NUMMER Kongen på haugen side 6. Måsøval fiskeoppdrett 40 år side 8. Messeliv side 22. Smått er godt på Husøy i Senja side 34

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NUMMER 4 2013. Kongen på haugen side 6. Måsøval fiskeoppdrett 40 år side 8. Messeliv side 22. Smått er godt på Husøy i Senja side 34"

Transkript

1 NUMMER Kongen på haugen side 6 Måsøval fiskeoppdrett 40 år side 8 Messeliv side 22 Smått er godt på Husøy i Senja side 34

2

3 Røyk Kok Intensivanlegg Klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Pannesteking Porsjoneringsutstyr Sager Kverner Klimaanlegg Fryseutstyr Lakesprøyter for Kjøtt, Fisk og Fjærkre Terningkuttere Lakesprøyter slitedeler Hullskiver Kniver Sagblader Kontakt oss: CORNELIUSSEN-MYHRVOLD INDUSTRI AS FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO FAX

4 innhold Kongen på haugen 6 Måsøval fiskeoppdrett 40 år 8 Fru Inger til Frøya på femte forsøk 12 Markedsmuligheter for fryste filetprodukter 14 NM røkt og gravet laks 2013 finalevinnere 19 Praktisk seminar for ledere i Sjømatbedrifter 20 Asbjørns spalte: Messeliv 22 Hva skjedde med den fantastiske fisken? 25 Høykvalitetsprodukter med suksess i hjemmemarkedet 26 Sushi fra luksusmat til allemannseie 30 Advokatens hjørne: Ny Råfisklov alt ved det gamle? 32 Smått er godt på Husøy i Senja 34 HACCP-kurs for fiskehandlere 39 Hvordan forbedre sluttproduktet etter en foredlingsprosess? 40 Rett fra rogna: Realøkonomisk vekst, viktigst for økt sjømatproduksjon 43 Økoteknologisk havbruk 44 Bli med på NM i Sjømatprodukter 2013 håndverk og industri 49 TINE Ingrediens vi blander oss i det meste 50 Kjøkkenbenken: Sjømat på grillen 53 SkatteFUNN Har du gått glipp av viktig finansieringsmulighet 56 har fornyet seg 59 Stor vekst for fisk og skalldyr 60 FIAS-NYTT 62 SJØMATNYTT 64 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Subbotina Anna Shutterstock Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 norsk sjømat

5 LEDER Det kompliserte bildet På slutten av 70-tallet skrev Neil Young sangen «Hey, Hey, My, My», en sang som omhandler livet til Johnny Rotten, rebellen fra punkbandet Sex Pistols. I sangen gjentas en frase som er omtrent slik: «There s more to the picture than meets the eye». Etter vårens og sommerens kamp om kjøp av store deler i Cermaq, sitter jeg igjen med en følelse av at det er noe i dette spillet jeg ikke klarer å få øye på. Da Marine Harvest i mai kom med sitt bud inneholdt det krav om at Cermaq måtte kvitte seg med sine eierinteresser i Copeinca. Jeg, og mange med meg, kunne ikke helt forstå dette kravet. Ewos, som en av de 3 «store» fiskefôrprodusentene, er en del av Cermaq, og hva er galt i at de eier deler av en fôrråstoffprodusent? Med dagens knapphet på marint råstoff til fôr er det vel ikke noen ulempe å sikre Ewos slik tilgang? Er det bare jeg som er en tosk og derfor ikke forstår hvorfor? Bildet blir i mine øyne ytterligere komplisert når to store utenlandske investeringsfond i midten av juni byr 6,2 milliarder for Ewos. Hva skjer? Omtrent samtidig får statsråd Trond Giske fullmakt fra Stortinget til at staten kan kjøpe seg opp i Cermaq fra ca 43 % til 60 %, alternativt kan staten selge seg helt ut av selskapet. På nytt må jeg innrømme at jeg ikke helt henger med i svingene. Det må da ha vært nok å sitte med det man har? Mens dette pågår kommer meldingen om at Cermaq selger seg ut av Copeinca. Det forstår jeg heller ikke, for på dette tidspunkt er det kjent at Marine Harvest sitt bud er trukket, og at krav til salg av Copeinca derfor bortfaller. På nytt forstår jeg lite. Hva foregår? I skrivende stund har staten kjøpt seg opp til rundt 65 % i Cermaq. Er det muligheten til et fett ekstraordinært utbytte ved salg av Ewos som er driver, eller er det et senere nedsalg til en «norsk» investor som er planen? Jeg vet ikke, kanskje er det ingen av delene, eller kanskje en kombinasjon? I hvert fall har Jon Fredriksen, med våpendrager Ole-Eirik Lerøy i spissen, fått en verdig motstander å bryne seg på i dette dramaet rundt Cermaq. Det hører også med til historien at midt under statens oppkjøpsraid selger Marine Harvest seg ut av Cermaq til kurs flere kroner under statens kjøpspris. Forstå det den som vil. Litt lenger ut på sommeren kommer melding om at Cermaq har mottatt enda et bud på Ewos fra en ny beiler som visstnok er Permira. I ekstraordinær generalforsamling 11. juli får styret i Cermaq de nødvendige fullmakter til å selge hele, eller deler av Ewos. Nå er det duket for budkamp. Det kan jeg kanskje forstå. 18. juli kommer melding om at Ewos er solgt ut av landet for 6,5 milliarder, 0,3 milliarder over opprinnelig bud. Jeg kan forstå de forretningsmessige sider av salget, men ikke mye annet enn det. Hele veien sitter jeg med en følelse av at det er noe jeg ikke helt forstår, eller som jeg ikke klarer å se helt klart i dette bildet. Det er noe som skjuler seg, noe vi ennå ikke har sett, tror jeg. Den som lever får se, og spennende er det uansett hvilke ønsker om løsning en selv måtte sitte inne med. Nå nærmer det seg sterkt tiden da jeg selv skal ta noen ukers ferie, og når dette kommer på trykk er det ettersommer og snart tid for AquaNor. Kanskje vil noen ukers pause gjøre sitt til å klarne mitt syn, slik at jeg slipper å se på dette bildet i etterpåklokskapens tegn. God ettersommer! NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat

6 Kongen på haugen Verdien av lokalt eierskap innen lakseoppdrett kommer tydelig fram ytterst i Sognefjorden hvor Firda Seafood, med Ola Braanaas i spissen, har sitt virke. Krumtappen i Gulen kommune Firda Seafood, med sine 130 ansatte, har stor betydning for næringsaktivitet og økonomi i en liten kommune med noe over 2000 innbyggere. Firda Seafood har 13 konsesjoner, samt en visningskonsesjon i sjø. I tillegg kommer 4 settefiskanlegg og det nybygde slakteriet på Byrkenesøy. Slakteriet har en kapasitet basert på ett skift på ca tonn i året, og omtrent halvparten av denne dekkes med egen fisk. Resten må komme fra leieslakting. Å sette tall på hva Firda Seafood står for i Gulen og omliggende kommuner kan være vanskelig, men at verdien av det lokale eierskapet er stor er lett å få øye på. Siden 1986 Ola Braanaas, nyutdannet fra Fiskerfagskolen i Austevoll, startet i 1986 med egenhendig å bygge et settefiskanlegg i Nordalsfjorden. De første problemene for Ola kom i 1991 da Fiskeoppdretternes Salgslag gikk konkurs. Lakseoppdretterne kunne ikke gjøre opp for smolten de hadde kjøpt, men i stedet for å gi opp bestemte Ola seg for at nå var tiden inne for å satse. Utover på 90-tallet kjøpte han opp flere lakseoppdrettsselskap, og i 1998 kjøpte Firdagruppen opp hummerprodusenten Martin E. Birkenes Eft. på Byrkenesøy. Grunnlaget for Firda Seafood var nå lagt som et integrert selskap med nok kapasitet i alle ledd fra settefisk og matfisk til slakting og salg/eksport. Hele verdikjeden var nå dekket og Firda Seafood ble etablert i 2004 som en naturlig følge av dette. 6 norsk sjømat

7 tekst og foto: svein reppe Skjerjehamn En kommer ikke til Ola Braanaas og Firda Seafood uten en tur innom det gamle trafikknutepunktet og handelstedet i Skjerjehamn. Her står statuen av Kong Olav på en haug og skuer utover fjorden. Statuen kjøpte Ola like godt av billedhuggeren Knut Steen etter at Oslo hadde avvist bestillingsverket. I tillegg til statuen, ligger en flott Sveitservilla innerst i bukta, samt en restaurant, overnattingsmuligheter, butikk og et flytende senter for akvakultur. Foto: HMS Ola foran det nye slakteriet på Byrkenesøy. På lag med naturen Skal en komme noen vei med biologisk bærekraftig produksjon i sjøen må en arbeide på lag med naturen. Havområdene utenfor norskekysten er svært produktive økosystemer med store og viktige fiskebestander. Dette gjør at Norge i praksis forvalter noen av verdens rikeste, fornybare naturressurser. Firda Seafoods filosofi er derfor basert på et bærekraftig, forsvarlig og strengt regulert produksjonsregime med fokus på stadig ny kunnskap og teknologi. På tross av dette sier Ola Braanaas at; «Grønne konsesjoner» er noe tull, og at slike konsesjoner bør en samlet næring si nei til. En kan jo stille spørsmålet om hvorfor en skal gjøre en allerede «grønn» matproduksjon enda grønnere? Kunnskapsdeling Uten at aktørene i oppdrettsnæringen hadde vist vilje til kunnskapsdeling ville næringen ikke hatt den framveksten vi har sett over de siste 40 år. Deling av kunnskap er nøkkelen til både den biologiske og teknologiske utvikling vi har hatt både i vann og på land. Da planleggingen av det nye slakteriet på Byrkenesøy startet i var det viktig å innhente kunnskap fra andre aktører i bransjen for å finne ut hvilken teknologi som fungerte best. På denne måten lærer man av andres feil og unngår både irritasjon og unødig bruk av penger på feil innvesteringer. Slakteriet fungerte da også godt og som planlagt fra dag en. Her kan barn og unge få et innblikk i moderne fiskeoppdrett: Teknologi, overvåkning, helse og miljø, biologi og utnyttelsesgrad av fôr. Senteret er etablert som et samarbeidprosjekt mellom Vil Vite Bergen, Ocea, Ewos og Firda Seafood. norsk sjømat

8 Måsøval fiskeoppdrett 40 år Lørdag 8. juni 2013 markerte Måsøval fiskeoppdrett AS på Frøya sitt 40 års jubileum. Odd Ustad var toastmaster for arrangementet, som ble holdt på ærverdige Hopsjøbrygga på Hitra. Artikkelen er basert på Odd Ustad sin presentasjon av Måsøval fiskeoppdrett sin historie. Utgangspunktet Med inngangen til 1970-tallet blåste det mange og friske politiske vinder over landet. Frøyværinger spesielt, og kystfolket generelt har i uminnelige tider vært vant til uvær og omskiftninger. Denne gangen var det vinder og strømninger som brakte noe nytt og hittil ukjent med seg. Astrid og Edvin Måsøval i Sandvikdal drev fortsatt sitt småbruk og sin sjark, som de hadde gjort i en lang generasjon allerede. I tillegg hadde også Edvin hatt sin tid på storhavet. Sønnen Bjørn drev fiske med Frøybas, mens sønnen Karstein bodde, jobbet og var godt forankret med sin Marion i Drammen. Jula 1971 var de alle hjemme på Frøya, og da begynte Bjørn og Karstein å snakke om tanker de så langt hadde båret på hver for seg. Allerede da var det flere på Hitra og Frøya som en stund hadde drevet med ørretoppdrett i sjøen, og den første lakseyngelen var allerede satt i sjøen. Kunne dette være noe for oss, undret sønnene Måsøval. Far Edvin kviet seg. Han hadde allerede hørt om mange som gikk med samme planer, og noen hadde til og med spikret merder og begynt å få de på sjøen. Edvin var redd det ble for mange aktører og for stort volum. Det fikk da være måte på hvor mye laks verden trengte! Oppstarten I 1972 sa et flertall av norske velgere nei til norsk EF medlemskap. Også Bjørn og Karstein Måsøval hadde bestemt seg. De ville være med på det nye oppdrettseventyret, og de begynte det året å bygge fryseri på Sørskaget. Året etter, i 1973 skulle Bjørn og Karstein for alvor i gang med fiskeoppdrett, og de kjøpte 500 kg ørretyngel gjennom Ragnar Grøntvedt. Ragnar Grøntvedt, bror til Ove og Sivert Grøntvedt, var da leder av et innkjøpslag og en lokal interesseorganisasjon som fiskeoppdretterne på Hitra og Frøya hadde dannet. Anlegget ble lagt ut ved Måsøvalstraumen, og Måsøval fiskeoppdrett var dermed en realitet. Det var allerede mange oppdrettere med ulik bakgrunn i gang, og det var stor mangel på settefisk. Ved oppstart hadde Måsøval-karene en egenkapital på kroner De fikk låne i banken mot å sette et småbruk og en bolig i pant i tillegg til kommunal garanti. Dette var før konsesjonsordningen, men likevel ingen spøk, og resultatet første året ble kroner i minus. I 1974 ble Bjørn og Edvin Måsøval fiskeoppdrettere på ordentlig og fikk tildelt sin første konsesjon, ST F 14. Konsesjonene gjaldt foreløpig bare for ørret. Tildelingen skjedde på den måten at Olav 8 norsk sjømat

