Norsk import fra afrikanske samarbeidsland er fallende til tross for toll- og kvotefritak. Foto: ILO/J. Maillard

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk import fra afrikanske samarbeidsland er fallende til tross for toll- og kvotefritak. Foto: ILO/J. Maillard"

Transkript

1 for1_neve_dollar_sista.qxd :45 Page 56 Norsk import fra afrikanske samarbeidsland er fallende til tross for toll- og kvotefritak. Foto: ILO/J. Maillard

2 for1_neve_dollar_sista.qxd :45 Page 57 Tollfritak fører ikke til økt import Ottar Mæstad og Arne Wiig Norsk import fra de fattige landene i Afrika er fallende, til tross for at Norge har fjernet importtoll og importkvoter for alle de minst utviklede landene (MUL). Potensialet for å øke importen burde imidlertid være til stede, fordi Norge importerer relativt sett mindre fra disse landene enn hva EU og USA gjør. Det er imidlertid lite trolig at opphevingen av importrestriksjonene overfor de minst utviklede landene på korn, mel og dyrefor vil øke den norske importen på kort og mellomlang sikt, fordi MUL-landene har lite å selge av disse varene. Denne artikkelen gir en oversikt over den seneste utviklingen i norsk import fra Afrika og drøfter mulighetene til å øke vår import fra dette kontinentet. Vårt fokus er begrenset til de norske hovedsamarbeidslandene (Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda og Zambia), samt Namibia og Botswana. Alle de norske hovedsamarbeidslandene hører med til gruppen av de minst utviklede landene. Alle MUL-landene har fra 1995 hatt tollfri adgang til det norske markedet for alle varer unntatt korn, mel og dyrefor. For storfekjøtt har tollfrihet vært gitt bare innenfor en viss importkvote. i I tillegg til landene som er MUL-land etter FNs definisjoner, har Norge gitt MUL-status til Botswana og Namibia. Fra 1. januar 2002 fikk MUL-landene kvotefri adgang for alle varer, og fra 1. juli 2002 ble det innført full tollfrihet for alle varer fra MUL-landene. Dette har gitt MUL-lan- HANDEL MED AFRIKAS FRAMTID 57

3 for1_neve_dollar_sista.qxd :45 Page 58 Tollfritak gjør liten forskjell dene bedre rammebetingelser for eksport av storfekjøtt, korn, mel og dyrefor. Men samtidig ble Namibia og Botswana fratatt sin status som MUL-land i Norge. De fikk likevel reelt sett beholde samme handelsbetingelser som de hadde fra før, det vil si tollfritak for alle varer utenom korn, mel og kraftfor. Og den tollfrie kjøttkvoten på 2700 tonn som MUL-landene tidligere hadde, ble fra januar 2002 omgjort til bare å gjelde for Namibia og Botswana, etter som MUL-landene fikk full toll- og kvotefrihet. For kjøttimport utover kvoten, står Namibia og Botswana overfor de samme tollsatsene som «ordinære» utviklingsland. På tross av lavere handelsbarrierer, har den norske importen fra MUL-landene falt kraftig de siste årene. Fra et nivå på 2,9 milliarder kroner i 2000, har importen falt til 1,7 milliarder i 2001 og 1,5 milliarder i 2002, altså nær en halvering i løpet av to år. MULlandene står nå for bare 0,5 prosent av den samlede norske importen. Selv om den viktigste enkeltfaktoren bak denne nedgangen er redusert import av skip fra Liberia, viser dette negative bildet seg også igjen i tallene for de fleste av de afrikanske landene vi fokuserer på her. Unntaket er Namibia, som har klart å øke kjøtteksporten sin kraftig de to siste årene. Utviklingen i den norske importen fra afrikanske land drøftes i neste del av artikkelen. Vi kan ikke konkludere ut fra den negative trenden i importen fra MUL-landene at lavere handelsbarrierer ikke kommer til å ha noen effekt. Likevel er det klart at lavere handelsbarrierer alene ikke er tilstrekkelig for å få opp eksporten fra de fattigste landene. På kort sikt må u-landene for det første ha varer å selge, og i tillegg må det eksistere et tilgjengelig distribusjonsapparat. Det må videre være et marked for den økte importen, for eksempel ved at importen fra u-land erstatter likeartet import fra andre land. Vi vil også forsøke å komme et steg nærmere å si noe om hvor det finnes et reelt potensial for økt norsk import fra våre hovedsamarbeidsland i Afrika. Vår tilnærming er forholdsvis mekanisk. Vi starter med å identifisere varer hvor Norge har betydelig import i utgangspunktet (summert over alle land). Høy import viser at markedet er tilstede. Deretter undersøker vi om noen av de aktuelle varene eksporteres fra våre hovedsamarbeidsland til enten EU eller USA i betydelig omfang. Dette tas som et tegn på at eksportkapasiteten finnes. Til slutt sammenligner vi den andelen av norsk import av vedkommende vare som kommer fra et gitt u-land med tilsvarende andeler i USA og EU. Vi finner at u-landenes importmarkedsandeler i Norge gjennomgående er lave sammenlignet med i EU og USA. Dette indikerer at det finnes et urealisert potensial for økt norsk import fra våre hovedsamarbeidsland i Afrika. Til slutt drøfter vi nærmere mulighetene for økt norsk import fra MUL-landene som følge av vedtaket om full toll- og kvotefrihet. Vår konklusjon er at potensialet i de berørte varegruppene er svært beskjedent. Det har da heller ikke vært noen synlig økning i importen etter at toll- og kvotefritaket ble innført. 58 FOR EN NEVE DOLLAR

