Forord. Rekordår for bostøtte og startlån

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Rekordår for bostøtte og startlån"

Transkript

1 3.tertial

2 Innholdsfortegnelse Et velfungerende boligmarked God informasjon om og balansert lovregulering av boligsektoren Prisutviklingen for husbankfinansierte eneboliger God finansiering av boliger i hele landet Konsekvenser for Husbanken Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Styringsparametere Nærmere informasjon om styringsparametrene Best practice fra Husbankens ungdomssatsning Økt boligsosial kompetanse i kommunene Nye kommuner i 3.tertial Aktiviteter som er gjennomført i 3.tertial Økt boligsosial aktivitet i kommunen Boligtilskudd til utleieboliger Byggeprosessen skal være god og effektiv Flere miljøvennlige og universelt utformede boliger og bygg på attraktive steder Økt antall miljøvennlige boliger og bygg Kompetansetilskudd til miljø- og energiprosjekter Intensjonsavtaler NAL-Ecobox Økt antall universelt utformede boliger og bygg Kompetansetilskudd til prosjekter med fokus på universell utforming Flere områder med god byggeskikk og godt bomiljø Åpen, effektiv og brukerorientert forvaltning Åpen, brukervennlig og velfungerende forvaltning av virkemiddel Brukerundersøkelse rettet mot byggebransjen Aktivitet og innhold på Husbankens nettsider Effektiv løsing av forvaltnings- og driftsoppgaver Andre områder Kunnskapsformidling Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem FoU prosjekter igangsatt i 3.tertial Boligsosiale prosjekter Universell utforming Husleietilskudd til 120 leiligheter...10 Tabellvedlegg

3 Forord Rekordår for bostøtte og startlån I 2010 fortsatte normaliseringen i boligmarkedet etter finanskrisen i Sakte, men sikkert øker boligbyggingen igjen. Antall igangsettingstillatelser for nye boliger økte med 8,8 prosent i 2010, og ordretilgangen på nye boligprosjekter økte med 84 prosent fra 3. kvartal 2009 til 3. kvartal Samtidig sank etterspørselen etter grunnlån til oppføring av nye boliger fra Husbanken noe, fra 14,8 til 13,3 milliarder kroner. Denne nedgangen til tross, var byggenæringens etterspørsel etter lån fra Husbanken likevel så stor at Husbanken hadde disponert hele lånerammen til grunnlån i september. Over fem milliarder i startlån for første gang Boligprisene økte 6,6 prosent fra desember 2009 til desember Stadig stigende boligpriser og strengere utlånspraksis i de private bankene ga i 2010 ny rekord for bruken av startlån fra kommunene til boligkjøp for annet år på rad. Foreløpige tall viser at kommunene lånte ut om lag 5,4 milliarder kroner til om lag husstander i Dette var en betydelig økning fra forrige rekord fra 2009, da det ble lånt ut 4,7 milliarder til husstander. Utsikter til videre boligprisvekst i 2011 og fortsatt høy kommunal aktivitet på området, tyder på et fortsatt høyt forbruk av startlån i tiden framover. Full effekt av nye bostøtteregler 2010 ble det første året med full effekt av det nye bostøtteregelverket som trådte i kraft 1. juli I alt ble det i løpet av året utbetalt 3,15 milliarder kroner i bostøtte. Utbetalingene økte med 450 millioner i forhold til Analysen i denne tertialrapporten viser at opp mot av de som fikk bostøtte i desember, har kommet med i ordningen som følge av de nye reglene fra Samtidig synker antall eldre bostøttemottakere (- 6,6 prosent i 2010). Resultatet er at bostøtten i enda større grad treffer de med de aller laveste inntektene, slik intensjonen er. Langsiktig programsamarbeid med 38 kommuner Arbeidet med boligsosiale handlingsprogrammer var Husbankens viktigste satsing i I alt 38 av kommunene med de største boligsosiale utfordringene har nå inngått samarbeidsavtaler med Husbanken. Målet er å få til økt, langsiktig satsing på et helhetlig boligsosialt arbeid i de utvalgte kommunene. I mange av kommunene er det gjennomført analyser av utfordringer med bistand fra Husbanken, og det er skapt betydelig engasjement både på politisk og administrativt nivå i kommunene. Du finner flere interessante eksempler fra de boligsosiale handlingsprogrammene i ulike regioner i denne rapporten. At Husbanken konsentrerer det meste av innsatsen mot kommunene med de største boligsosiale utfordringene betyr ikke at resten av kommunene skal gå for lut og kaldt vann. Det satses betydelig på å skape gode læringsarenaer, og samarbeidskommunene forplikter seg til å stille opp og dele relevant kunnskap som utvikles i programsamarbeidet. På denne måten lærer flere mer for mindre, og dette kommer innbyggerne med behov for bistand til bolig til gode - over hele landet. 3

4 Et velfungerende boligmarked 1.1 God informasjon om og balansert lovregulering av boligsektoren I 3.tertial ble kunnskapsoversikten over hvilken forskning som er gjort på vanskeligstilte på boligmarkedet ferdigstilt. Rapporten, som er utarbeidet av Rambøll, slår blant annet fast at det er gjennomført lite forskning på i hvilken sammenheng enkelte husholdninger blir vanskeligstilt på boligmarkedet. Arbeidsmarkedet Tall fra NAV viser at det ved utgangen av 2010 var totalt helt arbeidsledige personer. Dette utgjør 2,7 prosent av arbeidsstyrken, og er vel flere enn ved utgangen av Det er færre som er helt ledige nå sammenlignet med utgangen av august i fjor. I tillegg til de helt ledige var personer delvis ledige, mens ordinære tiltaksdeltakere og andre arbeidssøkere utgjorde personer. Totalt var det arbeidssøkere ved utgangen av desember Utviklingen av den gjennomsnittlige lånerenta Figur 1.1 viser hvordan rentene i privatmarkedet har utviklet seg sammenlignet med Husbankens renter. Tidsserien går tilbake til januar Tabell 1.1 viser utviklingen det siste året. Figur 1 Renteutvikling for boliglån i privatbankene og Husbanken, januar 1996 desember ,000 % 10,000 % 8,000 % 6,000 % 4,000 % 2,000 % 0,000 % jan.96 jul.96 jan.97 jul.97 jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 4 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 jul.10 Markedet Husbanken

5 Tabell 1.1 Gjennomsnittlig utlånsrente Markedet* Husbanken** Juli ,85 3,10 August ,85 3,10 September ,21 3,10 Oktober ,21 2,30 November ,27 2,30 Desember ,31 2,30 Januar ,34 2,10 Februar ,44 2,10 1. kvartal 2010*** 4,47 2,17 2. kvartal ,57 2,43 3. kvartal ,66 2,67 * Månedssnitt av CICEROs renteindikator (80%). CICERO endret sitt bankutvalg i september Tall fra før og etter denne måneden er derfor ikke sammenlignbare ** Husbankens flytende rente - endres hver 2. måned F.o.m. 1. kvartal 2010 er dette et gjennomsnitt av rentene i hver av månedene. *** CICEROs indikator er lagt ned og tallet for februar 2010 er det siste herfra. Fra og med 1. kvartal 2010 benyttes SSBs kvartalsvise renteoversikt. Rentenivået er nå langsomt på vei oppover igjen etter det unormalt kraftige fallet i første del av Norges Banks hevinger av styringsrenten de siste månedene er fulgt opp av bankene, og fra september 2009 til september 2010 økte rentenivået i gjennomsnitt med 0,45 prosentpoeng. Den flytende husbankrenten er for øyeblikket 2 prosentpoeng lavere enn markedsrenten. På grunn av den ustabile økonomiske situasjonen i euroområdet er det vanskelig å si noe om utviklingen de nærmeste månedene. De fleste observatører mener imidlertid at denne uroen vil bidra til å bremse renteøkningene i Norge i tiden fremover. Norges Bank har holdt styringsrenten uendret de siste månedene. Boliger i borettslag uten forsikringsordning I perioden 15. august desember 2007 ble det utbetalt lån til totalt 466 lavinnskuddsboliger i borettslag. Av disse var 174 uten forsikringsordning. Etter er det ikke gitt tilsagn til eller utbetalt lån til denne type boliger. Boliger med mer enn 90 prosent lånefinansiering fra Husbanken I 2010 ble det gitt tilsagn om grunnlån til oppføring av i alt 387 boliger med mer enn 90 prosent låneutmåling, fordelt på sju ulike saker. 360 av boligene gjelder rehabilitering av fem blokker i Grimstad i regi av Studentsamskipnaden i Agder, som skal gjøres om til studentboliger. Det har blitt gitt tilsagn om lån til totalt boliger i