9 Tekst og foto: Kristin sæther Hansen, som senere ble redaktør i Norsk Fiskeoppdrett, reiste rundt til de som allerede hadde fisk i sjøen og registrerte og tildelte konsesjoner i den rekkefølgen han traff folk hjemme. Sannelig godt noen var hjemme hos Måsøval! Nye 707 kg ørretyngel ble kjøpt og satt i sjøen, og brødrene Måsøval fikk sitt første alvorlige møte med fiskesykdommer. Vibriosen tok livet av % av utsettet, og årsresultatet ble igjen negativt. Ingen fikk lønn i selskapet. Da Måsøval fiskeoppdrett var inne i sitt tredje driftsår satte Grethe Andersen, senere Waitz, sin første verdensrekord på Bislett. I Måsøvalen på Frøya ble det også jaktet på rekorder og nye 531 kg ørretyngel blir satt i sjøen. Det var fortsatt mye dødelighet på fisken, men resultatet ble endelig positivt, med hele kroner i pluss. Selskapet fikk sine første laksesmolt i 1977, da 2160 stk ble satt i sjøen, i tillegg til 1300 kg ørretyngel. Året etter, og før lakseeventyret har begynt, dør far Edvin. Karstein og Marion flyttet da fra Drammen til Frøya for å drive selskapet sammen med Bjørn. Utsettet av smolt fra Mowi hadde nå økt til stk og selskapet hadde fått en god egenkapital. Karstein engasjerte seg raskt i Norske Fiskeoppdretteres Forenings virksomhet, og blir en betrodd og markant tillitsvalgt gjennom mange år. Ikke minst kjent som uredd og frittalende. Samme året ble også Fiskeoppdretternes Salgslag AL, FOS, stiftet. Inntil FOS ble etablert hadde oppdretterne stått for salget selv. Helt fra starten i 1972 og fram til 1978 hadde Karstein nesten hver helg leid kassebiler i Drammen og kjørt til Frøya for å hente ørret og laks som han tok med seg tilbake til leid fryseri i Drammen, og som han i løpet av uka kjørte rundt og solgte til fiskebutikker, supermarkeder og hoteller i Østfold, Vestfold og Buskerud. På denne tiden arbeidet Karstein på dagtid som mekaniker i verftsindustrien i Drammen. Dette var imidlertid en industri i tilbakegang, mens mer og mer tydet på at fiskeoppdrett kunne bli en næring til å leve av i fremtiden. Utvikling av selskapet I 1982 innledet Måsøval fiskeoppdrett et samarbeid med Nordskagfisk, et fiskesamvirke som hadde gått konkurs. Dette innebar drift av enda en konsesjon, ST F 27, og at slaktinga ble flytta fra Frøya fiskeindustri til Nordskagfisk. Samtidig begynte virksomheten på Nordskaget å slakte for andre oppdrettere, samt å foredle fisk for Lerøy. De fleste pilene pekte oppover på dette tidspunktet. Men som så ofte både før og senere i oppdrettsnæringa er veien fra Capitol til Den tarpeiiske klippe kort. Sykdom tiltok etter flyttingen til Nordskaget, og ved årsskiftet 1986/1987 døde hele 97 % av fisken! Det var da fagfolk som Trygve Poppe på Veterinærinstituttet og den unge veterinæren Knut Rønningen reiste rundt til oppdretterne mer som sjelesørgere enn som veterinærer. Karstein har ofte vist seg som en handlingens mann, og bestemte seg da det så som svartest ut, som den første av oppdretterne i regionen, til å flytte merdene fra pollene og ut til mer eksponerte lokaliteter. Det ville imidlertid ikke Nordskagfisk, og samarbeidet opphørte. I 1988 kom vaksinen mot Hitrasjuka (kaldtvannsvibriose). Den store dødeligheten opphørte da, og produksjonen eksploderte. Og igjen skulle det vise seg at veien fra Klondyke til Helvete var kort. I 1990 startet organisert innfrysing av laks, og det var ikke et ledig fryselager å oppdrive fra lengst nord i Finnmark til langt ned på kontinentet. Gaveoverrekkelse fra varaordfører Martin Nilsen i Frøya kommune til Marion og Karstein Måsøval Marianne Halse, Harry-Osvald Hansen og Vibeke Franck Sehm Daglig leder Lars Måsøval og Banksjef i SMN Einar Otto Stephansen Underholdning ved Anders Jektvik norsk sjømat

10 Ragnar Grøntvedt Klart for kaffeservering Tragedier og begivenheter 1991 ble et begivenhetsrikt år. Det mest tragiske var broder Bjørns bortgang. Bankkrisen rammet mange, men det som rammet mest i oppdrettsnæringen var konkursen i FOS. Nordskagfisk ble i etterkant av dette reorganisert, og grunnlaget for SalMar ble lagt. Måsøval hadde 40 % av aksjene i selskapet, mens Gustav Witzøe hadde 60 %. I kjølvannet av FOS-konkursen, tidlig på året 1992 kom en gruppe edsvorne menn sammen i Trondheim. De hadde alle det til felles at de hadde vært sentrale aktører i FOS. Det var disse karene som stiftet Norway Royal Salmon, NRS, og Karstein var en av stifterne. Vekst Mot slutten av 90-tallet kom Gunnar Espnes inn i samdriften. Båndene til Nordskaget var nå kuttet og Måsøval fiskeoppdrett sto på egne bein. For å sikre grunnlag for videre vekst og utvikling kjøpte de settefiskanlegget på Daløya fra Hydro Seafood. Måsøval fiskeoppdrett kjøpte i samarbeid med NRS sin tredje konsesjon fra Vikan fiskefarm AS i Den fjerde konsesjonen kom i 2005, gjennom oppkjøpet av Brattøyfisk på Frei, hvor Måsøval hadde 16 % eierskap fra før. Nå ble selskapets eierandel økt til 60 %, mens NRS var inne med 40 %. Samme året ble det inngått samdriftsavtale med Refsnes i Stokksundet og slakteavtale med Kråkøy Slakteri i Roan kommune. I 2006 kjøpte Måsøval settefiskanlegget i Laksåvika fra Marine Harvest. I 2009 tildelte myndighetene nye konsesjoner, og Måsøval fiskeoppdrett var en av dem som fikk en ny konsesjon. For to år siden var det nok mange både i og utenfor oppdrettsnæringa som lurte på om Karstein og hans folk var blitt behandlingstrengende. Da Roger Lernes AS i Hemne kommune signaliserte salg av sine fire konsesjoner var det mange store gjedder som vaket i sivet rundt Storoddan. Det lengste sivstrået trakk jubilanten, som samtidig sikret seg en norgesrekord for pris pr. konsesjon. Avslutning Det hører også med til jubileumshistorien at selskapet i 1985/86 prøvde seg med hummerutsett, og at de i 88/89 klekket torsk. Avslutningsvis må det nevnes at Karstein også var pådriver med å samle små og mellomstore oppdrettere i et nettverk etter hvert som sentraliseringen og industrialiseringen i næringen tiltok. Nettverket omfattet 115 konsesjoner. Måsøval fiskeoppdrett kan nå se tilbake på 40 år i næringa. Videre framover er det sønnene Lars og Anders som skal sørge for nye 40 gode år. NSL stiller seg i rekken av gratulanter og ønsker til lykke med dagen og fremtiden! Lars og Tone Måsøval og Odd Ustad 10 norsk sjømat

