Norsk import fra afrikanske samarbeidsland er fallende til tross for toll- og kvotefritak. Foto: ILO/J. Maillard

Transkript

1 for1_neve_dollar_sista.qxd :45 Page 56 Norsk import fra afrikanske samarbeidsland er fallende til tross for toll- og kvotefritak. Foto: ILO/J. Maillard

2 for1_neve_dollar_sista.qxd :45 Page 57 Tollfritak fører ikke til økt import Ottar Mæstad og Arne Wiig Norsk import fra de fattige landene i Afrika er fallende, til tross for at Norge har fjernet importtoll og importkvoter for alle de minst utviklede landene (MUL). Potensialet for å øke importen burde imidlertid være til stede, fordi Norge importerer relativt sett mindre fra disse landene enn hva EU og USA gjør. Det er imidlertid lite trolig at opphevingen av importrestriksjonene overfor de minst utviklede landene på korn, mel og dyrefor vil øke den norske importen på kort og mellomlang sikt, fordi MUL-landene har lite å selge av disse varene. Denne artikkelen gir en oversikt over den seneste utviklingen i norsk import fra Afrika og drøfter mulighetene til å øke vår import fra dette kontinentet. Vårt fokus er begrenset til de norske hovedsamarbeidslandene (Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda og Zambia), samt Namibia og Botswana. Alle de norske hovedsamarbeidslandene hører med til gruppen av de minst utviklede landene. Alle MUL-landene har fra 1995 hatt tollfri adgang til det norske markedet for alle varer unntatt korn, mel og dyrefor. For storfekjøtt har tollfrihet vært gitt bare innenfor en viss importkvote. i I tillegg til landene som er MUL-land etter FNs definisjoner, har Norge gitt MUL-status til Botswana og Namibia. Fra 1. januar 2002 fikk MUL-landene kvotefri adgang for alle varer, og fra 1. juli 2002 ble det innført full tollfrihet for alle varer fra MUL-landene. Dette har gitt MUL-lan- HANDEL MED AFRIKAS FRAMTID 57

3 for1_neve_dollar_sista.qxd :45 Page 58 Tollfritak gjør liten forskjell dene bedre rammebetingelser for eksport av storfekjøtt, korn, mel og dyrefor. Men samtidig ble Namibia og Botswana fratatt sin status som MUL-land i Norge. De fikk likevel reelt sett beholde samme handelsbetingelser som de hadde fra før, det vil si tollfritak for alle varer utenom korn, mel og kraftfor. Og den tollfrie kjøttkvoten på 2700 tonn som MUL-landene tidligere hadde, ble fra januar 2002 omgjort til bare å gjelde for Namibia og Botswana, etter som MUL-landene fikk full toll- og kvotefrihet. For kjøttimport utover kvoten, står Namibia og Botswana overfor de samme tollsatsene som «ordinære» utviklingsland. På tross av lavere handelsbarrierer, har den norske importen fra MUL-landene falt kraftig de siste årene. Fra et nivå på 2,9 milliarder kroner i 2000, har importen falt til 1,7 milliarder i 2001 og 1,5 milliarder i 2002, altså nær en halvering i løpet av to år. MULlandene står nå for bare 0,5 prosent av den samlede norske importen. Selv om den viktigste enkeltfaktoren bak denne nedgangen er redusert import av skip fra Liberia, viser dette negative bildet seg også igjen i tallene for de fleste av de afrikanske landene vi fokuserer på her. Unntaket er Namibia, som har klart å øke kjøtteksporten sin kraftig de to siste årene. Utviklingen i den norske importen fra afrikanske land drøftes i neste del av artikkelen. Vi kan ikke konkludere ut fra den negative trenden i importen fra MUL-landene at lavere handelsbarrierer ikke kommer til å ha noen effekt. Likevel er det klart at lavere handelsbarrierer alene ikke er tilstrekkelig for å få opp eksporten fra de fattigste landene. På kort sikt må u-landene for det første ha varer å selge, og i tillegg må det eksistere et tilgjengelig distribusjonsapparat. Det må videre være et marked for den økte importen, for eksempel ved at importen fra u-land erstatter likeartet import fra andre land. Vi vil også forsøke å komme et steg nærmere å si noe om hvor det finnes et reelt potensial for økt norsk import fra våre hovedsamarbeidsland i Afrika. Vår tilnærming er forholdsvis mekanisk. Vi starter med å identifisere varer hvor Norge har betydelig import i utgangspunktet (summert over alle land). Høy import viser at markedet er tilstede. Deretter undersøker vi om noen av de aktuelle varene eksporteres fra våre hovedsamarbeidsland til enten EU eller USA i betydelig omfang. Dette tas som et tegn på at eksportkapasiteten finnes. Til slutt sammenligner vi den andelen av norsk import av vedkommende vare som kommer fra et gitt u-land med tilsvarende andeler i USA og EU. Vi finner at u-landenes importmarkedsandeler i Norge gjennomgående er lave sammenlignet med i EU og USA. Dette indikerer at det finnes et urealisert potensial for økt norsk import fra våre hovedsamarbeidsland i Afrika. Til slutt drøfter vi nærmere mulighetene for økt norsk import fra MUL-landene som følge av vedtaket om full toll- og kvotefrihet. Vår konklusjon er at potensialet i de berørte varegruppene er svært beskjedent. Det har da heller ikke vært noen synlig økning i importen etter at toll- og kvotefritaket ble innført. 58 FOR EN NEVE DOLLAR

