Landbrukets Utredningskontor. MULigheter. Diskusjon om betydningen av tollpreferanser for de Minst Utviklete Landene. Aase Lømo

Transkript

1 Landbrukets Utredningskontor MULigheter Diskusjon om betydningen av tollpreferanser for de Minst Utviklete Landene Aase Lømo Notat

2

3 Forord Foreliggende notat er skrevet på oppdrag av Norges Bondelag, Norske Felleskjøp og Norsk Landbrukssamvirke, og ført i pennen av Aase Lømo. Bakgrunnen for notatet er behovet for på den ene siden å synliggjøre den muligheten som ligger i preferanseordningen både for de minst utviklete landene og norske aktører. På den andre siden er det et behov for å få fram at uten en preferanseordning vil det ikke være mulig å importere fra disse landene. Notatet redegjør for hvorfor det i diskusjonen om muligheter for og konsekvenser av markedsadgang for MUL, er av avgjørende betydning å skjelne mellom preferanseordninger på den ene siden og den generelle liberaliseringen av handel med landbruksvarer på den andre siden, som foregår i regi av Verdens handelsorganisasjon (WTO). Oslo, desember 2004 Bjørn Strøm Utredningssjef

4 Side I Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNN PROBLEMSTILLINGER PREFERANSEORDNINGEN OVERFOR MUL BAKGRUNN HVA ORDNINGEN BESTÅR I EN ORDNING MED POTENSIAL MEN MED BEHOV FOR LANGSIKTIGHET OG KOORDINERING MULIGHETER FOR PRODUSENTER I MUL MULIGHETER FOR AKTØRER I NORGE FELLESKJØPETS SOYAPROSJEKT I MOSAMBIK; MULIGGJORT GJENNOM PREFERANSEORDNINGEN BAKGRUNNEN FOR FELLESKJØPETS ENGASJEMENT I MOSAMBIK BETYDNINGEN AV LANGSIKTIGHET STORT POTENSIAL FOR IMPORT AV SOYA POTENSIAL FOR ANDRE FÔRVARER GENERELL LIBERALISERING SVEKKER MUL-ORDNINGEN MUL VERSUS ANDRE LAND I SØR SÆRBEHANDLING AV MUL I WTO? OPPSUMMERING REFERANSER.19

5

6 1 Innledning Dette notatet diskuterer forholdene rundt ordningen med tollfritak for varer inn til Norge fra de minst utviklede landene (MUL). 1.1 Bakgrunn Det er i dag 50 land som er definert som MUL, og denne kategorien ligger til grunn for en rekke multinasjonale tiltak som er ment å være spesielt fattigdomsrettet. 1 Mange OECD land, deriblant Norge, tar også utgangspunkt i MUL-kategoriseringen når det gjelder innretningen på bistandpolitikken. Et viktig kriterium i valg av hovedsamarbeidsland er at det skal være blant de fattigste landene. Foruten hovedsamarbeidslandene mottar også en rekke andre land bistand fra norske myndigheter gjennom NORADS engasjement direkte eller via frivillige organisasjoner (NGO er) og andre institusjoner som NORAD støtter. Hovedvekten av denne bistanden går til andre land definert som MUL. Definisjonen av MUL Definisjonen som FN har satt opp av MUL er tredelt. Det utslagsgivende målet er som regel inntekt. To av følgende tre kriterier må være oppfylt for å være på listen (UNCTAD 2004): 1) Lav inntekt, dvs at bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger er mindre enn 750 US dollar og over 900 US dollar for å bli tatt ut av listen. 2) Svake menneskelige ressurser målt ved dårlig ernæring, barnedødelighet, skoledeltakelse og analfabetisme. 3) Økonomisk usikkerhet målt ved variasjon i jordbruksproduksjon og eksport. Videre hvor stor andel av BNI som utgjøres av industri og tjenester og at befolkningens størrelse ikke overstiger 75 millioner. Bortsett fra Øst-Timor som kom på listen i 2003 etter å ha blitt anerkjent som egen stat, har det vært en stabil gruppe av land som har vært definert som MUL de seneste årene. I Norge er det fra politisk hold blitt argumentert for hvor viktig markedsadgangen for egne varer er for å få utvikling i Sør. Debatten rundt etableringen av tollfritak for MUL har vært preget av en forståelse for at slike mulige økonomiske konsekvenser følger hverandre (mer eller mindre automatisk); gjennom økt markedsadgang vil eksporten og dermed inntektene øke, på den måten vil befolkningen få økt inntekt og fattigdommen vil reduseres. Som ledd i 1 FN har kategorisert følgende som MUL: Afghanistan, Angola, Bangladesh, Benin, Bhutan, Burkina Faso, Burundi, Djibouti, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Etiopia, Gambia, Guinea, Guinea-Bissau, Haiti, Jemen, Kambodsja, Kapp Verde, Kiribati, Komorene, Kongo Brazzaville, Laos, Lesotho, Liberia, Madagaskar, Malawi, Maldivene, Mali, Mauritania, Mosambik, Myanmar (Burma), Nepal, Niger, Rwanda, Samoa, Sao Tome og Principe, Senegal, Sentralafrikanske Republikk, Sierra Leone, Solomon-øyene, Somalia, Sudan, Tanzania, Tsjad, Togo, Tuvalu, Uganda, Vanuatu, Zambia og Øst-Timor (fra desember 2003).

