøer og folkehelsemiljøer. Faste møtepunkter i nettverket fire ganger årlig som vektlegger erfaringsutveksling og kompetansebygging. Finne og dele informasjon om relevante nettverk, arenaer og samarbeidsfora. Finne og dele informasjon om statlige og regionale virkemidler for byutvikling. Kunnskapen og erfaringene som er opparbeide gjennom prosjektet Helsefremmende lokalsamfunn følges opp gjennom bynettverket i Østfold. 4.2 Kompetansebygging Utfordringer knyttet til sosiale ulikheter og samfunnsfloker er gjeldende i flere kommuner i Østfold. Bynettverket skal øke kompetansen til å redusere omfanget av disse utfordringene. Formidle informasjon om gode lokale virkemidler på tvers av bykommunene. Erfaringsdeling fra liknende kommuner andre steder i landet som jobber med samme tematikker. Invitere faglige ressurser, både regionalt og nasjonalt. 6 91

92 Følge opp tematikk om helseoversikter i kommunal planlegging. Bygge felles forståelse for samfunnsutvikling med utgangspunkt i fylkesplan for Østfold. 4.3 Forankring, medvirkning og påvirkning For å skaffe legitimitet til arbeid med å redusere sosiale ulikheter er det viktig med politisk forankring i kommunene. Videre må byplanlegging vektlegge gode medvirkningsprosesser med eksterne aktører og innbyggere som er dialogbasert og som starter på et tidlig tidspunkt i planprosessen. Bynettverket skal bidra til at Østfolds utfordringer og muligheter settes på dagsordenen på nasjonale konferanser og arenaer. Statlige tilskuddsordninger til områdeløft bør også inkludere mellomstore og mindre byer med særlige utfordringer. 5 Arrangere dagsseminar for politikere og ledere om attraktivitet og sosial bærekraft i by- og tettstedsutvikling. Medlemmene skal forankre bynettverkets arbeid i egen organisasjon. Bynettverket skal gi innspill til fylkesplanens arealdel om sosialt bærekraftig byutvikling, og skape forståelse for hvordan fylkesplanens strategier og retningslinjer kan brukes som verktøy for å styrke den sosiale bærekraften i kommunal planlegging. Synliggjøre Østfold og aktuelle problemstillinger på nasjonale konferanser og arenaer. Bidra til at arbeid med sosial bærekraft, folkehelse og samfunnsutvikling blir en prioritert oppgave i nye Viken fylkeskommune. Møteplan 2019 Dato Hvor Hva Deltagende ressurser 4. april Litteraturhuset i Fredrikstad Erfaringsdelingskonferanse prosjektet helsefremmende lokalsamfunn Fredrikstad, Sarpsborg, Marker, Trøgstad og Høgskolen i Østfold 9. mai Halden Områderettet innsats og bolig Høsten Moss Transformasjonsprosesser og byutvikling Høsten Indre Østfold Tettsteder og innbyggertorg. Tverrfaglig og sektorovergripende arbeid Husbanken og Halden kommune Moss / nye Moss kommune Eidsberg kommune / Indre Østfold 7 92

93 6 Referanser NIBR, Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? NIBR-rapport 2014:16. Oss i Østfold, Østfold fylkeskommune/østfoldhelsa WHO, Combined or multiple exposure to health stressors in indoor built environment 8 93

94 Saksnr.: 2013/4724 Løpenr.: 31459/2019 Klassering: 143 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2019 Høringsuttalelse. Reviderte bestemmelser og retningslinjer. Kommuneplanens arealdel Eidsberg Vedlegg Ingen. Fylkesordførerens forslag til vedtak Østfold fylkeskommune tok ved offentlig ettersyn av arealdelen stilling til de faktiske endringene i plankartet som det ble redegjort for i konsekvensutredningen. Opprettingen i bestemmelsene nå medfører ingen faktiske formålsendringer som fylkeskommunen må ta stilling til. Kommunen kan for vår del egengodkjenne endringene. Vi ber imidlertid kommunen avklare med fylkesmannen om saken er godt nok opplyst, for å sikre at kommunen fatter et gyldig vedtak. Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 5. mars 2019 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling Østfold fylkeskommune tok ved offentlig ettersyn av arealdelen stilling til de faktiske endringene i plankartet som det ble redegjort for i konsekvensutredningen. Opprettingen i bestemmelsene nå medfører ingen faktiske formålsendringer som fylkeskommunen må ta stilling til. Kommunen kan for vår del egengodkjenne endringene. Vi 94

95 ber imidlertid kommunen avklare med fylkesmannen om saken er godt nok opplyst, for å sikre at kommunen fatter et gyldig vedtak. Sarpsborg, 18. februar 2019 Anne Skau fylkesrådmann Elin Tangen Skeide kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken Eidsberg kommune har sendt forslag til endringer i bestemmelsene for kommuneplanens arealdel på høring. Kommunen beskriver at det «ved en inkurie, ble vedtatt at arealdelen ikke skal ha rettsvirkning i de områder i Eidsberg kommune som omfattes av Kommunedelplan for Mysen ved motstrid». Fakta og fylkesrådmannens vurdering I vurderingen av disse endringene vil fylkesrådmannen vektlegge om de juridiske forholdene i kommuneplanen endres, om de politiske føringene i planen endres, samt om endringene har vært gjenstand for konsekvensutredning ved høring av kommuneplanen. Kommunen legger ikke opp til bred medvirkning i denne revideringen. Fylkesrådmannen støtter dette, men peker samtidig på at det for den jevne innbygger i Eidsberg kan være vanskelig å få tak i hva en slik endring faktisk betyr. Det burde vært synliggjort hvilke områder som omfattes av endringen, og hva den faktiske virkningen av endringen er. Fylkesrådmannen har forsøkt å fremstille dette grafisk, for å synliggjøre virkningen av endringen. Grønn sirkel symboliserer kommunedelplan for Mysen. For område markert med rød sirkel er denne erstattet av områdereguleringsplan for Mysen. Områdereguleringsplan gjelder, og ved motstrid gjelder den foran kommuneplanens arealdel. Eidsberg kommune 2 95

96 vedtok i sin kommuneplan at kommunedelplan for Mysen (skravert område) også skulle gjelde foran kommuneplanens arealdel ved motstrid. Kommunen beskriver nå at dette ble gjort ved en inkurie, og ønsker nå å endre bestemmelsene slik at det er kommuneplanen som gjelder foran (i skravert område) der det er motstrid mellom kommuneplanen og kommunedelplanen. Oransje sirkel symboliserer gjeldende kommunedelplan for Slitu/Momarken. Ved motstrid i bestemmelser og retningslinjer gjelder her kommunedelplanen foran kommuneplanen. Forslag til endring i bestemmelsene tydeliggjør at kommunedelplanen suppleres av kommuneplanens arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer der tilsvarende tema ikke er behandlet i kommunedelplanen. Intensjonen i kommuneplanen og behov for avklaring Kommunen beskriver at det i arbeidet med kommuneplanen hele tiden var intensjonen at kommuneplanens arealdel skulle gjelde foran de deler av kommunedelplanen som ikke var overlappet av områdereguleringsplan for Mysen. Vi finner ikke dette tydelig uttalt i planprogram eller planbeskrivelse. I planprogram til gjeldende arealdel beskrives forholdet til områdereguleringsplan for sentrum og kommunedelplan Slitu-Momarken, men ikke forholdet til kommunedelplanen for Mysen. Fylkesrådmannen har i denne omgang ikke gått gjennom hele planmaterialet for å sjekke om alle endringer (i skravert sone) ble KU-utredet i kommuneplanprosessen: men en rask utsjekk av KU viser at bl.a. planforslag nr. 16, 21, 22 og 33, som ble foreslått inn i kommuneplanforslaget er KU-utredet. Siden kommunen har vurdert mange innspill i denne sonen (skravert i kartet over), og også selv har foreslått mange arealformålsendringer i denne sonen i sitt kommuneplanforslag, mener vi at den åpenbare hensikten må ha vært at kommuneplanen skulle gjelde foran kommunedelplanen ved motstrid. Fylkesrådmannen antar at de som har kommet med innspill til formålsendringer i denne sonen, og som har fått sine innspill KU-vurdert, også har forstått det slik. Om ikke ville det trolig kommet forslag til endringer av planbestemmelsene ved offentlig ettersyn av planforslaget. Fylkesrådmannen forstår at kommunen har kommet i en vanskelig situasjon når det gjelder hva som er juridisk bindende for denne delen av kommunen, og støtter kommunen i at det er behov for en avklaring. Entydighet, forutsigbarhet og utforinger for medvirkningen Endring i hvilken plan som gjelder foran en annen kan få store konsekvenser på eiendomsnivå. Selv om fylkesrådmannen kan anta hva de som har gitt innspill har lagt til grunn når de uttalte seg ved høring av arealdelen, er det noe uvisst om det er noen som har latt være å uttale seg, siden bestemmelsene sa at kommunedelplanen skulle gjelde foran arealdelen ved motstrid. Kommunens utfordring nå er å redegjøre godt nok for de faktiske virkningene av endringene, slik at de som blir berørt forstår hva dette betyr for dem. Ved varsel om oppstart av endringsarbeidet ga vi innspill til kommunen om at de må være tydelige på hva innbyggerne skal uttale seg til. Vi mener oversendt materiale er vanskelig å 3 96

97 sette seg inn i. Det burde vært tydeligere hva endringene faktisk betyr. Det er tidkrevende arbeid for kommunen å tydeliggjøre dette, men vi antar at en forklaring er avgjørende for at befolkningen skal kunne sette seg inn i forslag til endringer. Kulturminner og kulturmiljø Kommunedelplan for Mysen inneholder soner for bevaring av kulturminner/kulturmiljø, som ikke er tatt med inn i kommuneplanens arealdel. Slik vi forstår virkningen av endringene, så vil disse sonene allikevel gjelde. Siden det ikke er motstrid mellom kommuneplanens arealdel og kommunedelplanen her, vil kommunedelplanen gjelde utfyllende med sine bevaringssoner. Konklusjon Østfold fylkeskommune har ikke noe mot forslag til endringer. Slik fylkesrådmannen leser kommuneplanforslaget, er formålsendringene som ble foreslått konsekvensutredet i arbeidet med arealdelen. Vi er usikre på om saken er godt nok opplyst. Vi overlater til kommunen å avklare dette forholdet med fylkesmannen. 4 97

98 Saksnr.: 2019/4707 Løpenr.: 37342/2019 Klassering: Saksbehandler: Farhad Derakhshan Rad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2019 Rapportering som en del av fylkeskommunens klimaarbeid Vedlegg: 1 CDP Disclosure - State and Regions Fylkesordførerens forslag til vedtak Det skal jobbes videre med CDP- rapportering som en del av fylkeskommunens klimaarbeid. Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 5. mars 2019 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling Det skal jobbes videre med CDP- rapportering som en del av fylkeskommunens klimaarbeid. Sarpsborg, 27. februar 2019 Anne Skau fylkesrådmann Elin Tangen Skeide kst. fylkesdirektør 98

99 Bakgrunn for saken Fylkeskommunen har satt ambisiøse mål for å redusere klimagassutslippene i vår region. For å sikre at vi når målene er klimaregnskap et nyttig verktøy. Med klimagassregnskap vil vi kunne jobbe enda mer målrettet og systematisk med klimatiltak i Østfold. For å sikre at vi når målene, har fylkestinget vedtatt at Østfold fylkeskommune skal utarbeide klimaregnskap både for egen virksomhet og for Østfoldsamfunnet (FU 112/2017). I tillegg har fylkestinget vedtatt et samarbeidprosjekt om klimagassregnskap i vennskapsregionen (region Nord-Jylland i Danmark og Västra Götalandsregionen i Sverige) (FU 192/2016). Formålet med prosjektet er å dele erfaringer og sammen utvikle og teste nye metoder for CO2-reduksjon gjennom kunnskapsutveksling i de tre regionene. CDP (Carbon Disclosure Project) brukes som en felles internasjonal plattform for CO2-regnskap, hvor de tre regionenes resultater kan sammenlignes dem imellom og globalt med andre regioner som rapporterer til CDP. Fakta CDP er en internasjonal organisasjon som har et globalt opplysningssystem for miljøledelse innen regionale myndigheter, bedrifter og byer i mer enn 90 land. Hovedformålet med CDP er å hjelpe alle aktører til å få bedre oversikt over sine utslipp og utarbeide strategier for å redusere dem. Alle CDP-medlemmer sender inn sine miljørapporter gjennom CDP hvert år. Miljøpolitikk og styringssystemer er forskjellige i ulike land, derfor er det viktig å ha tilsvarende standarder for sammenligningsstudier og kunnskapsutveksling. CDP-rapportering gir en oversikt over klimarelaterte opplysninger og strategier innenfor et internasjonalt rammeverk og standarder som er akseptert globalt. CDP miljørapportering omfatter også en risiko og sårbarhet (ROS-analyse) innen klima og energi, vann, landbruk og skogbruk. CDPdatabasen brukes til å informere beslutningstakere om status av klimaendringer, måle, administrere og rapportere sine miljøpåvirkninger. Sommeren 2018 levert Østfold fylkeskommune inn sin første CDP-rapport innen Climate Change Program i Investor kategorien. Dette er noe de to andre naboregionene i Danmark og Sverige også gjør. I tillegg har Østfold fylkeskommune sendt inn miljørapporten til CDP- State and Region. Fem andre norske fylker (Nord Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Oppland og Aust-Agder) har også sendt inn sine miljørapporter til CDP-State and Regions i Alle som sender inn sine miljørapporter får en score. CDP bruker en scoringmetode for å stimulere medlemmer til å måle og håndtere miljøpåvirkning. Østfold fylkeskommune sin score for 2018 er forventet å komme i løpet av våren Gjennom arbeidet med CDP-rapporteringen har Østfold fylkeskommune lært mer om de globale standardkriteriene som hjelper til med å skape et helhetlig kunnskapsgrunnlag for klimastrategier i ulike sektorer. Østfold fylkeskommune har fått et bedre bilde av omfanget og innvirkning på klimagassreduksjon både for vår virksomhet og for Østfoldsamfunnet. I dag har Østfold fylkeskommune et offisielt CDP-sertifikat for State and Regions -kategorien. 2 99

100 Fylkesrådmannens vurdering En vellykket klimastrategi krever tilstrekkelig planlegging, gjennomføring og rapporteringsrutiner. Oppfølgning av ulike typer klimamål trenger regelmessig overvåkning og rapportering av måloppnåelse. Østfold fylkeskommune skal utvikle klimaregnskap i samarbeid med Akershus og Buskerud fylkeskommuner gjennom den administrative arbeidsgruppen A4 hvor det jobbes med budsjett, inklusive klimabudsjett, regnskap og rapporteringsrutiner i Viken fylkeskommune. Det finns to andre alternativer som kan vurderes for slikt klimarapporteringsarbeid i Østfoldog Viken fylkeskommune: EUs ordføreravtale som heter Covenent of Mayors (CoM) Miljøfyrtårn Med EUs ordføreravtale (CoM) har ordførere forpliktet kommunen til å arbeide målrettet for å nå EUs klimamål. Gjennom CoM sender kommunene inn sine energi- og klimaplaner. Kommunene er også forpliktet til å rapportere på gjennomføring av planene sine hvert andre år. Østfold fylkeskommune oppfordrer kommunene i Østfold til å bli med i CoM og kan hjelpe dem med forberedelse og innlevering av nødvendig informasjon og data. Med høye standarder på europeiske nivå passer CoM godt til klimarapportering på kommunalt nivå, men avtalen er ikke utformet for slikt arbeid på regionalt nivå. Miljøfyrtårn er et anerkjent og effektivt verktøy for sertifisering og miljøledelse, som hjelper virksomheter å skape konkurransefortrinn av bærekraft. Gjennom et digitalt system får virksomhetene konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen områdene arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. Østfold fylkeskommune jobber aktivt med å sertifisere egne virksomheter og har en rekke sertifiserte enheter i sin driftsportefølje. Som miljøfyrtårnsertifisert virksomhet skal Østfold fylkeskommune årlig levere en klima- og miljørapport som viser status for fylkeskommunens miljøarbeid. Både CoM og Miljøfyrtårn er nyttige miljørapporteringsverktøy, men de har begrensede fokusområder. CoM er utformet for kommuner, mens Miljøfyrtårn er et verktøy som virksomheter kan bruke for å forbedre sine miljøprestasjoner innen egen virksomhet. I Viken legges det opp til at vi skal fortsette å jobbe aktivt med Miljøfyrtårn. I tillegg støtter Østfold fylkeskommune alle kommunene som er interesserte i å bli med på CoM. CDP vil være et viktig supplement til klima- og miljørapportering i den regionale klimarapporteringen. CDP kan bidra til evaluering av våre klimastrategier både for samfunnet og for egen virksomhet. Med globalt aksepterte standarder kan CDP gi brukeren et nyttig utgangspunkt for sammenligningsstudier og analyser både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Våre erfaringer med CDP gir oss også et godt grunnlag for å utvide bruken av CDP til Viken fylkeskommune. Videre gir det mulighet for å kunne sammenligne oss med andre fylker i landet som benytter CDP

101 Ressursbehov CDP-rapporter skal oppdateres hvert år og dette vil kreve interne ressurser som kan samle data, analysere fremdriften og sende inn den nye informasjonen

102 2018 CDP Disclosure States and Regions 102

103 About this document This document is the first contribution of Østfold County Council to CDP s global disclosure system. CDP, formerly the Carbon Disclosure Project, is a leading global non-profit working to secure a thriving economy that works for people and planet. CDP holds the largest collection of primary carbon, water and deforestation information, and helps investors, companies, cities and regions on making the right choices by enabling them to measure, understand and address their environmental impact. CDP aims to make environmental disclosure mainstream, and to use the insight gathered from these companies and cities to drive urgent action towards a climate safe, water secure future for all. For more information about this document please contact Farhad Rad (farhaddr@ostfoldfk.no) or Guri Bugge (gurib@ostfoldfk.no). 103

104 TABLE OF CONTENTS 1.Introduction Governance Emissions - Region-wide Emissions - Government operations Strategy Risks and adaptation Water supply risks

105 1.INTRODUCTION CDP provides a global platform for states and regions to measure, manage and disclose their environmental impacts. 100 state and regional governments disclose to CDP, representing over 450 million people, US $13 trillion in GDP and over 3 GtCO2e. The climate actions disclosed by states and regions, as well as CDP analysis, can be viewed and downloaded on our Open Data Portal GENERAL INFORMATION. PLEASE PROVIDE THE FOLLOWING DETAILS FOR YOUR REGION PLEASE PROVIDE THE DETAILS OF YOUR REGION'S ANNUAL OPERATING BUDGET IN THE CURRENCY REPORTED IN QUESTION

106 1.3. PLEASE PROVIDE THE DETAILS OF YOUR REGION S CURRENT, HISTORICAL AND PROJECTED POPULATION PLEASE PROVIDE THE DETAILS OF YOUR REGION S CURRENT, HISTORICAL AND PROJECTED GDP IN THE CURRENCY REPORTED IN QUESTION

107 1.5. PLEASE PROVIDE FURTHER DETAILS ABOUT THE GEOGRAPHY OF YOUR REGION. 2. GOVERNANCE 2.1. PLEASE DESCRIBE THE PROCESS BY WHICH YOUR REGIONAL GOVERNMENT REVIEWS ITS PROGRESS AND MANAGES OVERALL RESPONSIBILITY FOR CLIMATE CHANGE. The Østfold region has a county plan, which is an overall strategic document and does not have its own action program. The county plan sets guidelines for other regional plans (e.g. transport, climate and energy, culture, coastal zones) that contribute to the implementation of the county plan. Regional plans are long-term strategic plans with their own action program. County council s four-year financial plan coordinates the follow-up of the regional plans and county plan. Østfold County has three main types of instruments to implement the county plan's strategies: Normative (community planning, counseling and guidance, interaction and follow-up through different projects and processes) Legal (law enforcement, planning regulations and guidelines) Economic (disposals through the financial plan and budget, management of regional and state grants, as well as cooperation agreements) Development of regional climate strategies are set in section Climate and Environment as one of the main topics in the County Plan. Section for Climate, Water and Agriculture at the Department of Regional Planning is responsible for climate change-related activities in Østfold County. A team of experts is in charge of setting, implementing and controlling the regional climate and energy plan. This plan will be evaluated and revised every four years according to the national Planning and Building Act. Østfold County is planning to create regional Climate budget for improve the accuracy of evaluating and monitoring the effectiveness and progress of climate policies. Climate Budget is a document which will be linked to the Climate and Energy plan. Using Climate budget will decrease the frequency of reporting from every four years to minimum one year. One of the main challenges in governing climate actions is lacking a comprehensive and up to date energy and climate statistics and database. Access to reliable energy use data in various sectors at local and regional levels is key to setting, implementing and monitoring the effectiveness of climate and energy polices. To engage other stakeholders (private sector, academia, NGO's, building sector and individual citizens) in planning process, Østfold County initiated and coordinates an EU project named PentaHelix, which focuses on developing and testing a new approach for integrating multi-governance planning for sustainable energy DOES YOUR REGION INCORPORATE DESIRED GHG REDUCTIONS INTO THE MASTER PLANNING FOR THE REGION? Yes 3 107

108 2.2.A PLEASE DESCRIBE THE WAYS THAT THE MASTER PLAN IS DESIGNED TO REDUCE GHG EMISSIONS. The master plan design: 1- Identifies key sectors and actions to reduce region-wide GHG emissions. The regional master plan has the ambitious goal of moving towards a zero-emission society by The main sectors and actions identified are: Transition to fossil transport and renewable energy Develop compact cities and towns and focus on public transport, bicycle and walking Take care of the natural and cultural values Strict ground protection Wide cooperation on the green shift Co-operation on climate plans between municipalities and county Reuse and better utilization of resources - focus on circular economics Enroll climate goals for the Paris agreement 2- Defines targets for GHG emissions reduction: Main targets are: Climate and energy - By 2050, all energy consumption in Østfold will be fossil-free. Agriculture and industry will be leading in minimizing other types of greenhouse gas emissions per produced unit. Østfold must be a low-emission society with high efficiency energy and resource use. To reach the target by 2050, goals will be set for 2020, 2030 and Transport in Østfold must be fossil-free in The goal is that this should apply to all transport. Sustainable consumption and resource efficiency - Østfold will be a pioneer for reuse, recycling and environmentally friendly resource utilization (circular economics). It will be stimulated to increase the proportion of environmentally friendly goods and services. Adapting to climate change - Østfold must be ready for expected changes in climate. Climate adaptation must be taken into account in all area planning. Nature diversity and blue-green structure - We will take care of Østfold's blue-green values, that is, water and nature areas, in the most contiguous structure. Residues of naturally occurring natural habitats and species shall be preserved in their habitats. Regional responsibilities should be prioritized. Soil conservation - The annual redistribution of farmland in Østfold must be reduced to an absolute minimum DO YOU WORK WITH CITIES/LOCAL GOVERNMENTS IN DEVELOPING AND/OR MEETING EACH OTHER S CLIMATE TARGETS? PLEASE EXPLAIN HOW. Explanation: Østfold region is working closely with local governments through a cooperation umbrella named Klima Østfold. Klima Østfold is a collaboration between the Østfold County Governor, County Council and 17 municipalities on 4 108

109 efforts to limit climate change through implementing measures, rising awareness, engaging and organizing municipalities, businesses, residents and others who can contribute to limit climate change. The supreme body of the cooperation, the Climate Council, consists of mayors, chair of county council, and county governor's representative. Klima Østfold is not a substitute for municipal climate and energy work, but a strengthening of the work and an additional resource for municipalities. In Klima Østfold, the municipalities cooperate in implementing measures to achieve their local climate targets. As such, Klima Østfold will also help achieve the national climate targets. Klima Østfold also prepares annual climate accounts for each municipality and for the county (as businesses). This will give the partners a common basis for comparison and the basis for prioritizing measures. Klima Østfold has been motivated or contributed to: Online free energy calculator for homes. Energy-Economic nights with advice on energy conversion in homes have been arranged in a number of municipalities. Electric bikes will be available for lending at some Østfold libraries. Joint agreement for purchase of nearly 400 charging stands for electric cars. Gradual phasing out of fossil oil heating in municipal buildings Energy analysis of municipal buildings to reduce energy consumption and costs Testing and purchasing of electric cars in various municipal agencies Testing of fossil-free machines in municipal agencies Over 140 biogas buses in daily operation and 3 filling stations 2.4. DO YOU WORK WITH NATIONAL GOVERNMENTS IN DEVELOPING AND/OR MEETING EACH OTHER S CLIMATE TARGETS? PLEASE EXPLAIN HOW. Explanation: Østfold County Council is working directly with County Governor of Østfold, which is representative of the Norwegian Government in Østfold region. The County Governor is responsible to ensure that the government s environmental and land management policies are implemented on both a regional and a local level. In addition, Østfold County is in close collaboration with The Norwegian Environment Agency, which is a government agency under the Ministry of Climate and Environment. Principal functions of The Norwegian Environment Agency include gathering and communicating environmental information, exercising regulatory authority, supervising and guiding regional and local governments, giving professional and technical advice, and participating in international environmental activities

110 2.5. DOES ADDRESSING CLIMATE CHANGE PROVIDE ANY ECONOMIC OPPORTUNITIES FOR YOUR REGION? Yes 2.5.A PLEASE INDICATE THE OPPORTUNITIES AND DESCRIBE HOW THE REGION IS POSITIONING ITSELF TO TAKE ADVANTAGE OF THEM. - Development of sustainable transport sector In Østfold, transportation is the largest source of greenhouse gas emissions. It is therefore important to increase the share of collective traveling through a public transport system which is as environmentally friendly as possible. Østfold County Council is working on increasing the share of biogas driven buses in an agreement (from 1 July 2013) with Nettbuss Øst, one of the largest bus companies in the Nordic region, with operations in Norway and Sweden. The agreement comprises 105 buses and two open filling stations for biogas that have been established in Fredrikstad and Sarpsborg. Biogas buses are an important contribution to reaching the goal of halving greenhouse gas emissions compared to 1990 levels. The agreement is also an important contribution to achieving key objectives in the regional transport plan for Østfold to "establish a transport system that promotes health, environment and value creation and contributes to sustainable regional development with attractive cities and settlements in Østfold". Nettbuss Øst AS owns the buses and is responsible for their operation. AGA (an Industrial gas company) and FREVAR KF (Fredrikstad Water, Drainage and Renovation Company) are supplying biogas for buses and municipal vehicles for many years. FREVAR has expanded its production significantly through the opening of a new biogas plant on June 2016 with the capacity to produce about 1.5 million cubic meters of gas per year. The raw material used are sewage sludge, livestock manure, fish salmon waste and food waste from households and businesses. - Increase in clean technology businesses Østfold County Council is involved in development of clean energy businesses mainly through partnership and/or financing research projects in e.g. Smart Innovation Norway, the NCE Smart Energy Markets cluster and Østfold Research institute. Østfold County Council is in a close cooperates with academia, public sector, business and residents in a project named Smart Cities and Communities. The project aims to reach the EU's climate targets, generate economic growth and increase the welfare of people. In this project, Østfold County works with the municipalities and businesses to identify and develop smart innovative processes and solutions, which lead the sustainable development society wants. - Development of local/sustainable food businesses Østfold is one of the largest agricultural regions in Norway. The County Council is partner in the organization Guldkorn that focuses on local and sustainable food production. Guldkorn is a collaboration forum for the entire value chain for food and drink in Østfold region. Guldkorn creates the good meeting places for knowledge, networking and innovation across professional and product areas. Guldkorn contributes to increased value creation through the reputation, awareness and visibility of food and beverage products from the region. The County Council also sets food festivals and implements courses on e.g. marketing for local food producers. - Development of waste management / recycling businesses Østfold County Council is working with The Norwegian Center for Circular Economics (Norsk Senter for Sirkulær Økonomi) as financier and initiator. The center works with the possibilities of further developing the circular economy in practice for and between businesses. Development of new business areas and utilization of waste products or residues are the tasks the center will work with

111 Østfold County Council has headed the activities for implementing of biogas production from waste food and bio-residues from Biogas production is a result of successful waste management a and waste separation system in the region. The Produced biogas is used mainly in public transport vehicles. - Development of sustainable construction sector Østfold County Council is working actively with improving the sustainability of construction sector. The region has set concrete energy requirements for public buildings based on BREEAM (Building Research Establishment Environmental Assessment Method) standards, which is called BREEAM-NOR*. The requirements are: a) Obtaining BREEAM-NOR excellent level with certification. b) Integrated energy design is used as a working method to ensure that energy requirements are met. c) Energy level corresponding to passive houses. d) Extensive use of wood, including solid wood. *BREEAM-NOR is the Norwegian adaptation of BREEAM and the industry's own tool for measuring environmental performance developed by the Norwegian Green Building Council (NGBC) in close cooperation with the construction and property industry in Norway. The purpose is to motivate sustainable design and construction throughout the entire construction project, from early phase to handing out the building LIST ANY EMISSION REDUCTION, ADAPTATION, WATER RELATED OR RESILIENCE PROJECTS THAT YOU HAVE PLANNED WITHIN YOUR REGION FOR WHICH YOU HOPE TO ATTRACT FINANCING AND PROVIDE DETAILS ON THE ESTIMATED COSTS AND STATUS OF THE PROJECT. IF YOUR REGION DOES NOT HAVE ANY RELEVANT PROJECTS, PLEASE SELECT NO RELEVANT PROJECTS UNDER PROJECT AREA

112 8 112

113 9 113

114 10 114

115 3. EMISSIONS - REGION-WIDE 3.1. DOES YOUR REGION HAVE A REGION-WIDE EMISSIONS INVENTORY TO REPORT? Yes 3.2. PLEASE PROVIDE THE DATES OF THE ACCOUNTING YEAR OR 12-MONTH PERIOD FOR YOUR REGION S LATEST REGION-WIDE GHG EMISSIONS INVENTORY PLEASE SELECT THE CATEGORY THAT BEST DESCRIBES THE BOUNDARY OF YOUR LATEST REGION-WIDE GHG EMISSIONS INVENTORY PLEASE SELECT THE NAME OF THE PRIMARY PROTOCOL, STANDARD, OR METHODOLOGY YOU HAVE USED TO CALCULATE GHG EMISSIONS AND EXPLAIN HOW IT HAS BEEN USED AS WELL AS ANY ADDITIONAL PROTOCOLS AND PROCESSES FOR DATA COLLECTION. Primary protocol: Country specific methodology The climate statistics for municipalities are produced according to the same principles as the national emissions accounts. Emissions are geographically limited. That is, they fall into the municipality where the discharges take place. It is the same principle that is used in the national emissions accounts, where only emissions that take place within Norway's geographical area are included. This means that emissions between land, or between municipalities, can be summed up without double billing. Indirect emissions, ie greenhouse gas emissions related to the production and transportation of goods and services consumed in the municipality, are not included. National greenhouse gas emissions are mainly calculated from activity level and emission factors (emissions per unit activity). The emission model is based on the general equation: Emission = Σ Activity data x Emission factor Activity data may, for example, be energy consumption from Statistics Norway's energy accounts, data for ship movements or number of livestock of different types. The data on activity is multiplied by an emission factor for the current greenhouse gas. In the greenhouse gas statistics for municipalities, three methods have been used for placing emissions to municipalities: Known point emissions, calculation of emissions from activity data at municipality level and distribution keys

116 3.5. PLEASE SELECT WHICH GASES ARE INCLUDED IN YOUR LATEST REGION-WIDE GHG EMISSIONS INVENTORY. SELECT ALL THAT APPLY PLEASE PROVIDE THE DETAILS OF YOUR LATEST INVENTORY S TOTAL REGION-WIDE GHG EMISSIONS. Emissions of latest inventory (metric tonnes CO2e): 1,621, DO YOU TRACK THE CHANGES IN YOUR REGION-WIDE EMISSIONS INVENTORY AGAINST YOUR BASE YEAR EMISSIONS? Yes 3.7.A PLEASE COMPLETE THE TABLE BELOW PLEASE INDICATE IF YOUR REGION-WIDE EMISSIONS HAVE INCREASED, DECREASED, OR STAYED THE SAME SINCE YOUR LAST EMISSIONS INVENTORY, AND PLEASE DESCRIBE WHY

117 3.9. DO YOU MEASURE YOUR REGION-WIDE GHG EMISSIONS BY SCOPE? No PLEASE ATTACH YOUR LATEST REGION-WIDE INVENTORY IN THE TABLE BELOW D WHERE IT WILL FACILITATE A GREATER UNDERSTANDING OF YOUR REGION-WIDE EMISSIONS, PLEASE PROVIDE A BREAKDOWN OF THESE EMISSIONS BY END USER (BUILDINGS, WATER, WASTE, TRANSPORT), ECONOMIC SECTOR (RESIDENTIAL, COMMERCIAL, INDUSTRIAL, INSTITUTIONAL), OR ANY OTHER CLASSIFICATION SYSTEM USED IN YOUR REGION. The Norwegian Environment Agency PLEASE PROVIDE THE DETAILS OF YOUR REGION'S HISTORICAL AND PROJECTED REGION- WIDE TOTAL EMISSIONS

118 Comments: HAS THE GHG EMISSIONS DATA YOU HAVE REPORTED HERE BEEN EXTERNALLY VERIFIED EITHER IN PART OR IN WHOLE? No 3.15.B PLEASE DESCRIBE WHY NOT AND YOUR FUTURE PLANS TO VERIFY YOUR EMISSIONS, IF ANY PLEASE DETAIL YOUR REGION-WIDE ELECTRICITY CONSUMPTION, PRODUCTION AND IMPORTS, AND THE GHG EMISSIONS ASSOCIATED WITH THESE ACTIVITIES. Electricity consumed 6176 GWh 2016 Electricity produced 4534 GWh 2016 Electricity imported 1642 GWh 2016 Comments: Data for associated GHG emission is not available PLEASE DETAIL THE ENERGY MIX OF YOUR REGION-WIDE ELECTRICITY GENERATION (%). Energy source: - Hydro: Others: 0.11 (Excess thermal power produced by industries) 4. EMISSIONS - GOVERNMENT OPERATIONS 4.1. DO YOU HAVE AN EMISSIONS INVENTORY FOR YOUR GOVERNMENT OPERATIONS TO REPORT? Yes 4.2. PLEASE PROVIDE THE DATES OF THE ACCOUNTING YEAR OR 12-MONTH PERIOD FOR WHICH YOU ARE REPORTING AN EMISSIONS INVENTORY FOR YOUR GOVERNMENT OPERATIONS PLEASE SELECT THE CATEGORY THAT BEST DESCRIBES THE BOUNDARY OF YOUR GOVERNMENT S GHG EMISSIONS INVENTORY

119 4.4. PLEASE GIVE THE NAME OF THE PRIMARY PROTOCOL, STANDARD, OR METHODOLOGY YOU HAVE USED TO CALCULATE YOUR GOVERNMENT S GHG EMISSIONS PLEASE SELECT WHICH GASES ARE INCLUDED IN YOUR GOVERNMENT S GHG EMISSIONS INVENTORY. SELECT ALL THAT APPLY PLEASE PROVIDE TOTAL EMISSIONS (SCOPES 1 AND 2) FOR YOUR GOVERNMENT, AND INDICATE IF YOUR EMISSIONS HAVE CHANGED SINCE YOUR LAST REPORTED YEAR. Total emissions (Scopes 1 only): 4,985 (Asplan Viak 2016) 4.7. PLEASE PROVIDE THE BREAKDOWN OF YOUR SCOPE 1 AND 2 EMISSIONS BY SOURCE

120 4.8. DO YOU MEASURE SCOPE 3 EMISSIONS? Yes 4.8.A PLEASE COMPLETE THE TABLE BELOW. Comments: The scope 3 emission calculation has been done by external consultant company named Asplan Viak in The source categorization includes: -Material -Food -Postal, bank, info -Equipment and machinery -Course, travel, compensate -Transportation -Energy, power -Energy, district heating -Energy, fuel oil -Energy, natural gas -Energy, bio -Construction and maintenance -Materials for maintenance -Other operations building / road -Purchase of services, private -Purchase of services, public HAS THE GHG EMISSIONS DATA YOU HAVE REPORTED FOR YOUR GOVERNMENT OPERATIONS BEEN EXTERNALLY VERIFIED EITHER IN PART OR IN WHOLE? No

121 4.10.B PLEASE DESCRIBE WHY NOT AND YOUR FUTURE PLANS TO VERIFY YOUR EMISSIONS, IF ANY. Reason for not having external verification: Calculation is done by external consultant company named Asplan Viak PLEASE DETAIL YOUR GOVERNMENT S TOTAL ELECTRICITY CONSUMPTION AND ITS ASSOCIATED GHG EMISSIONS PLEASE DETAIL THE ENERGY MIX OF YOUR GOVERNMENT S ELECTRICITY CONSUMPTION (%). Energy source: 100% Hydro 5. STRATEGY 5.1. DOES YOUR REGION HAVE A CLIMATE CHANGE ACTION PLAN FOR REDUCING REGION-WIDE GHG EMISSIONS? Yes 5.1.A PLEASE ATTACH YOUR REGION'S CLIMATE CHANGE ACTION PLAN BELOW

122 5.2. DO YOU HAVE A GHG EMISSIONS REDUCTION TARGET IN PLACE AT THE REGION-WIDE LEVEL? SELECT ALL THAT APPLY. 5.2.A PLEASE PROVIDE THE DETAILS OF YOUR REGION-WIDE BASE YEAR EMISSIONS REDUCTION TARGET(S). YOU MAY ADD ROWS TO PROVIDE THE DETAILS OF YOUR SECTOR-SPECIFIC TARGETS BY SELECTING THE RELEVANT SECTOR IN THE SECTOR FIELD. - Sector: Total region-wide emissions - Target start year: Base year: Percentage: 20% - Target year: Has a decarbonization pathway (s) been modelled for your target? No 5.3. DO YOU HAVE A GHG EMISSIONS REDUCTION TARGET IN PLACE FOR YOUR GOVERNMENT OPERATIONS? Yes 5.4. PLEASE SELECT THE TYPE OF EMISSIONS REDUCTION TARGET IN PLACE FOR YOUR GOVERNMENT OPERATIONS. SELECT ALL THAT APPLY. 5.4.A PLEASE PROVIDE THE DETAILS OF YOUR BASE YEAR EMISSIONS REDUCTION TARGET(S). YOU MAY ADD ROWS TO PROVIDE THE DETAILS OF YOUR SECTOR-SPECIFIC TARGETS BY SELECTING THE RELEVANT SECTOR IN THE SECTOR FIELD. - Sector: Total - Target start year: Base year: Target year: Has a decarbonization pathway (s) been modelled for your target? No Comments: The Østfold County has set a target but has not developed a statistic required to measure the progress. New targets are under development

123 5.6. DOES YOUR REGION HAVE AN ENERGY EFFICIENCY TARGET IN PLACE AT THE REGION-WIDE LEVEL AND/OR YOUR GOVERNMENT OPERATIONS? No 5.6.B PLEASE EXPLAIN WHY YOU DO NOT HAVE AN ENERGY EFFICIENCY TARGET Does your region have a renewable energy or electricity target in place at the region-wide level and/or your government operations? No 5.7.B PLEASE EXPLAIN WHY YOU DO NOT HAVE A RENEWABLE ENERGY OR ELECTRICITY TARGET PLEASE SELECT THE SECTORS THAT ARE RELEVANT FOR YOUR REGION S CLIMATE ACTIONS. SELECT ALL THAT APPLY. 5.8.A PLEASE PROVIDE DETAILS OF YOUR CLIMATE ACTIONS IN THE AGRICULTURE SECTOR

124 5.8.B PLEASE PROVIDE DETAILS OF YOUR CLIMATE ACTIONS IN THE BUILDINGS & LIGHTING SECTOR. Is your region taking this action? What is the scale of its implementation? Action description Improve heating and cooling efficiency (e.g. audits, insulation, HVAC maintenance, white roofs, etc.) No Increase awareness/engage public on energy efficiency/clean energy programs Yes Limited implementation Information campaign through Klima Østfold. Klima Østfold is a collaboration between 17 Østfold municipalities, Østfold County Council and the County Governor on efforts to limit climate change. Klima Østfold we work to implement measures, raise awareness, engage and organize so that all actors can contribute - municipalities as well as business and residents. Install biomass heating No

125 Install clean cook stoves No Cook stoves in Norway are all electric. Install energy efficient lighting systems (e.g. LED) Yes 21 Limited implementation Install geothermal heating Yes Limited implementation Install more efficient luminaires in streetlights/traffic lights (e.g. LED) Yes Comprehensive implementation Install smart energy meters/sub-meters Yes Comprehensive implementation Various installations both in public and private sectors. Various installations both in public and private sectors. Changing all traditional lights to LED and other efficient luminaires along all various types of roads. All private houses in Norway must have smart energy meter by the end of In public buildings a feasibility study for changing the meters is under way. Install solar heating/hot water Yes Pilot stage Some installations are done by private actors in some buildings in both public and private sectors. Promote and strengthen building energy performance rating/certification/benchmarking No All buildings are legally obliged. Promote energy efficient appliances No Not considered as a national target area. Set/strengthen appliance efficiency standards Set/strengthen HVAC efficiency standards Set/strengthen lighting efficiency standards Switch from heating oil to natural gas Yes Comprehensive implementation No No No 125 Not a regional role. Not a regional role. Not a regional role. Large scale project is implemented earlier in industrial sector from oil to natural gas. Currently, we look at options for switching options from natural gas to biogas. For residential sector, oil heating will be banned by And switch to bio heating is encouraged.

126 5.8.C PLEASE PROVIDE DETAILS OF YOUR CLIMATE ACTIONS IN THE ENERGY SECTOR. Is your region taking this action? What is the scale of its implementation? Enable net metering Yes Comprehensive implementation Expand/improve transmission to integrate renewables Yes Limited implementation Action description All private households have the possibility to install and use net metering. We are working to expand this within housing cooperatives, agriculture sector, public buildings and industries. Integration of renewables into transmission network is within the task of the network owners i.e. the energy utilities (regional level) and Statnett (national level). Install natural gas power No Is against our GHG reduction policies. Install biomass power No Install carbon capture and storage (CCS) Yes Pilot stage As a strategy in our regional plan, all our industries and waste plants must take action and be stimulated to reduce non-energy-climate emissions, CCS is considered as a possible technology in order to achieve this and some studies are ongoing in the field. Install combined heat and power (CHP) or trigen Install energy storage system/fuel cell power Install hydropower Install microgrids Install nuclear power Install smart grids No No No No No No Is against our GHG reduction policies

127 Install solar power (e.g. PV, CSP) Yes Limited implementation Install geothermal power Yes Comprehensive implementation Install wind power (e.g. onshore, offshore) Yes 23 Limited implementation One of the main strategies set in Østfold region is to stimulate increased renewable energy production, both power and heat. All measures must be environmentally acceptable and economically viable. One of the main strategies set in Østfold region is to stimulate increased renewable energy production, both power and heat. All measures must be environmentally acceptable and economically viable. One of the main strategies set in Østfold region is to stimulate increased renewable energy production, both power and heat. All measures must be environmentally acceptable and economically viable. Install ocean/tidal/wave power Yes Pilot stage One of the main strategies set in Østfold region is to stimulate increased renewable energy production, both power and heat. All measures must be environmentally acceptable and economically viable. Measure energy productivity (e.g. GDP per unit of energy) Measure energy productivity (e.g. GDP per unit of energy) Yes Pilot stage One of the main strategies set in Østfold region is to stimulate increased renewable energy production, both power and heat. All measures must be environmentally acceptable and economically viable. No 127 Not a task for the regional authorities.