4 for1_neve_dollar_sista.qxd :45 Page 59 Ottar Mæstad og Arne Wiig Norsk import fra afrikanske samarbeidsland er fallende Tabell 1 viser utviklingen i den norske importen fra våre hovedsamarbeidsland i Afrika, samt Botswana og Namibia. Hovedinntrykket er at importen er fallende. Både Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda, og Botswana eksporterte mindre til Norge i 2002 enn i Bare i Namibia er det en klar positiv utvikling. Den negative trenden er ikke spesiell for de utvalgte landene. Faktisk er den samlede importen fra alle MUL-land blitt nær halvert de siste to årene. Tabell 1: Norsk import fordelt på land, millioner kroner Import (mill kr) Malawi Mosambik Tanzania Uganda Zambia Botswana Namibia Alle MUL-land Kilde: SSB Det ville føre for langt å gå inn på de ulike årsakene til fallende eksport her. Et noe mer nyansert bilde kan vi imidlertid få ved å studere importen på et litt mer detaljert varenivå. Tabell 2 viser norsk import fordelt på varegrupper for hvert av de aktuelle landene. ii I Malawi er det fallende tobakkseksport som forklarer nedgangen. Merk at andre land (Uganda) har klart å øke tobakkseksporten i samme periode. Både i Tanzania og Uganda er reduksjonen i eksporten av avskårne blomster den viktigste enkeltfaktoren bak utviklingen. I Botswana er det nikkeleksporten som er kraftig redusert. Når det gjelder kjøttimporten fra Botswana og Namibia, viser tallene en svært gledelig utvikling for Namibias del. Importen fra Namibia har økt fra 18 til 62 millioner kroner i løpet av to år. Den samme utviklingen observeres imidlertid ikke i Botswana. Etter en fordobling i kjøtteksporten fra 2000 til 2001, falt eksporten fra Botswana i 2002 tilbake på 2000-nivå. Dette skyldes hovedsakelig utbrudd av munn og klovsyke i Botswana, med påfølgende iverksettelse av importforbud mot kjøtt fra Botswana i mars Økningen i eksporten fra Namibia må også forstås på denne bakgrunn, fordi Namibia og Botswana har en felles kvote på kjøtteksport til Norge. Kvoten har vært praktisk talt fullt utnyttet både i 2001 og 2002, slik at redusert eksport fra Botswana har vært en forutsetning for at Namibia skulle kunne øke sin kjøtteksport til Norge. HANDEL MED AFRIKAS FRAMTID 59

5 for1_neve_dollar_sista.qxd :45 Page 60 Tollfritak gjør liten forskjell Tabell 2: Norsk import fordelt på land og varegrupper, Import (1000 NOK) Land Produkt Malawi Tobakk Kaffe, te og krydder Frukt og nøtter Blomster, planter Elektrisk utstyr Mosambik Maskiner Tobakk Trevarer Tanzania Blomster, planter Kaffe, te og krydder Tobakk Sko Elektriske maskiner Fisk Maskiner Klær Kunst Frukt og nøtter Uganda Tobakk Blomster, planter Instrumenter Lærvarer Frukt og nøtter Kaffe, te og krydder Maskiner Zambia Blomster, planter Kaffe, te og krydder Meieriprodukter, fugleegg, honning mm Grønnsaker Trevarer Kunst Maskiner Sukker Botswana Nikkel Kjøtt Klær Maskiner Andre tekstilartikler Jern og stålprodukter Elektrisk utstyr Kunst Lær og skinn Namibia Kjøtt Maskiner Frukt og nøtter Elektrisk utstyr Kunst Uspesifisert Andre tekstilvarer Trevarer Pels Kilde: SSB 60 FOR EN NEVE DOLLAR

6 for1_neve_dollar_sista.qxd :45 Page 61 Ottar Mæstad og Arne Wiig Kan den norske importen økes? I de følgende avsnittene viser vi at de fleste av våre afrikanske samarbeidsland står for en lavere andel av den norske importen enn de gjør av OECDs samlede import. Videre identifiserer vi en rekke jordbruksvarer hvor den norske importen fra disse landene er uforholdsmessig lav sammenlignet med importen i EU og USA. Dette kan tyde på at det finnes et uutnyttet potensial for å øke den norske importen fra Afrika. Deretter viser vi at potensialet innen de varegrupper der importrestriksjonene fra MUL-land nylig er fjernet, er mer beskjedent. Liten import til Norge Innledningsvis benyttes en svært grov metode for å studere det norske importpotensialet. Vi sammenligner norsk importandel fra hvert av våre samarbeidsland i Afrika med OECD's importandel. Til dette formål har vi benyttet OECDs trade intensity index eller handelsindeks. Handelindeksen er definert som et samarbeidslands andel av handelen med Norge dividert med samarbeidslandets andel av handelen med OECD. Er indeksen høyere (lavere) enn 1, indikerer dette at den bilaterale handelsstrømmen med Norge er høyere (lavere) enn hva en vil vente på grunnlag av landets handel med OECD. Dersom indeksens verdi er lavere enn 1, kan dette indikere at det eksisterer et uutnyttet importpotensial til Norge, fordi vedkommende land har en mindre andel av den norske importen enn av importen i sammenlignbare land. På grunn av ulike preferanser hos forbrukerne og ulikt ressursgrunnlag på tvers av land, det vil si ulike komparative fortrinn, er importmønsteret forskjellig mellom land. Lav import sammenlignet med andre OECD-land kan derfor like gjerne skyldes at Norge ikke trenger de varene som dette landet kan produsere som at det finnes et uutnyttet importpotensial. Av tabell 3 framkommer det at det er kun med Tanzania og Uganda at Norge har høyere handelsintensitet enn gjennomsnittet i OECD. Den høye handelsintensitet for Tanzania og Uganda skyldes primært at vår import fra disse landene er konsentrert på få produkter hvor de har høye markedsandeler i Norge (særlig avskårne blomster). Tanzania har mye annen type eksport til OECD, og dette betyr at det likevel kan eksistere et stort importpotensial. Målt ved denne indikatoren, med alle dens svakheter, synes det å foreligge et videre importpotensial fra alle våre samarbeidsland, hovedsamarbeidslandene inkludert. Den beregnede handelsintensiteten bygger på data fra 1998, som er det siste året der vi har importdata for hele OECD. Data for norsk import har vi imidlertid også for senere år, og vi benytter disse til å analysere hvorvidt samarbeidslandene etter 1998 har utnyttet et eventuelt eksportpotensial overfor Norge. Med unntak av Zambia er det ingen av hovedsamarbeidslandene i Afrika som har utnyttet sitt eksportpotensial til Norge i perioden fra Hovedsamarbeidslandene har tvert imot redusert sin eksport til Norge. Etiopia og Sør-Afrika ser imidlertid ut til å ha utnyttet noe av sitt potensial gjennom en sterk eksportøkning til Norge, særlig i den siste delen av perioden. HANDEL MED AFRIKAS FRAMTID 61

