Psykisk helse i barns livsløp

Transkript

1 Psykisk helse i barns livsløp Utfordringer for PP-tjenesten, Statped og andre aktører Alta 20. september 2012 Morten Hendis

2 Hva skal vi snakke om? - Om barneombudet og barnekonvensjonen - Psykisk helse i barnets livsløp Barnet og barnehagen Barnet og skolen - Kan støttesystemene gjøre en forskjell?

3 Rekk en hånd i været dersom du kan svare ja på alle tre spørsmålene: 1. Jeg har nødvendig kunnskap om FN s konvensjon om barns rettigheter. 2. Jeg vet hva som menes med Barns beste i konvensjonen, og hvilke konsekvenser dette får for meg i min jobb som PP-rådgiver eller rådgiver i Statped. 3. Jeg vet hvordan jeg kan bidra til at barn høres og får innflytelse i sitt livsløp i barnehage og skole.

4 Hva er Barneombudet?

5 Barneombudet skal Ivareta barns interesser Foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet Gi informasjon om barns rettigheter Følge opp Barnekonvensjonen

6 Barneombudet skal være barn og unges talsperson

7 Barneperspektiv

8 Psykisk helse i barns livsløp

9 Sikkerhetsnettet Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten Barnevern Helsetjenesten

10 Sikkerhetsnettet Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten Barnevern PP-tjenesten Helsetjenesten

11 Sikkerhetsnettet Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten Statped Barnevern PP-tjenesten Helsetjenesten

12 Barnet og verden Hverdagslivet går raskere, men er forutsetningene for å takle det endret de siste tiårene? Det er ikkje noe rart at det i blant føles slitsomt når kroppen plutselig setter i gang med å forandres. Det kan være vanskelig å forstå seg på seg selv når man ikke engang forstår hvorfor man føler som man gjør (Julia nr i Iglum Rønhovde, 2010) Dagens ungdom er bortskjemte og helt håpløse, slik var det ikke da jeg var ung Ungdommen nå til dags De unge fortrekker nå for tiden luksus. De har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker, og prater når de helst skulle arbeide. De unge reiser seg ikke opp lenger når gamle folk kommer inn i værelset. De motsier foreldrene sine, skryter i selskaper, sluker søtsaker når de sitter ved bordet, legger bena over hverandre. Og de tyraniserer sine lærere Sokrates, ca 400 f.kr.

13 Hvor hadde vi vært i det 21. århundre hvis hver ungdomsgenerasjon faktisk var verre enn den forrige? Fysisk helse bedre enn tidligere (70% reduksjon i barnedødelighet frå ) Tenåringer opplever både hormonelle, kroppslige og sosiale endringer, samt endringer i levevaner som kosthold, fysisk aktivitet og egen helse (Helland og Mathisen 2009) De fleste ungdommer spiser frokost hver dag (70%), de fleste spiser alle måltider hjemme! (Ibid, 2009)

14 Hva med den psykiske helsen? Ungdomsalderen, en berg og dalbane Rapportert større grad psykiske plager i ungdomsalder enn i voksenalder (Helland og Mathisen, 2009) (Smh. med hormonelle endringer i forb. med pubertet!?) Flere rapporterte psykiske vansker og skolefaglige vansker hos ungdom i familier med lav økonomisk status (Nova rapport august 2010)

15 ADVARSEL KROPP OG HJERNE UNDER OMBYGGING

16 Hjernen er bruksavhengig Cells that fire together wire together Hjernen er bruksavhengig Barn fleksible og sårbare, fordi hjernebyggingen pågår hele tiden, og aller mest hos barna. Alta_2012_M.Hendis

17 Hjernen er bruksavhengig Cells that fire together wire together Barn er fleksible og sårbare, fordi hjernebyggingen pågår Hjernen er bruksavhengig hele tiden. Alta_2012_M.Hendis