7 Side 2 MULigheter en strategi for å nå de fattigste ble det derfor i 1995 innrømmet tollfrihet for de fleste varer fra MUL inn til Norge. Unntaket var de tre vareslagene korn, mel og fôr. Fra og med 1. juli 2002 ble også disse tre vareslagene tollfrie fra MUL inn til Norge. Foruten Norge har også New Zealand og EU en ordning med ensidig toll- og kvoteinnrømmelse overfor MUL. Det såkalte EBA-initiativet (Everything But Arms) i EU trådte i kraft 1. januar Bortsett fra våpen gjelder den foreløpig heller ikke for sukker, bananer og ris. For disse vareslagene er det lagt opp til overgangsordninger (Skaansar 2003). Med støtte fra Norad har det vært gjort ulike analyser av hvilke utfordringer eksportører i MUL og aktører i Norge har for å kunne etablere handelsforbindelser og avtaler om import (Rapport fra Christian Michelsens Institutt på oppdrag fra Utenriksdepartementet (Utenriksdepartementet 2001), konsulentoppdrag til Ivar Foss og Atle Ørbeck Sørheim om tekniske handelshindringer i utvalgte land i Afrika (Dagbladet 5.januar 2004)). Foreløpig er det lite konkrete avtaler om handel som er blitt etablert mellom aktører i Norge og i MUL som følge av preferanseordningen. Imidlertid har Norske Felleskjøp tatt initiativ til å etablere et handelssamarbeid med soyaprodusenter i Mosambik. Dette er en forretningsmessig idé muliggjort gjennom den preferansen soya fra et MUL har framfor andre eksportørland. Forundersøkelsene har blitt støttet av Norad og motivasjonen fra Norad og Norske Felleskjøp har vært at man her kunne ha mulighetene til å bistå de fattigste samtidig som dette kunne bli konkurransedyktig forretning for en norsk aktør. Det foreligger en rekke studier og rapporter som problematiserer hvilke muligheter for fattigdomsreduksjon og utvikling som ligger i eksport fra Sør (se blant annet FAO 2000, FAO 2001a, FAO 2001b, Frankel & Romer 1999, Lømo & Eldby 2004 og UNDP 2003). Uavhengig av hvilke betingelser som må ligge til grunn for å få en økonomisk og velferdsmessig gevinst av handelen for den fattige befolkningen, er imidlertid preferanseordningen som Norge har etablert, et mulig virkemiddel å bruke for de fattigste landene i sin økonomiske politikk. I regi av det tidligere GATT og dagens WTO har det foregått en stadig nedbygging av handelsbarrierer. Det nye i den såkalte Uruguayrunden som ble avsluttet i 1994, var avtaler om liberalisering av handelen med landbruksvarer. I de pågående forhandlingene i WTO er de foreslåtte tiltakene for konkret nedbygging av handelsbarrierer en videreføring av denne prosessen, sannsynligvis med langt større konsekvenser enn det vi har sett hittil. Norge er blant de land som foreslår generelle liberaliseringstiltak. Imidlertid er norske myndigheter samtidig opptatt av å ivareta de fattigste landenes interesser i form av ulike former for særbehandling. Foreliggende notat diskuterer preferanseordningen overfor MUL i lys av denne prosessen.

8 MULigheter Side Problemstillinger Generelle spørsmål Med den økende liberaliseringen av handelen som foregår i regi av Verdens Handelsorganisasjon (WTO), er spørsmålet 1. Får preferanseordningen med MUL lenger noen verdi? 2. Hva slags konsekvenser vil dette få for MUL når det gjelder muligheter for avsetning av sine produkter (inn til det norske markedet)? 3. Hvilke konsekvenser vil dette kunne få for aktører i Norge? 4. På hvilken måte kan avtaleverket i WTO erstatte/likestilles med preferanseordning? Spørsmål knyttet til soya-prosjektet Mer konkret stiller vi også spørsmål om betydningen av preferanseordningen til Norge når det gjelder den nylig etablerte avtalen mellom Norske Felleskjøp og soyaprodusenter i Mosambik: 1. Hvilke muligheter er det for import fra Mosambik til Norge uten ensidig innrømmelse? 2. Hvilke muligheter og begrensninger er det for eksport av soya fra Mosambik generelt gitt a. dagens situasjon b. framtidig situasjon basert på dagens forslag til avtale i WTO.

9 2 Preferanseordningen overfor MUL 2.1 Bakgrunn Generelt vet vi at MULs andel av verdenshandelen har gått ned fra 1980-tallet fram til slutten av 1990-tallet (FAO 2001, UNDP 2003). MULs andel av verdens samlete eksport av landbruksvarer var gjennomsnittlig på drøye tre prosent på 1970-tallet og sank til det halve på 1990-tallet. Deres import av landbruksvarer generelt og matvarer spesielt har vært økende. I hele perioden var MUL nettoimportører av mat og fra 1988 har MUL også vært nettoimportør av landbruksvarer generelt (Lømo og Eldby 2004). Slike oversikter er uttrykk for verdistrømmer, og er nødvendigvis ikke uttrykk for utviklingen målt i volum. Analyser av viktige eksportvarer for mange MUL, blant annet sukker, te og kaffe, viser at volumet har økt mens inntekten har gått ned (Lømo og Eldby 2004). Spørsmålet er om preferanseordninger kan bidra til å snu eller i det minste demme opp denne trenden. 2.2 Hva ordningen består i Fra og med 1. januar 1995 har MUL hatt tollfritak på alle varer inn til Norge bortsett fra korn, fôr og mel. Fra og med 1. juli 2002 ble også disse tre vareslagene tollfrie inn til Norge. Mange varer, og i særlig grad tropiske produkter, er tollfrie inn til Norge uansett opprinnelsesland. På bakgrunn av et system utviklet av FN på begynnelsen av 1970-tallet, General System of Preferences (GSP), har Norge i mange år gitt preferanser inn til Norge for en stor gruppe utvikingsland (104 i alt). Det nye med MUL ordningen var at den skulle gi full tollfrihet for alle vareslag for de aller fattigste landene. Det betyr at MUL har en preferanse sammenlignet med andre land også andre land i Sør. Målt i verdi består omkring halvparten av importen inn til Norge fra MUL av avskårne blomster. Deretter kommer kaffe og tobakk. På statistikken er det foreløpig ikke registrert soyabønner, men slik vi skal komme tilbake til, er dette et produkt som etter planen importeres f.o.m. 2004, og som er direkte utløst av de markedsbetingelser MUL-ordningen legger opp til. 2.3 En ordning med potensial Så langt er det generelt lite å spore som effekt av MUL-ordningen både i EU og i Norge. Det er foretatt flere studier av importmønsteret fra land i Sør etter at ordningen ble etablert. En analyse av import fra MUL til QUAD (hhv Canada, EU, Japan og USA) viser at der hvor det er etablert en preferanseordning (EU), har den gitt liten effekt i form av økt eksport (Wiig et al 2003). Hovedgrunnen til det er for det første at MUL allerede hadde en relativ bra markedsadgang for sine produkter, og at landenes evne til å utnytte denne handelspreferansen har vært små.

