INNHOLD. Utenriksregnskap for Foreløpige tall. Utenrikshandelen i november Foreløpige tall. Konsumprisindeksen pr. 15.

Transkript

1 Nr årgang Oslo, 17. desember 1970 INNHOLD Aktuelle konjunkturtall for Norge Utenriksregnskap for Foreløpige tall Utenrikshandelen i november Foreløpige tall Konsumprisindeksen pr. 15. november 1970 Engrosprisindeksen pr. 15. november 1970 Byggearealstatistikk 1969 Dødeligheten omkring fødselen og i første leveår 1969 Innskott over kr. i forretningsbanker og sparebanker pr. 31. desember 1969 Jordbruksteljinga Frukttre og bærbusker m.v. Resultat for fylka Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Jordbruksteljinga Grønsakdyrking på friland. Resultat for bruk med minst 1 dekar frilandsgrønsaker i 1969 Jordbruksteljinga Brukarane fordelt etter alder Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 11, 1970 STATISTISK SENTRALBYRÅ ØNSKER SINE FORBINDELSER EN GLEDELIG JUL OG ET GODT NYTTÅR Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 Aktuelle konjunkturtall for Norge (Relative tall. Gjennomsnittlig månedstall 1969 r. 100) 3) Aug.-okt. Okt. Aug. Sept. Okt Sysselsetting: I alt ,1 104,1 101,5 103,7 104,1 104,5 Industri ,8 104,1 101,3 103,8 104,0 104,3 Bygge- og anleggsvirksomhet 106,4 107,9 106,4 108,0 108,3 107,3 Arbeidsløyse: I alt ,8 55,1 76,9 48,1 53,2 64,1 Jordbruk og skogbruk ,8 33,3 46,7 26,7 33,3 40,0 Industri, bygge- og anleggsvirksomhet 46,9 45,7 59,3 37,2 41,9 58,1 Industriproduksjon: Hele industrien 107,0 111,2 111,8 104,6 112,5 116,4 Produksjon etter anvendelse: Eksport ,4 109,7 109,9 106,4 111,8 110,8 Konsum ,3 107,1 112,6 98, ,7 Investering ,3 115,6 115,8 107,9 117,3 121,6 Vareinnsats i bygg og anlegg ,6 118,2 117,4 109,9 121,1 123,6 Vareinnsats ellers....c.. 104,6 109,0 110,3 101,4 109,0 116,6 Byggevirksomhet: Bygg satt i gang, boliger Bygg satt i gang, industribygg :Bygg under arbeid, boliger Bygg under arbeid, industribygg Detaljomsetning; I alt ,4 116,8 103,5 110,6 114,2 125,7 Utenrikshandel: Eksportverdi, uten k 4 p Eksportverdi, i alt Importverdi, uten skip Importverdi, i alt Innførselsoverskott, uten skip Eksportvolum, uten skip Importvolum, uten skip Sjøfart 2) : Turfrakter, tørrlastskip Turfrakter, tankskip Opplagte skip c.. c

3 Aktuelle konjunkturtall for Norge (forts.) (Relative tall. Gjennomsnittlig månedstall 1969 ::: 100) 3) Aug.-okt. Okt. Aug. Sept. Okt Offentlige finanser: Innbetalt alminnelig omsetningsavgift Penger og kreditt: i) Valutabeholdning..... i 4 o e o Innenlandsk utlån til andre enn banker... io Forretningsbanker, innskott fra andre enn banker Forretningsbanker, likvide beholdninger log Postgiro, omsetning Apnede akkordforhandlinger Aksjeindeks 2 ) Priser: 1) Eksportpriser, uten skip Im portpriser, uten skipl ), Bytteforhold, uten sl) Engrosprisindeks Ko sumprisindeks n ) Gjelder månedene juli-september. 2) Gjelder månedene september-november. 3) De årsgjennomsnitt som relativtallene i denne tabellen bygger på er gjengitt i Statistisk månedshefte, side 4-4 og + 5.

