REGULERINGSPLAN FINNSÅSMARKA HYTTE- OG FRILUFTSOMRÅDE GEOTEKNISK VURDERING

Transkript

1 Oppdragsgiver Ivar Strand Dato Rapporttype Geoteknisk vurderingsnotat REGULERINGSPLAN FINNSÅSMARKA HYTTE- OG FRILUFTSOMRÅDE GEOTEKNISK VURDERING G-NOT REV 01

2 NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Reguleringsplan Finnsåsmarka hytte- og friluftsområde Ivar Strand G-not-001 rev01 Ivar Strand Fra Kopi Rambøll Norge AS v/jon Martin Støver-Hofstad Trønderplan AS v/jan Ola Ertsås Multiconsult Norge AS v/stian Berre (uavhengig kontrollør iht NVE 7/2014) GEOTEKNISK VURDERING FOR REGULERINGSPLAN - FINNSÅSMARKA HYTTE- OG FRILUFTSOMRÅDE Versjon Dato Rev Rev Orientering Grunneier Ivar Strand holder på med reguleringsplan for et område tiltenkt fritidsboliger og friluftstilbud på sørsida av Snåsavatnet, i Finnsåsmarka. Planområdet berører deler av eiendom gnr/bnr 68/14 i Snåsa kommune. Formålet med reguleringen er hytte- og friluftsområde samt tilhørende infrastruktur. Rambøll Norge AS Kobbes gate 2 NO-7042 TRONDHEIM P.b Sluppen T Rambøll har i uke 28/2018 utført grunnundersøkelser for aktuell reguleringsplan. Ved undersøkelsen er det påtruffet bløt leire og sprøbruddmateriale (behandles som kvikkleire) fra vannkanten og oppover på dyrkamarka. I dette området planlegges det bygd ca 10 fritidsboliger/rorbuer. Se figur 1 på neste side for utklipp fra mulighetsstudie. Vår ref /JSHTRH Foreliggende notat inneholder vurderinger som betraktes som aktuelle for reguleringsplan, i hovedsak avklaring av områdestabilitet og da særlig ifbm sprøbruddmateriale på planområdet. Revisjon 01 av notatet er utarbeidet etter tilbakemelding fra uavhengig kontrollør iht NVE 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred, og med plankart mottatt som grunnlag. Tilført tekst etter uavhengig kontroll omhandler i all hovedsak en redegjørelse for stabilitetsforhold i et profil fra borpunkt 2 til borpunkt 3. Tilført tekst er satt i kursiv. 1/10 Arkiv ref.: M:\2018-Oppdrag\ Finnsåsmarka hytte- og friluftsområde, RIG\7-PROD\G-Geoteknikk\DOK\Gnot-001\rev01\1_Tekst G-not-001_rev docx Rambøll Norge AS NO MVA

3 Figur 1 Utklipp fra mulighetsstudie (Ivar Strand) 2. Topografi og terrengforhold Terrenget i det undersøkte området er generelt stigende fra vannkanten i nord og vest, og oppover mot sør og øst. Ut fra kartgrunnlag og innmåling av vannstand og borepunkter stiger terrenget fra kt +21,4 på vannbunnen i Myggbukta og opp mot ca kote +35 ved veien, der berget stiger bratt opp videre sørover. Generelt i området på sørsida av Snåsavatnet er det bergrygger som går i retning sørvestnordøst. Dette gjelder også for planområdet, og de fleste av hyttene tenkes plassert på berg. Tiltakshaver har selv loddet dybde til vannbunn i et profil utover i Myggbukta. Dette viser en dybde på 0,5 1,0 meter. Se situasjonsplan tegning 1001 for omtrentlig plassering av lodde-punkter og berg i dagen. 3. Kvartærgeologi Kvartærgeologisk kart indikerer at det er berg på begge sider av Myggbukta (Kudullkulpen på figur 1), se figur 3. Berg er også observert ved befaring på området, og synes også på flyfoto, se figur 2 og bilag II. 2/10 Arkiv ref.: M:\2018-Oppdrag\ Finnsåsmarka hytte- og friluftsområde, RIG\7-PROD\G-Geoteknikk\DOK\Gnot-001\rev01\1_Tekst G-not-001_rev docx

4 Figur 2 Flyfoto med markering av berg i dagen Figur 3 Kvartærgeologisk kart 3/10 Arkiv ref.: M:\2018-Oppdrag\ Finnsåsmarka hytte- og friluftsområde, RIG\7-PROD\G-Geoteknikk\DOK\Gnot-001\rev01\1_Tekst G-not-001_rev docx

