SÆTERBERGET i Øyer kommune

Transkript

1 Forslag til detaljreguleringsplan for SÆTERBERGET i Øyer kommune Planbeskrivelse med konsekvensutredning Plan-ID SÆTERBERGET Sist revidert

2 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 2 FORORD Eier av området, Vestsia Eiendom AS, ønsker å legge til rette for fritidsbebyggelse med tilhørende arealer. Planområdet utgjør ca 70 daa og ligger inntil gjeldende reguleringsplan for Lisætra 2. Ovenfor planområdet, på Lisætra, ligger et eldre etablert hytteområde og bygging av nye hytter pågår på tre sider av det nye planområdet, med hjemmel i reguleringsplanen for Lisætra 2. Oppstartsmøte med Øyer kommune ble gjennomført den Området er vist som område LNF2 i gjeldende kommunedelplan for Øyer sør, vedtatt Planforslaget er derfor ikke i tråd med overordnet plan og omfattes da av Forskrift om konsekvensutredninger 3 pkt b), vedlegg II pkt 2. Det er derfor utarbeidet planprogram iht pbl Dette var på høring i 6 uker fra , sammen med varsling av planoppstart. Planprogrammet ble behandlet av Planutvalget den og fastsatt av Kommunestyret den og ligger til grunn for utarbeidelsen av planforslaget. Hovedtiltak i planforslaget er: Tomter for fritidsbebyggelse Ny hovedskiløype / stitrasé gjennom området Adkomstveger Vann- og avløpssystem Friluftsområder / grønnstruktur All bebyggelse skal tilknyttes offentlig vann og avløp via eksisterende anlegg hos Liesetra Infra AS, som har tilstrekkelig kapasitetsreserve. Tor Christensen Structor Lillehammer AS

3 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 3 INNHOLD FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR... 1 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING... 1 PLAN-ID SÆTERBERGET... 1 Sist revidert... 1 FORORD... 2 Tor Christensen... 2 INNHOLD BAKGRUNN HENSIKTEN MED PLANEN FORSLAGSSTILLER, PLANRÅDGIVER, EIERFORHOLD KONSEKVENSUTREDNING PLANPROSESSEN PLANPROSESS MEDVIRKNING INNKOMNE MERKNADER VED VARSLING PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER OVERORDNEDE PLANER...15 Kommunedelplan Reguleringsplan BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET HOVEDINNHOLD I PLANEN...17 Formålet fritidsbebyggelse (B)...19 Veger og parkering...21 Skiløyper og stier...21 Øvrige formål, grønnstrukturer KABLER OG LEDNINGER, VANN OG AVLØP SKREDFARE KONSESJONER FOR VASSDRAGS- ELLER ENERGIANLEGG I OMRÅDET ENERGILØSNINGER KONSEKVENSUTREDNING GENERELT OM BAKGRUNN OG METODE MILJØ...25 Landskap...25 Kulturminner...29 Naturens mangfold...29 Støy...30 Forurensing av vann og grunn...30 Bekker og håndtering av overvann, flomsituasjoner og vassdrag...30 Landbruk SAMFUNN...32 Friluftsliv og rekreasjon...32 Transport og trafikk...32 Barn og unges interesser og medvirkning fra barn og unge...33 Befolkningens helse...33 Samfunnssikkerhet og beredskap SAMMENSTILLING OG OPPSUMMERING AREALOVERSIKT... 34

4 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 4 Dokumentinformasjon Structor: B-1 B A-1 Mindre justeringer figurer mv Justert etter kommentarer fra Øyer kommune v/ adm. Planbeskrivelse, forslag for utlegging til off.ettersyn A-0 Planbeskrivelse, foreløpig REV NR. O:\14016 Reguleringsplan Lisetra\7-PROD\DOK\5- Planforslag\3_Planbeskrivelse_ Rev_B-1.docx O:\14016 Reguleringsplan Lisetra\7-PROD\DOK\5- Planforslag\3_Planbeskrivelse_ Rev_B.docx O:\14016 Reguleringsplan Lisetra\7-PROD\DOK\5- Planforslag\3_Planbeskrivelse_ Rev_A1.docx O:\14016 Reguleringsplan Lisetra\7-PROD\DOK\5- Planforslag\3_Planbeskrivelse_ Rev_A0.docx REVISJONSSTATUS Bane\Filnavn (STRUCTOR) Utarb. dato TCHLIL TCHLIL TCHLIL TCHLIL Utarb. av Godkj. dato Godkj. av

5 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 5 1 BAKGRUNN 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planforslaget er å legge til rette for utbygging av fritidsboliger og adkomst til disse med utgangspunkt i gjeldende reguleringsplan for Lisetra 2. Planen omfatter også arealer til adkomstveger, ny/utvidet hovedskiløype rundt byggeområdene, øvrige løyper/turstier, samt arealer til grønnstruktur / landbruk. 1.2 Forslagsstiller, planrådgiver, eierforhold Forslagsstiller er Vestsia Eiendom AS v Stig Plukkerud. Planen er utarbeidet av Structor Lillehammer AS v/ Tor Christensen. 1.3 Konsekvensutredning Det er foretatt konsekvensutredning iht fastsatt planprogram, se eget kapittel.

6 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 6 2 PLANPROSESSEN 2.1 Planprosess Følgende planprosess og framdrift er / vil bli gjennomført: P.nr Prosess Tid (ferdig) 1 Tiltakshaver utarbeider forslag til planprogram i henhold til forskrift om konsekvensutredninger Tiltakshaver varsler oppstart av planarbeidet og legger forslag til planprogram ut på offentlig ettersyn Tiltakshaver varsler utvidelse av planområdet Planprogrammet revideres etter offentlig ettersyn i henhold til innkomne høringsuttalelser Kommunestyret fastsetter planprogrammet på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette Forslagsstiller utarbeider forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning iht det fastsatte planprogrammet gangs behandling i planutvalget Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning. Høringsfristen er 6 uker. Ca gangs behandling i planutvalget Sluttbehandling og endelig vedtak i kommunestyret Etter vedtak i kommunestyret skal vedtaket offentliggjøres med opplysning om klagefrist. Vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningslovens bestemmelser innen 3 uker etter at det er offentliggjort. 2.2 Medvirkning Berørte, naboer, grunneiere og organisasjoner etter liste fra Øyer kommune ble tilskrevet om planforslaget ved varsling av oppstart og vil bli tilskrevet ved utlegging til offentlig ettersyn. En del spørsmål ifbm varsling av oppstart er besvart, både pr telefon, e-post og med møter med to berørte etter ønske. Da flertallet av berørte er eiere av fritidsboliger og bosatt andre steder er det vurdert som lite hensiktsmessig å gjennomføre åpne møter.

