2.tertialrapport 2010

Transkript

1 2.tertialrapport

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Forord - Strategisk kommunesatsing bærer frukter...3 Hovedmål 1. Et velfungerende boligmarked...4 Arbeidsmål 1.1 God informasjon om og balansert lovregulering av boligsektoren Status på arbeidet med å skaffe bedre informasjon om boligsektoren Prisutviklingen for husbankfinansierte eneboliger...6 Arbeidsmål 1.2 God finansiering av boliger i hele landet Konsekvenser for Husbanken Forklaringsvariable...9 Hovedmål 2. Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet...11 Arbeidsmål 2.1 Økt forebygging og avskaffelse av bostedsløshet Igangsatte tiltak for bostedsløse barnefamilier og ungdom under 24 år Midlertidige boliger og boliger til personer som løslates fra fengsel eller utskrives fra institusjon Husbankens samarbeid med kriminalomsorgen for å realisere målene for tilbakeføringsgarantien...15 Arbeidsmål 2.2 Økt boligsosial kompetanse i kommunene Kommunesatsingen...17 Status i kommunesatsingen Husbankens innsats for å avkrefte myter om utleie til etniske minoriteter...19 Arbeidsmål 2.3 Økt boligsosial aktivitet i kommunene Sterk økning i bostøtten, men lavere gjennomsnittlig utbetaling Boligtilskudd til utleieboliger Startlån...22 Hovedmål 3 Byggeprosessen skal være god og effektiv...25 Hovedmål 4 Flere miljøvennlige boliger og universelt utformede boliger og bygg på attraktive steder...25 Arbeidsmål 4.1 Økt antall miljøvennlige boliger og bygg...25 Arbeidsmål 4.2 Økt antall universelt utformede boliger, bygg og uteområder...27 Arbeidsmål 4.3 Flere områder med god byggeskikk og godt bomiljø...28 Hovedmål 5 Effektiv og brukerorientert forvaltning...30 Arbeidsmål 5.1 Åpen, brukervennlig og velfungerende forvaltning av virkemidlene Brukerundersøkelse rettet mot saksbehandlere i kommunen Innhold og aktivitet på Husbankens nettsider...31 Arbeidsmål 5.2 Effektiv løsning av forvaltnings- og driftsoppgaver Saksbehandlingstid for de ulike ordningene Tap på utlånsvirksomhet IKT handlingsplan Andre områder Rentekompensasjon til skole- og svømmeanlegg og kirkebygg FoU virksomhet igangsatt i 2.tertial Stabilt husleietilskudd i sommermånedene Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Kunnskapsformidling Rammer og forbruk...33 Vedlegg Oppsummering av Husbankens internasjonale arbeid hittil i Vedlegg: oversikt over publiserte kompetansetilskuddsrapporter...33 Tabellvedlegg

3 Forord - Strategisk kommunesatsing bærer frukter Husbankens strategiske plattform bygger på en forståelse av at kommunene er Husbankens viktigste kunder. Det er kommunene som har hovedansvaret for at alle innbyggere skal bo godt og trygt, og som i det daglige møter den enkelte innbygger. Vår kjerneoppgave er derfor å drive et målrettet og systematisk arbeid for å sette kommunene i stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbanken kan bare lykkes i den grad kommunene lykkes. Husbanken har de siste par årene lagt betydelige ressurser i den strategiske tilnærmingen og samarbeidet med utvalgte kommuner ved å tilby deltakelse i boligsosiale utviklingsprogrammer. Husbanken ønsker å stimulere kommunene til utvikling av et helhetlig, målrettet og lokalt forankret boligsosialt arbeid. Boligsosiale utviklingsprogrammer er et tilbud fra Husbanken til kommuner med store boligsosiale utfordringer. Satsingen startet opp i 2009 og kommuner som tas med i programmet forplikter seg til et langsiktig arbeid med Husbanken. Samarbeidskommunene får kompetansetilskuddsmidler fra Husbanken for blant annet analysere utfordringer og drive utviklingsprosesser. Det gjenstår fremdeles utfordringer for å sikre varige endringer innenfor dette området. Økt boligsosial kompetanse og aktivitet i samarbeidskommunene er viktige mål for de boligsosiale utviklingsprogrammene. Ett aktuelt kriterium for måloppnåelse er mer aktiv bruk av de boligsosiale virkemidlene. Statistikk i tertialrapporten for andre tertial viser i så måte at satsingen bærer frukter. Ved utgangen av august hadde kommunene lånt mer enn fem milliarder kroner til startlån. Dette er en økning på 900 millioner kroner i forhold til samme periode i fjor, og kommunenes totale låneopptak i 2010 blir det høyeste siden startlånsordningen ble etablert i En relativt sett stor andel av økningen skyldes økt bruk av startlån i samarbeidskommunene. I statsbudsjettet for 2011 som nylig ble lagt fram, understreker Regjeringen at kommuner med store boligsosiale utfordringer skal prioriteres, blant annet ved tildeling av boligtilskudd og boligsosialt kompetansetilskudd. Satsingen på strategisk samarbeid med utvalgte kommuner i boligsosiale handlingsprogrammer fortsetter dermed for fullt i tiden framover. 3