5 4. Grunnforhold Grunnundersøkelsene viser at grunnen i området rundt Myggbukta i hovedsak består av topplag av matjord/torrskorpeleire over svært bløt og bløt leire. Målinger på en prøve fra punkt 2 viser definisjonsmessig sprøbruddmateriale (omrørt skjærfasthet 0,9 1,1 kpa, St 15-17). En prøve fra punkt 3 viser omrørt skjærfasthet på 1,1 1,3 kpa og sensitivitet St på Flere av prøvene viser meget lagdelte masser med leire, silt og sand. Masser påtruffet ved undersøkelsen er i grenseland med tanke på sprøbruddmateriale, men på grunn av noe begrenset omfang av undersøkelser er det konservativt valgt å tolke det meste av leire som sprøbrudd ved stabilitetsberegningene. I punkt 1, ut mot bukta vest på området, er det påvist sand. Det er relativt liten dybde til berg, fra ca 6 16 meter i de undersøkte punktene. For nærmere detaljer rundt grunnforholdene vises det til vår datarapport ref. /2/. 5. Grunnlag for geoteknisk vurdering 5.1 Myndighetskrav Myndighetskrav må tas stilling til ved de enkelte tiltak innenfor planområdet i forbindelse med byggesak. For reguleringsplan er det i hovedsak områdets byggbarhet og områdestabilitet som vil være relevant. 5.2 Flom- og skredfare I følge NVEs nettbaserte karttjeneste NVE Atlas er planområdet ikke markert som utsatt for flom- eller skredfare. Et område langs sjøkanten er til opplysning markert som aktsomhetsområde for flom, uten at dette er nærmere vurdert i denne omgang. Ved grunnundersøkelsen er det påtruffet sprøbruddmateriale som potensielt utgjør en fare for området. Se kapittel 5.3 og 6 for vurdering av kvikkleireforekomsten. Figur 4 Utklipp fra NVE Atlas (NVE) 4/10 Arkiv ref.: M:\2018-Oppdrag\ Finnsåsmarka hytte- og friluftsområde, RIG\7-PROD\G-Geoteknikk\DOK\Gnot-001\rev01\1_Tekst G-not-001_rev docx

6 5.3 Krav til sikkerhetsnivå iht NVE 7/2014 I og med at det er avdekket sprøbruddmateriale ved grunnundersøkelsen må geoteknisk vurderingsarbeid utføres iht NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Det er utført en ROS-analyse for å bestemme områdets faregrad. ROS-analysen konkluderer med lav faregrad, se bilag I. Det skal plasseres ca 10 fritidsboliger ned mot sjøkanten i myggbukta. Tiltaket må således plasseres i tiltakskategori K4 iht. tabell 5.2 i ref. /1/, da prosjektet omfatter bygging av mer enn 2 nye fritidsboliger. Det stilles derfor krav til oppnådd sikkerhetsfaktor, F 1,4 eller %-vis forbedring (K4 - lav faregrad) for kritiske glideflater som går gjennom kvikkleire eller sprøbruddmateriale. Dette kravet gjelder for både total- og effektivspenningsanalyse. Da dagens sikkerhet ligger tett oppunder 1,40 har vi valgt å benytte et absolutt krav på 1,40 og ikke forbedring i dette tilfellet. For tiltak i tiltakskategori K4 skal vurderingene kontrolleres av et uavhengig foretak iht NVE 7/2014. Multiconsult er engasjert som uavhengig kontrollør og står som kopimottaker av dette vurderingsnotatet. I og med at leira er helt i grenseland med hensyn på definisjonsmessig sprøbruddmateriale, og stabilitetsspørsmålet er i grenseland mellom lokal- og områdestabilitet vurderer vi det ikke som hensiktsmessig eller nødvendig å definere en ny kvikkleiresone i forbindelse med dette oppdraget. 6. Vurdering 6.1 Parametervalg Styrkeparameter Som grunnlag for stabilitetsberegningene er det gjort en vurdering av styrkeparametere i de ulike lagene i grunnen. Benyttede parametere framgår av tabell 1. Tabell 1 Parametere benyttet ved stabilitetsberegning Materiale Romvekt, γ [kn/m3] Udrenert skjærfasthet SuA [kpa]) Friksjonsvinkel φ [grader] Topplag 19, Leire, sprøbrudd 19,5 C-profil 21 5 Fast lag (ned mot fjell) 18, Attraksjon, a For leirelaget er udrenert skjærfasthet tolket ut fra enaks- og konusforsøk. For effektivspenningsparametere er det benyttet erfaringsverdi fra Hb V220, da treaksialforsøket var på en prøve med mye sandlag og kvaliteteten ble dårlig. Topografien tilsier at effektivspenningsanalyse uansett gir tilfredsstillende sikkerhetsfaktor med god margin, slik at det tillates at konservative styrkeparametere benyttes. 5/10 Arkiv ref.: M:\2018-Oppdrag\ Finnsåsmarka hytte- og friluftsområde, RIG\7-PROD\G-Geoteknikk\DOK\Gnot-001\rev01\1_Tekst G-not-001_rev docx