7 for1_neve_dollar_sista.qxd :45 Page 62 Tollfritak gjør liten forskjell Tabell 3: Import fra norske samarbeidsland Land Import 2002 mill NOK Handelsintensitet % 1998 Endring i import % Endring i import % Hovedsamarbeidsland i Afrika Malawi 1,6 0, Mosambik 0,5 0, * Tanzania 30,3 1, Uganda 12,3 1, Zambia 9 0, Samarbeidsland i Afrika Angola 0 0, Etiopia 18 0, Mali 2 0, Nigeria 2 0, Sør-Afrika 552 0, Zimbabwe 38 0, Kilde: SSB (http://www.ssb.no/muh/mu2002/tab14-01.shtml). OECD, iii *Importen fra Mosambik var lav i 2002, men har likevel vist en eventyrlig prosentvis økning fra 2000 siden utgangspunktet i 2000 var nær null. Jordbruksvarer med lave importmarkedsandeler i Norge I dette avsnittet forsøker vi å identifisere varer der det kan være et potensial for å øke den norske importen fra våre hovedsamarbeidsland i Afrika. IV Metoden er noenlunde den samme som vi brukte ovenfor; vi sammenligner samarbeidslandenes andel av den norske importen med deres andel av importen i andre industriland. Mens sammenligningsgrunnlaget ovenfor var hele OECD, sammenligner vi her bare med EU og USA. En analyse på produktnivå blir fort svært omfattende, og vi har derfor gjort noen grep for å redusere analysens omfang. For det første har vi begrenset oppmerksomheten til brede produktgrupper hvor vi antar at utviklingslandene har komparative fortrinn, slik som jordbruksvarer, klær, gaveartikler, møbler og leker. Videre har vi bare sett på varer hvor vedkommende eksportland har en samlet eksport til enten EU, USA eller Norge på minst én million USD. Dette er altså varer hvor det allerede finnes en betydelig produksjon for eksport, og dermed etablerte distribusjonskanaler, fra våre hovedsamarbeidsland. Et annet kriterium er at den samlede importen til Norge fra alle land skal være av en viss størrelse, for å sikre oss at vi studerer varer der det faktisk er et norsk importmarked. Sammenligningen av det norske importmønsteret med importmønsteret i EU og USA bygger på data fra Vi har supplert denne analysen med data på importutviklingen i Norge fram til På denne måten kan vi studere hvorvidt et eventuelt identifisert importpotensial er blitt utnyttet eller ikke. 62 FOR EN NEVE DOLLAR

8 for1_neve_dollar_sista.qxd :45 Page 63 Ottar Mæstad og Arne Wiig Våre resultater tyder på at det finnes et potensial for å øke den norske importen av en rekke jordbruksvarer fra våre hovedsamarbeidsland. Det er imidlertid få tegn til at potensialet er blitt utnyttet gjennom økt import fra 1998 til Malawi Norges import fra Malawi består hovedsakelig av tobakk og tobakksvarer. Importen fra Malawi har blitt sterkt redusert de senere årene. Importen i 2002 utgjorde bare 1,6 millioner kroner (se tabell 1), noe som anslagsvis ikke er mer enn 10 prosent av importen i 1998 (jf. tabell 4). V La oss på grunnlag av OECD dataene forsøke å identifisere importpotensialet fra Malawi. Tabell 4: Import fra Malawi til Norge, EU og USA USD. Total imp. Norge Export (1000$) fra Malawi til: Importmarkedsandel i: HS Norge EU USA Norge EU USA Kaffe, ubrent, koffeinholdig ,37 0,17 0, Sort te (gjæret) ,00 3,30 8, Frukter ,00 1,99 0, Råsukker uten tilsetn ,00 1,99 0, Sukker uten tilsetn ,00 0,20 0, Tobakk, ubearbeidd, ikke strippet ,22 1,77 0, Tobakk, ubearbeidd, helt eller delvis strippet ,65 4,88 12, Avfall tobakk, ubearbeidd ,00 3,12 5,50 Kilde: OECD, 2001 Note: En varegruppe defineres her med utgangspunkt i HS-standardens sekssiffernivå. HS-standarden er et internasjonalt klassifikasjonssystem for gruppering av varer. Få siffer betyr at produktene er gruppert i noen få, store varegrupper, mens mange siffer betyr at varegruppene er mer disaggregerte. Avskårne blomster (HS ) er for eksempel en undergruppe under varegruppen blomster og planter (HS 06). Første tallkolonne viser totalimporten (fra alle land) til Norge i de aktuelle varegruppene (målt i 1000 USD). Dette er en indikasjon på markedsstørrelsen. Eksempelvis var totalimporten av ubearbeidet tobakk til Norge 20,973 millioner USD. Av denne importverdien, kan 1,515 millioner USD tilskrives import fra Malawi (kolonne 2). For denne varen har Malawi dermed en importmarkedsandel i Norge på 7,22 prosent (kolonne 5). Ved å sammenligne importmarkedsdandelene i Norge med tilsvarende andeler i EU og USA, viser det seg at for alle varer enn (ikke-strippet) tobakk, er den norske importen lavere enn i EU og USA. At varer som eksporteres fra Malawi til EU og USA, importeres til Norge fra andre land enn Malawi, kan indikere at det finnes et potensial for økt import av disse varene til Norge. Ved å studere importutviklingen for de enkelte varegruppene etter 1998 avtegner det seg et interessant bilde (se tabell 2): Importen av tobakk har gått drastisk ned, og importen til Norge har stoppet opp i flere varegrupper. I 1998 importerte Norge kaffe for USD. Denne importen har imidlertid stoppet opp. Malawi eksporterer også HANDEL MED AFRIKAS FRAMTID 63

