Yrkesfaglige utfordringer Seksjon kirke, kultur og oppvekst

Transkript

1 Yrkesfaglige utfordringer Seksjon kirke, kultur og oppvekst

2 Forord Yrkesfaglige utfordringer er vedtatt på Landskonferansen september Konferansen er seksjonens høyeste organ, og her ble de lange linjene for fire nye år med yrkesfaglig arbeid lagt. SKKO har vokst med nærmere 9000 yrkesaktive medlemmer de siste fire årene, og inni glasskula for de neste fire, ligger nøkkelordene folkehelse, kompetanse, tverrfaglig samarbeid og et godt arbeidsmiljø. SKKO har gjennomført en prosess hvor tillitsvalgte har kommet med innspill og synspunkter på viktige utfordringer framover. Slik skal både de enkelte yrkesgruppene, ulike utdanningsspørsmål og utfordringer på tvers av yrkesgrupper bli adressert og ivaretatt. Etter at det er kommet inn forslag til endringer og forbedringer fra seksjonskonferansene i fylkene er dokumentet drøftet og vedtatt på Landskonferansen i sin endelige form. For noen yrkesgrupper og områder kan Fagforbundets prinsipp- og handlingsprogram gi klare føringer for både yrkesfaglig og yrkespolitisk arbeid. Andre finner lite som peker spesifikt på deres utfordringer. «Yrkesfaglige utfordringer» har et innhold som legger til rette for gode yrkesfaglige diskusjoner, og det er naturlig at det får status i seksjonsarbeidet på linje med andre viktige plandokumenter i Fagforbundet. «Yrkesfaglige utfordringer » er vårt felles dokument, som angir hovedlinjer for arbeid i SKKO sentralt, i fylkeskretsen og lokalt. Vi i seksjonsstyret håper at dette lille heftet blir spredt, brukt og diskutert på både styremøter og fagsamlinger i ditt fylke og i din forening. Mette Henriksen Aas Leder, seksjon kirke, kultur og oppvekst

3 Innledning Fagforbundet arbeider for å videreutvikle og trygge velferdsstaten. En levedyktig velferdsstat krever kompetente yrkesutøvere og fornøyde innbyggere. I dette arbeidet har du som tillitsvalgt i Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst en viktig rolle ved å bidra til at våre medlemmers yrkesutøvelse underbygger dette. Heftet skal være med på å gi mer kunnskap og forståelse om: folkehelsen kompetanse tverrfaglig samarbeid arbeidsmiljø Det skal også vise hvordan dette påvirker de enkelte yrkesgruppene innenfor kirke, kultur og oppvekst.

4 Folkehelse Folkehelse er «vitenskapen og kunsten å forebygge sykdom, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbasert valg av samfunnet, organisasjoner, offentlige og private, lokalsamfunn og enkeltpersoner». Dette betyr at de ulike yrkesgruppene i Seksjon kirke, kultur og oppvekst skal arbeide helsefremmende ved at de tenker godt arbeidsmiljø og ved å gi tjenester av god kvalitet. Formålet med den nye folkehelseloven er å bidra til en velferdsstat som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale forskjeller. For medlemmer av SKKO starter denne jobben i barnehagen. Arbeidsplassene skal etter ny folkehelselov og arbeidsmiljøloven ha fokus på å være helsefremmende. Kommunens ansvar er skjerpet etter den nye folkehelseloven, både når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette gjør at arbeidsgiver i samarbeid med tariffpartene må lage lokale planer for hvordan de skal tenke forebyggende og helsefremmende. De enkelte yrkesgruppene har kompetanse innen folkehelse. Det er viktig for våre tillitsvalgte at denne kompetansen tas i bruk i møte med arbeidsgiver. Også på medlemsmøter og arbeidsplassbesøk skal vi synliggjøre dette og bidra til å sette fokus på folkehelse på den enkelte arbeidsplass. Vi vet at grunnlaget for samfunnets helseutfordringer om år legges i dag, på samme måte som dagens helseutfordringer er et resultat av de siste års levevaner. Dr. Peter Hjort sa: «bare 10 % av de tingene som påvirker helse er det som har med helsesektoren å gjøre, de resterende 90 % handler om andre ting, f.eks. oppvekstmiljø, skole, kosthold, aktiviteter, strødde gangveier og gode opplevelser.»