4 Utenriksregnkapet for Fo.,elopise tall Statistisk Sentralbyrå har i samband med en foreløpig oppstilling av nasjonalregnskapet for 1970 anslått tallene på driftsregnskapet overfor utlandet for hele året. Anslaget viser et underskott på driftsregnskapet på mill.kr. Varer og tjenester viser et underskott på 875 mill.kr. og renter og stønader viser et underskott på 575 mill.kr. Tallene som vil bli publisert i økonomisk utsyn over året 1970, er gjengitt nedenfor. Driftsregnskapet overfor utlandet for 1969 og Foreløpige tall. Mill.kr. T.Driftsregnskap A. Varer og tjenester Eksport/ Import/ Eksport/ Import/ Inngang ILELlELELE111ELEarlE 131. Varer 1) Skip, nybygde Skip, eldre Bruttofrakter/utgifter ved skipsfart Reisetrafikk Andre tjenester A. i alt..... Eksportoverskott Importoverskott... B. Renter og stønader. 1. Renter Stønader B. i alt Rente- og stønadsunderskott Overskott på driftsregnskapet Underskott på driftsregnskapet ) Omfatter også varer utenom handelsstatistikken Denne foreløpige oppstilling bygger på statistikk over vareomsetningen (ekskl. skip) etter handelsstatistikken for de første 11 måneder av året og anslag for desembertallene. De andre poster bygger på anslag for november og desember. Reviderte tall vil foreligge i slutten av februar 1971.

5 Utenrikshandelen i november rorỵ:102ise tall Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppgaver over verdien av utenrikshandelen uten skip i november 1970 viser en innførsel på miil.kr. og en utførsel på mill.kr. I oktober var innførselen mill.kr og utførselen mill.kr. november 1969 viste oppgavene over verdien av utenrikshandelen uten skip en innførsel på mill.kr0 og en utførsel på mill.kr.

6 Konsum2risindeksen.2r. 15. november 1970 ( ) (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr.46, 1970) Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. november 1970 steg 0,5 poeng fra måneden for, fra 116,5 til 117,0. Gruppen matvarer trakk totalindeksen opp vel 0,2 poeng, gruppen klær og skotøy vel 0,1 poeng og gruppen reiser og transport knapt 0,1 poeng. Indekstall 1968 r. 100 Okt. Nov. Okt. Nov Matvarer Drikkevarer og tobakk Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Maler og husholdningsartikler Helsepleie Reiser og transport Fritidssysler og utdanning Andre varer og tjenester Total. O ,1 104,

7 Engrosprisindeksen pr. 15. Dovember 1970 (1961 = 100) (Forrige månedsmelding ble offentiiggjoi,t i SU nr. 47, 1970) Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks pr. 15. november 1970 var uendret fra måneden for, 130. Engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetningen innen landet) Oktober November Oktober November Matvarer Drikkevarer og tobakk Råvarer Fast brensel, brenselolje og elektrisk kraft Animalske og vegetabilske oljer og fett Kjemikalier Bearbeidde varer O Maskiner og transportmidler Forskjellige ferdigvarer Total _21 Konsumvarer Ikke-varige produksjonsmidler Av dette: Byggematerialer Varige produksjonsmidler