128 Promote demand-side management programs Yes Limited implementation Østfold County Council is a member of Smart Innovation Østfold/NCE Smart Energy markets, which is a triple helix network focusing on demand side management projects. Reform utility revenue policies and rate structures No Phase out coal-fired/inefficient power stations No No coalfired/inefficient power station. Set energy efficiency resource standards (EERS) No 5.8.E PLEASE PROVIDE DETAILS OF YOUR CLIMATE ACTIONS IN THE GOVERNANCE SECTOR. Is your region taking this action? What is the scale of its implementation? Action description Collaborate with cities/local governments in reducing emissions/increasing resilience Yes Comprehensive implementation There are three important collaborative activities through: 1- Klima Østfold is a collaboration between 17 Østfold municipalities, Østfold County Council and the County Governor on efforts to limit climate change. Klima Østfold we work to implement measures, raise awareness, engage and organize so that all actors can contribute - municipalities as well as business and residents. 2- Network on climate adaptation for municipalities in Østfold 3- Digital bærekraft Østfold, which provides funding for project in

129 Næringsriket (a partnership consisting of 21 business partners aiming at increased economic value creation, increased employment, positive reputation and good urban development). Collaborate with national governments in reducing emissions/increasing resilience Yes Comprehensive implementation Østfold County Council is, among the other state actors, mainly in close collaboration with the Norwegian Environment Agency and the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE). Collaborate with other states/regions in reducing emissions/increasing resilience Yes Comprehensive implementation All regional governments in Norway are member of Klimanetverk, which aims at promoting regional collaboration through knowledge exchange and learning processes. Support and incentivize businesses in reducing emissions/increasing resilience Yes Limited implementation Østfold County is in close collaboration with: 1- Energiforum Østfold, which is a network of actors from business, knowledge institutions, organizations and the public sector in Østfold. The purpose is to contribute to developing Østfold into a leading county in terms of conversion to more climate-friendly energy sources and ensuring energy supply in Østfold. 2- Klimasmart landbruk (Climate Smart Agriculture) aims to reduce the

130 Support and incentivize citizens in adopting environmentally friendly practices climate impact of Norwegian agriculture by ensuring better information and good tools for climate-smart operation on Norwegian farms. Yes Pilot stage Energy calculator for dwellings- campaigns for elimination of fossil heating and for energy efficiency. Sponsoring activities related to promotion of bicycle riding. 5.8.F PLEASE PROVIDE DETAILS OF YOUR CLIMATE ACTIONS IN THE INDUSTRY SECTOR. Improve energy efficiency of industrial processes Promote industrial symbiosis/industrial ecology programs Is your region taking this action? Planned in next two years What is the scale of its implementation? Pilot stage Action description Study phase: identification of methods and processes. Yes Pilot stage Østfold County has been active in promoting industrial symbiosis for many years. Developing circular economy is among the main strategies in regional business and industrial sector. The Count Council also provides financial supports for developing symbiosis/industrial ecology programs. The latest example is supporting Øra network which is an initiated by National Center for Circular Economy at Øra industrial area in Fredrikstad. Øra Network, with more than 45 companies will work with the possibilities of further developing

131 the circular economy in practice for and between businesses. Development of new business areas and utilization of waste products or residues are the tasks the center will work with. The combination of a strong academic environment and collaboration with the most important research environments in Norway and abroad will give the center's users a great opportunity to develop their own business with changed / new products and possible new business areas based on the green shift and the circular economy. Promote reduced packaging No Support green manufacturing No Implement green public/private partnerships with industry Yes Comprehensive implementation Østfold County is member of Energiforum Østfold which is network of actors from business, knowledge institutions, organizations and the public sector, aiming at increasing the use of climatefriendly energy sources, reducing GHG emissions and value creation in the energy sector and other similar businesses. Support digitalization of industry No

132 5.8.G PLEASE PROVIDE DETAILS OF YOUR CLIMATE ACTIONS IN THE LAND USE SECTOR. Establish GHG reduction plan for LULUCF (e.g. REDD+, etc.) Promote conservation efforts for natural areas Is your region taking this action? Yes Yes What is the scale of its implementation? Comprehensive implementation Comprehensive implementation Action description Regional plan for Østfold County, chapter for Climate and Environment, addresses GHG reduction in the land use sector among its main strategic goals towards It is stated in the plan that the agricultural and forestry industry in Østfold should produces the least emissions per unit compared to sectors by Agriculture, together with residential/commercial buildings and industries should convert to fossilfree and more energyefficient solutions (goal no. 4). Agriculture, industry and landfills must be responsible for and stimulated to minimize emissions from chemical and biological processes (goal no. 6). Regional plan for Østfold County considers the exploitation of Østfold's natural resources as an important issue both for the value creation, it national food production, land-use management and employment in the rural areas. Goal no 18 in chapter for Climate and Environment states: There must be a long-term and sustainable management program for natural resources in the county, which includes soil, forest, gravel, sand, hydropower and aquatic environment. In addition, Østfold County has a special responsibility for taking care of cultivated and cultivable land. Strict priorities and good soil protection programs should be developed for increasing food production

133 in Østfold by 2050, while maintaining biological diversity. Promote sustainable forest management Yes Limited implementation Østfold will preserve its position as a leading agricultural and forestry community. Østfold County is working on a bioeconomic strategy to maintain a sustainable management of available biomass resources from the forest. Based on data from The National Forest Inventory, the Geoskog* tool is used to simulate the development of forests and potential impacts in Østfold for the next 20 and 100 years. The results from the simulations (done by Østfoldforskning in 2016) show that available forest impacts for decommissioning can potentially be increased somewhat compared to current levels, yet considered sustainable in relation to the forest certification scheme. * Geoskog is a forecasting tool that can be used to analyze possible future development paths for the forest. Geoskog can be used to analyze the effects of different impact strategies, forest treatments and area restrictions. Promote sustainable coastal ecosystem management Yes Comprehensive implementation Østfold County is the regional authority and member of board of Ytre Hvaler National Marine Park, which is an archipelago in Østfold. The main purpose of establishing this national park is to protect marine natural environment and values by: - Maintaining a unique, large and relatively untouched natural area on the coast of southeastern Norway,

134 - Maintaining a subsea landscape with varied bottom topography, - Preserving ecosystems on land and in the sea with naturally occurring species and populations, coastal landscape with sea surface and seabed with coral reefs, hard and soft bottom. Undertake strategic environmental assessment Planned in the next 2 years Pilot stage For several years, Østfold County has been conducting annual environmental assessment particularly by reporting annual GHG emissions from its operational activities (scope 3). The assessment has been undertaken by independent consultant companies. However, the County Council is considering the creation of internal capacity for implementation of environmental assessment by itself in next year. In addition, the County Council decided to start assessing and controlling direct emissions (scope 1) through a process named Climate Budget. Climate budget is a climate governance tool for reducing the city s GHG emissions. By integrating with municipal budget, it provides the capital resources needed for: - Mitigating GHG - Increasing energy efficiency - Using more renewable energy in various sectors Climate budget shows which measures are to be implemented, who is responsible, associated costs and expected emissions reductions. Establish guidelines for siting renewable power Yes Comprehensive implementation Østfold County has guidelines for establishment of wind

135 power only at regional level. Municipalities, from the other hand, has the responsibility for confirmation of installation of private solar panels. 5.8.H PLEASE PROVIDE DETAILS OF YOUR CLIMATE ACTIONS IN THE TRANSPORT SECTOR. Is your region taking this action? What is the scale of its implementation? Action description Improve public transport services (e.g. adopt, high speed rail, improve bus services, improve rail services) Yes Comprehensive implementation As the responsible authority for public transport in the region, Østfold County Council is in close collaboration with municipalities, Railway Directorate and State Road Administration, aiming at improving public transport services in the region. Main activities are: increasing the number of biogas bus fleet, restructuring of bus routs, political activities for developing of railway network both regional and with the neighboring Countries through STRING project (STRING is a political crossborder partnership between Akershus County and Østfold County in Norway, Region Halland, Region Västra Götaland, Region Skåne and the City of Malmö in Sweden, the City of Copenhagen, the Capital Region of Denmark and Region Zealand in Denmark, Schleswig-Holstein and the City of

136 Hamburg in Germany). Promote digitalization in the transport sector (e.g. real-time information) Yes Limited implementation Østfold County Council is a member of Smart Innovation Norway, a cluster that is a key national innovation player within the fields of Smart Energy, Smart Cities and Digitalization. The cluster boasts many IT companies and academic environments, including most of Norway s leading expertise in Big Data Analytics and digital technologies, which are the drivers behind smart energy innovation. In addition, Østfold County, together with the Railway Directorate, State Road Administrations, Fredrikstad municipality and Sarpsborg municipality are members of Bypakke Nedre Glomma (City Backage Nedre Glomma), cooperating on improvement of the future transport system. Focusing on public transport, bicycle and corridors, the cooperation will ensure that Sarpsborg and Fredrikstad become a sustainable region where people can travel efficiently and environmentally. Digitalization, among other activities, have been considered as an important goal for developing sustainable transport

137 Switch freight from trucks to rail Yes Limited implementation Increase awareness/engage public on private transport measures Install electric vehicle charging infrastructure (i.e. home, work, highways, etc.) Yes Yes Comprehensive implementation Comprehensive implementation in the region. ØstfoldReise-app, is a very popular mobile application for trip planning, which the user can plan a public-trip from end to end by finding departure times for different travel options including bus, tram, subway, boat, train, SAS airport buses and Flytoget (The Airport Express Train). The application is usable for the whole eastern Norway including Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Hedmark, Oppland, Telemark and Buskerud Counties. The County's political system is involved in an effort on switching freight from trucks to rail, through conducting dialog with national transport actors and authorities. Klima Østfold (Climate Østfold) is working closely with increasing awareness and engaging public on private stakeholders and citizens with transport measures in Østfold County. County Council is working closely with municipalities and other public and private actors in developing charging infrastructure across the region. The County s collaboration is mainly in the form of planning, as well as providing subsidies

138 Promote alternative fuel production (e.g. biofuels, natural gas, hydrogen, etc.) Set/strengthen fuel economy standards for cars/trucks Yes Comprehensive implementation Set GHG emissions standards Yes Comprehensive implementation Set low-carbon fuel standard Yes Comprehensive implementation Set manufacturing requirements (e.g. zero-emission vehicle standard) Switch to electric/hybrid vehicles in cars/taxis/government fleets Switch to other lower-carbon fuel in cars/taxis/government fleets (e.g. biofuels, natural gas, hydrogen, etc.) No No Yes Yes Comprehensive implementation Limited implementation Østfold County Council contributes in promoting biogas and biodiesel production for public transport in Halden and Fredrikstad (Perstorp). In addition, production of hydrogen is in the agenda of future regional plan. Minimizing GHG emissions particularly within procurement, transport and construction sectors e.g. city buses, school buses is among the main strategies in the County s regional plan. According to the County's 'fossil free 2030' policy, the first priority is set for electric vehicles and/or the highest Euro emission standard (5/6). The focus is mainly on switching the entire government fleets to electric vehicles. Switching from diesel to biogas is considered for vehicles that cannot serve as electric (minibuses and light trucks). 5.8.I PLEASE PROVIDE DETAILS OF YOUR CLIMATE ACTIONS IN THE WASTE SECTOR. Is your region taking this action? What is the scale of its implementation? Action description

139 Adopt source separation policies (e.g. collection for dry recyclables, organic compostable waste, etc.) Yes Comprehensive implementation Establish waste reduction/recycling plan Yes Comprehensive implementation Increase awareness/engage public on waste reduction/recycling measures Yes Comprehensive implementation Østfold County have waste policy through the Eco-lighthouse (Miljøfyrtårn). Ecolighthouse is a concrete and effective certification and environmental management tool that helps private and public companies take environmental responsibility in waste management, energy use, purchasing and transportation sectors. Østfold County strive for a good sorting of the waste and have sorting stations with good marking in each common area. More than 65% of the waste (22.8 tons) was separated in This is among the activities of the Ecolighthouse (Miljøfyrtårn) Foundation, which Østfold County Council is actively contributing in through the Eco- Lighthouse certification scheme. Østfold County Council promotes environmental certification in the county contributing with grants to entities that have undergone environmental lighthouse certification. Klima Østfold (Climate Østfold) wants to focus on better utilization of the resources produced. An example of this is to

140 Install advanced thermal treatment/waste to energy No 36 help less food be wasted. By increasing knowledge about what is edible and that "best before" is not necessarily "bad after", Klima Østfold initiated a process that eventually changes the way we take care of our food. The municipal actors in the waste industry within the Østfold region have created a meeting place "Waste Forum". Climate Østfold will continue the work for developing a good knowledge base for selecting the method for sorting and collecting food waste. A supervisor has been prepared for the municipalities on source sorting of food waste. We are not involved with waste operation. Install anaerobic digestion No We are not involved with waste operation. Install landfill gas management/landfill gas to energy No We are not involved with waste operation. Install mechanical biological treatment No We are not involved with waste operation. Install municipal recycling points or centers (for residents or businesses) No We are not involved with waste operation. Install waste heat recovery No We are not involved with waste operation. Implement practices and policies to promote circular economy Yes 140 Comprehensive implementation Development and implementation of circular economy is one of main policies in Østfold's regional plan. Raw materials are utilized optimally

141 in production, and materials and products are recycled into new products in a circular economy. Resources should be renewable and recycled. Today's waste companies will become even more material companies. The existing biogas production from waste resources will be increased by Bioeconomy is well developed with a wide range of products. 5.8.J PLEASE PROVIDE DETAILS OF YOUR CLIMATE ACTIONS IN THE WATER SECTOR. Adopt wastewater to energy initiatives (e.g. methane recovery for reuse) Is your region taking this action? What is the scale of its implementation? Install smart water meters Yes Limited implementation No Action description We are not involved in water treatment. Østfold County Council is installing Smart meters in all public buildings including the headquarter, schools, dental clinics, municipalities etc.) Promote water recycling or reclamation No Not prioritized

142 6. RISKS AND ADAPTATION 6.1. HAS A CLIMATE CHANGE RISK OR VULNERABILITY ASSESSMENT BEEN UNDERTAKEN FOR YOUR REGION? 6.1.A PLEASE UPLOAD YOUR CLIMATE CHANGE RISK OR VULNERABILITY ASSESSMENT. FylkesROS 16 oktober 2017 is Attached 6.1.B PLEASE SELECT THE PRIMARY PROCESS OR METHODOLOGY USED TO UNDERTAKE THE CLIMATE CHANGE RISK OR VULNERABILITY ASSESSMENT OF YOUR REGION. Methodology used for climate change risk/vulnerability assessment: Methodology used for climate change risk/vulnerability assessment. Comments: The Østfold County Risk Assessment Report is made based on guideline for regional risk-and vulnerability analysis (ROS) published by The Norwegian Directorate for Civil Protection (DSB) in The guideline provides advice on the work of county ROS, both in terms of process and methodological approach

143 6.2. DO YOU HAVE A PLAN THAT ADDRESSES CLIMATE CHANGE ADAPTATION? Yes 6.2.A PLEASE PROVIDE THE DETAILS OF YOUR CLIMATE ADAPTATION PLAN. Publication title: FylkesROS 2017, Risiko- og sårbarhetsanalyse for Østfold PLEASE DESCRIBE ANY ADAPTATION GOALS YOU HAVE FOR YOUR REGION. Current county plan has included climate and environment as important aspects. Finding from county Risk Assessment Report can provide input to important preventive measures for all municipalities in Østfold region. In addition, the municipalities have a special responsibility for taking into account all municipal planning under the Planning and Building Act. The municipalities shall ensure that climate change and climate adaptation are based on risk and vulnerability analysis and that, to the extent necessary, specific provisions are made regarding current security measures. The purpose of County Risk Assessment Report is to complement other stakeholders' risk assessments and to put together a sector-wide image. The purpose of the report in general is to provide the basis for: Prevent unwanted events / crises Ensure effective preparedness (emergency preparedness planning) to handle crises and accidents that occur Have a good ability to quickly restore community-critical features if unwanted events have not been prevented. The following recommended measures are based on the findings in county County Risk Assessment Report include recommendations to the Østfold municipalities and other agencies where relevant. Measures in climate and climate adaptation in Østfold:

144 The municipalities must assess climate and climate adaptation in their planning and risk assessment analysis in accordance with. PBL 3-1 Area planning must take into account expected climate change Planning and operation of vulnerable critical infrastructure must be considered in the light of climate adaptation to assess hazards, Municipalities must consult with latest risk maps provided by The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) 6.4. DO YOU WORK WITH LOCAL GOVERNMENTS IN THE DEVELOPMENT AND/OR IMPLEMENTATION OF YOUR REGIONAL ADAPTATION STRATEGIES? PLEASE EXPLAIN HOW. Yes, Klima Østfold 6.5. ARE YOU INVOLVED IN THE DEVELOPMENT AND/OR IMPLEMENTATION OF YOUR GOVERNMENT S NATIONAL ADAPTATION PLAN (NAP)? PLEASE EXPLAIN HOW. No 6.6. DO CURRENT AND/OR ANTICIPATED IMPACTS OF CLIMATE CHANGE PRESENT SIGNIFICANT PHYSICAL RISKS TO YOUR REGION? Yes 6.6.A PLEASE DESCRIBE THESE CURRENT AND/OR ANTICIPATED IMPACTS OF CLIMATE CHANGE. - Climate change impact: Increased average annual rainfall - Anticipated timescale: long-term - Impact seriousness: serious According to the Norwegian Climate Service Center, it is expected that the annual precipitation in Østfold will increase by approx. 10% up to Strong rainfall will increase significantly in both intensity and frequency. More and more rain flows are expected. This can in turn lead to increased overwater problems for the municipalities. It is expected that such precipitation will increase in frequency and extent in the future, and thus it is important for municipalities to consider overwater problems - as this is expected to be a major challenge for years forwards. - Climate change impact: Sea level rise - Anticipated timescale: long-term - Impact seriousness: serious It is expected that the sea level will rise in the future. This will cause storm surges and waves to extend farther inland than what they are doing now. This leads areas that lie low and near the sea will be more vulnerable, with increased likelihood of damage to infrastructure and buildings in the region. Areas that today are dry land may drown under water in the future (Source: Sea level change for Norway past and present observations and projections to 2100, published by The Norwegian Directorate for Civil Protection (DSB) in 2016). - Climate change impact: Extreme weather - Anticipated timescale: long-term - Impact seriousness: serious

145 Extreme weather can be described as situations that may pose a danger to life, safety, environment and material value (NRB, 2014). Examples of extreme weather can be storm, extreme precipitation (also like snow), hurricanes and extreme temperatures. Extreme weather is a natural one phenomenon that acts as a deviation from the normal weather / climate in the area. That is, however important to distinguish between what is weather and what is climate. Climate describes mean values while weather describes day-to-day variations of weather parameters. 6.6.B PLEASE DESCRIBE THE ADAPTATION ACTIONS YOU ARE TAKING TO REDUCE THE VULNERABILITY OF YOUR REGION'S CITIZENS, BUSINESSES AND INFRASTRUCTURE TO THE IMPACTS OF CLIMATE CHANGE IDENTIFIED IN 6.6A. Climate change impact: Increased average annual rainfall - Sea level rise Adaptation action: Providing guidelines for municipalities Status of action: Complete Action description: The County Risk Assessment Report consists of regional risk-and vulnerability analysis in various areas including climate change. The report provides guidelines and inputs for creating preventive measures in municipalities. In addition, the municipalities have a special responsibility for considering all municipal planning under the Planning and Building Act. The municipalities shall ensure that climate change and climate adaptation are based on risk and vulnerability analyzes and that, to the extent necessary, specific provisions are made regarding current security measures. The county governor and The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) have defined responsibility to ensure that the area planning is in line with the provisions of the Planning and Building Act. The county governor also supervises the municipalities' preparedness work and emphasizes that the municipalities see the requirements for comprehensive risk analysis under the Civil Protection Act in conjunction with the requirements for risk analysis according to the Building Act. This is an important step to ensure that new or increased risk is not built into society. Made based on guideline for (ROS) 6.7. PLEASE DETAIL ANY COMPOUNDING FACTORS THAT MAY WORSEN THE IMPACTS OF CLIMATE CHANGE IN YOUR REGION. Combination of multiple weather elements could cause extensive damage or danger to life and health in a larger area. The consequences of extreme weather will vary depending on the type of extreme weather affecting the county. Critical infrastructure can be broken or closed. In addition, the extreme weather can lead to evacuation, roads become inaccessible, power and water supply fail, telecommunications and computer systems go down, waterways contaminate housing and commercial buildings, as well as local communities stopping as a result of extreme weather erosion DO YOU CONSIDER THAT THESE IMPACTS OF CLIMATE CHANGE THREATEN THE ABILITY OF BUSINESSES TO OPERATE SUCCESSFULLY IN YOUR REGION? PLEASE EXPLAIN THE REASONING BEHIND YOUR RESPONSE. Yes. Explanation: Severe weather events may affect the societal systems by e.g. transport disruptions, serious interruptions in energy supply and internet networks etc., which will naturally increase the risk of negative impact on businesses and other sectors in the region DOES YOUR REGION FACE ANY SOCIO-ECONOMIC RISKS AS A RESULT OF CLIMATE CHANGE? Yes

146 6.9.A PLEASE COMPLETE THE TABLE BELOW. Risk description: National Risk picture for 2014 considering influenza pandemic of greatest risk. Influenza pandemics are worldwide epidemics that occur at intervals of 10 to 40 years, with extensive adverse effects. In addition to the health consequences, the entire community will be affected by the fact that important functions stop, either completely or partially. An influenza pandemic affecting Norway will also hit the population in Østfold. The probability that the event will occur and the consequences of the event will not be different in Østfold than in the country as a whole. Østfold, with 5.6% of the country's population, can count on around 300 deaths as a direct consequence of the pandemic and around 100 deaths due to. lack of treatment for other diseases. An estimated 2,000 people should be admitted to hospitals, of whom 500 could be on intensive care (the figures in the National Risk Image 2014, Table 18). When many get sick, high sickness absence in various sectors, e.g. power supply, transportation, water supply and the like are affected as a result of sick leave and loss of service delivery/production. Actions taken to reduce risk: Vaccination is the most effective preventive measure against pandemic. In 2016, The Norwegian Institute of Public Health, in cooperation with the Directorate of Health and the Norwegian Medicines Agency, prepared a planning guideline for mass vaccination against pandemic influenza in municipalities and health authorities. The Directorate of Health has wide powers in the event of a possible pandemic. Examples of measures that can be considered by a pandemic are (FHI, 2012): Apply vaccination Submit reporting Provide a ban on meetings and gatherings where more people are gathered Preventing or restrictions in public communication Apply insulation for up to seven days at a time

147 7. WATER SUPPLY RISKS 7.1. DO YOU FORESEE SUBSTANTIVE RISKS TO YOUR REGION S WATER SUPPLY IN THE SHORT, MEDIUM OR LONG TERM? Yes 7.1.A PLEASE IDENTIFY THE RISKS TO YOUR REGION S WATER SUPPLY AS WELL AS THE TIMESCALE AND LEVEL OF RISK. Risk description: Flood is a natural process in watercourses, especially during snow melting or heavy rainfall. The Norwegian Climate Service Center points out that during the last years there has been a tendency for more rain flows in small rivers. It is expected that this trend will continue as temperatures rise and more precipitation will come as rain in the future. In addition, as mentioned above, more intense, short-lived local rainforests are expected to create challenges in small steep rivers and in urban areas (Klimatilpasning.no, 2016). Østfold is divided into two flood regions, based on the size and location of the rivers. The first region is near Østfold, where the biggest floods occurs by heavy rainfall in summer and autumn. The other region is linked to the Glommavassdraget, which has its headland in high mountain areas. The largest flood of the year is usually a snow melt in spring, often combined with heavy rainfall. Although much of the risk of flooding can be prevented by good planning in the municipalities, there will always be a residual risk associated with flooding. Thus, the municipalities that may be affected by flooding must have a well-prepared preparedness for this. Urban flood is the scenario that most likely will lead to the biggest consequences for Østfold. Drinking water for large parts of the population can be polluted, and damage to infrastructure can have major consequences in an urban environment. In addition, unclean sewage can drain into watercourses and in the Oslo fjord PLEASE DESCRIBE THE ACTIONS YOU ARE TAKING TO REDUCE THE RISKS TO YOUR REGION S WATER SUPPLY

148 Action description: In 2017, Flood-zone maps for some areas in Østfold became available. For Vansjø and Mosseelva, a klimapåslag of 20% is recommended. For the areas with no flood hazard map, the recommendations which is set out in The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) Guideline "Flair and landslides in area plans" (2-2011) shall apply, both for the current climate and for the future. In most cases, a zone of at least 20 meters on each side of streams and a zone on a minimum of meters for rivers must be sufficient to indicate areas with potential flood hazard. Where the rivers lie on flat meadows, the flood may potentially have a greater extent (Norwegian Climate Service Center, 2017)

149 149

150 Saksnr.: 2016/459 Løpenr.: 25927/2019 Klassering: K54 Saksbehandler: Helene Gabestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2019 Fylkesutvalget /2019 Fordeling av midler til administrasjon og drift av vannområdene i Østfold i 2019 Vedlegg Ingen. Fylkesordførerens forslag til vedtak 1. Østfold fylkeskommune innvilger kroner til administrasjon og drift av vannområde Glomma sør for Øyeren. 2. Østfold fylkeskommune innvilger kroner til administrasjon og drift av vannområde Morsa. 3. Østfold fylkeskommune innvilger kroner til administrasjon og drift av vannområde Haldenvassdraget. 4. Midlene tas fra budsjetterte midler til vannforvaltning i 2018, konto Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 5. mars 2019 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold fylkeskommune innvilger kroner til administrasjon og drift av vannområde Glomma sør for Øyeren. 150

151 2. Østfold fylkeskommune innvilger kroner til administrasjon og drift av vannområde Morsa. 3. Østfold fylkeskommune innvilger kroner til administrasjon og drift av vannområde Haldenvassdraget. 4. Midlene tas fra budsjetterte midler til vannforvaltning i 2018, konto Sarpsborg, 29. januar 2019 Anne Skau fylkesrådmann Elin Tangen Skeide kst. fylkesdirektør Fakta Tre vannområder har hoveddelen av sitt areal i Østfold. Dette er Morsa, Haldenvassdraget og Glomma Sør for Øyeren (Enningdalsvassdraget er også et vannområde, men håndteres sammen med Haldenvassdraget). I tillegg til rollen som vannregionmyndighet for vannregion Glomma, har Østfold fylkeskommune et spesielt ansvar for å følge opp arbeidet i disse vannområdene. Alle vannområdene har opprettet vannområdeutvalg, og det er ansatt daglig leder / vannområdeleder i fast heltidsstilling. En leder på heltid muliggjør et effektivt løp i arbeidet etter vannforskriften, og sikrer en god samarbeidsarena for kommunenes vannforvaltning. Slik har lokal medvirkning og faglig forankring fått det nødvendige fokus. Det har gitt kontinuitet og fremdrift i arbeidet mot de ulike milepælene og fristene. Østfold fylkeskommune har årlig bidratt i spleiselag med kommunene til administrasjon og drift av vannområdene. I 2019 er det tildelt kroner på fylkeskommunens budsjett til vannområdene i Østfold. De øvrige fylkeskommunene i vannregion Glomma tildeler også fylkeskommunale midler til lokalt vannområdearbeid. Vannområdene Morsa og Haldenvassdraget har arealer i Akershus i tillegg til i Østfold. Akershus fylkeskommune fordeler halvt «vannområdebeløp» til vannområdene Morsa og Haldenvassdraget som også har arealer i Østfold, mens et helt «vannområdebeløp» tildeles vannområder med hele arealet i Akershus. Fylkesrådmannens vurdering Arbeidet for et bedre vannmiljø er et langsiktig arbeid. Det skal arbeides løpende med styrking av kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget, og med gjennomføring av miljøtiltak. Dette må ses på som et fast, løpende arbeid med fortsatt høy innsats. Det er viktig at den kompetansen som er bygget opp innen vannforvaltning i lokale vannområder sikres i et langsiktig perspektiv. Det er brukt mye tid og ressurser på å bygge 2 151

152 kunnskap og kompetanse, og det er vesentlig for det videre arbeidet at denne kompetansen beholdes. Østfold fylkeskommune som vannregionmyndighet er helt avhengig av godt drevne og fungerende vannområder for å levere et godt resultat for vannregion Glomma. For kommunene i vannområdene er det viktig at også fylkeskommunen bidrar med tilskudd til vannområdene, slik at arbeidet forblir et spleiselag mellom lokale og regionale myndigheter. I flere år fordelte Østfold fylkeskommune tildelte midler til vannområdene likt mellom de tre vannområdene i Østfold. I 2017 ble det endret på dette, og tildelt en større andel til vannområde Glomma Sør for Øyeren enn til vannområdene Morsa og Haldenvassdraget siden disse også får midler fra Akershus fylkeskommune. Det foreslås en tildeling på kroner til vannområde Glomma Sør for Øyeren, og en tildeling på kroner til hver av vannområdene Morsa og Haldenvassdraget. Midlene kan brukes på administrasjon og drift av vannområdet, kunnskapsinnhenting, overvåking og andre aktiviteter i vannområdet

153 Saksnr.: 2019/4251 Løpenr.: 34254/2019 Klassering: V20 Saksbehandler: Torstein Maugesten Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2019 Fylkesutvalget /2019 Innspill til jordbruksforhandlingene 2019 Vedlegg Ingen. Fylkesordførerens forslag til vedtak 1) Østfold fylkeskommune støtter Regjeringens ambisjoner om økt matproduksjon, mer mangfold, økt effektivitet og styrket konkurransekraft for jordbruksnæringa og tilhørende verdikjeder. 2) For å øke matproduksjonen må den verdifulle matjorda i Østfold gis et sterkt vern. Fylkeskommunen vil bidra med arealplaner som bla. støtter vilkår om jordvern. For å få hevet status for matjord og økt produksjon, er det behov for investeringer og forskning knyttet til jordressursene. 3) Østfold fylkeskommune vil anmode om at tilskudd til grovfôrarealer blir gjeninnført. Det er viktig å se tiltaket i lys av landskapsvariasjon i fylket, vekslende driftsforhold på den enkelte driftsenhet og arbeidet med bedring av vannkvalitet. Tilskudd til areal- og kulturlandskap bør hensynta forskjellige kommuners ulike jordsmonn og vekstforhold. 4) Ved siden av forutsigbare investeringsvirkemidler er også markeds-ordninger tilpasset våre forhold av stor betydning når jordbruks-forhandlingene skal landes. Østfolds rolle i kornproduksjonen gir ringvirkninger utover fylkesgrensene, og dette bør få en egen oppmerksomhet ved de kommende forhandlinger. 5) Østfold fylkeskommune har forståelse for at det er ønskelig med forenklinger av ordningene i landbruket, samtidig kan innspillene fra faglagene i jordbruket i Østfold tyde på at flere av endringene og erfaringene med dem bør vurderes nærmere for ulike typer gårdsbruk. 6) Østfold fylkeskommune har satt seg høye mål ift klimatiltak. Det er behov for stimuleringsmidler til jordbruksbedrifter som vil prøve nye og mer klimavennlige måter å drive på, eller vil delta i nyskaping av nye produkter og bedrifter. For å lykkes med «det grønne skiftet» må det tilrettelegges både økonomisk og på andre måter - forskning, kompetanseutvikling og nettverksbygging. 153

154 7) Tiltaksarbeidet med vann og vannforvaltning må sikres både økonomisk og med hensiktsmessige virkemidler som kan tilpasses ulike lokale og regionale utfordringer slik at jordbruksbedrifter med stor påvirkning på sårbare vannforekomster kan øke sin aktivitet i forbedringsarbeidet. 8) Østfold fylkeskommune anbefaler at det stilles kompetansekrav i landbruket for de som skal inn i næringa. Kompetanse vil være et grunnlag for produktivitet og høy kvalitet, og er en konkurransefordel. 9) Fylkeskommunen forvalter midler til rekrutterings- og kompetanseheving i landbruket. Midlene er betydelig redusert siste år og er på kr for Østfold. Antall søknader varierer mellom 15 og 20 pr år. Fylkeskommunen ser behov for at beløpet dobles. 10) Regionreformen vil medføre overføring av oppgaver, og det er viktig å få en tidlig og tydelig avklaring mellom fylkesmannen og Viken fylkes-kommune om oppgavefordelingen. Fylkeskommunen må få tilført ressurser for å kunne ivareta de nye oppgavene på en god måte uten at det går på bekostning av andre oppgaver som fylkeskommunen har i dag. Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 5. mars 2019 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling 1) Østfold fylkeskommune støtter Regjeringens ambisjoner om økt matproduksjon, mer mangfold, økt effektivitet og styrket konkurransekraft for jordbruksnæringa og tilhørende verdikjeder. 2) For å øke matproduksjonen må den verdifulle matjorda i Østfold gis et sterkt vern. Fylkeskommunen vil bidra med arealplaner som bla. støtter vilkår om jordvern. For å få hevet status for matjord og økt produksjon, er det behov for investeringer og forskning knyttet til jordressursene. 3) Østfold fylkeskommune vil anmode om at tilskudd til grovfôrarealer blir gjeninnført. Det er viktig å se tiltaket i lys av landskapsvariasjon i fylket, vekslende driftsforhold på den enkelte driftsenhet og arbeidet med bedring av vannkvalitet. Tilskudd til areal- og kulturlandskap bør hensynta forskjellige kommuners ulike jordsmonn og vekstforhold. 4) Ved siden av forutsigbare investeringsvirkemidler er også markeds-ordninger tilpasset våre forhold av stor betydning når jordbruks-forhandlingene skal landes. Østfolds rolle i kornproduksjonen gir ringvirkninger utover fylkesgrensene, og dette bør få en egen oppmerksomhet ved de kommende forhandlinger

155 5) Østfold fylkeskommune har forståelse for at det er ønskelig med forenklinger av ordningene i landbruket, samtidig kan innspillene fra faglagene i jordbruket i Østfold tyde på at flere av endringene og erfaringene med dem bør vurderes nærmere for ulike typer gårdsbruk. 6) Østfold fylkeskommune har satt seg høye mål ift klimatiltak. Det er behov for stimuleringsmidler til jordbruksbedrifter som vil prøve nye og mer klimavennlige måter å drive på, eller vil delta i nyskaping av nye produkter og bedrifter. For å lykkes med «det grønne skiftet» må det tilrettelegges både økonomisk og på andre måter - forskning, kompetanseutvikling og nettverksbygging. 7) Tiltaksarbeidet med vann og vannforvaltning må sikres både økonomisk og med hensiktsmessige virkemidler som kan tilpasses ulike lokale og regionale utfordringer slik at jordbruksbedrifter med stor påvirkning på sårbare vannforekomster kan øke sin aktivitet i forbedringsarbeidet. 8) Østfold fylkeskommune anbefaler at det stilles kompetansekrav i landbruket for de som skal inn i næringa. Kompetanse vil være et grunnlag for produktivitet og høy kvalitet, og er en konkurransefordel. 9) Fylkeskommunen forvalter midler til rekrutterings- og kompetanseheving i landbruket. Midlene er betydelig redusert siste år og er på kr for Østfold. Antall søknader varierer mellom 15 og 20 pr år. Fylkeskommunen ser behov for at beløpet dobles. 10) Regionreformen vil medføre overføring av oppgaver, og det er viktig å få en tidlig og tydelig avklaring mellom fylkesmannen og Viken fylkes-kommune om oppgavefordelingen. Fylkeskommunen må få tilført ressurser for å kunne ivareta de nye oppgavene på en god måte uten at det går på bekostning av andre oppgaver som fylkeskommunen har i dag. Sarpsborg, 12. februar 2019 Anne Skau fylkesrådmann Eling Tangen Skeide kst. fylkesdirektør Fakta Landbruks- og matdepartementet (LMD) inviterer fylkeskommunene også i 2019 til å gi innspill til jordbruksforhandlingene. Fylkeskommunen har på sin side bedt om innspill fra deltakerne i partnerskapet for landbruket i Østfold, og har fått innspill fra Østfold Bonde- og småbrukarlag samt Østfold Bondelag. På grunn av departementets frist er fylkesrådmannens foreløpige innstilling oversendt, men med melding om at politisk vedtak ettersendes. Innspill fra Østfold Bonde- og småbrukarlag, deres prioritering er: * Større satsing på matkorn, stimuleres med en prisøkning på 0,50 kr/kg * Driftsvansketilskudd for små og vanskeligliggende arealer, forslag 400 kr/daa * Behov for investeringsmidler, særlig til økt lagerkapasitet 3 155

156 Innspill fra Østfold Bondelag fremhever at laget støtter Stortingets målsetting om økt matproduksjon, og at dette må være på grunnlag av norske ressurser. Økt jordbruksproduksjon i Østfold er viktig for å beholde og utvikle både matindustri og sysselsetting. Bondelaget peker på at økt kornproduksjon er avgjørende for mål om økt matproduksjon og økt sjølforsyning. For å stimulere kornproduksjonen vises det til behov for større bruk av investeringsvirkemidler til grøfting og korntørke- og lageranlegg. Det minnes også om hvor variert Østfoldlandskapet er, og det bes om at arealtilskudd for grovfôr gjeninnføres. Bondelaget peker på større variasjon i klimaforholdene for matproduksjon i de senere år, og også vekstsesongen 2018 der tørke medførte store avlingsskader. På gårdsbrukene er det behov for midler til å gjøre investeringer som senker klimagassutslipp, eksempler er drenering, bedre utnyttelse av gjødsel, økt grønt plantedekke gjennom vekstsesongen osv. Østfold Bondelag foreslår at det innføres en ordning med «Klima- og miljøfond» der det kan avsettes midler til framtidige investeringer i gårdens arealer og aktuelle anlegg. Bondelaget sier også at landbruksnæringa har stort fokus på kompetanse som grunnlag for økt lønnsomhet, og at en ønsker at det må bli mer attraktivt å velge utdanning og jobb innen landbruket. Østfold Bondelag mener at fylkeskommunen, sammen med næringa, bør vurdere hvilke behov og muligheter det finnes for å få fagskoleutdanning for landbruket i fylket. Østfold Bondelag prioriterte tiltaksområder: Kornøkonomien - må sikres gjennom økte priser og budsjettmidler. Prisnedskrivingstilskudd er avgjørende for å oppnå økt matproduksjon. Gi Arealtilskudd til grovfôr der variasjon i Østfoldlandskapet tilsier det Klima- og miljøvennlig bonde - øke RMP-pott med 30% til bla. arbeid med vannkvalitet «Klima- og miljøfond» - innføre en fondsavsetningsordning etter modell av Skogfondet Klimabetingede skader erstatningsordningen må gjennomgås og endres Potten til investeringsvirkemidler til husdyr- og planteproduksjon må økes Små og mellomstore bruk må prioriteres når det gjelder budsjettmidler Velferdsordningene må styrkes, noe som er viktig for rekruttering til næringa Det må innføres kompetansekrav i landbruket. Østfold fylkeskommune har bidratt til en nærmere beskrivelse av verdiskapningen knyttet til jord- og skogbruket i Østfold (Rapport 5/2017, Agri Analyse, «Jord- og skogbruket i Østfold sterke og mangfoldige verdikjeder»). Rapporten viser Østfoldlandbrukets betydning nasjonalt og lokalt nå, og peker også framover - bla på at: Jordbruksarealene i Østfold er verdifulle, og godt jordvern er viktig. En stor del av omdisponering av areal i Østfold har skjedd i høyproduktive områder, men nedbygging av dyrka og dyrkbar jord har gått ned de siste årene Økt produktivitet i gras, korn- og grøntproduksjon framover vil kreve vesentlige investeringer på dette feltet. Økt landbruksproduksjon er viktig for å beholde både industri og sysselsetting i fylket. Grøntsektoren har også stort potensiale, og Østfolds andel av økologisk er høy og kan utgjøre et grunnlag for å ytterligere styrke jordbruket i fylket

157 I gjeldende fylkesplan for Østfold «Østfold mot 2050» er klima og miljø, verdiskaping og kompetanse samt levekår og folkehelse gitt som forutsetninger for en bærekraftig utvikling. Fylkesplanen har bla følgende delmål der landbruket og samfunnet for øvrig har stor og gjensidig betydning: Klima og energi fossilfri effektiv energibruk, reduserte klimagassutslipp Jordvern redusere omdisponering, fortetting og transformasjon utnyttes Veibygging benytte nydyrking eller jordflytting Verdiskaping og kompetanse Næringsutvikling. Ivareta posisjonen som et ledende landbruksfylke og utvikle næringskjedene i landbruket Levende bygder utvikle varige næringer med basis i landbruket Østfold fylkeskommune, alene eller sammen med andre aktører, støtter flere tiltak: * «Kornprogrammet fra kjent kunnskap til praksis» (forventes forlenget ut 2019). * «NLR Innovasjon Osloregion», som driftes av Norsk Landbruksrådgiving. * Midler til Rekrutterings- og kompetanseheving i landbruket kr for 2019, via LMD. * Guldkorn SA som mobiliserer og begeistrer til nyskaping fra mat- og drikkeprodusenter med fokus på bevisstgjøring, kompetanseheving, synliggjøring og omdømmebygging. * Deltakelse i samarbeidet «Biogass Oslofjord» * «Klimasmart landbruk» Fylkeskommunen har en rolle som vannregionmyndighet, og fylket har vesentlige vassdrag som Haldenvassdraget, Glomma og Morsa. Landbruk er registrert som en viktig påvirkningskilde i vannregionen. Det er foreslått en rekke tiltak innenfor landbruket for å nå vannforskriftens mål om god økologisk tilstand i vannforekomstene. Fylkesrådmannens vurdering Framover får fylkeskommunene en utvidet rolle som samfunnsutvikler herunder også på landbruksområdet der vi forbereder oss på nye oppgaver. Som regional utviklingsaktør kan fylkeskommunen se utvikling i landbruket i sammenheng med andre næringer og satsinger. Dette blir viktig når vi skal ta ut økt verdiskaping i bla bioøkonomi og sirkulær økonomi. Arealressursene i Østfold er fortsatt under press. For å sikre at man kan nå målsettingen om jordvern og økt matproduksjon, må jordressursene sikres også fremover. Dette gjøres best gjennom sterke arealplaner samt aktiv og lønnsom bruk av arealene til det de passer best for matproduksjon. Videre er matkornproduksjon en av bærebjelkene i ambisjonen om økt norsk matproduksjon, vellykket kanaliseringspolitikk og økt selvforsyningsgrad/økt beredskap. Østfold har også arealer som egner seg best for grovfôr som eng og beite. Dette er arealressurser som må benyttes og ikke gro igjen. En annen utfordring er stagnasjon i produksjonsvolumet på korn, målt i avling pr. dekar. Det er stort behov for re-grøfting av tidligere grøfta arealer, samt at det er et kontinuerlig behov for forskning og oppgradering av driftsapparatet. Utfordringene knyttet til endringer i klima omfatter også Østfoldlandbruket. Det er behov for løsninger som håndterer ny situasjon, og som bidrar til å redusere fremtidige belastninger

158 Det er også utfordringer knyttet til vann og vannkvalitet, hvor landbruket i fylket har en betydelig rolle. Vannregionen etterspør fleksible, effektive og målrettede virkemidler for å gjennomføre nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å bedre vannkvaliteten i våre vassdrag. Dette kan stå i kontrast til ønsket om enkle, enhetlige, landsdekkende ordninger som favner flest mulig. I blandt er det nødvendig med regional/lokal tilpasning for å oppnå ønsket resultat. Østfold Bondelag fremmer igjen tanker om å innføre kompetansekrav i næringa. Dette er et virkemiddel som fylkeskommunen støtter, da det bidrar til økt kunnskap og interesse for landbruket. Landbruket vil kunne være en sentral bidragsyter inn i arbeidet med det «grønne skiftet». Forskning, utvikling, innovasjon og samarbeid på tvers av sektorer vil stå sentralt. Høy kompetanse vil bidra til effektiv produksjon av høy kvalitet og dermed god konkurranseevne. Regionreformen medfører overføring av flere oppgaver fra fylkesmannen. For å sikre en god ivaretakelse av oppgavene og tjene landbruket på best mulig måte, er det viktig å få en tidlig og tydelig avklaring mellom Fylkesmannen og Viken fylkeskommune om oppgavefordelingen. Fylkeskommunen må få tilført ressurser for å kunne ivareta de nye oppgavene uten at det går på bekostning av andre oppgaver som fylkeskommunen har allerede i dag

159 Saksnr.: 2014/5954 Løpenr.: 38898/2019 Klassering: S01 Saksbehandler: Guri Bugge Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2019 Flerkulturelt råd /2019 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2019 Eldrerådet /2019 Samferdselskomiteen /2019 Fylkesutvalget /2019 Fossilfri 2030 i egen virksomhet Vedlegg Ingen. Fylkesordførerens forslag til vedtak 1. Det skal innføres betaling for lading ved alle fylkeskommunens parkeringsplasser. 2. I den grad det er mulig, skal det legges til rette for at befolkningen for øvrig skal kunne benytte seg av ladeinfrastrukturen som fylkeskommunen bygger ut. Innbyggere skal betale samme takst for lading som ansatte og besøkende. 3. Videre utbygging av ladeinfrastrukturen avventes til svar på søknaden om støtte fra Klimasats er avgjort. Når målet om 10 % ladeplasser er nådd, skal videre utbygging skje etter jevnlige behovskartlegginger. Midler til videre utbygging innarbeides i økonomiplan og budsjett. 4. Det avsettes NOK fra fond for «Handlingsprogram klima og energi» til å starte utskifting av fylkeskommunens kjøretøy og maskiner, med forutsetning om at søknaden til Klimasats innvilges. Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 5. mars

160 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling 1. Det skal innføres betaling for lading ved alle fylkeskommunens parkeringsplasser. 2. I den grad det er mulig, skal det legges til rette for at befolkningen for øvrig skal kunne benytte seg av ladeinfrastrukturen som fylkeskommunen bygger ut. Innbyggere skal betale samme takst for lading som ansatte og besøkende. 3. Videre utbygging av ladeinfrastrukturen avventes til svar på søknaden om støtte fra Klimasats er avgjort. Når målet om 10 % ladeplasser er nådd, skal videre utbygging skje etter jevnlige behovskartlegginger. Midler til videre utbygging innarbeides i økonomiplan og budsjett. 4. Det avsettes NOK fra fond for «Handlingsprogram klima og energi» til å starte utskifting av fylkeskommunens kjøretøy og maskiner, med forutsetning om at søknaden til Klimasats innvilges. Sarpsborg, 27. februar 2019 Anne Skau fylkesrådmann Elin Tangen Skeide kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken I 2012 (PS74/2012) vedtok fylkesutvalget at 10 % av fylkeskommunens parkeringsplasser skulle ha lademulighet innen Innen 2020 er ambisjonen at 20 % av alle parkeringsplasser skal ha ladetilbud for kjøretøy. I 2015 satte fylkesutvalget av NOK fra fondet for Handlingsprogram klima og energi til dette arbeidet (PS95/2015). I 2014 sluttet alle ordførerne i Østfold, Follo og Fyrbodal (nordlige del av Västra Götaland) seg til ambisjonen om fossilfri transport innen 2030, ved å signere en budstikke som ble overlevert regjeringene i Norge og Sverige. Dette arbeidet var en del av Interreg-prosjektet «Infragreen», som også ga en kickstart til utbyggingen av ladestasjoner for elbiler og fyllestasjoner for biogass. Samarbeidet ble videreført i prosjektet «Hela Gröna Vägen» fra 2016 til Fylkestinget uttrykte våren 2018 ønske om at dette arbeidet skulle fortsette også etter 2018 (PS109/2018). Prosjektet Fossilfri Grenseregion 2030 ble innvilget støtte fra Interreg samme høst, med oppstart januar Målsettingen om fossilfri transportsektor innen 2030 er forankret i fylkesplanen for Østfold. Fylkestinget vedtok i 2017 at det skulle utarbeides en plan for videre utbygging av ladestasjoner ved fylkeskommunens parkeringsplasser, og at finansiering av denne 2 160

161 utbyggingen skulle innarbeides i økonomiplanen. Samtidig ble det vedtatt å innføre fritak for parkeringsavgift for elektriske, hydrogendrevne, og biogassbiler og betaling for lading ved fylkeshuset (PS27/2017). Fylkestinget vedtok i juni 2017 (PS68/2017) å sette av 3 millioner til å sikre full utbygging av ladestolper ved fylkeskommunale bygg, gjerne gjennom støtte fra Transnova. Transnova er imidlertid nå blitt en del av Enova, som har valgt å ikke støtte utbygging av normalladestasjoner. Det har vist seg utfordrende å finne andre egnede støtteordninger. For å sikre at utbyggingen i størst mulig grad ble gjennomført innen tidsfristen (2018), ble utbyggingen startet basert på de tre millionene som var avsatt til formålet. I Fylkestinget i desember 2018 (PS118/2018) ble det vedtatt at det skal utarbeides en plan for å bytte ut alle fylkeskommunens kjøretøyer og maskiner til fossilfrie alternativer, fortrinnsvis til el, biogass og hydrogen. Dette muliggjorde en søknad til Miljødirektoratets Klimasatsordning for 11 ladestasjoner til tjenestebiler ved fylkeskommunens virksomheter, i tillegg til at det ble søkt om midler til arbeidet med å utarbeide planen, og støtte til merkostnaden for fossilfrie kjøretøy og maskiner. Fakta Østfold fylkeskommune har omtrent 2070 parkeringsplasser, og det er nå bygd ut 167 ladepunkter, og lagt fram strøm for oppsetting av ytterligere 46 (se tabell). Det er i tillegg startet utbygging av 16 ladeplasser ved Greåker vgs, men disse ble noe forsinket pga leveringsutfordringer og frost i bakken. Utbyggingen har til nå kostet 3 millioner, og det er igjen totalt NOK av midlene som ble avsatt i 2015 og Fylkestingets nye målsetting om utskifting av kjøretøy og maskiner muliggjorde en søknad til Miljødirektoratets Klimasatsordning om i støtte til 22 ladepunkter. I denne søknaden inngår de gjenværende NOK som medfinansiering. Svaret på søknaden kommer trolig i juni, og totalt vil vi da kunne finansiere det som mangler for å nå målet om 10 % ladepunkter ved fylkeskommunens parkeringsplasser. Søknaden til Klimasats inkluderte også midler til å komme i gang med en utskiftingsplan, og støtte til merkostnad for utskifting av noen kjøretøy og maskiner. Inkludert i prosjektet er også en ambisjon om å bidra til at tilsvarende planer enkelt kan utarbeides av kommunene i regionen vår. Tabell 1 Ladepunkter ved fylkeskommunens virksomheter januar 2019 Utbygd Forbruk Ant. P- ladepunkter klargjort (kwh) Lokasjon plasser utbygd Klargjort Startet Utbygd startet 2018 Fylkeshuset % 8 % Glemmen vgs % 7 % Glemmen avd. Lisleby % 9 % 1152 Malakoff vgs % 9 %

162 Kirkeparken vgs % 3 % Greåker vgs % 7 % Kalnes vgs % 20 % St. Olav vgs % 10 % Borg vgs % 11 % 4952 Frydenberg vgs % 12 % Christianslund vgs % 10 % 3457 Halden vgs, Risum % 2 % Halden vgs, Porsnes % 15 % 190 Halden vgs, Tosterød % 31 % Askim vgs % 21 % Mysen % 15 % ØFS, Papeibakken % 13 % 825 Skjeberg FHS % 16 % Tune Tannklinikk % 20 % Skjeberg Tannklinikk % 14 % 756 Totalt % 10 % Østfold fylkeskommune var norsk prosjekteier for Interreg-prosjektet Hela Gröna Vägen, som ble avsluttet Prosjektet var svært vellykket, og bidro blant annet til at det ble bygget ut over 1000 ladepunkter i området Follo, Østfold og Fyrbodal (SE). I statens database for ladepunkter i Norge (Nobil), ble det registrert en vekst på nesten 150 % i Østfold i løpet av disse tre årene. Vi vet at det er en god del ladepunkter som ikke blir registrerte i databasen, så veksten er trolig større. Imidlertid var veksten i antall elbiler som passerer på veiene i Østfold enda større, og mangel på ladeinfrastruktur oppleves som en stadig større barriere, særlig for folk i borettslag og sameier, eller folk som er avhengige av gateparkering. Skal vi kunne nå målet i fylkesplanen om fossilfri transportsektor innen 2030, må det legges enda bedre til rette for elbiler i Østfold og omegn. Tabell 2 Ladepunkter pr kommune registrert i Nobil-databasen, utvikling Per Per Endring Kommune Ladepunkt Punkter punkter AREMARK % ASKIM % EIDSBERG % FREDRIKSTAD % HALDEN % 4 162