4 for1_neve_dollar_sista.qxd :45 Page 59 Ottar Mæstad og Arne Wiig Norsk import fra afrikanske samarbeidsland er fallende Tabell 1 viser utviklingen i den norske importen fra våre hovedsamarbeidsland i Afrika, samt Botswana og Namibia. Hovedinntrykket er at importen er fallende. Både Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda, og Botswana eksporterte mindre til Norge i 2002 enn i Bare i Namibia er det en klar positiv utvikling. Den negative trenden er ikke spesiell for de utvalgte landene. Faktisk er den samlede importen fra alle MUL-land blitt nær halvert de siste to årene. Tabell 1: Norsk import fordelt på land, millioner kroner Import (mill kr) Malawi Mosambik Tanzania Uganda Zambia Botswana Namibia Alle MUL-land Kilde: SSB Det ville føre for langt å gå inn på de ulike årsakene til fallende eksport her. Et noe mer nyansert bilde kan vi imidlertid få ved å studere importen på et litt mer detaljert varenivå. Tabell 2 viser norsk import fordelt på varegrupper for hvert av de aktuelle landene. ii I Malawi er det fallende tobakkseksport som forklarer nedgangen. Merk at andre land (Uganda) har klart å øke tobakkseksporten i samme periode. Både i Tanzania og Uganda er reduksjonen i eksporten av avskårne blomster den viktigste enkeltfaktoren bak utviklingen. I Botswana er det nikkeleksporten som er kraftig redusert. Når det gjelder kjøttimporten fra Botswana og Namibia, viser tallene en svært gledelig utvikling for Namibias del. Importen fra Namibia har økt fra 18 til 62 millioner kroner i løpet av to år. Den samme utviklingen observeres imidlertid ikke i Botswana. Etter en fordobling i kjøtteksporten fra 2000 til 2001, falt eksporten fra Botswana i 2002 tilbake på 2000-nivå. Dette skyldes hovedsakelig utbrudd av munn og klovsyke i Botswana, med påfølgende iverksettelse av importforbud mot kjøtt fra Botswana i mars Økningen i eksporten fra Namibia må også forstås på denne bakgrunn, fordi Namibia og Botswana har en felles kvote på kjøtteksport til Norge. Kvoten har vært praktisk talt fullt utnyttet både i 2001 og 2002, slik at redusert eksport fra Botswana har vært en forutsetning for at Namibia skulle kunne øke sin kjøtteksport til Norge. HANDEL MED AFRIKAS FRAMTID 59