10 MULigheter Side 5 En studie i Norge av effekten av preferanseordningen viser også at den ikke har hatt særlig effekt på importen fra MUL (Wiig & Mæstad 2003). Denne viser at importen fra MUL har økt i svært liten grad. Det meste som importeres av landbruksvarer inn til Norge, kommer fra EU og store aktører i Sør, for eksempel Brasil og Argentina. De samme studiene viser imidlertid at det er et stort potensial for eksport særlig av tropiske produkter, men at dette ikke blir utnyttet på grunn av logistikk, regelverk og ikke minst kapasitet. Tall fra FAOSTAT 2 viser også at eksporten av landbruksvarer til EU og Norge er mye større fra de store eksportørene som Brasil, Argentina og Malaysia enn den er fra MUL. Tall fra Statistisk sentralbyrå, lagt til rette av Norsk Landbrukssamvirke, viser at samlet import av landbruksvarer fra MUL var på NOK 84,5 millioner i 2002, og knappe 83 millioner i 2003 (SSB 2002, 2004). Dette året var første hele kalenderår med fullt tollfritak for MUL. Til sammenligning importerte Norge landbruksvarer fra Brasil alene for NOK 1,2 milliarder i Samlet import fra Brasil til Norge dette året var nær 2,5 milliarder NOK, og tilsvarte fem ganger samlet import fra MUL. 3 I følge statistikken er det med andre ord lite å skrive hjem om. For enkelte land og for enkelte produkter har vi imidlertid ikke noen oversikt. Et eksempel er soya i Mosambik som faktisk er et produkt som mange bønder nå har satt i gang med, initiert av den avsetningsmuligheten som blant annet ligger i det norske markedet. Når ordningen så langt ikke ser ut til å ha hatt noen særlig effekt, er det viktig å huske på at ordningen har vært i funksjon i relativt kort tid. Det tar lang tid å bygge opp produksjonskapasitet og logistikk som muliggjør et eksportvolum av betydning. I de fleste MUL er infrastrukturen dårlig og forbedring og utbygging tar tid. Ved siden av dårlig og til dels manglende infrastruktur som dominerer mange MUL, er det andre viktige forhold som gjør at det er vanskelig å være konkurransedyktig. Mange land er preget av politisk ustabile forhold. Det gjør det vankelig å planlegge og ikke minst gjennomføre det som er planlagt, som for eksempel oppkjøp under visse avgifts- og skattebetingelser eller konkret frakt og utskiping av varer. Videre er det et spørsmål om kvaliteten på produktene. Dette er knyttet til utfordringer både når det gjelder produksjon, oppbevaring og frakt. Det er mange eksempler på tropiske produkter som i utgangspunktet holder bra kvalitet, men som ødelegges på grunn av for lang eller for dårlig oppbevaring eller frakt. Wiig et al. (2003) viser til flere beregninger som dokumenterer lav produktivitet i MUL. Dette er i like stor grad knyttet til menneskelige ressurser (utdanning og helse) som til de rent produksjonsmessige ( fixed capital ) forhold. Det er med andre ord en rekke forhold som må ses i sammenheng med markedsadgangen for å sikre at varer fra MUL blir konkurransedyktige. 2 ulk=&version=ext&language=en 3 Egne beregninger basert på SSBs handelsstatistikk (Statistisk sentralbyrå 2004) viser at samlet import fra MUL var på 595 millioner NOK i Bangladesh sto for over halvparten av dette, i hovedsak tekstiler.

11 Side 6 MULigheter 2.4 men med behov for langsiktighet og koordinering Det er av avgjørende betydning at ordningen er langsiktig. I oppstartsfasen vil norske aktører være avhengig av å investere i en størrelsesorden som det tar flere år å tjene inn. Uten forutsigbare rammer, vil slike investeringer vurderes som for risikable for norske aktører. Hvis ikke aktører i Norge iverksetter målrettete tiltak, kan vi ikke forvente en økning i importen. Dette forutsetter en koordinering med norske eller andre lands bistandsmyndigheter. Forutsigbare rammer innebærer for det første at norske myndigheter samtidig med å føre en bestemt handelspolitikk overfor MUL, også bistår kapasitetsbygging og systemer for kvalitetssikring i disse landene. For denne gruppen land representerer de tekniske barrierene knyttet til sanitære og fytosanitære forhold et større hinder for eksport enn begrensinger i markedsadgang (Wiig & Kolstad 2003). Støtte til oppbygging av produksjon, opplæring i produksjonsteknikker og kvalitetssystemer vil være virkemidler som kan redusere oppstartvansker for norske og andre aktører. Det øker muligheten for at selskaper tør å satse på import fra disse landene. For det andre må preferanseordningen overfor MUL koordineres med andre handelsavtaler for å unngå preferanseerosjon. Norge har bilaterale handelsavtaler med en rekke land som omfatter bestemte produkter, blant annet honning fra Mexico og tomater fra Marokko. Slike avtaler kan vanne ut MUL-ordningen. En langsiktig ordning som er koordinert med andre tollpreferanser er en viktig forutsetning for å utnytte potensialet for MUL. For de fleste land er det allerede innrømmet tollfrihet eller meget lav toll inn til Norge både på industrivarer og tjenester. En for MUL viktig eksportartikkel, nemlig tekstil, er også blitt tollfri inn til Norge. Innen landbruksvarer er tropiske varer tollfrie. Det er med andre ord innen spekteret av visse landbruksprodukter at MUL har et potensial å utnytte. Det et reelt problem med hensyn til effekten av tollpreferansen at EØS-avtalen nøytraliserer ordningen. Gjennom Norges frihandelsavtale med EU importerer vi heller varer fra EU enn fra MUL. Markedsnærhet, EUs kvalitetskrav i produksjonen og historiske handelsrelasjoner, gjør det lettere å velge eksportører fra EU enn fra et MUL-land. Norge importerer 99,8 prosent av sukkeret fra EU, derav nesten tre firedeler fra Danmark. Den resterende ubetydelige andelen kommer fra USA og GSP-land (som omfatter til sammen 104 land). Sukker er et produkt Norge med fordel kunne ha importert fra MUL, for eksempel fra Etiopia, Malawi og Sudan. I Mosambik ligger lagre med sukker som ikke blir solgt. Landet får ikke avsetning på sitt sukker på grunn av dagens handelsbetingelser for sukker. Ett tredje poeng som også kan innebære en nøytralisering av ordningen, er EU og andre vestlige lands eksportassistanse. Når det gjelder landbruksvarer fra EU inn til Norge omfattes ikke disse av eksportsubsidier, og på den måten står MUL likt med EU inn til Norge. Foruten en del varer der MUL og EU står likt, er det faktisk slik at MUL i dag har en reell fordel framfor EU fordi Norge har toll på en rekke landbruksvarer (disse omfattes ikke av EØS-avtalen).