11 Møt oss på Aqua Nor stand nr C-225 norsk sjømat

12 Rektor Bjørnar Johansen Fru Inger til Frøya på femte forsøk Etter fem forsøk og bytte av flaske, lot M/S Fru Inger seg døpe til slutt. Dette til allmenn glede og stolthet for de mange festkledde oppmøtte på Siholmen på Frøya. Gudmor Karianne Tung, leder av opplæringskomiteen i fylket, sa at dette fartøyet er den vakreste båten hun noen gang har sett, og at med «M/S Fru Inger» viste fylket at det har ambisjoner om å tilby verdens beste fiskeri- og havbruksutdanning. Frøya videregående skole har som første videregående skole i landet fått bygd et spesialdesignet fartøy til bruk i fiske- og havbruksutdanninga. «Fru Inger» er som et kinderegg, framholdt Tung, for i tillegg til at den kan rigges for fiske av ulikt slag, skal den også brukes til arbeid ved oppdrettsmerder. Båten har egne fiskekvoter og det er allerede planlagt tur til Lofoten neste år. Fartøyet er også rigget slik at det kan leies ut til å gjøre oppdrag for næringsaktører. 12 norsk sjømat

13 Tekst: Anne Gaustad/Svein Reppe Båten, som er 15 meter lang og 10 meter bred, er et flytende klasserom med all instrumentering i styrhuset duplisert. Elevene kan følge med på egne skjermer samtidig som de får forklart det som vises, slik at de kan forstå alle avgjørelser som tas. - Med denne båten skal vi utvikle en god og framtidsretta fiskeri-og havbruksutdanning sa gudmora, samtidig ga hun ros til næringa for det gode samarbeidet med Sør-Trøndelag Fylkeskommune i prosjekterings- og byggfasen. Gudmor Karianne Tung og fylkesordfører Tore Sandvik. Utdanningsdirektør, Inger Kristensen, var stolt og rørt samtidig som hun var svært fornøyd med båten. Spesielt nevnte hun at all juridisk- og teknisk ekspertise som trengs for å spesifisere, følge opp og gjennomføre en slik bestilling hentet fylkeskommunen fra egne rekker. Prosjektet ble ledet av Sigurd Bjørgo, fra anbudsbeskrivelse til ferdigstillelse. Skipper Even Johansen som hadde gleden av å føre båten fra verftet Bergen Group i Sunn-Hordaland til Frøya, hadde Sigurd Bjørgo, Sør -Trøndelag Fylkeskommune. blitt positivt overrasket over båten. Alt fungerte som det skulle, og «Fru Inger» er enkel å navigere på grunn av de høyteknologiske løsningene hun har. Johansen har hatt elever med seg på egen båt, og sier at det nå med denne båten blir mye enklere å gi elevene adekvat undervisning, ikke minst på grunn av det gode klasserommet som ligger oppe i selve styrhuset. - Dette er virkeligheten elevene møter ute på arbeidsplassene. Ofte henvises elever til gammelt utstyr, men med denne båten vil elevene ved Frøya vgs ligge helt i front, mente Ingve Drågen, den frammøtte representanten for forsikringsselskapet. - Det må være artig å være elev ved Frøya vgs, sa han. Etter dåpen fikk alle frammøtte anledning til å se seg om i fartøyet før avgang til Nordskag. Der ventet Kongen og Dronninga på å få møte elevene ved Frøya vgs samt å få en egne omvisning på fartøyet. Fra venstre teknisk sjef ved Bergen Group Skarveland Kjell Magne Haugen, opplæringsdirektør Inger Christensen, fylkesordfører Tore Sandvik, gudmor Karianne Tung, skipper Even Johansen og rektor Bjørnar Johansen. norsk sjømat

14 Markedsmuligheter for fryste filetprodukter Globaliseringen av råvaremarkedet for fryst torsk har i stor grad flyttet produksjonen av fryste filetprodukter til lavkostland. Norsk industri har ikke klart å konkurrere på pris og derfor tapt store markedsandeler. Det har ført til at mange norske filetbedrifter har gått konkurs eller avviklet sin virksomhet på grunn av manglende lønnsomhet. Hvordan kan norsk filetindustri konkurrere med Kina og deres produksjon av fryste filetprodukter? Norske fiskeribedrifter er lokalisert nært de største fangst- og gytefeltene til den nordøstatlantiske torsken. En slik lokalisering har gitt bedriftene en unik tilgang på fisk, som de har brukt til å produsere ulike torskeprodukter. På slutten av 1990-tallet ble torsken tilgjengelig i et globalt marked og bedriftene mistet et av sine viktigste fortrinn. Torsken gikk fra å være et nasjonalt råstoff til å bli en internasjonal råvare fordi moderne fryse- og tineteknologi, samt billige transportløsninger, gjorde det mulig å foredle torsken uavhengig av hvor og når den var fanget. Det rammet særlig arbeidsintensive filetprodukter, først og fremst fordi lavkostland som Kina og senere også Vietnam og Thailand kunne utnytte sine lave arbeidskraftkostnader til å produsere fryste filetprodukter av torsk til et globalt marked. Mange norske filetbedrifter har forsvunnet som følge av konkurransen fra Kina. I denne artikkelen forklarer jeg derfor hvorfor Kina har blitt den største eksportøren av fryste torskefileter til EU, hvordan norske bedrifter har svart på den økte konkurransen og diskuterer hvordan filetindustrien kan møte konkurransen fra kinesiske industri. Artikkelen er basert på analyser av europeisk handelsstatistikk, intervju med norske og britiske selskaper som produserer, eksporterer eller importerer fryste torskefileter, samt markedsobservasjoner i de største supermarkedskjedene i Storbritannia. Eksportutvikling I fjor (2012) eksporterte norske bedrifter tonn fryste torskefileter til EU, tilsvarende cirka 10 % av EUs totale import av fryste torskefileter. Til sammenligning var den norske eksporten til EU i 1997 på 14 norsk sjømat