6 1.1.1 Prisutviklingen for husbankfinansierte eneboliger Prisene på eneboliger finansiert med grunnlån til oppføring i Husbanken falt med 3,1 prosent fra 3. til 4. kvartal i fjor. Sammenlignet med 4. kvartal 2009 var prisene 1,7 prosent høyere ved utgangen av Husbankindeksen går tilbake til 3. kvartal 2005 da det nye grunnlånet ble innført. I hele denne perioden fra 3. kvartal 2005 og frem til i dag, har prisene på husbankfinansierte eneboliger steget med nærmere 29,5 prosent. Vi gjør oppmerksom på at indekstallet for 4. kvartal 2010 er mer usikkert enn normalt, ettersom det er basert på prisopplysninger om kun åtte eneboliger. Dette skyldes at lånerammen var fullt ut disponert allerede tidlig i oktober, og det ble ikke gitt grunnlån til oppføring etter dette. I tillegg har startlånet blitt prioritert innenfor lånerammen, noe som fører til færre grunnlån. Til sammenligning falt Statistisk sentralbyrås prisindeks for omsatte eneboliger med 0,4 prosent fra 3. til 4. kvartal i fjor. På årsbasis steg prisene med 6,4 prosent. SSBs prisindeks for nye eneboliger foreligger ennå ikke for 4. kvartal 2010, men tendensen i de tre første kvartalene i 2010 var en prisvekst på mellom 2 og 4 prosent pr. kvartal. SSBs prisindeks for nye eneboliger er ikke direkte sammenlignbar med Husbankens statistikk, ettersom prisopplysningene i SSB-indeksen er hentet inn på ferdigstillelsestidspunktet. Husbankens indeks er basert på informasjon fra søknadsskjemaet som selvsagt leveres i forkant av byggeprosessen. Det vil derfor være en tidsmessig forskyving på rundt ett år mellom disse to statistikkene. Tabell 1.1a Prisindeks for husbankfinansierte eneboliger (3. kvartal 2005=100) Antall Indeks Årsvekst observasjoner 3. kvartal , kvartal , kvartal , kvartal , kvartal ,4 4, kvartal ,0 4, kvartal ,3 2, kvartal ,3 1, kvartal ,1 9, kvartal ,3 14, kvartal ,4 11, kvartal ,3 16, kvartal ,0 7, kvartal ,7 9, kvartal ,2 6, kvartal ,5 1, kvartal ,1 2, kvartal ,3 1, kvartal ,0 6, kvartal ,8 10, kvartal ,7 7, kvartal ,5 3,2 8 6

7 Figur 1.1 Prisindeks for husbankfinansierte eneboliger 3. kvartal kvartal ,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 3. kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal 2011 Tabell 1.1b viser at det i 2010 i gjennomsnitt kostet kroner per kvadratmeter å bygge en husbankfinansiert enebolig. Dette er 8,7 prosent mer enn i 2009 og 11,4 prosent mer enn i Det koster mest å bygge enebolig i Region Hammerfest og her var kvadratmeterprisen i 2010 i gjennomsnitt ca kroner. Region sør hadde de laveste prisene per kvadratmeter. Region øst hadde de høyeste prisene målt i pris per enhet. Her kostet en ny enebolig i gjennomsnitt 2,46 millioner kroner i Dette er om lag kroner mer enn Region sør, som hadde det laveste prisnivået. Gjennomsnittlig boligpris for hele landet var 2,26 millioner kroner. Tabell 1.1b Gjennomsnittlige priser for husbankfinansierte eneboliger pr. 4. kvartal Kvadratmeterpris Boligpris Kvadratmeterpris Boligpris Kvadratmeterpris Boligpris Hele landet Region. Region Øst Region Sør Region Vest Region Midt-Norge Region Bodø Region Hammerfest God finansiering av boliger i hele landet Økt realdisponibel inntekt, men redusert sparerate Husholdningenes disponible inntekt gikk opp med 1 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal Både lønnsinntekter og næringsinntekter var med på å trekke veksten i disponibel inntekt opp. Nedgang i renteinntektene og en liten oppgang i renteutgiftene bidro på den annen side til å dempe veksten. Korrigert for prisvekst var økningen i disponibel inntekt (disponibel realinntekt) på 1,8 prosent. Den prosentvise veksten i disponibel realinntekt ligger på samme nivå som i 4. kvartal

8 Husholdningenes konsum i løpende priser gikk opp med 1,6 prosent fra 2. til 3. kvartal Denne økningen bidro til at husholdningenes sparing gikk noe ned, tross i økt disponibel inntekt. Sparingen var på 21,0 milliarder kroner i 3. kvartal, noe som er om lag 1 milliard kroner lavere enn kvartalet før. Sparingens andel av disponibel inntekt, spareraten, var 6,1 prosent i 3.kvartal 2010, mens den tilsvarende spareraten var 8,5 prosent i det foregående kvartalet. Utviklingen i byggekostnader og gjennomsnittspris på brukte boliger I følge byggekostnadsindeksen har det vært en økning i byggekostnadene for boliger sammenliknet med utviklingen i Fra desember i 2009 til desember i 2010 gikk byggekostnadene opp med 3,6 prosent, dvs. det dobbelte av hva årsveksten utgjorde per desember 2009 (+1,8 prosent). Til sammenlikning steg konsumprisindeksen med 2,8 prosent fra desember 2009 til desember Figur Årlig vekst i byggekostnader/boligpriser per kvartal og utvikling i boliglånsrenten. Prosent 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Rentesats -5,0-10,0 1.kv 06 3.kv 06 1.kv 07 3.kv 07 1.kv 08 3.kv 08 1.kv 09 3.kv 09 1.kv 10 3.kv 10 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Byggekostnader Boligpriser Rente på boliglån Kilder: SSB, Cicero Consulting AS Boligprisene flater ut Boligprisene gikk i gjennomsnitt ned med 0,1 prosent fra 3. til 4. kvartal Likevel er prisene 6,6 prosent høyere enn i 4. kvartal året før. Lav rente i kombinasjon med at det bygges for få boliger, bidrar til at boligprisveksten på årsbasis fortsatt er relativt høy. Utviklingen i bl.a. byggekostnader og priser på brukte boliger er vist i diagrammet ovenfor. Den største prisøkningen på årsbasis hadde Trøndelag utenom Trondheim (+ 9,7 prosent) samt storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim, hvor prisveksten også lå på 9 prosent eller litt i overkant. Hedmark og Oppland, som opplevde et klart prisfall ( 2,8 prosent) fra tredje til fjerde kvartal i fjor, stod på årsbasis for Norges laveste prisstigning med en gjennomsnittlig økning i boligprisene på 3,1 prosent. For Nord- Norge ble det derimot registrert en boligprisvekst på 7,6 prosent eller 1 prosentpoeng over landsgjennomsnittet, mens i Osloregionen har boligprisveksten vært på linje med landsgjennomsnittet. Av boligtypene var det småhus som steg mest (+ 7,7 prosent). Dette samsvarer med til dels stor etterspørsel etter boliger i rekkehus. Høy boligprisvekst betyr gjerne at boligene omsettes raskere. Gjennomsnittlig formidlingstid for boliger omsatt i desember 2010 var 38 dager. Det var 5 dager mindre enn i desember Bergen hadde den laveste formidlingstiden. Her var den bare 21 dager, som er 10 dager mindre enn i desember måned i