18 Hvordan risiko- og beskyttelsesfaktorer virker

19 Hovedeffektmodell for risiko og beskyttelse (Masten 2001) Risikofaktor Beskyttende faktor Barns handlinger/ mestring

20 Moderatormodell for risiko og beskyttelse Risikofaktor Gode sosiale ferdigheter, empati, osv Moderator (reduserer effekten av) Barnets handlinger / mestring

21 Mediatormodell for risiko og beskyttelse Risikofaktor Mediator (virker via/ forklarer sammenheng) Beskyttende faktor Foreldre - fungerin Barnehage og skole g (hjelpesystemene) Barnets handlinger/ mestring

22 Hva sier barnekonvensjonen?

23 Fakta om barnekonvensjonen Norsk lov siden 2003 (Inkorporert gjennom menneskerettighetsloven) Gir barn konkrete rettigheter Ser barn på en ny måte

24 Visste du at FNs konvensjon for barns rettigheter (Barnekonvensjonen) på en måte står mellom den norske grunnloven og andre lover?

25 Barnekonvensjonens betydning i norsk rett Ved avgjørelser i domstolen. De bestemmelsene i konvensjonen som er mest brukt i norsk rettspraksis er artikkel 3 om barnets beste, artikkel 37 om frihetsberøvelse av barn, artikkel 19 og 34 om beskyttelse av barn som argument for kriminalisering og artikkel 12 om barns uttalerett/partsstilling Grunnlag for fortolkning av annet norsk lovverk Endringer i plan og bygningslovgivningen for å sikre barns medvirkning i planprosessen. Etc

26

27 Barnekonvensjonens grunnprinsipper Artikkel 3 barnets beste Artikkel 12 retten til medvirkning Artikkel 2 ikke-diskriminering Artikkel 6 retten til liv og utvikling

28 Så hvordan står det egentlig til?

29 Rett til beskyttelse Kunnskap om hvordan barn viser bekymringstegn Kunnskap om hva du skal gjøre i slike situasjoner

30 Rett til liv og utvikling Retten til liv er selvsagt for oss Retten til utvikling er et krevende prosjekt Du er en viktig del av barns utviklingsprosjekt

31 Rett til deltakelse På liksom øvelser Medvirkning er noe konkret Må ikke barn være i en viss alder før det kan være med å bestemme da?

32 Hører vi på dem?

33 Rett til å bli hørt en ubetinget rett eller må den tolkes i lys av hva som er til barnets beste? Retten til å bli hørt Barnets beste Alta_2012_M.Hendis

34

35 5: Hensynet til barnets beste 7: Barns rett til medvirkning 10: Det psykososiale miljøet Hva sier loven? (NOU 2012:1 Til barns beste) 25: Samarbeid om barnehagens forebyggende og helsefremmende arbeid Kap IX: Spesialpedagogisk hjelp, tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne og tegnspråkopplæring -ene: 40, 41, 42, 43, 44, 45, 46, 47, 48, 49 og og 53: Opplysningsplikt

36 Tre nivåer av forpliktelse (Harry Shier) at det finnes en åpning PP-rådgiver/statpedrådgiver og foreldre er innstilt på å la barn komme til orde - intensjonserklæring at det finnes en anledning det finnes ressurser, ferdigheter og prosedyrer for barns deltagelse at det finnes en forpliktelse det etableres en policy for barns deltagelse Alta_2012_M.Hendis

37 Barn som sier sin mening kan skape utrygghet hos voksne

38 Ekspertgrupper hos Barneombudet Barn utsatt for vold Barn utsatt for seksuelle overgrep Barn på institusjon Barn med foreldre i fengsel Barn som faller utenfor skolen Barn med foreldre som er utvist Barn med minoritetsbakgrunn Barn som bor i kommunale boliger

39

40

41 BARNEHAGEN, SKOLEN OG ALLE DE GODE HJELPERNE

42

43 Samhandling til barnets beste?

44 Hvorfor skal vi samhandle? (Den profesjonsetiske betenkning) Behov for utviklingsstøtte? Barnehage, skole, hjem og fritid?? Mediatorer

