Strategiplan for Kost- og ernæringsforbundet

Transkript

1 Strategisk plan for Kost- og ernæringsforbundet «Best på matomsorg!» Matomsorg er å sørge for at mottakeren får en god måltidsopplevelse basert på vår ernæringskunnskap, omsorg og kvalitet. Strategiplan for Kost- og ernæringsforbundet 1. Yrkesutøverperspektivet: Fag og yrke 1. Yrkesutøvelse fag kvalitet 2. Utdanning og kompetanse 3. Yrkesrolle stilling samfunn 2. Arbeidstakerperspektivet: Lønns- og arbeidsvilkår 1. Lønns- og arbeidsvilkår 2. Arbeidsmiljø og et inkluderende arbeidsliv 3. Samfunnsperspektivet: Menneske, matomsorg og samfunn 1. Ernærings- og matvarepolitikken 2. Opplysnings- og informasjonsvirksomhet 3. Velferdssamfunnet 4. Miljø og klima 4. Kost- og ernæring som organisasjon 1. Tillitsvalgte og organisasjon 2. Samarbeid og samhandling 3. Administrasjon/sekretariat 4. Tidsskrift, internett og sosiale medier 5. Økonomiforvaltning 6. Faget internasjonalt

2 Strategisk virksomhetsområde 1: Yrkesutøverperspektivet: Fag og yrke Målområde: Strategiske mål 2016 Arbeidsprogram (De ulike områdene som fokusområdet består av) (Hva skal situasjonen være etter at dere har jobbet med (Hva skal dere gjøre for å nå målene?) 1. Yrkesutøvelse fag kvalitet 2. Utdanning og kompetanse 3. Yrkesrolle stilling samfunn målområdene i 3 år) 1a) Institusjonskokkfaget består. 1b)Yrkesstoltheten er styrket. 1c) Den matfaglige kompetansen følger maten frem til brukeren. 1a) Beholde plassen i faglig råd for restaurant- og matfag, arbeide der for å beholde institusjonskokkfaget, også ha plassen etter b) Gjennomføre aktiviteter som er synlige i mediebildet. Skaffe et «presidentkjede» til representasjon/profilering 2a) Fagutdanningen innen helsefremmende matomsorg er styrket og videreutviklet. 2b) Det er tilrettelagt for etter- og videreutdanning (LLL livslang læring). 2a) Styrke samarbeidet med Høgskolen i Oslo og Akershus. 2b) Søke samarbeid med andre læreinstitusjoner som er relevante for vårt yrke. 3a) Skoler og barnehager tilbyr barna ernæringsmessige sunne måltider. 3b) Medlemmene har forståelse for tverrfaglig samarbeid. 3c) Arbeidsplassene nyttiggjør de ansattes kompetanse, rett person skal være på rett plass. 3d) Brukeren får tilpassede måltider i behandlingsprosessen. 3e) Det er flere kvinnelige ledere innen matomsorgen. 3a) Samarbeide med Skolematens Venner. Besøke skoler og barnehager, tverrfaglig samarbeid (andre YO). Være i dialog med kommuner/aktuelle myndigheter ang god Matomsorg. 3b) Lokalavdelingene inviterer andre yrkesgrupper til dialog. 3c) Tillitsvalgte arbeider for å synliggjøre medlemmenes kompetanse. 3d) Samarbeid om brukerens behov. 3e) Oppfordre kvinner til å søke lederstillinger.

3 Strategisk virksomhetsområde 2: Arbeidstakerperspektivet: Lønns- og arbeidsvilkår Målområde: Strategiske mål 2016 Arbeidsprogram Lønns- og arbeidsvilkår 2. Arbeidsmiljø og et inkluderende arbeidsliv 1a) Våre medlemmers rettigheter ivaretas ved privatisering. 1b) Ved relevant kompetanseheving skal medlemmene ha økt lønn. 1c) Medlemmenes lønnsutvikling følger sammenlignbare grupper. 1d) Overdrevet bruk av deltidsstillinger er redusert. 2a) Medlemmenes interesser ivaretas, uavhengig av bakgrunn og livsfaser (Inkluderende arbeidsliv). 2b) Arbeidsplassen skal ha et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Forbundet skal bli mer synlig i mediebildet, samtidig som vi arbeider for å få Delta til bedre å fremme våre interesser. Matservicearbeidere skal inn i Delta-systemet.