12 MULigheter Side 7 Potensialet for MUL-ordningen må derfor ses i sammenheng med den handelspolitikk som Norge fører overfor andre land. En diskriminering av andre handelspartnere på varer som er spesielt aktuelle for MUL å eksportere, vil øke den reelle effekten av ordningen. Dersom norske myndigheter er interessert i å gi MUL noen reelle fordeler framfor EU, er det i første omgang viktig å opprettholde dagens ordning der noen varer i EU er tollbelagt inn til Norge, mens alle varer fra MUL er tollfrie. Det gjelder for eksempel mange kjøtt- og melkeprodukter og konserverte matvarer. Man kunne tenke seg at norske bistandsmyndigheter bisto MUL i eksport av for eksempel hermetiserte erter eller cornbeef. Det er reelle muligheter til økt import fra MUL dersom det er politisk vilje til positiv diskriminering av MUL. 2.5 Muligheter for produsenter i MUL Tar vi hensyn til de forhold som er drøftet ovenfor, har MUL gjennom preferanseordningen ensidig tollinnrømmelse til ett bestemt marked. Dette gir disse landene en fordel framfor andre eksportland. Hvor reell den fordelen er, vil imidlertid variere. Når prisen på en gitt vare stiger vil den relative fordelen reduseres. Med høye priser er det ikke behov for å selge nettopp til ett bestemt marked, fordi prisen man får overgår det som spares inn ved å ha tollfrihet til ett bestemt marked. Med gode priser på sine eksportvarer reduseres dermed behovet for ordningen. Men den representerer en sikkerhetsordning, som slår inn i de perioder verdensmarkedsprisen er lav og kommer under dette nivået. For de fleste råvarer fra Sør vil det være den vanligste situasjonen. Den reelle fordelen med ordningen er at den sikrer en avsetningsmulighet. 2.6 Muligheter for aktører i Norge For aktører i Norge som ønsker å satse på import av blomster fra Zambia, mango fra Burkina Faso eller soya fra Mosambik, har det stor betydning at denne ordningen opprettholdes framfor en generell liberalisering. Å foreta generelle tollettelser vil derfor også påvirke norske aktørers framtidige planer. Av forretningsmessige årsaker blir det vanskelig å importere fra land som med en generell liberalisering ikke lenger vil være den rimeligste tilbyderen i markedet. Det er som nevnt foretatt forundersøkelser fra Norads side og fra aktører i Norge som legger grunnlag for framtidig satsing på enkeltland og enkeltprodukter. Den dagen det ikke lenger er prisdifferanse på disse varene fra MUL sammenlignet med andre land, får det direkte konsekvenser for forholdet mellom aktører i Norge og i MUL. Dersom norske aktører kan kjøpe inn til verdensmarkedspris fra MUL er det store gevinster å hente når prisen er lav. Som nevnt overfor er det derfor viktig at dagens preferanseordning ses i sammenheng med en generell liberalisering og koordinering av tollpreferanser på den ene siden og støtte til kapasitetsbygging i MUL på den andre siden.

13 3 Felleskjøpets soyaprosjekt i Mosambik; muliggjort gjennom preferanseordningen Norske Felleskjøps samarbeid med soyaprodusenter i Mosambik er et direkte resultat av de nye rammebetingelsene MUL-ordningen har bidratt til. Etter forundersøkelser og etablering av oppkjøpsavtaler, vil den første lasten med soyabønner komme til Norge i månedsskiftet januar/februar Soyabønner til produksjon av dyrefôr (HS-nr i Tolltariffen) og soyamel (ekstrahert fra oljen, HS-nr ) er gode eksempler på betydningen av tollfrihet for bestemte varer. I likhet med andre produkter som benyttes til dyrefôr er tollsatsen inn til Norge relativ høy, henholdsvis 2,68 kr pr kilo for soyabønner og 2,48 for soyamel (Kapittel 12 og 23 i Tolltariffen 2004). En rekke land i Sør som ikke er MUL har en preferanse for disse vareslagene gjennom GSP-ordningen med tollreduksjon på 10 prosent. MUL har med sin tollfrihet dermed en betydelig preferanse på denne varen sammenlignet med andre land i Sør som er innenfor GSP-ordningen. Det refererte tollnivået er den offisielle maksimale tollsatsen, som Norge har forpliktet seg til i WTO. I realiteten er det imidlertid den administrative tollen, som hver måned justeres av Statens landbruksforvaltning, som gjelder. Den tar utgangspunkt i målprisen på varen som fastsettes hvert år gjennom jordbruksoppgjøret. Målprisen er et verktøy som skal sikre avsetning av norsk produserte varer som er lik eller som kan erstatte importert vare. For soyamel er målprisen fastsatt til 2,88 kr per kilo. 4 Det vil si at det er den minimumsprisen som er garantert ved import inn til Norge. Nivået på toll inn til Norge bestemmes av differansen mellom verdensmarkedspris og målprisen. Når den offisielle øvre grense for toll i dette tilfelle er 2,48 kr /kg må verdensmarkedsprisen synke til under 40 øre/kg før prisen kommer under målprisen. Det er derfor i svært få tilfeller at maksimal tillatt toll blir brukt. Toll på soyamel inn til Norge varierer med verdensmarkedsprisen. Noe forenkelt sagt betyr det at toll inn til Norge er omvendt proporsjonal med verdensmarkedsprisen. For soyamel betydde det en tollsats inn til Norge på 1,05 kr/kg vinteren Med stigende verdensmarkedspris sank differansen opp til målprisenivå og tollen sank til under 40 øre pr kg fram til januar Med lavere verdensmarkedspris steg igjen tollen opp til ca 90 øre pr kg senhøsten Den fortjeneste som ligger i å importere tollfritt fra MUL er derfor ikke så stor som den offisielle tolltariffen skulle tilsi. Når verdensmarkedsprisen varierer mye og i perioder nærmer seg målprisen, er det ingen reell fordel å importere fra MUL. Når det gjelder soya er det imidlertid en viss fortjeneste samtidig som verdensmarkedsprisen er relativt stabil. Det betyr en forutsigbar fortjenestemargin sammenlignet med import fra for eksempel Brasil, under forutsetning av at råvareproduksjonen, kvalitetssystet og logistikken er konkurranse- 4 Se rundskriv 04/46, 2004: Administreringen av importvernet for korn, mel og kraftfôrråvarer fra 1. september 2004 til 31. august Statens landbruksforvaltning. 5