7 For det faste laget ned mot berg er det lagt inn erfaringsverdier fra vegvesenets håndbok V220, med utgangspunkt i et siltlag. Dette vurderes som konservativt, og valg av parametere for dette laget er uansett mindre viktig da skjærflatene i dette tilfellet vil gå i sprøbruddmaterialet som ligger over Konsolideringsforhold Det er ikke utført ødometerforsøk i forbindelse med prosjektet, men ut ifra omkringliggende terreng og målte skærfastheter på leira vil det være naturlig å anta at massene er tilnærmet normalkonsolidert ADP-forhold Ved stabilitetsberegningene er det benyttet ADP-faktorer på 1,0 0,63 0,35. Udrenert skjærfasthet er ikke redusert med 15 % i aktivsone for sprøbruddmateriale, da C-profilene er tolket fra laboratorieresultater (konus/enaks) Poretrykksforhold Poretrykksforhold er ikke målt ved undersøkelsen. Det er meget lagdelte masser med sand- og siltlag i leira, og med relativt beskjeden dybde til fjell vurderes det å være korte drensveier slik at det kan legges til grunn hydrostatisk poretrykk fra underkant topplag/vegetasjonslag. Det er ikke vurdert som nødvendig å hensynta årstidsvariasjoner i poretrykksforhold i dette tilfellet. Med lagdelte masser, korte drensveier og god sikkerhet på effektivspenningsanalyse vil poretrykk- eller grunnvannsforhold ha minimal betydning for beregninger eller vurderinger her Sideeffekt Fra Myggbukta og oppover er det åpenbart en gunstig geometri og det vil være naturlig å kunne medregne en viss sideeffekt ved stabilitetsberegninger. Det er berg på begge sider av Myggbukta og opppover dyrkamarka vil man få en innspenningseffekt på grunn av terrenget. Vi mener det kan tas utgangspunkt i en bredde på ca 50 meter for profil A, se figur 5 på neste side. Det kan da benyttes en sideeffekt tilsvarende 2 dividert med seksjonsbredden, altså 2/50=0,04. Vi har valgt å utnytte 50% av denne sideeffekten, altså 0,02. 6/10 Arkiv ref.: M:\2018-Oppdrag\ Finnsåsmarka hytte- og friluftsområde, RIG\7-PROD\G-Geoteknikk\DOK\Gnot-001\rev01\1_Tekst G-not-001_rev docx

8 Figur 5 Avstand benyttet ved vurdering av sideeffekt ved stabilitetsberegningene 6.2 Områdestabilitet Befaring og erosjon Det er utført en befaring av geotekniker på området i uke 27/2018, blant annet for å plassere borepunkter samt kartlegge berg i dagen og evt erosjon. Se bilag II for bilder fra befaring. Det er ikke noen elv eller bekk som utgjør en fare mhp erosjon i området. Bølgeerosjon fra Snåsavatnet vurderes ikke å være av betydning for planområdet og områdestabiliteten Stabilitetsberegning Med hensyn på områdestabilitet er det to potensielle skredtyper som er aktuelle å vurdere. Det første er hvorvidt et initialskred ute i sjøen kan forplante seg retrogressivt til planområdet. På grunn av geometrien på vannbunnen i bukta, og berg i dagen på begge sider, vurderes dette som uproblematisk. Til orientering har tiltakshaver ved lodding av vanndybder antydet at det kan være berg 0,75 meter under vannoverflate ytterst i bukta. Dette kan være sannsynlig, men er ikke tilstrekkelig dokumentert til at det vektlegges med hensyn på områdestabiliteten. Det andre forholdet som er relevant for områdestabiliteten er hvorvidt det er tilstrekkelig stabilitet fra rorbuene og oppover mot sørøst, der det ved grunnundersøkelsen er påvist sprøbruddmateriale. For vurdering av stabiliteten er det valgt et beregningsprofil som går fra bukta og mot sørøst, se situasjonsplan tegning 1001 for plassering av profil. 7/10 Arkiv ref.: M:\2018-Oppdrag\ Finnsåsmarka hytte- og friluftsområde, RIG\7-PROD\G-Geoteknikk\DOK\Gnot-001\rev01\1_Tekst G-not-001_rev docx