9 for1_neve_dollar_sista.qxd :45 Page 64 Tollfritak gjør liten forskjell sukker og te til USA og EU uten at en finner noe import til Norge verken i 1998, 2000 eller Når det gjelder frukt, som Malawi eksporterer til EU, viser tallene at selv om Norge har begynt å importere etter 1998, har også denne importen stoppet opp. Norge hadde ingen import av frukt og grønnsaker fra Malawi i Mosambik Av tabellene 1 og 2 fremgår det at Norge har en svært lav import, av hovedsakelig maskinvarer og tobakksvarer, fra Mosambik på bare 0,5 millioner kroner i Ut fra våre kriterier for å avdekke potensielle importvarer, finner vi bare to produktgrupper med potensial for økt norsk import fra Mosambik, nemlig reker og akajounøtter. Norge importerer ikke disse produktene fra Mosambik i dag, mens eksporten til EU og USA er betydelig. Landet har en importmarkedsandel for akajounøtter i USA på 4,7 prosent, mens importmarkedsandelen for reker er 2,4 prosent i EU. Selv om det her synes å være et potensial for norsk import, ser vi ingen tegn til at dette potensialet er utnyttet i de senere år. (jf. tabell 2) Tabell 5: Import fra Mosambik til Norge, EU og USA USD. Total imp. Norge Export (1000$) fra Mosambik til: Importmarkedsandel i: HS Norge EU USA Norge EU USA Reker ,00 2,39 0, Akajounøtter, friske/tørkede ,00 0,79 4,72 Kilde: OECD, 2001 Zambia Etter en kraftig økning av norsk import, særlig av avskårne blomster, fra Zambia i perioden 1998 til 2000, har importen fra Zambia stabilisert seg på om lag ni millioner kroner (jf tabell 1). Norge importerte i 2002 hovedsakelig avskårne blomster (6,1 millioner kroner) og kaffe (2,2 millioner kroner). Det er store svingninger i norsk kaffeimport fra Zambia. Norge importerte ubrent kaffe for 1,3 millioner kroner i 2000 (ned 45 prosent fra 1998). Kaffeimporten har imidlertid økt i den påfølgende periode (fra ). I samme periode har imidlertid importen av avskårne blomster blitt redusert. Av tabell 6 framkommer det at importandelene er lavere i Norge enn i EU for de fleste identifiserte jordbruksvarer. Det er spesielt verdt å merke seg at Zambia eksporterer mye sukker til EU, mens Norge ikke importerer noe sukker fra Zambia. Etter 1998 begynte Norge å importere råsukker fra Zambia (0,6 millioner kroner i 2000; jf tabell 2), men også denne importen har stanset opp de siste årene. 64 FOR EN NEVE DOLLAR

10 for1_neve_dollar_sista.qxd :46 Page 65 Ottar Mæstad og Arne Wiig Tabell 6: Import fra Zambia til Norge EU og USA USD. Total imp. Norge Export (1000$) fra Zambia til: Importmarkedsandel i: HS Norge EU USA Norge EU USA Avskårne blomster etc ,03 0,49 0, Erter, med eller uten belg ,43 3,96 2, Belgfrukter, unntatt erter, friske/klølte ,00 1,96 0, Andre grønnsaker, friske eller kjølete ,00 0,43 0, Kaffe, ubrent, koffeinholdig ,26 0,15 0, Råsukker uten tilsetn ,00 1,15 0, Tobakk, ubearbeidd, helt eller delvis strippet ,00 0,15 0,00 Kilde: OECD, 2001 Tanzania Norge importerer hovedsakelig avskårne blomster fra Tanzania. I 2002 utgjorde importen av avskårne blomster omlag 28,5 millioner kroner (noe som representerer en nedgang på 25 prosent fra 2000; jf tabell 2). Tobakksimporten har også falt kraftig, fra omlag 3 millioner kroner i 2000 til kroner i For importen totalt har imidlertid importnedgangen i perioden ikke vært mye større enn tilsvarende vekst i perioden (se tabell 3). Med unntak av blomster og tobakk hadde Norge i 1998 nesten ingen handel med Tanzania i varegrupper som identifiseres som potensielle importvarer. Tabell 7: Import fra Tanzania til Norge, EU og USA USD. Total imp. Export (1000$) Norge fra Tanzania til: Importmarkedsandel i: HS Norge EU USA Norge EU USA Fisk, fersk eller kjølt ,00 0,92 0, Fileter og annet fiskekjøtt ,00 3,05 0, Filet, fryst ,00 1,23 0, Reker ,00 0,32 0, Avskårne blomster etc ,89 0,22 0, Kaffe, ubrent, koffeinholdig ,06 1,00 0, Sort te (gjæret) ,00 1,13 0, Råsukker uten tilsetn ,00 0,56 0, Melasse, av rørsukker ,00 0,56 0, Tobakk, ubearbeidd, ikke strippet ,51 0,96 0, Tobakk, ubearbeidd, helt eller delvis strippet ,00 1,36 0, Avfall tobakk, ubearbeidd ,00 2,99 0,19 Kilde: OECD, 2001 HANDEL MED AFRIKAS FRAMTID 65

11 for1_neve_dollar_sista.qxd :46 Page 66 Tollfritak gjør liten forskjell Det framgår av tabellen at Tanzania er «store» på en rekke områder i EU-markedet. Tanzania har relativt høye markedsandeler i EU både for fisk, reker, kaffe, te, tobakk og sukker. Dette er produktgrupper hvor importen til Norge fra Tanzania foreløpig er helt ubetydelig, men hvor det kan eksistere et importpotensial. Foreløpig har dette imidlertid ikke blitt utnyttet. For avskårne blomster, derimot, kan det se ut som Tanzania har klart å utnytte potensialet svært godt i Norge ved å erobre hele 13 prosent av importmarkedet. Men, som allerede nevnt, har også importen av blomster blitt redusert. Uganda Også Uganda eksporterer avskårne blomster til Norge (3,1 millioner kroner i 2002). Denne importen har vist en drastisk nedgang siden 2000 (jf. tabell 2). Vi importerer videre tobakk for 8,7 millioner. Kaffeimporten har stoppet opp (fra et nivå på 1,5 millioner i 2000). Total norsk import fra Uganda utgjorde omlag 12 millioner kroner i 2002 (se tabell 2), noe som er en sterk tilbakegang fra 1998 (jf tabell 3). Når vi leter etter varer hvor det kan finnes et videre importpotensial fra Uganda, avtegner det seg samme mønster som ovenfor: Det finnes flere varer der Uganda har en relativt lav importmarkedsandel i Norge, som frossen fiskefilet, grønnsaker og kaffe. Uganda har imidlertid ikke utnyttet noe av dette potensialet de seinere årene. Importen av frukt og nøtter har økt marginalt. Tabell 8: Import fra Uganda til Norge, EU og USA USD. Total imp. Norge Export (1000$) fra Uganda til: Importmarkedsandel i: HS Norge EU USA Norge EU USA Filet, fryst ,00 0,52 0, Fileter og annet fiskekjøtt ,00 3,71 0, Stiklinger uten rot ,16 1,28 0, Avskårne blomster etc ,42 0,19 0, Andre grønnsaker, friske eller kjølete ,02 0,45 0, Kaffe, ubrent, koffeinholdig ,27 3,47 0, Tobakk,ubearbeidd, ikke stripet ,78 0,24 0, Tobakk, ubearbeidd, helt eller delvis strippet ,00 0,33 0,00 Kilde: OECD, 2001 Toll- og kvotefritak for MUL-land gir lite løft Regjeringen vedtok våren 2001 at MUL-landene med virkning fra 1. juli 2002 skal ha full toll og kvotefrihet i det norske markedet. Vedtaket innebærer fjerning av tollsatsene på korn, mel og dyrefor, samt opphevelse av kvoteordningen på import av storfekjøtt (gjelder fra 1. januar 2002). Tabell 9 viser klart at disse tollnedsettelsene representerer en vesentlig bedring av markedsadgangen til det norske markedet for denne 66 FOR EN NEVE DOLLAR