163 HOBØL % HVALER % MARKER % MOSS % RAKKESTAD % RYGGE % RÅDE % RØMSKOG % SARPSBORG % SKIPTVET % SPYDEBERG % TRØGSTAD % VÅLER % Sum % Fylkesrådmannens vurdering Ved de fleste av våre virksomheter hvor det er rundt 10 % ladepunkter oppleves tilgangen til ladeinfrastruktur i dag som tilfredsstillende. Med dagens vekst i elbilbestanden vil behovet trolig øke, mens tilgangen til biler med større batteri vil kunne bremse behovet ved å gjøre det mulig for flere å basere seg på hjemmelading. Utbyggingen har gjort at 75 % av ladestolpene nå har måleravlesning og enkelt kan kobles på betalingsløsning. Flertallet av de resterende «dumme» stolpene er eller kan bli reservert for tjenestebiler. Totalforbruket ved de ladestolpene som hadde måleravlesing var i kwh. Dette tilsvarer et bensinforbruk på liter. Går vi ut fra at laderne uten målere brukes omtrent like mye som de med målere, så tilsvarer dette en reduksjon i CO2-utslipp på over 50 tonn i året. Kostnadene for drift av ladestolper inkluderer service, vedlikehold, og strøm. Ved virksomheter som har mange ladestolper, vil ladestolpene kunne bety en betydelig økning i strømkostnadene, ikke på grunn av antall kwh, men fordi de bidrar til høyere effektavgift. Strømprisen fylkeskommunen må betale er avhengig av effekttoppene: maksimumsforbruket av strøm i løpet av en måned. Effektleddet ligger som en avgift på toppen av strømprisen, og kan for enkelte bedrifter utgjøre mer enn spotprisen for strømmen. Hvis mange elbiler settes til lading samtidig med at skolene starter opp maskiner og ventilasjonssystem vil dette medføre høye effekttopper. I verste fall kan effekttoppene medføre behov for å oppgradere transformatorer eller utbygging av sterkere strømnett i et område. For å unngå dette er det behov for å se på mulighetene for effektstyring av ladere knyttet opp mot andre effektbehov i bygget. Fylkesrådmannen mener det bør vurderes å inkludere denne muligheten i den nye felles rammeavtalen for ladestolper i Viken-regionen som er under utarbeiding. Installering av utstyr for effektstyring vil ha en kostnad, men i tilfeller hvor man kan unngå høye effekttariffer eller oppgradering av det elektriske anlegget, kan det være lønnsomt i lengden

164 Ved fylkeshuset tas det i dag betalt for lading. Kostnaden er satt til 0,10 kr/minutt, noe som tilsvarer en strømpris på 0,80-1,7 kr/kwh, avhengig av ladehastighet. Dette har gjort at kun de som har et reelt behov velger å benytte laderne, og det er sjelden at alle laderne er opptatte. Ved de andre virksomhetene er ladingen foreløpig gratis. Østfold ligger godt an sammenlignet med resten av Viken. Buskerud har nå ca 6 % ladeplasser i snitt, der de fleste er type 2, men det er også med noen gamle husholdningskontakter og motorvarmere (schuko). Akershus har drøyt 120 ladeplasser totalt ved sine 34 skoler, men mye av dette er gamle schuko-kontakter. Tre av skolene i Akershus har ingen ladere, og over halvparten har to eller færre ladepunkter. Begge fylkene har ambisjoner om 10 % ladeplasser. Fylkesrådmannen mener det på sikt vil kunne være behov for mer enn 10 % ladepunkter ved fylkeskommunens parkeringsplasser, men anbefaler at tidsrammen for å nå målsettingen om 20 % bør utvides noe i tid, og at utbyggingen i større grad bør baseres på jevnlige behovskartlegginger. Østfold fylkeskommune har nå et godt basistilbud for lading ved de fleste virksomhetene, og innføres det betaling for lading ved flere av virksomhetene vil man bedre se hva som er det reelle behovet ulike steder i fylket. Enkelte av virksomhetene har opplevd at andre enn ansatte og besøkende har benyttet laderne. Ut fra miljøhensyn og fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler er dette positivt, da mangel på lade- og fylleinfrastruktur er en av de større barrierene for at flere skal legge om til fossilfrie biler. Klimafotavtrykket for denne typen installasjoner blir også relativt sett mindre jo mer de blir brukt. Men hvis fylkeskommunens ladestasjoner brukes til erstatning for kommersielle ladere eller hjemmelading, er dette ikke heldig. Fylkesrådmannen mener derfor det umiddelbart bør innføres betaling for lading ved alle fylkeskommunens virksomheter, spesielt på kveldstid/natt og i helger og ferier. Enkelte av laderne har en slik plassering at de ikke bør være tilgjengelige for allmennheten, for eksempel i lukkede parkeringsanlegg eller inne i undervisningsområder. Det bør derfor tydeliggjøres med skilt og merknader i Nobildatabasen hvilke ladere som er tilgjengelige for alle, og hvilke som er reserverte. For å kunne nå målet om fossilfri transportsektor i 2030, mener Fylkesrådmannen det er svært viktig at fylkeskommunen feier for egen dør, og ønsker derfor å prioritere utskifting av kjøretøy og maskiner. For egne virksomheter bør behovet for ladeinfrastruktur og elektriske kjøretøy og maskiner sees i sammenheng. En foreløpig kartlegging og dialog med virksomhetene viser allerede at flere kjøretøy helt tydelig er klare for utskiftning. Fylkesrådmannen mener derfor at en utskiftingsplan bør utarbeides som en levende arbeidsplan, ved at man kan starte med de kjøretøyene som har størst behov for utskifting, enten ved at de er gamle og utslitte, eller fordi de utgjør en stor utslippskilde. Ved å sette av midler til å starte utskiftingen av kjøretøy parallelt med at planen utarbeides, vil man kunne komme raskt i gang med arbeidet, og oppnå umiddelbare resultater. Fylkeskommunens erfaringer vil være svært nyttige for kommunene, og fylkesrådmannen mener derfor det er viktig at planen utarbeides i tett dialog med Klima Østfold-nettverket

165 Saksnr.: 2019/4067 Løpenr.: 25827/2019 Klassering: 144 Saksbehandler: Helene Gabestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2019 Fylkesutvalget /2019 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma og Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet høring av planprogram og hovedutfordringer Vedlegg: 1 Planprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma Planprogram for Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet Hovedutfordringer_Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma Hovedutfordringer_ Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet Fylkesordførerens forslag til vedtak 1. Forslagene til planprogram og hovedutfordringer for regional vannforvaltningsplan for vannregion Glomma og Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet legges ut til høring i perioden 1. april til 30. juni De nasjonale føringene for det videre vannforvaltningsarbeidet vil vedlegges høringsdokumentene når de foreligger. Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 5. mars 2019 Ole Haabeth fylkesordfører 165

166 Fylkesrådmannens anbefaling 1. Forslagene til planprogram og hovedutfordringer for regional vannforvaltningsplan for vannregion Glomma og Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet legges ut til høring i perioden 1. april til 30. juni De nasjonale føringene for det videre vannforvaltningsarbeidet vil vedlegges høringsdokumentene når de foreligger. Sarpsborg, 29. januar 2019 Anne Skau fylkesrådmann Elin Tangen Skeide kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken Vi er nå midtveis i planperioden for regionale vannforvaltningsplaner Arbeidet med oppdatering av vannforvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram for planperioden startet opp høsten Første milepæl i planarbeidet er fastsettelse av planprogram og beskrivelse av hovedutfordringer i vannregionen. Forslag til planprogram og hovedutfordringer skal legges ut på høring i perioden 1. april til 30. juni Det innledes nå en ny periode for oppdatering og justering av gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet. Regionale vannforvaltningsplaner ble godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Vi er nå midtveis i denne planperioden, og det jobbes med gjennomføring av tiltak for å nå målene i planene. Parallelt med dette igangsettes nå oppdatering av vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram for neste planperiode fra 2022 til Milepæler for vannforvaltningsarbeidet fram mot planperioden vises i figuren nedenfor

167 Hovedmålet i vannforvaltningsarbeidet er å forbedre vannmiljøet der det er dårlig, og å beskytte vannmiljøet mot forringelse der det er godt. Det er mye og godt vann i vår vannregion, men i mange områder er det påvirkninger som gjør at livsbetingelser for planter og dyr som lever i vannet ikke er tilfredsstillende. Dette er det viktig å gjøre noe med. Men det er også viktig å sørge for at vannressursene våre er i så god tilstand at de kan brukes av menneskene i vannregionen til nyttige formål, og dermed utløse merverdi for samfunnet. Østfold fylkeskommune er vannregionmyndighet for vannregion Glomma, og leder prosessen med oppdateringen av regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram for vannregion Glomma og for de norske delene av vannregion Västerhavet for planperioden Som en følge av regionreformen vil det skje endringer i vannregioninndelingen fra , men planprogram og hovedutfordringer utarbeides for de gjeldende vannregionene. Første trinn i planarbeidet er å fastsette et planprogram. Samtidig legges det også fram dokumenter som beskriver hovedutfordringer for forvaltningen av vannressursene i vannregionen. Forslagene til planprogram og hovedutfordringer er behandlet av vannregionens styringsgruppe og av vannregionutvalget Dokumentene oversendes til alle berørte fylkeskommuner i vannregionen for politisk behandling og utlegging til høring i perioden 1. april til 30.juni Planprogram og hovedutfordringer vil deretter vedtas i fylkeskommunene høsten Fakta Planprogram for regional vannforvaltningsplan for vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet Planprogrammet beskriver hvordan planarbeidet fram mot revidert og oppdatert vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram legges opp. Planprogrammet gjøre rede for: Formål med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegg for medvirkning Behov for utredninger 3 167

168 Formålet med dokumentet og høringen er derfor å klargjøre hva som skal gjøres når og av hvem. Planprogrammet skal sikre tidlig medvirkning, gode prosesser og synliggjøre hva som skjer på ulike tidspunkter i planarbeidet. Det er et mål at alle som har en interesse for vann og vannforvaltning eller som potensielt kan påvirkes av planen, skal ha mulighet til å delta og gi innspill. Det er ønskelig at hele bredden av myndigheter, interesser og bransjer skal få mulighet til å delta og ha felles eierskap både til prosessen og til den endelige oppdaterte forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. I planprogrammet beskrives planprosessen, alternativer for organisering av vannforvaltningsarbeidet videre, og hvilke utredninger som foreslås gjennomført. Videre angir planprogrammet forventninger til myndigheter som har rett og plikt til å delta, og muligheten for andre interessenter til å medvirke med sin kunnskap og sine synspunkter inn i arbeidet. På tidspunktet for utarbeidelsen av forslag til planprogram og hovedutfordringer foreligger ikke de nasjonale føringene for vannforvaltningsarbeidet fra departementene. De nasjonale føringene kan få stor betydning for innretningen av det videre vannforvaltningsarbeidet, og burde derfor vært innarbeidet i planprogrammet. På grunn av forsinket levering fra departementene er dessverre ikke styringssignalene fra staten kjente enda. De nasjonale føringene er derfor ikke innarbeidet i de dokumentene som legges ut på høring. Hovedutfordringer i vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet Dokumentet om hovedutfordringer i vannregionen tar utgangspunkt i det som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og ser på hvilke utfordringer som gjelder nå. Dette er utfordringer som skal settes på dagsorden og arbeides videre med fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram. Dokumentene inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak. Figurer og tabeller i høringsdokumentene er hentet fra Vann-Nett, som er den nasjonale databasen for vannmiljøinformasjon. Figurer og tabeller i dokumentet er øyeblikksbilder fra oppgitt dato. Oppdatert informasjon finnes ved å gå inn i databasen Vann-Nett. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene og prioriteringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Et viktig grunnlag for vannregionens hovedutfordringer er underlagsdokumenter om hovedutfordringer i de enkelte vannområdene. Omtale av aggregerte forhold på vannregionnivå gir ikke en tilstrekkelig beskrivelse av alle utfordringene. Vannområdenes dokumenter ligger derfor som vedlegg til høringsdokumentet for vannregion Glomma, og bør legges til grunn for innspill. Hovedutfordringer i de enkelte vannområdene er lagt ut på vannregionens sider på Vannportalen. Gjennom høringen håper vannregionmyndigheten at myndigheter og organisasjoner, næringsinteresser og andre interesserte vil bidra med sin kunnskap om hovedutfordringer for vannet de bruker og ferdes ved, og vil dele sine meninger om hva vi bør gjøre i arbeidet med vann fremover. Er det de samme utfordringene som gjelder? Har vi fått ny kunnskap? Har dere innspill til prioriteringer i kommende planperiode? 4 168

169 Hjemmelsgrunnlag / rettsregler Vannforvaltningsarbeidet er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) av , med endringer gitt i forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen av Videre er arbeidet med regional plan for vannforvaltning hjemlet i plan- og bygningslovens kap. 8, herunder bestemmelser om høring av planprogram for regionale planer i 8-3. Økonomiske konsekvenser Det tilligger Østfold fylkeskommune som vannregionmyndighet å lede prosess- og planarbeid for regionale vannforvaltningsplaner for vannregion Glomma og for de norske delene av vannregion Västerhavet. Fylkeskommunen mottar statlige midler som dekker kostnader forbundet med dette arbeidet. Miljømessige konsekvenser Oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram er viktige verktøy som vil bidra til bedre vannmiljø, som både tilfredsstiller miljømål iht. vannforskriften og viktige brukermål i vannregionen. Andre dokumenter i saken (ikke vedlagt) Vann-Nett, database med informasjon om miljøtilstand, påvirkninger og tiltak i vann: Vannportalen, nasjonal informasjonsside om vannforvaltning: Vannregion Glommas plandokumenter på Vannportalen: lanperioden / Fylkesrådmannens vurdering Gjeldende regionale vannforvaltningsplaner har utløst stor aktivitet for å forbedre og beskytte vannmiljøet i vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet. Tiltaksgjennomføringen er godt i gang i regi av sektormyndigheter med ansvar for tiltak innenfor sine ansvarsområder. Tiltaksarbeidet har vist positive resultater for vannmiljøet i mange vannforekomster. Samtidig har arbeidet utløst mye lokalt engasjement og også gitt positive virkninger for viktige brukerinteresser. Det er innhentet mye ny kunnskap om vannmiljøet gjennom oppfølgingen av gjeldende vannforvaltningsplan. I mange tilfeller viser ny kunnskap at tilstanden i mange vannforekomster faktisk er bedre enn det som ble vurdert forut for gjeldende plan. Samtidig ser vi at det er forhold som medfører økte påvirkninger og forverring av miljøtilstanden i en del vannforekomster, eksempelvis effekter av klimaendringer, økt befolkning og utbyggingspress i vassdragsnære områder. Dette viser at det vil være behov for jevnlig oppdatering av vannforvaltningsplanene, slik at miljøtilstand, miljømål og tiltak tilpasses de utfordringene som vannmiljøet til enhver tid står overfor

170 Fylkesrådmannen mener det er sterkt beklagelig at de nasjonale føringene for det videre vannforvaltningsarbeidet ikke foreligger før planprogram for neste planperiode skal utarbeides. Ideelt sett burde høringen vært utsatt til de nasjonale føringene var innarbeidet i forslag til planprogram, men pga. et stramt tidsløp videre i planprosessen mener fylkesrådmannen at en tilpasset løsning er å videreformidle de nasjonale føringene til høringsinstansene når de foreligger. Virkningen av de nasjonale føringene må da innarbeides som ledd i høringsbehandlingen fram mot vedtak av planprogrammet høsten Høringsrunden for planprogram og hovedutfordringer er første mulighet for medvirkning i prosessen fram mot nye vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram. Innspillene vi får i denne høringen er viktige fordi de vil hjelpe oss med å lage enda bedre planer for vannforvaltningsarbeidet framover. Vannregionmyndigheten håper på bred medvirkning i høringen, og vil vurdere alle høringsinnspill fram mot vedtak av planprogram og hovedutfordringer høsten

171 . Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Høringsdokument 1: Planprogram for regional vannforvaltningsplan

172 Forslag til Planprogram og Hovedutfordringer i vannregion Glomma sendes på høring i perioden 1. april 30. juni Høringsdokumentene er tilgjengelige på Skjema for høringsinnspill kan finnes her (lenke kommer). Frist for høringsinnspill: 30. juni 2019 Høringsuttalelser sendes til: Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg e-post: postmottak@ostfoldfk.no Kontaktinformasjon og informasjon om arbeidet finnes på Forsidebilde: Øyeren. Foto: Marte Rosnes

173 Forord Det innledes nå en ny periode for oppdatering og justering av gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Glomma. Regional vannforvaltningsplan ble godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra 2022 til Formålet med planarbeidet er at vi skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Østfold fylkeskommune, som vannregionmyndighet, inviterer til innspill i forbindelse med høring av planprogrammet for regional vannforvaltningsplan for vannregion Glomma Planprogrammet beskriver planprosessen, alternativer for organisering av vannforvaltningsarbeidet videre, hvilke utredninger som foreslås gjennomført og behov for konsekvensutredning. Videre angir planprogrammet både forventninger til myndigheter som har rett og plikt til å delta og muligheten for andre interessenter til å medvirke med sin kunnskap og sine synspunkter til arbeidet. Samtidig med høring av planprogrammet, høres også dokumentet om hovedutfordringer for vannregionen. Dokumentet hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger, og status for gjennomføring av tiltak. Det beskriver hvilke utfordringer vi har for å nå målet i vår vannregion og hvordan vi best kan ta vare på vannet, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. Det er et mål å få godt forankret og anvendelige plandokumenter. Innspillene vi får i denne høringen vil hjelpe oss med å legge en god plan for arbeidet fremover. Alle innspill er viktige! Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Deltakelse og medvirkning Når og hvordan ønsker du eller din organisasjon/bedrift/myndighet å delta/medvirke i vannforvaltningsarbeidet? I planprogrammet presenteres forslag til ny organisering av vannregionen fra Har du innspill til forslagene eller andre innspill til organiseringen? Er det tema eller utredninger som mangler i planprogrammet? Har du forslag til forbedringer i planprogrammet? Er det mangler i det foreslåtte programmet for utredning av konsekvenser for miljø og samfunn? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill om konkrete tiltak som bør vurderes og utredes og eventuelle prioriteringer i det videre planarbeidet? Sarpsborg Johan Edvard Grimstad Leder av vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet 3 173

174 Innhold Forord Innledning Formålet med planarbeidet Føringer for vannforvaltningsarbeidet Rammer for arbeidet Om planprogrammet Framdriftsplan: Oversikt over arbeidet fram mot Vannregionen vår planområdet Kort beskrivelse av vannregionen Endringer av vannregionen siden forrige plan Internasjonale vannregioner Organisering av arbeidet i vannregionen Forslag til endring i organiseringen Endring i vannområdeinndelingen Virkning av vannforvaltningsplan og tiltaksprogram Virkning for sektormyndigheter Virkning i forhold til andre planer Deltakelse, medvirkning og informasjon Deltakelse i planleggingen Medvirkning og informasjon Plan for deltakelse og medvirkning Temaer det skal arbeides med fram til høring av oppdatert vannforvaltningsplan Styrke kunnskapsgrunnlaget Oppdatere miljømål, unntak og tiltak Kostnadsanslag og nyttebeskrivelse Klimaendringer, klimatilpasning og flom Drikkevann og badevann Øvrige temaer Konsekvensutredning: hva vil planen bety? Problemstillinger som skal vurderes Prioriteringer i arbeidet fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram

175 1. Innledning Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Fram mot utgangen av 2021 skal disse oppdateres og justeres for hele landet. Vi skal gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra 2022 til Les mer om vannforvaltningen i Norge her. Vannforskriften fastslår at det skal utarbeides regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram. Planen utarbeides som en regional plan i henhold til plan- og bygningsloven (pbl 8.1), og følger de utredningskrav som er fastlagt i pbl 4.1-2, samt forskrift om konsekvensutredning (KU). Fylkeskommunen (regional planmyndighet) vil være ansvarlig myndighet for plan- og KUprosessen, og vil samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner i planprosessen. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak (jf. pbl 8.3). Som del av planprosessen gjennomføres to formelle høringer med to dokumenter i hver høring. På høring fra 1. april til 30. juni 2019 (denne høringen): Planprogram (dette dokumentet) Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg Høringsdokumentene ligger på under Plandokumenter/Planperioden Vannregionmyndigheten vil etter denne høringen fastsette planprogrammet og starte arbeidet med å utarbeide forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram. Som en del av dette arbeidet skal konsekvenser for miljø og samfunn i henhold til fastsatt planprogram vurderes. På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan, med konsekvensutredning. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Arbeidet med å revidere og oppdatere forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer i vannregionene ledes av utpekte fylkeskommuner (vannregionmyndigheten). Alle fylkeskommuner har rollen som planmyndighet i tråd med vanlige prosedyre etter plan- og bygningsloven. Endelig fastsetting av planprogram og vedtak av regional vannforvaltningsplan skal gjøres av alle fylkesting i vannregionen. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og opplegget for deltagelse og medvirkning. Hensikten er å gi mulighet for tidlig medvirkning, god informasjon og dialog, og forutsigbarhet for alle berørte

176 Samtidig med høring av planprogrammet, høres også dokumentet om hovedutfordringer for vannregionen. Hovedutfordringer for det enkelte delområde inngår i hovedutfordringer for vannregionen. Dokumentet inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger, og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene og prioriteringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. I vannregion Glomma er det påvirkningene jordbruk, avløpsvann, introduserte arter og sykdommer, urban utvikling og vannkraft som er registrert flest ganger. Klimaendringene vil påvirke vannet på mange måter. Temaer som har fått mye oppmerksomhet de siste årene er plast og mikroplast, og avrenning av partikler til vannet. Det er også overordnede utfordringer knyttet til forvaltningen av vannet vårt. Tilstrekkelig med ressurser til å arbeide med vannforvaltning kan være en utfordring i mange kommuner og sektorer. Det er også prioriteringer av hvilke tiltak som skal settes inn hvor, noe som kan føre til at nødvendige tiltak ikke blir igangsatt så fort vi kunne ønske. I tillegg tar det ofte lang tid å se effekten av gjennomførte tiltak i vassdrag og kystvann. Plandokumenter for planperiodene og finner du her: På finnes det en liste med forklaring av faglige ord og begreper i vannforvaltningen. Kunnskapsgrunnlaget kan finnes på

177 2. Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er at vi skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Ifølge vannforskriften skal det utarbeides og vedtas regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram med sikte på å oppfylle miljømålene. Den regionale vannforvaltningsplanen angir miljømål for alt vann i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. I tillegg inneholder planen oversikt over når miljømålene skal nås. Tiltaksprogrammet inneholder oversikt over forslag til tiltak for å beskytte og forbedre vannmiljøet, tiltak som må til for å nå miljømålene i vannregionen. Miljømål og forslag til tiltak er hovedinnholdet i oppdateringen som nå skal foretas. Et viktig mål ved rulleringen av vannforvaltningsplanen er å oppdatere og forbedre kunnskapsgrunnlaget for vannregionens vannressurser. Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig både for å kunne gjøre riktige og realistiske vurderinger av miljømål, og for å kunne fastsette tiltak som sikrer helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vann på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og ulike interessenter. 2.1 Føringer for vannforvaltningsarbeidet Den helhetlige og samordnede vannforvaltningen i Norge bygger på EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet), som er gjennomført i den norske vannforskriften fra Vanndirektivet og vannforskriften legger til rette for en ambisiøs vannforvaltning, med målsetninger om bærekraftig miljøtilstand i alle vannforekomster innen fastsatte frister. Vannforskriften åpner for fristutsettelse for måloppnåelse ut fra gitte kriterier. Mindre strenge miljømål kan også aksepteres der gjennomføring av nødvendige tiltak for å oppnå god miljøtilstand ikke er forenlig med andre viktige samfunnsinteresser. Hele Europa arbeider etter samme prinsipper og timeplan. Dette gjør det enklere å samarbeide om å ta vare på vannet i nedbørfelt som krysser landegrensene, og det gjør at vi kan lære ved å dele erfaringer og gode eksempler mellom landene. Det gir også mulighet for at landene kan sette i gang felles forskning og utvikling. I Norge samarbeider vi tett med våre nordiske naboland om vannforvaltningen, og deltar i den felles europeiske strategien for gjennomføring av vanndirektivet

178 Vannforskriften 1 er hjemlet i forurensningsloven 2, plan- og bygningsloven 3, vannressursloven 4, og naturmangfoldloven 5. Arbeidet med de regionale planprosessene etter vannforskriften følger i all hovedsak prinsippene og kravene i plan- og bygningsloven. I tillegg har vannforskriften egne krav som følge av vanndirektivet 6. Planlegging etter plan og bygningsloven og vannforskriften handler om hvordan vi skal ta vare på vannmiljøet vårt nå og i fremtiden, og hvordan alle brukere og påvirkere sammen kan bidra til dette. Vannforskriften 1: Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Plan- og bygningsloven 1: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Det er viktig at staten avklarer nasjonale interesser tidlig i planprosessen, slik at vannregionmyndigheten og de øvrige aktørene i vannforvaltningsarbeidet får definert sitt handlingsrom. I planperioden kom de nasjonale føringene svært sent i planarbeidet. Dette medførte at det ikke var samsvar mellom regionalt vedtatte planer og nasjonale interesser, med en til dels arbeidskrevende prosess fram mot endelig godkjenning av vannforvaltningsplanene som resultat. I utarbeidelsen av utkast til planprogrammet foreligger ikke de nasjonale føringene fra departementene. For å unngå å havne i samme situasjon som forrige planperiode burde de nasjonale føringene vært et av dette planprogrammets utgangspunkt. De nasjonale føringene vil vedlegges planprogrammet når de oversendes fra departementene. Videre vil virkningen av de nasjonale føringene innarbeides fram mot vedtak av planprogrammet høsten Rammer for arbeidet Arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner har pågått i flere år, men vi er fortsatt bare i starten på et langsiktig arbeid for bedre vannmiljø. Det skal arbeides løpende med styrking av kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget, og med gjennomføring av miljøtiltak. Oppdaterte forvaltningsplaner skal foreligge i 2021 og Slik fortsetter arbeidet med planlegging og gjennomføring. Det er derfor viktig at dette ses på som et løpende arbeid med tilstrekkelig ressurser og stor innsats. Det er nødvendig med langsiktighet og forutsigbarhet for å kunne nå målene i vannforskriften. Tilskuddsbasert finansiering «fra år til år», og fravær av forskriftskrav om organisering på vannområdenivå har vist seg å være en utfordring for kontinuitet og framdrift i vannforvaltningsarbeidet i flere vannregioner. 1 Vannforskriften 2 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling 4 Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 5 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 6 EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) konsolidert versjon 8 178

179 Det er fastslått at vannressursforvaltningen ikke overføres fra fylkeskommunen til staten, og at fylkeskommunene fortsetter som vannregionmyndighet. Planprogrammet inviterer til å gi innspill til hvordan videre organisering av vannforvaltningsarbeidet innenfor gjeldende ansvarsområder bør være

180 3. Om planprogrammet Planprogrammet beskriver planleggingen fram mot revidert og oppdatert vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram. I følge Plan- og bygningsloven skal planprogrammet gjøre rede for: Formål med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegg for medvirkning Behov for utredninger Formålet med dokumentet og høringen er derfor å klargjøre hva som skal gjøres når og av hvem. Det er et mål at alle som har en interesse for vann og vannforvaltning eller som potensielt kan påvirkes av planen, skal ha mulighet til å delta og gi innspill. En god forvaltningsplan og et godt tiltaksprogram er avhengig av at et bredt spekter av interesser og brukere av vann deltar i prosessen fram mot godkjenning av forvaltningsplanen. Vi ønsker at hele bredden av myndigheter, interesser og bransjer skal få mulighet til å delta og ha felles eierskap både til prosessen og til den endelige oppdaterte forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Høring av planprogrammet er en viktig milepæl i arbeidet fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. Utarbeidelsen og høringen skal sikre at berørte myndigheter og interesser får oversikt over aktuelle problemstillinger, og hvordan forslaget vil berøre egne interesser. Hensikten er å gi mulighet for tidlig medvirkning, god informasjon og dialog, og forutsigbarhet for alle berørte

181 4. Framdriftsplan: Oversikt over arbeidet fram mot 2021 Det er laget en nasjonal framdriftsplan for arbeidet på nasjonalt nivå. Fremdriftsplanen er basert på vannforskriften. Arbeidet frem mot 2022 kan deles inn i to parallelle faser. Frem mot 2022 vil vi fortsette arbeidet med å følge opp godkjent forvaltningsplan for perioden Parallelt med oppfølging av gjeldende plan starter vi nå opp arbeidet med å oppdatere vannforvaltningsplan og tiltaksprogram som skal gjelde for perioden , figur 1. Figur 1. Fremdrift for oppfølging av godkjent vannforvaltningsplan og fremdrift for oppdatering av vannforvaltningsplan Kilde: Vannportalen I tillegg foregår det en løpende oppdatering av kunnskapsgrunnlaget (overvåking, problemkartlegging, oppdatering av Vann-Nett). Arbeidet med konsekvensutredning (KU) vil være integrert i planarbeidet, slik at planprogrammet vil inkludere program for KU, og vannforvaltningsplanen vil inkludere selve konsekvensutredningen. Hele Europa arbeider etter de samme tidsfrister som følger av vanndirektivet, og det er derfor viktig at fristene følges opp i alle vannregioner. I kapittelet "Plan for deltakelse og medvirkning" lenger bak i dette dokumentet, ser du framdriftsplanen som foreslås for å sikre en god planprosess i vannregion Glomma og som samtidig følger de nasjonale og europeiske fristene

182 5. Vannregionen vår planområdet Norge er delt inn i 16 vannregioner, 11 med avrenning til norsk kyst og 5 med avrenning til Sverige eller Finland. Kartet under viser inndelingen av vannregioner i Norge slik den forelå da gjeldende planer ble utarbeidet og vedtatt, figur 2. Figur 2. Kart over inndelingen i vannregioner slik den forelå da gjeldende planer ble utarbeidet og vedtatt. Kilde: Vannportalen

183 5.1 Kort beskrivelse av vannregionen Glomma er Norges lengste elv der den strekker seg fra utløpet ved Fredrikstad i Østfold og 605 km nordover mot kildene nord for Aursunden i Sør-Trøndelag. Ved siden av denne hovedgreinen nordover Østerdalen har Glomma også en solid forgreining nordvestover mot Mjøsa, landets største innsjø, og hele Gudbrandsdalen. Glommavassdraget med Gudbrandsdalslågen står sentralt i vannregion Glomma, men vannregionen omfatter også vassdragene øst for Oslofjorden, Hurumlandet, Indre Oslofjord, Haldenvassdraget og Enningdalselva. Det er 101 kommuner og 9 fylker som ligger helt eller delvis innenfor vannregion Glomma 7, figur 3. Vannregion Glomma er inndelt i 12 vannområder, tabell 1. Inndelingen i vannområder er gjort med utgangspunkt i nedbørfelt, og følger ikke administrative grenser som fylkesgrenser eller kommunegrenser. Formålet med vannområdene er å etablere hensiktsmessige enheter for arbeidet hvor berørte aktører samarbeider for å gjennomføre sine oppgaver i henhold til vannforskriften. 7 Antall kommuner og fylkeskommuner før kommune- og regionsammenslåinger

184 Figur 3. Vannregion Glomma består av alle vannområder som drenerer til Glomma, vassdragene øst for Oslofjorden, Hurumlandet, og Indre Oslofjord. Kilde: Vann-Nett

185 Tabell 1. Oversikt over vannområdene i Vannregion Glomma, med fylker og kommuner. Uthevet skrift viser hvilken fylkeskommune som har hatt ansvar for å følge opp vannområdet i planprosessen fram til nå, og hvilket fylke som vil ha oppfølgingsrollen etter Vannområde Fylker 2019 Fylker fra 2020 Kommuner Enningdalsvassdraget 1 Østfold Viken Halden, Aremark Haldenvassdraget Glomma sør for Øyeren Morsa Bunnefjorden med Årungen og Gjersjøvassdraget (PURA) Øyeren Hurdalsvassdraget / Vorma Leira-Nitelva Indre Oslofjord Vest Oslo Mjøsa Glomma 1) Grensekryssende vassdrag. Akershus Østfold Akershus Østfold Akershus Østfold Oslo Akershus Oslo Hedmark Akershus Østfold Oppland Hedmark Akershus Oppland Akershus Oslo Akershus Buskerud Oslo Oppland Akershus Buskerud Oslo Sør Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Oppland Hedmark Akershus Sør Trøndelag Oppland Hedmark Viken Viken Viken Viken Innlandet Viken Innlandet Viken Innlandet Viken Oslo Viken Oslo Innlandet Viken Oslo Trøndelag Møre og Romsdal Vestlandet Innlandet Viken Trøndelag Innlandet Aurskog-Høland, Aremark, Halden, Marker Enebakk, Askim, Spydeberg, Trøgstad, Eidsberg, Skiptvet, Rakkestad, Råde, Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler Frogn, Vestby, Ås, Enebakk, Ski, Spydeberg, Hobøl, Våler, Moss, Rygge, Råde, Oslo Frogn, Nesodden, Oppegård, Oslo, Ski, Ås Askim, Aurskog-Høland, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Nes, Nord-Odal, Sør-Odal, Rælingen, Spydeberg, Sørum, Trøgstad, Ullensaker Eidsvoll, Gran, Hurdal, Nannestad, Nes, Nord- Odal, Stange, Ullensaker, Østre Toten Fet, Gjerdrum, Gran, Jevnaker, Lunner, Lørenskog, Nannestad, Nittedal, Oslo, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Ullensaker Asker, Bærum, Frogn, Hole, Hurum, Lier, Nesodden, Oslo, Ringerike, Røyken Jevnaker, Lunner, Nesodden, Nittedal, Oslo, Ringerike Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Lillehammer, Gausdal, Øystre Slidre, Vang, Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Ringsaker, Hamar, Løten, Stange, Eidsvoll, Hurdal, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Luster, Stryn, Stranda, Norddal, Rauma, Sunndal, Oppdal, Folldal, Stor-Elvdal, Elverum Holtålen, Tydal, Røros, Oppdal, Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Stor-Elvdal, Rendalen, Trysil, Åmot, Ringsaker, Hamar, Løten, Stange, Elverum, Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal

186 5.2 Endringer av vannregionen siden forrige plan Som følge av regionreformen vil det gjøres justeringer av vannregioner og vannregionmyndigheter i vannforskriften. Endringene vil tre i kraft samtidig med regionreformen fra 1. januar Forberedelsen og høringen av planprogram og hovedutfordringer skal skje etter dagens vannregioninndeling, mens utarbeidelsen av oppdaterte vannforvaltningsplaner skal gjøres for de nye vannregionene. Østfold, Akershus og Buskerud fylke slås sammen til Viken fylkeskommune. Dette innebærer endringer for vannregionene Vest-Viken og Glomma. For vannregion Glomma er det med regionreformen forventet følgende endring i planområdet og navn fra 1. januar 2020: Åtte vannområder fra vannregion Vest-Viken overføres til dagens vannregion Glomma og får navnet vannregion Øst med Viken fylkeskommune som vannregionmyndighet: Randsfjorden, Valdres, Hallingdal, Tyrifjorden, Simoa, Lierelva, Eikeren, Drammenselva / Drammensfjorden. Vannregion Øst vil bestå av følgende fylker: Østfold, Akershus og Buskerud (Viken) Oslo Hedmark og Oppland (Innlandet) Fylkene Møre og Romsdal, Vestland, Trøndelag og Vestfold-Telemark vil også ha arealer innenfor vannregionen. Kartet under, figur 4, viser ny vannregion Øst med oversikt over tilhørende vannområder og nye fylkesgrenser

187 Figur 4. Oversikt over ny vannregion Øst f.o.m 2020 med tilhørende vannområder og nye fylkesgrenser. Kilde Vann-Nett Internasjonale vannregioner Vannområdet Enningdalsvassdraget har store arealer i Sverige som drenerer til Norge. Dette vannområdet er inkludert i planarbeidet for vannregion Glomma. Kystvannet i vannregionen er en del av Skagerak, og påvirkes derfor av havstrømmer både fra Nordsjøen og Østersjøen, samt tilførsler av ferskvann fra elver utenfor vannregionen. Vannregion

188 Glomma vil derfor ha interesse i å delta både i samarbeider mellom vannregionene langs Skagerakkysten og i internasjonalt arbeid for å bedre vannmiljøet i kystvannet. Forvaltningsplanarbeidet i grensekryssende vassdrag og kystvann skal samordnes med arbeidet på svensk side og forutsetter samarbeid med svenske vannregionmynigheter. Hvert land har ansvar for praktisk arbeid og oppfølging i sin del av de grensekryssende områdene. Oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregionen skal ha to deler som skal på høring i begge land: En del for vannet innen eget land (til beslutning) En del for vannet i nabolandet (til informasjon)

189 6. Organisering av arbeidet i vannregionen Planarbeidet i vannregion Glomma er organisert i henhold til føringene i vannforskriften. Arbeidet er en regionalt styrt planprosess, med fylkestinget som øverste planmyndighet. Arbeidet skjer i en vekselvirkning mellom administrativt og politisk nivå, og i henhold til vannforskriftens føringer. Figur 5 viser dagens organisering av vannregion Glomma. Figur 5. Gjeldende organisasjonskart i vannregion Glomma. 6.1 Forslag til endring i organiseringen Som følge av ny vannregioninndeling fra ønsker vi innspill knyttet til organisering av ny vannregion Øst. Målet med organiseringen er å forenkle og tydeliggjøre arbeidet i vannregionen. Vi ønsker innspill på forslag til sammensetning og mandat, og de foreslåtte alternativene til organisasjonskart som presenteres under. Vi tar også imot innspill til andre forslag til organisering. Forslag til sammensetning og mandat Forslag til ny organisering fremgår av figur 7 (alternativ 1a og b) og 8 (alternativ 2). Alternativene er nokså lik dagens organisering av vannforvaltningsarbeidet i vannregion Glomma, men med færre deltakere i vannregionutvalget. I alternativ 1, figur 7a og b, opprettholdes politisk styringsgruppe. Forslag til organisering er, for alternativ a og b, presentert på to ulike måter men med likt innhold i organisasjonskartet. Figur 7a er satt opp med vannregionutvalget øverst. I figur 7b er organisasjonskartet snudd og vannområdene er satt på toppen i organisasjonsstrukturen

190 I alternativ 2, figur 8, er politisk styringsgruppe foreslått tatt ut av organisasjonskartet. For begge alternativene vil politiske representanter fra vannregionmyndigheten og den enkelte fylkeskommune være representert i vannregionutvalget, sammen med politiske styreledere i vannområdeutvalg/ styringsgrupper. I alternativ 1 er daglig leder/koordinator i vannområdene foreslått som fast deltaker i arbeidsgruppen. Leder av vannregionutvalget og en politisk representant fra hvert fylke er foreslått som observatører i arbeidsgruppen. I alternativ 2 deltar ikke daglig leder/koordinator i vannområdene fast i arbeidsgruppen. De vil kunne inviteres inn på møter i arbeidsgruppen etter behov og tema. Videre er leder av vannregionutvalget og en politisk representant fra hvert fylke ikke foreslått som observatører inn i arbeidsgruppen i dette alternativet. I tillegg til foreslått organisering vil det underveis i arbeidet være behov for arbeidsmøter mellom fylkeskommunene (administrativ arbeidsgruppe i dagens organisering, figur 5) og mellom fylkeskommunene og fylkesmennene. Det kan også legges til rette for temavise arbeidsmøter mellom sektormyndigheter, fylkesmenn, daglig leder/koordinator i vannområdene og vannregionmyndigheten. Vannregionutvalg Vannregionutvalget (VRU) er etablert i henhold til vannforskriften og ledes av en politisk representant fra vannregionmyndigheten (VRM). Vannregionutvalget er et samarbeidsforum bestående av politisk representant fra fylkeskommunene og representanter fra fylkesmannsembeter, statlige sektormyndigheter og styreledere av vannområdeutvalgene/vannområdenes styringsgrupper. Administrative representanter fra vannregionmyndigheten og fylkeskommuner og daglig leder/koordinator i vannområdene kan delta som bisittere i VRU. For alternativ 2, figur 8, hvor politisk styringsgruppe ikke inngår i organiseringen, kan VRU sette ned et politisk arbeidsutvalg. Arbeidsutvalget kan behandle saker av politisk karakter. Det kan evt. gjennomføre oppgaver på vegne av VRU og innstille i saker som skulle vært behandlet i VRU når det ikke er tid til å samle hele VRU. Oppgavene til vannregionutvalget er gitt i vannforskriften. Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide miljømål, tiltaksprogram og utkast til forvaltningsplan. Vannregionutvalget skal arbeide for at det oppnås enighet om utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram i utvalget. Politisk styringsgruppe Politisk styringsgruppe (Alternativ 1, figur 7a og b) med 1-2 folkevalgte representanter fra hver fylkeskommune i vannregionen for å styrke den regionalpolitiske forankringen. Styringsgruppen ledes av en politisk representant fra vannregionmyndigheten. Administrative representanter fra VRM og fylkeskommunene kan delta som bisittere i styringsgruppen

191 Styringsgruppen kan gjennomføre oppgaver på vegne av VRU og innstiller i saker som skal behandles i VRU. Den følger også opp fremdrift i planprosessen og fungerer som beslutningspunkt før offentlige høringer og ved milepæler i planprosessen. Vannregionmyndighet Vannregionmyndigheten (VRM) er todelt, og består av fylkestinget som vedtar de regionale planene etter innstilling fra VRU, samt administrasjonen som driver det daglige arbeidet og fremmer forslag til VRU for godkjenning. Vannregionmyndighetens viktigste oppgave er å: Være plan og prosessleder Samordne utarbeidelsen av sektorovergripende forvaltningsplaner Følge opp og sikre gode bidrag i planarbeidet fra vannområdene og ulike sektormyndigheter Legge til rette for medvirkning og informasjon i planprosessen Sørge for at kvalitetskrav og tidsfrister i henhold til vannforskriften overholdes Referansegruppe Det skal legges til rette for medvirkning fra frivillige organisasjoner, bransjeorganisasjoner og andre interessenter gjennom en regional referansegruppe. Referansegruppen er en viktig arena for regional og lokal medvirkning. Erfaringsvis fungerer referansegruppene best lokalt i vannområdene. Det må derfor tilrettelegges for god medvirkning og dialog både regionalt og lokalt. Arbeidsgruppe Arbeidsgruppen består av administrative representanter fra vannregionmyndigheten og fylkeskommunene, fylkesmenn og sektormyndigheter. I alternativ 1 for organisering, figur 7a og b, er daglig leder/koordinator i vannområdene foreslått som faste medlemmer av gruppen. I tillegg foreslås det å gi VRU-leder og de øvrige folkevalgte representantene fra fylkeskommunene observatørstatus. Dette vil gi politikerne bedre kjennskap til det faglige arbeidet som gjøres i vannregionen. I alternativ 2, figur 8, inngår ikke daglig leder/koordinator i vannområdene som faste medlemmer men kan inviteres inn etter behov og tema. I denne gruppen drøftes felles utfordringer, oppfølging av gjeldende vannforvaltningsplaner og oppdatering av plandokumentene. Vannområdeforum Består av vannregionmyndigheten og daglig leder/koordinator i vannområdene i vannregionen. Formålet er å sikre et møtepunkt for utveksling av erfaringer, og utarbeiding og oppfølging av planene i vannområdene. Forumet gir innspill og uttalelser i saker til vannregionmyndigheten. Forumet er også viktig for å drøfte felles utfordringer i vannområdene. Fylkeskommuner og fylkesmenn kan inviteres inn etter behov og tema

192 Vannområdene Vannområdene er en viktig samarbeidsarena for kommunenes vannforvaltning, og er vesentlige for lokal forankring og eierskap. Den lokale kunnskapen og medvirkningen i vannforvaltningsarbeidet sikres gjennom godt organiserte vannområder. Vannområdene består i likhet med vannregionen av vannområdeutvalg (VOU) som i de fleste tilfeller ledes politisk. Utvalget fungerer som styringsgruppe for arbeidet i vannområdene. Hvert vannområde har ansatt en daglig leder/koordinator i vannområdet til oppfølging av det daglige arbeidet. Oppretting av vannområdeutvalg i henhold til vannforskriften sikrer eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Videre fordeles ansvaret på vannområdets administrative gruppe, samt ulike faggrupper med fagkompetanse. I figur 6 vises et eksempel på organisering av et vannområde. De fleste vannområdene har en organisering som er tilnærmet lik dette eksempelet. Figur 6. Eksempel på organisasjonsstruktur i et vannområde. Nettverk for ledere av vannregionutvalgene (VRU) Det er etablert et nettverk for vannregionutvalgslederne i Norge. Nettverket er et samarbeidsforum for alle vannregionene og inngår derfor ikke i organisasjonskartet til vannregion Glomma. Formålet med nettverket er erfaringsutveksling mellom VRU-lederne/vannregionmyndighetene i Norge og skal bidra til god samhandling og felles dialog overfor nasjonale myndigheter innen vannforvaltningen. Kommunenes Sentralforbund (KS) er en viktig samarbeidspartner inn i nettverket. Nettverket har nedsatt et arbeidsutvalg bestående av tre VRU-ledere som koordinerer arbeidet i nettverket. Det er ønskelig med to faste møter i året i nettverket for å sikre kontinuitet i arbeidet. Videre søker nettverket møter med direktoratsgruppen og departementsgruppen for å få bedre kontakt med det statlige nivået i arbeidet

193 Informasjon om organiseringen av vannforvaltningsarbeidet på nasjonalt nivå finnes her. Under følger forslag til organisering for ny vannregion Øst (fra 1. januar 2020). Alternativ 1a Figur 7a. Alternativ 1a - organisering av arbeidet i vannregion Øst f.o.m

194 Alternativ 1b Figur 7b. Alternativ 1b - organisering av arbeidet i vannregion Øst f.o.m , omvendt organisasjonsstruktur av alternativ 1a

195 Alternativ 2 Figur 8. Alternativ 2 - organisering av arbeidet i vannregion Øst f.o.m Endring i vannområdeinndelingen Vannområdene har hatt og vil fortsatt ha en svært viktig rolle i vannforvaltningsarbeidet. Alle vannområdene i vannregion Glomma har ansatt en daglig leder/koordinator i vannområdene som bidrar til å sikre samarbeid, kunnskap, kompetanse og forankring av arbeidet lokalt. I løpet av planprosessen vil det bli vurdert om vannområdene Mjøsa og Glomma skal deles inn i mindre områder. Vannområdene omfatter store geografiske områder som kan føre til at kontakten mot kommunene og andre brukerinteresser ikke blir god nok. Inndeling i mindre områder kan både være i form av nye vannområder eller som mer formaliserte delområder innenfor eksisterende vannområder. Det vil også vurderes justering av vannområdegrenser i områder der en kommune har areal i flere vannområder. Deltakelse i flere vannområder med mindre arealer kan være utfordrende for kommunen fremfor å være representert i et eller to vannområder hvor hele eller det meste av kommunens areal inngår. Eventuelle endringer av vannområdeinndeling vil bli gjort gjeldende for planperioden