8 Byggearealstatistikk 1969 Statistisk Sentralbyrås årlige byggearealstatistikk viser at det i 1969 ble satt i gang arbeid med leiligheter og hybler og fullført leiligheter og hybler. Ved utgangen av 1969 var det 13 prosent flere leiligheter og 24 prosent færre hybler under arbeid enn etir tidligere. Statistikken omfatter, med få unntak, alle bygg, tilbygg og påbygg som inneholder minst en leilighet på ett rom og kjøkken og andre bygg med minst 60 kvadratmeter nybygd golvflate. Av de fullførte leilighetene i 1969 var 67 prosent eneboliger hvorav 74 prosent frittliggende eneboliger. Tilsvarende tall for 1968 var 66 prosent og 77 prosent. 72 prosent av leilighetene var på minst 4 rom og kjøkken mot 70 prosent gret for. 59 prosent var basert på elektrisk oppvarming og 16 prosent på sentraloppvarming. Til andre formal enn bolig ble det i 1969 satt i gang arbeid med i alt 3,1 mill.kvadratmeter golvflate og fullført 2,7 mill. kvadratmeter golvflate. 21 prosent av den fullførte golvflate gikk til jordbruk, skogbruk og fiske, 25 prosent til bergverk og industri, 16 prosent til varehandel, bank og forsikring, 18 prosent til undervisning, 4 prosent til helse- og veterinærvesen og 16 prosent til annen virksomhet. Golvflate i bygg under arbeid ved utgangen av året økte med 15 prosent fra 1968 til 1969.

9 Tabell 1. Hovedtall for bygg under arbeid, satt i gang og fullført og omregistrerte og annullerte bygg etter brukerens raring 1968 og 1969 Næring Enhet Bygg Bygg under Bygg satt arbeid fullpr. fort gang 1/1 Omregistrerte og annul- lerte b gg. Bygg under arbeid pr. 31/12 Boliger: Leiligheter 0 0 Antall It Hybler Boligflate Bygg for: Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverks' ift m.v. og Varehal, bank og forsikring m 2 ff ff Vt It if il If Undervisning... if Helse- og veterinærvesen ff il Annen virksomhet... V?

10 Tabell 2. Fullførte leiligheter etter antall rom og byggets art 1968 og 1969 Byggets art ' Ar Hybel- Leilig- leiheter lig- 1 i alt heter rom Leili heter med kjøkken o Y rom Hybler rom rom Eneboliger Frittliggende eneboliger Tomanns boliger,verti kalt delte Rekkehus ; Terrassehus Boligbygg med flere heter Tomannsboliger, horisontalt delte Andre småhus 19' Blokker etasjer Ll Blokker etasjer og over Andre hustyper Tilbygg og påbygg Kombinerte bygg 1968 med under pro seit boligflat e I alt '

11 Dødeli&heten omkring fødselen og i første leveår Statistisk Sentralbyrds helsestatistikk viser at det i 1969 var 933 dødsfall blant barn i forste leveår. Sett i forhold til tallet på levendefødte i 1969 var spedbarnsdødeligheten 13,8 pr , mot 13,7 i Dødeligheten var 15,6 for gutter og 11,9 for piker. Dødfødselshyppigheten i 1969 var den samme som i 1968, 114 pr fødte. Den perinatale dodelighet, dvs. dødfødte + døde i forste leveuke sett i forhold til alle fødte, var 20,2 pr i 1969, mot 19,7 i Av de 933 barn som døde i løpet av før-te levi 1969 var 628 eller 67 prosent i alderen under 1 uke, og i alt 708 ellez, 76 prosent var under 4 uker. Av de 369 barn som var født med liv, men som døde i løpet av de første 24 Umer, var 74 prosent meldt som ufullbårne, dvs. med en fødselsvekt på mindre enn gram, og for 46 psc,nt var fødselsvekten under gram. Dødeligheten blant b= i alderen 4 uker - under 1 år var 3,3 pr levendefødte mot 3,6 i 1968, og er den laveste som noen gang er registrert i Norge. Ar pe. IOOof0dte Dødfødte Død i første uke fødte etter fødselen Unf,ler í -1- tiii er Dade pr ievendefcclte 4 uker Under Under uke under uker 1 år alt under 1 år 5, ,3 24,6 10,412,47,4 19, ,4 22,5 5,7 10,2 12,0 5,1 17, ,9 12,0 10,9 11,1 11,1 21,3 20,8 20,5 19,7 20,2 6,3 10,6 11,9 4,8 16,8 4,9 9,0 10,2 4,3 14,5 5,6 9, ,6 14,8 5,2 8,8 10,1 3,6 13,7 5,5 9,3 10,5 3,3 13,8