7 Detaljreguleringsplan Sæterberget side Innkomne merknader ved varsling Planoppstart og høring av forslag til planprogram ble varslet/utsendt med høringsfrist Det kom inn 8 merknader. En av merknadene inneholdt forslag om å utvide planområdet noe og det ble derfor sendt ut nytt varsel om utvidelse av planområdet den med høringsfrist Ifbm dette kom det inn merknader fra Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune. Totalt gjennom varslingsprosessen er det altså kommet inn 11 merknader. Innholdet i disse er oppsummert nedenfor, med forslag til behandling både ift planprogrammet og det videre planarbeidet generelt. Aktuelle justeringer i planprogrammet som følge av merknadene ble innarbeidet og planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret den Merknad nr / fra: 1 / Fylkesmannen i Oppland Hovedinnhold: Kommentar/tiltak ift planarbeid: 1. Påpeker at det generelt sett er uheldig å starte opp planarbeid som ikke er i tråd med overordnet plan og at dette generelt sett bør avvente revidering av kommunedelplan for Øyer sør, samt at det finnes planlagte byggeområder i gjeldende kommunedelplan som ikke er utbygd. 1. Tas til orientering. Planen ligger inntil eksisterende byggeområde på Liesætra. Fylkesmannen er for øvrig tilfreds med at ny fritidsbebyggelse planlegges i tilknytning til eksisterende byggeområder og at dette er i tråd med overordnede føringer om fortetting og god arealutnyttelse. 2. Gjør oppmerksom på nye retningslinjer: Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging av Miljø og landskap: Minner om St.meld. nr.26 (2006-7) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, samt at landskapshensyn er vektlagt gjennom Norges ratifisering av den europeiske landskapskonvensjonen, samt at MD s veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse anbefales lagt til grunn. Anbefaler at det stilles krav om visualiseringer av bebyggelsen i nær- og fjernvirkning. Påpeker T-1450 sine anbefalinger om at områder som er brattere enn 1:4 ikke bebygges og at man mellom 1:4 og 1:6 må ta spesielle hensyn til terrengtilpasning. Ber om at disse rådene følges opp. 4. Klima og energi: Ber om at energiløsninger blir vurdert ut fra hensyn til klima og energieffektivitet. 5. Naturmangfold: Gjør oppmerksom på forholdet til naturmangfoldlovens prinsipper i 8-12 og ber om at vurderinger iht disse innarbeides i 2. Tas til etterretning. 3. Tas til etterretning: Anbefalinger i T-1450 legges til grunn. Bebyggelse søkes plassert iht aktuelle anbefalinger. Det vil bli utarbeidet 3D-modell. 4. Tas til etterretning: Energiløsninger vurderes og omtales i planbeskrivelsen. 5. Tas til etterretning: Vurderinger iht naturmangfoldlovens prinsipper utføres og innarbeides i planbeskrivelsen.

8 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 8 planbeskrivelsen og at det tas hensyn til naturverdier gjennom bruke av arealformål og bestemmelser. Opplyser at man ikke er kjent med at det er registrert arter eller naturtyper med særlig verdi for biologisk mangfold i området. 6. Vann og avløp: Forutsetter at løsninger avklares gjennom planarbeidet og at det stilles krav om felles VA-plan. 7. Landbruk: Presiserer at områdets bruk til skogbruk er landbruksformål og at planen vil medføre at landbruksareal omdisponeres og at dersom disse arealene er dyrka eller dyrbare må det framlegges arealoppgave som kommunen må benytte til innrapportering i KOSTRA. 8. Samfunnssikkerhet og beredskap: Opplyser at området iht Skrednett.no ikke ser ut til å være utsatt for spesielle typer naturpåkjenninger. Slutter seg til planprogrammets utredningskrav vedr overvann. Minner om at adkomst for brann og redning samt slokkevannskapasitet bør vurderes i ROS-analysen. 9. Ber om at SOSI og pdf-filer sendes Statens kartverk. Tiltak ift planprogram: 6. Tas til etterretning: Det stilles krav om VA-plan gjennom bestemmelser. 7. Tas til etterretning: Det lages arealoppgave over evt. omdisponering av dyrka eller dyrkbart areal 8. Tas til etterretning: Nevnte forhold vurderes og omtales i planbeskrivelsen. Forhold til brann og redning inkl. slokkevann vurderes i ROSanalysen. 9. Sendes planhamar@statkart.no ved utlegging. Suppleres med henvisning til T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse. (Pkt 6.3.4) Det er angitt i planprogrammet at 3D-modell med visualisering skal utarbeides (Pkt 8.1.1).

9 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 9 Merknad nr / fra: Hovedinnhold: 1. Påpeker at området er vist som LNF2- område i gjeldende kommunedelplan og at planforslaget derfor omfattes av forskrift om konsekvensutredning. 2. Regionalenheten: Minner om plan- og bygningslovens krav til medvirkning og at det bør sikres at berørte parter får anledning til å komme i dialog med tiltakshaver på hensiktsmessig måte ut over høringsperiode. Minner om at barn og unges interesser skal hensyntas i planleggingen. Mener at det bør gjennomføres en grundigere utredning av konsekvensene av økt ferdsel og ny utbygging ift infrastruktur, friområder og overvannshåndtering. 2 / Oppland fylkeskommune Kommentar/tiltak ift planarbeid: 1. Tas til orientering 2. Berørte og naboer er tilskrevet ved varsling / vil bli tilskrevet ved offentlig ettersyn. Etter varsling har tiltakshaver gjennomført møter med berørte som har ønsket det, samt svart på spørsmål pr telefon mv. Tiltakshaver stiller seg også til disposisjon for tilsvarende både før, under og etter høringsperioden. Tiltakshaver ser dette som viktig også i forhold til fremtidig byggeprosess etter at planen er vedtatt. Forholdet til barn og unges interesser blir vurdert og omtalt i planbeskrivelsen. Konsekvensene av økt ferdsel blir vurdert og beskrevet, jf merknad fra Statens vegvesen. Konsekvenser mht infrastruktur og overvann blir utredet, kfr merknad fra Fylkesmannen og NVE. Påpeker at størrelse på tomter og antall enheter ikke kommer fram i planprogrammet. 3. Kulturarvenheten: Opplyser at man ikke har kjennskap til at planforslaget vil komme i konflikt med kulturminner, men minner om meldeplikten i kulturminnelovens 8. Ber om at spesifisert tekst om dette tas inn som retningslinje i planbestemmelsene. Tiltak ift planprogram: Tomtestørrelser og antall enheter blir vurdert gjennom planutarbeidelsen og vil bli beskrevet og vist i planen. Dette kan derfor ikke beskrives i detalj i planprogrammet. 3. Tas til etterretning. Angitt tekst om kulturminner tas inn i bestemmelsene. Justeres med utvidet beskrivelse av utredningskrav ift ferdsel og ny utbygging ift infrastruktur, friområder og overvannshåndtering. (Pkt 8.2.2, 8.1.6, ) (Tomtestørrelser og antall enheter blir vurdert gjennom planutarbeidelsen og vil bli beskrevet og vist i selve reguleringsplanen.)