9 Stabilitetsberegningene er utført ved hjelp av GeoSuite Stabilitet som er en del av GeoSuite-pakken til Trimble. GeoSuite Stabilitet baserer seg på programmet BEAST og benytter seg av en likevektsbetraktning av potensielle bruddflater. Stabilitetsberegningene viser at det for dagens situasjon ikke er tilstrekkelig stabilitet (F=1,33) selv om det tas hensyn til sideeffekten. Uten sideeffekt er beregnet stabilitet F=1,24. Det er dermed foreslått en liten motfylling i foten av skråningen, for å oppnå en sikkerhetsfaktor på F=1,40. Se plantegning 1001 og profil 1002 for plassering av motfylling. Lagdeling, parametere og beregningsresultat er vist på tegning Resultater er i tillegg oppsummert i tabell 2. Tabell 2 Resultat stabilitetsberegning i profil A Analysemetode Type glideflate Sikkerhetsfaktor u/sideeffekt Totalspenning sirkulær 1,24 1,34 Totalspenning sirkulær 1,33 Sikkerhetsfaktor m/sideeffekt (0,02) Totalspenning sirkulær 1,40 Totalspenning sirkulær 1,40 Effektivspenning sirkulær 1,75 Totalspenning plan 1,71 Sikkerhetsfaktor m/motfylling og sideeffekt Ut i fra dette vurderes områdestabiliteten som tilfredsstillende forutsatt at sikringstiltak gjennomføres Stabilitetsforhold i profil B I forbindelse med kontroll utført av uavhengig foretak var det ønskelig med en redegjørelse for stabilitetsforhold i et profil som går fra punkt 2 til 3, profil B. Se tegning 1001 for plassering. Tilsvar innarbeidet i foreliggende notat er en oppsummering av avklaringer som er gjort per e-post og på møte mellom prosjekterende og kontrollerende foretak. Dette profilet ble innledningsvis vurdert og konklusjonen den gang var at det hverken skulle utføres tiltak i topp eller fot av denne skråningen, og at et profil her dermed ikke ville påvirke planområdet og således ikke var relevant for reguleringsplanen. I tillegg ble utberedelse av sprøbruddmateriale tolket meget konservativt ved bestemmelse av lagdeling i profil A (tegning 1002) grunnet beskjedent med boringer i sentrale deler av profilet. Ved vurdering av profil B har man bedre grunnlag med relevante boringer i topp skråning og kan tolke lagdeling og forekomst av sprøbruddmateriale mer realistisk. Prøvetaking i punkt 2 viser at det kun er i den nederste prøven at man har sprøbruddmateriale (Su uomr=15-17 kpa, Su omr=0,9-1,1 kpa). Denne prøven viser dessuten meget lagdelt sand/leire, slik at konusverdiene må antas å være noe lavere enn hva som er reelt, uten at dette er hensyntatt. Tolkning av lagdeling i punkt 2 i profil B viser at sprøbruddmaterialet ligger dypt (se tegning 1003), og at mektigheten av sprøbruddmateriale i en eventuell glideflate her vil være vesentlig mindre enn 40%. Iht NIFS rapport 14/2016 vil da aktuell skredmekanisme her kun være et rotasjonsskred uten retrogressiv skredutvikling. Dette underbygger at denne skråningen kun er relevant å vurdere mhp lokalstabilitet, og således ikke er del av områdestabilitetsvurderingen knyttet til kvikkleire/sprøbruddmateriale. 8/10 Arkiv ref.: M:\2018-Oppdrag\ Finnsåsmarka hytte- og friluftsområde, RIG\7-PROD\G-Geoteknikk\DOK\Gnot-001\rev01\1_Tekst G-not-001_rev docx