5 for1_neve_dollar_sista.qxd :45 Page 60 Tollfritak gjør liten forskjell Tabell 2: Norsk import fordelt på land og varegrupper, Import (1000 NOK) Land Produkt Malawi Tobakk Kaffe, te og krydder Frukt og nøtter Blomster, planter Elektrisk utstyr Mosambik Maskiner Tobakk Trevarer Tanzania Blomster, planter Kaffe, te og krydder Tobakk Sko Elektriske maskiner Fisk Maskiner Klær Kunst Frukt og nøtter Uganda Tobakk Blomster, planter Instrumenter Lærvarer Frukt og nøtter Kaffe, te og krydder Maskiner Zambia Blomster, planter Kaffe, te og krydder Meieriprodukter, fugleegg, honning mm Grønnsaker Trevarer Kunst Maskiner Sukker Botswana Nikkel Kjøtt Klær Maskiner Andre tekstilartikler Jern og stålprodukter Elektrisk utstyr Kunst Lær og skinn Namibia Kjøtt Maskiner Frukt og nøtter Elektrisk utstyr Kunst Uspesifisert Andre tekstilvarer Trevarer Pels Kilde: SSB 60 FOR EN NEVE DOLLAR

6 for1_neve_dollar_sista.qxd :45 Page 61 Ottar Mæstad og Arne Wiig Kan den norske importen økes? I de følgende avsnittene viser vi at de fleste av våre afrikanske samarbeidsland står for en lavere andel av den norske importen enn de gjør av OECDs samlede import. Videre identifiserer vi en rekke jordbruksvarer hvor den norske importen fra disse landene er uforholdsmessig lav sammenlignet med importen i EU og USA. Dette kan tyde på at det finnes et uutnyttet potensial for å øke den norske importen fra Afrika. Deretter viser vi at potensialet innen de varegrupper der importrestriksjonene fra MUL-land nylig er fjernet, er mer beskjedent. Liten import til Norge Innledningsvis benyttes en svært grov metode for å studere det norske importpotensialet. Vi sammenligner norsk importandel fra hvert av våre samarbeidsland i Afrika med OECD's importandel. Til dette formål har vi benyttet OECDs trade intensity index eller handelsindeks. Handelindeksen er definert som et samarbeidslands andel av handelen med Norge dividert med samarbeidslandets andel av handelen med OECD. Er indeksen høyere (lavere) enn 1, indikerer dette at den bilaterale handelsstrømmen med Norge er høyere (lavere) enn hva en vil vente på grunnlag av landets handel med OECD. Dersom indeksens verdi er lavere enn 1, kan dette indikere at det eksisterer et uutnyttet importpotensial til Norge, fordi vedkommende land har en mindre andel av den norske importen enn av importen i sammenlignbare land. På grunn av ulike preferanser hos forbrukerne og ulikt ressursgrunnlag på tvers av land, det vil si ulike komparative fortrinn, er importmønsteret forskjellig mellom land. Lav import sammenlignet med andre OECD-land kan derfor like gjerne skyldes at Norge ikke trenger de varene som dette landet kan produsere som at det finnes et uutnyttet importpotensial. Av tabell 3 framkommer det at det er kun med Tanzania og Uganda at Norge har høyere handelsintensitet enn gjennomsnittet i OECD. Den høye handelsintensitet for Tanzania og Uganda skyldes primært at vår import fra disse landene er konsentrert på få produkter hvor de har høye markedsandeler i Norge (særlig avskårne blomster). Tanzania har mye annen type eksport til OECD, og dette betyr at det likevel kan eksistere et stort importpotensial. Målt ved denne indikatoren, med alle dens svakheter, synes det å foreligge et videre importpotensial fra alle våre samarbeidsland, hovedsamarbeidslandene inkludert. Den beregnede handelsintensiteten bygger på data fra 1998, som er det siste året der vi har importdata for hele OECD. Data for norsk import har vi imidlertid også for senere år, og vi benytter disse til å analysere hvorvidt samarbeidslandene etter 1998 har utnyttet et eventuelt eksportpotensial overfor Norge. Med unntak av Zambia er det ingen av hovedsamarbeidslandene i Afrika som har utnyttet sitt eksportpotensial til Norge i perioden fra Hovedsamarbeidslandene har tvert imot redusert sin eksport til Norge. Etiopia og Sør-Afrika ser imidlertid ut til å ha utnyttet noe av sitt potensial gjennom en sterk eksportøkning til Norge, særlig i den siste delen av perioden. HANDEL MED AFRIKAS FRAMTID 61