12 Innskot» ovbr ke. i forretningsbanker os s2arebanker 2r. 31. desemlier 1969 (Forrige melding ble gitt i_su nr. 35, 1969) Innsk ersektor og -næring Forretnino-sbanker Antall konti over 100 cm kr. Beløp Mill.kr. Antall konti over kr. S arebanker Beløp Mill.kr I. Offentlige innskytere II. Finansinstitusjoner (andre enn banker) III. Private aksjeselskaper og andelslag Jordbruk og skogbruk Fiske m.v Bergverksdrift m.v Industri I a. Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri b. Tekstil- og bekledningsindustri m.v c. Tre-, møbel- og innredningsindustri d. Treforedlingsindustri e. Grafisk industri, forlag etc f. Lær- og gumm ivareindustri g. Kjemisk industri, kull- og mineraloljeforedling h. Jord- og steinvareindustri i. Primær jern- og metallindustri j. Jern-, metallvareog maskinindustri. e k. Elektroteknisk industri Skip3industri m. Annen transportmiddelindustri OR n. Diverse industri Bygge- og anleggsvirksomhet Kraftforsyning ' , 7. Vannforsyning Varehandel Eiendomsforvaltning Sjøtransport Annen samferdsel c Andre tjenesteytende foretak --wc ) Fra andre enn banker. Inklusive innskott i utenlandsk valuta.

13 Innskott 1) over kr. i forretningsbanker og sparebanker pr. 31. desember 1969 (forts.) Innskytersektor og *nearing Forretnin sbanker a _rebanker Antall konti Antall konti Beløp Beløp over over Mill.kr. Mill.kr kr kr IV. Andre private foretak Jordbruk og skogbruk Fiske m.v Bergverksdrift m.v Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Kraftforsyning Vannforsyning '' Varehandel Eiendomsforvaltning Sjøtransport :samferdsel Andre tjenesteytende foretak V. _ Personlige konti... I VI. Ikke-forretningsmessige organisasjoner og institusjoner VII. Utlandet , 0 Innskott 1) over kr. 4.3.t ALLe innskott1). alt (Tallet på konti i hele tusen) ) Fra andre enn banker. Inklusive innskott i utenlandsk valuta.

14 Jordbruksteljinga 1969 Frukttre og bærbuskar m.v. Resultat for fylka Vest-Ader, Roaland, Hordaland Bergen, Sop og Fjordane oe More og Romsdal Frå Statistisk Sentralbyrå føreligg det no resultat for brukseiningane med under 5 dekar jordbruksareal i fylka VestAgder, Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane og more og Romsdal. Ein har dermed fått resultat for alle bruk i desse fylka. Det er særleg hagevekstar som frukttre, bærbuskar m.v. som tel ved bruks - einingane under 5 dekar. I alle desse fylka har det vore sterk nedgang i talet på frukttre, For alle fylka under eitt var det i 1969 i alt frukttre mot 1 $ tre i Av frukttre i alt i 1969 var 00,0 prosent på bruk med mindre enn 5 dekar jordbruksareal. I 1969 var det i alt frukthagar mot hagar i Det er talet på hagar med mindre enn 10 tre som har auka i 10-årsperioden medan det er blitt færre hagar med 10 tre eller meir. I Hordaland har det i 10-årsperioden blitt langt fleire hagar med tre og meir. Det er på brukseiningar med mindre enn 5 dekar jordbruksareal det har vore auke i talet på frukthagar medan det har vore nedgang i talet på hagar ved bruk med 5 dekar jordbruksareal eller meir. Talet på solbærbuskar og stikkelsbærbuskar har minka i alle fylka. Talet på ripsbuskar har minka i Rogaland og Sogn og Fjordane medan dei andre fylka viser auke. I art hadde desse fylka bærbuskar i 1969 mot GOO buskar i I 1969 var det i alt hagar med bærbuskar mot i Det er talet på hagar med få bærhuskar som har auka medan det er blitt langt færre hagar med mange bærbuskar. Areal veksthus og benkar har auka i alle fylka. For alle fylka unnateke Sogn og Fjordane, har det vore nedgang frå 1959 til 1969 i talet på bruk som har veksthus- og benkeareal. Hest, storfe, sau og geit er det svært lite av ved bruk med mindre enn 5 dekar jordbruksareal. Derimot var 5, 6 prosent av svina og 21,1 prosent av verpehonene i desse fylka knytte til slike brukseiningar i For desse 5 fylka under eitt var det oppgitt i alt bikubar i Dette er 73,3 prosent meir enn i Av bikubar i alt var 51,4 prosent ved bruk med under 5 dekar jordbruksareal.