9 Boligbyggingen øker igjen Det er registrert igangsettingstillatelser for vel nye boliger i Dette er 8,8 prosent flere enn året før. Flere igangsettingstillatelser understøttes av en positiv utvikling i ordretilgangen. Fra 3 kvartal 2009 til 3.kvartal 2010 økte ordretilgangen på nye boligprosjekter med 84 prosent. Også bedriftenes beholdning av boligprosjekter har økt. Denne ordrereserven ligger nå 60 prosent over nivået i 3. kvartal I 10 av 19 fylker har boligbyggingen økt sammenliknet med Størst var oppgangen i Trøndelagsfylkene og i Finnmark. Økt byggeaktivitet i Trøndelag faller sammen med en relativt stor prisoppgang på boliger i denne regionen. Etter en forholdsvis svak start på året har igangsettingen i Oslo tatt seg betydelig opp, og ligger 35 prosent over 2009 nivået. Byggearealstatistikken viser for øvrig at drøyt boliger ble fullført i 2010, en nedgang på snaut 17 prosent sammenliknet med Nedgangen har sammenheng med synkende igangsettingstall i de nærmest foregående årene. Leieprisene i de store byene øker mest Leiemarkedssundersøkelsen for 4. kvartal 2010 viser at i gjennomsnitt betalte leietakerne en månedsleie på kroner, som representerer en økning på 0,6 prosent i forhold til det foregående kvartalet. Sammenliknet med fjerde kvartal 2009 steg imidlertid gjennomsnittlig månedsleie med vel 8 prosent. Det er størst økning i leiene i de store byene. Leiemarkedsundersøkelsen viser at de gjennomsnittlige leiene i Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø økte med 1,1 prosent fra 3. til 4. kvartal i

10 1.2.1 Konsekvenser for Husbanken Husbanken har opplevd at søknadsinngangen på grunnlån til oppføring var lavere i 2010 enn i Antall nye boliger med tilsagn om grunnlån fra Husbanken som andel av igangsettingen har gått noe ned i Ved utgangen av desember 2010 lå denne andelen på snaut 21 prosent, mot 28 prosent på samme tid i I perioden januar-desember 2010 ble det gitt tilsagn om grunnlån til snaut boliger, som er 16 prosent færre enn i samme tidsrom året før. Stor etterspørsel etter de andre låneordningene som Husbanken forvalter har ført til at hele lånerammen på 15 mrd ble disponert i Tidlig i 3. tertial hadde Husbanken ca 1 mrd igjen av disponibel låneramme. Dette medførte at søknader om grunnlån ble satt på vent, og startlånssøknader blitt prioritert. Fram til 2010 ble det gitt prosjektgodkjenninger til utbyggere uten at utlånsrammen ble belastet direkte. Først når lånesøknaden fra kjøper av boligen kom inn til Husbanken ble lånebeløpet belastet lånerammen, såkalt debitorgodkjenning. Belastningen av lånerammen i utbyggersaker skjedde dermed først når prosjektet var ferdig gjerne flere år etter at prosjektgodkjenningen var gitt. Fra 2010 blir prosjektgodkjenningene belastet lånerammen med en gang i form av tilsagn. Dette gir en bedre styring av lånerammen fordi tiden fra søknaden blir mottatt til lånerammen blir belastet blir kortere enn tidligere. Selv om mange sluttbrukere i boligprosjektene velger en annen finansiering enn Husbanken vil nåværende praksis gi en bedre oversikt over hva Husbanken har påvirket i forhold til universell utforming, miljø og energi, og byggeskikk. Økt bruk av startlån. Husbankens satsing mot kommuner med store boligsosiale utfordringer har generert økt etterspørsel etter startlån. Nye regler om krav til egenkapital bidro også til at etterspørselen etter denne låneordningen økte. I 2009 fikk startlånordningen drahjelp i forhold til medieomtale da private banker hadde en restriktiv utlånsprofil. Ifølge Atekst har startlån vært omtalt langt færre ganger enn i 2010 på weben (362 oppslag, mot 549 oppslag i 2009), til gjengjeld hadde ordningen flere papiroppslag, hhv 228 mot 199 i Fortsatt høyt opptak av barnehagelån. Husbanken forventet en gradvis nedtrapping i søknadsinngangen på barnehagelån etter som målet om full barnehagedekning blir nådd. Dette har imidlertid ikke skjedd, foreløpig har antall barnehagetilsagn har holdt seg på samme nivå som 2009 og tidligere. 2 Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet Husbankens strategiske jobbing mot kommunene, som består av å rette innsatsen mot kommunene som har de største utfordringene på det boligsosiale området, har resultert i at satsingskommunene har økt sitt forbruk av boligsosiale virkemidler. Husbankens innsats for å forebygge og at vanskeligstilte grupper på boligmarkedet blir bostedsløse,,krever et samarbeid med andre statlige aktører som har sammenfallende målgrupper og lik tilnærming i metodikk. Samarbeidsavtaler er et godt utgangspunkt og fundament for å planlegge konkrete aktiviteter som partene skal gjennomføre. Det er utfordrende å synliggjøre den forebyggende innsatsen, men ved å følge utviklingstiltak over tid så vil man klare å synliggjøre enkelte effekter av tiltakene som er satt i gang. 10

11 2.1 Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Styringsparametere Styringsparametre Samarbeidsavtaler -mellom Husbanken og relevante aktører -mellom kommuner og forvaltningsinstitusjoner 1-3.tertial Antall utviklingstiltak igangsatt for bostedsløse inkludert tiltak for bostedsløse med barn Antall tiltak som har ført til etablering av langtidstiltak for bostedsløse Samarbeidsavtaler Kun avtaler som Husbanken har med andre etater og kommuner som er talt med. Oversikten som Husbanken presenterer her vil derfor ikke gi et fullstendig bilde av avtaler som eksisterer mellom kommunene og deres samarbeidspartnere. Husbanken har ikke noen systematisk oversikt over hvilke samarbeidsavtaler kommunene lokalt har med helseforetakene og kan derfor ikke rapportere på punktet. Husbanken ser at avtalene som inngås med ulike aktører ofte genererer nye underavtaler. En samarbeidsavtale med kriminalomsorgen kan f. eks medføre til at kriminalomsorgen har avtaler med tilhørende kommuner. Videre kan en samarbeidsavtale med en kommune gi flere underprosjekter i den spesifikke kommunen. Utviklingstiltak Tiltak som fremmer forebyggende løsninger og metoder er en sentral del av Husbankens innsats for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Innenfor denne styringsparameteren inngår også nettverksgrupper som Husbanken har med forskjellige kommunegrupper. I tillegg rapporteres det om at det er avholdt møter med fylkesmennene hvor Husbanken har orientert om søknadsmuligheter for For selv om satsningskommunene prioriteres vil det allikevel være mulighet for kommunebaserte prosjekter. Tiltak innenfor denne kategorien vil være overlappende med tiltak som igangsettes innenfor kommunesatsingen. Langtidstiltak for bostedsløse Husbankens mål er at kommunene skal etablere varige boløsninger for husholdninger/individer som har blitt bostedsløse. Hele den samlede innsatsen rettet mot kommunene i satsingsprogrammene har dette som mål. Styringsparameteren viser både antall boliger som er blitt etablert, mens tallet i parentes viser antall tiltak/ kommuner som er talt med. Det er varige boliger som er målet og at dette er en målsetning som det jobbes med generelt og innenfor kommunesatsningen. Tiltak til forskningsinstitusjoner, 11