7 for1_neve_dollar_sista.qxd :45 Page 62 Tollfritak gjør liten forskjell Tabell 3: Import fra norske samarbeidsland Land Import 2002 mill NOK Handelsintensitet % 1998 Endring i import % Endring i import % Hovedsamarbeidsland i Afrika Malawi 1,6 0, Mosambik 0,5 0, * Tanzania 30,3 1, Uganda 12,3 1, Zambia 9 0, Samarbeidsland i Afrika Angola 0 0, Etiopia 18 0, Mali 2 0, Nigeria 2 0, Sør-Afrika 552 0, Zimbabwe 38 0, Kilde: SSB ( OECD, iii *Importen fra Mosambik var lav i 2002, men har likevel vist en eventyrlig prosentvis økning fra 2000 siden utgangspunktet i 2000 var nær null. Jordbruksvarer med lave importmarkedsandeler i Norge I dette avsnittet forsøker vi å identifisere varer der det kan være et potensial for å øke den norske importen fra våre hovedsamarbeidsland i Afrika. IV Metoden er noenlunde den samme som vi brukte ovenfor; vi sammenligner samarbeidslandenes andel av den norske importen med deres andel av importen i andre industriland. Mens sammenligningsgrunnlaget ovenfor var hele OECD, sammenligner vi her bare med EU og USA. En analyse på produktnivå blir fort svært omfattende, og vi har derfor gjort noen grep for å redusere analysens omfang. For det første har vi begrenset oppmerksomheten til brede produktgrupper hvor vi antar at utviklingslandene har komparative fortrinn, slik som jordbruksvarer, klær, gaveartikler, møbler og leker. Videre har vi bare sett på varer hvor vedkommende eksportland har en samlet eksport til enten EU, USA eller Norge på minst én million USD. Dette er altså varer hvor det allerede finnes en betydelig produksjon for eksport, og dermed etablerte distribusjonskanaler, fra våre hovedsamarbeidsland. Et annet kriterium er at den samlede importen til Norge fra alle land skal være av en viss størrelse, for å sikre oss at vi studerer varer der det faktisk er et norsk importmarked. Sammenligningen av det norske importmønsteret med importmønsteret i EU og USA bygger på data fra Vi har supplert denne analysen med data på importutviklingen i Norge fram til På denne måten kan vi studere hvorvidt et eventuelt identifisert importpotensial er blitt utnyttet eller ikke. 62 FOR EN NEVE DOLLAR

8 for1_neve_dollar_sista.qxd :45 Page 63 Ottar Mæstad og Arne Wiig Våre resultater tyder på at det finnes et potensial for å øke den norske importen av en rekke jordbruksvarer fra våre hovedsamarbeidsland. Det er imidlertid få tegn til at potensialet er blitt utnyttet gjennom økt import fra 1998 til Malawi Norges import fra Malawi består hovedsakelig av tobakk og tobakksvarer. Importen fra Malawi har blitt sterkt redusert de senere årene. Importen i 2002 utgjorde bare 1,6 millioner kroner (se tabell 1), noe som anslagsvis ikke er mer enn 10 prosent av importen i 1998 (jf. tabell 4). V La oss på grunnlag av OECD dataene forsøke å identifisere importpotensialet fra Malawi. Tabell 4: Import fra Malawi til Norge, EU og USA USD. Total imp. Norge Export (1000$) fra Malawi til: Importmarkedsandel i: HS Norge EU USA Norge EU USA Kaffe, ubrent, koffeinholdig ,37 0,17 0, Sort te (gjæret) ,00 3,30 8, Frukter ,00 1,99 0, Råsukker uten tilsetn ,00 1,99 0, Sukker uten tilsetn ,00 0,20 0, Tobakk, ubearbeidd, ikke strippet ,22 1,77 0, Tobakk, ubearbeidd, helt eller delvis strippet ,65 4,88 12, Avfall tobakk, ubearbeidd ,00 3,12 5,50 Kilde: OECD, 2001 Note: En varegruppe defineres her med utgangspunkt i HS-standardens sekssiffernivå. HS-standarden er et internasjonalt klassifikasjonssystem for gruppering av varer. Få siffer betyr at produktene er gruppert i noen få, store varegrupper, mens mange siffer betyr at varegruppene er mer disaggregerte. Avskårne blomster (HS ) er for eksempel en undergruppe under varegruppen blomster og planter (HS 06). Første tallkolonne viser totalimporten (fra alle land) til Norge i de aktuelle varegruppene (målt i 1000 USD). Dette er en indikasjon på markedsstørrelsen. Eksempelvis var totalimporten av ubearbeidet tobakk til Norge 20,973 millioner USD. Av denne importverdien, kan 1,515 millioner USD tilskrives import fra Malawi (kolonne 2). For denne varen har Malawi dermed en importmarkedsandel i Norge på 7,22 prosent (kolonne 5). Ved å sammenligne importmarkedsdandelene i Norge med tilsvarende andeler i EU og USA, viser det seg at for alle varer enn (ikke-strippet) tobakk, er den norske importen lavere enn i EU og USA. At varer som eksporteres fra Malawi til EU og USA, importeres til Norge fra andre land enn Malawi, kan indikere at det finnes et potensial for økt import av disse varene til Norge. Ved å studere importutviklingen for de enkelte varegruppene etter 1998 avtegner det seg et interessant bilde (se tabell 2): Importen av tobakk har gått drastisk ned, og importen til Norge har stoppet opp i flere varegrupper. I 1998 importerte Norge kaffe for USD. Denne importen har imidlertid stoppet opp. Malawi eksporterer også HANDEL MED AFRIKAS FRAMTID 63