45 Hva skal vi så samhandle om? Alt som fremmer/bidrar til at hensynet til barnets beste er i fokus Bidra til at begge foreldre deltar og tar ansvar i barnets oppdragelse og utvikling der dette er mulig Det pedagogiske opplegget i barnehagen og skolen skal sikre at følgende ivaretas for barnet: Verdighet Vern mot trakassering og krenkelser Fremme selvstendighet både fysisk, sosialt og åndelig Fremme aktiv deltakelse i samfunnet Utviklingsmuligheter ut fra eget funksjonsnivå

46 Hva skal vi så samhandle om, forts? Konkrete utviklingsmål for barnet på de områdene der barnet trenger det mest og som bidrar til selvstendighet og deltakelse Utviklingsmål som er valgt og prioritert sammen med andre som har kunnskap om barnet, barnet selv og de som kan være med å bidra til videreutvikling og opprettholdelse av ferdigheter Utviklingsmål som gir barnet kompetanse i samhandling, deltakelse og innflytelse på eget liv Utviklingsmål som gir barnet glede, mestring og fellesskap i hverdagen Utviklingsmål som er generaliserbare til flest mulige arenaer i barnets liv

47 Hvorfor? Hvem er han? Kategorisering og «navnsetting» Alta_2012_M.Hendi

48

49 Det utviklings-økologiske perspektivet Mamma og jeg føler oss helt overveldet og utslitt, så heretter må dere oppdra dere selv «Failure to Match» - manglende samsvar mellom evner og ferdigheter og krav og forventninger

50 Hvorfor samhandle med foreldre og andre nærpersoner? Fordi nær kontakt og kunnskap reduserer behovet for merkelapper Fordi de som kjenner barnet best alltid har viktige bidrag til barnets videre utvikling Fordi sjansen for å ta noe for gitt reduseres Fordi barnet trenger det!!

51

52

53 The sense of coherence. Følelsen av sammenheng i livet Tilværelsen må være begripelig håndterbar meningsfull Alta_2012_M.Hendis

54

55 Kap 9a Kravet i 9a-1 er knyttet til at miljøet skal ha en positiv virkning pa eleven. Dette fremkommer av at 9a-1 bruker begrepet fremje. Det er ikke tilstrekkelig at skolen har et miljø som ikke har da rlig innvirkning pa elevens læring, trivsel og helse.

56 Kap 9a Retten til et godt fysisk og psykososialt miljø er en individuell rett, noe som innebærer at det er den enkeltes oppfatning av skolemiljøet som er det avgjørende. Denne retten gjelder for alle elever, ogsa elever med enkeltvedtak om spesialundervisning.

57 Men noen går det verre med; eg har følt at de ikke har tatt meg pa alvor, og jeg har følt at de mener at det er jeg som ma gjøre noe med det, og ikke de.

58 Når du hører noen for sent; Jeg har tenkt mange ganger på «Hvorfor er det akkurat jeg som har fått de spesifikke språkvanskene, og hva har jeg gjort «gale» siden jeg har meste parten av oppveksten når det gjelder skole opplevd mobbing, og ikke fått den tilpassingen som jeg har krav på? Jeg er utrolig redde for å bli ung uføre, og hva kommer til å skje med meg i framtiden, og det er en stor frustrasjon som ligger i meg, og jeg tenker på det hver dag. Mange ganger ligger jeg våken, og tenker og grubler på det.