15 . Tabell I. B_ukseiningar og jordbruksareal Fylke og bruksstorleik etter jordbruksareal Bruks- Jordbrukseiningar areal i alt i drift Dekar Grønsaker D rkarar Areal D Dekar Jordbær Bringebær rkarar Areal D rkarar Areal Dekar Dekar VEST-AGDER Under 5 dekar dekar og meir alt " ROGALAND 19 Under 5 dekar dekar og meir alt HORDALAND OG BERGEN Under 5 dekar dekar og meir I alt SOGN OG FJORDANE Under 5 dekar dekar og meir alt i? MORE OG ROMSDAL Under 5 dekar ' dekar og meir I alt "

16 Tabell 2. Frukttre og bærbuskar Fylke og bruksstorleik etter jordbruksareal Frukttre Sot- og alt Eple Pære Plomme sur- Rips kirsebær Bærbuskar Stikkelsbær Solbær VEST-AGDER Under 5 dekar dekar og meir alt ROGALAND Under 5 dekar.. 5 dekar og meir alt " HORDALAND OG BERGEN Under 5 dekar dekar og meir alt SOGN OG FJORDANE Under 5 dekar dekar og meir alt " MORE OG ROMSDAL Under 5 dekar dekar og meir alt "

17 Tahell 3. Brukseiningar med frukttre Fylke og bruksstorleik etter jordbruksareal I alt 1-49 tre tre tre tre tre tre tre o meir VEST-AGDER Under 5 dekar dekar og meir I alt " ) *** ** ROGALAND Under 5 dekar dekar og meir I alt " ) HORDALAND OG BERGEN Under 5 dekar dekar og meir I alt " ) SOGN OG FJORDANE Under 5 dekar dekar og meir I alt " ) MORE OG ROMSDAL Under 5 dekar dekar og meir I alt ' " ) I) I 1959 var inndelinga 1-50 tre, tre osv.

18 Tabell 4. Brukseiningar med barbuskar. Veksthus og -benkar Fylke og bruksstorleik etter jordbruksareal Med Areal bærbuskar Brukseiningar med veksthus og -benkar vekstalt 50 buskar I hus og I alt 1? o meir -benkar ; m 2 9 m- og meir Dekar m 2 VEST-AGDER Under 5 dekar dekar og meir I alt ) " ROGALAND Under 5 dekar dekar og meir I alt " ) HORDALAND OG BERGEN i1.36 Under 5 dekar dekar og meir I alt " 1959 I) SOGN OG FJORDANE Under 5 dekar dekar og meir... I alt $ il if ) MORE OG ROMSDAL Under 5 dekar dekar og meir alt " ) ) I 1959 var inndelinga 51 bearbuskar og meir og m 2, m 2 osv. av areal under glas.