14 MULigheter Side 9 dyktig i MUL. Men det er ikke mye å gå på når det gjelder den reelle tollpreferansen. Det er derfor spørsmål om den faktiske fordelen er tilstrekkelig til å samlet sett vurdere import fra MUL som lønnsom. Med redusert toll mister man den handlefriheten som en preferanseavtale var ment å skulle gi. 3.1 Bakgrunnen for Felleskjøpets engasjement i Mosambik Bakgrunnen for å sette i gang med et slikt prosjekt fra Norske Felleskjøp kan sammenfattes slik: For det første er soya en egnet råvare til produksjon av dyrefôr som ikke konkurrerer med norske produkter, og derfor et produkt den norske kraftfôrindustrien i Norge er avhengig av å importere. For det andre gir tollfritaket for soya fra MUL en preferanse inn til det norske markedet, sammenlignet med andre land det ellers er aktuelt å importere fra. Denne preferansen er en forutsetning for at det økonomisk skal kunne forsvares å importere soya fra Mosambik i stedet fra for eksempel Brasil og USA. For det tredje er det et uttalt politisk mål i Norge å øke importen av varer fra MUL med begrunnelse i at det vil kunne føre til økonomisk vekst og mindre fattigdom i disse landene. Dette er formål som Norske Felleskjøp støtter og som de gjennom egen forretningsvirksomhet aktivt ønsker å bidra til. Ved å nyttiggjøre seg den preferansen som tollfritaket for MUL gir, vil Norske Felleskjøp kunne oppnå en vinn vinn situasjon. 3.2 Betydningen av langsiktighet Forundersøkelsene til dette handelssamarbeidet ble som nevnt innledningsvis utviklet med støtte fra Norad. Det er etablert samarbeid med landbruksorganisasjoner i Mosambik og internasjonale NGO er (CLUSA og Oxfam) som bistår bønder i etablering av produksjonen og ikke minst oppkjøp og frakt til havn. Norske Felleskjøp har imidlertid også vært involvert i kvalitetssikring og organisering av logistikken før utskiping, både på produksjons- og oppkjøpsiden. På den måten har Norske Felleskjøp lagt betydelig arbeid og ressurser inn i dette samarbeidet som utover den rent forretningsmessige gevinsten. Ved å oppmuntre til produksjon av soya og gjennom støtte til å etablere oppkjøpsordninger, har man fra norsk side bygget opp forventninger om avsetning på produktet i årene framover. På den andre siden har Norske Felleskjøp regnet med levering av soya fra Mosambik til en konkurransedyktig pris sammenlignet med andre importører. I følge Norske Felleskjøp har selskapet tegnet kontrakt på kjøp av en definert mengde soya, men gitt åpning for at kvantumet kan reduseres. Det vil si at dersom Mosambik ser det som hensiktsmessig å selge til andre markeder står de fritt til det. Mosambik vil imidlertid være avhengig av å ha markedet i Norge som en garanti for å sikre sin avsetning av soya.

15 Side 10 MULigheter Som importør av råvarer, som i dette tilfelle går til produksjon av dyrefôr, er det viktig å sikre en viss langsiktighet i leveransen. Det viktigste i denne sammenhengen er likevel konsekvensene av en kapasitetsbygging i MUL. Det vil være svært uheldig for alle parter å bidra til oppbygging av produksjon og eksport av bestemte varer basert på preferanseordninger, dersom ordningene ikke er langsiktige. For Norske Felleskjøp er det derfor av avgjørende betydning at det generelle tollvernet opprettholdes på dagens nivå. Uten den reelle preferanseordningen man har i dag er det ikke mulig å opprettholde planlagte importvolum fra Mosambik. Det betyr at en generell liberalisering av handel med soyabønner, av forretningsmessige grunner ikke vil forsvare et videre oppkjøp fra Mosambik. Import fra MUL forutsetter at man i forkant har lagt ned et betydelig arbeide i å bidra til tilfredsstillende produksjons- og oppkjøpsordninger i eksportørlandet. Det tar tid å bygge opp produksjonen, forbedre logistikk- og kvalitetssikringssystemene. Tillitt til ordningen ved forutsigbare og langsiktige rammevilkår for aktører i Norge er derfor avgjørende for å engasjere seg i MUL. Samtidig vil preferanseordningen sjelden være nok i seg selv. Overfor MUL vil det være behov for en koordinert innsats mellom Norad og norske forretningsaktører når det gjelder å utnytte og samordne kapasitetsbyggingen. 3.3 Stort potensial for import av soya Soya er et egnet produkt å dyrke i et land som Mosambik med hensyn til klima og mulighetene for å dyrke sammen med mais, befolkningens viktigste ernæringskilde. Dessuten kan soya, i motsetning til de vanligste eksportproduktene tobakk og bomull, også benyttes til eget forbruk. Foruten å være sikret en avsetningsmulighet gjennom MUL-preferansen inn til Norge, representerer soya også en ernæringsmessig sikkerhet. Med bakgrunn i det initiativ som har kommet fra Norske Felleskjøp har myndighetene i Mosambik, i samarbeid med flere internasjonale organisasjoner (Oxfam og CLUSA), bygget opp en avsetningskanal for bøndene, drevet opplæring i dyrking og delt ut såfrø. Så langt i 2004 er om lag 5000 bønder involvert i oppstarten av produksjon av soya i Nampularegionen. Dette innebærer med andre ord et betydelig volum-potensial. Potensialet for import inn til Norge er imidlertid langt større enn dette. I dag importeres det ca tonn soyabønner inn til Norge. Om lag 20 prosent presses til olje, og resten males til mel. I 2002 var forbruket i Norge av soyamel til dyrefôr tonn. Med dagens målpris på kr 2,88 pr kg, fastsatt som resultat av årets jordbruksforhandlinger, betyr dette en importverdi på NOK 490 millioner. Felleskjøpet alene kan bruke inntil tonn soyabønner i året. 6 Det utgjør en potensiell eksportverdi for Mosambik på opptil 12,5 millioner US dollar. 7 Med en sikker avsetning til det norske markedet representerer en kontrakt mellom Felleskjøpet og 6 Soyabønnene knuses og oljen ekstraheres fra soyamelet, som så brukes i fôret. 7 Beregnet ut fra årets verdensmarkedspris på soya på 250 US dollar per tonn.