5 Kompetanse Lik rett til utdanning og livslang læring for alle er en viktig rettighet for Fagforbundet. Dette gjelder også for voksne som ikke har fullført grunnskole eller videregående opplæring. Vi ønsker at alle skal ha reell mulighet til å ta fagbrev. En forutsetning for å ha denne muligheten, er at det blir tilrettelagt for den enkelte. Da er det viktig at man har dialog med arbeidsgiveren om hvordan man kan tilrettelegge for dette. Det er viktig å holde seg oppdatert om det som skjer på utdanningsfeltet, for å ivareta medlemmenes utdanningsrettigheter. I dag har alle rett til videregående opplæring. En realkompetansevurdering kan hjelpe medlemmet til å få en oversikt over hva vedkommende mangler for å kunne fullføre videregående opplæring. Realkompetansevurdering er å vurdere den enkeltes kompetanse opp mot fastsatte kriterier. Vurderingen kan føre til avkortet opplæring, opptak til studier, fritak fra deler av et studium, ny jobb eller høyere lønn. En annen mulighet er praksiskandidatordningen, som er en dokumentasjonsordning. Ordningen gir mulighet for å ta fagbrev på grunnlag av lang og allsidig praksis. Før praksiskandidaten melder seg opp til fagprøven, må han/hun ha bestått en egen teorieksamen. Ordningen krever lik praksis i hele landet. SKKO ser en utvikling i retning av at noen yrker trenger mer spisskompetanse. Vi er derfor med på å utvikle fagskoletilbud innen oppvekstsektoren. Vi vil bidra til at våre medlemmer kan fordype seg innenfor sitt fagfelt. Det er derfor viktig at våre medlemmer blir kjent med ordningen og tilbudene.

6 Livslang læring er viktig og handler om formell og uformell læring gjennom skole, arbeid, sysselsettingstiltak, fritid, familieaktiviteter og frivillig arbeid. Læring i voksen alder er ofte knyttet til arbeidslivet. For deg som tillitsvalgt blir det viktig å påse at arbeidsgiver fordeler kompetansemidlene sine til alle yrkesgrupper. Tillitsvalgte skal gjøre arbeidsgiver kjent med fagskoletilbudene. I dag kan vi se at de som har mest utdanning før de kommer ut i arbeidslivet, også er de som får mest etter- og videreutdanning dekket av arbeidsgiver. SKKO ønsker en mer rettferdig fordeling. Det er derfor viktig at vi formidler dette lokalt. I dette arbeidet har lokale seksjonstillitsvalgte en sentral rolle. Det er behov for flere lærling- og praksisplasser innen oppvekstfaget. Det er derfor viktig å være i dialog med arbeidsgiver for å legge til rette for at flere arbeidsplasser blir godkjente som opplæringsbedrifter. Fagarbeidere skal som hovedregel være veiledere for lærlinger og praksiselever innen oppvekstfag. Fagforbundet/LO er en av partene i samfunnskontrakten som sier at man skal arbeide for at det blir flere lærlingplasser. Det er derfor viktig at vi oppfyller våre forpliktelser. Gjennomføre yrkeskonkurranser for å synliggjøre og anerkjenne BUA-faget.

7 Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid må tuftes på respekt for hverandres kompetanse, og hverandres yrkesroller. De ulike arbeidsplassene som jobber med den samme målgruppen, må kunne samarbeide. Godt fagforeningsarbeid vil være å kunne gi medlemmene en helhetlig forståelse av kommunens/arbeidsgivers oppgaver, og om hvordan oppgavene kan løses i samarbeid mellom de ulike yrkesgruppene. Fagforbundet organiserer alle, og har derfor fordelen av å kunne se helheten, og ikke være opptatt av de enkelte profesjonene. De ulike medlemmene kan effektivisere sin egen sektor ved at tillitsvalgte sammen med de ulike yrkesgruppene finner fram til bedre og smidigere løsninger. Via prosjektet «Saman om ein betre kommune» ser vi at idéer fra medlemmer kan være med på å utvikle kvaliteten. Ingen arbeidsplasser har i dag bare én yrkesgruppe. Derfor blir kunnskapen om hverandres kompetanse viktig, og hvordan de ulike yrkesgruppene kan benytte seg av hverandres kompetanse. Det er derfor en for ut - setning at alle fagene blir anerkjente og synliggjort. Tilbakemeldingene vi får er at mange av våre medlemmer opplever at deres kompetanse blir lite brukt, og at det er liten forskjell mellom de oppgavene de gjorde før og etter utdanningen. Derfor må vi minne arbeidsgiver om den kompetansen som finnes på de ulike arbeidsplassene og om hvordan man kan organisere arbeidet for at det tverrfaglige arbeidet fungerer. En forutsetning for at man skal jobbe godt tverrfaglig er at fagforeningen har oversikt over hvilken kompetanse som finnes på de ulike arbeidsplassene og hvordan de kan gjøre hverandre bedre. Dette vil gi tjenestene bedre kvalitet og de ansatte vil oppleve en bedre arbeidshverdag.