10 Som diskutert med uavhengig kontrollør vurderes dermed områdestabilitet tilfredsstillende dokumentert og ivaretatt ved sikringstiltak i profil A (kap 7). Vedr lokalstabilitet i profil B, så er det utført en sammenligning med profil A, som det er utført en stabilitetsberegning for, se tegning En sammenligning av topografien indikerer etter vår mening at stabilitetsforholdene er ganske like i disse to profilene. Når man i tillegg vet at lagdeling er konservativ i profil A, mener vi at det ikke er noe som tilsier at stabiliteteten i profil B er kritisk eller utgjør en fare for planlagte utvikling av området, under forutsetning av at det ikke utføres tiltak som forverrer stabiliteten på topp eller ved fot av skråningen i profil B. 7. Sikringstiltak/motfylling Motfylling som vist på tegning 1001 og 1002 har et omfang på omtrent m 3. Fyllinga må etableres med tunge masser, for eksempel sprengstein fra hyttetomter. Det anbefales at matjord fjernes dersom arealet på motfyllinga ønskes benyttet til for eksempel kjøre- eller parkeringsareal i forbindelse med fritidsboligene. Det forutsettes at motfylling/parkeringsareal etableres seksjonsvis og fortløpende, slik at man ikke forverrer stabilitetsforholdene i forbindelse med anleggsarbeidet. Dersom det ikke ønskes å benytte arealet til noe, kan det benyttes masser fra vegetasjonsrensk, men da må høyden på motfyllinga økes da slike masser vil ha mindre vekt. Endelig utforming og type masser i motfyllinga bør kontrolleres av geotekniker. Sikringstiltak må senest være utført før rorbuer/hytter i Myggbukta tas i bruk. 8. Bebyggelse Iht mulighetsstudie er bebyggelse plassert der det er berg i dagen og liten dybde til berg, bortsett fra rorbuene i sjøkanten ved Myggbukta. Fundamentering av nybygg bør enten gjøres enten på kvalitetsfylling over rensket berg, eller direkte på originale mineralske masser. Utbygger bør være påpasselig dersom noen bygg plasseres delvis på berg og delvis på løsmasser, slik at man kan forebygge differansesetninger. For rorbuene som havner på bløte masser må det benyttes et lavt grunntrykk, i størrelsesorden 40 kpa. Dette vil antakelig være uproblematisk med såpass lette bygg og for eksempel fundamentering på hel plate. Dersom det skal oppføres bygg eller konstruksjoner som krever nærmere geoteknisk prosjektering for byggplan bør lastbilde og fundamenteringsløsning vurderes nærmere. For små fritidsboliger vurderes dette å være mindre relevant. Ved borepunkt 1 (vest på området) tenkes det etablert en adkomstveg til Nordvika (ref. figur 1). Her er det kun påvist sand i grunnen og det er ingen topografiske eller geotekniske hensyn som begrenser en veg ca i terreng i dette området. 9. Oppsummering Med hensyn på grunnforholdene på planområdet ligger det godt til rette for utnyttelse som vist på plankart, se bilag 3. Det er påtruffet sprøbruddmateriale på planområdet, ved Myggbukta. Stabilitetsberegning viser at det er tilstrekkelig sikkerhet mot kvikkleireskred forutsatt at beskrevet sikringstiltak i form av en liten motfylling utføres. Motfylling er planlagt opparbeidet som parkeringsareal. Det er ikke planer om å gjøre inngrep som forverrer stabiliteten. Det forutsettes at uavhengig kontrollør iht NVE 7/2014 gokjenner revisjon 01 av dette notatet. 9/10 Arkiv ref.: M:\2018-Oppdrag\ Finnsåsmarka hytte- og friluftsområde, RIG\7-PROD\G-Geoteknikk\DOK\Gnot-001\rev01\1_Tekst G-not-001_rev docx

11

12 FORKLARING - BORING Boring type (symbol) Borpunkt nr. OPPDRAG REV. Nytt profil B, plassering rorbuer og park. DATO TEGNINGSSTATUS JSH MAGE JSH JSH MAGE JSH ENDRING TEGN KONTR GODKJ Rambøll Norge AS P.b Sluppen Kobbes gate 2, N-7042 Trondheim TLF: INNHOLD Reguleringsplan Finnsåsmarka PLANTEGNING Totalsondering OPPDRAGSGIVER Prøveserie Ivar Strand Sjaktegraving 4 Terrengkote Fjellkote OPPDRAG NR Målt vanndybde Berg i dagen Boredybde i løsmasse + boring i fjell (m) MÅLESTOKK 1:2500 BLAD NR. AV TEGNING NR. REV

13 JSH MAGE JSH REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Rambøll Norge AS P.b Sluppen Kobbes gate 2, N-7493 Trondheim TLF: OPPDRAG Reguleringsplan Finnsåsmarka OPPDRAGSGIVER INNHOLD STABILITETSBEREGNING Profil A Dagens situasjon og med sikringstiltak OPPDRAG NR MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. Ivar Strand Total- og effektivspenningsanalyse :500 AV REV.