59 Når du hører noen for sent; En gang slapp de for eksempel steiner ned mot meg fra en trapp på skolen. Målet var å treffe meg, og det klarte de. Nå ignorerer de meg bare. Jeg har ikke blitt invitert i bursdagselskap til noen siden fjerde klasse. Jeg har dysleksi. Skolen sa at jeg skulle holde på med sosiale ferdigheter i et halvt år og deretter begynne med fag. Da mamma og pappa var bekymret for at jeg ikke hadde lekser og skulle skrive noe hjemme, sa skolen at de ikke behøvde å bekymre seg, fordi jeg skrev på skolen, - men da skoleåret var slutt, var skrivepermen min tom. Gutt 15 år

60 Når du hører noen for sent; Lærerne mine synes det viktigst for meg å lære ferdigheter som å kle på meg, lage mat og ta bussen selv, men det kan jeg jo! Jeg fikk den samme individuelle opplæringsplanen som elever som er psykisk utviklingshemmet. En annen gang ble jeg glemt på gangen. Læreren skulle følge meg til rommet jeg skulle være. Han ba meg vente litt i gangen, men kom ikke tilbake. Da jeg hadde ventet i tre timer, ringte jeg mamma og spurte hva jeg skulle gjøre. Hun ba meg om å gå hjem. Gutt 20 år

61 Stress (Infeksjoner, trusler, smerte, traumer osv) Stress Stressrespons: Beskjed via amygdala til hypotalamus om å øke beredskap Litt stress gir oss klarere hjerne, langvarig stress hemmer konsentrasjon, hukommelse og læring og er skadelig for sentralnervesystemet Økt produksjon av kortisol Økt produksjon av noradrenalin (økt årvåkenhet, på hugget Økning av endorfiner

62 Problematferd i skolen, - utfordringer Mye uhensiktsmessig atferd hos barn og unge er en rimelig konsekvens av urimelige oppvekstbetingelser og urimelige omgivelser Alta_2012_M.Hen

63 Kap 5 Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. ( 5-6, andre ledd)

64 Sakkyndig vurdering skal greie ut og ta standpunkt til: elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet (tilfredsstillende?) Lærevansker hos eleven og andre særlige forhold som er viktig for opplæringen Realistiske opplæringsmål for eleven Om vanskene kan avhjelpes innenfor den ordinære opplæringen Hva slags opplæring som gir faglig forsvarlig opplæringstilbud Alta_2012_M.Hendis

65 MODIG OG NØDVENDIG

66 .. Og alle tenkte at nå må rektor gjøre noe! Gutt 10.trinn har en lang karriere med fravær, umuliggjøring av undervisning, aggresjon/utagering og hærverk på skolen Tiltak i hjemmet og nærmiljøet har vært i gang de siste månedene og gutten er nå mer tilstede på skolen. Gutten har de siste ukene mobbet og trakassert 3 andre elever på skolen. Foreldrene har krevd at skolen gjør noe med saken Rektor ser seg nødt til å iverksette skolens prosedyrer for håndtering av mobbing og trakassering (kap 9A3) og innkaller de impliserte familiene til separate møter. Rektor lager en skriftlig plan for tiltak for å stoppe mobbing og trakassering og fatter et enkeltevedtak etter forvaltningsloven. Tiltaket iverksettes...og noen tenkte at nå er rektor på kollisjonskurs med både eleven og de andre tiltakene

67 Læringskomponenter og resultater % av deltakere som viser kunnskap, demonstrerer nye ferdigheter i trening og bruker nye ferdigheter i klasserommet Forklar og gi rasjonale for den nye måten å gjøre det på Vis hvordan det kan gjøres i praksis Deltakerne prøver den nye måten. Gi tilbakemelding!! Resultat Resultat Resultat Komponenter Kunnskap Ferdigheter Overføring til praksis Kunnskap Demonstra- sjon Praksis Hjelp lærerne med å videreutvikle, befeste og oppretthol de Kollega coaching Joyce & Showers,

68 Ta kunstnerens blikk fra et barn, ta formgleden fra det, og se, det vil trå på sitt spann og vil kaste sin spade, og se, det vil glemme sin lyst og gå under i skygge, og broer og byer og skib vil det ingengang bygge! Andre Bjercke André Bjerke Alta_2012_M.Hendis

69 Takk for oppmerksomheten facebook.com/barneombudet twitter.com/barneombudet

70 Alta_2012_M.Hen