196 7. Virkning av vannforvaltningsplan og tiltaksprogram I henhold til plan- og bygningsloven ( 8.2) skal regional plan legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Dette slås også fast i vannforskriften ( 29). Planen vil dermed kunne gi føringer for annen arealplanlegging og utbygging i regionen. At det foreligger vedtatte og godkjente regionale vannforvaltningsplaner betyr først og fremst at: Planene skal legges til grunn for offentlig virksomhet i vannregionen. Det som hovedregel ikke skal gis tillatelse til nye inngrep eller ny aktivitet som vil medføre at miljømålet ikke nås eller at tilstanden forringes. Foreslåtte tiltak skal følges opp og gjennomføres slik at fastsatte miljømål kan nås innen den fristen som er satt i planen. Vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er ikke juridisk bindende i seg selv, men er retningsgivende for sektorenes videre arbeid med å forvalte vannressursene, og for planlegging i vannregionen. Hovedmålet i vannforskriften er at vannforekomstene skal oppnå minst god tilstand. I tillegg til vannforskriftens hovedmål om godt vannmiljø kan det være vannforekomster der det er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende i annet regelverk. I slike tilfeller er det den strengeste bestemmelsen som gjelder. Det vil vurderes i planprosessen om det skal fastsettes regionale planbestemmelser knyttet til den regionale vannforvaltningsplanen (plan og bygningslovens 8.5). Forslag til planbestemmelser vil i tilfelle bli presentert i forslag til oppdatert vannforvaltningsplan og sendt på høring som en del av denne. Arbeidet med vannforskriften vil kunne bidra til å oppfylle andre miljømål, og må sees i sammenheng med miljøkrav både nasjonalt og internasjonalt. Du kan lese mer om nasjonale og internasjonale miljømål her. 7.1 Virkning for sektormyndigheter Ansvar for oppfølgingen av vannforskriften er lagt til ulike sektormyndigheter. Dette innebærer at forvaltningsplaner og tiltaksprogram skal følges opp sektorvis og med sektorenes eksisterende virkemidler. Sektormyndighetene har ikke bare ansvar for å følge opp miljømål og tiltak, de må også sørge for informasjon og kunnskap som er viktig for arbeidet med oppdatering av planer og tiltaksprogram. Godkjent regional vannforvaltningsplan vil inngå i grunnlaget for sektormyndighetenes saksbehandling. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om

197 tiltaksgjennomføring blir tatt. Her vil det også legges vekt på andre hensyn enn de som er vektlagt i planen. Sektormyndighetene har derfor adgang til å fatte vedtak som ikke er i samsvar med planen. Dersom det i oppfølgingsarbeidet blir aktuelt å fravike forutsetningen i den godkjente planen, skal vedkommende myndighet sørge for at vannregionmyndigheten er informert. Årsaken til at planen er fraveket må beskrives ved rapportering av tiltaksgjennomføring og ved neste rullering av planen. Ved hver rullering av regional vannforvaltningsplan skal det gis en begrunnelse for at eventuelle miljømål ikke er nådd, og et sammendrag av og en begrunnelse for at eventuelle tiltak i den tidligere versjonen av forvaltningsplanen ikke er iverksatt. Der det er behov for nye virkemidler må dette synliggjøres. I alle vannregioner er det etablert vannregionutvalg (VRU) hvor sektormyndighetene er representert. Vannregionutvalgene vil bestå med samme funksjon som tidligere også etter at ny vannforskrift har trådt i kraft. 7.2 Virkning i forhold til andre planer Mens vannforskriftens formål begrenser seg til hvordan vi skal ta vare på vannmiljøet vårt, har planog bygningsloven et videre perspektiv, med mål om en bærekraftig samfunnsutvikling for oss og våre etterkommere. Det er viktig at forvaltningen av vannressursene settes inn i et samfunnsutviklingsperspektiv, der vannmiljø og andre samfunnsinteresser ses i sammenheng. Arbeidet med vannforvaltningsplanen skal derfor sees i sammenheng med øvrig planlegging for å sikre at nødvendige koblinger er på plass og at mulige synergier blir utnyttet. Videre er det viktig at vannforvaltningsplanen også er premiss for forvaltningen etter relevant sektorlovverk, som for eksempel vernevedtak etter naturvernloven og kulturminneloven. Det er grunnlag for å fremme innsigelse mot planforslag som er i strid med godkjent regional vannforvaltningsplan, herunder de miljømålene som planen setter, og kravene i vannforskriftens 12 om tillatelse til ny aktivitet eller nye inngrep 8. 8 Rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet

198 8. Deltakelse, medvirkning og informasjon Medvirkning i planprosessen har et perspektiv om en best mulig plan og har som mål å: sikre gode løsninger som tar hensyn til alles behov legge til rette for at alle berørte og interesserte aktører kan komme til orde fremme kreativitet og engasjement, og være en arena for demokratisk deltakelse i lokalsamfunn fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag Plan- og bygningsloven legger vekt på åpne planprosesser og like muligheter for alle til å delta i planleggingen for å få best mulige planer. Vannforskriftens 27 understreker også at: "Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer". 8.1 Deltakelse i planleggingen Alle offentlige organer har både rett og plikt til å delta i planleggingen når det berører deres saksfelt. Informasjon som kan ha betydning for planleggingen skal gis til planmyndigheten (plan- og bygningslovens 3-2). De har for eksempel rett til å bli varslet og få planforslag på høring. At de har plikt innebærer at de ikke kan «stille seg utenfor» planleggingen og på den måten unngå å bli forpliktet av de planene som vedtas. Planleggingen skal være en felles arena som alle relevante myndigheter skal delta i. Hvis viktige sektorer stiller seg utenfor, vil mye av verdien av planleggingen kunne falle bort. I løpet av høsten 2018 og våren 2019 har berørte myndigheter lokalt, regionalt og nasjonalt ansvar for å delta ved å gjøre data og kunnskap om påvirkninger i egen sektor tilgjengelig i tide. Dette er viktig for at kunnskapsgrunnlaget for oppdaterte planer blir så godt som mulig når disse skal på høring annet halvår Sektormyndighetene på alle nivåer må selv kvalitetssikre beskrivelse og bruk av egne tiltak og virkemidler. Sektormyndighetene skal gå gjennom hvor langt de har kommet i tiltaksgjennomføringen, om tiltakene er tilstrekkelige for å nå miljømålene eller om det må gjennomføres andre og / eller mer omfattende tiltak. Kunnskapsgrunnlaget om tilstand, påvirkninger og tiltak skal oppdateres løpende. Sektormyndighetene må også delta i arbeidet som utføres av vannregionutvalg og lokale vannområdeutvalg når relevante temaer innen deres ansvarsområde berøres, og for å sikre at ulike sektorers påvirkninger og tiltak sees i sammenheng

199 8.2 Medvirkning og informasjon Det er et mål at alle som har en interesse for vann og vannforvaltning skal ha mulighet til å medvirke og gi innspill. En god forvaltningsplan og et godt tiltaksprogram er avhengig av at et bredt spekter av interesser og brukere av vann deltar i prosessen fram mot godkjenning av forvaltningsplanen. Medvirkning innebærer mulighet for aktiv deltakelse fra alle. Medvirkning foregår på ulike arenaer på lokalt og regionalt nivå. I vannregionen vår kommer vi til å legge til rette for bred medvirkning fra alle typer aktører i vannregionen. Det er mulig å påvirke hvordan medvirkningen skal legges opp gjennom høringen av planprogrammet, og løpende i prosessen med utarbeidelse av forvaltningsplan og tiltaksprogram (se plan for deltakelse og medvirkning nedenfor, tabell 2). 8.3 Plan for deltakelse og medvirkning Deltakelse fra sektormyndigheter og medvirkning fra berørte og interesserte er viktige suksesskriterier for at oppdatert og justert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram har et godt nok kunnskapsgrunnlag, og at alle sider ved planens betydning blir tilstrekkelig belyst og tatt hensyn til. Et viktig aspekt ved deltakelse og medvirkning er å delta i utformingen av dokumentene før de går på høring. Dette gjøres gjennom møtevirksomhet, dialog, befaringer og lignende i perioden hvor dokumentene lages. Berørte myndigheter har selv et ansvar for å delta innenfor sine ansvarsområder. Det skal legges til rette for deltakelse og medvirkning gjennom hele perioden fram mot oppdatert vannforvaltningsplan. Tabell 2. Plan for deltakelse og medvirkning Tidsperiode Oppstart og utredningsfase Målgruppe Oppstart av rullering med avklaring av tema, organisering og medvirkning. Oppdatering av kunnskapsgrunnlaget. Utarbeidelse av forslag til planprogram og hovedutfordringer. Høringsperiode Høringsmøter Scenariokonferanse Vannregionmyndighet, fylkeskommuner, fylkesmenn, vannområder, sektormyndigheter Sektormyndigheter, interesseorganisasjoner, andre berørte og interesserte Tidsperiode Hovedfase Målgruppe Vedtak av planprogram og hovedutfordringer Fylkeskommuner Medvirkningsprosesser, utarbeidelse av oppdatert vannforvaltningsplan med tiltaksprogram og handlingsprogram Temamøter Verksteder / workshops / innspillskonferanse Konkretisering av vannforvaltningsplan med tiltaksprogram og handlingsprogram Sektormyndigheter, interesseorganisasjoner, andre berørte og interesserte Vannregionmyndighet, fylkeskommuner, fylkesmenn, vannområder, sektormyndigheter

200 Tidsperiode Formell sluttfase Målgruppe Høringsutkast til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram og handlingsprogram legges ut til offentlig høring og ettersyn Høringsperiode Høringsmøter Scenariokonferanse Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram og handlingsprogram vedtas Regional vannforvaltningsplan sendes til Klima- og miljødepartementet for godkjenning Vannregionmyndigheten, fylkeskommuner Sektormyndigheter, interesseorganisasjoner, andre berørte og interesserte Fylkeskommuner Vannregionmyndigheten 9 I følge vannforskriften 28 skal høringsperioden være på minst tre måneder. Vi foreslår 4 måneder høringsperiode for å sikre saksbehandlingsprosesser i kommunene

201 9. Temaer det skal arbeides med fram til høring av oppdatert vannforvaltningsplan Samtidig med at miljømålene fra vannforvaltningsplanen skal følges opp og tiltak fra tiltaksprogrammet skal gjennomføres, skal vi undersøke hvordan det står til med vannet etter at vannforvaltningsplan og tiltaksprogram har fått virke fra I tillegg skal nødvendige vurderinger som grunnlag for konsekvensutredning gjennomføres (se neste kapittel). De viktigste temaene beskrives i dette kapittelet. Vannregion Glomma har stor geografisk utstrekning og det er svært mange interesser knyttet til bruken av vannet, blant annet til næringsformål, fritid og rekreasjon. I en regional plan for vannforvaltning er det naturlig å søke å finne synergier mellom godt vannmiljø og viktige samfunnsog brukerinteresser. Dette vil derfor vektlegges sterkere i kommende planperiode. Viktige brukerinteresser er nærmere beskrevet i plandokumentet Hovedutfordringer i vannregionen. 9.1 Styrke kunnskapsgrunnlaget I kunnskapsgrunnlaget til regionale vannforvaltningsplaner inngår karakterisering av elver, innsjøer, grunnvann og kystvann og vurdering av miljøpåvirkning fra menneskelig aktivitet. Hovedformålet med karakteriseringen er å få en oversikt over dagens miljøtilstand, ulike påvirkninger og å identifisere hvilke vannforekomster som ikke kommer til å oppnå miljømålene. Overvåking av miljøtilstanden gir myndighetene kunnskapsgrunnlag til å sette i gang tiltak for å bedre, vedlikeholde, eller forebygge forringelse av miljøverdier. Målet med overvåkingen er å: Skaffe et godt kunnskapsgrunnlag for tiltak og politiske beslutninger Sikre befolkningen rett informasjon om miljøets tilstand i tråd med miljøinformasjonsloven 10 Overvåkingen er langsiktig, og ofte er det behov for målinger over flere år for å kunne se en forandring som skyldes menneskelig aktivitet eller en naturlig variasjon. Det regionale overvåkingsprogrammet skal oppdateres og revideres. Vannregionmyndighetene har ansvaret for at dette blir gjort, men det er fylkesmannen som står for det faglige arbeidet i samarbeid med sektormyndighetene. Dette vil i stor grad gjøres ved at det tas ut oversikter fra Vann-Nett over ulike delprogrammer for basisovervåking og tiltaksorientert overvåking. Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget er en kontinuerlig prosess. Kunnskap og data om vannforekomstene er samlet i Vann-Nett. 10 Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven)

202 9.2 Oppdatere miljømål, unntak og tiltak I arbeidet med oppdatering av vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene skal miljømål og beskyttende, forbedrende og restaurerende tiltak i gjeldende plandokumenter gjennomgås for å se om vi må justere miljømålene og tiltakene. Er vi nærmere å nå miljømålene? Trengs det andre eller flere tiltak for å beskytte, forbedre eller restaurere vannmiljøet? Har det oppstått uforutsette hendelser som har påvirket vannforekomstene? Har vi mer eller ny kunnskap som kommer til nytte i vannforvaltningsarbeidet? Virker tiltakene slik vi hadde tenkt? 9.3 Kostnadsanslag og nyttebeskrivelse Et viktig mål i oppdateringen av vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene er å få en bedre oversikt over de økonomiske og administrative konsekvensene ved planene enn i den første planperioden. Dette gjelder også fordelingsvirkninger av vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene mellom sektorer. I neste planperiode ønsker vi at alle sektormyndigheter bidrar med kostnadsanslag for tiltakene som er foreslått i planene. Nytten ved å gjennomføre tiltak er et viktig element for å vise forbedringene vi ønsker å oppnå. Sektormyndighetene har ansvar for å ivareta de økonomiske vurderingene innen sine respektive ansvarsområder, slik at de neste planene og tiltaksprogrammene gir en bedre framstilling av både nytten ved å gjennomføre vannmiljøtiltak og anslåtte kostnader for tiltakene. Dette arbeidet er koblet til oppdateringen av tiltaksprogrammene. 9.4 Klimaendringer, klimatilpasning og flom Vi får stadig mer kunnskap om klimaendringer og konsekvensene av disse. På står følgende om vannforvaltning: "I Norge handler klimaendringene mye om endringer i vann. Det er derfor svært viktig at gjennomføringen av arbeidet med vannforvaltning også tar hensyn til at klimaet vårt er i endring. Mer nedbør (spesielt vinternedbør) vil forsterke avrenning av næringssalter, som igjen vil kunne øke planktonproduksjon. Samtidig kan løst organisk karbon (DOC) også øke med økende nedbør, noe som gir mindre produksjon på grunn av svekket lysinnstråling ned i vannet. Denne økte absorbsjonen av lys bidrar samtidig til økt temperatur i vannet. I elver og mindre innsjøer vil også endringer i nedbør og lufttemperatur ha betydning for vannføringen og temperaturen i vannet. Summen av disse effektene vil ha betydning for den økologiske tilstanden for ferskvann. I tillegg vil klimaendringene kunne gi økte skader fra overvann, sørpeskred, flomskred, kvikkleireskred og stormflo. I vannforvaltningen er det nødvendig å ta hensyn til disse effektene. Vurderinger av klimaendringer og klimatilpasning skal inn i alle faser av arbeidet med vannforskriften, både i vurdering av påvirkning, miljømåloppnåelse og i tiltaksarbeidet". I tillegg skal vannforvaltningsplanene omtale områder med flomrisiko, og tiltak for å begrense denne

203 Det er laget et planhjul som viser hvordan vi skal jobbe med klimaendringer og klimatilpasning i arbeidet etter vannforskriften. Planhjulet finner du her. 9.5 Drikkevann og badevann I arbeidet med oppdatering av vannforvaltningsplanene skal drikkevann og badevann prioriteres som viktige temaer. Ifølge vannforskriften skal det etableres en oversikt over beskytta områder som viser alle vannforekomster som har status som beskyttet etter sektorlovverk, inkludert områder utpekt for drikkevann eller rekreasjonsformål (vannforskriftens 16). Drikkevannskilder skal beskyttes slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres (vannforskriftens 17). Les mer om drikkevann og badevann her. 9.6 Øvrige temaer I tillegg til ovennevnte temaer vil vi i oppdatering av vannforvaltningsplanene vurdere å arbeide mer med følgende temaer: Mer kunnskap om bakterier i innsjøer (E-coli) som ikke kommer fra mennesker, men fra f.eks. husdyr. Opprydding i spredt avløp vil ikke være riktig tiltak for dette. Avrenning fra «hobbylandbruk». Hvordan kan dette fanges opp? Skogens betydning for vannmiljøet, og effekt av påvirkning fra skogbruk Eutrofe innsjøer og algegifter vs. drikkevannsuttak og friluftsliv som brukerinteresser Effekt av bekkelukkinger / bakkeplanering. Vurdering av hvordan dette skal håndteres mht. påvirkningsgrad, konsekvenser for økologi osv. Gamle fløtningsinstallasjoner og andre installasjoner i vann og elver som demmer opp, kanaliserer og endrer vannretning Utslipp av partikler fra renseanlegg (mikroplast mm.) Forsøpling av vassdrag og kystvann Plast generelt, og mikroplast spesielt Påvirkning fra legemidler og smittestoffer Fremmede arter Miljøgifter i fisk (PFAAS, kvikksølv, m.fl.) Påvirkning fra akvakultur/oppdrettsanlegg, og virkemidler Håndtering av overvann på fylkeskommunale arealer (inkl. fylkesveier) Konsekvenser av kunstsnøproduksjon Effekt av klimaendringer på vannkvalitet Effekt av flom- og erosjonssikring Utfylling av masser i vann og vassdrag, dumping av snø Økt fokus på avrenning fra tette flater, samferdsel, byer, tettsteder. Relatert mot klimaendringer med kraftige regnskyll Partikler til vann fra samferdsel, asfalt, gummipartikler/ partikler fra vegmerking. Hvilken effekt har det for miljøtilstanden i vannet?

204 Avrenning av gummigranulat fra kunstgressbaner Nedslamming av kystområder Skipsvrak og dumpeområder på havbunnen. Hvilke effekter har disse, og er det behov for overvåking? Dumpeplasser i ferskvann, dumping av biler i store sjøer osv. Gamle gårdsfyllinger, kamuflert under bakkeplaneringer og overgrodd av vegetasjon. Nå kommer de frem i dagen grunnet erosjon og økt flomfare. Hva er sumeffekten av slike fyllinger for vann, vassdrag og for kystvann? Vann og samfunnssikkerhet Grunnvann 10. Konsekvensutredning: hva vil planen bety? Hva vil vannforvaltningsplanen bety for miljø og samfunn? Hvor langt vil vannforvaltningsplanen bringe oss i retning av bedre beskyttelse og forbedring av vannmiljøet? Hva vil planen bety for arealbruk og virksomhet innen viktige sektorer/næringer? For å få oversikt over dette vil vi arbeide fram en konsekvensutredning (KU) som del av arbeidet med å lage planen. Konsekvensutredning av de regionale vannforvaltningsplanene følger av KU-forskriften 6 a. Vannforvaltningsplanen er en overordnet plan for hele vannregionen. Konsekvensutredningen skal derfor begrenses til å redegjøre for virkningene planen kan få på et overordnet nivå. Hensikten er å gi informasjon som har betydning når det skal besluttes om vannforvaltningsplanen. En konsekvensutredning er et nyttig arbeidsverktøy som bidrar til en ryddig og god planprosess. Konsekvensutredningens innhold og omfang skal tilpasses den aktuelle planen eller tiltaket, og være relevant for de beslutninger som skal tas (KU-forskriftens 17). Konsekvensutredningen skal også ta utgangspunkt i relevant og tilgjengelig informasjon. For regionale planer kan konsekvensutredningen begrenses til å redegjøre for virkningene planen kan få på et overordnet nivå (KU-forskriftens 18). En tilnærming for å kartlegge virkningene av planene på overordnet nivå kan være å bruke scenariokonferanser i to omganger underveis i planprosessen. Les mer om forslag til hvordan jobbe med alternativer og konsekvenser her. Vannregionmyndigheten vil vurdere hvordan konsekvensutredningen best kan gjennomføres Problemstillinger som skal vurderes Den endelige konsekvensutredningen vil inngå i planbeskrivelsen i selve vannforvaltningsplanen når den går på høring høsten Her vil følgende momenter beskrives kort: Vesentlige virkninger for nasjonalt og internasjonalt fastsatte miljømål, naturmangfold, forurensing og økosystemtjenester, med særlig fokus på måloppnåelse for vannmiljøet i

205 Vesentlige virkninger for relevante sektorer/næringer som kommuner, miljøforvaltning, vannkraft, landbruk, akvakultur og transport. Vesentlige virkninger for helse, friluftsliv, landskap og kulturminner, samt samisk natur- og kulturgrunnlag der dette er relevant. Vesentlige virkninger knyttet til klimaendring, flom og klimatilpasning. Sammenhengen med andre nasjonale, regionale og lokale planer. Eventuelle virkninger ut over landegrensene skal også beskrives kort

206 11. Prioriteringer i arbeidet fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram Vannforskriften gir oss rammer for helhetlig vannforvaltning i form av miljømålene, tidsfristene, verktøyet og planprosessen. Lovverket vårt gir oss de juridiske virkemidlene for å forbedre og beskyttet vannet vårt. Vi deler derfor tiltakene som skal gjennomføres inn i grunnleggende og supplerende tiltak. Grunnleggende tiltak skal gjennomføres i henhold til sektorlovverk. Supplerende tiltak gjennomføres hvis grunnleggende tiltak ikke er tilstrekkelige for å nå miljømålene. Det vil si at det er målene i vannforskriften som utløser de supplerende tiltakene. Vannforskriften har som mål å sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene ( 1). Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand ( 4). Det betyr at miljøtiltak ikke bare er aktuelle i vannforekomster der tilstanden i dag er dårligere enn god, men også som forebyggende tiltak for å beskytte vannforekomster som har god tilstand i dag men er utsatt for påvirkninger som på sikt kan føre til forringelse. Vannforskriftens 13 forklarer forholdet til annet lovverk slik: Hvis det i eller i medhold av annet regelverk er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende, enn det som følger av denne forskriften, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn. Det betyr at selv om tilstanden i en vannforekomst er god eller svært god så skal for eksempel rensekrav i medhold av regelverket gjennomføres. Vannforskriften opphever ikke annet regelverk, og formålet med vannforskriften og vårt øvrige regelverk er både å forbedre og å beskytte vannet. Arbeidet må forholde seg til fristene i vannforskriften. For de oppdaterte planene som gjelder for årene , er hovedregelen at miljømål skal nås innen utgangen av 2027 ( 8). Dersom naturforhold eller tekniske årsaker tilsier det kan måloppnåelse utsettes til utgangen av 2033 ( 9). I særlige tilfeller der det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå miljømålene, kan det fastsettes mindre strenge miljømål ( 10). Selv om unntak i form av tidsutsettelse eller mindre strenge mål brukes, skal alle praktisk gjennomførbare tiltak treffes for å forhindre ytterligere forringelse av tilstanden i de aktuelle vannforekomstene, og alle unntak skal revurderes ved hver oppdatering av forvaltningsplanen. Prioritering av tiltak i det videre arbeidet handler derfor primært om fordeling av tiltakene geografisk (hvor begynner vi) og over tid (hvor lang tid bruker vi til alle krav er innfridd) og når oppfyller vi miljømålene eller har sørget for beskyttelse. Sektorene har derfor en viktig rolle i å prioritere rekkefølgen av tiltakene og å ta stilling til måloppnåelse og eventuell tidsutsettelse. Dialogen i planarbeidet bidrar til samordning der flere sektorer påvirker. Nedenfor følger viktige huskeregler i det videre arbeidet. Prioritering handler om tid og rom og om å ta det viktigste først innenfor den enkelte sektors ansvarsområde, med sikte på en gradvis måloppnåelse i henhold til fristene. Hver sektor må

207 ta sin del av ansvaret, og prioritering handler derfor som hovedregel ikke om å sette tiltak i ulike sektorer opp imot hverandre. Grunnleggende tiltak skal som en hovedregel gjennomføres først og ikke «settes opp mot» supplerende tiltak i egen eller andre sektorer. Tiltak for å oppnå krav i regelverk er en prioritert oppgave for «alle» og skal som hovedregel ikke prioriteres bort o Første prioritet bør derfor være vannforekomster hvor tilstanden er moderat eller dårligere og/eller hvor det er viktige brukerinteresser som for eksempel drikkevann, badeplasser, fiskeinteresser eller lignende. o Andre prioritet bør være øvrige vannforekomster som er i god eller svært god tilstand, eller hvor det ikke er viktige brukerinteresser som er påvirket. Der tilstanden er god eller bedre skal også grunnleggende tiltak gjennomføres, men ikke supplerende tiltak med mindre disse er nødvendige for å beskytte vannforekomsten mot forringelse. o Vedtatte beskyttelseskrav til f.eks. drikkevannskilder er ikke gjenstand for diskusjon i det videre arbeidet. Hvis grunnleggende tiltak ikke er nok for å oppnå målene må supplerende tiltak utredes og iverksettes. Hvis gapet mellom dagens tilstand og miljømål er stort kan tiltaksgjennomføring innenfor lovverket og supplerende tiltak med fordel skje samtidig. Sektorene prioriterer og tar stilling til måloppnåelse og eventuell tidsutsettelse. Dialogen i planarbeidet bidrar til samordning der flere påvirker. I det videre planarbeidet vil dessuten nasjonale føringer søke å klargjøre det regionale og lokale handlingsrommet

208 Vannregion Glomma dekker store deler av Østlandet, 101 kommuner og ni fylker. Den omfatter hele Glommas nedbørsfelt, vassdrag som drenerer til Indre Oslofjord og utenforliggende fjordområder i Ytre Oslofjord og langs Østfoldkysten. Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma er Østfold fylkeskommune. Vannregionmyndighetens viktigste oppgave er å Være plan og prosessleder Samordne utarbeidelsen av sektorovergripende forvaltningsplaner Følge opp og sikre gode bidrag i planarbeidet fra vannområdene og ulike sektormyndigheter Legge til rette for medvirkning og informasjon i planprosessen Sørge for at kvalitetskrav og tidsfrister i henhold til vannforskriften overholdes De øvrige fylkeskommunene har ansvar å følge opp arbeidet i eget fylke. De har rollen som planmyndighet i eget fylke og forvaltningsplanen skal vedtas i respektive fylkesting

209 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Høringsdokument 1: Planprogram for regional vannforvaltningsplan

210 Forslag til Planprogram og Hovedutfordringer i de norske delene av vannregion Västerhavet sendes på høring i perioden 1. april 30. juni Høringsdokumentene er tilgjengelige på Skjema for høringsinnspill kan finnes her (lenke kommer). Frist for høringsinnspill: 30. juni 2019 Høringsuttalelser sendes til: Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg e-post: postmottak@ostfoldfk.no Kontaktinformasjon og informasjon om arbeidet finnes på Forsidebilde: Hyllsjøen i Femund- og Trysil vassdraget. Foto: Martin Ebert

211 Forord Det innledes nå en ny periode for oppdatering og justering av gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for de norske delene av vannregion Västerhavet. Regional vannforvaltningsplan ble godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra 2022 til Formålet med planarbeidet er at vi skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Østfold fylkeskommune, som vannregionmyndighet, inviterer til innspill i forbindelse med høring av planprogrammet for regional vannforvaltningsplan for de norske delene av vannregion Västerhavet Planprogrammet beskriver planprosessen, alternativer for organisering av vannforvaltningsarbeidet videre, hvilke utredninger som foreslås gjennomført og behov for konsekvensutredning. Videre angir planprogrammet både forventninger til myndigheter som har rett og plikt til å delta og muligheten for andre interessenter til å medvirke med sin kunnskap og sine synspunkter til arbeidet. Samtidig med høring av planprogrammet, høres også dokumentet om hovedutfordringer for vannregionen. Dokumentet hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger, og status for gjennomføring av tiltak. Det beskriver hvilke utfordringer vi har for å nå målet i vår vannregion og hvordan vi best kan ta vare på vannet, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. Det er et mål å få godt forankret og anvendelige plandokumenter. Innspillene vi får i denne høringen vil hjelpe oss med å legge en god plan for arbeidet fremover. Alle innspill er viktige! Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Deltakelse og medvirkning Når og hvordan ønsker du eller din organisasjon/bedrift/myndighet å delta/medvirke i vannforvaltningsarbeidet? I planprogrammet presenteres forslag til ny organisering av vannregionen fra Har du innspill til forslagene eller andre innspill til organiseringen? Er det tema eller utredninger som mangler i planprogrammet? Har du forslag til forbedringer i planprogrammet? Er det mangler i det foreslåtte programmet for utredning av konsekvenser for miljø og samfunn? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill om konkrete tiltak som bør vurderes og utredes og eventuelle prioriteringer i det videre planarbeidet? Sarpsborg Johan Edvard Grimstad Leder av vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet 3 211

212 Innhold Forord Innledning Formålet med planarbeidet Føringer for vannforvaltningsarbeidet Rammer for arbeidet Om planprogrammet Framdriftsplan: Oversikt over arbeidet fram mot Vannregionen vår planområdet Kort beskrivelse av vannregionen og delområdene Endringer av vannregionen siden forrige plan Internasjonale vannregioner Organisering av arbeidet i vannregionen Forslag til endring i organiseringen Virkning av vannforvaltningsplan og tiltaksprogram Virkning for sektormyndigheter Virkning i forhold til andre planer Deltakelse, medvirkning og informasjon Deltakelse i planleggingen Medvirkning og informasjon Plan for deltakelse og medvirkning Temaer det skal arbeides med fram til høring av oppdatert forvaltningsplan Styrke kunnskapsgrunnlaget Oppdatere miljømål, unntak og tiltak Kostnadsanslag og nyttebeskrivelse Klimaendringer, klimatilpasning og flom Drikkevann og badevann Øvrige temaer Konsekvensutredning: hva vil planen bety? Problemstillinger som skal vurderes Prioriteringer i arbeidet fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram

213 1. Innledning Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Fram mot utgangen av 2021 skal disse oppdateres og justeres for hele landet. Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra 2022 til Les mer om vannforvaltningen i Norge her. Vannforskriften fastslår at det skal utarbeides regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram. Planen utarbeides som en regional plan i henhold til plan- og bygningsloven (pbl 8.1), og følger de utredningskrav som er fastlagt i pbl 4.1-2, samt forskrift om konsekvensutredning (KU). Fylkeskommunen (regional planmyndighet) vil være ansvarlig myndighet for plan- og KUprosessen, og vil samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner i planprosessen. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak (jf. pbl 8.3). Som del av planprosessen gjennomføres to formelle høringer med to dokumenter i hver høring. På høring fra 1. april til 30. juni 2019 (denne høringen): Planprogram (dette dokumentet) Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg Høringsdokumentene ligger på under Plandokumenter/Planperioden Vannregionmyndigheten vil etter denne høringen fastsette planprogrammet, og starte arbeidet med å utarbeide forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram. Som en del av dette arbeidet skal konsekvenser for miljø og samfunn i henhold til fastsatt planprogram vurderes. På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan, med konsekvensutredning. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Arbeidet med å revidere og oppdatere forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer i vannregionene ledes av utpekte fylkeskommuner (vannregionmyndigheten). Alle fylkeskommuner har rollen som planmyndighet i tråd med vanlige prosedyre etter plan- og bygningsloven. Endelig fastsetting av planprogram og vedtak av regional vannforvaltningsplan skal gjøres av alle fylkesting i vannregionen. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og opplegget for medvirkning. Hensikten er å gi mulighet for tidlig medvirkning, god informasjon og dialog, og forutsigbarhet for alle berørte

214 Samtidig med høring av planprogrammet, høres også dokumentet om hovedutfordringer for vannregionen. Hovedutfordringer for det enkelte delområde inngår i hovedutfordringer for vannregionen. Dokumentet inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger, og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene og prioriteringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. I de norske delene av vannregion Västerhavet er det påvirkningene langtransportert forurensning vannkraft, skogbruk, jordbruk og avløpsvann som er registrert flest ganger. Klimaendringene vil påvirke vannet på mange måter. Temaer som har fått mye oppmerksomhet de siste årene er plast og mikroplast, og avrenning av partikler til vannet. Det er også overordnede utfordringer knyttet til forvaltningen av vannet vårt. Tilstrekkelig med ressurser til å arbeide med vannforvaltning kan være en utfordring i mange kommuner og sektorer. Det er også prioriteringer av hvilke tiltak som skal settes inn hvor, noe som kan føre til at nødvendige tiltak ikke blir igangsatt så fort vi kunne ønske. I tillegg tar det ofte lang tid å se effekten av gjennomførte tiltak i vassdragene. Plandokumenter for planperiodene og finner du her: På finnes det en liste med forklaring av faglige ord og begreper i vannforvaltningen. Kunnskapsgrunnlaget kan finnes på

215 2. Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er at vi skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Ifølge vannforskriften skal det utarbeides og vedtas regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram med sikte på å oppfylle miljømålene. Den regionale vannforvaltningsplanen angir miljømål for alt vann i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. I tillegg inneholder planen oversikt over når miljømålene skal nås. Tiltaksprogrammet inneholder oversikt over forslag til tiltak for å beskytte og forbedre vannmiljøet, tiltak som må til for å nå miljømålene i vannregionen. Miljømål og forslag til tiltak er hovedinnholdet i oppdateringen som nå skal foretas. Et viktig mål ved rulleringen av vannforvaltningsplanen er å oppdatere og forbedre kunnskapsgrunnlaget for vannregionens vannressurser. Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig både for å kunne gjøre riktige og realistiske vurderinger av miljømål, og for å kunne fastsette tiltak som sikrer helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vann på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og ulike interessenter. 2.1 Føringer for vannforvaltningsarbeidet Den helhetlige og samordnede vannforvaltningen i Norge bygger på EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet), som er gjennomført i den norske vannforskriften fra Vanndirektivet og vannforskriften legger til rette for en ambisiøs vannforvaltning, med målsetninger om bærekraftig miljøtilstand i alle vannforekomster innen fastsatte frister. Vannforskriften åpner for fristutsettelse for måloppnåelse ut i fra gitte kriterier. Mindre strenge miljømål kan også aksepteres der gjennomføring av nødvendige tiltak for å oppnå god miljøtilstand ikke er forenlig med andre viktige samfunnsinteresser. Hele Europa arbeider etter samme prinsipper og timeplan. Dette gjør det enklere å samarbeide om å ta vare på vannet i nedbørfelt som krysser landegrensene, og det gjør at vi kan lære ved å dele erfaringer og gode eksempler mellom landene. Det gir også mulighet for at landene kan sette i gang felles forskning og utvikling. I Norge samarbeider vi tett med våre nordiske naboland om vannforvaltningen, og deltar i den felles europeiske strategien for gjennomføring av vanndirektivet. Dokumentet «Gränsevatten Norge och Sverige, Strategi för internationellt samarbete», gir føringer om at det skal utarbeides egen forvaltningsplan med tiltaksprogram for grensevassdragene. Dokumentene vedlegges de svenske forvaltningsplanene på deres høring, samtidig som de sendes på høring og vedtas i Norge på lik linje med de andre forvaltningsplanene. Fastsatt planprogram er å anse som gjeldende planprogram for de norske delene av vannregion Västerhavet

216 Vannforskriften 1 er hjemlet i forurensningsloven 2, plan- og bygningsloven 3, vannressursloven 4, og naturmangfoldloven 5. Arbeidet med de regionale planprosessene etter vannforskriften følger i all hovedsak prinsippene og kravene i plan- og bygningsloven. I tillegg har vannforskriften egne krav som følge av vanndirektivet 6. Planlegging etter plan og bygningsloven og vannforskriften handler om hvordan vi skal ta vare på vannmiljøet vårt for oss og våre etterkommere, og hvordan alle brukere og påvirkere sammen kan bidra. Vannforskriften 1: Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Plan- og bygningsloven 1: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Det er viktig at staten avklarer nasjonale interesser tidlig i planprosessen, slik at vannregionmyndigheten og de øvrige aktørene i vannforvaltningsarbeidet får definert sitt handlingsrom. I planperioden kom de nasjonale føringene svært sent i planarbeidet. Dette medførte at det ikke var samsvar mellom regionalt vedtatte planer og nasjonale interesser, med en til dels arbeidskrevende prosess fram mot endelig godkjenning av vannforvaltningsplanene som resultat. I utarbeidelsen av utkast til planprogrammet foreligger ikke de nasjonale føringene fra departementene. For å unngå å havne i samme situasjon som forrige planperiode burde de nasjonale føringene vært et av dette planprogrammets utgangspunkt. De nasjonale føringene vil vedlegges planprogrammet når de oversendes fra departementene. Videre vil virkningen av de nasjonale føringene innarbeides fram mot vedtak av planprogrammet høsten Rammer for arbeidet Arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner har pågått i flere år, men vi er fortsatt bare i starten på et langsiktig arbeid for bedre vannmiljø. Det skal arbeides løpende med styrking av kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget, og med gjennomføring av miljøtiltak. Oppdaterte forvaltningsplaner skal foreligge i 2021 og Slik fortsetter arbeidet med planlegging og gjennomføring. Det er derfor viktig at dette ses på som et løpende arbeid med tilstrekkelig ressurser og stor innsats. Det er nødvendig med langsiktighet og forutsigbarhet for å kunne nå målene i vannforskriften. Tilskuddsbasert finansiering «fra år til år», og fravær av forskriftskrav om organisering på vannområdenivå har vist seg å være en utfordring for kontinuitet og framdrift i vannforvaltningsarbeidet i flere vannregioner. 1 Vannforskriften 2 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling 4 Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 5 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 6 EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) konsolidert versjon 8 216

217 Det er fastslått at vannressursforvaltningen ikke overføres fra fylkeskommunen til staten, og at fylkeskommunene fortsetter som vannregionmyndighet. Planprogrammet inviterer til å gi innspill til hvordan videre organisering av vannforvaltningsarbeidet innenfor gjeldende ansvarsområder bør være

218 3. Om planprogrammet Planprogrammet beskriver planleggingen fram mot revidert og oppdatert vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram. I følge Plan- og bygningsloven skal planprogrammet gjøre rede for: Formål med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegg for medvirkning Behov for utredninger Formålet med dokumentet og høringen er derfor å klargjøre hva som skal gjøres når og av hvem. Det er et mål at alle som har en interesse for vann og vannforvaltning eller som potensielt kan påvirkes av planen, skal ha mulighet til å delta og gi innspill. En god forvaltningsplan og et godt tiltaksprogram er avhengig av at et bredt spekter av interesser og brukere av vann deltar i prosessen fram mot godkjenning av forvaltningsplanen. Vi ønsker at hele bredden av myndigheter, interesser og bransjer skal få mulighet til å delta og ha felles eierskap både til prosessen og til den endelige oppdaterte forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Høring av planprogrammet er en viktig milepæl i arbeidet fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. Utarbeidelsen og høringen skal sikre at berørte myndigheter og interesser får oversikt over aktuelle problemstillinger, og hvordan forslaget vil berøre egne interesser. Hensikten er å gi mulighet for tidlig medvirkning, god informasjon og dialog, og forutsigbarhet for alle berørte

219 4. Framdriftsplan: Oversikt over arbeidet fram mot 2021 Det er laget en nasjonal framdriftsplan for arbeidet på nasjonalt nivå. Fremdriftsplanen er basert på vannforskriften. Arbeidet frem mot 2022 kan deles inn i to parallelle faser. Frem mot 2022 vil vi fortsette arbeidet med å følge opp godkjent forvaltningsplan for perioden Parallelt med oppfølging av gjeldende plan starter vi nå opp arbeidet med å oppdatere vannforvaltningsplan og tiltaksprogram som skal gjelde for perioden , figur 1. Figur 1. Fremdrift for oppfølging av godkjent vannforvaltningsplan og fremdrift for oppdatering av vannforvaltningsplan Kilde: Vannportalen I tillegg foregår det en løpende oppdatering av kunnskapsgrunnlaget (overvåking, problemkartlegging, oppdatering av Vann-Nett). Arbeidet med konsekvensutredning (KU) vil være integrert i planarbeidet, slik at planprogrammet vil inkludere program for KU, og vannforvaltningsplanen vil inkludere selve konsekvensutredningen. Hele Europa arbeider etter de samme tidsfrister som følger av vanndirektivet, og det er derfor viktig at fristene følges opp i alle vannregioner. I kapittelet "Plan for deltakelse og medvirkning" lenger bak i dette dokumentet, ser du framdriftsplanen som foreslås for å sikre en god planprosess i de norske delene av vannregion Västerhavet og som samtidig følger de nasjonale og europeiske fristene

220 5. Vannregionen vår planområdet Norge er delt inn i 16 vannregioner, 11 med avrenning til norsk kyst og 5 med avrenning til Sverige eller Finland. Kartet under viser inndelingen av vannregioner i Norge slik den forelå da gjeldende planer ble utarbeidet og vedtatt, figur 2. Figur 2. Kart over inndelingen i vannregioner slik den forelå da gjeldende planer ble utarbeidet og vedtatt. Kilde: Vannportalen

221 Dette planprogrammet gjelder for de norske delene av den internasjonale vannregionen Västerhavet med arealer både i Sverige og Norge. De svenske arealene er omfattet av forvaltningsplanen for Västerhavets vattendistrikt. 5.1 Kort beskrivelse av vannregionen og delområdene Vannregion Västerhavet er en internasjonal vannregion med et nedbørfelt som strekker seg over landegrenser, figur 3. Vannregionen består av hele Värmlands, Hallands og Västra Götalands län, og deler av Skåne, Kronobergs, Örebro, Jönköping, Dalarna och Jämtlands län i Sverige. På norsk side av riksgrensen består vannregionen av delområdene Femund- og Trysilvassdraget (Klarälven), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperudsälven i fylkene Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold. De norske områdene strekker seg fra Trøndelag i nord til Østfold i sør langs riksgrensen mellom Norge og Sverige. Området er langstrakt og innehar alt fra høgfjell til jord- og skogbruksarealer. Dette medfører ulike utfordringer i de ulike delområdene. Femund- og Trysilvassdraget Klarälv Femund og Trysilvassdraget er en del av Nordens største vassdrag og drenerer til Sverige med utløp i havet ved Gøteborg. Trysilelva er en del av en sidegren som har kilder i Sverige før den renner inn i Norge i grensetraktene mellom Hedmark og Trøndelag, via Femunden, Femundselva, Trysilelva og så tilbake til Sverige ved Lutnes. Når Trysilelva krysser riksgrensen endrer den navn til Klarälven, som renner videre til Vänern. Avrenningsområdet oppstrøms riksgrensen er 5426,2 km 2, og arealene på norsk side ligger i kommunene Røros, Tolga, Rendalen, Engerdal, Trysil, Elverum og Våler i Trøndelag og Hedmark fylker. Røgden Norsälven Røgdenvassdraget har kilder både i Sverige og Norge. Innsjøen Store Røgden har mesteparten av sitt areal på norsk side, med tilløp fra Lauhaugsåa som drenerer Rotbergsjøen og Fallsjøen. Røgden har sitt utløp på svensk side og drenerer via Norsälven til Vänern. I tillegg renner vassdraget Rotna gjennom delområdets vestre del. Avrenningsområdet på norsk side er 470,84 km 2, og ligger i kommunene Åsnes, Grue og Kongsvinger i Hedmark fylke. Byälven Delområdet Byälven omfatter Eidskog kommune, store deler av Kongsvinger samt mindre arealer i Nes og Aurskog-Høland kommuner i Hedmark og Akershus fylker. Arealet har store skogområder, samt noe dyrket mark langs Vrangselva som renner inn i Sverige ved Magnor. Avrenningsområdet på norsk side er 1362,61 km 2. Upperudsälven Delområdet Upperudsälven ligger som to geografisk adskilte områder på grensen mellom Norge og Sverige i Akershus og Østfold fylker. Arealene dekker mye av Rømskog og deler av Aurskog-Høland, Marker og Aremark kommuner. Avrenningsområde på norsk side er 370,11 km

222 Figur 3. De norske delene av vannregion Västerhavet består av delområdene Femund- og Trysilvassdraget (Klarälven), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperudsälven. Kilde: Vann-Nett Endringer av vannregionen siden forrige plan Som følge av regionreformen i Norge vil det gjøres justeringer av vannregioner og vannregionmyndigheter i vannforskriften. Endringene vil tre i kraft samtidig med regionreformen fra 1. januar Forberedelsen og høringen av planprogram og hovedutfordringer skal skje etter

223 dagens vannregioninndeling, mens utarbeidelsen av oppdaterte vannforvaltningsplaner skal gjøres for de nye vannregionene. De norske delene av vannregion Västerhavet inngår i det som vannregionmyndigheten har valgt å kalle Grensevassdragene. Grensevassdragene er ikke et formelt vannområde jf. vannforskriften, men en administrativ organisering som er samlende for de norske delene av den svenske vannregionen Västerhavet, hvor vannregionmyndigheten for vannregion Glomma har prosessansvar. Hedmark fylkeskommune er ansvarlig for oppfølgingen av delområdene på norsk side. Som følge av regionreformen slås Hedmark og Oppland fylke sammen til Innlandet fylkeskommune fra 1. januar Innlandet fylkeskommune får ansvar for oppfølgingen av Grensevassdragene. Østfold fylkeskommune som er vannregionmyndighet for vannregion Glomma slås sammen med Akershus og Buskerud fylkeskommune til ny Viken fylkeskommune. Vannregion Glomma får navnet vannregion Øst. Viken fylkeskommune blir vannregionmyndighet for vannregion Øst og får prosessansvaret for de norske delene av vannregion Västerhavet. 5.3 Internasjonale vannregioner Forvaltningsplanarbeidet i grensekryssende vassdrag skal samordnes med arbeidet på svensk side og forutsetter samarbeid med svenske vannregionmynigheter. Hvert land har ansvar for praktisk arbeid og oppfølging i sin del av de grensekryssende områdene. Strategidokumentet for grensevannforekomster har som hovedprinsipp at vannforvaltningen i Norge og Sverige så langt det er mulig skal organiseres etter grensene til avrenningsområdene og ikke riksgrensen. I tillegg legges det vekt på at prinsippene for kartlegging og analyse i landet nedstrøms bør vektlegges når de grensekryssende vannforekomstene skal samordnes i forhold til inndeling, tilstand og risikovurdering. Oppdatert forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregionen skal ha to deler som skal på høring i begge land: En del for vannet innen eget land (til beslutning) En del for vannet i nabolandet (til informasjon)

224 6. Organisering av arbeidet i vannregionen Østfold fylkeskommune er etter vannforskriften utpekt som vannregionmyndighet (VRM) for vannregion Glomma, for de norske delene av vannregion Västerhavet og for den norske delen av Dalälven i vannregion Bottenhavet. For vannregion Bottenhavet utarbeider vannregion Trøndelag forvaltningsplan med tiltaksprogram for de norske delene. Organiseringen i vannregion Glomma har fungert felles for hele vannregionmyndighetens geografiske myndighetsområde. Dagens organisering av arbeidet i vannregionen Glomma fremkommer av figur 4. Arbeidet er en regionalt styrt planprosess, med fylkestinget som øverste planmyndighet. Arbeidet skjer i en vekselvirkning mellom administrativt og politisk nivå, og i henhold til vannforskriftens føringer. Figur 4. Gjeldende organisasjonskart i vannregion Glomma. 6.1 Forslag til endring i organiseringen Som følge av ny vannregioninndeling fra ønsker vi innspill knyttet til organisering av ny vannregion Øst og de norske delene av vannregion Västerhavet. Målet med organiseringen er å forenkle og tydeliggjøre arbeidet i vannregionen. Vi ønsker innspill på forslag til sammensetning og mandat, og de foreslåtte alternativene til organisasjonskart som presenteres under. Vi tar også imot innspill til andre forslag til organisering