9 for1_neve_dollar_sista.qxd :45 Page 64 Tollfritak gjør liten forskjell sukker og te til USA og EU uten at en finner noe import til Norge verken i 1998, 2000 eller Når det gjelder frukt, som Malawi eksporterer til EU, viser tallene at selv om Norge har begynt å importere etter 1998, har også denne importen stoppet opp. Norge hadde ingen import av frukt og grønnsaker fra Malawi i Mosambik Av tabellene 1 og 2 fremgår det at Norge har en svært lav import, av hovedsakelig maskinvarer og tobakksvarer, fra Mosambik på bare 0,5 millioner kroner i Ut fra våre kriterier for å avdekke potensielle importvarer, finner vi bare to produktgrupper med potensial for økt norsk import fra Mosambik, nemlig reker og akajounøtter. Norge importerer ikke disse produktene fra Mosambik i dag, mens eksporten til EU og USA er betydelig. Landet har en importmarkedsandel for akajounøtter i USA på 4,7 prosent, mens importmarkedsandelen for reker er 2,4 prosent i EU. Selv om det her synes å være et potensial for norsk import, ser vi ingen tegn til at dette potensialet er utnyttet i de senere år. (jf. tabell 2) Tabell 5: Import fra Mosambik til Norge, EU og USA USD. Total imp. Norge Export (1000$) fra Mosambik til: Importmarkedsandel i: HS Norge EU USA Norge EU USA Reker ,00 2,39 0, Akajounøtter, friske/tørkede ,00 0,79 4,72 Kilde: OECD, 2001 Zambia Etter en kraftig økning av norsk import, særlig av avskårne blomster, fra Zambia i perioden 1998 til 2000, har importen fra Zambia stabilisert seg på om lag ni millioner kroner (jf tabell 1). Norge importerte i 2002 hovedsakelig avskårne blomster (6,1 millioner kroner) og kaffe (2,2 millioner kroner). Det er store svingninger i norsk kaffeimport fra Zambia. Norge importerte ubrent kaffe for 1,3 millioner kroner i 2000 (ned 45 prosent fra 1998). Kaffeimporten har imidlertid økt i den påfølgende periode (fra ). I samme periode har imidlertid importen av avskårne blomster blitt redusert. Av tabell 6 framkommer det at importandelene er lavere i Norge enn i EU for de fleste identifiserte jordbruksvarer. Det er spesielt verdt å merke seg at Zambia eksporterer mye sukker til EU, mens Norge ikke importerer noe sukker fra Zambia. Etter 1998 begynte Norge å importere råsukker fra Zambia (0,6 millioner kroner i 2000; jf tabell 2), men også denne importen har stanset opp de siste årene. 64 FOR EN NEVE DOLLAR