12 fylkeskommuner og antall kommuner som har mottatt tilskudd til etablering/ utbedring av boliger til vanskeligstilte samt kommuner som har mottatt etablering av sykehjem/ omsorgsboliger er også talt med i denne kategorien Nærmere informasjon om styringsparametrene Eksempler på inngåtte samarbeidsavtaler Husbanken har inngått samarbeidsavtale med Fylkesmannen i Buskerud. Intensjonen bak avtalen er å øke måloppnåelsen innenfor det boligsosiale fagfeltet, gjennom koordinering av tilskudd og tiltak mot kommunene, boligsosiale konferanser og nettverk, informasjon - og erfaringsutveksling. Det er også inngått flere avtaler mellom Husbanken og kriminalomsorgen, og mellom Husbanken og helseforetak. Intensjonen med avtalene er å skape trygge og gode boforhold for domsfelte og de som har vært i institusjonsbehandling, dette for å forhindre at personer løslates til midlertidig bolig. En av avtalene med Kriminalomsorgen er Møre og Romsdal kriminalomsorg, friomsorgen, Fannestrandsveien - mulighetenes hus. Unge vanskeligstilte i alderen år i overgangen fra fengsel til egen bolig er målgruppen. Fannestrandveien er et hus som skal ombygges til fire leiligheter for denne målgruppen i Molde og Fræna. Dette er et selvbyggeprosjekt. Det er også et prosjekt som heter Gjengangerteamet - Alltid en sjanse som fokuserer på overgangsproblematikk fra fengsel til egen bolig. Utviklingstiltak Teksten under omtaler noen av utviklingstiltakene som er igangsatt i 3.tertial. I Levanger kommune er det etablert systemkoordinator med fokus på systemarbeid i tilknytning til ungdom i overgangen mellom barnevernstiltak og bolig/kommunal oppfølging. I Drammen kommune har det via programsatsingen blitt tatt initiativ til å etablere en boligskole for ungdom. Husbanken er representert i en referansegruppe for Helsedirektoratets prosjekt for å skaffe bedre data om kommunalt arbeid overfor personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser. Helsedirektoratet er invitert til å være med på å arrangere konferanser om Unge bostedsløse i samarbeid med BUFdir, AVdir, Kriminalomsorgen og Utdanningsdirektoratet. Husbanken deltar også i en rapporteringsgruppe som Helsedirektoratet organiserer i forbindelse med Regjeringens nasjonale strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. I forbindelse med den nasjonale strategien er det utarbeidet en kunnskapsoversikt over bolig, helse og sosial ulikhet. Prosjektet er i regi av Helsedirektoratet og utføres av NOVA, og skal publiseres i løpet av 1.kvartal Husbanken har deltatt i referansegruppe, og som medarrangør i forbindelse med lansering av rapporten. Tiltak for å etablere langsiktige boløsninger Teksten under omtaler noen av tiltakene som er igangsatt i Kirkens Bymisjons tilbud i Pilestredet i Oslo ble satt i drift og åpnet i nye boliger med oppfølgingstjenester står nå klare for å huse personer som strever med rus- og psykiatri. Kirkens Bymisjon i Tønsberg har utarbeidet en metode for oppfølging av tidligere bostedsløse og har fått kompetansetilskuddsmidler for å dokumentere denne metoden i et metodehefte. 12

13 Molde kommune har etablert 6 nye småhus hvor målet er lansiktig bosetting og oppfølging av vanskeligstilte/bostedsløse. Noen boliger er lokalisert i ordinært boligområde og noen i utkanten av boligfelt. I Rana kommune har prosjektet Mobekken som består av til sammen 20 leiligheter fått tilskudd til etablering av fire boliger spesifikt rettet mot målgruppen bostedsløse. Boligene er i følge kommunen selv tenkt å benyttes som virkemiddel for å bekjempe bostedsløshet for personer med utfordringer som krever helhetlig tjenesteapparat (botrening, ernæring, økonomi, sosialt nettverk og sykdomsmestring) Kort om resultater Prosjektet "Gode naboer" - Kirkens sosialtjeneste Huset, Tromsø har hatt som fokus å hjelpe personer som kommer ut fra fengsel eller institusjon til bolig i det private leiemarkedet og gi nødvendig booppfølging samt relasjonsbygging. Sluttrapporten viser at 5 deltakere i prosjektet er bosatt i egne leiligheter. Prosjektet "Sosialkonsulent i fengsel" - Tromsø kommune Rus- /psykiatritjeneste. Sluttrapporten konkluderer med at denne funksjonen i fengsel er nyttig og erfaringene positive. I perioden august mars 2010 ble det er foretatt kartlegging av de 86 deltakerne i prosjektet. Kartleggingen viser blant annet at ca. halvparten var uten bolig. Sosialkonsulenten har hatt jevnlig kontakt med prosjektleder i "Gode naboer". Det fremkommer ikke hvor mange som konkret er bosatt, men det henvises til Tromsø kommunens boligsosiale handlingsplan og tiltak som er vedtatt for fremskaffelse av boliger til denne gruppen. Løypemelding fra prosjektet "Redusere tvangsalg i Bergen" trygging av bosituasjonen for utsatte grupper. Prosjektet fikk kompetansetilskudd til fra Husbanken i 2008 Boligetaten i Bergen sin oppgave, i denne sammenheng, er å hjelpe de som har økonomiske problemer med å betjene sin boliggjeld. Dette gjøres ved å opprette og iverksette funksjonelle rutiner, som de trengende kan leve videre med - også etter at prosjektet er avsluttet. Så langt ser det ut til å komme 100 saker til behandling innenfor prosjektet i Søknader om gjeldsforhandlinger hos namsfogden viser at Bergen har en økning på 9, 9 % første halvår. Dette er lavt i forhold til andre storbyer hvor det har vært en kraftig økning. ( I Oslo +56%, Trondheim+49%, Stavanger +50%). Husbanken tolker dette som en positiv effekt av dette prosjektet. 13

14 2.2.3 Best practice fra Husbankens ungdomssatsning En vesentlig del av Husbankens forebyggende innsats for å forhindre bostedsløshet blant ungdommer, er å utvikle metoder for å hjelpe ungdom i overgang fra barnevernstiltak og annen vanskeligstilt ungdom med å skaffe bolig. For å synliggjøre resultater av Husbankens innsats på dette området presenteres prosjekter som har oppnådd gode resultater. Prosjekt Fra barneverntiltak til boligetablering ble avsluttet i mai Dette prosjektet etterlot seg et forslag om en boligskole for ungdom. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utvikle og igangsette boligskolen i løpet av I 2010 avsluttet Drammen kommune prosjekt 18-24, et prosjekt som hadde som mål å redusere antallet unge sosialhjelpsmottakere. Fra 2011 er prosjektets gode erfaringer implementert i ordinær drift. Friung ved Kirkens Bymisjon i Drammen har et prosjekt som har som hovedmål å utvikle et helhetlig og koordinerende tilbud slik at ungdom kan få et adekvat/tilrettelagt varig bolig-, nettverk - og tjenestetilbud. I 2010 bosatte Friung 4 ungdommer. I Bergen kommune har det pågått et samarbeidsprosjekt for vanskeligstilte på boligmarkedet. Målgruppen er låntakere som sliter med å betjene startlån og øvrig lånegjeld. Det er utarbeidet informasjonsbrosjyre og prosjektmedarbeideren har koordinerer arbeidet ut mot andre kommunale etater, boligbyggelag, namsfogd, tingsrett, medhjelpere oppnevnt av retten og gjeldsrådgivere. I løpet av 2010 har omkring 100 husstander fått behandlet sine saker. Prosjektet vil avsluttes våren Felles innsats felles oversikt Husbanken har gjennom samarbeid med ulike regionale aktører (Fylkesmannen, fylkeskommunen, KS, NAV, Høgskolen i Bodø) startet arbeidet med å skaffe oversikt over og gjøre tilgjengelig en samling av gode tiltak rettet mot marginalisert ungdom. Tiltakene er ikke bare rettet mot det å skaffe bolig, men dette er et sentralt tema. Siden ungdommene ofte har sammensatte problemstillinger som krever flere tjenester og samhandling mellom etater og samordning av tjenester, ansees det som riktig å jobbe tett opp mot andre i utviklingen av metoder og tiltak. Samarbeidet har som målsetning å kunne vise frem oversikten våren I forbindelse med Fylkesmannen i Troms sin satsning på tjenester til barn og unge, kalt Sjumilssteget, har Husbanken deltatt på flere av de konferanser som er arrangert i den anledning. Hovedmålsetningen i Fylkesmannens satsning er å stimulere kommunene til å følge FNs barnekonvensjon og gjennom dette legge til rette for et mer samordnet tjenestetilbud til barn og unge i Troms fylke. Fra Husbankens side har det vært et mål å få satt boligperspektivet på dagsorden, og da spesielt i forhold til vanskeligstilt ungdom. 14

15 2.2 Økt boligsosial kompetanse i kommunene Styringsparametere 1.-3.tertial Andel av kompetansetilskuddet som går til kommuner 60 % Antall kommuner som har deltatt på boligsosiale arrangementene som Husbanken har hatt 355 (3.tert) ansvar for 275 (2.tert) 136 (1.tert) Antall kommuner som har satt i gang boligsosiale utviklingstiltak Tiltak der Husbanken bidrar som kunnskapsbank Antall kommuner som har etablert og vedtatt boligsosiale handlingsplanar i kommunestyret i 2010 Antall deltakere fra kommunene på boligsosialt studium 81 49(3.tert) 35( 2.tert) 23 (1.tert) 19 Antall kommuner som har i gang satt boligsosiale utviklingstiltak gjenspeiler ikke antall tiltak da det er kommuner som har mottatt flere tilskudd til forskjellige prosjekter og utviklingstiltak som f. eks Tromsø. I 2010 er det blant annet startet et boligsosialt studium for ledere i kommunene. Studiet som er et samarbeid mellom Høyskolen i Nord- Trøndelag, (HINT) og Husbanken. Studiet er et tiltak som skal bygge kompetanse for de med lederansvar og lederoppgaver/fagansvar innenfor det boligsosiale arbeidsområdet. Studiet er dermed rettet direkte mot personer har ansvar for tiltak overfor de målgruppene som Husbanken og kommunene skal opprette tiltak overfor. I første modul er tre samlinger gjennomført og evaluert med meget positive tilbakemeldinger. Husbanken har også bidratt med forelesere og fagopplegg. Planlegging av studietur vil være en viktig aktivitet for 2 semester som allerede er startet opp. 15