225 Forslag til sammensetning og mandat Forslag til ny organisering fremgår av figur 6 (alternativ 1a og b) og 7 (alternativ 2). Alternativene er nokså lik dagens organisering av vannforvaltningsarbeidet i vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet, men med færre deltakere i vannregionutvalget. I alternativ 1, figur 6a og b, opprettholdes politisk styringsgruppe. Forslag til organisering er, for alternativ a og b, presentert på to ulike måter men med likt innhold i organisasjonskartet. Figur 6a er satt opp med vannregionutvalget øverst. I figur 6b er organisasjonskartet snudd og vannområdene er satt på toppen i organisasjonsstrukturen. I alternativ 2, figur 7, er politisk styringsgruppe foreslått tatt ut av organisasjonskartet. For begge alternativene vil politiske representanter fra vannregionmyndigheten og den enkelte fylkeskommune være representert i vannregionutvalget, sammen med politiske styreledere i vannområdeutvalg/ styringsgrupper. I alternativ 1 er daglig leder/koordinator i vannområdene foreslått som fast deltaker i arbeidsgruppen. Leder av vannregionutvalget og en politisk representant fra hvert fylke er foreslått som observatører i arbeidsgruppen. I alternativ 2 deltar ikke daglig leder/koordinator i vannområdene fast i arbeidsgruppen. De vil kunne inviteres inn på møter i arbeidsgruppen etter behov og tema. Videre er leder av vannregionutvalget og en politisk representant fra hvert fylke ikke foreslått som observatører inn i arbeidsgruppen i dette alternativet. I tillegg til foreslått organisering vil det underveis i arbeidet være behov for arbeidsmøter mellom fylkeskommunene (administrativ arbeidsgruppe i dagens organisering, figur 4) og mellom fylkeskommunene og fylkesmennene. Det kan også legges til rette for temavise arbeidsmøter mellom sektormyndigheter, fylkesmenn, daglig leder/koordinator i vannområdene og vannregionmyndigheten. Vannregionutvalg Vannregionutvalget (VRU) er etablert i henhold til vannforskriften og ledes av en politisk representant fra vannregionmyndigheten (VRM). Vannregionutvalget er et samarbeidsforum bestående av politisk representant fra fylkeskommunene og representanter fra fylkesmannsembeter, statlige sektormyndigheter og styreledere av vannområdeutvalgene/vannområdenes styringsgrupper. Administrative representanter fra vannregionmyndigheten og fylkeskommuner og daglig leder/koordinator i vannområdene kan delta som bisittere i VRU. For alternativ 2, figur 7, hvor politisk styringsgruppe ikke inngår i organiseringen, kan VRU sette ned et politisk arbeidsutvalg. Arbeidsutvalget kan behandle saker av politisk karakter. Det kan evt. gjennomføre oppgaver på vegne av VRU og innstille i saker som skulle vært behandlet i VRU når det ikke er tid til å samle hele VRU. Oppgavene til vannregionutvalget er gitt i vannforskriften. Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide miljømål, tiltaksprogram og utkast til forvaltningsplan

226 Vannregionutvalget skal arbeide for at det oppnås enighet om utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram i utvalget. Politisk styringsgruppe Politisk styringsgruppe (Alternativ 1, figur 6a og b) med 1-2 folkevalgte representanter fra hver fylkeskommune i vannregionen for å styrke den regionalpolitiske forankringen. Styringsgruppen ledes av en politisk representant fra vannregionmyndigheten. Administrative representanter fra VRM og fylkeskommunene kan delta som bisittere i styringsgruppen. Styringsgruppen kan gjennomføre oppgaver på vegne av VRU og innstiller i saker som skal behandles i VRU. Den følger også opp fremdrift i planprosessen og fungerer som beslutningspunkt før offentlige høringer og ved milepæler i planprosessen. Vannregionmyndighet Vannregionmyndigheten (VRM) er todelt, og består av fylkestinget som vedtar de regionale planene etter innstilling fra VRU, samt administrasjonen som driver det daglige arbeidet og fremmer forslag til VRU for godkjenning. Vannregionmyndighetens viktigste oppgave er å: Være plan og prosessleder Samordne utarbeidelsen av sektorovergripende forvaltningsplaner Følge opp og sikre gode bidrag i planarbeidet fra vannområdene og ulike sektormyndigheter Legge til rette for medvirkning og informasjon i planprosessen Sørge for at kvalitetskrav og tidsfrister i henhold til vannforskriften overholdes Referansegruppe Det skal legges til rette for medvirkning fra frivillige organisasjoner, bransjeorganisasjoner og andre interessenter gjennom en regional referansegruppe. Referansegruppen er en viktig arena for regional og lokal medvirkning. Erfaringsvis fungerer referansegruppene best lokalt i vannområdene. Det må derfor tilrettelegges for god medvirkning og dialog både regionalt og lokalt. Arbeidsgruppe Arbeidsgruppen består av administrative representanter fra vannregionmyndigheten og fylkeskommunene, fylkesmenn og sektormyndigheter. I alternativ 1 for organisering, figur 6a og b, er daglig leder/koordinator i vannområdene foreslått som faste medlemmer av gruppen. I tillegg foreslås det å gi VRU-leder og de øvrige folkevalgte representantene fra fylkeskommunene observatørstatus. Dette vil gi politikerne bedre kjennskap til det faglige arbeidet som gjøres i vannregionen. I alternativ 2, figur 7, inngår ikke daglig leder/koordinator i vannområdene som faste medlemmer men kan inviteres inn etter behov og tema. I denne gruppen drøftes felles utfordringer, oppfølging av gjeldende vannforvaltningsplaner og oppdatering av plandokumentene

227 Vannområdeforum Består av vannregionmyndigheten og daglig leder/koordinator i vannområdene i vannregionen. Formålet er å sikre et møtepunkt for utveksling av erfaringer, utarbeiding og oppfølging av planene i vannområdene. Forumet gir innspill og uttalelser i saker til vannregionmyndigheten. Forumet er også viktig for å drøfte felles utfordringer i vannområdene. Fylkeskommuner og fylkesmenn kan inviteres inn etter behov og tema. Vannområdene Vannområdene er en viktig samarbeidsarena for kommunenes vannforvaltning, og er vesentlige for lokal forankring og eierskap. Den lokale kunnskapen og medvirkningen i vannforvaltningsarbeidet sikres gjennom godt organiserte vannområder. Vannområdene består i likhet med vannregionen av vannområdeutvalg (VOU) som i de fleste tilfeller ledes politisk. Utvalget fungerer som styringsgruppe for arbeidet i vannområdene. Hvert vannområde har ansatt en daglig leder/koordinator i vannområdet til oppfølging av det daglige arbeidet. Oppretting av vannområdeutvalg i henhold til vannforskriften sikrer eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Videre fordeles ansvaret på vannområdets administrative gruppe, samt ulike faggrupper med fagkompetanse. I figur 5 vises et eksempel på organisering av et vannområde. De fleste vannområdene har en organisering som er tilnærmet lik dette eksempelet. Figur 5. Eksempel på organisasjonsstruktur i et vannområde. Nettverk for ledere av vannregionutvalgene (VRU) Det er etablert et nettverk for vannregionutvalgslederne i Norge. Nettverket er et samarbeidsforum for alle vannregionene og inngår derfor ikke i organisasjonskartet til vannregion Glomma

228 Formålet med nettverket er erfaringsutveksling mellom VRU-lederne/vannregionmyndighetene i Norge og skal bidra til god samhandling og felles dialog overfor nasjonale myndigheter innen vannforvaltningen. Kommunenes Sentralforbund (KS) er en viktig samarbeidspartner inn i nettverket. Nettverket har nedsatt et arbeidsutvalg bestående av tre VRU-ledere som koordinerer arbeidet i nettverket. Det er ønskelig med to faste møter i året i nettverket for å sikre kontinuitet i arbeidet. Videre søker nettverket møter med direktoratsgruppen og departementsgruppen for å få bedre kontakt med det statlige nivået i arbeidet. Informasjon om organiseringen av vannforvaltningsarbeidet på nasjonalt nivå finnes her. Under følger forslag til organisering for ny vannregion Øst og de norske delene av vannregion Västerhavet (fra 1. januar 2020)

229 Alternativ 1a Figur 6a. Alternativ 1a - organisering av arbeidet i vannregion Øst f.o.m

230 Alternativ 1b Figur 6b. Alternativ 1b - organisering av arbeidet i vannregion Øst f.o.m , omvendt organisasjonsstruktur av alternativ 1a

231 Alternativ 2 Figur 7. Alternativ 2 - organisering av arbeidet i vannregion Øst f.o.m

232 7. Virkning av vannforvaltningsplan og tiltaksprogram I henhold til plan- og bygningsloven ( 8.2) skal regional plan legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Dette slås også fast i vannforskriften ( 29). Planen vil dermed kunne gi føringer for annen arealplanlegging og utbygging i regionen. At det foreligger vedtatte og godkjente regionale vannforvaltningsplaner betyr først og fremst at: Planene skal legges til grunn for offentlig virksomhet i vannregionen. Det som hovedregel ikke skal gis tillatelse til nye inngrep eller ny aktivitet som vil medføre at miljømålet ikke nås eller at tilstanden forringes. Foreslåtte tiltak skal følges opp og gjennomføres slik at fastsatte miljømål kan nås innen den fristen som er satt i planen. Vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er ikke juridisk bindende i seg selv, men er retningsgivende for sektorenes videre arbeid med å forvalte vannressursene, og for planlegging i vannregionen. Hovedmålet i vannforskriften er at vannforekomstene skal oppnå minst god tilstand. I tillegg til vannforskriftens hovedmål om godt vannmiljø kan det være vannforekomster der det er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende i annet regelverk. I slike tilfeller er det den strengeste bestemmelsen som gjelder. Det vil vurderes i planprosessen om det skal fastsettes regionale planbestemmelser knyttet til den regionale vannforvaltningsplanen (plan og bygningslovens 8.5). Forslag til planbestemmelser vil i tilfelle bli presentert i forslag til oppdatert vannforvaltningsplan og sendt på høring som en del av denne. Arbeidet med vannforskriften vil kunne bidra til å oppfylle andre miljømål, og må sees i sammenheng med miljøkrav både nasjonalt og internasjonalt. Du kan lese mer om nasjonale og internasjonale miljømål her. 7.1 Virkning for sektormyndigheter Ansvar for oppfølgingen av vannforskriften er lagt til ulike sektormyndigheter. Dette innebærer at forvaltningsplaner og tiltaksprogram skal følges opp sektorvis og med sektorenes eksisterende virkemidler. Sektormyndighetene har ikke bare ansvar for å følge opp miljømål og tiltak, de må også sørge for informasjon og kunnskap som er viktig for arbeidet med oppdatering av planer og tiltaksprogram. Godkjent regional vannforvaltningsplan vil inngå i grunnlaget for sektormyndighetenes saksbehandling. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om

233 tiltaksgjennomføring blir tatt. Her vil det også legges vekt på andre hensyn enn de som er vektlagt i planen. Sektormyndighetene har derfor adgang til å fatte vedtak som ikke er i samsvar med planen. Dersom det i oppfølgingsarbeidet blir aktuelt å fravike forutsetningen i den godkjente planen, skal vedkommende myndighet sørge for at vannregionmyndigheten er informert. Årsaken til at planen er fraveket må beskrives ved rapportering av tiltaksgjennomføring og ved neste rullering av planen. Ved hver rullering av regional vannforvaltningsplan skal det gis en begrunnelse for at eventuelle miljømål ikke er nådd, og et sammendrag av og en begrunnelse for at eventuelle tiltak i den tidligere versjonen av forvaltningsplanen ikke er iverksatt. Der det er behov for nye virkemidler må dette synliggjøres. I alle vannregioner er det etablert vannregionutvalg (VRU) hvor sektormyndighetene er representert. Vannregionutvalgene vil bestå med samme funksjon som tidligere også etter at ny vannforskrift har trådt i kraft. 7.2 Virkning i forhold til andre planer Mens vannforskriftens formål begrenser seg til hvordan vi skal ta vare på vannmiljøet vårt, har planog bygningsloven et videre perspektiv, med mål om en bærekraftig samfunnsutvikling for oss og våre etterkommere. Det er viktig at forvaltningen av vannressursene settes inn i et samfunnsutviklingsperspektiv, der vannmiljø og andre samfunnsinteresser ses i sammenheng. Arbeidet med vannforvaltningsplanen skal derfor sees i sammenheng med øvrig planlegging for å sikre at nødvendige koblinger er på plass og at mulige synergier blir utnyttet. Videre er det viktig at vannforvaltningsplanen også er premiss for forvaltningen etter relevant sektorlovverk, som for eksempel vernevedtak etter naturvernloven og kulturminneloven. Det er grunnlag for å fremme innsigelse mot planforslag som er i strid med godkjent regional vannforvaltningsplan, herunder de miljømålene som planen setter, og kravene i vannforskriftens 12 om tillatelse til ny aktivitet eller nye inngrep 7. 7 Rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet

234 8. Deltakelse, medvirkning og informasjon Medvirkning i planprosessen har et perspektiv om en best mulig plan og har som mål å: sikre gode løsninger som tar hensyn til alles behov legge til rette for at alle berørte og interesserte aktører kan komme til orde fremme kreativitet og engasjement, og være en arena for demokratisk deltakelse i lokalsamfunn fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag Plan- og bygningsloven legger vekt på åpne planprosesser og like muligheter for alle til å delta i planleggingen for å få best mulige planer. Vannforskriftens 27 understreker også at: "Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer". 8.1 Deltakelse i planleggingen Alle offentlige organer har både rett og plikt til å delta i planleggingen når det berører deres saksfelt. Informasjon som kan ha betydning for planleggingen skal gis til planmyndigheten (plan- og bygningslovens 3-2). De har for eksempel rett til å bli varslet og få planforslag på høring. At de har plikt innebærer at de ikke kan «stille seg utenfor» planleggingen og på den måten unngå å bli forpliktet av de planene som vedtas. Planleggingen skal være en felles arena som alle relevante myndigheter skal delta i. Hvis viktige sektorer stiller seg utenfor, vil mye av verdien av planleggingen kunne falle bort. I løpet av høsten 2018 og våren 2019 har berørte myndigheter lokalt, regionalt og nasjonalt ansvar for å delta ved å gjøre data og kunnskap om påvirkninger i egen sektor tilgjengelig i tide. Dette er viktig for at kunnskapsgrunnlaget for oppdaterte planer blir så godt som mulig når disse skal på høring annet halvår Sektormyndighetene på alle nivåer må selv kvalitetssikre beskrivelse og bruk av egne tiltak og virkemidler. Sektormyndighetene skal gå gjennom hvor langt de har kommet i tiltaksgjennomføringen, om tiltakene er tilstrekkelige for å nå miljømålene eller om det må gjennomføres andre og / eller mer omfattende tiltak. Kunnskapsgrunnlaget om tilstand, påvirkninger og tiltak skal oppdateres løpende. Sektormyndighetene må også delta i arbeidet som utføres av vannregionutvalg og lokale vannområdeutvalg når relevante temaer innen deres ansvarsområde berøres, og for å sikre at ulike sektorers påvirkninger og tiltak sees i sammenheng

235 8.2 Medvirkning og informasjon Det er et mål at alle som har en interesse for vann og vannforvaltning skal ha mulighet til å medvirke og gi innspill. En god forvaltningsplan og et godt tiltaksprogram er avhengig av at et bredt spekter av interesser og brukere av vann deltar i prosessen fram mot godkjenning av forvaltningsplanen. Medvirkning innebærer mulighet for aktiv deltakelse fra alle. Medvirkning foregår på ulike arenaer på lokalt og regionalt nivå. I vannregionen vår kommer vi til å legge til rette for bred medvirkning fra alle typer aktører i vannregionen. Det er mulig å påvirke hvordan medvirkningen skal legges opp gjennom høringen av planprogrammet, og løpende i prosessen med utarbeidelse av forvaltningsplan og tiltaksprogram (se plan for deltakelse og medvirkning nedenfor, tabell 1). 8.3 Plan for deltakelse og medvirkning Deltakelse fra sektormyndigheter og medvirkning fra berørte og interesserte er viktige suksesskriterier for at oppdatert og justert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram har et godt nok kunnskapsgrunnlag, og at alle sider ved planens betydning blir tilstrekkelig belyst og tatt hensyn til. Et viktig aspekt ved deltakelse og medvirkning er å delta i utformingen av dokumentene før de går på høring. Dette gjøres gjennom møtevirksomhet, dialog, befaringer og lignende i perioden hvor dokumentene lages. Berørte myndigheter har selv et ansvar for å delta innenfor sine ansvarsområder. Det skal legges til rette for deltakelse og medvirkning gjennom hele perioden fram mot oppdatert vannforvaltningsplan. For å sikre en integrert og samordnet vannforvaltning har fylkesmannen i Norge og Länsstyrelsen i Sverige samarbeidet tett om inndeling, typifisering, karakterisering, risikovurdering og klassifisering av de grensekryssende vassdragene. Det har også vært tett dialog med mål om miljøkvalitetsnormer, tiltaksprogram og overvåkingsprogram for å oppnå enhetlige forvaltningsplaner og tiltaksprogram på begge sider av riksgrensen. Samarbeidet vil fortsette når vi nå skal i gang med oppdatering av plandokumentene

236 Tabell 1. Plan for deltakelse og medvirkning Tidsperiode Oppstart og utredningsfase Målgruppe Oppstart av rullering med avklaring av tema, organisering og medvirkning. Oppdatering av kunnskapsgrunnlaget. Utarbeidelse av forslag til planprogram og hovedutfordringer. Høringsperiode Høringsmøter Scenariokonferanse Vannregionmyndighet, fylkeskommuner, fylkesmenn, vannområder, sektormyndigheter Sektormyndigheter, interesseorganisasjoner, andre berørte og interesserte Tidsperiode Hovedfase Målgruppe Vedtak av planprogram og hovedutfordringer Fylkeskommuner Medvirkningsprosesser, utarbeidelse av oppdatert vannforvaltningsplan med tiltaksprogram og handlingsprogram Temamøter Verksteder / workshops / innspillskonferanse Konkretisering av vannforvaltningsplan med tiltaksprogram og handlingsprogram Sektormyndigheter, interesseorganisasjoner, andre berørte og interesserte Vannregionmyndighet, fylkeskommuner, fylkesmenn, vannområder, sektormyndigheter Tidsperiode Formell sluttfase Målgruppe Høringsutkast til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram og handlingsprogram legges ut til offentlig høring og ettersyn Høringsperiode Høringsmøter Scenariokonferanse Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram og handlingsprogram vedtas Regional vannforvaltningsplan sendes til Klima- og miljødepartementet for godkjenning Vannregionmyndigheten, fylkeskommuner Sektormyndigheter, interesseorganisasjoner, andre berørte og interesserte Fylkeskommuner Vannregionmyndigheten 8 I følge vannforskriften 28 skal høringsperioden være på minst tre måneder. Vi foreslår 4 måneder høringsperiode for å sikre saksbehandlingsprosesser i kommunene

237 9. Temaer det skal arbeides med fram til høring av oppdatert forvaltningsplan Samtidig med at miljømålene fra vannforvaltningsplanen skal følges opp og tiltak fra tiltaksprogrammet skal gjennomføres, skal vi undersøke hvordan det står til med vannet etter at vannforvaltningsplan og tiltaksprogram har fått virke fra I tillegg skal nødvendige vurderinger som grunnlag for konsekvensutredning gjennomføres (se neste kapittel). De viktigste temaene beskrives i dette kapittelet. De norske delene av vannregion Västerhavet har stor geografisk utstrekning og det er mange interesser knyttet til bruken av vannet, blant annet til næringsformål, fritid og rekreasjon. I en regional plan for vannforvaltning er det naturlig å søke å finne synergier mellom godt vannmiljø og viktige samfunns- og brukerinteresser. Dette vil derfor vektlegges sterkere i kommende planperiode. Viktige brukerinteresser er nærmere beskrevet i plandokumentet Hovedutfordringer. 9.1 Styrke kunnskapsgrunnlaget I kunnskapsgrunnlaget til regionale vannforvaltningsplaner inngår karakterisering av elver, innsjøer, grunnvann og kystvann og vurdering av miljøpåvirkning fra menneskelig aktivitet. Hovedformålet med karakteriseringen er å få en oversikt over dagens miljøtilstand, ulike påvirkninger og å identifisere hvilke vannforekomster som ikke kommer til å oppnå miljømålene. Overvåking av miljøtilstanden gir myndighetene kunnskapsgrunnlag til å sette i gang tiltak for å bedre, vedlikeholde, eller forebygge forringelse av miljøverdier. Målet med overvåkingen er å: Skaffe et godt kunnskapsgrunnlag for tiltak og politiske beslutninger Sikre befolkningen rett informasjon om miljøets tilstand i tråd med miljøinformasjonsloven 9 Overvåkingen er langsiktig, og ofte er det behov for målinger over flere år for å kunne se en forandring som skyldes menneskelig aktivitet eller en naturlig variasjon. Det regionale overvåkingsprogrammet skal oppdateres og revideres. Vannregionmyndighetene har ansvaret for at dette blir gjort, men det er fylkesmannen som står for det faglige arbeidet i samarbeid med sektormyndighetene. Dette vil i stor grad gjøres ved at det tas ut oversikter fra Vann-Nett over ulike delprogrammer for basisovervåking og tiltaksorientert overvåking. Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget er en kontinuerlig prosess. Kunnskap og data om vannforekomstene er samlet i Vann-Nett. 9 Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven)

238 9.2 Oppdatere miljømål, unntak og tiltak I arbeidet med oppdatering av vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene skal miljømål og beskyttende, forbedrende og restaurerende tiltak i gjeldende plandokumenter gjennomgås for å se om vi må justere miljømålene og tiltakene. Er vi nærmere å nå miljømålene? Trengs det andre eller flere tiltak for å beskytte, forbedre eller restaurere vannmiljøet? Har det oppstått uforutsette hendelser som har påvirket vannforekomstene? Har vi mer eller ny kunnskap som kommer til nytte i vannforvaltningsarbeidet? Virker tiltakene slik vi hadde tenkt? 9.3 Kostnadsanslag og nyttebeskrivelse Et viktig mål i oppdateringen av vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene er å få en bedre oversikt over de økonomiske og administrative konsekvensene ved planene enn i den første planperioden. Dette gjelder også fordelingsvirkninger av vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene mellom sektorer. I neste planperiode ønsker vi at alle sektormyndigheter bidrar med kostnadsanslag for tiltakene som er foreslått i planene. Nytten ved å gjennomføre tiltak er et viktig element for å vise forbedringene vi ønsker å oppnå. Sektormyndighetene har ansvar for å ivareta de økonomiske vurderingene innen sine respektive ansvarsområder, slik at de neste planene og tiltaksprogrammene gir en bedre framstilling av både nytten ved å gjennomføre vannmiljøtiltak og anslåtte kostnader for tiltakene. Dette arbeidet er koblet til oppdateringen av tiltaksprogrammene. 9.4 Klimaendringer, klimatilpasning og flom Vi får stadig mer kunnskap om klimaendringer og konsekvensene av disse. På står følgende om vannforvaltning: "I Norge handler klimaendringene mye om endringer i vann. Det er derfor svært viktig at gjennomføringen av arbeidet med vannforvaltning også tar hensyn til at klimaet vårt er i endring. Mer nedbør (spesielt vinternedbør) vil forsterke avrenning av næringssalter, som igjen vil kunne øke planktonproduksjon. Samtidig kan løst organisk karbon (DOC) også øke med økende nedbør, noe som gir mindre produksjon på grunn av svekket lysinnstråling ned i vannet. Denne økte absorbsjonen av lys bidrar samtidig til økt temperatur i vannet. I elver og mindre innsjøer vil også endringer i nedbør og lufttemperatur ha betydning for vannføringen og temperaturen i vannet. Summen av disse effektene vil ha betydning for den økologiske tilstanden for ferskvann. I tillegg vil klimaendringene kunne gi økte skader fra overvann, sørpeskred, flomskred, kvikkleireskred og stormflo. I vannforvaltningen er det nødvendig å ta hensyn til disse effektene. Vurderinger av klimaendringer og klimatilpasning skal inn i alle faser av arbeidet med vannforskriften, både i vurdering av påvirkning, miljømåloppnåelse og i tiltaksarbeidet". I tillegg skal vannforvaltningsplanene omtale områder med flomrisiko, og tiltak for å begrense denne

239 Det er laget et planhjul som viser hvordan vi skal jobbe med klimaendringer og klimatilpasning i arbeidet etter vannforskriften. Planhjulet finner du her. 9.5 Drikkevann og badevann I arbeidet med oppdatering av vannforvaltningsplanene skal drikkevann og badevann prioriteres som viktige temaer. Ifølge vannforskriften skal det etableres en oversikt over beskytta områder som viser alle vannforekomster som har status som beskyttet etter sektorlovverk, inkludert områder utpekt for drikkevann eller rekreasjonsformål (vannforskriftens 16). Drikkevannskilder skal beskyttes slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres (vannforskriftens 17). Les mer om drikkevann og badevann her. 9.6 Øvrige temaer I tillegg til ovennevnte temaer vil vi i oppdatering av vannforvaltningsplanene arbeide mer med følgende temaer: Mer kunnskap om bakterier i innsjøer (E-coli) som ikke kommer fra mennesker, men fra f.eks. husdyr. Opprydding i spredt avløp vil ikke være riktig tiltak for dette. Avrenning fra «hobbylandbruk». Hvordan kan dette fanges opp? Skogens betydning for vannmiljøet, og effekt av påvirkning fra skogbruk Eutrofe innsjøer og algegifter vs. drikkevannsuttak og friluftsliv som brukerinteresser Effekt av bekkelukkinger / bakkeplanering. Vurdering av hvordan dette skal håndteres mht. påvirkningsgrad, konsekvenser for økologi osv. Gamle fløtningsinstallasjoner og andre installasjoner i vann og elver som demmer opp, kanaliserer og endrer vannretning Utslipp av partikler fra renseanlegg (mikroplast mm.) Forsøpling av vassdrag Plast generelt, og mikroplast spesielt Påvirkning fra legemidler og smittestoffer Fremmede arter Miljøgifter i fisk (PFAAS, kvikksølv, m.fl.) Håndtering av overvann på fylkeskommunale arealer (inkl. fylkesveier) Konsekvenser av kunstsnøproduksjon Effekt av klimaendringer på vannkvalitet Effekt av flom- og erosjonssikring Utfylling av masser i vann og vassdrag, dumping av snø Økt fokus på avrenning fra tette flater, samferdsel, byer, tettsteder. Relatert mot klimaendringer med kraftige regnskyll Partikler til vann fra samferdsel, asfalt, gummipartikler/ partikler fra vegmerking. Hvilken effekt har det for miljøtilstanden i vannet? Avrenning av gummigranulat fra kunstgressbaner

240 Dumpeplasser i ferskvann Gamle gårdsfyllinger, kamuflert under bakkeplaneringer og overgrodd av vegetasjon. Nå kommer de frem i dagen grunnet erosjon og økt flomfare. Hva er sumeffekten av slike fyllinger for vann, vassdrag og for kystvann? Vann og samfunnssikkerhet Grunnvann

241 10. Konsekvensutredning: hva vil planen bety? Hva vil vannforvaltningsplanen bety for miljø og samfunn? Hvor langt vil vannforvaltningsplanen bringe oss i retning av bedre beskyttelse og forbedring av vannmiljøet? Hva vil planen bety for arealbruk og virksomhet innen viktige sektorer/næringer? For å få oversikt over dette vil vi arbeide fram en konsekvensutredning (KU) som del av arbeidet med å lage planen. Konsekvensutredning av de regionale vannforvaltningsplanene følger av KU-forskriften 6 a. Vannforvaltningsplanen er en overordnet plan for hele vannregionen. Konsekvensutredningen skal derfor begrenses til å redegjøre for virkningene planen kan få på et overordnet nivå. Hensikten er å gi informasjon som har betydning når det skal besluttes om vannforvaltningsplanen. En konsekvensutredning er et nyttig arbeidsverktøy som bidrar til en ryddig og god planprosess. Konsekvensutredningens innhold og omfang skal tilpasses den aktuelle planen eller tiltaket, og være relevant for de beslutninger som skal tas (KU-forskriftens 17). Konsekvensutredningen skal også ta utgangspunkt i relevant og tilgjengelig informasjon. For regionale planer kan konsekvensutredningen begrenses til å redegjøre for virkningene planen kan få på et overordnet nivå (KU-forskriftens 18). En tilnærming for å kartlegge virkningene av planene på overordnet nivå kan være å bruke scenariokonferanser i to omganger underveis i planprosessen. Les mer om forslag til hvordan jobbe med alternativer og konsekvenser her. Vannregionmyndigheten vil vurdere hvordan konsekvensutredningen best kan gjennomføres Problemstillinger som skal vurderes Den endelige konsekvensutredningen vil inngå i planbeskrivelsen i selve vannforvaltningsplanen når den går på høring høsten Her vil følgende momenter beskrives kort: Vesentlige virkninger for nasjonalt og internasjonalt fastsatte miljømål, naturmangfold, forurensing og økosystemtjenester, med særlig fokus på måloppnåelse for vannmiljøet i Vesentlige virkninger for relevante sektorer/næringer som kommuner, miljøforvaltning, vannkraft, landbruk, akvakultur og transport. Vesentlige virkninger for helse, friluftsliv, landskap og kulturminner, samt samisk natur- og kulturgrunnlag der dette er relevant. Vesentlige virkninger knyttet til klimaendring, flom og klimatilpasning. Sammenhengen med andre nasjonale, regionale og lokale planer. Eventuelle virkninger ut over landegrensene skal også beskrives kort

242 11. Prioriteringer i arbeidet fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram Vannforskriften gir oss rammer for helhetlig vannforvaltning i form av miljømålene, tidsfristene, verktøyet og planprosessen. Lovverket vårt gir oss de juridiske virkemidlene for å forbedre og beskyttet vannet vårt. Vi deler derfor tiltakene som skal gjennomføres inn i grunnleggende og supplerende tiltak. Grunnleggende tiltak skal gjennomføres i henhold til sektorlovverk. Supplerende tiltak gjennomføres hvis grunnleggende tiltak ikke er tilstrekkelige for å nå miljømålene. Det vil si at det er målene i vannforskriften som utløser de supplerende tiltakene. Vannforskriften har som mål å sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene ( 1). Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand ( 4). Det betyr at miljøtiltak ikke bare er aktuelle i vannforekomster der tilstanden i dag er dårligere enn god, men også som forebyggende tiltak for å beskytte vannforekomster som har god tilstand i dag men er utsatt for påvirkninger som på sikt kan føre til forringelse. Vannforskriftens 13 forklarer forholdet til annet lovverk slik: Hvis det i eller i medhold av annet regelverk er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende, enn det som følger av denne forskriften, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn. Det betyr at selv om tilstanden i en vannforekomst er god eller svært god så skal for eksempel rensekrav i medhold av regelverket gjennomføres. Vannforskriften opphever ikke annet regelverk, og formålet med vannforskriften og vårt øvrige regelverk er både å forbedre og å beskytte vannet. Arbeidet må forholde seg til fristene i vannforskriften. For de oppdaterte planene som gjelder for årene , er hovedregelen at miljømål skal nås innen utgangen av 2027 ( 8). Dersom naturforhold eller tekniske årsaker tilsier det kan måloppnåelse utsettes til utgangen av 2033 ( 9). I særlige tilfeller der det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå miljømålene, kan det fastsettes mindre strenge miljømål ( 10). Selv om unntak i form av tidsutsettelse eller mindre strenge mål brukes, skal alle praktisk gjennomførbare tiltak treffes for å forhindre ytterligere forringelse av tilstanden i de aktuelle vannforekomstene, og alle unntak skal revurderes ved hver oppdatering av forvaltningsplanen. Prioritering av tiltak i det videre arbeidet handler derfor primært om fordeling av tiltakene geografisk (hvor begynner vi) og over tid (hvor lang tid bruker vi til alle krav er innfridd) og når oppfyller vi miljømålene eller har sørget for beskyttelse. Sektorene har derfor en viktig rolle i å prioritere rekkefølgen av tiltakene og å ta stilling til måloppnåelse og eventuell tidsutsettelse. Dialogen i planarbeidet bidrar til samordning der flere sektorer påvirker. Nedenfor følger viktige huskeregler i det videre arbeidet. Prioritering handler om tid og rom og om å ta det viktigste først innenfor den enkelte sektors ansvarsområde, med sikte på en gradvis måloppnåelse i henhold til fristene. Hver sektor må

243 ta sin del av ansvaret, og prioritering handler derfor som hovedregel ikke om å sette tiltak i ulike sektorer opp imot hverandre. Grunnleggende tiltak skal som en hovedregel gjennomføres først og ikke «settes opp mot» supplerende tiltak i egen eller andre sektorer. Tiltak for å oppnå krav i regelverk er en prioritert oppgave for «alle» og skal som hovedregel ikke prioriteres bort o Første prioritet bør derfor være vannforekomster hvor tilstanden er moderat eller dårligere og/eller hvor det er viktige brukerinteresser som for eksempel drikkevann, badeplasser, fiskeinteresser eller lignende. o Andre prioritet bør være øvrige vannforekomster som er i god eller svært god tilstand, eller hvor det ikke er viktige brukerinteresser som er påvirket. Der tilstanden er god eller bedre skal også grunnleggende tiltak gjennomføres, men ikke supplerende tiltak med mindre disse er nødvendige for å beskytte vannforekomsten mot forringelse. o Vedtatte beskyttelseskrav til f. eks. drikkevannskilder er ikke gjenstand for diskusjon i det videre arbeidet. Hvis grunnleggende tiltak ikke er nok for å oppnå målene må supplerende tiltak utredes og iverksettes. Hvis gapet mellom dagens tilstand og miljømål er stort kan tiltaksgjennomføring innenfor lovverket og supplerende tiltak med fordel skje samtidig. Sektorene prioriterer og tar stilling til måloppnåelse og eventuell tidsutsettelse. Dialogen i planarbeidet bidrar til samordning der flere påvirker. I det videre planarbeidet vil dessuten nasjonale føringer søke å klargjøre det regionale og lokale handlingsrommet

244 Vannregion Västerhavet er en internasjonal vannregion med et nedbørfelt som strekker seg over landegrensen mellom Norge og Sverige. Vannregionen består av hele Värmlands, Hallands og Västra Götalands län, og deler av Skåne, Kronobergs, Örebro, Jönköping, Dalarna og Jämtlands län i Sverige. På norsk side av riksgrensen består vannregionen av de fire områdene Femund- og Trysilvassdraget (Klarälven), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperudsälven i fylkene Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold. Länsstyrelsen i Västre Götalands län er vannregionmyndighet for vannregion Västerhavet i Sverige. Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma, Østfold fylkeskommune, har ansvaret for å følge opp de norske delene av vannregion Västerhavet. Vannregionmyndighetens viktigste oppgave er å Være plan og prosessleder Samordne utarbeidelsen av sektorovergripende forvaltningsplaner Følge opp og sikre gode bidrag i planarbeidet fra vannområdene og ulike sektormyndigheter Legge til rette for medvirkning og informasjon i planprosessen Sørge for at kvalitetskrav og tidsfrister i henhold til vannforskriften overholdes De øvrige fylkeskommunene har ansvar å følge opp arbeidet i eget fylke. De har rollen som planmyndighet i eget fylke og forvaltningsplanen skal vedtas i respektive fylkesting

245 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannregion Glomma Hovedutfordringer i vannregion Glomma Høringsutkast

246 Forslag til Planprogram og Hovedutfordringer i vannregion Glomma sendes på høring i perioden 1. april 30. juni Vedlegg med hovedutfordringer i hvert vannområde er tilgjengelige på Vannportalen. Høringsdokumentene er tilgjengelige på Skjema for høringsinnspill kan finnes her (lenke kommer). Frist for høringsinnspill: 30. juni 2019 Høringsuttalelser sendes til: Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg e-post: postmottak@ostfoldfk.no Kontaktinformasjon og informasjon om arbeidet finnes på Forsidebilde: Storesand, Hvaler. Foto: Helene Gabestad

247 Forord Hovedmålet i vannforvaltningen er å forbedre vannmiljøet der det er dårlig, og å beskytte vannmiljøet mot forringelse der det er godt. Vi har mye rent vann i vår vannregion, men i mange områder er det påvirkninger på vannet som gjør at det ikke tilfredsstiller livsbetingelser for planter og dyr som lever der. Dette er det viktig å gjøre noe med. Men det er også viktig å sørge for at vannet vårt er så godt at det kan brukes av menneskene i vannregionen til nyttige formål, og dermed utløse merverdi for samfunnet. Et godt vannmiljø bidrar f.eks. til å fremme friluftsliv, opplevelseskvalitet, bolyst, reiselivsutvikling, næringsutvikling, folkehelse og samfunnssikkerhet. Dette høringsdokumentet beskriver hvilke utfordringer vi har for å nå målet i vår vannregion, og hvordan vi best kan ta vare på vannet. Er du interessert i hvilken tilstand vannet i ditt nærmiljø har? Vil du være med på å bidra til planleggingen av hvordan vannet skal forvaltes for at vannkvaliteten skal forbli god - eller forbedres? Vi håper at myndigheter og organisasjoner, næringsinteresser og andre interesserte vil bidra med egen kunnskap om hovedutfordringer for vannet dere bruker og ferdes ved, og vil dele meninger om hva vi bør gjøre i arbeidet med vann fremover. Innspillene vi får i denne høringen vil hjelpe oss med å lage gode planer for å ta bedre vare på vannmiljøet vårt. Alle innspill er viktige! Vannregionmyndigheten er ansvarlig for utarbeidelsen av vannregionens høringsdokument mens vannområdene har hatt ansvar for å utarbeide vannområdevise dokumenter som beskriver de lokale utfordringene. Omtale av aggregerte forhold på vannregionnivå gir ikke en tilstrekkelig beskrivelse av hovedutfordringene. Vannområdenes dokumenter ligger derfor som vedlegg i høringsdokumentet, og bør legges til grunn for innspill. Figurer og tabeller i høringsdokumentet er hentet fra Vann-Nett, som er den nasjonale databasen for vannmiljøinformasjon som oppdateres jevnlig. Figurer og tabeller i dokumentet er derfor øyeblikksbilder fra oppgitt dato. Oppdatert informasjon finnes ved å gå inn i databasen Vannregionmyndigheten vil takke for bidragene fra vannområdene, fylkesmenn, fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter underveis i arbeidet med høringsdokumentene. Det har dessverre vært svært korte frister for å utarbeide høringsdokumentene. I det kommende arbeidet med oppdatering av vannforvaltningsplan og tiltaksprogram vil det legges bedre til rette for deltakelse og medvirkning. Sarpsborg Johan Edvard Grimstad Leder av vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet 3 247

248 Sammendrag Vi er nå midtveis i planperioden for regionale vannforvaltningsplaner Arbeidet med oppdatering av vannforvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram for planperioden startet opp høsten Første milepæl i planarbeidet er fastsettelse av planprogram og beskrivelse av hovedutfordringer i vannregionen. Forslag til planprogram og hovedutfordringer skal legges ut på høring i perioden 1. april til 30. juni Dette dokumentet om hovedutfordringer i vannregionen inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak. Miljøtilstand er en samlebetegnelse på tilstanden for livet i vannet (økologi), og hvor mye miljøgifter (kjemi) vannet inneholder. Ca. 65 % av vannforekomstene i vannregion Glomma har god eller svært god økologisk tilstand. Tilstanden er moderat i ca. 24 % av vannforekomstene, og bare 12 % har dårlig eller svært dårlig tilstand. I vannregion Glomma er det påvirkningene jordbruk, avløpsvann, introduserte arter og sykdommer, urban utvikling og vannkraft som er registrert flest ganger. Klimaendringene vil påvirke vannet på mange måter. Temaer som har fått mye oppmerksomhet de siste årene er plast og mikroplast, og avrenning av partikler til vannet. Det er også overordnede utfordringer knyttet til forvaltningen av vannet vårt. Tilstrekkelig med ressurser til å arbeide med vannforvaltning kan være en utfordring i mange kommuner og sektorer. Det er også prioriteringer av hvilke tiltak som skal settes inn hvor, noe som kan føre til at nødvendige tiltak ikke blir igangsatt så fort vi kunne ønske. I tillegg tar det ofte lang tid å se effekten av gjennomførte tiltak i vassdrag og kystvann. Vannregion Glomma har stor geografisk utstrekning og det er svært mange interesser knyttet til bruken av vannet, blant annet til næringsformål, fritid og rekreasjon. For de fleste tiltakene som er foreslått i vannregion Glomma er det kommunene som er ansvarlig myndighet. Fylkesmennene har myndighetsansvar for nest flest tiltak, mens øvrige sektormyndigheter har ansvar for mindre enn 25 % av de foreslåtte tiltakene i vannregionen

249 Innhold Forord Sammendrag Innhold Tabell- og figurliste 1. Innledning Om høringsdokumentet Miljøtilstanden i vannregionen hvordan står det til med vannet vårt? Vannet i vannregionen vår Økologisk tilstand i overflatevann Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Kjemisk tilstand Grunnvannet i vannregionen Drikkevann og badevann i vannregionen Endringer i miljøtilstand siden forrige periode Påvirkninger i vannregionen Hva påvirker vannforekomstene i vannregionen vår? Endring av påvirkninger Klimaendringer Samfunnsutvikling, planlagt aktivitet og virksomhet Overordnede utfordringer Miljømål og unntak i vannregionen Miljømål i regional vannforvaltningsplan for årene Viktige brukerinteresser Tiltak for å nå miljømålene i vannregionen Tiltak i regional vannforvaltningsplan for årene Status for gjennomføring av tiltak Klimaendringer, klimatilpasning og tiltak Det videre arbeidet med regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram Vedlegg

250 Tabell- og figurliste Tabell 1. Fordelingen av vannforekomster i vannregion Glomma. Tabell 2. Endringer i miljøtilstand i naturlige vannforekomster (antall) i vannregion Glomma i perioden Tabell 3. Fordeling av påvirkningsgrupper i vannområdene i vannregion Glomma. Tabell 4. Brukerinteresser i vannregion Glomma. Tabell 5. Mulige interessekonflikter for brukerinteresser i vannregion Glomma. Tabell 6. Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannregion Glomma. Figur 1. Illustrasjon av hva økologisk tilstand betyr. Figur 2. Kart som viser vannregion Glommas areal i Norge. Figur 3. Miljøtilstanden i vannforekomstene i vannregion Glomma. Figur 4. Miljøtilstanden i vannforekomstene i Oslofjorden. Figur 5. Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannregion Glomma. Figur 6. Fordeling i antall og prosent tilstand per vannkategori i vannregion Glomma. Figur 7. Fordeling i areal og lengde vannkategori i vannregion Glomma. Figur 8. Illustrasjon av sterkt modifiserte vannforekomster og godt økologisk potensial. Figur 9. Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannregion Glomma. Figur 10. Fordeling i antall og prosent per vannkategori. Sterkt modifiserte vannforekomster i vannregion Glomma. Figur 11. Fordeling i areal og lengde per vannkategori. Sterkt modifiserte vannforekomster i vannregion Glomma. Figur 12. Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannregion Glomma, angitt med antall registrerte påvirkninger på vannforekomster. Figur 13. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannregion Glomma. Figur 14. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør. Figur 15. Miljømålene for naturlige vannforekomster i vannregion Glomma i vannforvaltningsplanen Figur 16. Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster i vannregion Glomma i vannforvaltningsplanen

251 Figur 17. Illustrasjon av hva miljømålene i vannforvaltningsplanen betyr. Figur 18. Illustrasjon av noen viktige brukerinteresser. Figur 19. Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannregion Glomma, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Figur 20. Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannregion Glomma, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Figur 21. Tiltaksgjennomføring per sektor i vannregion Glomma

252 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra 2022 til Les mer om vannforvaltningen i Norge her: I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring. På høring fra 1. april til 30. juni 2019: Planprogram Hovedutfordringer i vannregionen (dette dokumentet inkl. hovedutfordringer i det enkelte vannområde) Disse høringsdokumentene ligger på under Plandokumenter/ Planperioden På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram Dette dokumentet om hovedutfordringer i vannregionen er et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. Et viktig grunnlag er underlagsdokumentene om hovedutfordringer i de enkelte vannområdene. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene og prioriteringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, hva som skal gjøres når, og plan for deltakelse og medvirkning. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i andre periode av planarbeidet for regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Plandokumenter for planperiodene og finner du her:

253 På finnes det en liste med forklaring av faglige ord og begreper i vannforvaltningen. Kunnskapsgrunnlaget kan finnes på

254 2. Om høringsdokumentet Dette dokumentet tar utgangspunkt i det som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og ser på hvilke utfordringer som gjelder nå. Dette er utfordringer som skal settes på dagsorden og arbeides videre med fram mot oppdatert forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Har vi fått ny kunnskap? Har dere innspill til prioriteringer i kommende planperiode? Arbeidet med dokumentet om hovedutfordringer i vannregionen er et av trinnene som gir mulighet for medvirkning i prosessen fram mot oppdaterte plandokumenter. Dokumentet skal brukes til å skape bred medvirkning, deltakelse og forankring av arbeidet med utfordringer i god tid før ny utgave av forvaltningsplan og tiltaksprogram sendes på høring 1. juli En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid. Dokumentet gir en oversikt over hva som er de viktigste påvirkningene i vannregionen. Miljøtilstand, oversikt over miljømålsoppnåelse og status for gjennomføring av tiltak er viktige momenter. Til sammen gir dette grunnlag for bedre prioriteringer i kommende planperiode. Informasjon på lokalt vannområdenivå Hoveddelen av dette dokumentet er på vannregionnivå. Det er i tillegg utarbeidet høringsdokumenter for vannområdene. Disse utgjør separate dokumenter og inngår som vedlegg til høringsdokumentet. Liste over vannområder, med lenke til de lokale høringsdokumentene finnes i vedlegg 1. Spørsmål i høringen Høringsdokumentet inneholder noen spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen av dokumentet. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill i arbeidet fram mot oppdatert forvaltningsplan og tiltaksprogram og i høringen av disse fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? Er nødvendige virkemidlene på plass for å gjennomføre de tiltakene det er behov for?