12 for1_neve_dollar_sista.qxd :46 Page 67 Ottar Mæstad og Arne Wiig typen produkter. De tidligere tollsatsene utgjorde i mange tilfeller langt mer enn 100 prosent av verdensmarkedsprisen, og skapte dermed skyhøye barrierer overfor eksportørene fra andre land. Tollnedsettelser er ikke i seg selv tilstrekkelig for å øke importen. Et minstekrav er at MUL-landene produserer varene. Noen vil kanskje også si at produksjonen må være så stor at den mer enn dekker det innenlandske forbruket, altså at MUL-landene har et eksportoverskudd. Det siste er strengt tatt ikke nødvendig, fordi det kan tenkes at MUL-landene importerer varer for å dekke innenlandsk behov, samtidig som de eksporterer sin egen avling til Norge. Siden eksporten til Norge skjer i ly av høye tollmurer overfor andre land, vil man kunne selge sin egen avling til Norge til en høyere pris enn det man må betale for importert korn til eget forbruk. På den annen side er det ikke utenkelig at norske importører vil vegre seg for å kjøpe matvarer fra fattige land som ikke er selvforsynte. Slikt har tidligere medført negativ presseomtale. Tabell 9: Norske tollsatser ved import fra MUL-land samt utvalgte verdensmarkedspriser før liberalisering i Vare Tollsats for MUL (70% av ordinære MFN tollsats) (kr/kg) Verdensmarkedspris (kr) Korn Hvete 1,49 0,99 Rug 1,49 Bygg 1,22 Havre 1,06 0,78 Mel Hvete 2,23 Rug 2,31 Dyrefor Ris 1,22 0,99 Mais 1,25 0,81 Sorghum 1,27 Soyabønner 1,88 1,65 Andre oljeholdige frø 2,39 Kilde: Tollvesenet (www.toll.no), Chicago Board of Trade (www.cbot.com). Potensial for import av korn og mel Tabell 10 illustrerer de afrikanske MUL-landenes kapasitet til å øke eksporten til Norge av noen av de varene som nå er liberalisert. Første kolonne viser produksjon og importvolum i Norge for de aktuelle produktene. Alle disse varene importeres i betydelige kvanta; særlig importen av hvete og soyabønner er stor. Andre kolonne viser MUL-landenes samlede produksjon og eksport (her er også ikke-afrikanske MUL-land inkludert). Det mest slående ved disse tallene er at også MUL-landene er nettoimportører av disse varene, med unntak av soyabønner. Altså finnes det ikke noe netto HANDEL MED AFRIKAS FRAMTID 67

13 for1_neve_dollar_sista.qxd :46 Page 68 Tollfritak gjør liten forskjell eksportoverskudd som enkelt kan «omdirigeres» til Norge for å dra fordel av eventuelle prisøkninger ved salg til Norge. Dette forhindrer selvsagt ikke at enkeltland kan ha betydelige eksportoverskudd, men også når vi ser på enkeltland er bildet forholdsvis entydig; de aller fleste MUL-land er nettoimportører av de aktuelle varene. For å eksportere til Norge vil de fleste av disse landene derfor være avhengig av samtidig å øke sin egen import for å tilfredsstille det innenlandske forbruket. Tabell 10: Produksjon og eksportoverskudd av korn og dyrefor i Norge og afrikanske hovedsamarbeidsland og totalt i alle MUL-land Produkt/land Norge Alle Malawi Mosambik Tanzania Uganda Zambia MUL-land Mais Produksjon [1000 tonn] Eksportoverskudd [% av prod] Hvete Produksjon [1000 tonn] Eksportoverskudd [% av prod] Bygg Produksjon [1000 tonn] Eksportoverskudd [% av prod] Ris Produksjon [1000 tonn] Eksportoverskudd [% av prod] Sorghum Produksjon [1000 tonn] Eksportoverskudd [% av prod] Soyabønnner Produksjon [1000 tonn] Eksportoverskudd [% av prod] *Fullstendig tabell for alle MUL-land finnes i vår rapport Kan vi kjøpe mer fra våre samarbeidsland? Jf note iv. La oss kommentere de enkelte produktene noe mer i detalj. Når det gjelder korn, kan vi for det første slå fast at det ikke er noen MUL-land som produserer rug, så import til Norge er dermed utelukket. Det samme kan sies om havre, skjønt Etiopia har en viss produksjon til innenlandsk bruk. Hvete produseres i betydelige kvanta i Etiopia, men landet er ikke selvforsynt. Etiopia er også det eneste landet som framstår som en aktuell leverandør av bygg. Situasjonen i Etiopia er imidlertid meget sårbar med tanke på hyppig avlingssvikt på grunn av tørke. Trolig er det ikke mange importører som kan tenke seg å satse på import fra land som er utsatt for sultkatastrofer. For dyrefor er det ikke mulig å tegne et fullstendig bilde innenfor rammen av denne artikkelen, fordi dyrefor kan framstilles av så mange ulike råvarer. Vi skal likevel kort kommentere situasjonen for noen produkter som er aktuelle som dyrefor, nemlig mais, sorghum og soyabønner. Mais produseres i betydelige mengder i flere MUL-land, og 68 FOR EN NEVE DOLLAR