16 MULigheter Side 11 produsenter i Mosambik en betydelig inntektsmulighet for bøndene og for regionen generelt. Med småbønder som produsenter vil dette bidra til en direkte inntektsvekst for den fattige befolkningen. For et fattig land som Mosambik vil et eksportpotensial på 12,5 millioner US dollar (tilsvarende 85 millioner NOK avhengig av dollarkursen) slå ut på landets eksportstatistikk. Legger vi tallene fra FAOSTAT til grunn tilsvarte denne summen om lag 15 prosent av landets landbrukseksport i Det er imidlertid verdt å merke seg at landbruket utgjør en liten andel av landets totale eksport. Den største inntektskilden er aluminium som i 2002 sto for 76 prosent av eksportinntektene Potensial for andre fôrvarer Foruten soya importeres det en rekke andre råvarer til produksjon av dyrefôr. Noen av disse produktene kommer som tillegg til norskproduserte innsatsfaktorer som blant annet hvete der 53 prosent forbruket i 2003 var importert. Samme år ble imidlertid hele forbruket av sorghum og hirse ( tonn), mais ( tonn), maisgrits ( tonn) og maisgluten ( tonn) importert. Slike spesialkarbohydratprodukter som sorghum og maisgrits kan i gode år erstattes av norske produkter. Imidlertid vil det uansett være et visst garantert importvolum. Sorghum og hirse produseres til lokalt bruk i store deler av Afrika og har sannsynligvis i mange land et potensial til økt produksjon, også med tanke på eksport. Billig hveteimport med etterfølgende endring av dietten, særlig i byene, har i løpet av de senere årene redusert etterspørselen lokalt og på den måten redusert kapasiteten. Kapasiteten i mange afrikanske land kunne med fordel vært økt der en eventuelt overskytende produksjon kunne gått til eksport. Alle protein- og karbohydratprodukter beregnet til dyrefôr er tollbelagt inn til Norge. Med tollfrihet på disse produktene eksklusivt for MUL, ligger det derfor her et klart potensial for import. I statistikkdatabasen hos FAO (FAOSTAT) er det ikke mulig å skille mellom produkter til dyrefôr og produkter beregnet til annet formål. Imidlertid finner vi samlete eksporttall i volum og verdi for en rekke varer som kan brukes til dyrefôr. For eksempel eksporterte lavinntektsland jordnøtter for til sammen 116 millioner US dollar i Kategorien av MUL utgjør 50 land av til sammen vel 70 lavinntektsland. Til sammen eksporterte MUL bare 13 millioner av disse 123 millionene US dollar. Videre eksporterte MUL til sammen tonn sorghum for 4,2 millioner US dollar, mens Argentina i 2002 eksporterte det minste volumet sorghum siden 1996, det vil si tonn for en verdi av 32 millioner US dollar ITC (International Trade Center)s database som er utviklet sammen av WTO og UNCTAD:

17 Side 12 MULigheter Norge importerer tollbelagt durra fra Argentina. Man kunne tenke seg at det ville være et potensial for økt produksjon i MUL, særlig blant de afrikanske landene, som kunne hatt et marked i Norge. I en oppbyggingsfase ville sannsynligvis fraktkostnadene fra MUL overstige tollfritaket når man sammenligner med effektiv bulktransport fra Argentina. Ved å inngå samarbeid med Norad i en oppbyggingsfase og ha et langsiktig handelsmessig rammeverk vil det på sikt opplagt være mulig å utnytte den fordelen som MUL-preferansen gir. En slik oppbyggingsfase må selvsagt også innebære sikring av et lokal marked. Mais vil også kunne ha et potensial fra MUL i stedet for fra blant andre Frankrike og Argentina som Norge importerer fra i dag. Spørsmålet her er sannsynligvis i større grad knyttet til kapasitetsbegrensninger enn til begrensninger i markedsadgang. Uansett ligger det et potensial som kunne vært utnyttet når tolldifferansen inn til Norge er så stor mellom MUL og andre land. Kapasitetsbygging i disse landene er derfor et vesentlig element for å utnytte dette potensialet.

18 4 Generell liberalisering svekker MUL-ordningen Formålet med en preferanseordning er opplagt; man skal gi noen fordeler framfor andre. I dette tilfellet begrunnes det med at MUL trenger full markedsadgang i motsetning til en del andre land i Sør, det vil si ulik behandling for lettere å kunne hevde seg i konkurransen. Grunnprinsippet er med andre ord asymmetriske handelsbetingelser for å kunne oppnå en rettferdig handel eller handel på ulike vilkår for å kunne oppnå det samme. 4.1 MUL versus andre land i Sør Bakgrunnen for innføring av MUL-ordningen var at Norge ville bidra til å hjelpe de aller fattigste landene med å få økte eksportinntekter. Med en generell liberalisering som innebærer kutt i eksportsubsidiene i Nord vil situasjonen på flere måter bli bedre for MUL enn hva den er i dag. Det viktigste er at de i mindre grad vil bli utkonkurrert på sitt eget hjemmemarked. Det er også en viss sannsynlighet at de fortsatt er konkurransedyktig på bestemte varer i markedene i Nord (forutsatt at eksportsubsidiene faller helt bort, og at det ikke i stedet vil komme opp en rekke andre handelsbarrierer). Imidlertid er det svært lite sannsynlig at de fattigste landene i Sør skal kunne hevde seg i konkurransen med de store eksportlandene i Sør som Brasil, Argentina og Thailand som i meget liten grad subsidier sin eksport i dag. I diskusjonen om tollettelser og effekten av handelsliberalisering må norske myndigheter ha klart for seg forskjellen på MUL og andre land i Sør, og hvilke grupper som vil tjene og tape på reduksjon av dagens tollsatser. Like regler for alle er lite treffsikre Videre vil ikke de spesielle ordninger for beskyttelse av hjemmemarkedet for grupper i Sør i regi av WTO, være så treffsikre når det gjelder å ta hensyn til de aller fattigste landene og deres behov. Den beskyttelsen som grupper av utviklingsland skal innrømmes gjelder for land med store forskjeller i sin økonomi, og derigjennom ulike behov for hhv beskyttelse og markedsadgang. Hvilke spesifikke produkter man til enhver til ønsker å beskytte vil variere. Alle land som i dag er kommet opp på et høyt økonomisk nivå har i stor grad gjort det bak høye tollmurer. Et godt eksempel på et land som meget aktivt har brukt toll som virkemiddel og variert tollnivået på bestemte varer er Sør-Korea (Chang 2002, UNDP 2003). Mulig tollfrihet i WTO som sementerer landenes rolle som råvareeksportør I rammeavtalen fra forhandlingsmøtene i WTO sommeren 2004 ligger et forslag om full tollfrihet for tropiske produkter (Utenriksdepartementet 2004). Umiddelbart vil dette kunne være en klar fordel for land som i dag ikke har så mye annet å eksportere. Hvis et land får tollfrihet til alle markeder for visse produkter er dette et insitament til å satse på produksjon av slike varer. Dette vil vanskeliggjøre en utviklingsprosess der man forsøker å bearbeide produkter selv og utvikle industri. Tollfrihet særskilt for tropiske produkter vil sementere en produksjonsstruktur og opprettholde ett bestemt eksportmønster lengre enn det som ville være