255 3. Miljøtilstanden i vannregionen hvordan står det til med vannet vårt? Når vi skal fortelle hvordan det står til med vannet vårt, bruker vi ordet miljøtilstand. Det er en samlebetegnelse på tilstanden for livet i vannet (økologi), og hvor mye miljøgifter (kjemi) vannet inneholder. Les mer om hvordan vi vurderer miljøtilstanden i innsjøer, elver og kystvann her. Hva økologisk tilstand betyr er illustrert i figur 1. Figur 1. Illustrasjon av hva økologisk tilstand betyr. 3.1 Vannet i vannregionen vår Vannforskriften gjelder både forvaltning av grunnvann, ferskvann og kystvann. For økologisk tilstand gjelder vannforskriften fra Norges høyeste fjelltopp til en nautisk mil utenfor grunnlinjen langs kysten. For kjemisk tilstand i kystvann gjelder vannforskriften ut til den ytre grensen for territorialfarvannet (12 nautiske mil utenfor grunnlinjen). Vannregion Glomma inkluderer både fjell, lavland og kystvannet i Oslofjorden, se kart i figur

256 Figur 2. Kart som viser vannregion Glommas areal i Norge. Kilde: Vann-Nett Vassdragene og kystvannet er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Oversikt over vannforekomstene i vannregion Glomma med angivelse av vanntype, antall vannforekomster, og vannforekomstenes areal / lengde er vist i tabell 1. Tabell 1. Fordelingen av vannforekomster i vannregion Glomma. Kilde: Vann-Nett 26. november Miljøtilstanden i vannforekomstene i vannregion Glomma er vist i figur 3. Økologisk tilstand er vist for naturlige vannforekomster og økologisk potensiale er vist for sterkt modifiserte vannforekomster (se beskrivelse i kapittel 3.2 og 3.3)

257 Figur 3. Miljøtilstanden i vannforekomstene i vannregion Glomma. Kilde: Vann-Nett

258 Kystvannet i Oslofjorden er delt mellom vannregion Glomma og vannregion Vest-Viken. I figur 4 vises miljøtilstanden i hele Oslofjorden, også den delen som ligger i vannregion Vest-Viken. Figur 4. Miljøtilstanden i vannforekomstene i Oslofjorden. Grensen mellom vannregion Vest-Viken og vannregion Glomma er markert med svart linje. Kilde: Vann-Nett

259 3.2 Økologisk tilstand i overflatevann I figur 5 gis en oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannregion Glomma. Ca. 65 % av vannforekomstene i vannregion Glomma har god eller svært god tilstand. Tilstanden er moderat i ca. 24 % av vannforekomstene, og bare 12 % har dårlig eller svært dårlig tilstand. Figur 5. Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannregion Glomma. Kilde: Vann-Nett 26. november I figur 6 er resultatene for tilstand vist per vannkategori (elv, innsjø og kyst). Det er totalt 1985 naturlige vannforekomster i vannregion Glomma. Av disse er det 1466 elver, 482 innsjøer og 37 kystvannforekomster. Hele 76 % av innsjøene har god eller svært god tilstand, og av elvene har 63 % god eller svært god tilstand. Både innsjøer og elver har noen vannforekomster med moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand. For vannforekomstene i Oslofjorden har ingen svært god tilstand og det er bare 16 % som har god tilstand. Det er 73 % av kystvannforekomstene som har moderat tilstand, og noen få har dårlig eller svært dårlig tilstand. Figur 6. Fordeling i antall og prosent tilstand per vannkategori i vannregion Glomma. Kilde: Vann-Nett 26. november

260 Tilstanden i de ulike overflatevannforekomstene kan vises utfra hvor store eller lange de er. Noen innsjøer er store og andre er små, mens noen elver er korte og andre lange. Ved å presentere dataene fordelt på areal eller lengde får vi et bilde av omfanget av de ulike tilstandsklassene. Vannforekomstenes tilstand fordelt på areal og lengde per vannkategori er vist i figur 7. Fordelingen mellom de ulike tilstandsklassene for elv og innsjø endrer seg ikke veldig mye når dataene vises på denne måten. For kystvannforekomstene viser figuren av 34 % av arealet har god tilstand, mens 67 % har moderat eller dårlig tilstand. Figur 7. Fordeling i areal og lengde vannkategori i vannregion Glomma. Kilde: Vann-Nett 26. november Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Noen vannforekomster har fått forandret form og vannføring på grunn av inngrep. Det kan være på grunn av vannkraft, eller de kan være kanalisert eller lagt i kulvert og rør ved veier og toglinjer, i byer og tettsteder, eller i landbruksområder. Disse kaller vi sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). For disse vannforekomstene vurderes tilstanden etter hvor god den kan bli, uten at det går vesentlig ut over samfunnsnytten av inngrepene. Dette sier noe om hvor godt det økologiske potensialet er. Figur 8 illustrerer dette

261 Figur 8. Illustrasjon av sterkt modifiserte vannforekomster og godt økologisk potensial. I figur 9 gis en oversikt over det økologiske potensialet i sterkt modifiserte vannforekomster i vannregionen. Bare 39 % av vannforekomstene har godt potensial, mens resten har moderat eller dårligere økologisk potensial. Figur 9. Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannregion Glomma. Kilde: Vann-Nett 26. november

262 De sterkt modifiserte vannforekomstenes fordeling i antall og prosent per vannkategori er vist i figur 10. Det økologiske potensialet for elv er ganske likt som for vannkategoriene samlet. For innsjø har 65% godt potensial, mens alle kystvannforekomstene har moderat eller dårligere potensiale. Figur 10. Fordeling i antall og prosent per vannkategori. Sterkt modifiserte vannforekomster i vannregion Glomma. Kilde: Vann-Nett 26. november Vannforekomstenes fordeling i areal og lengde per vannkategori er vist i figur 11. Dataene vist på denne måten viser ingen stor forskjell fra figuren ovenfor. Figur 11. Fordeling i areal og lengde per vannkategori. Sterkt modifiserte vannforekomster i vannregion Glomma. Kilde: Vann-Nett 26. november

263 3.4 Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand beskriver hvilke nivåer av utvalgte miljøgifter som kan være en risiko for vannmiljøet og menneskers helse. Klassifiseringen av kjemisk tilstand er basert på overvåkingsresultater. Vi må derfor først overvåke miljøgifter ved kjente påvirkninger for å beskrive hvilken effekt disse har. Påvirkningene på vannforekomsten bør også styre valget av hvilke miljøgifter som skal være med i overvåkningen. Det er viktig å hente kunnskap fra ulike sektorer og kilder til dette. I vannregion Glomma er kjemisk tilstand vurdert i 225 vannforekomster, hvorav 151 har god tilstand og 74 har dårlig tilstand. I 1938 vannforekomster mangler kunnskap om den kjemiske tilstanden, og det er behov for økt overvåking for å avklare dette. Miljøgifter kan være en utfordring som bør få større oppmerksomhet i kommende planperiode. 3.5 Grunnvannet i vannregionen I forrige planperiode hadde vi veldig liten kunnskap om den kjemiske tilstanden i grunnvannet. Siden 2015 har vi overvåket 14 grunnvannsforekomster med stor påvirkning fra intensivt jordbruk og/eller diverse andre påvirkere som industri, veier, forurenset grunn med flere. Foreløpige resultater tyder på at noen grunnvannsforekomster i de aller mest intensive jordbruksområdene kan ha for høye verdier av nitrat og plantevernmidler. I grunnvannsforekomster med mer blandet påvirkning er det foreløpig ikke målt for høye verdier av miljøgifter som inngår i den kjemiske klassifiseringen. Det må vurderes hvordan resultatene kan brukes i andre grunnvannsforekomster med lik eller mindre påvirkning, men som ikke har overvåkningsdata. Grunnvannsforekomstene i vannregionen skal klassifiseres på nytt før oppdaterte vannforvaltningsplaner skal på høring i Drikkevann og badevann i vannregionen I følge vannforskriften skal det lages en oversikt over beskytta områder som viser alle vannforekomster som har status som beskyttet etter et lovverk. I arbeidet med oppdatering av vannforvaltningsplanene skal drikkevann og badevann prioriteres som viktige temaer i vannforvaltningen. Les mer om drikkevann og badevann her. 3.7 Endringer i miljøtilstand siden forrige periode Ny kunnskap og nye overvåkingsresultater legges til grunn for en kontinuerlig vurdering av hvordan forholdene er i vann og vassdrag. Tilstandsklassifiseringen er til enhver tid avhengig av det kunnskapsgrunnlaget som er tilgjengelig. I mange av vannforekomstene i vannregion Glomma finnes det lange overvåkingsserier som gir oss god oversikt over tilstanden og hvordan utviklingen har vært de siste årene. I mange andre vannforekomster har det vært liten eller ingen overvåking av vannkvalitet, og klassifiseringen av miljøtilstanden i disse har følgelig bare blitt vurdert ut fra påvirkningsanalyser og lokal kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget er styrket de siste årene, ikke minst

264 som følge av at det har blitt gjennomført mye overvåking og problemkartlegging i regi av vannområdene og sektormyndigheter. I 2018 har det vært en prioritert oppgave å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget, både mht. karakterisering/fastsetting av vanntype, påvirkninger/effekt av påvirkninger og klassifisering av miljøtilstand basert på ny kunnskap. Fylkesmennene har i samarbeid med vannområdene og øvrige aktører som har innhentet data om vannmiljø, oppdatert Vann-Nett. Dette har medført at et betydelig høyere antall vannforekomster har blitt klassifisert basert på faktisk kunnskap, og mange vannforekomster har fått endret klassifisering av miljøtilstand. Mange vassdrag i vannregion Glomma ligger under marin grense og er naturlig leirrike med høyt fosforinnhold. Å fastslå hva som er riktig naturtilstand for disse er en utfordring, samtidig som klassifiseringsindekser etc. ikke er fullt ut tilpasset denne typen vassdrag. Det vil derfor alltid være usikkerhet knyttet til vurderingen av miljøtilstanden i disse vassdragene. Et dekkende og kontinuerlig overvåkingsprogram vil være med på å fange opp endringer og utvikling. I tabell 2 ser vi hvordan miljøtilstanden i vannforekomstene i vannregionen ble vurdert i 2015 (Kilde: Vann-Nett ) og hvordan klassifisering av miljøtilstand er etter gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget i 2018 (Kilde: Vann-Nett ). Tabellen viser at det er flere vannforekomster som nå er klassifisert med god og svært god tilstand, og færre vannforekomster har moderat eller dårlig tilstand. Det er flere vannforekomster med svært dårlig tilstand. Tabellen viser også at det er færre vannforekomster som ikke er klassifisert i det hele tatt. Tabell 2. Endringer i miljøtilstand i naturlige vannforekomster (antall) i vannregion Glomma i perioden Endring Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Udefinert Noe av den registrerte endringen i miljøtilstand er et resultat av at kunnskapsgrunnlaget har blitt bedre de siste årene. Det er også åpenbart at den positive utviklingen av miljøtilstanden i mange vannforekomster er resultat av gjennomførte tiltak over flere år. Dette viser at innsatsen som gjøres virker og at utviklingen går riktig vei. Endringer i miljøtilstand går imidlertid ofte sakte og effekten av gjennomførte tiltak synes i de fleste vannforekomstene først etter mange år. Dette skyldes blant annet at økosystemene bruker lang tid på å endre seg selv om belastningene går ned. Det vil derfor fortsatt være behov for å videreføre tiltaksgjennomføring, og det vil ta tid å forbedre miljøtilstanden i mange vannforekomster. Vi ser også at det skjer endringer i påvirkninger som forverrer miljøtilstand eller vanskeliggjør det å nå miljømålene for en del vannforekomster. Eksempelvis bidrar endringer i klimatiske forhold som tine-/smelteperioder om vinteren, hyppigere styrtregn og flommer til å redusere effekten av de

265 miljøforbedrende tiltakene. Andre drivere/forhold som kan redusere effekten av miljøforbedrende tiltak er f.eks. økt befolkning, urban utvikling og utbygging, økt behov for flomsikringstiltak, redusert jordstruktur/vannbindingsevne i dyrkingsjord, hyttebygging og økte utslipp til små resipienter m.m

266 4. Påvirkninger i vannregionen Hvordan påvirker menneskelig aktivitet vannmiljøet? I dette kapittelet oppsummerer vi menneskeskapte påvirkninger for hele vannregionen. Hovedutfordringene for vannmiljøet i vannregionen er de viktigste påvirkningene som gjør at vannforekomstene ikke har god miljøtilstand. Derfor vurderer vi jevnlig hvilke påvirkninger vannet har, og hvilken betydning disse har for miljøtilstanden i vannet. Vurderingen av påvirkninger starter med å peke ut de påvirkningene vi kjenner til, effektene de har på vannmiljøet, og betydningen de har for miljøtilstanden. Vi ser også på hvilke drivkrefter i samfunnet som er årsaken til påvirkningene, og om det kan forventes endringer i påvirkningene framover. En stor påvirkning kan alene føre til betydelig forverring av miljøtilstanden slik at miljømålet ikke nås. En middels påvirkning kan - sammen med andre påvirkninger - føre til betydelig forverring av miljøtilstanden slik at miljømålet ikke nås. En liten påvirkning fører vanligvis ikke til at miljøtilstanden blir dårligere. Sammen med andre påvirkninger kan den likevel føre til at miljømålet ikke nås. Den samlede påvirkningen i hver vannforekomst må også vurderes, fordi flere påvirkninger kan forsterke hverandre og må sees i sammenheng. Når vi har sett på drivkrefter, påvirkninger, effekt og forventede endringer framover, har vi grunnlag for å vurdere om målet om god miljøtilstand kan nås. Dette får betydning for hvor det bør foreslås tiltak for å beskytte, forbedre eller restaurere vannmiljøet. 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannregionen vår? De 10 største påvirkningsgruppene i vannregion Glomma er vist i figur 12. Dette er angitt som hvor mange ganger en påvirkning er registrert. Jordbruk og avløpsvann er de to største påvirkningene i vannregionen, med introduserte arter og sykdommer som nummer tre. Deretter følger urban utvikling og vannkraft

267 Figur 12. Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannregion Glomma, angitt med antall registrerte påvirkninger på vannforekomster. Kilde: Vann-Nett 4. januar Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig. I figur13 vises antall vannforekomster med flere ulike påvirkninger. I vannregion Glomma er 68 % av vannforekomstene påvirket av to eller flere påvirkninger. Dette viser at det må settes inn tiltak innenfor mange ulike sektorer og samfunnsområder for at miljømålene skal kunne nås. Det er bare 14,3 % av vannforekomstene hvor det ikke er registrert påvirkninger i det hele tatt. Figur 13. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannregion Glomma. Kilde: Vann-Nett 26. november I figur 14 vises antall vannforekomster med flere ulike påvirkninger når sur nedbør ikke er tatt med. Sur nedbør er eneste påvirkning i 73 vannforekomster. Vannforekomster uten registrerte

268 påvirkninger øker til 17,7 % når sur nedbør ikke er med. Det er ikke så store endringer i påvirkningsbildet når sur nedbør ikke inkluderes. Det kan bety at de fleste vannforekomster som er påvirket av sur nedbør også er påvirket av en annen påvirkning. Figur 14. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør. Kilde: Vann-Nett 26. november Påvirkningsbildet i vannregionen og vannområdene varierer avhengig av bl.a. geografiske, geologiske, agronomiske og demografiske forhold. For mange vannområder vil påvirkningene derfor kunne være forskjellige i ulike deler av vannområdet. Det generelle bildet er at kompleksiteten i påvirkninger øker jo lenger nedover i vassdragene vi kommer, og det er derfor ikke overraskende at andelen vannforekomster med ikke tilfredsstillende miljøtilstand er høyere for vannforekomstene nær kysten enn i elver og innsjøer lenger inn i landet (ref. kap ). I kystområdene i Oslofjorden er hovedutfordringene tilførsler av næringssalter, partikler og miljøgifter gjennom avrenning fra jordbruk, lekkasjer av avløpsvann, utslipp fra industri og avrenning fra tette flater. I tillegg er fysiske tiltak og oppvirvling av sedimenter fra skipstrafikk og havneanlegg en utfordring i enkelte kystvannforekomster. Ytre Oslofjord er også påvirket av langtransporterte forurensninger som følger kyststrømmene fra Tyskebukta og Skagerrak. Hvilken fordeling ulike påvirkningsgrupper har i vannområdene i vannregionen er vist i tabell 3. De fem største påvirkningene er vist for hele vannregion Glomma, og for hvert av vannområdene. Påvirkningene er vist i rekkefølge fra størst andel og synkende. Påvirkninger som vises med rød farge finnes i mer enn 10 % av vannforekomstene. Påvirkninger som finnes i mellom 5 og 10 % av vannforekomstene vises med oransje farge, og påvirkninger som finnes i mindre enn 5 % av vannforekomstene vises med gul farge

269 Tabell 3. Fordeling av påvirkningsgrupper i vannområdene i vannregion Glomma. Hele vannregion Glomma i øverste rad, vannområde Glomma lenger ned. Kilde: Vann-Nett 4. januar Landbruk Jordbruk og matproduksjon er en viktig næring i nesten alle vannområdene i vannregion Glomma, og jordbruk er angitt som en viktig påvirkning på vannmiljøet i 11 av 12 vannområder. Avrenning fra jordbruket er den påvirkningen som er angitt med stor eller middels effekt på flest vannforekomster i vannregionen (ref. figur 12). Mange vannforekomster ligger også under marin grense, noe som fører til mye naturlig erosjon av leire og annen næringsrik jord. Skogbruksaktivitet kan også påvirke vannmiljø, men har ikke vært vurdert som en vesentlig påvirkningskilde. Det kan ikke utelukkes at skogbruk kan være en vesentlig påvirkning i enkelte områder, og dette er noe det vil bli prioritert å få bedre kunnskap om. Effekt: Jordbruk fører til økt avrenning av næringsstoffer og organisk materiale, og større tap av jordpartikler sammenlignet med skog og utmark. Slik avrenning er det største problemet fra jordbruket og bidrar til økt næringsstofftilførsel, algeoppblomstring og tilslamming av vann og vassdrag. Det påvirker leve- og oppvekstsvilkår for fisk og andre arter i vannet. Plantevernmidler som benyttes i jordbruket gjenfinnes også i vannmiljøet, med ulik grad av giftighet og påvirkning. Kjente påvirkninger fra skogbruk er knyttet til fjerning av kantvegetasjon som påvirker habitater i

270 vassdrag (lysforhold for plantevekst, skjulmuligheter for fisk m.m.) og utlekking av næringsstoffer fra hogstflater som kan forringe livsbetingelsene i vann. Avløpsvann Avløpsvann er angitt som en av de fem største påvirkningene på vannmiljøet i 11 av 12 vannområder. Innenfor avløpssektoren er kildene til forurensning både offentlige og private avløpsanlegg. For offentlig avløp omfattes påvirkninger fra utslipp fra renseanlegg, lekkasjer fra ledningsnett, overløp fra pumpestasjoner etc. For private avløpsanlegg omfattes påvirkningene av blant annet diffuse utslipp fra infiltrasjonsanlegg, punktutslipp fra minirenseanlegg og slamavskillere, samt direkte utslipp uten noen form for rensing. Minirenseanlegg er påvist som kilde til utslipp av for dårlig renset avløpsvann i flere vannforekomster, trolig som følge av mangelfull driftsoppfølging. Effekt: Utslipp og lekkasjer av avløpsvann gir økt tilførsel av næringsstoffer og organisk materiale til vannet. Dette kan føre til algeoppblomstring og tilslamming av vann og vassdrag, og for lite oksygen i vannet. Dette påvirker leve- og oppvekstsvilkår for fisk og andre arter i vannet. Forurensing fra avløp fører også til utslipp av bakterier og parasitter, som gjør vannet uegnet til badevann og andre bruksformål. Introduserte arter og sykdommer Introduksjon av nye arter kan potensielt medføre risiko med uønskede effekter på vannmiljø. Ørekyt er registrert som fremmed art i svært mange vassdrag. Arten har vært utbredt over store deler av vannregionen i lang tid, og det anses ikke å være aktuelt å iverksette drastiske tiltak for å bekjempe arten. Gjedde, sørv, mort og karpe er fiskearter som har blitt spredd i vannregionen helt opp i nyere tid. I mange vassdrag er det signalkreps som er bærer av krepsepest. I disse har det vært utbrudd av krepsepest, og bestanden av edelkreps er sterkt redusert. Vasspest og kjempespringfrø er eksempler på planter som har spredd seg i vannregionen. De siste årene har stillehavsøsters fått stor utbredelse i mange kystvannforekomster. Effekt: Introduksjon av nye fiskearter til en vannlokalitet medfører eksempelvis predasjon og næringskonkurranse, og kan medføre endringer i plankton-, bunndyr- og fiskesamfunn. Dette kan i neste omgang påvirke vannkvalitet og ramme mange brukerinteresser. Vasspest er en plante som kan danne tykke vegetasjonstepper over stor arealer i innsjøer, og bidrar både til eutrofiering og forringelse av habitater for fisk og edelkreps. Kjempespringfrø er en ettårig vekst med grunt rotsystem, stor spredningsevne langs vassdrag og stor evne til å skygge ut annen vegetasjon. Der den danner tette bestand vil jordsmonnet i kantsonene mot vassdrag bli mer porøst og utsatt for erosjon. Signalkrepsen er bærer av den svært smittsomme krepsepesten. Signalkreps er immun mot krepsepest, mens vår stedegne edelkreps ikke er det og slås raskt ut dersom pesten kommer inn i vassdraget. Dette får alvorlige konsekvenser, og kan utrydde en truet art fra sitt naturlige miljø i de vannforekomster hvor det oppstår. Stillehavsøsters overtar leveområdene for vanlig østers og blåskjell, og er et stort problem for bading og rekreasjon. Urban utvikling Det er et betydelig press på sentrale områder i vannregionen. I urbane områder er påvirkninger fra industri og tett befolkede områder betydelige for mange vannforekomster. Forurensningen fra tette flater kan være stor i disse områdene. I kystområdene er økt press på arealene og stor trafikk både

271 fra fritidsbåter og skipstrafikk en stor utfordring. I fjellområdene er det eksempler på at omfattende hytteutbygging har hatt negativ påvirkning på vannforekomster. Effekt: Avrenning fra tette flater som veiarealer, lagerbygg, industriområder og parkeringsplasser fører til raske endringer i vannføring og lokale flomproblemer. Dette tilfører partikler og forurensing til vannforekomstene. Nedbygging av kystlinjen med kaier, småbåthavner, utfyllinger med mer, truer den naturlige flora og fauna, samt begrenser friluftslivet. Videre er utslipp både fra fritidsbåter og fra skipstrafikk en påvirkning som kan forringe miljøtilstanden i havneområder og langs kysten. Akutte hendelser fra skipstrafikk er også en overhengende fare med potensielt betydelige miljøkonsekvenser. Utbygging av hytter og turistanlegg i fjellet kan påvirke vannforekomster negativt både i form av fysiske tiltak (veibygging, kulverter m.m.) og ved utslipp av avløpsvann som overskrider vannforekomstenes resipientkapasitet. Transport og infrastruktur Store infrastrukturprosjekter som E18, E6 og dobbeltsporet jernbane påvirker vannforekomstene spesielt i anleggsfasen, men også senere i driftsfasen. Avrenning fra mindre veier og annen infrastruktur kan også påvirke vannforekomstene, særlig i tett trafikkerte områder. Effekt: I anleggsperioden vil det skje en midlertidig økning i erosjon og utvasking av jord og næringsstoffer til vannforekomstene, og partikkeltransporten og tilslammingen kan bli stor. Trasevalg og kryssing av elver og innsjøer kan påvirke strandkanter ved at vegetasjonsbelter brytes, elver og bekker lukkes i kulverter og det er ofte behov for utslipp av vann fra sprenging av tuneller. Når veianleggene er i drift vil avrenningen av miljøgifter påvirke kvaliteten på jordsmonn og vann nær veien. Vannkraft Vassdragsregulering og vannkraft påvirker mange vannforekomster i vannregion Glomma. Her påvirkes både de hydromorfologiske og morfologiske egenskapene i vannforekomstene. Hydromorfologiske egenskaper defineres av vannforskriften som vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold og vannforekomstenes fysiske beskaffenhet som følge av dette. Morfologiske endringer er påvirkninger som direkte påvirker vannforekomstens fysiske beskaffenhet, som f.eks. vandringshindre, fysisk endring av elveløp, endringer i elvebunn, bekkelukking og endringer av kantvegetasjon er eksempler på dette. Vannregionen har mange gamle vannkraftanlegg, til dels uten vilkår for å ivareta vannmiljøet. I noen områder er vassdrag regulert på grunn av drikkevannsforsyning. Effekt: Små kraftverk og større kraftutbygginger, samt andre vassdragsreguleringer, endrer tilstanden til naturen i og rundt vassdraget fordi de fysiske og kjemiske forholdene endres. Dette påvirker plante- og dyrelivet, både direkte og indirekte. Dette skjer som følge av redusert vannføring eller tørrlegging av elvestrekninger, nedtapping/oppdemming av innsjøer, brå vannstandsendringer i elvekraftverkssystemer, vandringshindre forbi kraftverksdammer m.m. Langtransportert forurensing Det er først og fremst i indre og høyere strøk og øst i vannregionen, at påvirkningene av langtransportert luftforurensning fortsatt er merkbar, selv om den negative påvirkningen er registrert å være i tilbakegang. I flere områder i vannregionen er kalking av sure vassdrag redusert

272 fordi det anses at de har oppnådd tilfredsstillende miljøtilstand. Dette følges nøye av overvåkingsprogrammer. I kystområdene er det påvirkning av langtransportert forurensning som følger kyststrømmene fra Tyskebukta og Skagerrak. Disse strømmene kan føre med seg både næringsstoffer, partikler, miljøgifter og fremmede organismer. Effekt: Berggrunn og jordsmonn er avgjørende for hvordan den sure nedbøren påvirker vassdragene. Kalkfattig grunnfjell har liten motstandskraft mot sur nedbør. Det er derfor i områder med grunnfjell vi finner flest sure vann. Forsuring medfører reduserte livsbetingelser for mange vannlevende organismer, og reduserer dessuten verdien av fiske som brukerinteresse. Forurensning som følger kyststrømmene har ulike effekter på økosystemene og livet i kystvann avhengig av hvilken forurensning det gjelder. Denne forurensningen kan bare reduseres gjennom internasjonalt samarbeid. Gruvedrift Forurensning fra nedlagte gruver er en stor påvirkning i noen vassdrag i vannområde Glomma. De to største kildene til forurensning fra gruver er avrenning fra selve gruvene og slagghauger. Mange tettsteder er bygd opp rundt gruvedrift. Røros og Folldal er eksempler på dette. I tilknytning til disse områdene er det også sterke kulturminneinteresser, noe som kompliserer muligheten for å gjennomføre tiltak. Effekt: I avrenningen fra gruvene er det tungmetaller som kobber, sink og jern. Disse metallene er veldig giftige for vannlevende organismer. Det ses blant annet at ulike fiskearter har ulik tålegrense for kobber. Ukjent kilde I flere vannområder er det oppgitt en påvirkning med navnet ukjent kilde. Flere ulike påvirkninger er lagt inn under denne, og det kan være forskjellige påvirkninger i ulike vannområder. Underkategorier kan ses i Vann-Nett. Blant påvirkningene her finner vi blant annet problemkartlegging av fiskevandringshindre, oppgradering av pumpestasjoner og rehabilitering av avløpsnett, dammer, barrierer og sluser. 4.2 Endring av påvirkninger Befolkningstrykket på byer og tettsteder øker ved at flere flytter til sentrale områder. Dette fører til økt fortetting, en større andel tette flater og press på det offentlige vann- og avløpsnettet. Med økt befolkningsvekst og utbyggingspress, oppstår dessverre gjentatte utslipp fra byggeområder og et kontinuerlig press på kantvegetasjonsbeltet langs vassdrag. Tiltak vil i enkelte tilfeller kun opprettholde økologisk tilstand som ellers kunne blitt dårligere pga. utbyggingspresset. Med økt befolkning kommer også økt veitrafikk. Det kan derfor forventes en økning i avrenning av visse tungmetaller og miljøgifter knyttet til biltrafikk

273 Effekten av «vann på avveie» og håndtering av overvann har fått en større bevissthet i mange kommuner, og aktualiserer viktigheten av arbeidet med sanering av det offentlige avløpssystemet. Det er laget gode planer for vann-, avløp og vannmiljø og gjort store investeringer i avløpssektoren i mange kommuner. Kommunale avløpsledninger blir kontinuerlig oppgradert, pumpestasjoner er utbedret og nye abonnenter har blitt koblet til offentlig avløpsnett i deler av vannregionen, men mye arbeid gjenstår. I mange kommuner er det lagt ned store ressurser i opprydning i private avløpsløsninger, mens dette arbeidet bare så vidt har startet i mange andre kommuner. Det vil være nødvendig med fortsatt stor innsats innen avløpssektoren. I jordbruket ser vi større enheter, krevende gjødselhåndtering og utfordringer knyttet til klimaendringer. Dessuten vil en uttalt selvforsyningsgrad når det gjelder matproduksjon kunne påvirke miljømåloppnåelsen. En intensivering innenfor jordbruket legger press på arealer som er brukt for å hindre avrenning. Tilskuddsordningene innen jordbruket er viktige virkemidler for å målrette tiltak som reduserer avrenningen fra jordbruket, både grasdekte soner, redusert jordarbeiding og investeringstiltak som fangdammer og hydrotekniske anlegg. Klimaprognosene tilsier at det må gjøres ytterligere tiltak for å forhindre at påvirkningen på vannmiljø fra jordbruk øker. I tillegg til å videreføre mye av det som allerede gjøres kan det bli nødvendig å utvikle flere tiltak i framtida. Tiltak med helårs, erosjonsdempende virkning og langsiktige tiltak for å bedre jordkvalitet, jordstruktur og vannhusholdning vil være viktige. Regionale miljøkrav i form av forskrifter, knyttet til eksempelvis gjødsling, vegetasjonssoner og gras i dråg og flomutsatte områder, er innført i spesielt utsatte områder, der frivillige tiltak i jordbruket og andre grunnleggende tiltak etter lovverket ikke er tilstrekkelig. Slike krav bør det vurderes å innføre i flere områder for å nå miljømålene i jordbruksområder. Store infrastrukturprosjekter som utbygging av E6, E16, E18, jernbane, nytt tunnelløp i Oslofjordtunnelen, m.fl. vil fortsatt påvirke vannforekomstene i tida framover. Dette har betydning for vann og vassdrag. I flere fylker er det et mål å øke innsatsen på vedlikehold av fylkesveinettet og gjøre dette bedre rustet til å takle flom og ekstremvær. Noe av dette vil kunne påvirke vassdrag. For langtransportert luftforurensing skjer det en sakte forbedring i vassdragene etter at utslippene er kraftig redusert (fra 1990 til 2015 er utslippsreduksjonen for svovel på hele 70 %, og nedgangen for NOx-utslippene er på 23 %). Forbedringen i nedbørsfelt og vassdrag går imidlertid langsomt. Kalking er avsluttet eller redusert i de fleste vassdragene i vannregionen. Det må følges nøye med på om kalkmengdene er redusert for mye (reforsuring). I noen områder er det vekst i hyttebygging og tilrettelegging for rekreasjon og friluftsliv. Omfattende hytteutbygging kan ha negativ påvirkning på vannforekomster. Utbygging av hytter og turistanlegg i fjellet kan påvirke vannforekomster negativt både i form av fysiske tiltak (veibygging, kulverter m.m.) og ved utslipp av avløpsvann som overskrider vannforekomstenes resipientkapasitet. Veksten vil også føre til økt motorisert ferdsel og et økende antall mennesker ute i naturen. I tillegg er friluftsturisme økende. Med økt ferdsel kan forskjellig type forurensning og forsøpling øke. En større grad av kanalisering av ferdsel kan bli nødvendig for å skåne utsatte områder. I Gudbrandsdalen skal regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag bidra til å redusere skadeomfanget av flom- og skredhendelser. Planen skal være et verktøy for bedre samarbeid mellom

274 ulike aktører på tvers av sektorer, der det tenkes helhet og forebygging med et mål om en bedre robusthet i samfunnet til å takle flom- og skredhendelser. Det er søkt å komme fram til tiltak som bedre kan ivareta sikkerheten for liv og helse, infrastruktur og bolig- og næringsområder, både gjennom konkrete stedfestede tiltak, men også planmessige tiltak og retningslinjer for hvordan skader kan forebygges. Samtidig har hensynet til vann-, natur- og friluftsverdier ligget til grunn for utvelgelse av tiltak. Det er et mål at foreslåtte tiltak ikke skal medføre en redusert økologisk tilstand i vassdraget, eller ha negativ effekt på vassdragsmiljøet. I det daglige omgås vi og benytter en rekke produkter som inneholder stoffer som kan ha uheldige miljøeffekter dersom de havner i vassdragene. Det vil være et viktig arbeid fremover å redusere bruken og eventuelt fase ut stoffer som har uheldige miljøvirkninger. Det er også viktig å arbeide videre med internasjonale forpliktelser om reduksjon av langtransportert forurensing (f.eks. sur nedbør, kvikksølv og andre miljøgifter). Plast og mikroplast er en påvirkning som har fått økende oppmerksomhet de siste årene. En stor andel av partiklene vaskes ut i vann og vassdrag. Viktige kilder er bl.a. slitasje fra bildekk, gummigranulat fra kunstgressbaner, maling, båter, klær i bruk og i vask, kosmetikk m.m. Det er plast i det meste av det vi omgir oss med. Slitasje, bruk og kast av plastprodukter gir mikroplast. Når dette tilføres vann og vassdrag gir det en vesentlig utfordring. Partikkeltransporten med vassdragene til kysten fører til økt tilslamming av bløtbunnområder, ålegrasenger og andre naturtyper i Oslofjorden. Partiklene drar med seg miljøgifter, næringsstoffer, avfall, mikroplast og fekale forurensninger. Dette er en økende påvirkning på miljøtilstanden i kystvannet. Påvirkningen fra avløp fra småbåter kan bli mindre i kystvannet etter hvert som nye krav og ny håndheving av kravene til båtseptikk gjennomføres. Bunnstoffrester m.m. fra båthavner og båtopplagsplasser er en påvirkning det er vanskelig å se en vesentlig positiv endring innenfor i overskuelig fremtid. Det må jobbes videre med tiltaksgjennomføring for de fleste påvirkningene vi har jobbet med frem til nå. Hva det er nødvendig å legge mest vekt på vil variere for ulike vannforekomster og i ulike deler av vannregionen. I tillegg ønsker vi å løfte frem flere andre påvirkninger og problemstillinger det ikke var så stor oppmerksomhet om da gjeldende vannforvaltningsplan ble utarbeidet. Mange av disse har fått mer oppmerksomhet de siste årene, og vi vil jobbe mer med disse i planprosessen fremover. Nedenfor er det listet opp temaer vi vil vurdere å jobbe mer med i kommende planperiode: Mer kunnskap om bakterier i innsjøer (E-coli) som ikke kommer fra mennesker, men fra f.eks. husdyr. Opprydding i spredt avløp vil ikke være riktig tiltak for dette. Avrenning fra «hobbylandbruk». Hvordan kan dette fanges opp? Skogens betydning for vannmiljøet, og effekt av påvirkning fra skogbruk Eutrofe innsjøer og algegifter vs. drikkevannsuttak og friluftsliv som brukerinteresser Effekt av bekkelukkinger / bakkeplanering. Vurdering av hvordan dette skal håndteres mht. påvirkningsgrad, konsekvenser for økologi osv. Gamle fløtningsinstallasjoner og andre installasjoner i vann og elver som demmer opp, kanaliserer og endrer vannretning

275 Utslipp av partikler fra renseanlegg (mikroplast mm.) Forsøpling av vassdrag og kystvann Plast generelt, og mikroplast spesielt Påvirkning fra legemidler og smittestoffer Fremmede arter Miljøgifter i fisk (PFAAS, kvikksølv, m.fl.) Påvirkning fra akvakultur/oppdrettsanlegg, og virkemidler Håndtering av overvann på fylkeskommunale arealer (inkl. fylkesveier) Konsekvenser av kunstsnøproduksjon Effekt av klimaendringer på vannkvalitet Effekt av flom- og erosjonssikring Utfylling av masser i vann og vassdrag, dumping av snø Økt fokus på avrenning fra tette flater, samferdsel, byer, tettsteder. Relatert mot klimaendringer med kraftige regnskyll Partikler til vann fra samferdsel, asfalt, gummipartikler/ partikler fra vegmerking. Hvilken effekt har det for miljøtilstanden i vannet? Avrenning av gummigranulat fra kunstgressbaner Nedslamming av kystområder Skipsvrak og dumpeområder på havbunnen. Hvilke effekter har disse, og er det behov for overvåking? Dumpeplasser i ferskvann, dumping av biler i store sjøer osv. Gamle gårdsfyllinger, kamuflert under bakkeplaneringer og overgrodd av vegetasjon. Nå kommer de frem i dagen grunnet erosjon og økt flomfare. Hva er sumeffekten av slike fyllinger for vann, vassdrag og for kystvann? Vann og samfunnssikkerhet Grunnvann 4.3 Klimaendringer Klimaendringene vil påvirke vannregionen vår. Norsk klimaservicesenter har utarbeidet klimaprofiler som gir et kort sammendrag av dagens klima, forventede klimaendringer og klimautfordringer. Klimaprofilene kan ses her: Klimaprofiler. En oversikt per fylke kan finnes her: I en så stor vannregion som vannregion Glomma vil det være ulikheter i klimaprofilene i de forskjellige fylkene. Felles for de fleste områder gjelder at klimaendringene særlig vil føre til behov for tilpasning til kraftig nedbør og økte problemer med overvann; endringer i flomforhold og flomstørrelser; og skred. Havnivåstigning og stormflo kan forekomme i kystnære områder. Klimafaktorer som kan påvirke vannmiljøet er f.eks. økt vanntemperatur, lengre vekstsesong, hyppigere veksling mellom frost/tining i vinterhalvåret, økt flomhyppighet, og redusert isdekke. Disse endringene kan føre til tilleggsbelastning fra kjente miljøbelastninger, for eksempel erosjon fra jordbruksarealer og naturlig erosjon i vassdrag. Effektene av klimaendringene kan bli så store at tilstandsklasse endres, for eksempel fra god til moderat tilstand, og også en endring av det som er

276 definert naturtilstand for ulike typer vannforekomster. Videre kan klimaendringene føre til endring i artssammensetning og interaksjoner mellom arter både i ferskvann og kystvann. Endringene i vannmiljøet kan være synlige på ulike måter: Økt avrenning fra landarealene, tettbygde strøk og renseanlegg som fører til mer næringsrikt vann med mindre oksygen Misfarget vann Mer miljøgifter ut i vannet Mer alger og algeoppblomstringer Endringer i generell biodiversitet, med nye arter og fortrengning av eksisterende arter Dårligere vannkvalitet for brukerne (badevann, drikkevann, fritidsfiske mm.) Påvirke jordbruks- og energisektoren Klimautfordringene må møtes gjennom aktiv, kunnskapsbasert planlegging og gjennomføring av nødvendige forebyggende tiltak i sektorene. 4.4 Samfunnsutvikling, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid. Dette kan ha konsekvenser for når og om vi kan nå miljømålene. Det finnes mange trender i samfunnet som kan være aktuelle å vurdere tilknyttet vannforvaltningsarbeidet. I planprosessen med oppdatering av vannforvaltningsplan og tiltaksprogram vil vi prøve å beskrive hvilken aktivitet og virksomhet som kommer til å påvirke vannforekomstene i vår vannregion framover. Eksempler på aktuelle temaer er: Er det gitt konsesjon eller vedtatt nye fysiske inngrep eller endret aktivitet, hvordan vil dette påvirke miljømålet og miljømåloppnåelsen? Er det planlagt småkraftverk, nye renseanlegg eller rensing av private avløp? Hva framgår av kommuneplanenes arealdel? Planlegges det økt bosetting i et område, større utbygginger av boligområder, nærings- og industriområder Planlagte store samferdselsprosjekter Vil et nytt inngrep eller en ny påvirkning forsterke en annen påvirkning? For eksempel kan endret vannføring endre konsentrasjonen av forurensende stoffer Framskrivinger av befolkningsutvikling Flere deler av vannregionen ligger i områder som har høy befolkningsvekst. Videre framskrivninger tilsier fortsatt høy vekst. Det forventes at veksten i hovedsak vil skje i byer og tettsteder. Dette vil føre til økt boligutbygging, økt vekst i næringsområder og utbygging av infrastruktur (Kilde: SSB). Urbanisering og fortetting kan påvirke vassdragene negativt med økende belastning, hvis ikke nødvendige forebyggende grep planlegges godt og følges opp i anleggsfasen. Dette oppleves allerede som en utfordring i dag, og vil trolig bli forsterket hvis ikke gode grep gjennomføres i

277 arealplanleggingen. I tillegg til kontinuerlig fortetting og fornying av eksisterende by- og boligområder, planlegges det flere større utbyggingsprosjekter i årene fremover. Økt befolkning gir økt behov for drikkevann og økt press på tilgjengelige areal. Ved arealendringer hvor det bygges bygninger, veier, parkeringsplasser og andre harde overflater øker risikoen for økt vannføring ved flomsituasjoner fordi den naturlige infiltrasjonen som holder regnvann tilbake i grunnen er fjernet og vannet renner raskere ut i vassdragene og bidrar til økt flom- og flomskaderisiko. Det er helt essensielt at byutvikling skjer på en måte som ivaretar vannmiljøet. Dette betyr at det må jobbes for å hindre at f.eks. slam fra byggegroper havner i vassdragene. Et annet viktig moment er å gi vassdragene og kantvegetasjonen nok plass, både med tanke på livet i og langs elvene, men også for å motvirke flomskader og forurensning. Framtidig aktivitet må gjennomføres med økende miljøpålegg og sanering av tidligere forurensende områder. Hytter brukes i større grad som hjem nummer to, og det er en økende trend at leiligheter benyttes som fritidsboliger. Det er ønsker om å satse på opplevelser og reisemålsutvikling samt videreutvikling av fritidsboliger. Utlendinger vil se urørt natur og fjellområder. Vi ønsker flere turister og besøkende, og dette fører til et større press på arealene våre, også de nær vann. Ved god arealplanlegging, bruk av lokal overvannshåndtering (infiltrasjonsløsninger mv.), bevaring av eksisterende kantsoner og våtmark nær og langs vassdrag, bidrar man til å opprettholde vassdragets evne til selvrensing og opprettholder eller forbedrer vassdragets flomkapasitet. Videre er det nasjonale mål om økt matproduksjon og selvforsyningsevne av mat. Dette kan medføre omlegging til mer intensive produksjonsformer, som kan forsterke påvirkningen på vannmiljøet. 4.5 Overordnede utfordringer I tillegg til de konkrete menneskeskapte påvirkningene, kan det være andre og mer overordnede utfordringer for arbeidet i vannregionen. Forvaltningsmessige temaer som ble trukket fram forrige gang hovedutfordringer var på høring i hele landet i 2012/2013 var: Behov for bedre kunnskaps- og datagrunnlag (fra overvåking/prøvetaking) Behov for avklaring av overordnede målkonflikter mellom vannmiljø og andre samfunnsinteresser som bruk, oppdrett og vannkraft Behov for tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre vannforvaltningen med god samordning mellom kommuner, koordinering mellom myndigheter og god medvirkning for interessenter Behov for tilstrekkelig regelverk, virkemidler og ressurser hos de respektive tiltaksansvarlige sektormyndigheter til å gjennomføre beskyttende og forbedrende miljøtiltak slik at målene nås Behov for å ivareta vannmiljøet i arealbruken og ved arealendringer, f.eks. i kommunale areal- og reguleringsplaner

278 Disse temaene må det fortsatt jobbes med i tida fremover. Andre overordnede temaer det er nødvendig å sette fokus på er listet opp nedenfor. Arbeidet med dette må gjøres både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Fortsette jobben med integrering av vannforskriften og regionale planer i den offentlige forvaltningen Det lokale vannforvaltningsarbeidet må styrkes. Det er en stor utfordring at kommunene har begrensede tilgjengelige ressurser til vannforvaltningsarbeidet Det er behov for økt kunnskap i mange kommuner for å bevisstgjøre dem på rollen som forurenser og som myndighet etter forurensningsloven, naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og vannforskriften Vannmiljøet og vannforvaltningen må inkluderes bedre i kommunale planer Det behov for å finne en langsiktig og forutsigbar finansiering for drift og administrasjon av vannområdene Det er nødvendig å se på sektorenes prioritering i gjennomføring av tiltak, spesielt innen landbruk I flere områder må det fokuseres mer på å rydde opp i spredt avløp. Det må jobbes med å sikre mer lik fremdrift og at kommuner som ikke har begynt kommer i gang Det bør jobbes med effektmål for tiltak Mer forskning og veiledning på miljømål og kvalitetselementer for leirvassdrag Mer forskning og veiledning på miljømål og kvalitetselementer for forsuring i humusrike innsjøer og bekker Mer forskning og utvikling på fremmede arter, slik at miljøtilstanden kan settes riktig. Særlig fokus på hva som er naturlig utbredelse for ørekyt på Østlandet Mer forskning og utvikling på kantsoners betydning for erosjon, avrenning, stabilisering, flom, økologi, brukerinteresser og økosystemtjenester. Optimal skjøtsel og gjennomgang av regelverk og virkemidler må også inkluderes. Gjelder i jordbrukslandskapet Kobling mellom kostholdsråd for fisk (PFAAS, kvikksølv, m.fl.) og «god» kjemisk tilstand Behov for mer målretting av tiltakene/økt virkemiddelbruk i jordbruket Det bør klargjøres ansvarsforhold for «eierløse», eldre demninger o.a. i vassdrag Det bør klargjøres ansvarsforhold og økonomiske muligheter for å rydde opp i eldre fyllinger, industriplasser mm. der nåværende eiere ikke kan lastes for tidligere belastinger Vurdere god og svært god tilstand der det finnes små barrierer/vandringshindre og/eller uten vandrende fiskearter (ørret, harr, niøye, sik osv.) Behov for verktøy for å måle nytte, som inkluderer ikke-monetære verdier (betalingsvillighet, opplevelsesverdi, rekreasjonsverdi, økosystem-verdi osv.) Målet om å nå minst god økologisk tilstand i de fleste vannforekomstene innen 2021 virker mange steder vanskelig å oppnå. Særlig gjelder dette i områder med mange og kompliserte påvirkningsfaktorer. Først og fremst gjenstår svært mye tiltaks- og holdningsarbeid før det kan forventes at vannmiljøet i normalsituasjoner ivaretas tilfredsstillende I tillegg til dette er effekten av uheldige enkeltepisoder ofte både stor og langvarig, og risikoen for slike episoder er stor der det er svært mange påvirkningsaktører innenfor mange sektorer og næringer. Risikoen for at miljømålet i mange vannforekomster ikke nås innen 2021 er derfor overhengende dersom ikke arbeidet styrkes i form av ressurser og bedre virkemidler

279 NVE sin rolle og ansvar for tiltaksgjennomføring (ansvarlig sektormyndighet og virkemiddeleier) må endelig avklares Det bør arbeides for stadig sterkere samarbeid innen vannforvaltningsarbeidet, eksempelvis hadde det vært fordelaktig om statlige sektormyndigheter hadde vært mer synlige Det bør arbeides for å klargjøre eller eventuelt få på plass nye og bedre virkemidler for å håndtere utviklingen med større og mer industrialiserte husdyrbruk i landbrukssektoren Påvirkning fra hytteutbygging i fjell- og skogområder må settes på agendaen og kunnskap om påvirkningsfaktorer fra slik aktivitet må bedres Ressurser til tiltaksgjennomføring er en begrensende faktor for at det skal kunne gjennomføres målrettede tiltak i et tilstrekkelig omfang. Det er avgjørende både med personressurser, juridiske og økonomiske virkemidler For å sikre en effektiv og samordnet miljømåloppnåelse bør Staten ta en aktiv rolle med å følge status for sektorenes tiltaksfremdrift og sørge for oppfølging dersom nødvendig tiltaksgjennomføring ikke iverksettes

280 5. Miljømål og unntak i vannregionen Hva vil vi med vannet vårt? Det ønsker vi å svare på i dette kapittelet. Her oppsummerer vi miljømål og unntak for hele vannregionen. Hva betyr godt vannmiljø for oss? For folk flest vil godt vannmiljø i praksis bety at de har rent og nok vann i springen. For næringslivet betyr godt vannmiljø at det er rent og nok vann til blant annet jordbruk, fiskeoppdrett, næringsmiddelindustri og vannkraftproduksjon. For naturen betyr godt vannmiljø at det er rent og nok vann til laks, ørret, ål, kreps, elvemusling og andre organismer som lever i vassdragene og i kystvannet. For friluftsliv og turisme betyr godt vannmiljø at det finnes rene og trygge badeplasser, at det går an å fiske i elva og langs kysten, at folk kan gå på tur langs vann og vassdrag, og at det både er nok og innbydende vann til båtliv. Dersom vi nærmer oss eller oppnår vannforvaltningens miljømål om god økologisk og kjemisk tilstand, så vil dette bidra til bedre forhold også for mange av disse viktige brukerinteressene. Vannforvaltningens hovedmål er godt vannmiljø. I vannforskriften er dette tydelig definert som god økologisk og kjemisk tilstand. Les mer om hovedmålene, strengere miljømål, utsatte frister, mindre strenge miljømål og tilpassede miljømål her. 5.1 Miljømål i regional vannforvaltningsplan for årene Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Vannforvaltningen i Norge skal også bidra til å oppfylle andre nasjonale og internasjonale mål. Les mer om dette her: Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot å få dårligere miljøtilstand. De er også viktige for å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden i vannet der den er for dårlig. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negative påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet som drikkevann, for bading, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet til å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i vannregion Glomma i gjeldende vannforvaltningsplan er vist i figur

281 Figur 15. Miljømålene for naturlige vannforekomster i vannregion Glomma i vannforvaltningsplanen Kilde: Vann-Nett 26. november Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster i vannregion Glomma i gjeldende vannforvaltningsplan er vist i figur 16. Figur 16. Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster i vannregion Glomma i vannforvaltningsplanen Kilde: Vann-Nett 26. november Endringer i miljømål og unntak Under den sentrale godkjenningen av regional vannforvaltningsplan for vannregion Glomma ble det gjort flere endringer av miljømål og unntak i forhold til fylkestingenes planvedtak ved årsskiftet 2015/2016. Endringene omfattet i hovedsak vannforekomster som var påvirket av vannkraftanlegg. Det er ikke gjort endringer i miljømålene siden gjeldende vannforvaltningsplan ble godkjent i I den kommende planperioden med oppdatering av vannforvaltningsplanen vil vi gjennomgå og vurdere miljømålene, tidspunktet for når målene forventes å nås og behovet for ytterligere utsatte frister