14 for1_neve_dollar_sista.qxd :46 Page 69 Ottar Mæstad og Arne Wiig flere land vil med en begrenset økning i sitt produksjonsvolum være i stand til å dekke det norske importbehovet. Dette gjelder land som Kongo, Etiopia, Malawi og Tanzania. Sorghum produseres i betydelige mengder og av ypperlig kvalitet i Sudan, som også har eksportoverskudd av dette kornslaget. Andre aktuelle eksportører kan være Etiopia og Burkina Faso. Soyabønner produseres i svært begrenset målestokk i MUL-landene. Ingen afrikanske land er nettoeksportører, men Uganda produserer soyabønner i mengder som kunne dekke en rimelig del av den norske importen. Eksport av mel til Norge fra MUL-land er lite aktuelt. For det første har MUL-landene svært begrenset med råvarer til meleksport. Videre må mel transporteres i sekker, noe som fordyrer transporten vesentlig. Mel er heller ikke en standardvare, men produseres i en rekke ulike kvaliteter. Dette gjør det vanskelig å få innpass i eksportmarkedene. Endelig er det usikkert om MUL-landene har møllekapasitet til produksjon av mel av ønsket kvalitet. For å oppsummere; potensialet for import av korn og mel til Norge fra MUL-landene synes svært begrenset, fordi MUL-landene er nettoimportører av disse varene. Mest aktuelt synes å være import av mais til bruk i dyrefor. Importstatistikken viser da også at det ikke har vært noe import av korn fra MUL i siste halvår av 2002 etter at importrestriksjonen ble opphevet. Potensiale for import av storfekjøtt La oss til slutt kort kommentere potensialet for import av storfekjøtt til Norge. All kjøttimport til Norge har vært tollfri siden 1995, men for storfekjøtt har det bare vært tollfrihet innenfor en nærmere angitt kvote. Bare Botswana og Namibia har benyttet seg av muligheten til å eksportere storfekjøtt tollfritt til Norge. Selv om importrestriksjonene på import fra Botswana (på grunn av munn og klovsyke) er fjernet for utbeinet kjøtt, har Norge i de fem første månedene av 2003 bare importert 410 tonn (av en kvote på 2700 tonn). Det er per i dag ingen MUL-land som eksporterer kjøtt til Norge. Tabell 11: Kjøttproduksjon og handel i MUL-landene og Norge 1999 (tonn) Produksjon Import Eksport Storfekjøtt MUL Norge Svinekjøtt MUL Norge Kylling MUL Norge Kilde: FAO (www.fao.org). HANDEL MED AFRIKAS FRAMTID 69

Kan vi kjøpe mer fra våre samarbeidsland? Hvem vet hva og hvordan?

Kan vi kjøpe mer fra våre samarbeidsland? Hvem vet hva og hvordan? Kan vi kjøpe mer fra våre samarbeidsland? Hvem vet hva og hvordan? Arne Wiig, Ottar Mæstad, Anna Milford og Ørjan Skare R 2002: 4 Kan vi kjøpe mer fra våre samarbeidsland? Hvem vet hva og hvordan? Arne

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Mat- og drikkevareimporten 2014. Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling

Mat- og drikkevareimporten 2014. Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling Mat- og drikkevareimporten 2014 Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling Mat- og drikkevareimporten 2014 Om rapporten I dag importerer vi rundt halvparten av den maten vi spiser, og stadig mer

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Handel med landbruksvarer frå dei Minst Utvikla Landa

Handel med landbruksvarer frå dei Minst Utvikla Landa Landbrukets Utredningskontor Handel med landbruksvarer frå dei Minst Utvikla Landa Norsk import frå MUL og globale handelsstraumar Torbjørn Tufte Rapport 3 2006 Forord Målet med denne rapporten er å få

Detaljer

Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007

Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007 Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007 Utviklingslandenes markedsadgang til Norge. - Høringssvar fra Framtiden i våre hender Framtiden i våre hender vil gi honnør til arbeidet som er

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 pr. 21. november 2011 Tilgangsprognose Prognosen byggjer på kvantum avrekna korn for landet til og med veke 46. Det er også gjort undersøkingar

Detaljer

Norge er det sjette største samhandelslandet for EU, både som vareleverandør

Norge er det sjette største samhandelslandet for EU, både som vareleverandør Norge handler mest med Vest-Europa Store deler av Norges utenrikshandel er rettet mot EU og søkerlandene: All gassen, mesteparten av råoljen og halvparten av fisken går til dette markedet. Vi henter dessuten

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk

Detaljer

I forskrift 10. oktober 2008 nr. 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer:

I forskrift 10. oktober 2008 nr. 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer: Forskrift om endring av forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 3. oktober 2013 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel

Detaljer

Handel med landbruksvarer 12

Handel med landbruksvarer 12 Handel med landbruksvarer 12 Forbruk, produksjon og import Tabell 24 Utviklingstrend forbruk, norsk produksjon og import, etter mengde på ulike varegrupper til det norske markedet 2001-2011 13 Vare Forbruksutvikling

Detaljer

LANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I 2015 18.2.2016

LANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I 2015 18.2.2016 LANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I 2015 18.2.2016 PROGRAM 09:00 Introduksjon ved Marit Jerven Mye av det meste. Norske landbruksmarkeder i 2015, Runa Himle Kyllingens vekst og fall, Julie Kilde Mjelva

Detaljer

Hvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer. Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke

Hvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer. Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Hvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke l Norge har et tollvern, men ikke for alle landbruksvarer l Noen landbruksvarer

Detaljer

I forskrift 10. oktober 2008 nr 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer:

I forskrift 10. oktober 2008 nr 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer: Forskrift om endring av forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet XX.XX 2013 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Landbruksforhandlinger i WTO Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Temaer i foredraget Forhandlinger på jordbruk Mandatet Tidsrammen for forhandlingene Rammeverket for jordbruk Konsekvenser for norsk landbruk

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

I forskrift 22. desember 2005 nr 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer gjøres følgende endringer:

I forskrift 22. desember 2005 nr 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer gjøres følgende endringer: Forskrift om endring av forskrift 22. desember 2005 nr 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 30. juni 2009 med hjemmel i lov 21. desember

Detaljer

Landbrukets Utredningskontor. MULigheter. Diskusjon om betydningen av tollpreferanser for de Minst Utviklete Landene. Aase Lømo

Landbrukets Utredningskontor. MULigheter. Diskusjon om betydningen av tollpreferanser for de Minst Utviklete Landene. Aase Lømo Landbrukets Utredningskontor MULigheter Diskusjon om betydningen av tollpreferanser for de Minst Utviklete Landene Aase Lømo Notat 3 2004 Forord Foreliggende notat er skrevet på oppdrag av Norges Bondelag,