14

15 ROS-ANALYSE ref: "Program for økt sikkerhet mot leirskred, Metode for kartlegging og klassifisering av faresone, kvikkleire" datert 31 august Revisjon 3 datert 8 oktober 2008 Oppdrag: Reguleringsplan Finnsåsmarka hytte- og friluftsområde Oppdragnummer: Dato: Saksbehandler Jon Martin Støver-Hofstad Kontrollert: Maj Gøril Bæverfjord Skadekonsekvens Forklaring vurdering: Faktor vekttall Dagens situasjon Etter utbygging av boliger kommentar Faktor vekttall 3 Konsekvens, score Boligenheter Boligenheter, antall 4 Tett>5 Spredt >5 Spredt <5 Ingen Næringsbygg, personer Næringsbygg, personer 3 > <10 Ingen Annen Bebyggelse, verdi Annen Bebyggelse, verdi 1 Stor Betydelig Begrenset Ingen Vei Vei, ÅDT 2 > <100 Toglinje Toglinje, baneprioritet Ingen Kraftnett Kraftnett 1 Sentral Regional Distribusjon Lokal Oppdemming/flom Oppdemming/flom 2 Alvorlig Middels Liten Ingen Poeng (score x vekttall): 0 11 Beregnet skadekonsekvensklasse: Mindre alvorlig Alvorlig Skadekonsekven 0,00 0,24 Faregradsklasser (sannsynlighet) Forklaring vurdering: Faktor vekttall Dagens situasjon Etter utbygging av boliger kommentar Faktor vekttall 3 Faregrad, score Tidligere skredaktivitet Tidligere skredaktivitet 1 Høy Noe Lav Ingen Skråningshøyde ca 13m skråningshøyde Skråningshøyde, m 2 > <15 Tidligere/nåværende terrengnivå Tidligere/nåværende terrengnivå (OCR) 2 1,0-1,2 1,2-1,5 1,5-2,0 >2,0 Poretrykk, overtrykk % poreovertrykk Poretrykk, overtrykk (kpa) 3 > Hydrostatisk Poretrykk, undertrykk Poretrykk, undertrykk (kpa) -3 >-50 -(20-50) -(0-20) Hydrostatisk Kvikkleiremektighet Sprøbruddmateriale Kvikkleiremektighet 2 >H/2 H/2-H/4 <H/4 Tynt lag Sensitivitet St målt ved konus Sensitivitet 1 > <20 Erosjon Kun evt bølgeerosjon fra vatnet, minimal Erosjon 3 Aktiv/Glidning Noe Lite Ingen Inngrep, forverring Inngrep, forverring 3 Stor Noe Liten Ingen Inngrep, forbedring vekt av hytter/rorbuer, minimal Inngrep, forbedring -3 Stor Noe Liten Ingen Poeng (score x vekttall): Beregnet faregradsklasse: Lav Lav Faregrad 0,29 0,22 Risiko (skadekonsekvens x faregrad) Risikoklasse: 1 2

16 Bilag II Bilder fra befaring sider

17 Bilag II, side 1 av 3 Figur 1 Bilde tatt fra vei og mot nord. Myggbukta til venstre for midten av bildet. Figur 2 Bilde tatt fra samme sted som figur 1, men mot øst langs vei.

18 Bilag II, side 2 av 3 Figur 3 Deler av Myggbukta. Borpunkt 2 i kanten av dyrkamarka til venstre i bildet. Figur 4 Myggbukta. Synlig berg i dagen ca midt i bildet. Rorbuer plasseres langs kant til høyre.

19 Bilag II, side 3 av 3 Figur 5 Berg i dagen vest på Nordvika (figur 1 i notatet). Tilsvarende er synlig langs vannkanten på store deler av området, se flyfoto og tegning 1001.

20 Bilag III Grunnlag mottatt fra oppdragsgiver 1 side

21