282 5.3 Viktige brukerinteresser Vannregion Glomma har stor geografisk utstrekning og omfatter fjellområder, innlandsvassdrag, bynære og kystnære vassdrag og kystvann. Det er svært mange interesser knyttet til bruken av vannet, blant annet til næringsformål, fritid og rekreasjon. Viktige brukerinteresser som ble trukket fram forrige gang hovedutfordringer var på høring i hele landet i 2012/2013 var: Kan vi drikke vannet? Er det trygt å spise fisken? Er vannet rent nok til bruk i næringsmiddelindustrien? Er vannet egnet til jordbruksvanning og fiskeoppdrett? Blir det fisk i elvene? Gir vannet oss mulighet til bading og rekreasjon? Vann som tilfredsstiller slike brukerinteresser har potensial for å utløse merverdi for samfunnet. Et godt vannmiljø bidrar f.eks. til å fremme friluftsliv, opplevelseskvalitet, bolyst, reiselivsutvikling, næringsutvikling, folkehelse og samfunnssikkerhet. I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det derfor være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier at det bør settes strengere miljømål. I en regional plan for vannforvaltning er det naturlig å søke å finne synergier mellom godt vannmiljø og viktige samfunns- og brukerinteresser. Dette vil derfor vektlegges sterkere i kommende planperiode. Betydningen av vannmiljømålene er illustrert i figur 17 nedenfor

283 Miljømålene i regional vannforvaltningsplan betyr Figur 17. Illustrasjon av hva miljømålene i vannforvaltningsplanen betyr. Tabell 4 gir en oversikt over brukerinteresser som det må tas hensyn til og vektlegges i den kommende planprosessen. For mer detaljer om brukerinteressene, se dokumentene om hovedutfordringer for det enkelte vannområde. Tabell 4. Brukerinteresser i vannregion Glomma. Næringsinteresser Jordbruksvanning /vann til husdyr Skogbruk Resipient Fiske og akvakultur Reiseliv, turisme, landskapsopplevelser etc. Industri Byggeråstoffer (uttak av pukk, sand, stein og mineraler) Vannkraft Skipstrafikk Marinaer og havner

284 Samfunnsinteresser Drikkevann, kommunalt og privat Matproduksjon (jordbruksprodukter og sjømat) Energiproduksjon Byutvikling positiv utvikling av by/tettsted Transport og infrastruktur Rekreasjon og friluftsliv Sportsfiske Jakt Båtliv Naturverdier og biologisk mangfold (verneområder, naturtyper, truede arter) Nasjonale laksevassdrag Kulturminner Flom- og erosjonssikring Folkehelse Sikring/vern av mulige fremtidige drikkevannskilder I figur 18 gis det en illustrasjon av noen brukerinteresser det er viktig å ta hensyn til. Figur 18. Illustrasjon av noen viktige brukerinteresser. Brukerinteressene kan også stå i et motsetningsforhold til hverandre. I tabell 5 er de viktigste motsetningene listet opp

285 Tabell 5. Mulige interessekonflikter for brukerinteresser i vannregion Glomma. Brukerinteresse Vannkraft Resipient for avløpsvann Drikkevann Industri Flom- og erosjonssikring Mulig konflikt med andre brukerinteresser Fritidsfiske, friluftsliv og rekreasjon, reiseliv, landskap/ estetikk, biologisk mangfold, resipientkapasitet Bading, fiske, fiskeoppdrett, næringsmiddelindustri, biologisk mangfold Fritidsfiske, friluftsliv, bading, utslipp av avløpsvann, industri, landbruk, båttrafikk, vannkraft Yrkesfiske, fritidsfiske, bading, biologisk mangfold, sjømat, fiskeoppdrett Fritidsfiske, biologisk mangfold I vannforvaltningsarbeidet kan det oppstå målkonflikter som kan være vanskelige å løse. Miljøhensyn skal ivaretas innenfor den enkelte sektor. Det kan være en utfordring at sektorene har flere hensyn som skal ivaretas samtidig. Utfordringer på regionalt nivå henger gjerne sammen med overordnede utfordringer på nasjonalt nivå. Norge har internasjonale forpliktelser og nasjonale mål om økt produksjon av fornybar energi. Det forventes at nasjonalt forankret mål om elektrifisering av sokkelen, økende befolkning og internasjonale forpliktelser om kjøp og salg av energi, gir et økt behov for vannkraft og utbygginger i tiden fremover. Det er et nasjonalt mål å øke matproduksjonen i Norge med ca. 20 prosent innen 2030 (Stortingsmelding 9 ( ), Landbruks- og matpolitikken). Reduksjon i næringstilførselen til mange vannforekomster er allerede en utfordring med nåværende matproduksjon i vannregionen. Nasjonale mål om økt energiproduksjon og matproduksjon er eksempler på nasjonale målsetninger som kan komme i konflikt med nasjonale målsetninger for vannmiljø, fastsatt i vannforskriften. Denne type målkonflikter gir ringvirkninger ned på regionalt og lokalt nivå hvor tiltak skal prioriteres og gjennomføres. Et annet eksempel på forhold som forårsaker målkonflikter er flom- og erosjonssikring. På den ene siden kan det være ønskelig å foreta erosjonssikring for å hindre avrenning av næringsstoffer ut i vassdrag, på den andre siden kan en slik erosjonssikring virke negativt fordi det fører til fysiske inngrep i vassdraget, og at miljøtilstanden på den måten blir forverret. Det kan også oppstå interessekonflikter mellom partene i et vannområde basert på manglende virkemidler, f. eks. i forhold til jordbruksdrift. Det aktualiserer behovet for finne nye og effektive løsninger og virkemidler. I arbeidet framover vil det derfor være mange problemstillinger som vil måtte løses politisk; det må gjøres en prioritering av hvilke mål som ønskes oppnådd på kort og lang sikt

286 6. Tiltak for å nå miljømålene i vannregionen Hva gjør vi for å ta bedre vare på vannet vårt? Det ønsker vi å svare på i dette kapittelet. Her oppsummeres arbeidet med å gjennomføre vannmiljøtiltak i hele vannregionen. Informasjonen om de viktigste menneskelige påvirkningene på vannmiljøet bruker vi til å planlegge og gjennomføre miljøtiltak for å beskytte, forbedre og restaurere vannmiljøet vårt. Tiltaksprogrammene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i I tiltaksprogrammene var det mange forslag til tiltak for å beskytte, forbedre og restaurere vannmiljøet. De foreslåtte tiltakene følges opp av den myndighet som har lovverk eller andre virkemidler til å få tiltakene gjennomført. Mange av tiltakene er grunnleggende tiltak som følger av lovverket vårt, og i tillegg kommer supplerende tiltak som går lenger enn kravene i lovverket men er nødvendige for å oppfylle miljømålene. Les mer om tiltak her. 6.1 Tiltak i regional vannforvaltningsplan for årene Antall tiltak i vannregion Glomma fordelt på tiltaksansvarlig myndighet, basert på regional vannforvaltningsplan , er vist i figur 19. Den sektormyndigheten som har myndighet etter aktuelt lovverk er tiltaksansvarlig myndighet. For de fleste tiltakene i vannregion Glomma er det kommunene som er ansvarlig myndighet. Fylkesmennene har myndighetsansvar for nest flest tiltak, mens øvrige sektormyndigheter har ansvar for mindre enn 25 % av de foreslåtte tiltakene i vannregionen. Figur 19. Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannregion Glomma, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-Nett 26. november

287 Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannregionen er vist i figur 20. Av de foreslåtte tiltakene i vannregion Glomma utgjør ca. 50 % grunnleggende tiltak som uansett skal gjennomføres etter norsk lovverk, uavhengig av målene i vannforskriften. De øvrige tiltakene er tiltak som må gjøres i tillegg for at miljømålene skal kunne nås. Figur 20. Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannregion Glomma, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-Nett 26. november Status for gjennomføring av tiltak Status for gjennomføringen av foreslåtte tiltak i vedtatt tiltaksprogram i vannregionen er vist i tabell 6. Tabellen viser at de fleste tiltakene enten er ferdige, påbegynte eller planlagte. Noen tiltak er utsatt, og noen foreslåtte tiltak er avvist. Tabell 6. Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannregion Glomma. Kilde: Vann-Nett 26. november Status for gjennomføringen av tiltak innen hver sektor i vannregionen er vist i figur 21. Det er tiltak innen langtransportert forurensning som har kommet lengst i gjennomføringen. Innen jordbruk og avløpasvann er det også mange tiltak som er ferdige eller har startet. Utover det er det ingen sektor som skiller seg spesielt ut med hensyn til fremdrift i tiltaksgjennomføring. Det er noe variasjon i

288 gjennomføringen mellom hver sektor, men alle sektorer har tiltak som er ferdige eller påbegynte. Innen jordbrukssektoren er mange av tiltakene av en type som gjør at de må gjentas årlig og derfor aldri vil bli «ferdige». Figur 21. Tiltaksgjennomføring per sektor i vannregion Glomma. Kilde: Vann-Nett 26. november Klimaendringer, klimatilpasning og tiltak Det skal tas høyde for klimaendringer når tiltak planlegges og gjennomføres. Tiltakene for å beskytte, forbedre og restaurere vannmiljøet skal gjennomføres slik at de er så robuste som mulig ved klimaendringer: Ta høyde for sannsynlige eller mulige klimaendringer. Dette er særlig viktig for tiltak som har lang levetid og/eller høy kostnad Tiltak som er robuste under ulike klimaforhold velges først Tiltak som gir lavest utslipp av klimagasser velges først Det må vurderes om tiltaket vil fungere under fremtidig klima Det må vurderes om tiltaket har negative klimavirkninger

289 7. Det videre arbeidet med regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram Dette dokumentet gir en gjennomgang av miljøtilstand, påvirkninger, oppnåelse av miljømål og status for tiltaksgjennomføring. I følge vannforskriften skal miljømålene i oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram i utgangspunktet nås innen Det vil ikke være mulig å nå alle miljømålene innen denne fristen. Årsakene kan blant annet være manglende finansiering av tiltak, eller at noen tiltak trenger lengre tid før de får ønsket effekt. Vannforskriften har unntaksbestemmelser for disse tilfellene, blant annet tidsutsettelse. Prioriteringer knyttet til påvirkningene kan blant annet være rekkefølge i tiltaksgjennomføring. Mange aktører og myndigheter er ansvarlige for at miljømål nås, at miljøtilstanden ikke forverres, og at restaureringstiltak igangsettes. Vannregionmyndighetene har sammen med vannregionutvalget, sektormyndigheter, vannområdene og interessegrupper gått gjennom påvirkningene, hvordan vi ligger an med miljømålsoppnåelse og gjennomføring av tiltak i vannregionen. I vannregionen vår kommer vi til å prioritere å jobbe fram mot en vannforvaltningsplan og et tiltaksprogram som i størst mulig grad skal balansere ulike hensyn samtidig som lovbestemte krav skal følges. For å få til dette, ber vi alle høringsinstanser om å spille inn hvilke prioriteringer dere anser som viktigst i arbeidet fram mot oppdatert og justert regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram

290 Vedlegg Vannområdene har utarbeidet vannområdevise dokumenter som beskriver miljøtilstand, påvirkninger, miljømål og tiltak i vannområdet. Disse utgjør 12 separate dokumenter og inngår som vedlegg til høringsdokumentet. Dokumentene ligger på under Plandokumenter/Planperioden Vedlegg 1. Vannområde Enningdalsvassdraget Vedlegg 2. Vannområde Haldenvassdraget Vedlegg 3. Vannområde Glomma for sør for Øyeren Vedlegg 4. Vannområde Morsa Vedlegg 5. Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) Vedlegg 6. Vannområde Indre Oslofjord Vest Vedlegg 7. Vannområde Oslo Vedlegg 8. Vannområde Øyeren Vedlegg 9. Vannområde Leira-Nitelva Vedlegg 10. Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma Vedlegg 11. Vannområde Mjøsa Vedlegg 12. Vannområde Glomma

291 Vannregion Glomma dekker store deler av Østlandet, 101 kommuner og ni fylker. Den omfatter hele Glommas nedbørsfelt, vassdrag som drenerer til Indre Oslofjord og utenforliggende fjordområder i Ytre Oslofjord og langs Østfoldkysten. Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma er Østfold fylkeskommune. Vannregionmyndighetens viktigste oppgave er å Være plan og prosessleder Samordne utarbeidelsen av sektorovergripende forvaltningsplaner Følge opp og sikre gode bidrag i planarbeidet fra vannområdene og ulike sektormyndigheter Legge til rette for medvirkning og informasjon i planprosessen Sørge for at kvalitetskrav og tidsfrister i henhold til vannforskriften overholdes De øvrige fylkeskommunene har ansvar å følge opp arbeidet i eget fylke. De har rollen som planmyndighet i eget fylke og forvaltningsplanen skal vedtas i respektive fylkesting

292 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Høringsdokument 2: Hovedutfordringer i de norske delene av vannregion Västerhavet Hovedutfordringer i de norske delene av vannregion Västerhavet Høringsutkast

293 Forslag til Planprogram og Hovedutfordringer i de norske delene av vannregion Västerhavet sendes på høring i perioden 1. april 30. juni Høringsdokumentene er tilgjengelige på Skjema for høringsinnspill kan finnes her (lenke kommer). Frist for høringsinnspill: 30. juni 2019 Høringsuttalelser sendes til: Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg e-post: postmottak@ostfoldfk.no Kontaktinformasjon og informasjon om arbeidet finnes på Forsidebilde: Røafallene, Femund- og Trysilvassdraget. Foto: Ole Håkon Heier

294 Forord Hovedmålet i vannforvaltningen er å forbedre vannmiljøet der det er dårlig, og å beskytte vannmiljøet mot forringelse der det er godt. Vi har mye rent vann i vår vannregion, men i mange områder er det påvirkninger på vannet som gjør at det ikke tilfredsstiller livsbetingelser for planter og dyr som lever der. Dette er det viktig å gjøre noe med. Men det er også viktig å sørge for at vannet vårt er så godt at det kan brukes av menneskene i vannregionen til nyttige formål, og dermed utløse merverdi for samfunnet. Et godt vannmiljø bidrar f.eks. til å fremme friluftsliv, opplevelseskvalitet, bolyst, reiselivsutvikling, næringsutvikling, folkehelse og samfunnssikkerhet. Dette høringsdokumentet beskriver hvilke utfordringer vi har for å nå målet i vår vannregion, og hvordan vi best kan ta vare på vannet. Er du interessert i hvilken tilstand vannet i ditt nærmiljø har? Vil du være med på å bidra til planleggingen av hvordan vannet skal forvaltes for at vannkvaliteten skal forbli god - eller forbedres? Vi håper at myndigheter og organisasjoner, næringsinteresser og andre interesserte vil bidra med egen kunnskap om hovedutfordringer for vannet dere bruker og ferdes ved, og vil dele meninger om hva vi bør gjøre i arbeidet med vann fremover. Innspillene vi får i denne høringen vil hjelpe oss med å lage gode planer for å ta bedre vare på vannmiljøet vårt. Alle innspill er viktige! Vannregionmyndigheten er ansvarlig for utarbeidelsen av vannregionens høringsdokument. Hedmark fylkeskommune som har koordineringsansvar for de norske delene av vannregion Västerhavet har bidratt til utarbeidelsen med informasjon om de ulike delområdene. Figurer og tabeller i høringsdokumentet er hentet fra Vann-Nett, som er den nasjonale databasen for vannmiljøinformasjon som oppdateres jevnlig. Figurer og tabeller i dokumentet er derfor øyeblikksbilder fra oppgitt dato. Oppdatert informasjon finnes ved å gå inn i databasen Vannregionmyndigheten vil takke for bidragene fra vannområdene, fylkesmenn, fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter underveis i arbeidet med høringsdokumentene. Det har dessverre vært svært korte frister for å utarbeide høringsdokumentene. I det kommende arbeidet med oppdatering av vannforvaltningsplan og tiltaksprogram vil det legges bedre til rette for deltakelse og medvirkning. Sarpsborg Johan Edvard Grimstad Leder av vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet 3 294

295 Sammendrag Vi er nå midtveis i planperioden for regionale vannforvaltningsplaner Arbeidet med oppdatering av vannforvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram for planperioden startet opp høsten Første milepæl i planarbeidet er fastsettelse av planprogram og beskrivelse av hovedutfordringer i vannregionen. Forslag til planprogram og hovedutfordringer skal legges ut på høring i perioden 1. april til 30. juni Dette dokumentet om hovedutfordringer i vannregionen inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak. Miljøtilstand er en samlebetegnelse på tilstanden for livet i vannet (økologi), og hvor mye miljøgifter (kjemi) vannet inneholder. Ca. 84 % av vannforekomstene i de norske delene av vannregion Västerhavet har god eller svært god økologisk tilstand. Tilstanden er moderat i 11,5 % av vannforekomstene, og bare 3,2 % har dårlig tilstand. Ingen vannforekomster har svært dårlig tilstand. I de norske delene av vannregion Västerhavet er det påvirkningene langtransportert forurensning, vannkraft, skogbruk, jordbruk og avløpsvann som er registrert flest ganger. Klimaendringene vil påvirke vannet på mange måter. Temaer som har fått mye oppmerksomhet de siste årene er plast og mikroplast, og avrenning av partikler til vannet. Det er også overordnede utfordringer knyttet til forvaltningen av vannet vårt. Tilstrekkelig med ressurser til å arbeide med vannforvaltning kan være en utfordring i mange kommuner og sektorer. Det er også prioriteringer av hvilke tiltak som skal settes inn hvor, noe som kan føre til at nødvendige tiltak ikke blir igangsatt så fort vi kunne ønske. I tillegg tar det ofte lang tid å se effekten av gjennomførte tiltak i vassdragene. De norske delene av vannregion Västerhavet har stor geografisk utstrekning og det er mange interesser knyttet til bruken av vannet, blant annet til næringsformål, fritid og rekreasjon. For de fleste tiltakene som er foreslått i de norske delene av vannregion Västerhavet er det fylkesmennene som er ansvarlig myndighet. Kommunene har myndighetsansvar for nest flest tiltak, mens statlige sektormyndigheter har ansvar for av resten av de foreslåtte tiltakene, med ett unntak

296 Innhold Forord Sammendrag Innhold Tabell- og figurliste 1. Innledning Om høringsdokumentet Miljøtilstanden i vannregionen hvordan står det til med vannet vårt? Vannet i vannregionen vår Økologisk tilstand i overflatevann Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Kjemisk tilstand Grunnvannet i vannregionen Drikkevann og badevann i vannregionen Endringer i miljøtilstand siden forrige periode Påvirkninger i vannregionen Hva påvirker vannforekomstene i vannregionen vår? Endring av påvirkninger Klimaendringer Samfunnsutvikling, planlagt aktivitet og virksomhet Overordnede utfordringer Miljømål og unntak i vannregionen Miljømål i regional vannforvaltningsplan for årene Viktige brukerinteresser Tiltak for å nå miljømålene i vannregionen Tiltak i regional vannforvaltningsplan for årene Status for gjennomføring av tiltak Klimaendringer, klimatilpasning og tiltak Det videre arbeidet med regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram

297 Tabell- og figurliste Tabell 1: Fordelingen av vannforekomster i vannregion Västerhavet Tabell 2. Endringer i miljøtilstand i naturlige vannforekomster (antall) i de norske delene av vannregion Västerhavet i perioden Tabell 3. Fordeling av påvirkningsgrupper i delområdene i de norske delene av vannregion Västerhavet. Tabell 4. Brukerinteresser i de norske delene av vannregion Västerhavet. Tabell 5. Mulige interessekonflikter for brukerinteresser i de norske delene av vannregion Västerhavet. Tabell 6. Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i de norske delene av vannregion Västerhavet. Figur 1. Illustrasjon av hva økologisk tilstand betyr. Figur 2. Kart som viser vannregion Västerhavets areal i Norge. Figur 3. Miljøtilstand og økologisk potensiale i vannforekomstene i de norske delene av vannregion Västerhavet. Figur 4. Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i de norske delene av vannregion Västerhavet. Figur 5. Fordeling i antall og prosent tilstand per vannkategori i de norske delene av vannregion Västerhavet. Figur 6. Fordeling i areal og lengde vannkategori i de norske delene av vannregion Västerhavet. Figur 7. Illustrasjon av sterkt modifiserte vannforekomster og godt økologisk potensial. Figur 8. Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i de norske delene av vannregion Västerhavet. Figur 9. Fordeling i antall og prosent per vannkategori. Sterkt modifiserte vannforekomster i de norske delene av vannregion Västerhavet. Figur 10. Fordeling i areal og lengde per vannkategori. Sterkt modifiserte vannforekomster i de norske delene av vannregion Västerhavet. Figur 11. Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i de norske delene av vannregion Västerhavet, angitt med antall registrerte påvirkninger på vannforekomster. Figur 12. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i de norske delene av vannregion Västerhavet. Figur 13. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør i de norske delene av vannregion Västerhavet

298 Figur 14. Miljømålene for naturlige vannforekomster i de norske delene av vannregion Västerhavet i vannforvaltningsplanen Figur 15. Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster i de norske delene av vannregion Västerhavet i vannforvaltningsplanen Figur 16. Illustrasjon av hva miljømålene i vannforvaltningsplanen betyr. Figur 17. Illustrasjon av noen viktige brukerinteresser. Figur 18. Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i de norske delene av vannregion Västerhavet, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Figur 19. Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i de norske delene av vannregion Västerhavet, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Figur 20. Tiltaksgjennomføring per sektor i de norske delene av vannregion Västerhavet

299 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra 2022 til Les mer om vannforvaltningen i Norge her: I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring. På høring fra 1. april til 30. juni 2019: Planprogram Hovedutfordringer i vannregionen (dette dokumentet) Disse høringsdokumentene ligger på under Plandokumenter/ Planperioden På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram Dette dokumentet om hovedutfordringer i vannregionen inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene og prioriteringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, hva som skal gjøres når, og plan for deltakelse og medvirkning. De norske delene av vannregion Västerhavet er delt i fire geografisk adskilte områder. Dette er beskrevet nærmere i planprogrammet. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i andre periode av planarbeidet for regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av

300 Plandokumenter for planperiodene og finner du her: På finnes det en liste med forklaring av faglige ord og begreper i vannforvaltningen. Kunnskapsgrunnlaget kan finnes på

301 2. Om høringsdokumentet Dette dokumentet tar utgangspunkt i det som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og ser på hvilke utfordringer som gjelder nå. Dette er utfordringer som skal settes på dagsorden og arbeides videre med fram mot oppdatert forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Har vi fått ny kunnskap? Har dere innspill til prioriteringer i kommende planperiode? Arbeidet med dokumentet om hovedutfordringer i vannregionen er et av trinnene som gir mulighet for medvirkning i prosessen fram mot oppdaterte plandokumenter. Dokumentet skal brukes til å skape bred medvirkning, deltakelse og forankring av arbeidet med utfordringer i god tid før ny utgave av forvaltningsplan og tiltaksprogram sendes på høring 1. juli En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid. Dokumentet gir en oversikt over hva som er de viktigste påvirkningene i vannregionen. Miljøtilstand, oversikt over miljømålsoppnåelse og status for gjennomføring av tiltak er viktige momenter. Til sammen gir dette grunnlag for bedre prioriteringer i kommende planperiode. Spørsmål i høringen Høringsdokumentet inneholder noen spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen av dokumentet. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill i arbeidet fram mot oppdatert forvaltningsplan og tiltaksprogram og i høringen av disse fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? Er nødvendige virkemidlene på plass for å gjennomføre de tiltakene det er behov for?

302 3. Miljøtilstanden i vannregionen hvordan står det til med vannet vårt? Når vi skal fortelle hvordan det står til med vannet vårt, bruker vi ordet miljøtilstand. Det er en samlebetegnelse på tilstanden for livet i vannet (økologi), og hvor mye miljøgifter (kjemi) vannet inneholder. Les mer om hvordan vi vurderer miljøtilstanden i innsjøer, elver og kystvann her. Hva økologisk tilstand betyr er illustrert i figur 1. Figur 1. Illustrasjon av hva økologisk tilstand betyr. 3.1 Vannet i vannregionen vår Vannforskriften gjelder både forvaltning av grunnvann, ferskvann og kystvann. For økologisk tilstand gjelder vannforskriften fra Norges høyeste fjelltopp til en nautisk mil utenfor grunnlinjen langs kysten. De norske delene av vannregion Västerhavet inkluderer fjell, skogsområder og lavland, se kart i figur

303 Figur 2. Kart som viser vannregion Västerhavets areal i Norge. Kilde: Vann-Nett Vassdragene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Oversikt over vannforekomstene i vannregionen med angivelse av vanntype, antall vannforekomster, og vannforekomstenes areal / lengde er vist i tabell 1. Tabell 1: Fordelingen av vannforekomster i vannregion Västerhavet. Kilde: Vann-Nett 26. november Miljøtilstanden i vannforekomstene i de norske delene av vannregion Västerhavet er vist i figur 3. Økologisk tilstand er vist for naturlige vannforekomster og økologisk potensiale er vist for sterkt modifiserte vannforekomster (se beskrivelse i kapittel 3.2 og 3.3)

304 Figur 3. Miljøtilstand og økologisk potensiale i vannforekomstene i de norske delene av vannregion Västerhavet. Kilde: Vann-Nett

305 3.2 Økologisk tilstand i overflatevann I figur 4 gis en oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannregionen. Ca. 84 % av vannforekomstene har god eller svært god tilstand. Tilstanden er moderat i 11,5 % av vannforekomstene, og bare 3,2 % har dårlig tilstand. Ingen vannforekomster har svært dårlig tilstand. Figur 4. Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i de norske delene av vannregion Västerhavet. Kilde: Vann-Nett 26. november I figur 5 er resultatene for tilstand vist per vannkategori (elv, innsjø). Det er totalt 409 naturlige vannforekomster i de norske delene av vannregion Västerhavet. Av disse er det 311 elver og 98 innsjøer. Hele 83 % av innsjøene har god eller svært god tilstand, og av elvene har 85 % god eller svært god tilstand. Både innsjøer og elver har noen vannforekomster med moderat eller dårlig tilstand. Figur 5. Fordeling i antall og prosent tilstand per vannkategori i de norske delene av vannregion Västerhavet. Kilde: Vann-Nett 26. november Tilstanden i de ulike overflatevannforekomstene kan vises utfra hvor store eller lange de er. Noen innsjøer er store og andre er små, mens noen elver er korte og andre lange. Ved å presentere

306 dataene fordelt på areal eller lengde får vi et bilde av omfanget av de ulike tilstandsklassene. Vannforekomstenes tilstand fordelt på areal og lengde per vannkategori er vist i figur 6. Fordelingen mellom de ulike tilstandsklassene for elv endrer seg ikke veldig mye når dataene vises på denne måten. For innsjøer viser figuren av 38 % av arealet har god / svært god tilstand, mens 60 % har moderat eller dårlig tilstand. Det tyder på at det er de større innsjøene som har dårligere tilstand enn god, siden det er et mye større areal med moderat tilstand enn antall og prosent vannforekomster. Figur 6. Fordeling i areal og lengde vannkategori i de norske delene av vannregion Västerhavet. Kilde: Vann-Nett 26. november Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Noen vannforekomster har fått forandret form og vannføring på grunn av inngrep. Det kan være på grunn av vannkraft, eller de kan være kanalisert eller lagt i kulvert og rør ved veier og toglinjer, i byer og tettsteder, eller i landbruksområder. Disse kaller vi sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). For disse vannforekomstene vurderes tilstanden etter hvor god den kan bli, uten at det går vesentlig ut over samfunnsnytten av inngrepene. Dette sier noe om hvor godt det økologiske potensialet er. Figur 7 illustrerer dette

307 Figur 7. Illustrasjon av sterkt modifiserte vannforekomster og godt økologisk potensial. I figur 8 gis en oversikt over det økologiske potensialet i sterkt modifiserte vannforekomster i vannregionen. Bare ca. 19 % av vannforekomstene har godt potensial, mens resten har moderat eller dårlig økologisk potensial. Figur 8. Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i de norske delene av vannregion Västerhavet. Kilde: Vann-Nett 26. november

308 De sterkt modifiserte vannforekomstenes fordeling i antall og prosent per vannkategori er vist i figur 9. Det økologiske potensialet for elv er ganske likt som for vannkategoriene samlet. For innsjø har bare 11 % godt potensial, mens resten har moderat eller dårlig potensial. Figur 9. Fordeling i antall og prosent per vannkategori. Sterkt modifiserte vannforekomster i de norske delene av vannregion Västerhavet. Kilde: Vann-Nett 26. november Vannforekomstenes fordeling i areal og lengde per vannkategori er vist i figur 10. Dataene vist på denne måten viser at det er en kortere lengde for elv som har godt potensial, og et svært lite areal innsjø med godt potensial. Figur 10. Fordeling i areal og lengde per vannkategori. Sterkt modifiserte vannforekomster i de norske delene av vannregion Västerhavet. Kilde: Vann-Nett 26. november

309 3.4 Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand beskriver hvilke nivåer av utvalgte miljøgifter som kan være en risiko for vannmiljøet og menneskers helse. Klassifiseringen av kjemisk tilstand er basert på overvåkingsresultater. Vi må derfor først overvåke miljøgifter ved kjente påvirkninger for å beskrive hvilken effekt disse har. Påvirkningene på vannforekomsten bør også styre valget av hvilke miljøgifter som skal være med i overvåkningen. Det er viktig å hente kunnskap fra ulike sektorer og kilder til dette. Det mangler kunnskap om den kjemiske tilstanden i mange vannforekomster i vannregionen, og det er behov for økt overvåking for å avklare dette. Miljøgifter kan være en utfordring som bør få større oppmerksomhet i kommende planperiode. 3.5 Grunnvannet i vannregionen I forrige planperiode hadde vi veldig liten kunnskap om den kjemiske tilstanden i grunnvannet. Siden 2015 har vi overvåket 14 grunnvannsforekomster med stor påvirkning fra intensivt jordbruk og/eller diverse andre påvirkere som industri, veier, forurenset grunn med mer. Foreløpige resultater tyder på at noen grunnvannsforekomster i de aller mest intensive jordbruksområdene kan ha for høye verdier av nitrat og plantevernmidler. I grunnvannsforekomster med mer blandet påvirkning er det foreløpig ikke målt for høye verdier av miljøgifter som inngår i den kjemiske klassifiseringen. Det må vurderes hvordan resultatene kan brukes i andre grunnvannsforekomster med lik eller mindre påvirkning, men som ikke har overvåkningsdata. Grunnvannsforekomstene i vannregionen skal klassifiseres på nytt før oppdaterte vannforvaltningsplaner skal på høring i Drikkevann og badevann i vannregionen I følge vannforskriften skal det lages en oversikt over beskytta områder som viser alle vannforekomster som har status som beskyttet etter et lovverk. I arbeidet med oppdatering av vannforvaltningsplanene skal drikkevann og badevann prioriteres som viktige temaer i vannforvaltningen. Les mer om drikkevann og badevann her. 3.7 Endringer i miljøtilstand siden forrige periode Ny kunnskap og nye overvåkingsresultater legges til grunn for en kontinuerlig vurdering av hvordan forholdene er i vann og vassdrag. Tilstandsklassifiseringen er til enhver tid avhengig av det kunnskapsgrunnlaget som er tilgjengelig. Det er bare noen få vannforekomster i vannregion Västerhavet hvor det finnes lange overvåkingsserier som gir oss god oversikt over tilstanden og hvordan utviklingen har vært de siste årene. I de fleste vannforekomstene har det vært liten eller ingen overvåking av vannkvalitet, og klassifiseringen av miljøtilstanden i disse har følgelig bare blitt vurdert ut fra påvirkningsanalyser og lokal kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget er styrket de siste årene, ikke minst som følge av at det har blitt gjennomført mye overvåking og problemkartlegging i regi av fylkesmannen. I 2018 har det vært en prioritert oppgave å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget, både

310 mht. karakterisering/fastsetting av vanntype, påvirkninger/effekt av påvirkninger og klassifisering av miljøtilstand basert på ny kunnskap. Fylkesmennene har i samarbeid med øvrige aktører som har innhentet data om vannmiljø, oppdatert Vann-Nett. Dette har medført at et betydelig høyere antall vannforekomster har blitt klassifisert basert på faktisk kunnskap, og mange vannforekomster har fått endret klassifisering av miljøtilstand. I tabell 2 ser vi hvordan miljøtilstanden i vannforekomstene i vannregionen ble vurdert i 2015 (Kilde: Vann-Nett ) og hvordan klassifisering av miljøtilstand er etter gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget i 2018 (Kilde: Vann-Nett ). Tabellen viser en økning av vannforekomster med god tilstand, og en nedgang av vannforekomster i de andre tilstandsklassene. De fleste tilstandsvurderingene i 2015 var bare antagelser av miljøtilstand, og ikke vurderinger basert på overvåkingsresultater. Tabell 2. Endringer i miljøtilstand i naturlige vannforekomster (antall) i de norske delene av vannregion Västerhavet i perioden Endring Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Udefinert Noe av den registrerte endringen i miljøtilstand er et resultat av at kunnskapsgrunnlaget har blitt bedre de siste årene. Det er også åpenbart at den positive utviklingen av miljøtilstanden i mange vannforekomster er resultat av gjennomførte tiltak. Dette viser at innsatsen som gjøres virker og at utviklingen går riktig vei. Endringer i miljøtilstand går imidlertid ofte sakte og effekten av gjennomførte tiltak synes i de fleste vannforekomstene først etter mange år. Dette skyldes blant annet at økosystemene bruker lang tid på å endre seg selv om belastningene går ned. Det vil derfor fortsatt være behov for å videreføre tiltaksgjennomføring, og det vil ta tid å forbedre miljøtilstanden i mange vannforekomster. Vi ser også at det skjer endringer i påvirkninger som forverrer miljøtilstand eller vanskeliggjør det å nå miljømålene for en del vannforekomster. Eksempelvis bidrar endringer i klimatiske forhold som tine-/smelteperioder om vinteren, hyppigere styrtregn og flommer til å redusere effekten av de miljøforbedrende tiltakene. Andre drivere/forhold som kan redusere effekten av miljøforbedrende tiltak er f.eks. økt befolkning, urban utvikling og utbygging, økt behov for flomsikringstiltak, redusert jordstruktur/vannbindingsevne i dyrkingsjord, hyttebygging og økte utslipp til små resipienter m.m

311 4. Påvirkninger i vannregionen Hvordan påvirker menneskelig aktivitet vannmiljøet? Det ønsker vi å svare på i dette kapittelet. Her oppsummerer vi menneskeskapte påvirkninger for de norske delene av vannregion Västerhavet. Hovedutfordringene for vannmiljøet i vannregionen er de viktigste påvirkningene som gjør at vannforekomstene ikke har god miljøtilstand. Derfor vurderer vi jevnlig hvilke påvirkninger vannet har, og hvilken betydning disse har for miljøtilstanden i vannet. Vurderingen av påvirkninger starter med å peke ut de påvirkningene vi kjenner til, effektene de har på vannmiljøet, og betydningen de har for miljøtilstanden. Vi ser også på hvilke drivkrefter i samfunnet som er årsaken til påvirkningene, og om det kan forventes endringer i påvirkningene framover. En stor påvirkning kan alene føre til betydelig forverring av miljøtilstanden slik at miljømålet ikke nås. En middels påvirkning kan - sammen med andre påvirkninger - føre til betydelig forverring av miljøtilstanden slik at miljømålet ikke nås. En liten påvirkning fører vanligvis ikke til at miljøtilstanden blir dårligere. Sammen med andre påvirkninger kan den likevel føre til at miljømålet ikke nås. Den samlede påvirkningen i hver vannforekomst må også vurderes, fordi flere påvirkninger kan forsterke hverandre og må sees i sammenheng. Når vi har sett på drivkrefter, påvirkninger, effekt og forventede endringer framover, har vi grunnlag for å vurdere om målet om god miljøtilstand kan nås. Dette får betydning for hvor det bør foreslås tiltak for å beskytte, forbedre eller restaurere vannmiljøet. 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannregionen vår? De 10 største påvirkningsgruppene i de norske delene av vannregion Västerhavet er vist i figur 11. Dette er angitt som hvor mange ganger en påvirkning er registrert. Langtransportert forurensning er den største påvirkningen i vannregionen, med vannkraft og skogbruk som nummer to og tre. Deretter følger jordbruk og avløpsvann. Hvis vi bare ser på påvirkninger som har stor grad av påvirkning (mørk blå farge) er vannkraft klart den største påvirkningen. Det er viktig å merke seg at det er store mangler i kunnskapsgrunnlaget og at særlig påvirkningen avløpsvann (kommunalt og spredt avløp) er mangelfull. Her er det med stor sikkerhet vesentlig flere vannforekomster som er påvirket, men ikke registrert. En tekstlig forklaring om hovedutfordringene følger senere i dette kapittelet

312 Figur 11. Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i de norske delene av vannregion Västerhavet, angitt med antall registrerte påvirkninger på vannforekomster. Kilde: Vann-nett 26. november Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig. I figur 12 vises antall vannforekomster med flere ulike påvirkninger. I de norske delene av vannregion Västerhavet er 41 % av vannforekomstene påvirket av to eller flere påvirkninger. Dette viser at det må settes inn tiltak innenfor flere ulike sektorer og samfunnsområder for at miljømålene skal kunne nås. I 20 % av vannforekomstene er det ikke registrert påvirkninger i det hele tatt. Figur 12. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i de norske delene av vannregion Västerhavet. Kilde: Vann-Nett 26. november

313 I figur 13 vises antall vannforekomster med flere ulike påvirkninger når sur nedbør ikke er tatt med. Sur nedbør er eneste påvirkning i 126 vannforekomster. Vannforekomster uten registrerte påvirkninger øker til 50 % når sur nedbør ikke er med. Figur 13. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør i de norske delene av vannregion Västerhavet. Kilde: Vann-Nett 26. november Påvirkningsbildet i vannregionen og delområdene varierer avhengig av bl.a. geografiske, geologiske, agronomiske og demografiske forhold. Påvirkningene kan derfor også variere innenfor det enkelt delområde i vannregionen. Hvilken fordeling ulike påvirkningsgrupper har i delområdene i de norske delene av vannregion Västerhavet er vist i tabell 3. De fem største påvirkningene er vist i rekkefølge fra størst andel og synkende. Påvirkninger som vises med rød farge finnes i mer enn 10 % av vannforekomstene. Påvirkninger som finnes i mellom 5 og 10 % av vannforekomstene vises med oransje farge, og påvirkninger som finnes i mindre enn 5 % av vannforekomstene vises med gul farge. Tabell 3. Fordeling av påvirkningsgrupper i delområdene i de norske delene av vannregion Västerhavet. Kilde: Vann-Nett 26. november

314 Langtransportert forurensing Alle delområdene i vannregionen er påvirket av langtransportert luftforurensning, selv om den negative påvirkningen er registrert å være i tilbakegang. Kalking av sure vassdrag er avsluttet i Hedmark og redusert i mange andre områder fordi det anses at vassdragene har oppnådd tilfredsstillende miljøtilstand. Dette følges nøye av overvåkingsprogrammer. Miljøgifter inngår i denne kategorien og vannforekomster med for høye konsentrasjoner av kvikksølv utgjør en stor andel. Dette er spesielt for de norske delene av vannregion Västerhavet fordi karakteriseringen er samordnet med Svenske myndigheter, som har en annen strategi for vekting av kvikksølv. Effekt: Berggrunn og jordsmonn er avgjørende for hvordan den sure nedbøren påvirker vassdragene. Kalkfattig grunnfjell har liten motstandskraft mot sur nedbør. Det er derfor i områder med grunnfjell vi finner flest sure vann. Forsuring medfører reduserte livsbetingelser for mange vannlevende organismer, og reduserer dessuten verdien av fiske som brukerinteresse. Vannkraft Vassdragsregulering og vannkraft er registrert som påvirkning i alle delområdene i vannregionen. I noen vannforekomster er det stor grad av påvirkning. Både hydromorfologiske og morfologiske egenskaper i vannforekomstene påvirkes av vannkraft. Hydromorfologiske egenskaper defineres av vannforskriften som vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold og vannforekomstenes fysiske beskaffenhet som følge av dette. Morfologiske endringer er påvirkninger som direkte påvirker vannforekomstens fysiske beskaffenhet, som f.eks. vandringshindre, fysisk endring av elveløp, endringer i elvebunn, bekkelukking og endringer av kantvegetasjon er eksempler på dette. Effekt: Små kraftverk og større kraftutbygginger, samt andre vassdragsreguleringer, endrer tilstanden til naturen i og rundt vassdraget fordi de fysiske og kjemiske forholdene endres. Dette påvirker plante- og dyrelivet, både direkte og indirekte. Dette skjer som følge av redusert vannføring eller tørrlegging av elvestrekninger, nedtapping/oppdemming av innsjøer, brå vannstandsendringer i elvekraftverkssystemer, vandringshindre forbi kraftverksdammer m.m. Landbruk Jordbruk er angitt som en påvirkning på vannmiljøet i 2 av 4 delområder. Skogbruk er angitt som påvirkning på vannmiljøet i 3 av 4 delområder. For skogbruk er det påvirkningen fra tidligere tømmerfløtningsvirksomhet som er registrert. Dette angår mange vannforekomster og i hovedsak er det gamle dammer som representerer en fysisk barriere for fisk. Det kan også være endrede forhold i elvebunnen som følge av fjerning av stein i forbindelse med fløtingen. Effekt: Jordbruk fører til økt avrenning av næringsstoffer og organisk materiale, og større tap av jordpartikler sammenlignet med skog og utmark. Slik avrenning er det største problemet fra jordbruket og bidrar til økt næringsstofftilførsel, algeoppblomstring og tilslamming av vann og vassdrag. Det påvirker leve- og oppvekstsvilkår for fisk og andre arter i vannet. Plantevernmidler som benyttes i jordbruket gjenfinnes også i vannmiljøet, med ulik grad av giftighet og påvirkning. Kjente påvirkninger fra skogbruk er knyttet til fjerning av kantvegetasjon som påvirker habitater i vassdrag (lysforhold for plantevekst, skjulmuligheter for fisk m.m.) og utlekking av næringsstoffer fra

315 hogstflater som kan forringe livsbetingelsene i vann. Slike påvirkninger fra skogbruket er imidlertid i liten grad registrert i de norske delene av vannregion Västerhavet. Registreringene som finnes under skogbruk stammer fra påvirkningen fra tidligere tømmerfløtningsvirksomhet, som skaper vandringshindre i mange vassdrag samt endrete habitat. Avløpsvann Avløpsvann er bare angitt som påvirkning på vannmiljøet i ett delområde, men i realitetene er dette en stor påvirkning i alle delområdene. Innenfor avløpssektoren er kildene til forurensning både offentlige og private avløpsanlegg. For offentlig avløp omfattes påvirkninger fra utslipp fra renseanlegg, lekkasjer fra ledningsnett, overløp fra pumpestasjoner etc. For private avløpsanlegg omfattes påvirkningene av blant annet diffuse utslipp fra infiltrasjonsanlegg, punktutslipp fra minirenseanlegg og slamavskillere, samt direkte utslipp uten noen form for rensing. Minirenseanlegg er påvist som kilde til utslipp av for dårlig renset avløpsvann i flere vannforekomster, trolig som følge av mangelfull driftsoppfølging. Selv om denne påvirkningen bare er angitt på ett delområde vet vi at det med stor sikkerhet angår alle. Dette skyldes mangelfull dokumentasjon og registrering. Effekt: Utslipp og lekkasjer av avløpsvann gir økt tilførsel av næringsstoffer og organisk materiale til vannet. Dette kan føre til algeoppblomstring og tilslamming av vann og vassdrag, og for lite oksygen i vannet. Dette påvirker leve- og oppvekstsvilkår for fisk og andre arter i vannet. Forurensing fra avløp fører også til utslipp av bakterier og parasitter, som gjør vannet uegnet til badevann og andre bruksformål. Introduserte arter og sykdommer Introduksjon av nye arter kan potensielt medføre risiko med uønskede effekter på vannmiljø. Ørekyt er registrert som fremmed art i mange vassdrag. Arten har vært utbredt over store deler av vannregionen i lang tid, og det anses ikke å være aktuelt å iverksette drastiske tiltak for å bekjempe arten. Gjedde, sørv, mort og karpe er fiskearter som har blitt spredd i vannregionen helt opp i nyere tid. Vasspest og kjempespringfrø er eksempler på planter som har spredd seg i vannregionen. Den viktigste introduserte arten er signalkreps som er bærer av krepsepest. I mange vassdrag har det vært utbrudd av krepsepest, og bestanden av edelkreps er sterkt redusert. Effekt: Introduksjon av nye fiskearter til en vannlokalitet medfører eksempelvis predasjon og næringskonkurranse, og kan medføre endringer i plankton-, bunndyr- og fiskesamfunn. Dette kan i neste omgang påvirke vannkvalitet og ramme mange brukerinteresser. Vasspest er en plante som kan danne tykke vegetasjonstepper over stor arealer i innsjøer, og bidrar både til eutrofiering og forringelse av habitater for fisk og edelkreps. Kjempespringfrø er en ettårig vekst med grunt rotsystem, stor spredningsevne langs vassdrag og stor evne til å skygge ut annen vegetasjon. Der den danner tette bestand vil jordsmonnet i kantsonene mot vassdrag bli mer porøst og utsatt for erosjon. Signalkrepsen er bærer av den svært smittsomme krepsepesten. Signalkreps er immun mot krepsepest, mens vår stedegne edelkreps ikke er det og slås raskt ut dersom pesten kommer inn i vassdraget. Dette får alvorlige konsekvenser, og kan utrydde en truet art fra sitt naturlige miljø i de vannforekomster hvor det oppstår

316 4.2 Endring av påvirkninger For langtransportert luftforurensing skjer det en sakte forbedring i vassdragene etter at utslippene er kraftig redusert (fra 1990 til 2015 er utslippsreduksjonen for svovel på hele 70 %, og nedgangen for NOx-utslippene er på 23 %). Forbedringen i nedbørsfelt og vassdrag går imidlertid langsomt. Kalking er avsluttet eller redusert i de fleste vassdragene i vannregionen. Det må følges nøye med på om kalkmengdene er redusert for mye (reforsuring). I det daglige omgås vi og benytter en rekke produkter som inneholder stoffer som kan ha uheldige miljøeffekter dersom de havner i vassdragene. Det vil være et viktig arbeid fremover å redusere bruken og eventuelt fase ut stoffer som har uheldige miljøvirkninger. Det er også viktig å arbeide videre med internasjonale forpliktelser om reduksjon av langtransportert forurensing (eks sur nedbør, kvikksølv og andre miljøgifter). Effekten av «vann på avveie» og håndtering av overvann har fått en større bevissthet i mange kommuner, og aktualiserer viktigheten av arbeidet med sanering av det offentlige avløpssystemet. Det er laget gode planer for vann-, avløp og vannmiljø og gjort store investeringer i avløpssektoren i mange kommuner. Kommunale avløpsledninger blir kontinuerlig oppgradert, pumpestasjoner er utbedret og nye abonnenter har blitt koblet til offentlig avløpsnett i deler av området, men mye arbeid gjenstår. Arbeidet med opprydning i private avløpsløsninger har bare så vidt startet i de fleste kommuner, og i mange kommuner er man ikke kommet lenger enn til kartlegging av status for anlegg. Det vil være nødvendig med fortsatt stor innsats innen avløpssektoren. I jordbruket ser vi større enheter, krevende gjødselhåndtering og utfordringer knyttet til klimaendringer. Dessuten vil en uttalt selvforsyningsgrad når det gjelder matproduksjon kunne påvirke miljømåloppnåelsen. En intensivering innenfor jordbruket legger press på arealer som er brukt for å hindre avrenning. Tilskuddsordningene innen jordbruket er viktige virkemidler for å målrette tiltak som reduserer avrenningen fra jordbruket, både grasdekte soner, redusert jordarbeiding og investeringstiltak som fangdammer og hydrotekniske anlegg. Klimaprognosene tilsier at det må gjøres ytterligere tiltak for å forhindre at påvirkningen på vannmiljø fra jordbruk øker. I tillegg til å videreføre mye av det som allerede gjøres kan det bli nødvendig å utvikle flere tiltak i framtida. Tiltak med helårs, erosjonsdempende virkning og langsiktige tiltak for å bedre jordkvalitet, jordstruktur og vannhusholdning vil være viktige. Regionale miljøkrav i form av forskrifter, knyttet til eksempelvis gjødsling, vegetasjonssoner og gras i dråg og flomutsatte områder, er innført i spesielt utsatte områder, der frivillige tiltak i jordbruket og andre grunnleggende tiltak etter lovverket ikke er tilstrekkelig. Slike krav bør det vurderes å innføre i flere områder for å nå miljømålene i jordbruksområder. I noen områder er det vekst i hyttebygging og tilrettelegging for rekreasjon og friluftsliv. Omfattende hytteutbygging kan ha negativ påvirkning på vannforekomster. Utbygging av hytter og turistanlegg i fjellet kan påvirke vannforekomster negativt både i form av fysiske tiltak (veibygging, kulverter m.m.) og ved utslipp av avløpsvann som overskrider vannforekomstenes resipientkapasitet. Veksten vil også føre til økt motorisert ferdsel og et økende antall mennesker ute i naturen. I tillegg er