19 Tabell S. Husdyr pr. 20. juni 1969 Ig iga t'1411g- Hest Høns Sau Geit Svin. alt Verpehoner Bikubar VEST-AGDER Under 5 dekar dekar og meir _ I alt ROGALAND Under 5 dekar dekar og meir I alt " HORDALAND OG BERGEN Under 5 dekar dekar og meir I alt YI SOGN OG FJORDANE Under 5 dekar dekar og meir I alt " MORE OG ROMSDAL Under 5 dekar dekar og meir. 2 05, I alt "

20 Tabell 6. Brukseiningar med svin og honer Fylke og bruksstorleik etter jordbruksareal Med svin Med verzfhoner 100 og og alt I alt 1-99 fleire 499 fleire VEST-AGDER Under 5 dekar dekar og meir alt ;T ) ROGALAND Under 5 dekar dekar og meir V alt " 1959 I) HORDALAND OG BERGEN Under 5 dekar dekar og meir alt " ) SOGN OG FJORDANE Under 5 dekar dekar og meir alt " 1959 I) MORE OG ROMSDAL 3 Under 5 dekar dekar og meir alt " ) ) var inndelinga 1-10 svin osv. og honer, honer osv.

21 Jordbruksteljinga 1969 Grønsakdyrkina_pa friland. Resultat foe bruk med minst 1 dekar frilands - grønsaker, i 1969 Frå Statistisk Sentralbyrå føreligg det no resultat for grønsakdyrking på friland ved bruk som i 1969 hadde minst 1 dekar grønsakareal bruk hadde minst 1 dekar grønsakareal på friland i I alt hadde desse bruka dekar grønsakareal. Dette blir i gjennomsnitt 8,4 dekar pr. bruk. Av det totale grønsakarealet var dekar kvitkål og dekar gulrot. Av fylka var det Vestfold som hadde det største arealet med dekar. Deretter kom Rogaland med dekar og Buskerud med dekar. Rogaland hadde dei fleste dyrkarane, i alt Deretter kom Vestfold med 712 dyrkarar.

22 Tabell J. Tal dyrkarar og areal av ulike grønsakslag Tal d rkarar Areal,- Dekar 5 Grønsaker i alt Av dette: Blomkål Kvitkål i alt. Av dette: Tidlegkål.. b Haustkål Vinterkål. toe eeoct000..***. Rosenkål , owoo e00. Annan kill (Raud-, grøn-,savoykål, broccoli) Gulrot.0 ø * Bonner. éo Erter... * ** Purre 0 III.00 Selleri...,... of.o4 opoot0000s wo., Raudbete oir,si000droviiikeilmosom000 04,04,0 0 Kepalauk (matl.auk) i alt... Av dette: Stikklauk - to otwee aoeiroopowelo 4/4, Sålauk Sylt eagurk.4,004,40 os0000essoilit Salat iio...e. ofrolose oossoodboosir. Rotpersille Spinat Graslauk... Kruspersille Andre grønsaker L

23 Tabell 2. Areal av ulike grønsakslag, fylkesvis. Dekar Grønsaker Blom- Rosen- Annan Gui- Bon- Kepa- Av dette Kvit- Erter Purre alt kål kål kål kål rot ner lauk 4 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud.. o., Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Of Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark i o - Heile landet Tabell 3. Gronsakdyrkarar etter storleiken på grønsakarealet 1 alt med minst,..,._ 1 dekar Rogaland Hordaland og ergen B Sogn og Fjordane 138 More og Romsdal. 266 Sør-Trom,elag 126 Nord-Trøndelag 436 Nordland Troms Finnmark ,9 2-4,9 5-9, , , ,9 dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar Z.2.12# Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland SOO Buskerud Vestfold * Telemark Aust-Agder Vest-Agder Heile landet 0 *