10 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 10 Merknad nr / fra: Hovedinnhold: 1. Påpeker at området er vist som LNF2- område i gjeldende kommunedelplan og derfor må konsekvensutredes. 2. Viser til at planprogrammet beskriver at samferdsel skal omtales ift konsekvenser for omkringliggende vegnett. Regner med at antatt trafikkøkning og evt konsekvenser av dette blir omtalt. 3. Regner med at man i planarbeidet legger vekt på trafikksikre løsninger med vekt på myke trafikanter, både internt og i tilknytningene til omkringliggende områder som berøres av økt gjennomgangstrafikk, samt at det tas høyde for plass til vinterdrift av vegene. Tiltak ift planprogram: 3 / Statens vegvesen Kommentar/tiltak ift planarbeid: 1. Tas til orientering 2. Trafikkgenerering og konsekvenser blir vurdert og omtalt i planbeskrivelsen. 3. De påpekte forhold vil bli ivaretatt i planutformingen. Justeres med krav om omtale av nyskapt trafikk og konsekvenser for omkringliggende vegnett (pkt 8.2.2) Merknad nr / fra: Hovedinnhold: 1. Opplyser at man ikke har merknader til planen på dette stadiet. Ber om at SOSI-fil gjøres tilgjengelig ved utlegging til offentlig ettersyn. Tiltak ift planprogram: - 4 / Direktoratet for mineralforvaltning Kommentar/tiltak ift planarbeid: 1. Tas til orientering. SOSI-fil blir gjort tilgjengelig.

11 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 11 Merknad nr / fra: Hovedinnhold: 1. Opplyser at man pga stor sakspågang ser seg nødt til å besvare med standardtekst. 5 / NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Kommentar/tiltak ift planarbeid: 1. Tas til orientering. Nedenfor omtales det som synes relevant for denne planen. 2. Flomfare: Påpeker krav om at det gjøres en vurdering av flomfare dersom det finnes vassdrag innen planområdet og at krav til sikkerhet mot flom er angitt i byggteknisk forskrift TEK og at dette går ut på sikring mot 200-års flom. Anbefaler at man setter av hensynssone for flomfare på 20 meter til side for bekker derom man ikke har kjennskap til vannføringsdata og/eller beregnet utstrekning av berørte områder ved 200-årsflom. 3. Inngrep i eller langs vassdrag: Anmoder om at man prøver å unngå dette. Hvis dette ikke er mulig må aktuelle tiltak beskrives mht teknisk utforming, konsekvenser i vassdraget og evt avbøtende tiltak, slik at de kan vurderes ift vannressursloven. Mener at bekker i prinsippet bør være åpne. Bruer, kulverter mm må dimensjoneres for 200-års flom. Påpeker viktigheten av at kantvegetasjon tas vare på. 4. Skredfare: Gjør oppmerksom på kravet om at reell fare for skred skal være utredet og tilstrekkelig ivaretatt iht TEK10. Tiltak ift planprogram: Oppdaterte utrednings- og plankrav ift vassdrag er nylig inngående drøftet gjennom kontakt med NVE og Fylkesmannen ved behandling av detaljreguleringsplaner for Mosetertoppen. Reguleringsmessige krav ift flom og flomfare mv ble særskilt avklart i eget møte med NVE, Fylkesmannen og Øyer kommune den Forholdet til flom og flomfare omtales nedenfor også iht det som er erfart gjennom dette. 2. Det går en bekk gjennom området, som tidligere er omlagt og sikret i søndre del av planområdet og videre nedstrøms. Ift denne vil det bli foretatt vurdering av nedslagsfelt og beregnet vannføring ved 200-årsflom med klimapåslag på 25%. Konsekvenser for eksisterende og planlagt ny bebyggelse vil bli vurdert på dette grunnlaget. Man vil gjennom dette ta stilling til om det skal settes av egen hensynssone eller om bekkeløp skal sikres ved inngrep. 3. Dersom det viser seg nødvendig med sikring av bekkeløp vil det bli gitt detaljerte bestemmelser om utførelse av sikringstiltak, detaljert med volum på bekkeløp og til krav til steinstørrelser ved plastring. Nevnte beregninger vil også omfatte konsekvenser av evt økt avrenningshastighet som følge av planlagt utbygging. Det vil bli stilt krav om at alle kryssing er av vassdrag skal dimensjoneres for 200-års flom med klimapåslag på 25%. 4. Tas til orientering. Området har ikke helningsgrad som gir registrert fare for skred. Utvides med krav om vurderinger av vannføring ved 200-års flom med klimapåslag og utredning av konsekvenser ift dette (supplering av pkt 8.1.6).

12 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 12 Merknad nr / fra: Hovedinnhold: 1. Viser til planprogrammets pkt Bekker og håndtering av overvann. Uttrykker tilfredshet mht dette punktet, men presiserer at det sist sommer var overrenning fra en bekk i planområdet som er vist på vedlagt kart. Påpeker konsekvenser av dette for områder nedenfor planområdet og påpeker viktigheten av at overvannet føres i bekken helt ned til Mosdalen. Tiltak ift planprogram: 6 / Liesmorka Utmarkslag SA Kommentar/tiltak ift planarbeid: 1. Tas til etterretning: Forholdet til aktuell bekk og evt andre vassdrag, overvann mv utredes. Kfr kommentarer og beskrevet behandling under merknad fra NVE over. Utvides med krav om vurderinger av vannføring ved 200-års flom med klimapåslag og utredning av konsekvenser ift dette (supplering av pkt 8.1.6). Merknad nr / fra: Hovedinnhold: 1. Har behandlet saken i styremøte Påpeker at området må bli satt i stand etter universell utforming. Ønsker videre å se den ferdige reguleringsplanen. Tiltak ift planprogram: - 7 / Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Øyer - FFO Kommentar/tiltak ift planarbeid: 1. Tas til etterretning: Planen vil bli utarbeidet iht gjeldende lovverk, forskrifter og retningslinjer for Universell utforming. FFO vil kunne uttale seg til endelig planforslag ved utlegging til offentlig ettersyn. Merknad nr / fra: 8 / Kjetil Hanshus gnr/bnr 28/73 Hovedinnhold: Kommentar/tiltak ift planarbeid: 1. Ber om å få tilsendt foreløpig plankart pr e-post. Tiltak ift planprogram: - 1. Oversendt i e-post