19 Side 14 MULigheter best sett ut i fra et utviklingsstrategisk perspektiv. Ubearbeidete landbruksvarer dominerer nettopp eksporten til MUL i større grad enn andre land i Sør. Analyser av 88 land i Sør viser at jo høyere bruttonasjonalprodukt et land har dess mindre innslag av landbruksprodukter i sin eksport (Lømo og Eldby 2004). Effekten av særbehandling i WTO for utviklingsland og vareslag er dermed en annen enn en preferanseordning. Med en uforbeholden énsidig tollinnrømmelse for alle varer har MUL en mulighet til å eksportere varer landene til en hver tid ser som hensiktsmessig. Med andre ord gir denne ordningen MUL anledning til å være selektive i sin handelspolitikk. 4.2 Særbehandling av MUL i WTO? Til tross for en generell liberalisering av handelen i regi av WTO, har land i Sør fått gjennomslag for krav om særbehandling med hensyn til nedtrapping av tollsatser. I Dohaerklæringen (WTO 2001) kommer det eksplisitt fram under avtalen om landbruk at: We agree that special and differential treatment for developing countries shall be an integral part of all elements of the negotiations. WTO 2001, Doha declarations, art.13 En forståelse om at utviklingsland må ha særbehandling reflekteres videre i forhandlingene. I Doha-arbeidsprogrammet som ble vedtatt av WTOs hovedråd 1. august 2004 om ramme for fastsettelse av retningslinjer innen landbruk (Utenriksdepartementet 2004), legges det opp til særbehandling for utviklingsland samlet sett som gruppe. Foruten at det erkjennes at det må gis særskilte rettigheter til utviklingsland, synes det som om det også erkjennes at MUL er i en spesielt vanskelig situasjon. I dette dokumentet nevnes MUL eksplisitt: Medlemmer som er industriland, og medlemmer som er utviklingsland og i stand til det, bør gi toll- og kvotefri markedsadgang for varer med opprinnelse i de minst utviklete landene. (Utenriksdepartementet 2004, side A-8) Det betyr dermed at behovet for asymmetriske handelsbetingelser reflekteres i den pågående forhandlingsrunden for utviklingsland generelt. Videre antydes det at MUL må ha ytterligere rettigheter. Imidlertid innebærer sitatet over ingen forpliktelser. I en multilateral sammenheng som WTO, med prinsippet om bestevilkårsregelen (det som gjelder for ett land skal gjelde for andre land), kan man ikke gå lengre med hensyn til markedsadgang. Denne henstillingen fra WTOs hovedråd kan med andre ord ikke på noen måte sidestilles med den særbehandlingen som Norge gir MUL gjennom preferanseordningen. De forpliktende formuleringene som det arbeides med dreier seg ikke om markedsadgang for MUL, men om alle utviklingslands mulighet for særskilte rettigheter for å beskytte eget marked. Videre er denne særbehandlingen knyttet til tempoet på nedtrapping og ikke stabile ordninger over lang tid. Der andre land for eksempel skal gis en periode på fem år

20 MULigheter Side 15 for å fase ut tollsatser, er det meningen at MUL og andre grupperinger av land i Sør, skal ha overgangsordninger for lengre periode. Avtaler i WTO: formelt viktige Et argument som kan anføres for at avtaler bør skje i WTO og ikke bilateralt mellom land, er det juridisk og formelle aspektet. Gjennom avtaleverket i WTO forplikter medlemslandene seg til å følge handelsreglene. Dette kan være en fordel framfor ensidige tollinnrømmelser som blant annet EUs og Norges MUL-ordninger er eksempler på. Dette er ordninger man teoretisk sett kan tenke seg at hhv EU og Norge avvikler når det måtte være ønskelig for dem. Det ligger altså ikke en forpliktende langsiktighet i ordninger som ikke er fremforhandlet som multilaterale avtaler slik det gjøres i WTO-systemet. Imidlertid tyder mye på at disse avtalene om preferanser har en langsiktig karakter. EU har helt siden 1975 hatt en avtale med ACP-landene (African, Caribien and Pasific countries) om gunstig markedsadgang for tropiske produkter (Lomé-avtalen). I Cotonouavtalen fra 2000 ble avtalen utvidet (EF-Tidende 2000). Mange av disse landene inngår også i MUL. For Norges del er det bred politisk enighet om behovet for særskilt behandling av de fattigste landene. Med et stabilt politisk styresett må slike bilaterale avtaler kunne vurderes som de facto like forpliktende som avtalene i WTO. Med fullt tollfritak inn til Norge har MUL et virkemiddel som sikrer markedsadgang framfor andre. Med krav til reduserte og etter hvert fullt bortfall av toll på varer inn til Norge, mister MUL dette som et virkemiddel i sin eksportstrategi sammenlignet med andre land. Spørsmålet om hvorvidt MUL er i stand til eller ønsker å benytte det virkemiddelet som MUL-ordningen er, er ikke relevant å stille i denne sammenheng. Det som imidlertid er sikkert er at med en generell handelsliberalisering mister MUL den muligheten som en preferanseordning gir.

21 5 Oppsummering Med bakgrunn i den generelle liberaliseringen av den internasjonale handelen ble det innledningsvis stilt følgende spørsmål: 1. Får preferanseordningen med MUL lenger noen verdi? 2. Hva slags konsekvenser vil dette få for MUL når det gjelder muligheter for avsetning for sine produkter (inn til det norske markedet) 3. Hvilke konsekvenser vil dette kunne få for aktører i Norge? 3. På hvilken måte kan avtaleverket i WTO erstatte eller likestilles med preferanseordningen? Mer konkret stilte vi også spørsmålet om betydningen av preferanseordningen til Norge når det gjelder den nylig etablerte avtalen mellom Norske Felleskjøp og soyaprodusenter i Mosambik: Hvilke muligheter er det for import fra Mosambik til Norge uten ensidig innrømmelse? 1) For det første argumenteres det i notatet for at betydningen av preferanseordninger undergraves og mister verdi med en generell liberalisering av verdenshandelen. Samtidig viser det seg at ordningen med full tollfrihet inn til Norge for varer fra MUL, har hatt liten målbar effekt. Uansett diskusjonen om MUL-ordningen og hvorvidt den øker eksporten inn til Norge eller faktisk bidrar til vekst i eksportlandene, er imidlertid argumentet i dette notatet at MUL-ordningen gir en mulighet for eksport som kan være positiv for de det gjelder. 2) Det er svært uheldig for MUL dersom Norge kutter i dagens ordinære tollsatser og støtter en generell liberaliseringsprosess av handel generelt og med landbruksvarer spesielt. Det vil tjene andre land enn de aller fattigste. For det første vil ikke MUL, uten spesielle ordninger, kunne konkurrere på pris og kvalitet med land i Nord som produserer tilsvarende varer. For det andre vil ikke MUL kunne konkurrere med store eksportørland i Sør (Brasil, Argentina, Malaysia, Thailand) på pris og kvalitet når det gjelder tropiske varer. 3) For aktører i Norge kan det også få store konsekvenser dersom preferanseordningen faller bort eller verdien av denne reduseres. Det er bedrifter i Norge som har satt i gang og som planlegger å sette i gang import fra MUL basert på den fordelen det er å importere tollfritt. Dersom Norge reduserer de generelle tollsatsene vil denne effekten falle bort. Da mister man det ene virkemiddelet man har for å ta utfordringen fra norske myndigheter på alvor. Verdien av dagens preferanseordning er i realiteten ikke stor målt i kroner og ører. Den dekker ikke ekstrakostnadene ved å importere fra MUL framfor andre land i en oppstartsperiode. Norske bedrifter må være utholdende og ha forventning om en framtidig gevinst. Det tar tid for MUL å bygge opp den kapasiteten som eksporten forutsetter. Alt dette forutsetter langsiktighet i MUL-preferanseordningen.