16 2.2.2 Husbankens satsing mot kommuner med store boligsosiale utfordringer Tabell Kommuner som deltar i satsingen pr Kommuner som inngikk avtale i 2009 Kommuner som har inngått avtale pr Bærum Asker Askøy Hamar Gjøvik Os Lillehammer Halden Fjell Lørenskog Kongsvinger Lindås Trondheim Moss Odda Ålesund Oslo Stord Drammen Florø Sandefjord Bergen Skien Molde Arendal Kristiansund Porsgrunn Innherred samkommune Larvik Narvik Karmøy Rana Haugesund Hammerfest Stavanger Tromsø Sandnes Sola 1[1] Avtalen med Bergen er sendt ut men ikke returnert enda Nye kommuner i 3.tertial Avtalen med fem nye kommuner Asker, Gjøvik, Halden, Kongsvinger og Moss ble undertegnet i oktober/november 2010 og varer frem til For Oslo med fire bydeler inngår samarbeidet i sentral samarbeidsavtale med Oslo kommune. Sentrale samarbeidsområder er analyse som grunnlag for utarbeidelse av programplan, gjennomføring iht programplan og rapportering på aktiviteter, læring og formidling og kommunene som bidragsyter til følgeevaluering. Husbanken følger opp samtlige avtaler. Det er inngått samarbeidsavtaler med Molde kommune og med Innherred samkommune. Begge avtalene løper i 3 år. I Rana kommune ble partnerskapsavtale vedtatt i kommunestyret primo september Arbeidet starter med en bred kartlegging/analyse som danner grunnlag for en boligpolitisk handlingsplan. Formålet med avtalen er å etablere forpliktende langsiktig samarbeid mellom Rana kommune og Husbanken slik av kommunens boligpolitiske målsettinger kan nås. Samarbeidsområdene er økt boligpolitisk kompetanse kompetanseheving innen organisering/forvaltning av boligpolitikken skal sikre eierskap og forankring politisk og administrativt i kommunen. Det utarbeides en årlig arbeidsplan med overordnede mål og konkrete tiltak. Det skal foretas en gjennomgang av den boligpolitiske organiseringen i kommunen, og boligpolitisk handlingsplan skal utarbeides og integreres i øvrig 16

17 planverk. Det er også et mål å få til en bedre utnyttelse av virkemidlene, økt antall disponerte utleieboliger, herunder omsorgsboliger, økt antall uu -boliger og boliger tilpasset målgruppene i boligpolitisk handlingsplan Aktiviteter som er gjennomført i 3.tertial Det er utarbeidet en egen nettside for Boligsosialt utviklingsprogram på husbanken.no. Nettsidene med underliggende sider inneholder informasjon og dokumentasjon om programmet og den enkelte kommune. Det er i tillegg lagt til rette for veiledningsmateriale med ulike verktøy og lenker til relevant materiale og informasjon for kommunene som deltar i programmet. Det er publisert flere nyhetsartikler på husbanken.no og/eller i Boligsosialt nyhetsbrev med omtale av kommunene. Det ble publisert en artikkel om utviklingsprogrammet i KBLs avis Boligmeldingen i 2010 og programdeltagelse/-arbeidet i kommunene er omtalt i flere lokale medier. Læringsarenaer, møter og kunnskapsdeling Programkommunene har deltatt på læringsarenaer og i møter i Husbankens regi og hvor formålet har vært og informerer og forankre Boligsosialt utviklingsprogram til samarbeidspartnere og andre kommuner. Søknadene og samarbeidsavtalen forutsetter politisk vedtak og underskrift av ordfører/ rådmann. Det har blitt gjennomført møter mellom ledelsen i Husbanken og kommunene. Kommuneledelse og politikere er invitert og har deltatt i programsamlinger. Det er gjennomført en regional fagsamling for kommunene på Helgeland med hovedvekt på startlån og bostøtte. I tillegg til faginformasjon om virkemidlene, ble det satt fokus på regionale boligpolitiske utfordringer og bruken av virkemidler i kommunene, samt formidlet hovedtrekkene fra Econ rapporten "God bruk av startlån". 10 kommuner deltok på fagsamlingen. Narvik kommune har i 3. tertial jobbet systematisk med målsettingene i partnerskapsavtalen og tilhørende arbeidsplan Etablering av boligkontor er vedtatt, og ressurser vil være på plass fra årsskiftet 2010/2011. Det har også vært et fokus på vilkår og tildelingskriterier for kommunale boliger. Sentrale medarbeidere fra Narvik kommune har deltatt på kurs i forvaltnings- og husleierett og det er etablert en tverrfaglig arbeidsgruppe som har ansvar for arbeidet. Kommunen har også klare målsettinger når det gjelder implementering av boligpolitiske mål og strategier i kommunens overordnede planverk. Prosjektleder deltar bl.a. i referansegruppe for revidering av kommuneplanens arealdel Konkrete prosjekter i ulike kommuner Drammen kommune er en av mange kommuner som deltar i kommunesatsningen. Her pågår det to prosjekter; Boligsosial handlingsplan og boligskole for ungdom. Kommunen har i 2010 gjort et utviklingsarbeid i forhold til døgnovernatting. Natthjemmet går i 2011 over til å bestå av leiligheter som blir tildelt midlertidig i påvente av en varig løsning. Arbeidet med varig boligløsning igangsettes når vedkommende får midlertidig bolig. Arendal kommune har definert følgende hovedutfordringer: rullering av boligsosial handlingsplan, kompetanseheving Bokart, samarbeidsrutiner kommune/kf, optimalisere bruk av tilgjengelige virkemidler gjennom Husbanken og andre aktører, økonomisk rådgivning og veiledning ved kjøp/salg og brukermedvirkning. I Porsgrunn kommune er det startet opp et delprosjekt innenfor kommunesatsningen "På vei til egen boligkarriere". I løpet av våren 2011 satser de på å ansette prosjektleder for "bedre bomiljø i kommunale utleieboliger". Skien søkte opptak til kommunesatsningen høsten 2010 og er av den grunn i en oppstartfase. Kommunen har definert fire 17