24 Jordbruksteljinga 1969 Brukarane fordelt etter alder Frå Statistisk Sentralbyrå føreligg det no resultat for aldersfordelinga til brukarane pr. 20. juni Resultata syner at det var relativt fleire brukarar på 50 ar eller meir i 1969 enn i Gjennomsnittsalderen for alle personlege brukarar auka frå 52,1 år i 1959 til 54,0 år i Det er ved dei mindre bruka det er blitt relativt fleire eldre brukarar. Ved bruk med 100 dekar jordbruksareal eller meir har det ikkje vore nemnande endring i aldersfordelinga til brukarane frå 1959 til Det er i Telemark og Agderfylka gjennomsnittsalderen til brukarane er høgst. Lagast gjennomsnittsalder er det i Nord-Trøndelag, Vestfold og Rogaland. Auken i gjennomsnittsalderen frå 1959 til 1969 har yore størst i Hordaland og Troms. Rekna etter leveveg er gjennomsnittsalderen lågast for brukarar med bruket som einaste leveveg. Dette heng først og fremst saman med at det er for denne gruppa ein har dei fleste storre bruk. Tek ein omsyn til bruksstorleiken er det liten aldersskilnad, rekna etter bruket som leveveg.

25 Tabell 1. Mannlege brukarar etter alder Mannlege brukarar alt Under 30 år år årog. Fylka: 727 Østfold... a Akershus og Oslo Hedmark Buskerud Oppland Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark alt ç, " 1949, $ Prosentvis fordeling: 22, ,6 10,9 29,3 23,5 10, * 100 3,1 14, ,2 18,6 26,6 28,1 19,5 8,0 26,9 26,1 16,8 7,4 Bruksstorleik etter jordbruksareal: ,9641 dekar ,9 " O-99, I , , , dekar og meir I alt

26 Tabell 2. Kvinnelege brukarar og personlege brukarar i alt etter alder Under år alt ar ar o meir Fylka: 22 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud...? Vestfold... e Telemark Aust-Agder Vest-Agder.e Ro,galand Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane.. e Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms..., Finnmark alt " " Prosentvis fordeling: Bruksstorleik etter jordbruksareal: 5-19,9 dekar , , ,9 tf , ,9 " 500 dekar og meir L.9..E e...Z2, "41(arar(menn+kvinner) Under år alt 40 år , , ,0 51,0 35, ,8 44,4 49, ,0 54,1 28, ,5 47,8 45, ,6 52,6 25, I alt

27 Tabell 3. Gjennomsnittsa deren til brukarane. Mannlege brukarar Kvinnelege brukarar Personlege brukarar Fylka 49,4 Ostfold... 50,0 52,0 60,2 60,6 62,3 50,0 50,652,5 Akershus og Oslo 50,9 52,1 52,9 60,1 59,9 62,3 51,5 52,7 53,4 Hedmark... 50,4 51,9 54,5 57,7 58,4 60,8 50,9 52,3 55,0 Oppland.. twoeo444 49,4 51,0 52,9 57,6 58, ,8 51,4 53,3 Buskerud 50,7 52,4 53,6 58,7 59,1 60,8 51,2 52,9 54,1 Vestfold 49,9 50,1 51,4 57,8 61,1 60,7 50,5 50,7 51,8 T elemark... 51,8 53,6 55,9 59,3 61,2 61,9 52,4 54,2 56,4 Aust-Agder 0 51,7 54,6 56,2 59,9 63,0 63,8 52,4 55,3 56,8 Vest - Agder ,9 55,1 55,9 63,1 62,1 64,3 54,1 55,8 56,7 Rogaland... 49,1 50,0 51,7 58,8 61,0 61,3 49,7 50,5 52,0 Hordaland og Bergen 49,3 50,7 53,7 57,0 58,6 59,9 49,5 51,2 54,1 Sogn og Fjordane ,1 50,3 53,0 57,6 57,0 59,4 49,7 50,7 53,5 Møre og Romsdal 49,6 51,4 53,8 54,8 58,0 59,7 49,9 51,8 54,2 Sør-TroApdelag 50,1 51,2 53,2 58,2 57,4 59,4 50,7 51,6 53,6 Nord-Tr øndelag. 49,0 50,2 51,1 56,9 57,1 58,9 49,4 50,5 51,5 Nordland ,5 52,8 54,5 57,8 58,3 59,4 51,1 53,2 54,8 Troms ,1 51,3 54,3 55,3 57,6 58,7 49,6 51,8 54,7 Finnmark... 49,0 52,2 54,6 55,1 57,9 59,9 49,5 52,7 55,1 Heile landet 50,0 51,6 53,5 58,0 59,0 60,4 50,6 52,154,0 Bruksstorleik etter jordbruksareal: 50,8 62,5 5-19,9 dekar 53,3 56,6 58,8 60,1 51, ,9 " 50-99, , ,3 52,2 49,2 49,9 58,4 57, ,9 ) 48,3 48,1 57,7? i ,9 500 dekar og meir Heile landet 0 55,2 57,5 52,1 56,8 48,9 ) 47,4 ) 57,9 46,6 ) 467 ) 60,3 50,8 58,1 49,6 56,4 ) 55,0 ) 48,7 54,7 ) 57,4 ) 50,0 51,6 53, 58,0 59,0 60,4 50,6 52,1 54,0 57,3 52,6 55,5 50,2 52,3 49,1 48,4 47,6 46,9 47,1 54,0