15 Av Forsker Finn-Arne Egeness, Nofima Tonn Kina Norge USD Prisforskjell mellom norske og kinesiske fileter eksportert til EU. Til tross for at norske fileter oppnår bedre priser i markedet enn kinesiske, har svært mange norske filetbedrifter stengt dørene på grunn av manglende lønnsomhet siden Antall bedrifter i norsk filetindustri i perioden EUs import av fryste torskefileter fra Norge og Kina. Kina er i dag en større eksportør av fryste torskefileter til EU enn Norge. Vi må helt tilbake til 2002 for å finne det siste året norske bedrifter eksportere mer filet til EU enn kinesiske bedrifter tonn. Det gir en reduksjon i eksporten på nærmere 75 % på 15 år. I den samme perioden har Kina økt sin eksport av fryste torskefileter fra tilnærmet null til tonn. Kina er i dag den Finn-Arne Egeness, Nofima største eksportøren av fryste torskefileter til EU var det siste året Norge eksporterte et større volum fryste filetprodukter av torsk til EU enn Kina. Kinas konkurransefortrinn Kina har blitt den største eksportøren av fryste torskefileter til EU fordi lave transportkostnader og moderne fryse- og tineteknologi gjør at kineserne kan utnytte sine lave lønnskostnader til å produsere fryste filetprodukter ved hjelp av manuell arbeidskraft. Det gir et høyere utbytte enn hos konkurrentene i Norge som har en mer automatisert produksjon. Kineserne bruker dermed mindre råstoff for å produsere samme mengde filet, samtidig som de ikke trenger å investere i kapitalkrevende utstyr. De lave produksjonskostnadene gjør at Kina kan tilby markedet de billigste filetproduktene. Et annet fortrinn med manuell produksjon er at det gir større fleksibilitet, slik at kineserne enklere kan tilpasse sine produkter til kundenes ønsker og behov, og dermed levere på nøyaktige spesifikasjoner til en lavere kostnad enn for eksempel norske bedrifter. Norske utfordringer Norske filetbedrifter har et høyere lønnsnivå og en mer automatisert produksjon enn kinesiske bedrifter. Det gir høyere produksjonskostnader og et lavere utbytte. Et høyt utbytte er avgjørende for en lønnsom filetproduksjon. Samtidig har det vært og er en variabel kvalitet på deler av det ferske råstoffet til filetindustrien. Varierende råstoffkvalitet øker produksjonskostnadene, og reduserer produksjonsfleksibiliteten og utbyttet på de best betalte filetproduktene sammenlignet med et feilfritt råstoff. Sesongvariasjoner i landingene av fersk torsk fra norske fiskerier vanskeliggjør norsk sjømat

16 Marks & Spencer har flere produkter med egenskaper som øker betalingsviljen til forbruker. Her er produkt som er linefanget og har islandsk opprinnelse. Manuell produksjon gjør at Kina kan levere på nøyaktige spesifikasjoner Nesten 50 % av EUs import av fryste torskefileter er i dag dobbeltfryste produkter fra lavkostland som Kina, Thailand og Vietnam. Norske produksjonsstrategier Våre analyser av europeisk handelsstatistikk viser at fryste norske filetprodukter oppnår høyere priser enn kinesiske produkter. Dette forteller at markedet skiller mellom filetprodukter produsert av ferskt og tint råstoff. Til tross for at norske fryste filetprodukter oppnår bedre pris enn kinesiske, har norske bedrifter i stor grad respondert på konkurransen fra Kina med å produsere en større andel ferske produkter. Det har vært en fornuftig strategi fordi en unik tilgang på fersk torsk rett etter fangst er norsk filetindustris kanskje eneste fortrinn og fordi bedriftene har fått bedre betalt for ferske enn fryste produkter. Til tross for at enkeltfryste fileter betales bedre enn dobbeltfryste fileter i EU har mange norske filetbedrifter gått konkurs eller endret produksjonen på grunn av manglende lønnsomhet over tid. I 1997, da Kina begynte sin eksport av fryste filetprodukter til EU, var det 35 filetbedrifter i norsk filetindustri. I 2003 var det bare 18 filetbedrifter igjen. I dag er det 10 eller 11 filetfabrikker igjen. Hva kan norske filetbedrifter gjøre for å skape lønnsomhet for fryste filetprodukter? Mulighetene finnes både på industrielt nivå og på forbrukernivå. Industrielt nivå Tilgangen norske bedrifter har på fersk torsk gir muligheter til å produsere fryste fileter med utgangspunkt i et ferskt råstoff. Samtaler med britiske innkjøpere antyder at det kanskje er den viktigste årsaken til at norske filetprodukter oppnår bedre priser enn kinesiske produkter som produseres av et tint råstoff. Norske filetprodusenter forteller imidlertid at råstoffet med den også en optimal utnyttelse av produksjonskapasiteten. Det er kritisk når en har høye faste kostnader som løper uavhengig av produksjonsvolum. Siden kineserne baserer sin produksjon på fryst råstoff, unngår de slike sesongvariasjoner og kan produsere fileter hele året. Kjøpskriterier Veksten til den kinesiske filetindustrien kunne ikke skjedd uten at markedet aksepterte kvaliteten på filetprodukter som har vært fryst to ganger. Fire forhold forklarer hvorfor Kina er den største eksportøren av fryste filetprodukter til EU; Kina har de laveste produksjonskostnadene (inklusiv transport) Pris er det viktigste kjøpekriteriet for fryste filetprodukter i EU Kvaliteten på de kinesiske produktene oppfattes som tilstrekkelig i store deler av markedet Supermarkedskjedene Marks & Spencer reklamerer som en av få aktører med torskefileter produsert av ferskt råstoff. 16 norsk sjømat

17 beste kvaliteten ofte går til produksjon av ferske produkter. Kvalitetsdifferansen mellom et enkeltfryst norsk råstoff og et dobbeltfryst kinesisk råstoff kan styrkes ytterligere hvis industrien velger et enda bedre råstoff i produksjonen av fryste produkter. Norges lokalisering nært både fangstfeltene og konsummarkedene gir muligheter for bedre oppfølging av kunder og raskere vareleveranser. Det kan være hensiktsmessig i forbindelse med salgskampanjer hvor store supermarkedskjer kan behøve hurtig tilførsel av nye varer dersom etterspørselen er større enn forventet. Det kan gi en merverdi og skape grunnlag for høyere betalingsvilje. Norske bedrifters lokalisering gir også kortere tid mellom kjøp av råstoff og salg av ferdigprodukter. Det gir mindre kapitalbinding og mindre usikkerhet enn i den kinesiske filetindustrien, hvor det kan gå nesten seks måneder fra kjøp av råstoff til man får betalt for filetproduktene som er produsert. Opprinnelse er et slikt eksempel. I Storbritannia gir islandsk opprinnelse en prispremie på 5 % på sluttproduktet i supermarkedene. Allikevel var ingen av hvitfiskproduktene vi observerte i britiske supermarked merket med norsk opprinnelse. Norske bedrifter bør derfor undersøke om Norge som opprinnelse kan gi grunnlag for en høyere pris. Enkeltfryst råstoff er egenskap som kan skape grunnlag for differensiering av norske produkter. En utfordring er imidlertid at kun supermarkedskjeden Marks & Spencer har produkter som er merket med at filetproduktet er produsert med utgangspunkt i et ferskt råstoff. Det forteller at produktegenskapen «enkeltfryst» i stor grad stopper opp på industrielt nivå og at forbruker i liten grad får informasjon om produktet har vært fryst en eller flere ganger. Norske bedrifter bør derfor undersøke om man kan differensiere enkeltfryst råstoff slik at det gir høyere markedspris. Avslutning Pris er det viktigste kjøpskriteriet i kategorien fryste filetprodukter i EU. Kina har de laveste produksjonskostnadene og er derfor den største eksportøren av slike produkter til EU. Siden norske bedrifter ikke kan konkurrere på pris, må de identifisere andre produktegenskaper som gjør at en tilstrekkelig del av markedet velger norskproduserte filetprodukter framfor kinesiske. Det krever en betydelig grad av markedsorientering og et større fokus på en produktkategori som har fått relativt liten oppmerksomhet de siste årene. Artikkelen er skrevet som en del av prosjektet «Produksjon i Kina: Faktorer som påvirker markeder for hvitfisk» (FHF ) finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Norges Råfisklag, Norges Sjømatråd og Nordea. Forbrukernivå Til tross for at pris er det viktigste kjøpskriteriet for fryste filetprodukter i EU viser prispremier for ulike egenskaper at det britiske detaljmarkedet for fryst hvitfisk er differensiert. Markedet er også segmentert ved at mange egenskaper har svært ulik tilstedeværelse i ulike salgskanaler. Det er for eksempel ulike produkter hos lavpriskjeden Lidl sammenlignet med Marks & Spencer. Egenskapen «krokfanget» oppnår for eksempel en prispremie på 22 % og gir dermed grunnlag for differensiering. Markedsobservasjoner antyder imidlertid at kun et begrenset antall supermarkedskjeder tilbyr slike produkter. Dette kan bety to ting, enten er tilgjengeligheten av slike produkter lite i forhold til etterspørselen, eller så er markedet for slike produkter lite. Eksempelet viser i alle fall at det kan være mulig for industrien å identifisere andre egenskaper som kan gi grunnlag for differensiering på forbrukernivå. Torsk fanget i Barentshavet og produsert i Kina er et vanlig syn i norske og europeiske dagligvarebutikker. Standnr.: C-225 norsk sjømat

18 18 norsk sjømat

19 TekST: kari merete griegel NM røkt og gravet laks 2013 finalevinnere 62 produkter fra 23 produsenter kjempet i år om de gjeveste plasseringene i NM for røkt og gravet laks. Det er Norske Sjømatbedrifters landsforening (NSL) som står bak konkurransen, og selve bedømmingen ble gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for Matteknologi i april i år. Det er snart klart for premieutdeling og 9 bedrifter venter spent på at august skal komme. Premieutdelingen finner sted under Aqua Nor i Trondheim, nærmere bestemt torsdag 15.august kl i vrimleområdet på messen. Det ble konkurrert i 4 klasser; kaldrøkt, varmrøkt, gravet og åpen klasse. Produktene ble først bedømt av en fagjury bestående av 5 personer. Hvert finaleprodukt ble så bedømt av en folkejury bestående av 24 personer. Ca. 100 personer har totalt vært involvert i gjennomføringen. Konkurransen har mottatt økonomisk støtte fra Norges Sjømatråd og Innovasjon Norge. NSL ønsker å takke alle deltakende bedrifter, samt alle som har deltatt i arbeidet med kåringen og som har bidratt til å gjøre NM 2013 til et minneverdig arrangement. Her er alle premievinnerne: Hansens Røkeri AS norsk sjømat

20 Tekst og foto: Lars Erik Jensen, xworks as Praktisk seminar for ledere i Sjømatbedrifter I samarbeid med NSL/FIAS inviterer vi til bedriftsbesøk på Berggren as Kongsvinger. Hvordan skape en enklere hverdag, samtidig som bedriften sikrer en transparent virksomhet. Vi er meget stolte over å være en del av Sjømatnæringen og om mulig være med å skape nye og bedre rammer for hvordan denne næringen kan utvikle sine arbeidsmetoder. Vårt fokus er å skape bedre inntjening i alle daglige gjøremål, gjennom bedre verktøy og datainnsamling. CSB-System er en ledende IT leverandør som har levert sine løsninger til bedrifter i mer enn 40 land. Vårt fokus er å sikre bedre verdiskapning, med det mener vi å sikre bedre utnyttelse av råvarer, mennesker og maskiner. De store bedriftene har egne team som jobber med å optimalisere egne prosesser, vi ønsker å formidle kunnskap om hvordan også små og mellomstore bedrifter kan dra noen av de samme fordelene som de store, med mindre investeringer, men med noen av de samme IT funksjoner som de store aktørene allerede har implementert. Hvordan kan så en liten og en mellomstor bedrift oppå slike fordeler? Vårt seminar den 26. september på Kongsvinger, vil gi noen innblikk i hvordan en mellomstor bedrift kan sikre seg integrering av noen av de viktigste og kritiske funksjoner for å møte økende krav fra kunder, både i hjemmemarkedet og for eksportører. CSB-System er oversatt til 32 språk og gir således mange fordeler for sjømatbedrifter som benytter mye innleide ressurser. Seminaret tar utgangspunkt i praktiske problemstillinger som vi ønsker å belyse og, hvordan en samlet IT løsning skaper en enklere og mer oversiktlig hverdag. Utfordringen ligger selvsagt i å samle inn tilstrekkelig med informasjon i alle prosesser fra registrering av ordre, gjennom en detaljert produksjonsplanlegging, gjennom produksjonen, inn til lager og i siste leddet sikre at plukking av varer blir administrert slik at man både beholder oversikt på varelager, men like viktig at riktig vare blir plukket til riktig ordre, og blir med på riktig pall og på riktig lastebil. Logistikk planleggingen er mer krevende etter som ordre mengden øker. Fornøyde kunder skapes gjennom god dokumentasjon på hva din bedrift har gjort med produktet, og kanskje enda viktigere, at din bedrift kan garantere levering av riktig produkt til riktig tid og til riktig pris. Din bedrifts konkurranseevne er avhengig av å møte dagens og morgendagens krav fra kundene. Sammen med noen av våre samarbeidspartnere har vi satt sammen en agenda, og dette er noen av de tema som blir tatt opp: Produksjons planlegging Prosess optimalisering Optimal lager styring med ordre plukk med terminal Digital sporbarhet Effektiv og riktig merking med etiketter Kvalitetsledelse Og prosedyrer for rengjøring Om du og din bedrift søker å finne løsninger på noen av disse problemstillinger vil vi ønske deg velkommen til å delta. Vi er tilstede på Aqua Nor på NSL/ FIAS sinfellesstand, august. Du er velkommen til å stikke innom for en kort prat om noen av de løsningsoppsett vi kan tilby, eller mer informasjon om vårt planlagte seminar. Vil du ha mer informasjon er du velkommen til å kontakte oss: Xworks as Postboks 308, 1387 Asker Tlf: norsk sjømat

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser.

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser. Volumstrategi Høy effektivitet Lave kostnader per enhet produsert «God nok» kvalitet Norsk fiskeindustri har hovedsakelig en volumstrategi. En av årsakene er lite forutsigbar kvalitet. Klarer ikke å være

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Frokostmøte februar 2014

Frokostmøte februar 2014 Frokostmøte februar 2014 Hvordan bruke EU-prosjekt og nettverk i bedriftsutvikling Finn Robert Müller Tommen Gram Folie AS Historikk: Etablert i 1919 100% eid av familien Rolseth siden 1939 Etablerte tidlig

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Kinesisk produksjon av fryste filetprodukter av torsk Markedskonsekvenser for norske filetbedrifter i det europeiske markedet

Kinesisk produksjon av fryste filetprodukter av torsk Markedskonsekvenser for norske filetbedrifter i det europeiske markedet Rapport 26/2013 Utgitt juni 2013 Kinesisk produksjon av fryste filetprodukter av torsk Markedskonsekvenser for norske filetbedrifter i det europeiske markedet Finn-Arne Egeness Nofima er et næringsrettet

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Om Icefresh AS Etablert mars 2006 Johan Fredrik Dahle, Svein Ruud Fase 1: Teknologisk konsept

Detaljer

På sporet. Foto: Snöball Film

På sporet. Foto: Snöball Film På sporet Sjømatbransjen er blitt global og det er lov å spørre hvor fisken kommer fra. I fiskepinnefabrikken i Asia brukes fisk fra Norge den ene dagen og fra Chile den andre. Hvitfisken i frysedisken

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? 1 Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk TEKMAR 2006 2 Bakgrunn! Havbruksnæringen :! fra 0 600 000 tonn laksefisk på 35 år! laks skal utvikles

Detaljer

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) Sjømat Mot Nord Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) INNHOLD: 1. Sjømat i et arktisk perspektiv 2. Kampen om råstoffetr 3. Situasjonen

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Det norske omsetningssystemet for fisk: Nye utfordringer i en ny tid?

Det norske omsetningssystemet for fisk: Nye utfordringer i en ny tid? Det norske omsetningssystemet for fisk: Nye utfordringer i en ny tid? Frank Asche Pelagiske Forening 24. april, 2014 Introduksjon Fiskeindustrien samlet sett går dårlig (som vanlig) Forrige regjering satt

Detaljer

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil Hvorfor er vi ikke med på markedsveksten? Finn-Arne Egeness 27.09.2013 Marin Samhandlingsarena Ålesund 1 Agenda Norsk klippfisk Norsk eksport av klippfisk

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013. Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013. Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon av helseeffekter

Detaljer

Reisebrev fra Kina. Målet med oppholdet. Noen høydepunkter. Reisebrev hjem fra Kina-reise 2012. Kort om Kina

Reisebrev fra Kina. Målet med oppholdet. Noen høydepunkter. Reisebrev hjem fra Kina-reise 2012. Kort om Kina 18. februar 8. februar 8/-01 Reisebrev fra Kina Reisebrev hjem fra Kina-reise 01 Noen høydepunkter 19/-01 0/1-01 /-01 4/-01 Besøk på fiskenmarkedet i Beijing Besøk på den Norsk ambassade i Beijing, middag

Detaljer

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Fire faser i et innovasjonsprosjekt? STOP 2 Fire faser i et innovasjonsprosjekt BLODBADET? STOP

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning

Detaljer

Fiskeindustriutvalget

Fiskeindustriutvalget Fiskeindustriutvalget Markedet sett fra Slottsgaten 3 i Bergen og oss Årsmøtet Norges Sildesalgslag 2015 Otto Gregussen, Adm.Dir Norges Sildesalgslag Otto Gregussen CEO NSS GIEK Kredittforsikring AS -

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 37, 2011 Ukerapport laks Spotprisene svakt opp på styrket euro Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark?

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Er det rom for en sjømatindustri i Norge? Av Geir Ove Ystmark Generalsekretær Kysten inn i EU KYSTEN SKAPER VERDIENE Tromstun Ungdomskole KYSTEN SKAPER VERDIENE

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre Foto: Jo Michael Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre 1.september 2015 Svein Olav Simonsen Hva er NHO? NHO 24 225 medlemmer 572 384 årsverk 15 region-

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Bidragsytere: Stiftelsen Norconserv ipark Eiendom Rogaland Fylkeskommune Fiskeri- og Kystdepartementet Nofima Norconserv

Detaljer

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre 1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 38, 2011. Svakere priser på større fisk trekker lakseprisen ned

Ukerapport laks. Uke 38, 2011. Svakere priser på større fisk trekker lakseprisen ned Uke 38, 2011 Ukerapport laks Svakere priser på større fisk trekker lakseprisen ned Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Produksjon av fryste torskefileter Hvilke nasjoner skal produsere fryste filetprodukter av torsk for et globalt marked i framtiden?

Produksjon av fryste torskefileter Hvilke nasjoner skal produsere fryste filetprodukter av torsk for et globalt marked i framtiden? Produksjon av fryste torskefileter Hvilke nasjoner skal produsere fryste filetprodukter av torsk for et globalt marked i framtiden? Finn-Arne Egeness 1, Øystein Myrland 2 & Jinghua Xie 2 1 Nordea Bank

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 35, 2011. Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene

Ukerapport laks. Uke 35, 2011. Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene Uke 35, 2011 Ukerapport laks Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Utfordringene ligger på bordet- hvilken rolle vil Innovasjon Norge spille for å løse dem?

Utfordringene ligger på bordet- hvilken rolle vil Innovasjon Norge spille for å løse dem? Utfordringene ligger på bordet- hvilken rolle vil Innovasjon Norge spille for å løse dem? Presentasjon 17.11.2004 TekMar 2004 Royal Garden Trondheim Svein Hallbjørn Steien, Seniorrådgiver Innovasjon Norge

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Verdiskaping i sjømatnæringen

Verdiskaping i sjømatnæringen Verdiskaping i sjømatnæringen Lokal verdiskaping - global nytteverdi Verdens befolkning øker. Nettopp derfor er bedre tilførsel på sjømat en viktig del av løsningen på de globale utfordringene innen matmangel

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Value propositions i nordisk marin sektor

Value propositions i nordisk marin sektor Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven

Detaljer

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur. Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413

Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur. Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413 1 Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413 2 Marine Harvest i korte trekk Et av verdens ledende sjømatselskap Verdens største

Detaljer

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL?

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? ØKENDE USIKKERHET I BRASIL Lav økonomisk vekst 0,9%% i 2012 og forventninger om 2,5% i år Høy inflasjon Opp mot 6.5% Økende rentenivå for å holde prisveksten under

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 33 10. august Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 12 kg 23 kg

Detaljer

Et hav. av ressurser. Sotra Fiskeindustri - siden 1980

Et hav. av ressurser. Sotra Fiskeindustri - siden 1980 Et hav av ressurser Sotra Fiskeindustri er lokalisert på Glesvær i Sund Kommune, ca 45 km vest for Bergen. I spektakulære omgivelser med Nordsjøen som nærmeste nabo, viderefører vi lange tradisjoner i

Detaljer

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge Sats på Torsk nettverksmøte, Scandic City Hotel, Bergen 15.Februar 2007, HVA SKAL TIL FOR AT TORSKE- OPPDRETTAKTIVITETER

Detaljer

en unik og nødvendig konstruksjon

en unik og nødvendig konstruksjon en unik og nødvendig konstruksjon Sikrer samlet forskningsinnsats Forskningsmessig kvalitet System for søknadsbehandling Forskning - NFR Næringsrettet? Næringsnytte / implementering? Brukerstyrt vs. generisk?

Detaljer

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 www.vega-delikatesser.no Kvalitet fra første stund Helt siden oppstarten i 1995 har Vega Delikatesser AS gjort seg bemerket for fisk- og skalldyrprodukter av høy kvalitet.

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550

Detaljer

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn 1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 7 2012. Prisene stiger kraftig mot 30 NOK/kg! Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 7 2012. Prisene stiger kraftig mot 30 NOK/kg! Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 7 2012 Ukerapport laks Prisene stiger kraftig mot 30 NOK/kg! Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd?

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd? Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd? Kristian Henriksen TEKMAR 2015 1 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015 Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015 Doktorgradsstudent: september 2015 Hva er levendelagret torsk? Vill torsk fanges og holdes levende ombord til den blir levert og overført Først

Detaljer

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Foredrag på seminaret «Marin matproduksjon» Tromsø, 14. august 2015 Audun Iversen Roy Robertsen Otto Andreassen Ringvirkninger på ulike nivåer Nofima har gjennomført

Detaljer

FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN 12.0614

FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN 12.0614 FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN 12.0614 «Blått kompetansesenter fremtidig strategi og tiltak for kompetanseutvikling innen marin sektor med spesiell vekt på havbruk» MÅL OG AMBISJONER SOM VIDEREGÅENDE

Detaljer

HVORDAN SKAPE STØRRE VERDIER GJENNOM MERKEVAREBYGGING I SJØMATNÆRINGA? Professor Magne Supphellen

HVORDAN SKAPE STØRRE VERDIER GJENNOM MERKEVAREBYGGING I SJØMATNÆRINGA? Professor Magne Supphellen HVORDAN SKAPE STØRRE VERDIER GJENNOM MERKEVAREBYGGING I SJØMATNÆRINGA? Professor Magne Supphellen Tsar Nikolai (Balik) Norsk røykelaks med russisk image solgt av sveitsere,- med ekstrem fortjeneste 2 Pris

Detaljer

Arbeidsnotat nr. 72/03. Selskapsorganisering i norsk lakseoppdrett: Resultater fra en spørreundersøkelse. av Gunnar Dybvig Ragnar Tveterås

Arbeidsnotat nr. 72/03. Selskapsorganisering i norsk lakseoppdrett: Resultater fra en spørreundersøkelse. av Gunnar Dybvig Ragnar Tveterås Arbeidsnotat nr. 72/03 Selskapsorganisering i norsk lakseoppdrett: Resultater fra en spørreundersøkelse av Gunnar Dybvig Ragnar Tveterås SNF prosjekt 5145 Markedsorganisering, spesifikke investeringer

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Ruben Jensen adm. direktør NESO

Ruben Jensen adm. direktør NESO VELKOMMEN TIL NESOS HØSTMØTE I HARSTAD 31.OKT - 01.NOV 2014 Det er med stor glede jeg ønsker deg velkommen til NESOs 28. høstmøte som denne gang blir i Harstad. Byen er med sine vel 24 000 innbyggere den

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Oppstart av Bondens marked i Drammen

Oppstart av Bondens marked i Drammen Oppstart av Bondens marked i Drammen Drammen, 13.10.2006 Bente Aksnes Kort om Bondens marked Bak Bondens marked i Norge står Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, OIKOS, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Detaljer

Landbasert oppdrett. Et nytt industrieventyr for Norge? Norheimsund, 08.05.2015

Landbasert oppdrett. Et nytt industrieventyr for Norge? Norheimsund, 08.05.2015 Landbasert oppdrett Et nytt industrieventyr for Norge? Norheimsund, 08.05.2015 Hvem er Deloitte? Deloitte er verdens største leverandør av profesjonelle tjenester Deloitte har mer enn 210.000 ansatte fordelt

Detaljer

Distribusjonsstrategier for laks i det europeiske detaljistmarkedet

Distribusjonsstrategier for laks i det europeiske detaljistmarkedet Distribusjonsstrategier for laks i det europeiske detaljistmarkedet Ragnhild Wahl, Post.doc, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi Dreyer, Post.doc, SINTEF Teknologiledelse Jostein Storøy, forskningssjef, SINTEF

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Uke 36, 2011 Ukerapport laks Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 23 2013. Prisnedgangen fortsetter: 37.5 38 NOK/kg FCA Oslo

Ukerapport laks. Uke 23 2013. Prisnedgangen fortsetter: 37.5 38 NOK/kg FCA Oslo Uke 23 2013 Ukerapport laks Prisnedgangen fortsetter: 37.5 38 NOK/kg FCA Oslo Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør?

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Tarald Sivertsen, Leder Sjømat Norge Rømmingsutvalg / Styreleder NCE Aquaculture Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Mennesklig faktor og evne til omstilling! MASKERER DEN

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 22 2013. Prisene faller noe tilbake og når nivåer rundt 40 kr/kg

Ukerapport laks. Uke 22 2013. Prisene faller noe tilbake og når nivåer rundt 40 kr/kg Uke 22 2013 Ukerapport laks Prisene faller noe tilbake og når nivåer rundt 40 kr/kg Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Mainstream Norway Krav Til kompetanseendring Landskonferansen 23. oktober. Langsiktig rekrutteringsarbeid fr «barnehage til universitet» Jobb i Mainstream = Livslang læring Mitt ansvarsområde: HMS Koordinator

Detaljer