13 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 13 Merknad nr / fra: Hovedinnhold: 1. Opplyser om at en mindre del av planområdet i nordvest historisk har vært oppfattet som et felleseie mellom de fire grunneiere som grenser inntil og at disset etter dette burde være enige om disponeringen. 2. Ber om at skiløype og nye hytter plasseres i noe avstand fra bygninger på sætra, hhv 8-10 og 25-30m. Mener også det er viktig for kulturlandskapet at gjenværende skog innen 25-3,0 m fra sæterhuset ikke hogges. 3. Kan på sikt ønske å restaurer sætra, samt legge ut noen hyttetomter nedenfor. Ønsker derfor på sikt å kunne knytte seg til infrastruktur og å regulere tomter nedenfor sæterhuset. Tiltak ift planprogram: Figur med foreløpig plankart endres (Kap 2) 9 / Erling Skjønsberg, eier av Øverli hemsætra gnr/bnr 29/1 Kommentar/tiltak ift planarbeid: 1. Tas til etterretning: Planforslaget utarbeides bl.a på grunnlag av gjeldende digitalt eiendomskart fra Øyer kommune, der dette ikke fremgår. Øyer kommune forespørres om det finnes data eller dokumenter for sameie e.l. 2. Tas til etterretning. Søkes hensyntatt ved utarbeidelsen av planen. 3. Tas til etterretning. Som følge av merknaden, samt møte mellom grunneier, tiltakshaver og plankonsulent ble det besluttet å utvide planområdet for å legge inn sætertunet, samt tre hyttetomter. Det ble på denne bakgrunn sendt ut ny varsling om dette den til de berørte. Merknad nr / fra: Hovedinnhold: 1. Brev og e-post etter varsling av utvidelse av planområdet, der det opplyses at man ikke har merknader til dette. Tiltak ift planprogram: - 10 og 11 / Statens vegvesen og Oppland Fylkeskommune Kommentar/tiltak ift planarbeid: 1. Tas til orientering.

14 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 14 Merknad nr / fra: Hovedinnhold: 1. Har fått tilsendt det som antas å være vedtak av reguleringsplan fra nabo. Påberoper seg at klagefrist bør forlenges fra mottak, subsidiært oppreisning for oversittelse av klagefristen. 2. Ønsker å påklage vedtak ut fra at dagens løypetrasé vil bli betydelig dårligere for stor andel av hytteeiere, som alle har kjøpt tomt ut fra at løypetrasé vist i plan Lisætra 2 skulle opprettholdes. Ny løsning oppfattes ikke som adekvat. Tiltak ift planprogram: - 12 / Arne Midelfart / Liesetra hytteeierforening Kommentar/tiltak ift planarbeid: 1. Reguleringsplan er ikke vedtatt. Det er avklart med Øyer kommune at det som er mottatt er vedtak om planprogram som ble vedtatt den Det er avklart at innsender ønsker at merknaden behandles som merknad ved varsling av oppstart. Innsenderen og hytteeierforeningen vil også kunne uttale seg på nytt når planen blir lagt ut til offentlig ettersyn. 2. Dagens løypetrasé langs østsiden av planens begrensning planlegges ikke fjernet. Denne er imidlertid ikke tatt med i ny reguleringsplan, da den ligger inne i gjeldende plan Lisætra 2 og ikke endres. Det som er vist av løyper i planforslaget nå er mindre justeringer i sørøstre del, samt nye løyper. Når det anlegges ny bred løype rundt hele planområdet må løypetilbudet derfor anses å bli sterkt forbedret og ikke forringet gjennom denne planen.

15 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 15 3 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 3.1 Overordnede planer Kommunedelplan I kommunedelplan for Øyer sør, vedtatt , er området vist som LNF2-område. Bestemmelsene angir at det i LNF2 skal tas spesielt hensyn til kulturlandskap, jord, skog og friluftsliv og at forbudet mot ny spredt bebyggelse er ønskelig for å kunne kontrollere utbyggingsmønsteret generelt. Figur 1 Utsnitt av kommunedelplan for Øyer sør. Planområdets omtrentlige beliggenhet ved pila.

16 Detaljreguleringsplan Sæterberget side Reguleringsplan Figur 2 Gjeldende reguleringsplan, Lisetra 2. Ny plan ligger i området ved pila. Planområdet ligger inntil gjeldende reg.plan for Lisetra, vedtatt , sist endret Lenger sørøst, på motsatt side av Lie-Hornsjøvegen, gjelder Reguleringsplan for Haugan, vedtatt Formålene der er i hovedtrekk de samme. Figur 3 Gjeldende reguleringsplaner i området (Øyer kommune, GLOKART). Disse gjeldende planene, sammen med Reguleringsplan for Mosetertoppen og flere, utgjør et sammenhengende område for fritidsbebyggelse som strekker seg fra Lisætraområdet helt inn i Hafjell alpinanlegg.

17 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 17 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Planområdet består for det meste av et tidligere skogsområde der skogen nylig er hugget ned. I planområdets nordvestre hjørne ligger den eksisterende Øverli-hemsætra, som er bebygd med en eldre hytte / sæterhus og uthus, kfr merknad fra Erling Skjønsberg omtalt i kap. 2 over. Det uthogde området strekker seg også et stykke nedenfor / vestafor planområdet, mens det er påstående skog, muligens hogstmoden inntil planområdet i nordvest. I nord, øst og sør ligger områder som er regulert til fritidsbebyggelse i gjeldende reguleringsplan, der mange av tomtene allerede er solgt og bebygd, spesielt i sør og øst. 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1 Hovedinnhold i planen Forslaget til plankart: Fritidsbebyggelse med oransje, veger med grått, skiløyper med mørk grønn, grønnstrukturer/friområder og LNF-områder med lys grønn. Arealet foreslås regulert til følgende formål: Bebyggelse og anlegg (pbl 12-5, 2. ledd nr. 1) - Fritidsbebyggelse, frittliggende: BFF - Skianlegg (løype): SK - Vann- og avløpsanlegg: PST (pumpestasjon) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-5, 2. ledd nr. 2) - Kjøreveg, privat veg: V Annen veggrunn, grøntareal: SVG (veggrøft/fylling/skjæring) - Parkering: P Landbruks-, natur- og friluftsområder (pbl 12-5, 2. ledd nr. 5): - Landbruk: LB - Friluftsformål: FL

18 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 18 3D-modell av området, planområdet sett mot nordvest, med Mosdalen i forgrunnen, Liesætra til høyre. 3D-modell av området (øverst, sett mot nordøst, med Nermo nederst, Mosdalen til høyre.