28 Tabell 4. Gjennomsnittsalder for mannlege brukarar etter ekteskapeleg status Bruksstorleik etter jordbruksareal Tal brukarar Ugifte Tal brukarar Gifte Viktigaste Ikkje viktigaste leveve. Gjenno Gjennom- Tal Tal snitt s- snitts- alder brukarar brukarar alder Ar Är Gjennomsnittsalder Ar Tidlegare. fte 1 Gjennom Tal snit brukara a r lder År 51-19,9 dekar , ,2 69, ,9 " , , If , ,0 II ,9 O , , , ,9 if , , , ,9 ff woo* , , ,2 500 dekar og meir ,8 8 54,4 I alt , ,1+ Tabell 5. Gjennomsnittsalder for mannlege brukarar etter bruket som leveveg Bruksstorleik etter jordbruksareal Einaste leveve :. r Tal Gjennom snitt s- brukarar alder Ar Gjennomsnittsalder Ar ,9 dekar... 55, , , ,9 vi O , , , ,9 If , , , ,9 if , , ,6 :t , , , , ,9 It , , ,4 500 dekar og meir , , I alt ,

29 Tillega til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr Tallene er mottatt i tiden 9/12-15/ og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. D anmark (tabell 80) Detaljomsetningsindeks... Kol. C Okt. 200 (181) Valutabeholdning... "J Sept (2637) Sverige (tabell 81) øyeblikkelig rente på statsobligasjoner. F Sept. 7,14 (7,23) Valutabeholdning eeocesesew000.ooeoepoo Sept (2813) S torbritannia (tabell 82) Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner.. Reuter's råvareindeks, uketall... Pt H Okt. 9,29 (9,39) 7/12-11/ (118) Frankrike (tabell 83) Arbeidsløyse... Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner. Valutabeholdning 404, o4.4p.o o.osesooeue A Sept. 269,8 (242,8) Okt. 297,3 E Okt. 7,77 (7,52) Sept (25076) est-tyskland (tabell 84) Arbeidsløyse... Volum av utenrikshandelen a. Innførsel... b. Utførsel... Bytteforhold * Nov. 129,5 (110,7) F.a. Okt. 225 (211) F.b. Okt. 228 (207) Okt. 104 (105) B elgia (tabell 85) Verdi av utenrikshandelen a. Innforsel sp...oso...se.oelagoose b. Utførsel... Valutabeholdning goroete.odr.o..o ,0004,4, D.a. Sept (40000) D.b. Sept (33100) ith Sept. 117,2 (114,3) Sambandsstatene (tabell 86) Arbeidsløyse... Moody's råvareindeks, uketall... Timefortjeneste... It C Nov (4260) 7/12-11/ (103) it L Nov. 3,39 (3,38)