18 aktiviteter de vil prioritere: prosjekt "Egen bolig" 1, boligsosial handlingsplan., prosjekt "Unge vanskeligstilte", kompetanseheving - boligsosiale tema (kurs og samlinger for ulike involverte aktører i kommunen + eksterne). Husbanken har innvilget kompetansetilskudd til Vindafjord tomteselskap for å få utført parallelle oppdrag for regulering av et boligområde med ca 30 boliger. Det nye boligområdet skal tilføre kommunen et mer variert boligtilbud enn det kommunen har i dag. Det skal ha boliger for unge i etableringsfasen, eldre, enslige, flyktninger med mer. Vindafjord tomteselskap er eid av kommunen og private utbyggere. Det er også innvilget kompetansetilskudd til Sandnes kommune til et prosjekt som skal hjelpe leietakere i kommunale utleieboliger til å kjøpe egen bolig ved hjelp av startlån og boligtilskudd. I 2010 er 15 husstander blitt etablert i egen bolig. Kommunen er svært fornøyd med det de har fått til ved å ta et aktivt grep for å hjelpe enkeltpersoner til å skaffe seg egen bolig. I forbindelse med partnerskapsavtalene med Hammerfest og Tromsø kommune, er det utarbeidet boligpolitiske analyser for disse kommunene. Disse er presentert og gjennomgått sammen med kommunene. Husbanken har også arbeidet med utarbeidelse av analyser for Sør-Varanger og Alta kommuner. Husbanken er også observatør i styringsgruppa for boligsosial handlingsplan i Hammerfest kommune. Arbeidet med planen er iverksatt etter (og sannsynligvis som en følge av) inngåelse av partnerskapsavtalen med kommunen. Videre er det gjennomført kommunerunde i Balsfjord og Storfjord kommuner hvor Husbankens virkemidler ble presentert. Det er også gjort en oversettelse av startlånsbrosjyre til samisk. Husbanken har også deltatt i storbysamarbeid om startlån prosjektet hvor Tromsø kommune er en av de aktuelle kommuner. 2.3 Økt boligsosial aktivitet i kommunen Bostøtte -Første evaluering av bostøtteendringene gjennomført Forskningsinstituttene Fafo og NOVA har gjennomført en første evaluering av endringene i bostøtteregelverket som trådte i kraft 1. juli De konkluderer med at endringene har ført til at bostøtten når mange flere enn tidligere, og beskriver bostøtten som treffsikker når det gjelder å bedre levekårene og boforholdene for dem som har lavest inntekt. Men nivået på bostøtten er fortsatt for lavt til at bostøtten alene løfter husstander ut av fattigdom. Tilnærmet alle bostøttemottakere har inntekter under fattigdomsgrensen, både uten og med bostøtten. De nye mottakerne som har kommet inn er særlig enslige som ikke er trygdet og som ikke har barn. Evalueringen påpeker at bare en liten del av de nye mottakerne er barnefamilier, som var den andre viktige målgruppen for reformen. Imidlertid utgjør barnefamiliene i utgangspunktet en liten andel av bostøttemottakerne. Det betyr at selv om de nye barnefamiliene er relativt få, økte antall barnefamilier med 18 prosent fra juni 2009 til juni For gruppen uten trygdeytelser er økningen i samme periode på 60 prosent. Fafo og NOVA anslår at antall nye mottakere som følge av reformen kan bli omkring Flere mottakere, mindre til hver Regelverksendringene i 2009 førte altså til en betydelig økning i antallet bostøttemottakere høsten 2009 og våren Husbanken observerte tidlig på høsten 2010 tegn på at antallet bostøttemottakere var i ferd med å stabilisere seg. Antallet mottakere i oktober var praktisk talt det samme som måneden 1 Prosjekt "Egen bolig" er igangsatt høsten 2010 med kompetansetilskudd kommunen mottok før de søkte opptak i kommunesatsningen, men som heretter blir en del av kommunesatsningen. 18

19 før. November og desember viste imidlertid samme veksttakt som tidligere i året. Ved utgangen av 2010 mottok husstander bostøtte, av disse kan sies å være nye som er kommet til på grunn av regelendringene. Økningen er sterkest i gruppen uten trygdeytelser (20 prosent fra desember 2009 til desember 2010), mens gruppen med midlertidige trygdeytelser økte med 8,5 prosent i samme tidsrom. Vi ser derimot en nedgang i antallet eldre mottakere over 65 år (-6,6 prosent fra desember 2009 til desember 2010) og også i antallet unge uføre (-2,0 prosent i samme periode). Gjennomsnittlig bostøtte per mottaker var i desember kroner. Det tilsvarer kroner per år, og er en nedgang på 1,7 prosent fra desember Gjennomsnittlig bostøtte går ned for alle grupper, men mest for husstander med midlertidige trygdeytelser (-6,1 prosent) og uførepensjonister som ikke er unge uføre (-3,6 prosent). Samtidig varierer gjennomsnittlig bostøtte svært mye fra gruppe til gruppe. Personer uten trygdeytelser fikk i desember 2010 i gjennomsnitt bostøtte tilsvarende kroner per år, mens unge uføre i gjennomsnitt fikk bostøtte tilsvarende kroner per år. Litt lavere utskifting i bostøtten I gjennomsnitt har 5,6 prosent av bostøttemottakerne kommet til eller falt fra hver måned i 3. tertial Tallene for utskifting i bostøtten er forholdsvis stabile, med unntak av juli måned der introduksjonen av nye likningsinntekter alltid fører til betydelig endring i mottakermassen. Ellers ligger utskiftingen fra måned til måned mellom 4 og 7 prosent. Gjennomsnittet for 3. tertial er på samme nivå som 1. tertial i 2010 og noe lavere enn i samme periode Dette harmonerer med at veksten totalt sett i ordningen er noe lavere enn i fjor. Tabell Antall mottakere foregående termin og utskifting termin for termin i 2009 og 2010 Mottakere foregående termin Utskifting Gjennomsnitt per tertial 2010 Utskifting Gjennomsnitt per tertial termin ,6 % 7,2 % 2. termin ,0 % 6,1 % 5,6 % 3. termin ,1 % 4,9 % 5,6 % 4. termin ,7 % 4,3 % 5. termin ,4 % 4,6 % 6. termin ,3 % 4,6 % 6,4 % 7. termin ,6 % 15,2 % 7,7 % 8. termin ,2 % 6,1 % 9. termin ,9 % 6,5 % 10. termin ,7 % 7,0 % 5,6 % 11. termin ,4 % 7,3 % 6,6 % 12. termin ,5 % 5,7 % 19

20 2.3.2 Boligtilskudd til utleieboliger I statsbudsjettet for 2010 ble rammen for boligtilskudd satt til 731,1 millioner kroner og av dette var 311,2 millioner øremerket tilskudd til utleieboliger. I revidert budsjett ble den totale rammen for tilskudd til utleieboliger økt med 88,8 millioner til totalt 400,0 millioner kroner. Mens det i 2009 ble satt et mål om fremskaffelse av 3000 utleieboliger var det ikke noe tilsvarende måltall i 2010, utover at det skal være netto tilvekst av kommunalt disponerte utleieboliger. Ved utgangen av 2010 hadde det kommet inn søknader om tilskudd til i alt utleieboliger, som er noe under halvparten av tallet for Det ble søkt om tilskudd til 412 flere utleieboliger i 2010 enn i normalåret Det ble gitt tilsagn om tilskudd til i alt boliger i 2010, og dette er også en markert økning i forhold til 2008, da det ble gitt tilskudd til 977 boliger. Tabell viser tilskuddsutmålingen i 2010 i intervaller av 5 prosent. Tabell 2 gir en oversikt over utbetalte boligtilskudd til utleieboliger i fjor. Tabell Boligtilskudd til utleieboliger. Utmålingsprosent i 5-prosentsintervaller Antall saker og antall boliger. 3. tertial 2010 Tilskuddsutmåling Antall saker Antall boliger I alt prosent ,01-10 prosent ,01-15 prosent ,01-20 prosent ,01-25 prosent ,01-30 prosent ,01-35 prosent ,01-40 prosent Over 40 prosent* 7 5 * Tilskudd på 100 prosent gis til noen utbedringsprosjekter i kommunale utleieboliger. Summene er gjennomgående lave I sakene som har fått over 40 prosent tilskuddsutmåling, ligger tilskuddsbeløpet i størrelsesorden til kroner. Det er hovedsaklig prosjekter som gjelder tilpasning av kjøkken eller bad for personer med nedsatt funksjonsevne. Tre av sakene gjelder kriseboliger, og tilskuddene har gått til innkjøp av inventar til boligene. Tabell Boligtilskudd til utleieboliger. Utbetalte saker i Fordelt etter når opprinnelig tilsagn ble gitt. Antall boliger og beløp. Tilsagnsår Antall boliger Utbetalt beløp I alt