10 for1_neve_dollar_sista.qxd :46 Page 65 Ottar Mæstad og Arne Wiig Tabell 6: Import fra Zambia til Norge EU og USA USD. Total imp. Norge Export (1000$) fra Zambia til: Importmarkedsandel i: HS Norge EU USA Norge EU USA Avskårne blomster etc ,03 0,49 0, Erter, med eller uten belg ,43 3,96 2, Belgfrukter, unntatt erter, friske/klølte ,00 1,96 0, Andre grønnsaker, friske eller kjølete ,00 0,43 0, Kaffe, ubrent, koffeinholdig ,26 0,15 0, Råsukker uten tilsetn ,00 1,15 0, Tobakk, ubearbeidd, helt eller delvis strippet ,00 0,15 0,00 Kilde: OECD, 2001 Tanzania Norge importerer hovedsakelig avskårne blomster fra Tanzania. I 2002 utgjorde importen av avskårne blomster omlag 28,5 millioner kroner (noe som representerer en nedgang på 25 prosent fra 2000; jf tabell 2). Tobakksimporten har også falt kraftig, fra omlag 3 millioner kroner i 2000 til kroner i For importen totalt har imidlertid importnedgangen i perioden ikke vært mye større enn tilsvarende vekst i perioden (se tabell 3). Med unntak av blomster og tobakk hadde Norge i 1998 nesten ingen handel med Tanzania i varegrupper som identifiseres som potensielle importvarer. Tabell 7: Import fra Tanzania til Norge, EU og USA USD. Total imp. Export (1000$) Norge fra Tanzania til: Importmarkedsandel i: HS Norge EU USA Norge EU USA Fisk, fersk eller kjølt ,00 0,92 0, Fileter og annet fiskekjøtt ,00 3,05 0, Filet, fryst ,00 1,23 0, Reker ,00 0,32 0, Avskårne blomster etc ,89 0,22 0, Kaffe, ubrent, koffeinholdig ,06 1,00 0, Sort te (gjæret) ,00 1,13 0, Råsukker uten tilsetn ,00 0,56 0, Melasse, av rørsukker ,00 0,56 0, Tobakk, ubearbeidd, ikke strippet ,51 0,96 0, Tobakk, ubearbeidd, helt eller delvis strippet ,00 1,36 0, Avfall tobakk, ubearbeidd ,00 2,99 0,19 Kilde: OECD, 2001 HANDEL MED AFRIKAS FRAMTID 65

11 for1_neve_dollar_sista.qxd :46 Page 66 Tollfritak gjør liten forskjell Det framgår av tabellen at Tanzania er «store» på en rekke områder i EU-markedet. Tanzania har relativt høye markedsandeler i EU både for fisk, reker, kaffe, te, tobakk og sukker. Dette er produktgrupper hvor importen til Norge fra Tanzania foreløpig er helt ubetydelig, men hvor det kan eksistere et importpotensial. Foreløpig har dette imidlertid ikke blitt utnyttet. For avskårne blomster, derimot, kan det se ut som Tanzania har klart å utnytte potensialet svært godt i Norge ved å erobre hele 13 prosent av importmarkedet. Men, som allerede nevnt, har også importen av blomster blitt redusert. Uganda Også Uganda eksporterer avskårne blomster til Norge (3,1 millioner kroner i 2002). Denne importen har vist en drastisk nedgang siden 2000 (jf. tabell 2). Vi importerer videre tobakk for 8,7 millioner. Kaffeimporten har stoppet opp (fra et nivå på 1,5 millioner i 2000). Total norsk import fra Uganda utgjorde omlag 12 millioner kroner i 2002 (se tabell 2), noe som er en sterk tilbakegang fra 1998 (jf tabell 3). Når vi leter etter varer hvor det kan finnes et videre importpotensial fra Uganda, avtegner det seg samme mønster som ovenfor: Det finnes flere varer der Uganda har en relativt lav importmarkedsandel i Norge, som frossen fiskefilet, grønnsaker og kaffe. Uganda har imidlertid ikke utnyttet noe av dette potensialet de seinere årene. Importen av frukt og nøtter har økt marginalt. Tabell 8: Import fra Uganda til Norge, EU og USA USD. Total imp. Norge Export (1000$) fra Uganda til: Importmarkedsandel i: HS Norge EU USA Norge EU USA Filet, fryst ,00 0,52 0, Fileter og annet fiskekjøtt ,00 3,71 0, Stiklinger uten rot ,16 1,28 0, Avskårne blomster etc ,42 0,19 0, Andre grønnsaker, friske eller kjølete ,02 0,45 0, Kaffe, ubrent, koffeinholdig ,27 3,47 0, Tobakk,ubearbeidd, ikke stripet ,78 0,24 0, Tobakk, ubearbeidd, helt eller delvis strippet ,00 0,33 0,00 Kilde: OECD, 2001 Toll- og kvotefritak for MUL-land gir lite løft Regjeringen vedtok våren 2001 at MUL-landene med virkning fra 1. juli 2002 skal ha full toll og kvotefrihet i det norske markedet. Vedtaket innebærer fjerning av tollsatsene på korn, mel og dyrefor, samt opphevelse av kvoteordningen på import av storfekjøtt (gjelder fra 1. januar 2002). Tabell 9 viser klart at disse tollnedsettelsene representerer en vesentlig bedring av markedsadgangen til det norske markedet for denne 66 FOR EN NEVE DOLLAR