19 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 19 Formålet fritidsbebyggelse (B) Dette formålet utgjør hovedinnholdet i planen. Illustrasjon: Fritidsbebyggelse vist med lys/oransje farge, veger med grått, skiløyper med mørk grønn, grønnstrukturer/friområder og LNF-områder med lys grønn. (Bygninger er kun illustrasjon av mulig utforming og plassering). Områdene er detaljert med vegsystem og inndeling i delområder / tomter. I hovedsak er området inndelt med 39 forholdsvis store enkelttomter på omtrent tilsvarende måte som de tidligere regulerte områdene omkring. På hver tomt tillates bygninger med samlet BYA på inntil 20%, begrenset til 250m 2, fordelt på hovedhus, anneks og uthus/garasje. I nord er det satt av et område der det enten kan bygges et nærmere angitt antall boenheter med %-BYA inntil 20 % for bygninger med tillegg av parkeringsarealer iht tabellen under, eller delområdene kan deles inn i enkelttomter med samme %-BYA, slik som det øvrige byggeområdet. Hvis dette delområdet ikke deles ytterligere opp i enkelttomter kan følgende antall boenheter bygges innen hvert delområde: Tuntomt nr Areal, m 2 BYA, % BYA, m 2 Maks. antall Bygg Bygg bygg med BYA <200 m 2 Maks. antall boenheter Antall P- plasser (1pr enh + 20%) BYA, Parkering 18 m2 pr plass Samlet BYA, Bygg og parkering Samlet BYA, % Bygg og parkering BFF % BFF % 20 BFF % T1/ % Hvis delområdene deles opp i enkelttomter vil BYA beholdes uendret.

20 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 20 I sørøstre del av planområdet er det foreslått en innbyrdes flytting av friluftsområder / løypesystem og byggeområde. Hensikten med dette er å oppnå en bedre arrondering ved at tomt nr 57 som hadde en noe uheldig form i gjeldende plan i praksis blir friluftsområde / løype og erstattes av byggeområder lenger nord i ny plan. Dette gir også en mykere føring av løypetraséene ift terrenget, samt tilknytning til innregulert løypetrasé i byggeområdet sør for nytt planomåde, som ender mot veg uten tilknytning i gjeldende plan (se pil).

21 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 21 Veger og parkering Veg (V): Fritidsbebyggelsen får adkomst fra eksisterende veg inn i området som er bygd i medhold av gjeldende plan. Denne tar av fra Lie-Horsjøvegen ca 300m sørøst for planområdet, like ovenfor bomstasjonen. Del av denne, samt de interne adkomstvegene er vist i planen med formålet Veg. Parkering Det er forutsatt at all parkering skal skje i tilknytning til den enkelte boenhet, inne på egen tomt. I tillegg til dette foreslås det innregulert en egen parkeringsplass (P) med 16 plasser i planens nordvestre hjørne, til bruk for gjesteparkering ved etablering av leilighetsbygg på tuntomten inntil, samt i en overgangsperiode for eier av Øverli- Hemsætra. Trafikksikkerhet Vegsystemet i planområdet er utformet som blindveger for adkomst til et begrenset antall boenheter. Dette gir trafikkmengder som ikke tilsier behov for spesielle tiltak med planskilte kryssinger ift gjeldende normaler for slikt. Av samme grunn anses det at problem med kryssing av vegen på ski vinterstid heller ikke vil være problematisk. Skiløyper og stier I praksis vil hele planområdet bli omsluttet av skiløyper. I nord, vest og delvis sør er det satt av arealer til ny løype, her er det i hovedsak satt av en normalbredde på 10 meter, se formålet SK. I øst og delvis i sør er det i gjeldende plan for Liesætra II innregulert og delvis etablert en gjennomgående skiløype med bredde 6 meter. Denne skal opprettholdes. I øst ligger denne like utenfor plankartet, mens i sørøstre del er den vist i plankartet med forslag til noe justert trasé, mer tilpasset terrenget enn traséen som er vist i gjeldende plan. På denne måten er hele området omkranset av skiløyper som er tilknyttet det eksisterende løypenettet i området. Eksisterende og planlagte løypetraséer i nærområdet (grønn farge)

22 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 22 Skiløypene skal opparbeides på slik måte at de brukes som gangstier evt sykkeltraséer sommerstid. På denne måten vil eksisterende stisystem gjennom området bli erstattet og utvidet. Alle stier som fører inn mot planområdet fra områder utenfor vil fanges opp av løypesystemet som omslutter hele planområdet og derved blir ført rundt og gjennom området uten å bli brutt. Øvrige formål, grønnstrukturer Øvrige områder reguleres til friluftsområder og landbruk. Dette gjelder i hovedsak områder rundt bekkedrag sør i planområdet, samt områder omkring løypene som omkranser området. 5.2 Kabler og ledninger, vann og avløp Alle bygg skal knyttes til offentlig vann og avløp, samt el- og telenettet. All bebyggelse skal tilknyttes offentlig vann og avløp via eksisterende anlegg hos Liesetra Infra AS, som har tilstrekkelig kapasitetsreserve. Innenfor planområdet skal det etableres avløpsanlegg med selvfall ned til innregulert pumpestasjon, derfra pumping opp til Liesetra Infra sitt anlegg. Offentlige vann- og avløpsledninger ligger i nærheten av planområdet. Detaljerte planer for tilkopling til VA-nettet og håndtering av overvann skal avklares med kommunen før byggestart. 5.3 Skredfare Området er kontrollert i NVE Atlas. Det er ikke registrert skredhendelser eller innlagt aktsomhetsområder ift skred i bratt terreng, hverken jord- og flomskred, snøskred eller snø- og steinskred innenfor det området som nå detaljreguleres. Planområdet (oransje) ift NVE Atlas (Snøskred= rød, Steinsprang = mørk brun, Jord/flomskredfare= brun)

23 Detaljreguleringsplan Sæterberget side Konsesjoner for vassdrags- eller energianlegg i området Det er ikke kjent at planen i konflikt med slike. Området drenerer delvis til Mosåa, men det vurderes ikke at tiltaket påvirker driftsforhold for eksisterende eller planlagte anlegg i dette vassdraget. 5.5 Energiløsninger Planlagt bebyggelse vil ha elektrisitet som hovedenergikilde. Selv om en ønsker å oppnå en høy bruksfrekvens i et attraktivt område, vil bygningsmassen bli brukt svært sjelden sammenliknet med helårsboliger. Ekstra byggetiltak til f.eks. fjernvarme, varmepumper mv er derfor vanskeligere å forsvare både økonomisk, miljømessig og driftsmessig enn ved helårsboliger. Miljømessig er også fjernstyring av f.eks. temperatursenkning utenom bruksperioder viktig. Ift dette er elektrisitet å foretrekke da tilgjengelige tekniske løsninger ift styring for tiden ligger lengst framme for elektrisitet. Ut fra dette synes bruk av alternative energikilder lite aktuelt, annet enn ildsteder for ved- eller gassfyring. Disse varmekildene må imidlertid ses mer som trivselsskapende enn som rene miljømessige tiltak.