22 MULigheter Side 17 4) Avtaleverket i WTO kan ikke erstatte dagens MUL-ordning. For det første dreier forslagene om særbehandling av utviklingsland seg om beskyttelse av hjemmemarkedet og ikke en preferanse om markedsadgang. Det lengste WTO kan gå når det gelder MUL og markedsadgang er å henstille andre land om å gi MUL full markedsadgang. Dét er langt fra det samme som forpliktende avtaler. For det andre kan ikke den aktuelle særbehandlingen av MUL dekke det samme behovet som etablerte bilaterale ordninger som tollfritaket for MUL er. Dette fordi det i forhandlingene i WTO hele tiden er tale om overgangsordninger der målet på sikt er gjennomgripende reformer. Det innebærer at også MUL på sikt må åpne sine markeder for andre lands produkter, noe som betyr at MUL ikke har et langsiktig virkemiddel for å kunne beskytte hjemmemarkedet for spesifikke produkter. For det tredje er det slik at når en rekke MUL har vært underlagt Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbankens strukturtilpasningsprogrammer fra 1980-tallet og framover, har det ført til at mange land etter pålegg allerede har redusert tollen svært mye. Med den liberaliseringen som har foregått gjennom og 1990-tallet, får derfor denne særbehandlingen liten praktisk betydning for mange land. Det eneste måtte være dersom det var mulig å sette opp tollen for en rekke landbruksvarer. Det er imidlertid ikke tema i WTOforhandlingene der det endelige målet er å fjerne handelsbarrierer. Mer konkret spurte vi innledningsvis hvilke muligheter som ligger i eksport av soya fra Mosambik til Norge avhengig av ulike scenarier. Når det gjelder den ensidige innrømmelsen av tollfritaket er den et insitament til å satse på eksport til Norge. Dersom det forelå en gjensidig handelsavtale mellom Norge og Mosambik hadde det sannsynligvis ikke rokket ved situasjonen for Mosambik. Det ville imidlertid vært avhengig av hvilke varer (fra Norge til Mosambik) som i tilfelle skulle inngå i en slik bilateral avtale. Med dagens preferanseordning er det i utgangspunktet store muligheter for eksport fra Mosambik til Norge. For at import av soya skal bli en lønnsom forretningsmessig virksomhet krever det imidlertid ytterligere satsing på oppbygging av produksjon og logistikk i Mosambik. Dersom det generelle tollvernet bygges ned vil fortjenestemarginene på tollfritaket reduseres. Med forslagene som ligger på bordet om en ny WTO-avtale vil fordelen reduseres betydelig. Uten dagens tollvern vil det heller ikke på lang sikt være lønnsomt å skulle satse på import fra Mosambik. Her har norske myndigheter et ansvar. I en diskusjon om muligheter for og konsekvenser av markedsadgang for MUL, er det med andre ord av avgjørende betydning å skjelne mellom preferanseordninger på den ene siden og den generelle liberaliseringen av handel med landbruksvarer på den andre siden som foregår i regi av WTO. Det er viktig fra norsk side å opprettholde en selektiv handelspolitikk som blant annet innebærer å kunne gi preferanser overfor enkelte grupper. Sett fra MULs side er det viktig å ha preferanseordningen som et virkemiddel i sin selektive handelspolitikk som gjør det mulig å kunne 1. Beskytte hjemmemarkedet, 2. Få markedsadgang for ulike varer og 3. La eksport av landbruksvarer være én av flere strategier i en utviklingsprosess.

23

24 Referanser Chang, H Kicking away the Ladder. Development strategy in historical perspective. Anthem Press, London. EF-Tidende Partnerskabsaftale av 23. juni 2000 ( Cotonou-avtalen ) nr. L 317 av 5/12/2000 s ( FAO Agriculture Trade and Food Security: Issues and Options in the WTO Negotiations, Country Case Studies. Vol. II,Commodities and Trade Division, FAO, Roma. FAO. 2001a. Analyses of the current market access situation and of further trade expansion options in global agricultural markets. Paper at Committee on Commodity Problems, sixty-third session (Roma Mars 2001).FAO, Roma. FAO. 2001b. The role of Agriculture in the Development of LDC s and their Integration into the World Economy. Paper prepared for the Third United Nations Conference on the Least Developed Countries (Brussels, May 2001). FAO, Roma. Frankel, J.A. & D. Romer Does Trade cause Growth? American Economic Review, Vol.89, pp Lømo, Aa & H.Eldby Eksport av landbruksvarer: En vei til utvikling i Sør? Sluttrapport fra prosjektet Liberalisering av handel med landbruksvarer: Konsekvenser for utvikling i Sør. Occasinal Paper # 43, Samfunnsgeografi. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Skaansar, E EU og bistand. Notat Landbrukets utredningskontor, Oslo. Statistisk sentralbyrå Utenrikshandelen NOS D296. SSB, Oslo. Statistisk sentralbyrå Utenrikshandel ( Toll-og avgiftsdirektoratet Tolltariff Cappelen, Oslo. UNCTAD The Least Developed Countries Report Linking International Trade with Poverty Reduction. United Nations Publication, Geneve. UNDP Making global trade work for people. Earthscan, London. Utenriksdepartementet Economic Impacts on the Least Developed Countries of the Elimination Of Import Tariffs on their Products. Evaluation Report 2/2001. Utenriksdepartementet, Oslo. Utenriksdepartementet Beslutning vedatt av Hovedrådet 1.august Doha-arbeids programmet, Verdens handelsorganisasjon. Uoffisiell oversettelse. WT/L/ august Utenriksdepartementet, Oslo. Wiig, A. & O. Mæstad Tollfritak fører ikke til økt import. I K. Alnæs et al (red.). For en neve dollar - Handel med Afrikas framtid. Solidaritet forlag/fellesrådet for Afrika, Oslo. Wiig, A og I. Kolstad Lowering barriers to agricultural exports through technical assistance. CMI Working Paper WP 2003:8. Chr. Michelsen Institutt, Bergen. Wiig, A. et al Assessing the economic gains of free market access for the least developed countries in the QUAD. Nordic Journal of Political Economy, vol. 29 no. 1 pp WTO Ministerial Declaration. Ministerial Conference, Fourth Session, Doha, November 2001.

25

26 Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 9347 Grønland N-0135 OSLO Tlf: Fax: E-post: ISSN