12 for1_neve_dollar_sista.qxd :46 Page 67 Ottar Mæstad og Arne Wiig typen produkter. De tidligere tollsatsene utgjorde i mange tilfeller langt mer enn 100 prosent av verdensmarkedsprisen, og skapte dermed skyhøye barrierer overfor eksportørene fra andre land. Tollnedsettelser er ikke i seg selv tilstrekkelig for å øke importen. Et minstekrav er at MUL-landene produserer varene. Noen vil kanskje også si at produksjonen må være så stor at den mer enn dekker det innenlandske forbruket, altså at MUL-landene har et eksportoverskudd. Det siste er strengt tatt ikke nødvendig, fordi det kan tenkes at MUL-landene importerer varer for å dekke innenlandsk behov, samtidig som de eksporterer sin egen avling til Norge. Siden eksporten til Norge skjer i ly av høye tollmurer overfor andre land, vil man kunne selge sin egen avling til Norge til en høyere pris enn det man må betale for importert korn til eget forbruk. På den annen side er det ikke utenkelig at norske importører vil vegre seg for å kjøpe matvarer fra fattige land som ikke er selvforsynte. Slikt har tidligere medført negativ presseomtale. Tabell 9: Norske tollsatser ved import fra MUL-land samt utvalgte verdensmarkedspriser før liberalisering i Vare Tollsats for MUL (70% av ordinære MFN tollsats) (kr/kg) Verdensmarkedspris (kr) Korn Hvete 1,49 0,99 Rug 1,49 Bygg 1,22 Havre 1,06 0,78 Mel Hvete 2,23 Rug 2,31 Dyrefor Ris 1,22 0,99 Mais 1,25 0,81 Sorghum 1,27 Soyabønner 1,88 1,65 Andre oljeholdige frø 2,39 Kilde: Tollvesenet ( Chicago Board of Trade ( Potensial for import av korn og mel Tabell 10 illustrerer de afrikanske MUL-landenes kapasitet til å øke eksporten til Norge av noen av de varene som nå er liberalisert. Første kolonne viser produksjon og importvolum i Norge for de aktuelle produktene. Alle disse varene importeres i betydelige kvanta; særlig importen av hvete og soyabønner er stor. Andre kolonne viser MUL-landenes samlede produksjon og eksport (her er også ikke-afrikanske MUL-land inkludert). Det mest slående ved disse tallene er at også MUL-landene er nettoimportører av disse varene, med unntak av soyabønner. Altså finnes det ikke noe netto HANDEL MED AFRIKAS FRAMTID 67