8 Arbeidsmiljø Arbeidsmiljølovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. Dette forplikter begge partene i arbeidslivet. Derfor er det viktig at hvert enkelt medlem tenker på hvordan de kan være med på å skape et godt arbeidsmiljø. Fagforbundets kjerneverdier er omtanke, samhold og solidaritet. Hvordan oppnår vi disse verdiene? Hva betyr dette for min yrkesgruppe? For eksempel er det i barnehagen utfordringer omkring støy, muskel- og skjelettplager og smitte. På skolen kan det være fokus på vold og trusler, på gravplassen er utemiljøet særlig viktig, mens bibliotek og skole har viktige utfordringer med innemiljøet. For alle medlemsgrupper kan mangel på anerkjennelse, stress og mobbing være viktige tema i forhold til et godt arbeidsmiljø. En viktig forutsetning er et godt og fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle slik at den enkelte får rom og mulighet til å utøve yrket sitt. Dette krever at man oversikt over hvordan medlemmene har det i arbeidslivet. Mange opplever å bli fryst ut av arbeidslivet, det er derfor en viktig jobb å påse at alle medlemmer blir ivaretatt. Tall fra NAV viser mange skremmende tall på at mange opplever en lite meningsfull arbeidsdag og at de ikke føler seg verdsatte. En god kollega kan snu utviklingen, og engasjement i seksjonsarbeid via lokal fagforening kan få medlemmer ut av ensomhet og tilbake i arbeidslivet. Noe som er både godt fagforeningsarbeid og godt folkehelsearbeid. Faglig og personlig utvikling er også et viktig moment for å ha det godt på jobben. Det er derfor viktig at alle opplever at de blir sett, og at Fagforbundet ivaretar dem og deres yrkesgruppe i forhold til kompetanseheving. Fagforbundet er part i Manifest mot mobbing. Dette er et manifest som er forpliktende for mange av våre parter i kommunesektoren. Det er

9 derfor viktig at fagforeningen påser at egen kommune undertegner manifestet og at de ser til at våre yrkesgrupper får kunnskap om temaet. Mange skoler har ulike mobbeprogram, og vi mener at alle ansatte innen oppvekst- og fritidssektoren skal ha kunnskap om de tiltak som kommunen setter i gang. I dag opplever for mange barn og unge at deres hverdag ikke er trygg og god. Denne utviklingen skal vi snu.

10 For deg som jobber i oppvekstsektoren: Skolens arbeid for et godt skolemiljø skal være kjent av alle, og involvere alle ansatte og foreldre. Ansatte med ansvar for barn med spesielle medisinske og sosiale behov, skal gis tilstrekkelig opplæring og veiledning, og skal involveres i tilretteleggingsarbeid. Ansatte med ansvar for barn/ungdom med spesielle behov, skal tas med i rådgiverteamet for å sikre en trygg og sikker overgang mellom ungdomsskole og videregående skole. Planlegging av ulike oppgaver og aktiviteter skal ligge nærmest dem som skal utføre arbeidet. Alle ansatte må få mulighet til å utvikle sin kompetanse gjennom varierte oppgaver, veiledning og faglig påfyll. Trygge og kompetente ansatte er en forutsetning for god kvalitet i skole, sfo og barnehage. De ansatte må ha tilstrekkelig tid til å gi omsorg til barna og til å utvikle kvalitativt gode tilbud. Yrkestittel/yrkesbetegnelse skal gjenspeile oppgaver og ansvar. Synliggjøre og kartlegge kompetanse også for å sikre hele stillinger.

11 For deg som jobber i kirke- og gravferdsområdet: Ansatte i kirke- og gravferdssektoren skal ha ryddige ansettelsesforhold. En felles arbeidsgiver lokalt vil gjøre det enklere med tverrfaglig samarbeid på tvers av ansvarsområder. Alle ansatte må få mulighet til å utvikle sin kompetanse gjennom varierte oppgaver, veiledning og faglig påfyll. Det er behov for skreddersydde kompetansetiltak for yrkesgrupper knyttet til kirke og gravferd. Realkompetansen hos de ansatte i kirke- og gravferdssektoren må kartlegges og synliggjøres. Ansatte i gravferdssektoren må bidra til at driften av gravplassene er mer miljøvennlig, og arbeide for å gjøre kremasjon til en mer vanlig gravferdsform.

12 For deg som jobber i kultursektoren: Kulturloven skal være kjent av alle som jobber med kultur. De kulturansattes kompetanse må kartlegges og synliggjøres, blant annet for å styrke deres betydning i det tverrfaglige folke - helse arbeidet. Biblioteker, museer, kultur- og ungdomsaktiviteter er en ressurs for lokalsamfunn og enkeltindivider, og må sikres forutsigbare rammer til drift. Prosjektmidler kan aldri erstatte grunnbevilgning. De ansatte i fritidsklubber/ungdomshus, kinoer, kulturskoler og eldresentre må få tilbud om å slå sammen deltidsstillinger slik at de får hele stillinger og deres kompetanse kommer innbyggerne til gode. Ansatte i fritidsklubber/ungdomshus skal være en naturlig del av kommunens tverrfaglige forebyggende arbeid med barn og unge, og må få tilført nødvendig kompetanse for å ha en slik rolle.

13 «Bare 10 prosent av de tingene som påvirker helse er det som har med helsesektoren å gjøre, de resterende 90 prosent handler om andre ting, for eksempel oppvekstmiljø, skole, kosthold, aktiviteter, strødde gangveier og gode opplevelser.» Dr. Peter Hjort

14

15

16 Hustrykkeriet