4 Strategisk virksomhetsområde 3: Samfunnsperspektivet: Menneske, matomsorg og samfunn Målområder: Strategiske mål 2016 Arbeidsprogram Ernærings- og matvarepolitikken 2. Opplysnings- og informasjonsvirksomhet 3. Velferdssamfunnet 4. Miljø og klima 1a) Samfunnet ser gevinsten av de ansattes kompetanse i et folkehelseperspektiv. 1b) Forbundet samarbeider med faginstanser og offentlige myndigheter og er en naturlig høringsinstans. 1c) Forskning innen ernæringsfaget prioriteres høyt. 1d) Forbundet er en arena for faglig debatt innen ernæringsfaget. 2a) Kost- og ernæringsforbundet er en synlig og tydelig aktør i mediebildet. 2b) Medlemmene har synliggjort kjøkkenets rolle innen helse og ernæring, både innad i institusjonen og utad i samfunnet. 3a) Det er tilbud om måltider i barnehager og på skolene. 3b) Hjemmeboende har tilbud om måltider. 1a) Gjennom politisk påvirkning, også på det lokale plan, opplyser vi samfunnet og faginstanser om vår kompetanse. God matomsorg fører til bedre folkehelse og reduserte helsekostnader i samfunnet. 1b) Vi samarbeider med: Helsedirektoratet, Mattilsynet, Norsk Selskap for Ernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus, Deltas fag- og samfunnspolitiske avdeling, Kliniske ernæringsfysiologer, Nofima, Måltidets Hus, Stiftelsen Norsk Matkultur, Skolematens Venner, Norconserv osv 1c) Forbundet er positiv til samarbeid med forskningsmiljøer, innen ernæringsspørsmål. 1d) Kjøkkenskriveren, Ta Del, sosiale medier, årlig seminar, aktiviteter i lokalavdelingene. 2a) Forbundet arbeider for å få mer presse, både nasjonalt og lokalt, blant annet i lokalaviser/riksaviser. 2b) Lokalavdelinger og medlemmer opplyser arbeidsplassen og lokale aktører om tjenestene. 3a) Politisk påvirkning

5 4) Kjøkkenet har bidratt til et bedre miljø. 3b) Politisk påvirkning 4) Kjøkkenets innkjøpsavtaler tar hensyn til miljøvennlige produkter, transport, retur- og gjenvinningsordning. Fokus på matsvinn. I samarbeid med produsentene arbeider vi for å få en bedre og jevnere kvalitet på økologiske produkter.

6 Strategisk virksomhetsområde 4: Kost- og ernæring som organisasjon Målområder: Strategiske mål 2016 Arbeidsprogram Tillitsvalgte og organisasjon 2. Samarbeid og samhandling 3. Administrasjon/sekretariat 4. Tidsskrift, internett og sosiale medier 5. Økonomiforvaltning 6. Faget internasjonalt 1a) Forbundet er sterkt og aktivt, med stadig flere medlemmer. 1b) Forbundet har lokalavdelinger i alle fylkene. 1a) Medlemmer må verves, skolering sentralt og i lokalavdelingene 1b) Gå systematisk fram om å opprette nye lokalavdelinger, bistå og hjelpe. 1c) Alle tillitsvalgte er skolert innen organisasjonsarbeid. 2a) Alle som arbeider med matomsorg har blitt tilbudt medlemskap. 2b) Alle regionskontorene og yrkes- og bransjeorganisasjonene i Delta har god kjennskap til Kost- og ernæringsforbundet. 2c) Samarbeidet innad i Delta og med øvrige organisasjoner er styrket. 3a) Ledelsen og sekretariatet har et godt samarbeid med lokalavdelingene og medlemmene. 4a) Kjøkkenskriveren er det beste fagtidsskriftet for alle som arbeider innen matomsorg. 4b) Forbundets og Kjøkkenskriverens nettsider er informative og levende. 1c) Nettbasert tilbud fra Delta, lokalavdelingsledersamlingen 2a) Jungeltelegraf, tillitsvalgtapparatet, informasjon 2b) Gjennom Deltas skolering av de tillitsvalgte, vi tar kontakt, nettsidene 2c) Opprette et større kontaktnett, og bruke dette. 3a) Informasjon, dialog og oppfølging. Tilgjengelighet. 4a-c) Det inspireres til faglig debatt omkring fag og samfunn, både i tidsskriftet og på nettsidene. Aktivitet på Facebook, både forbundet og Kjøkkenskriveren.

7 4c) Forbundet er aktiv på sosiale medier. 5) Kontingenten er brukt til medlemmenes og fagets beste, og til å profilere forbundet. 6a) Forbundet har styrket nivået og anseelsen internasjonalt for yrker innen helsefremmende matomsorg. 6b) Forbundet påvirker den globale matvare- og ernæringspolitikken. 5) God budsjettplanlegging og økonomistyring. 6a) Forbundet samarbeider med de nordiske landene, og er medlem av EFAD (European Federation of the Association of Dietetics), DIETS, HCI (Healthcare Caterers International) og ICDA (International Confederation of Dietetic Associations). Organisasjonene arbeider for å høyne fagets nivå og samarbeider på tvers av landegrensene. 6b) Organisasjonene forbundet er medlem av er høringsinstans innen ernæringsspørsmål for bl.a EU og WHO.