13 for1_neve_dollar_sista.qxd :46 Page 68 Tollfritak gjør liten forskjell eksportoverskudd som enkelt kan «omdirigeres» til Norge for å dra fordel av eventuelle prisøkninger ved salg til Norge. Dette forhindrer selvsagt ikke at enkeltland kan ha betydelige eksportoverskudd, men også når vi ser på enkeltland er bildet forholdsvis entydig; de aller fleste MUL-land er nettoimportører av de aktuelle varene. For å eksportere til Norge vil de fleste av disse landene derfor være avhengig av samtidig å øke sin egen import for å tilfredsstille det innenlandske forbruket. Tabell 10: Produksjon og eksportoverskudd av korn og dyrefor i Norge og afrikanske hovedsamarbeidsland og totalt i alle MUL-land Produkt/land Norge Alle Malawi Mosambik Tanzania Uganda Zambia MUL-land Mais Produksjon [1000 tonn] Eksportoverskudd [% av prod] Hvete Produksjon [1000 tonn] Eksportoverskudd [% av prod] Bygg Produksjon [1000 tonn] Eksportoverskudd [% av prod] Ris Produksjon [1000 tonn] Eksportoverskudd [% av prod] Sorghum Produksjon [1000 tonn] Eksportoverskudd [% av prod] Soyabønnner Produksjon [1000 tonn] Eksportoverskudd [% av prod] *Fullstendig tabell for alle MUL-land finnes i vår rapport Kan vi kjøpe mer fra våre samarbeidsland? Jf note iv. La oss kommentere de enkelte produktene noe mer i detalj. Når det gjelder korn, kan vi for det første slå fast at det ikke er noen MUL-land som produserer rug, så import til Norge er dermed utelukket. Det samme kan sies om havre, skjønt Etiopia har en viss produksjon til innenlandsk bruk. Hvete produseres i betydelige kvanta i Etiopia, men landet er ikke selvforsynt. Etiopia er også det eneste landet som framstår som en aktuell leverandør av bygg. Situasjonen i Etiopia er imidlertid meget sårbar med tanke på hyppig avlingssvikt på grunn av tørke. Trolig er det ikke mange importører som kan tenke seg å satse på import fra land som er utsatt for sultkatastrofer. For dyrefor er det ikke mulig å tegne et fullstendig bilde innenfor rammen av denne artikkelen, fordi dyrefor kan framstilles av så mange ulike råvarer. Vi skal likevel kort kommentere situasjonen for noen produkter som er aktuelle som dyrefor, nemlig mais, sorghum og soyabønner. Mais produseres i betydelige mengder i flere MUL-land, og 68 FOR EN NEVE DOLLAR

14 for1_neve_dollar_sista.qxd :46 Page 69 Ottar Mæstad og Arne Wiig flere land vil med en begrenset økning i sitt produksjonsvolum være i stand til å dekke det norske importbehovet. Dette gjelder land som Kongo, Etiopia, Malawi og Tanzania. Sorghum produseres i betydelige mengder og av ypperlig kvalitet i Sudan, som også har eksportoverskudd av dette kornslaget. Andre aktuelle eksportører kan være Etiopia og Burkina Faso. Soyabønner produseres i svært begrenset målestokk i MUL-landene. Ingen afrikanske land er nettoeksportører, men Uganda produserer soyabønner i mengder som kunne dekke en rimelig del av den norske importen. Eksport av mel til Norge fra MUL-land er lite aktuelt. For det første har MUL-landene svært begrenset med råvarer til meleksport. Videre må mel transporteres i sekker, noe som fordyrer transporten vesentlig. Mel er heller ikke en standardvare, men produseres i en rekke ulike kvaliteter. Dette gjør det vanskelig å få innpass i eksportmarkedene. Endelig er det usikkert om MUL-landene har møllekapasitet til produksjon av mel av ønsket kvalitet. For å oppsummere; potensialet for import av korn og mel til Norge fra MUL-landene synes svært begrenset, fordi MUL-landene er nettoimportører av disse varene. Mest aktuelt synes å være import av mais til bruk i dyrefor. Importstatistikken viser da også at det ikke har vært noe import av korn fra MUL i siste halvår av 2002 etter at importrestriksjonen ble opphevet. Potensiale for import av storfekjøtt La oss til slutt kort kommentere potensialet for import av storfekjøtt til Norge. All kjøttimport til Norge har vært tollfri siden 1995, men for storfekjøtt har det bare vært tollfrihet innenfor en nærmere angitt kvote. Bare Botswana og Namibia har benyttet seg av muligheten til å eksportere storfekjøtt tollfritt til Norge. Selv om importrestriksjonene på import fra Botswana (på grunn av munn og klovsyke) er fjernet for utbeinet kjøtt, har Norge i de fem første månedene av 2003 bare importert 410 tonn (av en kvote på 2700 tonn). Det er per i dag ingen MUL-land som eksporterer kjøtt til Norge. Tabell 11: Kjøttproduksjon og handel i MUL-landene og Norge 1999 (tonn) Produksjon Import Eksport Storfekjøtt MUL Norge Svinekjøtt MUL Norge Kylling MUL Norge Kilde: FAO ( HANDEL MED AFRIKAS FRAMTID 69