Detaljer

DET KONGELEGE landbruks- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELEGE landbruks- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELEGE landbruks- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Stortinget Ekspedisjonskontoret Karl Jo hans gate 22 0026 OSLO Deres ref Vår ref 201201320-/KJS Dato 04.10.2012 Svar på spm nr 2025 fra stortingsrepresentant

Detaljer

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt

Detaljer

WTO. http://www.publictendering.com

WTO. http://www.publictendering.com WTO http://www.publictendering.com WTO-forhandlinger Bakgrunn Urugay-runden 1986, Landbrukssektoren egen landbruksavtale Overgang fra kvotebasert grensevern til et tollbasert importregime Liten grad av

Detaljer

IMPORT AV LANDBRUKSVARER. 22. september 2015 Arbresha Shamolli og Helene Isaksen Seksjon industriell bearb. (RÅK) Aslak Berg Seksjon import

IMPORT AV LANDBRUKSVARER. 22. september 2015 Arbresha Shamolli og Helene Isaksen Seksjon industriell bearb. (RÅK) Aslak Berg Seksjon import IMPORT AV LANDBRUKSVARER 22. september 2015 Arbresha Shamolli og Helene Isaksen Seksjon industriell bearb. (RÅK) Aslak Berg Seksjon import Agenda del 1: import Kl. 8.30 10.00 Basis landbruksvarer RÅK-varer

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Budsjettforslag 2016 - Konsekvenser for forskning om utvikling? Inger-Ann Ulstein spesialrådgiver/norglobal-koordinator

Budsjettforslag 2016 - Konsekvenser for forskning om utvikling? Inger-Ann Ulstein spesialrådgiver/norglobal-koordinator Budsjettforslag 2016 - Konsekvenser for forskning om utvikling? Inger-Ann Ulstein spesialrådgiver/norglobal-koordinator Kuttene i budsjettforslaget for 2016 Konsekvenser for forskning om utvikling og for

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Tollvernet for animalske produkter

Tollvernet for animalske produkter En kortfattet innføring i det norske tollvernet for animalske produkter Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Norge har et tollvern, men ikke for alle animalske produkter Noen animalske produkter gis tollnedsettelse

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 13. august 2015 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp gir følgjande prognose for tilgang av norsk korn til matmjøl- og kraftfôrindustrien for sesongen

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 pr. 12. mai 2015 Tilgangsprognose Prognosen har som formål å definere marknadsbalansen for sesongen inklusive grunnlaget for tilråding

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

TTIP. Torbjørn Tufte 27/2-2015

TTIP. Torbjørn Tufte 27/2-2015 TTIP Torbjørn Tufte 27/2-2015 Kven forhandlar Til saman utgjer bruttonasjonalproduktet til USA og EU nær halvparten av verdas samla BNP. Dei har om lag 30 prosent av verdshandelen målt i verdi. Nøkkeltall

Detaljer

Forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede landbruksvarer

Forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede landbruksvarer Forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede landbruksvarer Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr 119 om

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 88/2002 av 25. juni 2002. om endring av EØS-avtalens vedlegg XV (Statsstøtte)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 88/2002 av 25. juni 2002. om endring av EØS-avtalens vedlegg XV (Statsstøtte) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 88/2002 av 25. juni 2002 om endring av EØS-avtalens vedlegg XV (Statsstøtte) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, endret

Detaljer

En handelspolitikk for redusert fattigdom

En handelspolitikk for redusert fattigdom Studie om økt markedsadgang for u-land i Norge: En handelspolitikk for redusert fattigdom av Ottar Mæstad 1 Chr. Michelsens Institutt Februar 2005 1. Utfordringene Økt markedsadgang for varer fra utviklingsland

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

Tollvernet for vegetabilske produkter

Tollvernet for vegetabilske produkter Tollvernet for vegetabilske produkter En kortfattet innføring i det norske tollvernet for vegetabilske produkter Temahefte fra Tollvernet for vegetabilske produkter Norge har et tollvern, men ikke for

Detaljer

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Nedgang i klesimporten

Nedgang i klesimporten 1 Klesimporten 2012 Nedgang i klesimporten Importen av klær og tilbehør til klær falt med 4,2 prosent i verdi i 2012. I volum var nedgangen 11,7 prosent. Redusert import fra Kina forklarer mye av importreduksjonen

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Byggevarestatistikk - import / eksport. Pr. 2. kvartal 2014

Byggevarestatistikk - import / eksport. Pr. 2. kvartal 2014 Byggevarestatistikk - import / eksport Pr. 2. kvartal Kommentarer Q2-14 Rapporten er laget basert på statistikk fra SSB, bearbeidet av Prognosesenteret på oppdrag fra Byggevareindustriens forening. Import

Detaljer

[660] Notat. Tollnedtrapping for industrivarer i WTO Virkninger for Norge. Per Botolf Maurseth. No. 660 2004

[660] Notat. Tollnedtrapping for industrivarer i WTO Virkninger for Norge. Per Botolf Maurseth. No. 660 2004 [660] Notat Tollnedtrapping for industrivarer i WTO Virkninger for Norge Per Botolf Maurseth No. 660 2004 Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Utgiver: Copyright:

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Internasjonale rammevilkår. handelspolitikk. Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg

Internasjonale rammevilkår. handelspolitikk. Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg Internasjonale rammevilkår handelspolitikk Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg Versjon per mai 2015 Internasjonale rammevilkår - handelspolitikk Nedenfor omtales kort elementer i rammevilkåra

Detaljer

Markedsanalyse og kartlegging av modul- og elementimport til det norske markedet

Markedsanalyse og kartlegging av modul- og elementimport til det norske markedet Markedsanalyse og kartlegging av modul- og elementimport til det norske markedet Byggevareindustriens Forening Treindustrien Norsk Trevare Betongelementforeningen Konsulenter: Henriette Tomassen, ht@prognosesenteret.no

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Fairtrade Fairtrade Norge 03.11.13 14 May 2010 Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Project Title sits here 1 Hvorfor Fairtrade? Project Title sits here Hvorfor

Detaljer

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold ECN 260 GRENSEVERNET WTO-avtalen Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold November-2013 WTO-AVTALEN Verdens handelsorganisasjon ble opprettet 1. januar 1995

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Byggevarestatistikk - import / eksport. 2014 / 4. kvartal 2014

Byggevarestatistikk - import / eksport. 2014 / 4. kvartal 2014 Byggevarestatistikk - import / eksport 2014 / 4. kvartal 2014 Utvikling 1988-2014 Opplysningene er basert på data fra Statistisk sentralbyrå. Inndelingen er etter materialsammensetning og derfor vanskelig

Detaljer

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark BAKGRUNN Den Eurasiske Økonomiske Union Innføring av importforbudet:

Detaljer

Salg av tobakk 2008 til 2011

Salg av tobakk 2008 til 2011 Prosjektnotat nr. 3-2012 Randi Lavik Salg av tobakk 2008 til 2011 SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 3 2012 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 Nydalen 0405 Oslo www.sifo.no

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO

Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1558-20.02.2015 Fastsettelse av nye tollkvoter for import av kosher- og halalslaktet kjøtt Landbruks- og matdepartementet (LMD)

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2016?