24 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 24 6 KONSEKVENSUTREDNING 6.1 Generelt om bakgrunn og metode Planen faller inn under Forskrift om konsekvensutredning 3 pkt b) Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4, dvs detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering. På bakgrunn av dette er det utarbeidet planprogram som ble fastsatt av kommunestyret den og som ligger til grunn for denne konsekvensutredningen. Vurdering av de ikke prissatte konsekvensene skal iht planprogrammet utføres iht Statens vegvesens håndbok 140 (ny utgave av november 2014 heter Håndbok V712). Prinsippet i denne metodikken er: 1) Verdi: Ulike berørte områder, miljøer og forekomster innen hvert tema gis en verdi langs en tredelt skala: Liten Middels Stor verdi. Kriterier for denne verdifastsettingen er gitt i Håndbok V712. 2) Omfang: Man vurderer i hvilket omfang planen påvirker disse verdiene. Påvirkningen er de endringene som vil oppstå som følge av planen. Omfanget gis langs en femdelt skala: Stort positivt Middels positivt Lite positivt/negativt Middels negativt - Stort negativt. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet 3) Konsekvens: På bakgrunn av vurdert verdi og omfang vurderes konsekvensen av tiltaket. Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til «alternativ 0», som i dette tilfellet er dagens situasjon. Konsekvensvurderingen angis på en nidelt skala fra meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens. Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av nedenstående figur: Matrise for fastsetting av konsekvens ut fra verdi og omfang og figur for sammenheng mellom verdi, omfang og konsekvens (Statens vegvesen, Håndbok V712) Metodegrunnlaget er naturligvis ulikt både i tilnærming, målbarhet og presisjon for de forskjellige ikke-prissatte temaene. Et betydelig innslag av faglig skjønn er derfor med i fastsettingen av verdi og omfang. Kriteriene for dette er gitt i Håndbok V712.

25 Detaljreguleringsplan Sæterberget side Miljø Landskap Dagens situasjon Oversiktsbilde, dagens situasjon (Øyer kommune / GLOkart) Planområdet består for det meste av et tidligere skogsområde der skogen nylig er hugget ned. I planområdets nordvestre hjørne ligger den eksisterende Øverli-hemsætra, som er bebygd med en eldre hytte / sæterhus og uthus, kfr merknad fra Erling Skjønsberg omtalt i kap. 2 over. Det uthogde området strekker seg også et stykke nedenfor / vestafor planområdet, mens det er påstående skog, muligens hogstmoden inntil planområdet i nordvest. I nord, øst og sør ligger områder som er regulert til fritidsbebyggelse i gjeldende reguleringsplan, der mange av tomtene allerede er solgt og bebygd, spesielt i sør og øst. Avgrensning: Planområdet utgjør ikke et enhetlig avgrenset område, men ligger i overgangen mellom bebygde områder i sør og øst og skogsområder med varierende tetthet fra snauhogd til tett hogstmoden skog i vest og nord. Landskapsformer: Området ligger i et forholdvis flatt, lett bølgende terreng like ovenfor der den forholdsvis bratte dalsida brekker over mot de slakere områdene innover mot fjellet. Et stykke sør for området ligger den bratte bekkekløften til Mosåa.

26 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 26 Innsyn/utsikt: Fra P-plass ved Hafjell Quality Fra Industrivegen på vestsida ved Tingberg Planområdet er ikke synlig fra dalbunnen f.eks. ved sentrumsområdet ved Granrudmoen eller fra Industrivegen på vestsida ved Tingberg.

27 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 27 Sett fra planlagt løype / byggeområde Haugan (50m over bakkenivå) Sett fra planlagt løype / byggeområde Haugan (på bakkenivå) Sett fra eksisterende hytteområde i nordøst

28 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 28 Planområdet vil også i nærvirkning ligge relativt skjermet ift omgivelsene. Dette styrkes / ivaretas også ved at vegetasjon beholdes / etableres i områdene som er regulert som grønnstrukturer sør og vest for planområdet. Ny bebyggelse vil være mest synlig fra de eksisterende fritidsboligområdene øst og nord for planområdet. Området er altså i all hovedsak lite synlig fra omgivelsene, og i all hovedsak i fjernvirkning fra områder med omtrent tilsvarende eller større høyde over havet. Ift utsikt oppleves planområdet som høyt og frittliggende med et vidt utsyn til relativt fjerntliggende områder på omtrent samme høyde og mot fjellområder spesielt i vest og nordvest. Sørover er det delvis utsyn mot alpinsenteret og ned mot dalbunnen sør for Hunderfossen og videre. Verdi Områdets verdi ift landskap settes til middels. Omfang av påvirkning Oversikt Det skal bygges adkomstveger inn i området fra sør og området er inndelt med forholdsvis store enkelttomter på omtrent tilsvarende måte som de tidligere regulerte områdene omkring. På hver tomt tillates bygninger med samlet BYA på inntil 20%, begrenset til 250m 2, fordelt på hovedhus, anneks og uthus/garasje. I nord er det satt av et område der det enten kan bygges et nærmere angitt antall boenheter med %-BYA inntil 20 % iht tabellen under, eller delområdene kan deles inn i enkelttomter med samme %-BYA, slik som det øvrige byggeområdet. Utbyggingen vil således ha en relativt lav grad av utnytting, i samme skala som de omkringliggende byggeområdene. Dette innebærer at terrenginngrep begrenses. I vest og nord er det satt av arealer til grønnstruktur. Omfanget av påvirkningen settes samlet sett til lite, negativt Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Konsekvens av tiltaket ift landskap vurderes til liten, negativ (-)

29 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 29 Kulturminner Oppland fylkeskommune har ved varsling opplyst at man ikke har kjennskap til at planforslaget vil komme i konflikt med kulturminner, men minner om meldeplikten i kulturminnelovens 8. Ber om at spesifisert tekst om dette tas inn som retningslinje i planbestemmelsene. Dette er tatt inn i bestemmelsene. I og med at kulturminnemyndigheten ikke har stilt krav om undersøkelser går man da ut fra at undersøkelsesplikten anses som oppfylt. Iht planprogrammet er det ikke foretatt spesiell vurdering av konsekvens ift dette tema. Naturens mangfold Konsekvensene i forhold til naturmiljø ble utredet i konsekvensutredning og lagt til grunn for kommunedelplanen. Det ble ikke funnet forhold ift naturens mangfold av betydning for foreslått utbygging ved Liesetra. I kommunedelplanen er aktuelt planområde imidlertid vist som LNF-område, men ligger inntil de viste byggeområder. Oppslag i naturbase viser ingen naturtyper, rødlistearter eller andre registreringer innenfor planområdet. Rett nedenfor planområdets sørvestre hjørne er det registrert et forvaltningsobjekt for biologisk mangfold med id 79786, livsmiljø liggende død ved. Planområdet ift oppslag i Naturbase Planforslaget vil ikke berøre denne lokaliteten da den ligger utenfor området. Området nærmest lokaliteten er dessuten foreslått regulert til landbruksformål. Det antas derfor at planforslaget heller ikke vil berøre denne lokaliteten i vesentlig grad. På bakgrunn av dette er området og tiltaket vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende og det anses ikke som nødvendig med igangsetting av avbøtende tiltak vedrørende tiltakets konsekvenser for naturens mangfold, inklusive landskapsmessige verdier. Iht planprogrammet er det ikke foretatt spesiell drøfting av konsekvens ift dette tema. Konsekvens av tiltaket vurderes til ubetydelig (0)

30 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 30 Støy Planprogrammet angir at det ikke anses nødvendig med omfattende støyberegninger eller støyutredninger av tiltaket, men at det skal gjøres en vurdering av støysituasjonen langs eksisterende vegnett i forhold til Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T1442) og forarbeidene til kommunedelplanen Gjennom dette planforslaget vil det bli etablert mellom 43 og 50 nye fritidsboliger. Dette vil ikke gi trafikkøkning som vil utløse behov for støytiltak langs eksisterende vegnett iht gi anslagsvis senger og anses ikke å påvirke behovet for tiltak i vesentlig grad. Planområdet ligger ellers ikke i tilknytning til fylkesveg og medfører ingen endringer som får konsekvenser for offentlig vegnett iht ovennevnte retningslinje T1442. Iht planprogrammet er det ikke foretatt spesiell drøfting av konsekvens ift dette tema. Konsekvens av tiltaket vurderes til ubetydelig (0) Forurensing av vann og grunn Iht planprogrammet anses det ikke nødvendig med egne utredninger knyttet til utslipp og forurensningsfare av vann og grunn. Tiltak som ivaretar disse forholdene skal likevel beskrives. All bebyggelse skal tilknyttes offentlig vann og avløp via eksisterende anlegg hos Liesetra Infra AS, som har tilstrekkelig kapasitetsreserve, kfr kap. 5.2 over. Offentlige vann- og avløpsledninger ligger i nærheten av planområdet. Detaljerte planer for tilkopling til VA-nettet og håndtering av overvann skal avklares med kommunen før byggestart. Fare for forurensning i anleggsperioden vil bli ivaretatt gjennom byggesak og normal ivaretakelse av ansvarsforhold hos utførende entreprenør. Iht planprogrammet er det ikke foretatt spesiell drøfting av konsekvens ift dette tema. Konsekvens av tiltaket vurderes til ubetydelig (0) Bekker og håndtering av overvann, flomsituasjoner og vassdrag På bakgrunn av merknad fra NVE og Planprogrammets pkt er det utført en vurdering av flomfare og sikring ift 200-års flom med klimapåslag på 25%, dette er presentert i eget notat: «VURDERING AV FLOMFARE OG OVERVANNSHÅNDTERING» som er vedlagt planen. Relevant ift dette er også merknad fra Liesmorka Utmarkslag SA som påpeker overrenning fra en bekk i planområdet. Denne bekken består i hovedsak i en etablert overvannsgrøft / terrenggrøft som begynner inne i planområdet og leder vann ut mot Mosåa. Denne er registrert ved befaring og inntegnet på kartbilag til ovennevnte rapport. I reguleringsplanen ligger denne i et område regulert til friluftsområde FL1. I rapporten er det foretatt en analyse av dagens situasjon og gitt en beskrivelse av hvordan utbyggingen vil påvirke overvannssituasjonen. Det er beregnet vannmengder og fordeling av overvannet ved 200-års flom med 25% klimapåslag, inkludert krav til steinstørresler ved evt plastringstiltak mv. Det vises til nevnte notat som er vedlagt planen, samt tilhørende tegninger Y01 og Y02 som viser avrenningssituasjonen. Notatets hovedkonklusjon er som følger: Området har ingen klart definerte vassdrag, annet enn den etablerte overvannsgrøfta/terrenggrøfta som begynner innenfor planområdet og fortsetter sørover ut av planen mot Mosåa/Mosdalen. Resterende del av regulert område får som i dag spredt og diffus avrenning til terreng/flere dalsøkk. Vannføringen i overvannsgrøfta øker med marginale 0,06m 3 /s, men det foreskrives at denne plastres på utsatte steder, bl.a. i yttersvinger og øvrige utsatte steder hvor det er fare for erosjon/oversvømmelse. Avrenningen fra de resterende arealer i reguleringsplanen skjer via diffus avrenning til terreng og naturlige dalsøkk nedstrøms feltet over en bredde på 400m. Det er anslått en økning på 0,1m 3 /s etter utbygging, som vurderes som akseptabel.