317 friluftsturisme økende. Med økt ferdsel kan forskjellig type forurensning og forsøpling øke. En større grad av kanalisering av ferdsel kan bli nødvendig for å skåne utsatte områder. I det daglige omgås vi og benytter en rekke produkter som inneholder stoffer som kan ha uheldige miljøeffekter dersom de havner i vassdragene. Det vil være et viktig arbeid fremover å redusere bruken og eventuelt fase ut stoffer som har uheldige miljøvirkninger. Det er også viktig å arbeide videre med internasjonale forpliktelser om reduksjon av langtransportert forurensing (f. eks. sur nedbør, kvikksølv og andre miljøgifter). Plast og mikroplast er en påvirkning som har fått økende oppmerksomhet de siste årene. En stor andel av partiklene vaskes ut i vann og vassdrag. Viktige kilder er bl.a. slitasje fra bildekk, gummigranulat fra kunstgressbaner, maling, båter, klær i bruk og i vask, kosmetikk m.m. Det er plast i det meste av det vi omgir oss med. Slitasje, bruk og kast av plastprodukter gir mikroplast. Når dette tilføres vann og vassdrag gir det en vesentlig utfordring. Det må jobbes videre med tiltaksgjennomføring for de fleste påvirkningene vi har jobbet med frem til nå. Hva det er nødvendig å legge mest vekt på vil variere for ulike vannforekomster og i ulike deler av vannregionen. I tillegg ønsker vi å løfte frem flere andre påvirkninger og problemstillinger det ikke var så stor oppmerksomhet om da gjeldende vannforvaltningsplan ble utarbeidet. Mange av disse har fått mer oppmerksomhet de siste årene, og vi vil jobbe mer med disse i planprosessen fremover. Nedenfor er det listet opp temaer vi vil vurdere å jobbe mer med i kommende planperiode: Mer kunnskap om bakterier i innsjøer (E-coli) som ikke kommer fra mennesker, men fra f.eks. husdyr. Opprydding i spredt avløp vil ikke være riktig tiltak for dette. Avrenning fra «hobbylandbruk». Hvordan kan dette fanges opp? Skogens betydning for vannmiljøet, og effekt av påvirkning fra skogbruk Eutrofe innsjøer og algegifter vs. drikkevannsuttak og friluftsliv som brukerinteresser Effekt av bekkelukkinger / bakkeplanering. Vurdering av hvordan dette skal håndteres mht. påvirkningsgrad, konsekvenser for økologi osv. Gamle fløtningsinstallasjoner og andre installasjoner i vann og elver som demmer opp, kanaliserer og endrer vannretning Utslipp av partikler fra renseanlegg (mikroplast mm.) Forsøpling av vassdrag Plast generelt, og mikroplast spesielt Påvirkning fra legemidler og smittestoffer Fremmede arter Miljøgifter i fisk (PFAAS, kvikksølv, m.fl.) Håndtering av overvann på fylkeskommunale arealer (inkl. fylkesveier) Konsekvenser av kunstsnøproduksjon Effekt av klimaendringer på vannkvalitet Effekt av flom- og erosjonssikring Utfylling av masser i vann og vassdrag, dumping av snø Økt fokus på avrenning fra tette flater, samferdsel, byer, tettsteder. Relatert mot klimaendringer med kraftige regnskyll

318 Partikler til vann fra samferdsel, asfalt, gummipartikler/ partikler fra vegmerking. Hvilken effekt har det for miljøtilstanden i vannet? Avrenning av gummigranulat fra kunstgressbaner Dumpeplasser i ferskvann Gamle gårdsfyllinger, kamuflert under bakkeplaneringer og overgrodd av vegetasjon. Nå kommer de frem i dagen grunnet erosjon og økt flomfare. Hva er sumeffekten av slike fyllinger for van og vassdrag? Vann og samfunnssikkerhet Grunnvann 4.3 Klimaendringer Klimaendringene vil påvirke vannregionen vår. Norsk klimaservicesenter har utarbeidet klimaprofiler som gir et kort sammendrag av dagens klima, forventede klimaendringer og klimautfordringer. Klimaprofilene kan ses her: Klimaprofiler. En oversikt per fylke kan finnes her: Felles for de fleste områdene i vannregionen gjelder at klimaendringene særlig vil føre til behov for tilpasning til kraftig nedbør og økte problemer med overvann; endringer i flomforhold og flomstørrelser; og skred. Klimafaktorer som kan påvirke vannmiljøet er f.eks. økt vanntemperatur, lengre vekstsesong, hyppigere veksling mellom frost/tining i vinterhalvåret, økt flomhyppighet, og redusert isdekke. Disse endringene kan føre til tilleggsbelastning fra kjente miljøbelastninger, for eksempel erosjon fra jordbruksarealer og naturlig erosjon i vassdrag. Effektene av klimaendringene kan bli så store at tilstandsklasse endres, for eksempel fra god til moderat tilstand, og også en endring av det som er definert naturtilstand for ulike typer vannforekomster. Videre kan klimaendringene føre til endring i artssammensetning og interaksjoner mellom arter både i ferskvann og kystvann. Endringene i vannmiljøet kan være synlige på ulike måter: Økt avrenning fra landarealene, tettbygde strøk og renseanlegg som fører til mer næringsrikt vann med mindre oksygen Misfarget vann Mer miljøgifter ut i vannet Mer alger og algeoppblomstringer Endringer i generell biodiversitet, med nye arter og fortrengning av eksisterende arter Dårligere vannkvalitet for brukerne (badevann, drikkevann, fritidsfiske mm.) Påvirke jordbruks- og energisektoren Klimautfordringene må møtes gjennom aktiv, kunnskapsbasert planlegging og gjennomføring av nødvendige forebyggende tiltak i sektorene

319 4.4 Samfunnsutvikling, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid. Dette kan ha konsekvenser for når og om vi kan nå miljømålene. Det finnes mange trender i samfunnet som kan være aktuelle å vurdere tilknyttet vannforvaltningsarbeidet. I planprosessen med oppdatering av vannforvaltningsplan og tiltaksprogram vil vi prøve å beskrive hvilken aktivitet og virksomhet som kommer til å påvirke vannforekomstene i vår vannregion framover. Eksempler på aktuelle temaer er: Er det gitt konsesjon eller vedtatt nye fysiske inngrep eller endret aktivitet, hvordan vil dette påvirke miljømålet og miljømåloppnåelsen? Er det planlagt småkraftverk, nye renseanlegg eller rensing av private avløp? Hva framgår av kommuneplanenes arealdel? Planlegges det økt bosetting i et område, større utbygginger av boligområder, nærings- og industriområder Planlagte store samferdselsprosjekter Vil et nytt inngrep eller en ny påvirkning forsterke en annen påvirkning? For eksempel kan endret vannføring endre konsentrasjonen av forurensende stoffer Framskrivinger av befolkningsutvikling Det er forholdsvis liten befolkning i de norske delene av vannregion Västerhavet, og påvirkning fra urban utvikling er liten de fleste steder. I noen mindre områder kan det forventes noe befolkningsvekst i tettsteder, som kan føre til økt boligutbygging, økt vekst i næringsområder og utbygging av infrastruktur. Urbanisering og fortetting kan påvirke vassdragene negativt med økende belastning, hvis ikke nødvendige forebyggende grep planlegges godt og følges opp i anleggsfasen. Dette oppleves allerede som en utfordring i dag, og vil trolig bli forsterket hvis ikke gode grep gjennomføres i arealplanleggingen. Økt befolkning gir økt behov for drikkevann og økt press på tilgjengelige areal. Ved arealendringer hvor det bygges bygninger, veier, parkeringsplasser og andre harde overflater øker risikoen for økt vannføring ved flomsituasjoner fordi den naturlige infiltrasjonen som holder regnvann tilbake i grunnen er fjernet og vannet renner raskere ut i vassdragene og bidrar til økt flom- og flomskaderisiko. Hytter brukes i større grad som hjem nummer to, og det er en økende trend at leiligheter benyttes som fritidsboliger. Det er ønsker om å satse på opplevelser og reisemålsutvikling samt videreutvikling av fritidsboliger. Utlendinger vil se urørt natur og fjellområder. Vi ønsker flere turister og besøkende, og dette fører til et større press på arealene våre, også de nær vann. En av Norges største og mest konsentrerte turistdestinasjoner ligger i de norske delene av vannregion Västerhavet. Trysil og Trysilfjellet har en målsetning om 1 million gjestedøgn i året fra Destinasjonen og infrastrukturen er i stadig utvikling, men misforhold mellom belastning og kapasitet samt evt. svikt i renseløsninger for avløpsvann kan ha store konsekvenser for vannmiljøet

320 Ved god arealplanlegging, bruk av lokal overvannshåndtering (infiltrasjonsløsninger mv.), bevaring av eksisterende kantsoner og våtmark nær og langs vassdrag, bidrar man til å opprettholde vassdragets evne til selvrensing og opprettholder eller forbedrer vassdragets flomkapasitet. Videre er det nasjonale mål om økt matproduksjon og selvforsyningsevne av mat. Dette kan medføre omlegging til mer intensive produksjonsformer, som kan forsterke påvirkningen på vannmiljøet. 4.5 Overordnede utfordringer I tillegg til de konkrete menneskeskapte påvirkningene, kan det være andre og mer overordnede utfordringer for arbeidet i vannregionen. Forvaltningsmessige temaer som ble trukket fram forrige gang hovedutfordringer var på høring i hele landet i 2012/2013 var: Behov for bedre kunnskaps- og datagrunnlag (fra overvåking/prøvetaking) Behov for avklaring av overordnede målkonflikter mellom vannmiljø og andre samfunnsinteresser som bruk, oppdrett og vannkraft Behov for tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre vannforvaltningen med god samordning mellom kommuner, koordinering mellom myndigheter og god medvirkning for interessenter Behov for tilstrekkelig regelverk, virkemidler og ressurser hos de respektive tiltaksansvarlige sektormyndigheter til å gjennomføre beskyttende og forbedrende miljøtiltak slik at målene nås Behov for å ivareta vannmiljøet i arealbruken og ved arealendringer, f.eks. i kommunale areal- og reguleringsplaner Disse temaene må det fortsatt jobbes med i tida fremover. Andre overordnede temaer det er nødvendig å sette fokus på er listet opp nedenfor. Arbeidet med dette må gjøres både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Fortsette jobben med integrering av vannforskriften og regionale planer i den offentlige forvaltningen Det lokale vannforvaltningsarbeidet må styrkes. Det er en stor utfordring at kommunene har begrensede tilgjengelige ressurser til vannforvaltningsarbeidet Det er behov for økt kunnskap i mange kommuner for å bevisstgjøre dem på rollen som forurenser og som myndighet etter forurensningsloven, naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og vannforskriften Vannmiljøet og vannforvaltningen må inkluderes bedre i kommunale planer Det behov for å finne en langsiktig og forutsigbar finansiering for drift og administrasjon av vannområdene Det er nødvendig å se på sektorenes prioritering i gjennomføring av tiltak, spesielt innen landbruk I flere områder må det fokuseres mer på å rydde opp i spredt avløp. Det må jobbes med å sikre mer lik fremdrift og at kommuner som ikke har begynt kommer i gang Det bør jobbes med effektmål for tiltak

321 Mer forskning og veiledning på miljømål og kvalitetselementer for leirvassdrag Mer forskning og veiledning på miljømål og kvalitetselementer for forsuring i humusrike innsjøer og bekker Mer forskning og utvikling på fremmede arter, slik at miljøtilstanden kan settes riktig. Særlig fokus på hva som er naturlig utbredelse for ørekyt på Østlandet Mer forskning og utvikling på kantsoners betydning for erosjon, avrenning, stabilisering, flom, økologi, brukerinteresser og økosystemtjenester. Optimal skjøtsel og gjennomgang av regelverk og virkemidler må også inkluderes. Gjelder i jordbrukslandskapet Kobling mellom kostholdsråd for fisk (PFAAS, kvikksølv, m.fl.) og «god» kjemisk tilstand Behov for mer målretting av tiltakene/økt virkemiddelbruk i jordbruket Det bør klargjøres ansvarsforhold for «eierløse», eldre demninger o.a. i vassdrag Det bør klargjøres ansvarsforhold og økonomiske muligheter for å rydde opp i eldre fyllinger, industriplasser mm. der nåværende eiere ikke kan lastes for tidligere belastinger Vurdere god og svært god tilstand der det finnes små barrierer/vandringshindre og/eller uten vandrende fiskearter (ørret, harr, niøye, sik osv.) Behov for verktøy for å måle nytte, som inkluderer ikke-monetære verdier (betalingsvillighet, opplevelsesverdi, rekreasjonsverdi, økosystem-verdi osv.) Målet om å nå minst god økologisk tilstand i de fleste vannforekomstene innen 2021 virker mange steder vanskelig å oppnå. Særlig gjelder dette i områder med mange og kompliserte påvirkningsfaktorer. Først og fremst gjenstår svært mye tiltaks- og holdningsarbeid før det kan forventes at vannmiljøet i normalsituasjoner ivaretas tilfredsstillende I tillegg til dette er effekten av uheldige enkeltepisoder ofte både stor og langvarig, og risikoen for slike episoder er stor der det er svært mange påvirkningsaktører innenfor mange sektorer og næringer. Risikoen for at miljømålet i mange vannforekomster ikke nås innen 2021 er derfor overhengende dersom ikke arbeidet styrkes i form av ressurser og bedre virkemidler NVE sin rolle og ansvar for tiltaksgjennomføring (ansvarlig sektormyndighet og virkemiddeleier) må endelig avklares Det bør arbeides for stadig sterkere samarbeid innen vannforvaltningsarbeidet, eksempelvis hadde det vært fordelaktig om statlige sektormyndigheter hadde vært mer synlige Det bør arbeides for å klargjøre eller eventuelt få på plass nye og bedre virkemidler for å håndtere utviklingen med større og mer industrialiserte husdyrbruk i landbrukssektoren Påvirkning fra hytteutbygging i fjell- og skogområder må settes på agendaen og kunnskap om påvirkningsfaktorer fra slik aktivitet må bedres Ressurser til tiltaksgjennomføring er en begrensende faktor for at det skal kunne gjennomføres målrettede tiltak i et tilstrekkelig omfang. Det er avgjørende både med personressurser, juridiske og økonomiske virkemidler For å sikre en effektiv og samordnet miljømåloppnåelse bør Staten ta en aktiv rolle med å følge status for sektorenes tiltaksfremdrift og sørge for oppfølging dersom nødvendig tiltaksgjennomføring ikke iverksettes

322 5. Miljømål og unntak i vannregionen Hva vil vi med vannet vårt? Det ønsker vi å svare på i dette kapittelet. Her oppsummerer vi miljømål og unntak for de norske delene av vannregion Västerhavet. Hva betyr godt vannmiljø for oss? For folk flest vil godt vannmiljø i praksis bety at de har rent og nok vann i springen. For næringslivet betyr godt vannmiljø at det er rent og nok vann til jordbruk, fiskeoppdrett, næringsmiddelindustri og vannkraftproduksjon. For naturen betyr godt vannmiljø at det er rent og nok vann til laks, ørret, ål, kreps, elvemusling og andre organismer som lever i vassdragene og i kystvannet. For friluftsliv og turisme betyr godt vannmiljø at det finnes rene og trygge badeplasser, at det går an å fiske i elva og langs kysten, at folk kan gå på tur langs vann og vassdrag, og at det både er nok og innbydende vann til båtliv. Dersom vi nærmer oss eller oppnår vannforvaltningens miljømål om god økologisk og kjemisk tilstand, så vil dette bidra til bedre forhold også for mange av disse viktige brukerinteressene. Vannforvaltningens hovedmål er godt vannmiljø. I vannforskriften er dette tydelig definert som god økologisk og kjemisk tilstand. Les mer om hovedmålene, strengere miljømål, utsatte frister, mindre strenge miljømål og tilpassede miljømål her. 5.1 Miljømål i regional vannforvaltningsplan for årene Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Vannforvaltningen i Norge skal også bidra til å oppfylle andre nasjonale og internasjonale mål. Les mer om dette her: Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot å få dårligere miljøtilstand. De er også viktige for å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden i vannet der den er for dårlig. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negative påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet som drikkevann, for bading, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet til å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i de norske delene av vannregion Västerhavet i gjeldende vannforvaltningsplan er vist i figur

323 Figur 14. Miljømålene for naturlige vannforekomster i de norske delene av vannregion Västerhavet i vannforvaltningsplanen Kilde: Vann-Nett 26. november Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster i de norske delene av vannregion Västerhavet i gjeldende vannforvaltningsplan er vist i figur 15. Figur 15. Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster i de norske delene av vannregion Västerhavet i vannforvaltningsplanen Kilde: Vann-Nett 26. november Endringer i miljømål og unntak Under den sentrale godkjenningen av regional vannforvaltningsplan for de norske delene av vannregion Västerhavet ble det gjort noen endringer av miljømål og unntak i forhold til fylkestingenes planvedtak ved årsskiftet 2015/2016. Endringene omfattet i hovedsak vannforekomster som var påvirket av vannkraftanlegg. Det er ikke gjort endringer i miljømålene siden gjeldende vannforvaltningsplan ble godkjent i I den kommende planperioden med oppdatering av vannforvaltningsplanen vil vi gjennomgå og vurdere miljømålene, tidspunktet for når målene forventes å nås og behovet for ytterligere utsatte frister

324 5.3 Viktige brukerinteresser De norske delene av vannregion Västerhavet har stor geografisk utstrekning langs grensa til Sverige og omfatter både fjellområder, skogbruksområder og innlandsvassdrag. Det er mange interesser knyttet til bruken av vannet, blant annet til næringsformål, fritid og rekreasjon. Viktige brukerinteresser som ble trukket fram forrige gang hovedutfordringer var på høring i hele landet i 2012/2013 var: Kan vi drikke vannet? Er det trygt å spise fisken? Er vannet rent nok til bruk i næringsmiddelindustrien? Er vannet egnet til jordbruksvanning og fiskeoppdrett? Blir det fisk i elvene? Gir vannet oss mulighet til bading og rekreasjon? Vann som tilfredsstiller slike brukerinteresser har potensial for å utløse merverdi for samfunnet. Et godt vannmiljø bidrar f.eks. til å fremme friluftsliv, opplevelseskvalitet, bolyst, reiselivsutvikling, næringsutvikling, folkehelse og samfunnssikkerhet. I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det derfor være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier at det bør settes strengere miljømål. I en regional plan for vannforvaltning er det naturlig å søke å finne synergier mellom godt vannmiljø og viktige samfunns- og brukerinteresser. Dette vil derfor vektlegges sterkere i kommende planperiode. Betydningen av vannmiljømålene er illustrert i figur 16 nedenfor

325 Miljømålene i regional vannforvaltningsplan betyr Figur 16. Illustrasjon av hva miljømålene i vannforvaltningsplanen betyr. Tabell 4 gir en oversikt over brukerinteresser som det må tas hensyn til og vektlegges i den kommende planprosessen. For mer detaljer om brukerinteressene, se vannområdenes dokumenter. Tabell 4. Brukerinteresser i de norske delene av vannregion Västerhavet. Næringsinteresser Jordbruksvanning /vann til husdyr Skogbruk Fiske Reiseliv, turisme, landskapsopplevelser etc. Industri Byggeråstoffer (uttak av pukk, sand, stein og mineraler) Vannkraft Resipient

326 Samfunnsinteresser Drikkevann, kommunalt og privat Matproduksjon (jordbruksprodukter) Energiproduksjon Byutvikling positiv utvikling av by/tettsted Transport og infrastruktur Rekreasjon og friluftsliv Sportsfiske Jakt Båtliv Naturverdier og biologisk mangfold (verneområder, naturtyper, truede arter) Kulturminner Flom- og erosjonssikring Folkehelse Sikring/vern av mulige fremtidige drikkevannskilder I figur 17 gis det en illustrasjon av noen brukerinteresser det er viktig å ta hensyn til. Figur 17. Illustrasjon av noen viktige brukerinteresser. Brukerinteressene kan også stå i et motsetningsforhold til hverandre. I tabell 5 er de viktigste motsetningene listet opp

327 Tabell 5. Mulige interessekonflikter for brukerinteresser i de norske delene av vannregion Västerhavet. Brukerinteresse Vannkraft Resipient for avløpsvann Drikkevann Industri Flom- og erosjonssikring Mulig konflikt med andre brukerinteresser Fritidsfiske, friluftsliv og rekreasjon, reiseliv, landskap/ estetikk, biologisk mangfold, resipientkapasitet Bading, fiske, biologisk mangfold Fritidsfiske, friluftsliv, bading, utslipp av avløpsvann, industri, landbruk, båttrafikk, vannkraft Yrkesfiske, fritidsfiske, bading, biologisk mangfold Fritidsfiske, biologisk mangfold I vannforvaltningsarbeidet kan det oppstå målkonflikter som kan være vanskelige å løse. Miljøhensyn skal ivaretas innenfor den enkelte sektor. Det kan være en utfordring at sektorene har flere hensyn som skal ivaretas samtidig. Utfordringer på regionalt nivå henger gjerne sammen med overordnede utfordringer på nasjonalt nivå. Norge har internasjonale forpliktelser og nasjonale mål om økt produksjon av fornybar energi. Det forventes at nasjonalt forankret mål om elektrifisering av sokkelen, økende befolkning og internasjonale forpliktelser om kjøp og salg av energi, gir et økt behov for vannkraft og utbygginger i tiden fremover. Det er et nasjonalt mål å øke matproduksjonen i Norge med ca. 20 prosent innen 2030 (Stortingsmelding 9 ( ), Landbruks- og matpolitikken). Reduksjon i næringstilførselen til mange vannforekomster er allerede en utfordring med nåværende matproduksjon i vannregionen. Nasjonale mål om økt energiproduksjon og matproduksjon er eksempler på nasjonale målsetninger som kan komme i konflikt med nasjonale målsetninger for vannmiljø, fastsatt i vannforskriften. Denne type målkonflikter gir ringvirkninger ned på regionalt og lokalt nivå hvor tiltak skal prioriteres og gjennomføres. Et annet eksempel på forhold som forårsaker målkonflikter er flom- og erosjonssikring. På den ene siden kan det være ønskelig å foreta erosjonssikring for å hindre avrenning av næringsstoffer ut i vassdrag, på den andre siden kan en slik erosjonssikring virke negativt fordi det fører til fysiske inngrep i vassdraget, og at miljøtilstanden på den måten blir forverret. Det kan også oppstå interessekonflikter mellom partene i et vannområde basert på manglende virkemidler, f. eks. i forhold til jordbruksdrift. Det aktualiserer behovet for finne nye og effektive løsninger og virkemidler. I arbeidet framover vil det derfor være mange problemstillinger som vil måtte løses politisk; det må gjøres en prioritering av hvilke mål som ønskes oppnådd på kort og lang sikt

328 6. Tiltak for å nå miljømålene i vannregionen Hva gjør vi for å ta bedre vare på vannet vårt? Det ønsker vi å svare på i dette kapittelet. Her oppsummeres arbeidet med å gjennomføre vannmiljøtiltak i de norske delene av vannregion Västerhavet. Informasjonen om de viktigste menneskelige påvirkningene på vannmiljøet bruker vi til å planlegge og gjennomføre miljøtiltak for å beskytte, forbedre og restaurere vannmiljøet vårt. Tiltaksprogrammene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i I tiltaksprogrammene var det mange forslag til tiltak for å beskytte, forbedre og restaurere vannmiljøet. De foreslåtte tiltakene følges opp av den myndighet som har lovverk eller andre virkemidler til å få tiltakene gjennomført. Mange av tiltakene er grunnleggende tiltak som følger av lovverket vårt, og i tillegg kommer supplerende tiltak som går lenger enn kravene i lovverket men er nødvendige for å oppfylle miljømålene. Les mer om tiltak her. 6.1 Tiltak i regional vannforvaltningsplan for årene Antall tiltak i de norske delene av vannregion Västerhavet fordelt på tiltaksansvarlig myndighet, basert på regional vannforvaltningsplan , er vist i figur 18. Den sektormyndigheten som har myndighet etter aktuelt lovverk er tiltaksansvarlig myndighet. For de fleste tiltakene er det fylkesmennene som er ansvarlig myndighet. Kommunene har myndighetsansvar for nest flest tiltak, mens statlige sektormyndigheter har ansvar for av resten av de foreslåtte tiltakene, med ett unntak. Figur 18. Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i de norske delene av vannregion Västerhavet, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-Nett 26. november

329 Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannregionen er vist i figur 19. Av de foreslåtte tiltakene i vannregionen utgjør litt over 50 % grunnleggende tiltak som uansett skal gjennomføres etter norsk lovverk, uavhengig av målene i vannforskriften. De øvrige tiltakene er tiltak som må gjøres i tillegg for at miljømålene skal kunne nås. Figur 19. Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i de norske delene av vannregion Västerhavet, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-Nett 26. november Status for gjennomføring av tiltak Status for gjennomføringen av foreslåtte tiltak i vedtatt tiltaksprogram i vannregionen er vist i tabell 6. Tabellen viser at de mange tiltak er påbegynte eller ferdige. En del tiltak er utsatt, og noen foreslåtte tiltak er avvist. Tabell 6. Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i de norske delene av vannregion Västerhavet. Kilde. Vann-Nett 26. november Status for gjennomføringen av tiltak innen hver sektor i vannregionen er vist i figur 20. Det er tiltak innen langtransportert forurensning som har kommet lengst i gjennomføringen. Innen skogbruk,

330 jordbruk og avløpasvann er det også mange tiltak som er ferdige eller har startet, men flere tiltak er også utsatt. Figur 20. Tiltaksgjennomføring per sektor i de norske delene av vannregion Västerhavet. Kilde: Vann- Nett 26. november Klimaendringer, klimatilpasning og tiltak Det skal tas høyde for klimaendringer når tiltak planlegges og gjennomføres. Tiltakene for å beskytte, forbedre og restaurere vannmiljøet skal gjennomføres slik at de er så robuste som mulig ved klimaendringer: Ta høyde for sannsynlige eller mulige klimaendringer. Dette er særlig viktig for tiltak som har lang levetid og/eller høy kostnad Tiltak som er robuste under ulike klimaforhold velges først Tiltak som gir lavest utslipp av klimagasser velges først Det må vurderes om tiltaket vil fungere under fremtidig klima Det må vurderes om tiltaket har negative klimavirkninger

331 7. Det videre arbeidet med regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram Dette dokumentet gir en gjennomgang av miljøtilstand, påvirkninger, oppnåelse av miljømål og status for tiltaksgjennomføring. I følge vannforskriften skal miljømålene i oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram i utgangspunktet nås innen Det vil ikke være mulig å nå alle miljømålene innen denne fristen. Årsakene kan blant annet være manglende finansiering av tiltak, eller at noen tiltak trenger lengre tid før de får ønsket effekt. Vannforskriften har unntaksbestemmelser for disse tilfellene, blant annet tidsutsettelse. Prioriteringer knyttet til påvirkningene kan blant annet være rekkefølge i tiltaksgjennomføring. Mange aktører og myndigheter er ansvarlige for at miljømål nås, at miljøtilstanden ikke forverres, og at restaureringstiltak igangsettes. Vannregionmyndighetene har sammen med vannregionutvalget, sektormyndigheter, vannområdene og interessegrupper gått gjennom påvirkningene, hvordan vi ligger an med miljømålsoppnåelse og gjennomføring av tiltak i vannregionen. I vannregionen vår kommer vi til å prioritere å jobbe fram mot en vannforvaltningsplan og et tiltaksprogram som i størst mulig grad skal balansere ulike hensyn samtidig som lovbestemte krav skal følges. For å få til dette, ber vi alle høringsinstanser om å spille inn hvilke prioriteringer dere anser som viktigst i arbeidet fram mot oppdatert og justert regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram

332 Vannregion Västerhavet er en internasjonal vannregion med et nedbørfelt som strekker seg over landegrensen mellom Norge og Sverige. Vannregionen består av hele Värmlands, Hallands og Västra Götalands län, og deler av Skåne, Kronobergs, Örebro, Jönköping, Dalarna og Jämtlands län i Sverige. På norsk side av riksgrensen består vannregionen av de fire områdene Femund- og Trysilvassdraget (Klarälven), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperudsälven i fylkene Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold. Länsstyrelsen i Västre Götalands län er vannregionmyndighet for vannregion Västerhavet i Sverige. Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma, Østfold fylkeskommune, har ansvaret for å følge opp de norske delene av vannregion Västerhavet. Vannregionmyndighetens viktigste oppgave er å Være plan og prosessleder Samordne utarbeidelsen av sektorovergripende forvaltningsplaner Følge opp og sikre gode bidrag i planarbeidet fra vannområdene og ulike sektormyndigheter Legge til rette for medvirkning og informasjon i planprosessen Sørge for at kvalitetskrav og tidsfrister i henhold til vannforskriften overholdes De øvrige fylkeskommunene har ansvar å følge opp arbeidet i eget fylke. De har rollen som planmyndighet i eget fylke og forvaltningsplanen skal vedtas i respektive fylkesting

333 Saksnr.: 2015/17440 Løpenr.: 41591/2019 Klassering: 033 Saksbehandler: Ellen Merethe Engebretsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2019 Orienteringssaker i fylkesutvalget 20. mars 2019 Vedlegg: 1 Brev fra Østfold fylkeskommune til Råde kommune datert (sak nr 1) 2 Brev fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomite (sak nr 2) 3 Invitasjon til vennskapsmøte med Nordjylland (sak nr 3) 4 Notat datert vedr Intercity Østfoldbanens vestre linje. Hensetting. Mosseregionen (sak nr 4) 5 Brev datert fra Østfold fylkeskommune til BaneNor vedr. orientering om endringer i alternativer for lokalisering av hensettingsanlegg langs Østfoldbanens vestre linje (sak nr 4) Fylkesordførerens forslag til vedtak Den fremlagte informasjonen tas til orientering. Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 5. mars 2019 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling Den fremlagte informasjonen tas til orientering. 333

334 Sarpsborg, 5. mars 2019 Anne Skau fylkesrådmann Anne-Lise Kristoffersen fylkesdirektør Fakta Følgende saker legges frem for fylkesutvalget til orientering: 1. Uttalelse med innsigelse offentlig ettersyn detaljreguleringsplan Ringstad/Burumbråten Råde. 2. Brev fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomite etter besøk i Østfold 14. og 15. februar Invitasjon til vennskapsmøte med Nordjylland august Intercity Østfoldbanens vestre linje. Hensetting. Mosseregionen

335 RÅDE KOMMUNE Vår ref.: 32130/ /5715 Skråtorpveien 2A Deres ref.: 16/ RÅDE Dato: Uttalelse med innsigelse - offentlig ettersyn - detaljreguleringsplan - Ringstad / Burumbråten - Råde - PlanID Østfold fylkeskommune viser til offentlig ettersyn for detaljregulering for Andersen gartneri på Ringstad- Burumbråten datert Frist for innspill er Planforslaget er utarbeidet av Rambøll AS på vegne av Andersen Gartneri AS ved Magne Andersen. Hensikten med reguleringen/ omreguleringen er å legge til rette for utvidelse av veksthuset og endring av eksisterende regulering. Samtidig skal det være en langsiktig plan for Magne Andersens eiendommer, hvor det også skal tilrettelegges for allmennhetens adkomst til og langs Vansjø. Innsigelse Ved planarbeidets oppstart varslet Fylkeskonservatoren behov for en arkeologisk registrering i planområdet, jf. brev datert En arkeologisk registrering må gjennomføres før Fylkeskonservatoren kan gi en endelig uttalelse i saken jf. Kulturminneloven (kml) 9. Østfold fylkeskommune gir innsigelse til planen på grunn av manglende arkeologisk registrering. Kommunen kan ikke egengodkjenne planen før arkeologisk registrering er gjennomført og forholdet til kulturminner er endelig avklart. Før egengodkjenningen skal Østfold fylkeskommune, ved Fylkeskonservator, gi en endelig uttalelse. Varsel om oppstart Vi ga innspill til planen ved oppstart av planarbeid den , og vi la spesielt vekt på: - Forholdet til overordnede planer - Arkeologiske kulturminner - Formål, anbefalt som handelsgartneri - Vegetasjon og klimavernsone langs E6 - Hensynssone natur- og landskapsverdier - Barn- og unge samt leke- og uteareal - Estetikk og byggeskikk Plan- og miljøseksjonen Postadresse: Postboks 220, 1702 Sarpsborg E-post: postmottak@ostfoldfk.no Kontoradresse: Oscar Pedersensvei 39, Sarpsborg Internett: Telefon: Org.nr.:

336 2 Hovedtrekkene i ny plan: Planene innebærer å utvide gartneriet med nytt drivhus nord for/ nærmere Vansjø enn eksisterende drivhus. Siste utvidelse ble godkjent ved dispensasjonsbehandling. Det er foreslått ny turveitrase og friluftsområde ved Vansjø med utsettingsrampe for båt og 4-10 nye parkeringsplasser for allmenheten. Det er redegjort for at det ikke er planlagt ny bebyggelse innenfor 100- metersbeltet, men at det skal legges til rette for allmennhetens bruk av området til friluftsliv. Eksisterende gårdstun på Burumbråten skal i hovedtrekk bevares, men med eventuell riving av tilgrensende boenhet med ny plassering innenfor planområdet. Boliger for sesongarbeidere skal flyttes i forhold til gjeldende reguleringsplan. Dette arealet er i gjeldene plan vist som klimavernsone. Bebyggelsens fotavtrykk og byggegrensene skal ikke endres. Planen gir bestemmelser om skjerming med vegetasjonsskjerm. I tillegg viser planen blant annet veier, energianlegg, vann- og avløpsanlegg, vannforsyningsanlegg, hensynssoner friluftsområde, landskap og frisiktsoner Kulturminner og kulturmiljø Ved planarbeidets oppstart varslet Fylkeskonservatoren behov for en arkeologisk registrering i planområdet, jf. brev datert En arkeologisk registrering må gjennomføres før Fylkeskonservatoren kan gi en endelig uttalelse i saken jf. Kulturminneloven (kml) 9. Østfold fylkeskommune gir innsigelse til planen på grunn av manglende arkeologisk registrering. Kommunen kan ikke egengodkjenne planen før arkeologisk registrering er gjennomført og forholdet til kulturminner er endelig avklart. Før egengodkjenningen skal Østfold fylkeskommune, ved Fylkeskonservator, gi en endelig uttalelse. Dersom det ved registreringen gjøres arkeologiske funn kan det bli nødvendig med endringer i planen. Vi viser til epost-korrespondanse med Råde kommune der kulturminnevernet har frist for uttalelse til , jf. kml. 9 annet ledd. Fylkeskommunen har selv mulighet til å forlenge fristen for uttalelse med én måned ut over disse tre månedene. Tiltakshaver/kommune må umiddelbart underrettes om fristforlengelsen. Dersom 4 måneder ikke er nok for å kunne uttale seg, og tiltakshaver ikke aksepterer ytterligere fristforlengelse, kan fylkeskommunen søke Riksantikvaren om lengre frist. En fristforlengelse vil trolig være aktuelt dersom det gjøres funn av automatisk fredete kulturminner som søkes frigitt. Vi henviser til at Fylkeskonservatoren har sendt eget brev. I brevet kan en få mer detaljert informasjon om gjennomføringen av registreringen og om registreringsmetode. Fylkeskonservatoren prioriterer å gjennomføre registreringen så snart som mulig. I denne sammenhengen påpeker vi at registreringen først kan gjennomføres når det er lite snø og begrenset med tele i bakken 336

337 3 Formål, planområde og utnytting Reguleringsforslaget er ikke i samsvar med gjeldende kommuneplan når det gjelder utvidelse av veksthuset i område LG1, siden det vil bli liggende i et område definert som Naturområde - Grønnstruktur. I beskrivelsene er det redegjort for avvikene, og forslagstiller sier at «Avvikene vurderes å ikke være av en tilstrekkelig kritisk karakter til at ønsket tiltak må først avklares i overordnet plan.» Forslagstiller ønsket å få vurdert utvidelse av gartneriet og avviket fra kommuneplanens arealdel i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel tilbake i Kommuneplanens arealdel har imidlertid ikke blitt rullert siden Fast utvalg for miljø og teknikk har ved den siste dispensasjonen i forbindelse med gartneriet signalisert at en ytterligere utvidelse må vurderes gjennom en reguleringsprosess. Kommunen har derfor vært positivt til oppstart av detaljregulering for eiendommene ned til Vansjø for å se alt i en helhet og sette tydelig grense for videre utvikling innenfor området, og slik at allmennhetens interesser langs Vansjø blir ivaretatt. Kommunen redegjør på en god måte for planens omfang og konsekvenser, samtidig som planens ulike dokumenter viser en gjennomarbeidet plan. Planområdet viser et stort område, slik at det er mulig med en helhetlig planlegging. Mange hensyn og tiltak er vurdert og eventuelt sikret i planens ulike dokumenter, samtidig som det er foreslått kompenserende tiltak. Det er blant annet lagt spesielt til rette for allmennhetens tilgjengelighet. Det er stilt krav om kompenserende vegetasjonsskjermer for å skjerme mot Vansjø og E6 samt lysskjerming mot naboeiendom. Vi har derfor, etter en samlet vurdering, ikke merknader til omdisponeringen. Sesongboliger og lekeareal Det er viktig at det lages gode og funksjonelle boliger med kvalitet, som bidrar til god folkehelse og trivsel. Det er ikke sikret felles lekeareal innenfor planområdet, og det argumenteres med at de spredte, frittliggende boligene har gode utearealer på egen tomt, mens arbeiderboligene vil kunne bli opparbeidet både med private og felles utearealer. Vi vil anbefale at det lages lekeplass, slik at sesongarbeiderne også kan ha besøk av familie og venner. Konsekvensutredning Det er vurdert at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredning av Øvrige forhold Planforslaget ble behandlet i Fast utvalg for miljø og teknikk i Råde kommune der kommunen anbefalte enkelte endringer av planforslaget. Det kan synes som om planen ikke er bearbeidet i tråd med kommunens vedtak, og vi anbefaler at dette kvalitetssikres. 337

338 4 I bestemmelsene er det stilt krav om ikke- asfalterte parkeringsplasser og veier mot Vansjø. Dette vil bidra til å gi området et mer naturlig preg, men vil kunne komme i konflikt med kommunens ønske om universell tilgjengelighet Vi vil derfor anbefale at det vurderes å benytte løsninger og materialer som er mer stedstilpasset enn asfalt, men som samtidig kan fungere for rullestolbrukere. Bestemmelsene sikrer at avrenning fra gartnerivirksomhet og overvann fra området håndteres i en egen overvannsplan. Vi viser til vannforskriften, og ber om at det vurderes om fylkeskommunen eller fylkesmannen skal tas med i arbeidet i tillegg til kommunen. En utsettingsrampe kan redusere presset på båtplasser i vann. Kommunen bør likevel vurdere om det bør legges til rette for utsettingsrampe her, siden det ifølge innspill fra naboer er flere ramper i området. Rampa kan gi økt trafikk helt ned i vannkanten og dermed føre til fare for spesielt barn og unge som ferdes i området. I bestemmelsene er det ikke tillatt reklame, men det bør vurderes om denne bestemmelsen også skal gi strenge rammer for skilting slik at planen blir mer entydig. Kommunen bør vurdere om planen i tilstrekkelig grad gir rammer for flytting av den ene boliger innenfor området LJO utover at det kun skal tillates to boenheter (bestemmelsenes 9.1 b). Det bør vurderes om det skal kreves riving av eksisterende bygning før etablering av ny bolig. Plankartet benytter betegnelsen LJO, mens det i tegnforklaring kun henvises til LJC (LNF Jordbruk). Vi ber om at planens ulike dokumenter kvalitetssikres i tråd med SOSI- kodene. Oppsummering med innsigelse Østfold fylkeskommune gir innsigelse til planen på grunn av manglende arkeologisk registrering. Kommunen kan ikke egengodkjenne planen før registrering er gjennomført og innsigelsen er trukket. For øvrig ber vi om at kommunen vurderer våre innspill i det videre arbeidet med planen. Med hilsen Dokumentet er elektronisk godkjent og signert av Anne Skau fylkesrådmann Inger B. Kolseth Rådgiver Kopi til: FYLKESMANNEN I OSLO OG VIKEN Postboks MOSS STATENS VEGVESEN REGION ØST Postboks LILLEHAMMER RAMBØLL AS Bærumsveien BEKKESTUA ANDERSEN GARTNERI AS Langøyveien RÅDE 338

339 iris; : STORTINGET 35 %>.. Østfold fylkeskommune ((;/9 v/fylkesordfører Postboks Sarpsborg Ole Haabeth Vår ref.: Deres ref.: Dato: 2018/ Kommunal- og forvaltningskomiteens besøk til Østfold fylke februar 2019 Jeg vil på vegne av kommunal og forvaltningskomiteen takke for et godt tilrettelagt og gjennomført program for vårt fylkesbesøk i Østfold, februar 2019, med varaordfører Siv Henriette Jacobsen som vertskap. Komiteen satte pris på at fylkeskommunen, i samarbeid med Fylkesmannen, kommunene og andre aktører, hadde laget et godt og variert program for komiteens besøk i Østfold. Det ble holdt mange informative og engasjerte innledninger om ulike tema som komiteen er opptatt av. Komiteen vil sette pris på å få tilsendt presentasjonene i etterkant. Komiteen fikk et godt innblikk i hva som er status i fylket, både om hva man har lykkes med, og hvilke utfordringer og muligheter man ser for seg i Østfold. Slike besøk er nyttige for komiteen. Vi vil sette pris på om dere kan videreformidle vår takk til Fylkesmannen, de involverte kommunene, andre aktører og de internt hos dere som har bidratt under vårt besøk. Vi ber dere også særlig takke de flinke ungdommene i Eidsberg for kulturopplevelsen. Med ve? lig hilsen Jff/«342. komitéleder åå Kommunal- og forvaltningskomiteen Tlf /1 Stortinget NO Postboks 1700 Sentrum NO-0026 OSLO 339

340 Regionsrådsformanden Niels Bohrs Vej Aalborg Øst Region Nordjylland, Niels Bohrs Vej 30, 9220 Aalborg Øst Ole Haabeth, fylkesordfører Østfold fylkeskommune Ulla Astmann Telefon december 2018 Indbydelse til møde i Venskabssamarbejdet 2019 Kære Ole Haabeth, Jeg har hermed fornøjelsen at invitere dig og en delegation fra Østfold fylkeskommune til det årlige møde i Venskabssamarbejdet, som finder sted i Nordjylland den august I vil i løbet af foråret få tilsendt program og praktiske informationer. De bedste ønsker om en glædelig Jul og et godt Nytår. Med venlig hilsen Ulla Astman Regionsrådsformand 340 Side 1 af 1

341 Internt notat Til: Fylkesutvalget Fra: Kari Ottestad Saksnr: 2018/9768 Dato: Kopi til: U.off: Orientering. Intercity Østfoldbanens vestre linje. Hensetting. Mosseregionen Status Som orientert om i Sak til FU : «Høringsuttalelse. Kommunedelplan. Planprogram og varsel om oppstart - Intercity Østfoldbanen - Hensetting - Moss - Rygge Råde», er det gjennom planprogramprosessen, med forstudie og /silingsrapport, vurdert totalt 13 ulike lokaliteter for hensettingsanlegg. Av disse er fire anbefalt tatt med videre inn i kommunedelplanarbeidet; Kambo, Gon, Grimstadstoppen og Kjellerødåsen. I hht til fremdriftsplanen skal planprogrammet fastsettes i andre kvartal Bane NOR har i planprogramfasen gjennomført møterunder med kommunene. Her har også andre alternativer blitt diskutert. Fylkesrådmannen har, via e-postutveksling med Bane NOR , fått orientering om at Bane NOR, i etterkant av møterunden med kommunene, vil ta stilling til om noen av disse skal tas med videre i arbeidet med kommunedelplan. Bane NOR beskriver at dersom nye alternativer skal vurderes, så må disse innarbeides i planprogrammet og dette må ut på ny høring. Bane NOR mener det vil være svært utfordrende på grunn av prosjektets stramme tidsramme. Bane NOR ønsker i etterkant av runden med kommunene, å komme i Regionalt planmøte for å informere om status. Bane NOR vil også vurdere behovet for å be om statlige virkemidler på grunn av stor politisk motstand i alle de berørte kommunene. Østfold fylkeskommune har sendt brev til Bane NOR, med oppfordring om å bli holdt orientert dersom det er aktuelt å vurdere andre alternativer for lokalisering av hensettingsanlegg i Mosseregionen enn de som fremkommer i forslag til planprogram fylkesutvalget hadde til behandling 18. oktober (Brev datert vedlagt) Plan- og miljøseksjonen Postadresse: Postboks 220, 1702 Sarpsborg E-post: postmottak@ostfoldfk.no Kontoradresse: Oscar Pedersensvei 39, Sarpsborg Internett: Telefon: Org.nr.:

342 2 Tilbakeblikk på vurdering av alternativer for lokalisering av hensettingsanlegg i Mosseregionen 1)"Hensetting Østlandet Delrapport 3, dokument UTF-00-A-20067". Dokumentet ble utarbeidet av Norconsult i juni Hensetting Østlandet analyserte arealer i Moss, Rygge og Råde 9 ulike områder ble vurdert: 2) Som innledning til arbeidet med planprogram er det utarbeidet en forstudie/silingsrapport, "Østfoldbanen, Hensetting Moss Forstudie/silingsrapport, ICH-11-A-25004". I forstudiefasen ble det arbeidet med å utvikle ideer til utforming og lokalisering av hensettingsanlegg i tilknytning til Moss stasjon. Ideene stammer fra arbeidet med "Hensetting Østlandet" (5), bearbeiding av alternativene i konsulentteamet og hos Bane NOR, og innspill fra kommunene underveis. Det ble vurdert 13 ulike lokaliteter for hensettingsanlegg i dette området. 342

343 3 Nytt her er at det ble tatt inn nord - og sør-varianter av enkelte av alternativene, og at Kambo og Solberg kom inn. 343

344 4 3) Sak til FU : Siling fra 13 til 4 alternativer, som skal utredes videre: Høringsuttalelse. Kommunedelplan. Planprogram og varsel om oppstart - Intercity Østfoldbanen - Hensetting - Moss - Rygge - Råde Gjennom planprogramprosessen, med forstudie og /silingsrapport, er det vurdert totalt 13 ulike lokaliteter for hensettingsanlegg. Av disse er fire anbefalt tatt med videre inn i kommunedelplanarbeidet; Kambo, Gon, Grimstadstoppen og Kjellerødåsen. 344