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2016? Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2016? Terje Vassdal Handelshøgskolen ved Universitetet i Tromsø Torskefiskkonferansen 22.oktober 2015, Radisson Blu Hotel, Tromsø Årene fra 2007 har vært A. De verste

Detaljer

Import fra utviklingsland

Import fra utviklingsland Rapport Import fra utviklingsland Gjennomgang av ordningen for generelle tollpreferanser for import av varer fra utviklingsland (GSP-ordningen) Rapport Import fra utviklingsland Gjennomgang av ordningen

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Utkast til nytt partnerskapsprogram Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Disposisjon Formål Omfang og utlysninger Institusjonssamarbeid Aktiviteter, med vekt på mobilitet

Detaljer

Norske reker fangst, priser og eksport

Norske reker fangst, priser og eksport Norske reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst falt med 4700 tonn i 2012, ned fra 24500 tonn i 2011 til 19800 tonn i 2012. Det var rekefisket i Barentshavet som sviktet mens kystrekefisket hadde

Detaljer

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk.

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk. KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER Sammendrag Kjøttforbruket øker ikke fra 29 til 21. Både bransjens beregninger av det reelle kjøttforbruket og helsemyndighetenes tall over engrosforbruket

Detaljer

Markedssituasjonen i RÅK-industrien

Markedssituasjonen i RÅK-industrien Norwegian Agriculture Agency Rapport-nr.: 22/2014 03.11.2014 Markedssituasjonen i RÅK-industrien Tredje kvartal 2014 Foto: copyright: colourbox.com Rapport: Markedssituasjonen i RÅK-industrien Tredje

Detaljer

UTVIKLINGEN I HOVEDMARKEDENE BRASIL OG PORTUGAL

UTVIKLINGEN I HOVEDMARKEDENE BRASIL OG PORTUGAL UTVIKLINGEN I HOVEDMARKEDENE BRASIL OG PORTUGAL (KAPITTEL 6) Christian Bue Nordahl, Fiskeriutsending Portugal/Brasil, Torskefisk konferansen, 22. oktober 2015 BRASIL Økonomi - og markedsutviklingen Christian

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Markedsrapport 2015. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 3 / 2016 12.2.2016

Markedsrapport 2015. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 3 / 2016 12.2.2016 Markedsrapport 2015 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 3 / 2016 12.2.2016 Rapport: Markedsrapport 2015 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg 1

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg 1 Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg 1 Ivar Gaasland, Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen Artikkelen drøfter sammenhenger mellom norsk jordbrukspolitikk og de priser og det vareutvalg

Detaljer

Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk. Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014

Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk. Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014 Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014 Nærings- og handelspolitikk Legge forholdene +l re.e slik at virksomhet med potensielle

Detaljer

Innst. S. nr. 209. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. Dokument nr. 8:38 (2006-2007)

Innst. S. nr. 209. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. Dokument nr. 8:38 (2006-2007) Innst. S. nr. 209 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 8:38 (2006-2007) Innstilling fra utenrikskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav

Detaljer

Markedsrapport 2014. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 6 / 2015 13.02.2015

Markedsrapport 2014. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 6 / 2015 13.02.2015 Markedsrapport 2014 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 6 / 2015 13.02.2015 Rapport: Markedsrapport 2014 Pris- og markedsvurderinger for sentrale norske

Detaljer

Klynger og nettverk som drivkraft for norsk næringlivs etableringer i Afrika, sør for Sahara

Klynger og nettverk som drivkraft for norsk næringlivs etableringer i Afrika, sør for Sahara Klynger og nettverk som drivkraft for norsk næringlivs etableringer i Afrika, sør for Sahara Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Næringslivets konferanse for Internasjonalisering og Utvikling, Oslo,

Detaljer

Muligheter for vekst i potetsektoren

Muligheter for vekst i potetsektoren Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen

Detaljer

Omtalt under punkt 1 (c) i artikkel 6

Omtalt under punkt 1 (c) i artikkel 6 Omtalt under punkt 1 (c) i artikkel 6 FISK OG ANDRE MARINE PRODUKTER Vedlegg 2 til dette rundskriv Artikkel 1 Fisk og andre marine produkter, oppført i tabell 1, er omfattet av avtalens bestemmelser, med

Detaljer

WTO eller EU-medlemskap?

WTO eller EU-medlemskap? WTO eller EU-medlemskap? Norsk fiskerinæring og EUs handelsregime Arne Melchior NUPI-rapport [mai 2007] Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Utgiver: Copyright:

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon og V NHO Næringslivets Hovedorganisasjon Tori N. Tveit Sekretariat for næringsutviklingi sør 1 Fra Bistand til Business Næringsliv skaper utvikling: NHOs sekretariat for næringsutvikling i sør Verden og

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst

ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst 1 / 17 ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst Karen Helene Ulltveit-Moe 17. mars 2015 0 / 17 Økonomisk vekst Bytteforhold og velferd Effekter av økonomisk vekst 1 / 17 Bytteforhold Et lands bytteforhold

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 33 10. august Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 12 kg 23 kg

Detaljer

Trender Mars 2015. Nordmenn - kjøkkenfolket

Trender Mars 2015. Nordmenn - kjøkkenfolket Trender Mars 2015 Nordmenn - kjøkkenfolket I første kvartal har vi eksportert trevarer for 68 mill. kroner. Dette er en økning på 25 % fra samme periode i fjor, og etter flere år med tilbakegang i eksporten,

Detaljer

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien Ønsker og behov Karin Røhne Optimeringssjef FKA Overordnet Vi lever av å selge varer i et marked enten vi er husdyrprodusenter eller planteprodusenter

Detaljer