21 2.3.3 Startlån Startlån er en behovsprøvd ordning, så bruk av startlån i kommunene er en god indikator på boligsosial aktivitet. Tekst og tall i denne artikkelen er basert på grunnlag av innrapporterte tall fra kommunene pr På dette tidspunktet var det fortsatt 49 kommuner som ikke har rapportert. I 1.kvartalsrapport 2011 vil det bli gitt en fyldigere årsrapportering for startlånet. Utlån fra Husbanken på ordningen har fra 2009 til 2010 økt fra 4,8 mrd til 5,5 mrd. Økningen utgjør om lag 14 prosent. Samlede rapportene fra kommunene viser at foreløpig har 9089 personer fått utbetalt startlån i 2010, det utgjør en økning på 51 prosent sammenliknet med tilsvarende foreløpige tall fra Startlånet er et fleksibelt virkemiddel som kan rettes både mot grupper i boligmarkedet, som skal etablere seg på boligmarkedet, grupper med dårlig økonomi eller andre målgrupper. Av de 9089 personene/husstandene som har mottatt startlån er om lag 60 prosent førstegangsetablerere. En andel på 26 prosent av søkerne hadde årsinntekt under kroner. 73 prosent av husholdningene oppgir at dagens boligsituasjon er i privat eller kommunal leid bolig og lignende Den gjennomsnittlige andelen startlån har falt med om lag 4 prosentpoeng, Gjennomsnittlig startlån i 2010 er kr, en nedgang fra kr i Avslagsandel Basert på innrapporterte tall er avslagsandelen 37 prosent. Totalt antall søknader på startlån var 14379, hvorav 5290 søknader har fått avslag. Omlag 60 prosent av avslagene er gitt på grunn av manglende betjeningsevne. Samme person kan søke om startlån flere ganger til samme kommune. Søknadene kan gjelde ulike boliger, og registreringen av slike forløp varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner registrer avslag hver gang, mens andre lar saker stå åpen og registrerer utfall bare én gang. Av de 5290 avslagene var det 2811 unike avslag. 3. Byggeprosessen skal være god og effektiv 4. Flere miljøvennlige og universelt utformede boliger og bygg på attraktive steder 4.1 Økt antall miljøvennlige boliger og bygg Miljøkvalitet er ett av de sentrale tildelingskriteriene i Husbankens grunnlån. I dette inngår dempet energibruk, redusert bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen, redusert mengde byggavfall og økt gjenbruk/ombruk av byggematerialer. Tabell. 4.2 viser antall boliger godkjent for grunnlån til oppføring fordelt på type måloppnåelse. I 2010 hadde nær 40 prosent av nye boliger en eller annen form for miljøkvalitet. Den lave andelen på nye boliger med miljøkvaliteter kan skyldes at studentboliger utgjør nærmere 30 prosent av nye boliger. Disse studentboligene har ikke de samme kvalitetskriterier som vanlige boliger. Legg merke til at det var ialt 388 nye boliger med godkjenning om grunnlån går til boligsosialt formål Mange boliger tilfredsstiller flere av miljøkravene, samtidig som de også tilfredstiller krav til kvaliteter innenfor universell utforming. Sintef Byggforsk melder at antallet passivhus i Norge er ca 70, men at det planlegges og prosjekteres flere tusen i disse dager, noe som indikerer en eksponentiell vekst. Husbanken registrerer en stigende 21

22 interesse for bygging av passivhus, både i kommunene og i byggebransjen, som også har god regional spredning. I Sør-Trøndelag, Trondheim, Granåsen, startet Heimdal Utbyggingsselskap AS i september salget til det som vil bli Norges største boligfelt med passivhus med 300 enheter. Heimdal Utbyggingsselskap er intensjonsavtaleaktør med Husbanken. I Sund kommune er det bygd 4 omsorgsboliger som passivhus i massivtre. Bygget ble ferdigstilt og åpnet i desember. Hver av de nye boenhetene har to rom med gode planløsninger. Den største er på 74 kvm, og er spesialtilpasset en multifunksjonshemmet beboer. Alle har utgang til felles vestvendt balkong, og i bygget blir det døgnbasert personalbase. Tinnbo borettslag i Kristiansand kommunen har rehabilitert ca 150 leiligheter til lavenergistandard. Borettslaget skulle gjennomgå en tradisjonell fasaderehabilitering, men valgte med det samme å rehabilitere til lavenergistandard. Beregninger utført av SBBL viser at energibehovet er redusert med 85 prosent. Kostnadene for tiltakene som fører til lavenergistandard er anslått til å utgjøre pr måned i økte felleskostnader pr. leilighet i måneden Kompetansetilskudd til miljø- og energiprosjekter Ett av Husbankens virkemidler for å øke kunnskapen om miljøvennlige boliger er kompetansetilskuddet (post 77). Midlene ble lyst ut i mai 2010, og i 3. tertial ble midlene fordelt. Husbanken mottok totalt ca. 80 søknader på kompetansemidler innenfor området bærekraftig bolig- og byggkvalitet (energi og miljø, stedsutvikling/byggeskikk). 8 søknader gikk innenfor temaet bærekraftig stedsutvikling/byggeskikk, de resterende innenfor energi og miljø. Samlet søkebeløp var på 33,7 mill. For prosjekter som kun omhandlet energi og miljø var den totale rammen 18. millioner kroner. Av disse ble 3,8 millioner kroner viet til 11 prosjekter tilknyttet Framtidens Byer. Det ble totalt gitt 53 tilsagn innenfor temaet i Fullstendig liste over prosjektene ligger vedlagt i vedlegg 1. Nedenfor er en liten omtale av noen gode miljøprosjekter som har fått tilskudd i 3.tertial: FutureBuilt - Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling, Norske Arkitekters Landsforbund FutureBuilt har som visjon å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Målet er at 1. FutureBuilt skal bidra til å realisere forbildeprosjekter i prosjekter Oslo og Drammen. 2. FutureBuilt skal være en arena for kompetanseutvikling og innovasjon. 3. FutureBuilt skal kommuniseres bredt og være et utstillingsvindu nasjonalt og internasjonalt. LIPA Miljøprosjekt, Markør AS Et forprosjekt skaper fundamentet for LIPA Miljøprosjekt. LIPA Miljøprosjekt er et treårig samarbeidsprosjekt og vil etter ferdigstilling av bygg inngå som del av Bjørk Miljøsenter. Prosjektets mål er å generere kunnskap, kompetanse og engasjement som vil bidra til fremdrift innen bærekraftig utvikling. Den rehabiliterte bygningen vil bli et visningshus og miljøsenter hvor prosjektets satsning innen FoU og kunnskaps-formidling føres videre Intensjonsavtaler Intensjonsavtaler er et viktig redskap for å fremme kompetansebygging i sektoren, og er med på å underbygge Husbankens måloppnåelse. For 2010 var målet at Husbanken skulle inngå flere intensjonsavtaler enn i

2.tertialrapport 2010

2.tertialrapport 2010 2.tertialrapport 2010 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Forord - Strategisk kommunesatsing bærer frukter...3 Hovedmål 1. Et velfungerende boligmarked...4 Arbeidsmål 1.1 God informasjon om og

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk Mai 2014

Husbankens månedsstatistikk Mai 2014 Hovedtall per 31.05.2014: Grunnlån Husbankens månedsstatistikk Husbanken har gitt tilsagn om grunnlån til oppføring av 2 896 boliger ved utgangen av mai, en nedgang på 28 prosent sammenliknet med tilsvarende

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk August 2011

Husbankens månedsstatistikk August 2011 Husbankens månedsstatistikk August 2011 Hovedtall per 31.08.2011: Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Ved utgangen av august har det kommet inn søknader om tilskudd til i alt 692 boenheter,

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Husbanken 2012 Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Noen fakta 350 ansatte fordelt på 6 regionkontorer og 3 sentrale kontorer i Drammen Disponerer årlig mellom 15 og

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken region Midt-Norge Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Nasjonal konferanse om kommunal boligforvaltning, NKF, 14.02.2012 Karin Lindgård,ass.regiondirektør Husbanken Region

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Virkemidler i boligpolitikken

Virkemidler i boligpolitikken Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger

Detaljer

Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming. Lån- og tilskuddsmuligheter

Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming. Lån- og tilskuddsmuligheter Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming Lån- og tilskuddsmuligheter Drammen 11. oktober Husbanken, Birger Jensen / Solveig Paule For utfyllende informasjon: www.husbanken.no Lån og

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 SARPSBORG KOMMUNE. 31. januar 2012

ÅRSRAPPORT 2011 SARPSBORG KOMMUNE. 31. januar 2012 1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING ÅRSRAPPORT 2011 SARPSBORG KOMMUNE 31. januar 2012 2 Skjema for års- og halvårsrapportering Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen

Detaljer

Mandal kommune. Boligsosialt faktaark. Alle skal bo godt og trygt

Mandal kommune. Boligsosialt faktaark. Alle skal bo godt og trygt kommune Boligsosialt faktaark 212 Alle skal bo godt og trygt 2 INNLEDNING Side 3 BEFOLKNING Side 4 Folkemengde 1.1.212 Side 4 Framskrevet befolkning 213-23 Side 4 Antall personer per husholdning Side 5

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av:

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av: Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Kommunal- og regionaldepartementet V/ Bolig- og bygningsavdelingen Psotboks 8112 0032 OSLO Deres ref: Vår ref Arkivkode Sak/Saksb Dato 12490/13 243 &00 13/5293-2/LIOFF

Detaljer

Bosetting av flyktninger - tendenser i 2014

Bosetting av flyktninger - tendenser i 2014 Bosetting av flyktninger - tendenser i 2014 Rapportering fra Husbankens seks regionkontor viser høy aktivitet i alle regioner og et bred spekter av løsninger og tiltak for å bosette flyktninger, både på

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

Boligsosialt faktaark

Boligsosialt faktaark 26.2.213 Husbanken Boligsosialt faktaark Kongsberg kommune Statistikk rundt befolkning, levekår, bolig og boligmarked, samt Husbankens økonomiske virkemidler. INNHOLDSFORTEGNELSE Befolkning... 2 Levekår...