31 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 31 Utsnitt av tegning Y01, nedslagsfelt og avrenningspunkter for overvann PÅ grunnlag av dette er det ikke ansett nødvendig å sette av egne hensynssoner ift flom i vassdrag. Det er tatt inn i bestemmelsene at alle stikkrenner, grøfter og andre tiltak ift overvannshåndtering skal dimensjoneres for 200 års flom med 20% klimapåslag. Iht planprogrammet er det ikke foretatt spesiell drøfting av konsekvens ift dette tema. Konsekvens av tiltaket vurderes til ubetydelig (0) Landbruk Planforslaget medfører at ca 100 dekar omdisponeres fra LNF-område i kommunedelplan til Fritidsbebyggelse, Veger, Skiløyper og Friluftsformål. Området består ifølge Norsk institutt for skog og landskap i dag av skog med middels (13 daa) og lav (87 daa) bonitet, alt dette omdisponeres til de nevnte formål. Det er ikke dyrket mark i området. Den delen av planområdet som ligger ved eiendommen 29/1, dvs Øverli-hemsætra, er for det meste registrert som dyrkbart areal ved Norsk institutt for skog og landskap. Dette utgjør ca 6 daa og blir omdisponert til fritidsbebyggelse og skiløype. Det er ikke registrert andre dyrkbare områder innen planområdet. En kan ikke se at tiltaket vil ha noen virkning ift landbruk annet enn at området vil gå ut av bruk til skogsdrift. Iht planprogrammet er det ikke foretatt spesiell drøfting av konsekvens ift dette tema. Konsekvens av tiltaket vurderes til ubetydelig (0)

32 Detaljreguleringsplan Sæterberget side Samfunn Friluftsliv og rekreasjon Iht planprogrammet anses det ikke nødvendig å gjennomføre ytterligere utredninger vedrørende planområdet og omkringliggende arealer sin betydning for friluftsliv og rekreasjon. Iht planprogrammet er det ikke foretatt spesiell drøfting av konsekvens ift dette tema. Det vil bli etablert ny skiløype rundt planområdet, øvrige løyper beholdes. Konsekvens av tiltaket vurderes til liten, positiv (+) Planlagte løyper mv er omtalt i kap foran. Transport og trafikk Iht planprogrammet skal transport og trafikk omtales i konsekvensutredningen. Antatt nyskapt trafikk skal omtales og konsekvensene av dette ift omkringliggende vegnett skal vurderes. Trafikkgenerering mv er vurdert gjennom konsekvensutredning som lå til grunn for bl.a den utbygging som er regulert og etablert i området. Her var det lagt til grunn at det ville eksistere ca 2300 senger i fritidsboliger etc i området Liesætra-Haugan. I forbindelse med dette ble det konkludert med et behov for flytting av bomstasjon og mindre utbedringer av Lie-Hornsjøvegen, noe som i all hovedsak er gjennomført. Gjennom dette planforslaget vil det bli etablert mellom 43 og 50 nye fritidsboliger. Dette vil gi anslagsvis senger og anses ikke å påvirke behovet for tiltak i vesentlig grad. Planområdet ligger ellers ikke i tilknytning til fylkesveg og medfører ingen endringer som får konsekvenser for offentlig vegnett. Verdi Områdets verdi ift transport og trafikk settes til middels. Omfang av påvirkning Omfanget av påvirkningen settes samlet sett til lite / intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Konsekvens av tiltaket ift transport og trafikk vurderes til ubetydelig (0)

33 Detaljreguleringsplan Sæterberget side 33 Barn og unges interesser og medvirkning fra barn og unge Det er ikke kjent at planområdet benyttes til formål spesielt knyttet til barn og unge. Foreslått utbygging legger til rette for økt kvalitet på løypenett i området, noe som må vurderes å ha en viss positiv effekt ift barn og unges interesser hva gjelder idrett / trening. Når det gjelder medvirkning er Øyer kommune v repr. for barn og unge tilskrevet om planforslaget ved varsling av oppstart og vil bli tilskrevet ved utlegging til offentlig ettersyn. Verdi Områdets verdi ift barn og unges interesser settes til liten Omfang av påvirkning Omfanget av påvirkningen settes samlet sett til lite, positivt Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Konsekvens av tiltaket ift transport og trafikk vurderes til liten, positiv (+) Befolkningens helse Planprogrammet anser det ikke nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet, men anfører at temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen. Området brukes ikke på noen måte som kan sies å ha betydning for befolkningens helse, bortsett fra eksisterende langrennsløype. Mulig påvirkning Langrennstilbudet blir ivaretatt og forbedret. Dette kan sies å ha en viss positiv effekt ift temaet. Det planlegges ingen tiltak i området som vil gi skadelige utslipp eller medføre aktiviteter som kan være farlig for helsesituasjonen til de som skal bruke området eller de som bor i nærheten. Iht planprogrammet er det ikke foretatt spesiell drøfting av konsekvens ift dette tema. Konsekvens av tiltaket vurderes til ubetydelig (0) Samfunnssikkerhet og beredskap Det er i dag ingen aktivitet i område som har betydning for den generelle samfunnssikkerhet og beredskap. Iht planprogrammet er det utarbeidet en Risiko- og sårbarhetsanalyse basert på en sjekklistevurdering i forbindelse med utarbeidelsen av konsekvensutredningen. Denne er vedlagt reguleringsplanen.

34 Detaljreguleringsplan Sæterberget side Sammenstilling og oppsummering En sammenstilling av de ikke-prissatte konsekvensene som er vurdert iht planprogrammet blir som følger: Tema Konsekvens Landskap - liten, negativ Naturens mangfold 0 ubetydelig Støy 0 ubetydelig Forurensing av vann og grunn 0 ubetydelig Bekker og overvann 0 ubetydelig Landbruk 0 ubetydelig Friluftsliv og rekreasjon + liten, positiv Transport og trafikk 0 ubetydelig Barn og unges interesser + liten, positiv Befolkningens helse 0 ubetydelig Sammenstillingen tilsier at konsekvensene av tiltaket ift miljø og samfunn er små, samt at de positive konsekvensene av tiltaket kan være større enn de negative. Tiltaket må samlet sett sies å ha liten, men positiv konsekvens i forhold til dagens situasjon (0- alternativet). 7 Arealoversikt Planen omfatter i alt et areal innenfor plangrensen på 100 daa. Dette fordeler seg slik på de forskjellige hovedformål: Formål/Område Areal (daa) Fritidsbebyggelse 67 Skiløypetrasé 8 Veg 7 Friluftsområde 9 Landbruksformål 9 Totalt 100 Planforslaget medfører at ca 100 dekar omdisponeres fra LNF-område i kommunedelplan til Fritidsbebyggelse, Veger, Skiløyper og Friluftsformål. Planområdet består ifølge Norsk institutt for skog og landskap av skog med middels (13 daa) og lav (87 daa) bonitet, alt dette omdisponeres til de nevnte formål. Det er ikke dyrket mark i området. Den delen av planområdet som ligger ved eiendommen 29/1, dvs Øverli-hemsætra, er for det meste registrert som dyrkbart areal ved Norsk institutt for skog og landskap. Dette utgjør ca 6 daa og blir omdisponert til fritidsbebyggelse og skiløype. Det er ikke registrert andre dyrkbare områder innen planområdet.