4 Hovedmål 1. Et velfungerende boligmarked Arbeidsmål 1.1 God informasjon om og balansert lovregulering av boligsektoren Status på arbeidet med å skaffe bedre informasjon om boligsektoren Boligsosialt indikatorprosjekt Husbanken har arbeidet frem indikatorer som kan gi en systematisk oversikt over de kommunene som har de største boligmarkeds- og levekårsutfordringene. Indikatorene skal også være et viktig hjelpemiddel for Husbanken til å finne hvilke kommuner som skal prioriteres innenfor det boligsosiale arbeidet. Det ble derfor nedsatt en arbeidsgruppe bestående av personer fra NIBR, NOVA, FAFO, Asplan Viak, SSB og Husbanken som ledet prosjektet. Gjennom arbeidsmøter med forberedte notater og innlegg har arbeidsgruppen jobbet seg fram til et forslag. Arbeidet med modellen er nå i sluttfasen, modellen lanseres Sluttrapport for Boligbarometeret Boligbarometeret ble utviklet på grunnlag av erfaringer med adhoc - målinger av salg og igangsetting av nye boliger iverksatt under finanskrisen høsten 2008 med målinger som løp frem til juni På dette erfaringsgrunnlaget ble det drøftet et utviklingsprosjekt som et samarbeid mellom Husbanken og Boligprodusentene hvor Prognosesenteret bidro med ressurser innen metode og teknologi. I pilotperioden har målingen blitt regelmessig besvart av mellom 550 og 650 bedrifter. Samlet representerer disse bedriftene et årsvolum av boliger som i 2009 utgjorde i størrelsesorden boliger.målingen har dermed et omfang som tilsier at Boligbarometeret har potensial som nasjonal indikator for markedet for ny boliger. De månedlig oppdaterte tallene for markedet for nye boliger har blitt etterspurt av både Norges Bank og Finanstilsynet. Utviklingen av Boligbarometeret er ført frem til et produkt som Boligprodusentene forventer kan selges i markedet for statistikk/indikatorer. Det er solgt brukerlisenser som tilsier at det er godt håp om at Boligbarometeret vil føres over i en permanent driftsfase Forklaringsvariable Arbeidsmarkedet Tall fra NAV viser at det ved utgangen av august i år var totalt helt arbeidsledige personer. Dette utgjør 2,9 prosent av arbeidsstyrken, og er på om lag samme nivå som 2. tertial Det er vel færre som er helt ledige nå sammenlignet med utgangen av april i år. I tillegg til de helt ledige var personer delvis ledige, mens ordinære tiltaksdeltakere og andre arbeidssøkere utgjorde personer. Totalt var det arbeidssøkere ved utgangen av august. Utviklingen av den gjennomsnittlige lånerenta 4

5 Figur 1.1 viser hvordan rentene i privatmarkedet har utviklet seg sammenlignet med Husbankens renter. Tidsserien går tilbake til januar Tabell 1.1 viser utviklingen det siste året. Figur 1 Renteutvikling for boliglån i privatbankene og Husbanken, januar 1996 juni ,000 % 10,000 % 8,000 % 6,000 % Markedet Husbanken 4,000 % 2,000 % 0,000 % jan.96 jul.96 jan.97 jul.97 jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 Tabell 1.1 Gjennomsnittlig utlånsrente Markedet* Husbanken** April ,54 5,40 Mai ,29 5,40 Juni ,08 5,40 Juli ,85 3,10 August ,85 3,10 September ,21 3,10 Oktober ,21 2,30 November ,27 2,30 Desember ,31 2,30 Januar ,34 2,10 Februar ,44 2,10 1. kvartal 2010*** 4,47 2,17 2. kvartal 2010*** 4,57 2,37 * Månedssnitt av CICEROs renteindikator (80%). CICERO endret sitt bankutvalg i september Tall fra før og etter denne måneden er derfor ikke sammenlignbare ** Husbankens flytende rente - endres hver 2. måned F.o.m. 1. kvartal 2010 er dette et gjennomsnitt av rentene i hver av månedene. *** CICERO har nå lagt ned sin indikator og tallet for februar 2010 er det siste herfra. Fra og med 1. kvartal 2010 benyttes SSBs kvartalsvise renteoversikt. jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 Rentenivået er nå langsomt på vei oppover igjen etter det unormalt kraftige fallet i første del av Norges Banks hevinger av styringsrenten de siste månedene er fulgt opp av bankene, og siden 5

6 september i fjor er rentenivået i gjennomsnitt økt med om lag et kvart prosentpoeng. Den flytende husbankrenten er for øyeblikket 2 prosentpoeng lavere enn markedsrenten. På grunn av den ustabile økonomiske situasjonen i euroområdet er det vanskelig å si noe om utviklingen de nærmeste månedene. De fleste observatører mener imidlertid at denne uroen vil bidra til å bremse renteøkningene i Norge i tiden fremover. Boliger i borettslag uten forsikringsordning I perioden 15. august desember 2007 ble det utbetalt lån til totalt 466 lavinnskuddsboliger i borettslag. Av disse var 174 uten forsikringsordning. Etter er det ikke gitt tilsagn til eller utbetalt lån til denne type boliger. Boliger med mer enn 90 prosent lånefinansiering fra Husbanken Ved utgangen av august i år var det gitt tilsagn om grunnlån til oppføring av i alt 386 boliger med mer enn 90 prosent låneutmåling, fordelt på seks ulike saker. 360 av boligene gjelder rehabilitering av fem blokker i Grimstad i regi av Studentsamskipnaden i Agder, som skal gjøres om til studentboliger. Antall boliger med mer 90 prosent lånefinansiering er lavere i 2.tertial enn det som ble rapporter i 1.tertial. Dette skyldes at antall boliger i den eksisterende saken har blitt justert ned. Det er likevel betydelig flere boliger enn på samme tidspunkt i 2009, da 13 boliger fått tilsagn om mer enn 90 prosent låneutmåling. Det har blitt gitt tilsagn 1 om lån til totalt boliger i årets åtte første måneder Prisutviklingen for husbankfinansierte eneboliger Prisene på eneboliger finansiert med grunnlån til oppføring i Husbanken økte med 5,2 prosent fra 1. til 2. kvartal i år. Sammenlignet med 2. kvartal 2009 er prisene 10,6 prosent høyere i år. Husbankindeksen går tilbake til 3. kvartal 2005 da det nye grunnlånet ble innført. I hele denne perioden fra 3. kvartal 2005 og frem til i dag, har prisene på husbankfinansierte eneboliger steget med nærmere 39 prosent. Til sammenligning steg Statistisk sentralbyrås prisindeks for omsatte eneboliger med 4,6 prosent fra 1. til 2. kvartal i år. På årsbasis steg prisene med 9,2 prosent. Husbankens indeks er imidlertid beregnet på grunnlag av prisopplysninger om boliger godkjent for grunnlån til oppføring i det aktuelle kvartalet. Prisene er dermed hentet inn i forkant av byggingen og er ikke direkte sammenlignbar med SSBs indekser, der prisene er innhentet på ferdigstillelses- eller salgstidspunktet. SSBs prisindeks for nye eneboliger foreligger ennå ikke for 2. kvartal i år, men tendensen i 2009 var en meget moderat prisvekst i alle kvartaler, før man så en markert nedgang fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Husbankindeksen for 2. kvartal 2010 er basert på informasjon om totalt 80 boliger. 1 Når en sak har fått tilsagn, belastes beløpet på rammen og vil fremgå av kvotebelastningen. I tabell 2 i tabellvedlegget gis det en oversikt over hvor mange boliger som er godkjent for grunnlån. Godkjenningstall er en indikator på hvor mange prosjekter som Husbanken påvirker med hensyn til miljø og kvaliteter. Husbanken påvirker langt flere boliger enn de boligene som finansieres av Husbanken. 6

7 Tabell 1.1a Prisindeks for husbankfinansierte eneboliger (3. kvartal 2005=100) Antall Indeks Årsvekst observasjoner 3. kvartal , kvartal , kvartal , kvartal , kvartal ,4 4, kvartal ,0 4, kvartal ,3 2, kvartal ,3 1, kvartal ,1 9, kvartal ,3 14, kvartal ,4 11, kvartal ,3 16, kvartal ,0 7, kvartal ,7 9, kvartal ,2 6, kvartal ,5 1, kvartal ,1 2, kvartal ,3 1, kvartal ,0 6, kvartal ,8 10,6 80 7

8 Figur 1.1 Prisindeks for husbankfinansierte eneboliger 3. kvartal kvartal ,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 3. kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal 2010 Arbeidsmål 1.2 God finansiering av boliger i hele landet Konsekvenser for Husbanken Utviklingen i 2.tertial 2010 forsterker inntrykket av en normalisering av boligmarkedet etter den ekstraordinære situasjonen i deler av 2008 og Veksten i boligprisene ligger igjen relativt høyt. Igangsettingen av nye boliger er på vei oppover, godt hjulpet av en markert økning i ordretilgangen for boligbygg. Samtidig viser den siste statistikken både fra SSB og NAV en positiv utvikling på arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten avtar, og sysselsettingen har økt. Bankenes utlånsvilje har også økt. Utlånsveksten på årsbasis for nedbetalingslån med pant i bolig har i 2010 ligget på 4-5 prosent, mens den var negativ da finanskrisen toppet seg i månedene rundt årsskiftet 2008/2009. I tråd med en oppgang i boligutlån gjennom bankene har etterspørselen etter grunnlån til oppføring fra Husbanken vært lavere i år. Statistikk for årets åtte første måneder bekrefter denne nedgangen ved utgangen av august hadde Husbanken mottatt søknad om grunnlån til oppføring av i alt boliger. Dette er om lag færre enn på samme tid i fjor. Til tross for færre mottatte søknader om grunnlån, vil likevel presset på lånerammen bli større. Årsaken til dette er at Husbanken har endret praksis i forbindelse med registrering av lånesøknader i store prosjekter. Dette har medført at antall boliger med tilsagn om grunnlån til oppføring har økt fra vel boliger pr 2. tertial i fjor til snaut pr 2. tertial i år. I alt 96 prosent av utlånsrammen avsatt til denne typen er brukt ved utgangen av 2. tertial, mot 80 prosent på samme tidspunkt i Når det gjelder startlånet har vi ikke sett noe nedgang i etterspørselen fra kommunene, ettersom dette er en type låneordning som retter seg mot vanskeligstilte på boligmarkedet som ikke i samme grad har 2 Tidligere ble det gitt prosjektgodkjenning til utbyggerprosjekter. Prosjektgodkjenningene ble ikke belastet lånerammen før tilsagnet til hvert enkelt lån ble registert. Dette medførte at det til en hver tid var en forsinkelse mellom når saken ble registert og belastingen på lånerammen ble utført. Ny saksbehandlingspraksis gir et mer korrekt bilde av hvor stor del av rammen som er bundet opp til enhver tid. Den nye praksisen vil også gi inntrykk av at Husbanken har gitt flere lån, mens det i realiteten er en innhentet forsinkelse i registrering av sakene. 8

9 mulighet til å få lån andre steder. Tvert i mot har kommunenes forbruk av startlån økt. Ved utgangen av august hadde Husbanken lånt ut noe over 5,0 mrd kroner til kommunene i startlånmidler, mot 4,1 mrd kroner for samme periode i Foreløpige rapporter viser at personer har fått startlån hittil i år, noe som er en økning på 20 prosent sammenliknet med tilsvarende tall for Sannsynligvis vil den positive utviklingen på arbeidsmarkedet bidra til at etterspørselen etter startlån holder seg oppe, i det flere vil ha muligheter til å etablere seg i egen bolig Forklaringsvariable Realdisponibel inntekt og sparerate Husholdningenes disponible realinntekt, som er disponibel inntekt korrigert for prisvekst, ble redusert med 1,9 prosent fra 4. kvartal i 2009 til 1. kvartal 2010, men realinntekten økte moderat (+ 0,6 prosent) fra 1. til 2. kvartal i Nedgang i formuesinntektene, særlig som følge av mindre aksjeutbytte, trakk disponibel inntekt ned i første kvartal. Den forholdsvis beskjedne økningen i realdisponibel inntekt i andre kvartal skyldes en svak økning i pensjoner og stønader, hovedsakelig sykepenger og fødselspenger. Sparingen i husholdningene har økt i begynnelsen av Husholdningenes sparerate (sparingens andel av disponibel inntekt) gikk således opp fra 5,9 prosent i første kvartal til 7,9 prosent i andre kvartal. I kroner utgjorde sparingen i husholdninger 21, 8 mrd i 2 kvartal 2010, mot 19,4 mrd kroner i samme periode året før. Den økte sparingen har sammenheng med en nedgang i konsumet til husholdningene. Dette er redusert med snaut 4 prosent sammenholdt med nivået på slutten av fjoråret. Utviklingen i byggekostnader og gjennomsnittspris på brukte boliger I følge byggekostnadsindeksen har vært en viss økning i byggekostnadene for boliger sammenliknet med utviklingen i Fra august i fjor til august i år gikk byggekostnadene opp med 3,2 prosent, mens ved utløpet av 2. tertial 2009 lå den tilsvarende årsveksten på 2,1 prosent. Til sammenlikning steg konsumprisindeksen med 1,9 prosent fra august 2009 til august Figur Årlig vekst i byggekostnader/boligpriser per kvartal og utvikling i boliglånsrenten Årlig vekst i byggekostnader/boligpriser per kvartal og utviklingen i boliglånsrenten Prosent 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0 1.kv 06 2.kv 06 3.kv 06 4.kv 06 1.kv 07 2.kv 07 3.kv 07 4.kv 07 1.kv 08 2.kv 08 3.kv 08 4.kv 08 1.kv 09 2.kv 09 3.kv 09 4.kv 09 1.kv 10 2.kv 10 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Rentesats Byggekostnader Boligpriser Rente på boliglån Kilder: SSB, Cicero Consulting AS 9

10 Boligprisene økte i gjennomsnitt med 3,7 prosent fra 1. kvartal til 2. kvartal I gjennomsnitt lå bruktboligprisene 9,1 prosent høyere i andre kvartal 2010 enn på samme tid i Den fortsatt markerte boligprisveksten tilskrives i hovedsak lav rente, kombinert med at det bygges for få boliger. Utviklingen i bl.a. byggekostnader og priser på brukte boliger er vist i diagrammet ovenfor. Den største prisøkningen på årsbasis hadde storbyene Stavanger og Bergen med henholdsvis 16,8 og 14,6 prosent. Resten av Vestlandet derimot stod i denne perioden for Norges laveste prisstigning, med en gjennomsnittlig økning i boligprisene på 3,6 prosent. Både i Trondheim og i Trøndelag utenom Trondheim lå prisveksten over landsgjennomsnittet, mens i Osloregionen har boligprisveksten vært på linje med landsgjennomsnittet. Av boligtypene var det småhus som steg mest (+ 10,1 pst). Dette samsvarer med til dels stor etterspørsel og underdekning av boliger i rekkehus. Høy boligprisvekst betyr gjerne at boligene omsettes raskere. Gjennomsnittlig formidlingstid for boliger omsatt i juni 2010 var 25 dager. Det var 9 dager mindre enn i juni Trondheim hadde den laveste formidlingstiden. Her var den bare 16 dager, som utgjør nær en halvering sammenliknet med juni i fjor. Stigende trend for igangsettingen av nye boliger Pr utgangen av juli i år er det registrert igangsatt nye boliger. Det er vel seks prosent flere enn i de sju første månedene i fjor, men drøyt 37 prosent færre enn for samme tidsrom i toppåret Den økte igangsettingen understøttes av en positiv utvikling i ordretilgangen. Fra 2. kvartal 2009 til 2. kvartal 2010 økte ordretilgangen på nye boligprosjekter med 59 prosent. Også bedriftenes beholdning av boligprosjekter har økt. Denne ordrereserven ligger nå 32 prosent over nivået i 2. kvartal I 8 av 19 fylker har boligbyggingen økt sammenliknet med de sju første månedene i Størst var oppgangen i Trøndelagsfylkene og i Finnmark. Økt byggeaktivitet i Trøndelag faller sammen med en relativt stor prisoppgang på boliger i denne regionen. Også i Vestlandsfylkene Rogaland og Hordaland er det registrert en markert økning i igangsettingen av nye boliger. Fortsatt er det nedgang i igangsettingen i Oslo, men aktiviteten nærmer seg nå 2009 nivået. Det er også igangsatt bygging av to boliger i Longyearbyen på Svalbard. Byggearealstatistikken viser for øvrig at drøyt boliger ble fullført i perioden januar juli 2010, en nedgang på ca 28 prosent sammenliknet med samme periode i Nedgangen har sammenheng med synkende igangsettingstall i de nærmest foregående årene. Antall nye boliger med tilsagn om grunnlån fra Husbanken som andel av igangsettingen har økt noe i årets sju første måneder. Ved utgangen av juli 2010 lå denne andelen på drøyt 37 prosent, mot 35 prosent på samme tid i Det ble i årets sju første måneder gitt tilsagn om grunnlån til nærmere boliger, som er 13 prosent flere enn i samme tidsrom året før. Små endringer i leieprisene i 2. kvartal Leiemarkedssundersøkelsen for 2. kvartal 2010 viser at i gjennomsnitt betalte leietakerne en månedsleie på kroner, som representerer bare en ubetydelig økning i forhold til det foregående kvartalet. Sammenliknet med andre kvartal 2009 steg imidlertid gjennomsnittlig månedsleie med vel 7 prosent. Det er store geografiske forskjeller i leien. Leietakere i Oslo og Bærum betaler mest for utleieboliger. I gjennomsnitt er leien i dette området rundt kroner per måned mot vel kroner på landsbasis. Toromsboliger er de vanligste utleieobjektene i alle tettsteder med mer enn innbyggere, i de 10

11 mindre tettstedene er treromsboliger de vanligste utleieobjektene, mens i spredtbygd strøk er større boliger de vanligste utleieobjektene. Leienivået er høyest i det private ikke-subsidierte markedet, som i hovedsak består av private gårdeiere og gårdselskaper. I Oslo og Bærum utgjør gjennomsnittlig månedsleie innenfor dette segmentet kroner, mens til sammenlikning betaler leietakere hos kommune/studentsamskipnad i snitt vel kroner i det samme området. Hovedmål 2. Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet Husbanken har de siste par årene lagt betydelige ressurser i den strategiske tilnærmingen og samarbeidet med utvalgte kommuner ved å tilby deltagelse i boligsosiale utviklingsprogram. Boligsosiale utviklingsprogram er et tilbud fra Husbanken til kommuner med store boligsosiale utfordringer. Satsingen startet opp i 2009 og kommuner som tas med i programmet forplikter seg til et langsiktig samarbeid med Husbanken. Det er oppnådd gode resultater gjennom boligsosiale satsinger de siste årene, men det gjenstår fremdeles utfordringer for å sikre varige endringer innenfor dette området. Gjennom boligsosiale utviklingsprogrammer ønsker Husbanken å stimulere kommunene til utvikling av et helhetlig, målrettet og lokalt forankret boligsosialt arbeid. Vi ønsker et samarbeid med kommunene der vi sammen finner nye løsninger på boligsosiale utfordringer. I dette samarbeidet vil den enkelte kommune være den lokale drivkraften. Kommunene definerer selv sine utfordringer og fokusområder og gjennomfører utviklingsarbeidet lokalt. Husbanken skal bistå med tilrettelegging for gjensidig læring mellom deltakerne, kompetansetilførsel og finansiell støtte i hele programperioden. Arbeidsmål 2.1 Økt forebygging og avskaffelse av bostedsløshet Styringsparametere for 2.tertial 2010 Antall samarbeidsavtaler - mellom Husbanken og relevante aktører 7 - mellom Kommuner og forvaltningsinstitusjoner 37 Antall utviklingstiltak igangsatt for bostedsløse inkludert tiltak for bostedsløse barn Tallet inkluderer også tiltak som inngår i kommunesatsningen da dette innbærer fokus og satsning på bostedsløse generelt. 11

12 Tiltakene som igangsatt er prosjekt som Husbanken har støttet enten økonomisk gjennom lån, tilskudd eller at vi bidrar som kunnskapsbank med råd og/eller veiledning, eventuelt i samarbeid med andre aktører. Antall tiltak som er igangsatt under dette hovedmålet er dels overlappende med tiltak som blir rapportert igangsatt under arbeidsmål 2.2. For en oversikt over personrettede tiltak henvises det til tabellvedlegg over Husbankens ordninger. Det er inngått 6 samarbeidsavtaler mellom Husbanken og relevante aktører for å forhindre bostedsløshet. Husbanken og kommune: Trondheim, Kristiansund, Ålesund, Tromsø, Stord og Hammerfest kommune Andre aktører: Bufetat region Midt-Norge og IMDI regionale avtaler Husbanken har i varierende grad oversikt over hvilke samarbeidsavtaler som inngås på det boligsosiale området der Husbanken ikke er samarbeidsparter, for eksempel mellom kommuner og ulike forvaltningsinstitusjoner Igangsatte tiltak for bostedsløse barnefamilier og ungdom under 24 år Et av målene for det boligsosiale arbeidet i 2010 er at ungdom i overgang fra barnevernstiltak og andre vanskeligstilte ungdommer får hjelp til å skaffe seg boliger med nødvendig oppfølging. I Husbankens ungdomssatsing er det innledet et samarbeid med AVdir, Hdir, Bufdir, IMDi, Udir, AVdir for å arrangere en boligsosial workshop. Her vil det være viktig å synliggjøre Husbankens virkemidler til de andre aktørene. Dette kan gjøres ved å tydeliggjøre behovet for samarbeid og forankring i de aktuelle departementenes tildelingsbrev til deres underliggende etater. Husbanken er dessuten i dialog med Finansnæringens fellesorganisasjon rundt utvikling av et nettbasert verktøy for opplæring innen privatøkonomi i skolen. Dessuten kartlegger man hva som allerede eksisterer av nettverk/arenaer som de aktuelle aktørene allerede møtes på og hvordan kan vi få innpass i disse. Husbankens ungdomssatsning jobber generelt for å synliggjøre virkemiddelpakken for denne gruppen, spesielt gjelder dette i satsningskommunene for å samarbeide for iverksetting av tiltak overfor unge. For å synliggjøre virkemidlene jobbes det bla. med å utarbeide et idèhefte om bosetting og oppfølging av utsatte ungdom/voksne ungdom f eks å utarbeide et metodehefte for Der Ungdom Er tiltaket. Vanskeligstilt ungdom har vært en av prioriterte forskningstemaer i forbindelse med offentliggjøring av nasjonale FoU midler og det fokuseres på risikogrupper. Her er det nedsatt en arbeidsgruppe for å se på samhandling mellom ulike aktører for å bedre tjenestene til ungdom i sviktsonen. Deltakere kommer fra Nav, Fylkesmannen, Høgskolen i Bodø, KS, Fylkeskommunen, Bodø kommune og Brønnøy kommune I teksten under er noen av tiltakene som er igangsatt i 2.tertial beskrevet. Nøtterøy kommune og prosjektet "God start, på vei til egen bolig". Prosjektet skal identifisere og gi tilbud til utsatte ungdommer som er på vei inn i egen bolig. De unge skal sikres bolig av god kvalitet med oppfølging som gjør at de klarer å etablere seg i en normal voksentilværelse som selvhjulpne. I løpet av 3 år skal ungdommen bo i egen leid eller eid bolig. De skal dessuten være i et utdanningsforløp eller ha en tilknytning til arbeidslivet. For å sikre en best mulig base for ungdommene er det nødvendig at det også arbeides med å etablere prososiale nettverk rundt hver 12

13 enkelt hvor ungdommenes fritid er sentralt. Eksisterende tiltak som Fritid med bistand er en nyttig ressurs i arbeidet med å finne gode fritidsaktiviteter til ungdommene. Stavne Gård og prosjektet SAMUR har unge vanskeligstilte år med sammensatt problematikk som målgruppe. Stavne gård samarbeider med Ungdomsenheten i Trondheim kommune hvor en rekke ulike samarbeidsaktører involveres. Det gis også støtte til bosetting av ungdommene. Hovedsaklig utvikles det nye modeller i samarbeid med Trondheim kommune, men også private aktører er involvert. I Levanger kommune er det gitt støtte til et utviklingsprosjekt knyttet til overgangsproblematikken mellom barnevernstiltak og kommunalt ansvar. Levanger har et godt kompetansemiljø når det gjelder familie- og nettverksmetodikk, og i dette prosjektet skal etableres en systemkoordinator. Systemkoordinatoren skal bygge videre på og videreutvikle møtepunkter mellom barnevernstjenesten, flyktningetjenesten, NAV og psykiatritjenesten. Systemkoordinatoren skal også: Synliggjøre hvilket potensial det er for bruken av Husbankens økonomiske virkemidler. Se på mulige metoder og systematikk av mer og forpliktende samhandling mellom ulike hjelpetjenester og private aktører. Arbeide inn mot kommunen i forhold til fremskaffelse av boliger for målgruppen, Gjøre seg kjent med hvor det er gjort gode erfaringer i forhold til målgruppe og relevante problemstillinger. Arbeide inn mot Verdal kommune for å se på mulige samarbeidsformer. I Fauske kommune er det startet et pilotprosjekt som fokuserer på folkehelse koblet opp mot barn og unge. Prosjektet skal løpe over 5 år, og kommunen skal gjennom folkehelsearbeid bidra til god helse og livskvalitet for den enkelte innbygger. Resultater av det forebyggende arbeidet for barn og ungdom i overgangsfasen - kompetansetilskuddsrapport Gjennom flere år og ulike satsinger har Drammen kommune hatt fokus på svake grupper og fattigdomsproblematikk. I perioden mottok kommunen midler fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD,) og prosjekt "Utsatt ungdom 17-23" ble opprettet. Som et prosjekt i prosjektet ble det treårige boligprosjektet "Fra barneverntiltak til boligetablering" opprettet med kompetansetilskuddsmidler fra Husbanken. I Boligprosjektet ble det lagt vekt på å utvikle kompetanse og metode i arbeid med boligetablering av utsatt ungdom i aldersgruppa år. Resultatet fra dette prosjektet var at ved prosjektperiodens utløp pr mars 2010 var det i følge prosjektledelsen gitt tilbud til 35 ungdommer om individuell oppfølging i prosjektet og Boligprosjektet. Fire av de 35 sakene ble imidlertid avsluttet enten fordi ungdommene flyttet til annen kommune, eller fordi de ikke har møtt eller svart på henvendelser fra barnevernet. 31 ungdommer er slik fulgt opp i prosjektet av tverrfaglig koordinator og/eller miljøarbeider. 24 ungdommer har fått tilbud om ettervern, og 20 ungdommer har fått oppfølging i forhold til bolig. Seks ble bosatt i samarbeid med tverrfaglig koordinator, fosterhjem og/eller institusjon og fått oppfølging herfra. I tillegg er det jobbet enkeltvis med de 31 ungdommene i forhold til fritid, familie, nettverk, skole, utdanning, jobb, attføring og eventuelt trygd. Som en følge av prosjektet ble det også gjennomført en rekke strukturelle endringer. Etablering av et forsterket ettervernsteam med tverrfaglig koordinator og miljøarbeidertjeneste er viktig elementer i det 13

14 arbeidet som så langt er gjort. Dette er en struktur som har vist seg å bidra til å sikre de unge både rettigheter og gode overganger. Tverrfaglig koordinator og miljøarbeidertjenesten inngår i anbefalingene fra prosjektene. En annen erfaring fra dette prosjektet er arbeidet med å etablere en egen boligskole. En slik skole blir sett på som viktig i bidrag for å styrke ungdommenes prosess med å bli selvstendig. Rapporten er publisert i sin helhet på Midlertidige boliger og boliger til personer som løslates fra fengsel eller utskrives fra institusjon Husbanken skal jobbe for at ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidige tilbud og for personer løslatt fra fengsel eller som blir utskrevet fra institusjon, har egne botilbud Styringsparametre under dette punktet er hentet fra kommunenes KOSTRA - rapportering. Kommunalt disponerte boliger Regjeringen har et mål om flere og bedre kommunalt disponerte utleieboliger. Mange vanskeligstilte venter lenge på å få tildelt kommunal bolig. I følge Riksrevisjonen er problemet størst i de store kommunene. Tre av fire store kommuner oppgir at det er vanlig å vente i opp til ett år på bolig. Tabell a Kommunalt disponerte boliger Antall kommunalt disponerte boliger Kommunalt disponerte boliger per innbyggere 14

15 ERROR: undefined OFFENDING COMMAND: G2UBegin STACK: /Font /TTBC11B308t00