Detaljer

Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019. Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet. Status Skien kommune

Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019. Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet. Status Skien kommune Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019 Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet Boligsosial handlingsplan skal revideres ref. Skien bystyre 19.4.2012 (sak 46/12) om kommunal planstrategi

Detaljer

Husbankens time 23.11.2015

Husbankens time 23.11.2015 Husbankens time 1 Vi skal si litt om: Forslag til statsbudsjett 2016 Bostøtte Bosetting av flyktninger E-søknad bostøtte E-søknad startlån Veiviseren Læringsarenaer 2 Samarbeidsavtale 2013-2018 Mål 1.

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012 Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012 Halvårsrapport fra Drammen kommune 20. juni 2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING. 27. august 2012

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING. 27. august 2012 1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING 27. august 2012 2 Skjema for års- og halvårsrapportering Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Prosentvis endring nov.11-nov.10 Boliger Mill kr Boliger Mill kr*) Boliger Mill kr Låneordninger

Prosentvis endring nov.11-nov.10 Boliger Mill kr Boliger Mill kr*) Boliger Mill kr Låneordninger Tabell 1: Månedlig aktivitet. Tilsagn for perioden 01.11-30.11 Hele landet. nov.11 nov.11 nov.11-nov.10 Boliger Mill kr Boliger Mill kr*) Boliger Mill kr Grunnlån, i alt... 11 13,4 515 392,7 4 582 2 831

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

Prosjektplan "boligsosial utviklingsarena i Bodø"

Prosjektplan boligsosial utviklingsarena i Bodø Samfunnskontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2013 19334/2013 2013/1477 L70 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/5 Eldrerådet 08.04.2013 13/4 Råd for funksjonshemmede 09.04.2013

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/509 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING Rådmannens forslag

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Boligsosiale prosjekter i Alta kommune. Byggeløfte/ Hammarijordet Ta trappen Miljøvaktmester

Boligsosiale prosjekter i Alta kommune. Byggeløfte/ Hammarijordet Ta trappen Miljøvaktmester Boligsosiale prosjekter i Alta kommune Byggeløfte/ Hammarijordet Ta trappen Miljøvaktmester BYGGELØFTE - Hammarijordet et pilotprosjekt i Nord-Norge - ny opplæringsmodell Byggeløfte er et samarbeidsprosjekt

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Antall boliger som er bygget/kjøpt i 2009 ligger mellom 30-45 boliger i de fire byene. Dette vitner om en lav tilgang på nye boliger.

Antall boliger som er bygget/kjøpt i 2009 ligger mellom 30-45 boliger i de fire byene. Dette vitner om en lav tilgang på nye boliger. Dato: 12. august 2010 BBB /10 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-tall for 2009 pr. 15.06.2010 for N: Bolig AUOI BBB-1602-200800610-24 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Årsstatistikk 2010 NBBL

Årsstatistikk 2010 NBBL Årsstatistikk 2010 NBBL Forord NBBLs årsstatistikk med opplysninger om medlemslag er utgitt årlig siden 1960. Statistikken representerer en verdifull tidsserie med opplysninger om en viktig del av norsk

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

BoligMeteret august 2014

BoligMeteret august 2014 BoligMeteret august 2014 Det månedlige BoligMeteret for august 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING. 9. februar 2012

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING. 9. februar 2012 1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING 9. februar 2012 2 Skjema for års- og halvårsrapportering Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING. 31. august 2011

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING. 31. august 2011 1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING 31. august 2011 2 Skjema for års- og halvårsrapportering Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen

Detaljer

Byggestatistikk 2010 NBBL

Byggestatistikk 2010 NBBL Byggestatistikk 21 NBBL Hovedtall for 21 Antall igangsatte boliger: 1 454 Antall ferdigstilte boliger: 412 Antall boliger skaffet til veie (i tillegg til de igangsatte) til medlemmer: 268 NBBLs prognose

Detaljer

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Levekår for innvandrere Bolig, Østfold 7.2.2013 Seniorrådgiver i Husbanken region øst v/siri Sandbu 1 Alle skal bo godt og trygt Utfordringer

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1.tertial 2010

Innholdsfortegnelse 1.tertial 2010 1.tertial 2010 1 Innholdsfortegnelse 1.tertial 2010 Forord - Normalisering i første tertial... 3 1 Et velfungerende boligmarked... 4 Boligpolitikk i går, i dag og i morra... 4 Arbeidsmål 1.1 God informasjon

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1.tertial 2010

Innholdsfortegnelse 1.tertial 2010 1.tertial 2010 1 Innholdsfortegnelse 1.tertial 2010 Forord - Normalisering i første tertial... 3 1 Et velfungerende boligmarked... 4 Boligpolitikk i går, i dag og i morra... 4 Arbeidsmål 1.1 God informasjon

Detaljer

TERTIALRAPPORTEN 2009/3

TERTIALRAPPORTEN 2009/3 TERTIALRAPPORTEN 2009/3 1 Innholdsfortegnelse Oppsummering...3 1 Et velfungerende boligmarked...4 Arbeidsmål 1.1 God informasjon om og balansert lovregulering av boligsektoren...4 1.1.1 Husbanken i et

Detaljer

NBBLs BOLIGSTATISTIKK

NBBLs BOLIGSTATISTIKK 9 NBBLs BOLIGSTATISTIKK 213 Norske Boligbyggelag Om statistikken Norske Boligbyggelag Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er interesseorganisasjonen for boligbyggelag. Per 31.12.213 var 5 boligbyggelag

Detaljer

2.tertialrapport 2009. 2. Tertialrapport 2009

2.tertialrapport 2009. 2. Tertialrapport 2009 2. Tertialrapport 2009 1 Innholdsfortegnelse 2.tertialrapport 2009 Sammendrag...3 1. Et velfungerende boligmarked...4 1.1 God informasjon om og balansert lovregulering av boligsektoren...4 1.1.1 Økt aktivitet

Detaljer

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Boligmeteret Juni 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun. 2012. www.nbbl.no.

Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun. 2012. www.nbbl.no. Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer Adm.dir. Thor Eek, NBBL www.nbbl.no Fakta NBBL har 57 medlemsboligbyggelag Boligbyggelagene har samlet: 841 000 medlemmer 415 000

Detaljer

Innhold. Kvartalsrapporten 2. kvartal 2006 DEN BOLIGPOLITISKE MÅLSTRUKTUREN. Overordnet visjon for boligpolitikken:

Innhold. Kvartalsrapporten 2. kvartal 2006 DEN BOLIGPOLITISKE MÅLSTRUKTUREN. Overordnet visjon for boligpolitikken: Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DEN BOLIGPOLITISKE MÅLSTRUKTUREN Overordnet visjon for boligpolitikken: ALLE SKAL KUNNE BO GODT OG TRYGT Fire hovedmål/strategier og tilhørende arbeidsmål: 1 Legge til

Detaljer

Årsstatistikk 2009 NBBL

Årsstatistikk 2009 NBBL Årsstatistikk 2009 NBBL Forord NBBLs årsstatistikk med opplysninger om medlemslag er utgitt årlig siden 1960. Statistikken representerer en verdifull tidsserie med opplysninger om en viktig del av norsk

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Boligsosiale Faktaark

Boligsosiale Faktaark Boligsosiale Faktaark for programkommunene 2012 Kommunene i Østfold og Akershus 2 www.husbanken.no 3 Innhold Side 1. bruk av startlån. 2007-2010 Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd 05.03.2013

Detaljer

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer