KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE"

Transkript

1 Vedlegg KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE - prosjektskisse 1 Innledning Nye forhandlinger på landbruksområdet innenfor WTO (Verdens Handelsorganisasjon) startet opp i begynnelsen av år Planen var i utgangspunktet at forhandlingene skulle være avsluttet innen Forhandlingene er blitt forsinket. Pr. dags dato er det pause i forhandlingene etter CANCUN-møtet høsten Det forventes at forhandlingene gjenopptas i slutten av 2004 Resultatet av disse forhandlingene vil være av avgjørende betydning for rammebetingelsene for norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri i tiden som kommer. Sommeren 1998 ble det tatt initiativ til å danne Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe. Gruppen består av representanter fra de nedenfor nevnte organisasjoner/bedrifter. Gruppen har som formål å bidra aktivt til at næringsmiddelindustriens felles interesser blir hørt og ivaretatt under forberedelsene til de nye WTO-forhandlingene, under selve forhandlingsprosessen og ved implementering av en eventuell avtale. Som et ledd i industriens forberedelser til oppstarten av WTO-forhandlingsrunden, tok gruppen initiativ til å gjennomføre et prosjekt hvor næringsmiddelindustriens rammebetingelser ble satt i fokus. Prosjektet fikk støtte fra Forskningsrådet for perioden 2000 til Dette prosjektet ble senere forlenget til også å omfatte Det er oversendt sluttrapport til Forskningsrådet. Evalueringen viser meget høy brukertilfredshet, meget høy formidlingsaktivitet og verdifull nettverksbygging. Gjennom prosjektet har også gruppen kunnet gi nødvendige innspill til myndighetene i forhandlingsprosessen. Det har også bidratt sterkt til vår egen kunnskapsoppbygging og interne strategiprosesser. Gjennom denne søknaden søker Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe om et nytt WTO-prosjekt for perioden Prosjektets oppdragsgivere og søkere er som tidligere. Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL), Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF), TINE BA, Norske Potetindustrier og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Prosjektet det søkes om midler til kan deles inn i to faser. I fase I skal det foretas konsekvensberegninger av sluttfasen av WTO-forhandlingene. Det foreligger et utkast til modaliteter innen landbruksområdet fra CANCUN møtet som avviker betraktelig fra de norske utgangsposisjonene for forhandlingene. Sluttprotokollen omfatter bla. en tredeling av tollreduksjonene og bestemmelser om tolltak. Det er pr. dags dato en viss usikkerhet om forhandlingene vil gjenopptas med utgangspunkt i disse modalitetene. 1

2 I fase II skal det foretas konsekvensberegninger av implementeringen av en eventuell avtale. Foreløpige beregninger viser at de nye tollbestemmelsene kombinert med tolltak vil gjøre det umulig/meget vanskelig å drive lønnsom produksjon av en del varer i Norge gitt dagens pris og kostnadsstruktur. Dette gjør det viktig med gode modeller for konsekvensvurderinger for ulike produkter innenfor de ulike verdikjedene. Det vil bli nødvendig å foreta vanskelige valg og avveininger mellom bransjer og produktgrupper. Det er viktig at industriaktørene, interne organisasjoner og myndighetene opparbeider og deler denne kunnskapen. 2. Mål for prosjektet Målet med prosjektet er å gi næringsmiddelindustrien: 1) et bedre bilde av konsekvensene av de ulike forhandlingsløsningene innen landbruksområdet av en ny WTO-avtale. Dette vil være avgjørende for industriens strategiske valg som har betydning for fremtidig konkurransekraft og lønnsomhet. 2) et bedre kompetansegrunnlag for å gi kvalifiserte innspill til myndighetene i forbindelse med sluttfasen av WTO-forhandlingene og implementeringen av en eventuell sluttløsning. Dette vil bidra til å gjøre norske myndigheter bedre i stand til å ivareta norsk næringsmiddelindustris interesser under forhandlingsprosessen samt gjøre det mulig å opprettholde et sterkt matsegment også i fremtiden. 3 Bakgrunn Forhandlinger om internasjonal handel innenfor den såkalte Uruguay-runden i GATT resulterte i opprettelsen av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) 1. januar I henhold til Landbruksavtalen innenfor WTO forpliktet Norge seg til å erstatte det kvantitative importvernet med et tollbasert importregime for landbruksvarer, hvor tollsatsene skulle reduseres over en 6 års periode. Videre inneholder avtalen forpliktelser om å etablere importkvoter for minste markedsadgang, i tillegg til begrensninger når det gjelder bruk av intern støtte og eksportstøtte. Omleggingen av importvernet og innføringen av begrensninger i bruk av internstøtte og eksportstøtte som ble etablert ved forrige forhandlingsrunde har så langt ikke fått omfattende konsekvenser for norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Det er imidlertid på det rene at de forpliktelser som ligger inne i avtalen fra og med år 2000 vil få reell betydning både for landbruket og industrien. Det er artikkel 20 i DOHA-erklæringen som er utgangspunktet for de pågående WTO- forhandlingene på landbruksområdet. I henhold til denne artikkelen er den langsiktige målsetningen å foreta betydelige gradvise reduksjoner i importvernet og støttetiltakene. Det fremgår videre at dette skal være en kontinuerlig prosess som skal føre frem til en grunnleggende reform. Artikkel 20 sier videre at det i forhandlingene skal tas hensyn til erfaringene fra forrige forhandlingsrunde, spørsmålet om spesiell og differensiert behandling av utviklingsland, samt såkalte ikke-handelsmessige forhold. Innenfor begrepet ikke- 2

3 handelsmessige forhold ligger blant annet hensynet til matvareberedskap, miljø og bosetting i distriktene. Under forhandlingene har de ulike land og grupperingers posisjoner blitt synliggjort. I dette ligger også de ulike lands definisjoner av hva som ligger av forpliktelser i artikkel 20. De såkalte Cairnslandene (en gruppe netto-eksporterende land som blant annet består av Australia, New Zealand, Canada, Argentina, og flere u-land), samt USA, vektlegger landbruksavtalens langsiktige målsetning om liberalisering og ønsker på sikt at handel med landbruksvarer skal likestilles med handel for industrivarer. Norske myndigheter har i sin WTO-strategi lagt vekt på hensynet til ikke-handelsmessige forhold, eller det som er blitt kalt landbrukets multifunksjonelle rolle. I dette ligger det at landbruket i tillegg til å produsere mat og fiber også står for produksjon av kollektive goder som matvareberedskap, miljø (kulturlandskap og biologisk mangfold), og levende bygder. Fra norsk side argumenteres det for at dersom landbruket skal være i stand til å ivareta og videreutvikle de kollektive godene er det nødvendig at WTO-avtalen fortsatt gir rom for betydelig støtte til landbruket, også produksjonsavhengig støtte. Dette er et synspunkt som deles av en del land innenfor EU, Sveits, Japan, Korea og enkelte u-land. Hovedmålet med Norges strategi å sikre seg størst mulig handlefrihet i den nasjonale landbrukspolitikken, gjennom å søke å minimalisere reduksjonene i importvern og støtteordninger. Myndighetene har som et ledd i forberedelsene til WTO-forhandlingene iverksatt ulike prosjekter hvor flere forsknings- og utredningsmiljøer er blitt involvert. Disse prosjektene knytter seg i stor grad til forhold omkring landbrukets multifunksjonelle rolle og skal bidra til å bygge opp under den argumentasjon som fremlegges i den forbindelse. Dette har resultert i at prosjektene i stor grad er knyttet opp til primærlandbrukets rammebetingelser. Sett i forhold til hovedmålsettingen i artikkel 20 i DOHA-erklæringen og de offensive interesser som blir signalisert fra ulike lands side, har det vært nødvendig fra næringsmiddelindustriens ståsted å foreta en analyse av hvilke konsekvenser ulike forhandlingsutfall vil få. Dette vil etter vår oppfatning være avgjørende for norske myndigheters mulighet til å forhandle frem løsninger som tar hensyn til norsk landbruk og næringsmiddelindustris interesser og som kan benyttes ved implementeringen av en eventuell avtale. Etter det såkalte CANCUN-møtet høsten 2003 er det pause i forhandlingene. I tilknytning til CANCUN-møtet ble det presentert et forslag til forhandlingskontroll innen landbruksområdet som ble støttet av bla. USA og EU. Avtaleutkastet indikerer en sluttløsning som i betydelig grad avviker fra det norske utgangspunktet. Det innebærer en omfattende liberalisering av tollvernet med tolltak og inndeling av tollvernet i tre hovedkategorier. Høye tollsatser skal bare i begrenset grad kunne benyttes for en liten gruppe sensitive varer. Avtalen omfatter også betydelige innskjerpelser i muligheten for å gi nasjonal støtte. En del sentrale U-land ønsker å redusere muligheten å gi nasjonal støtte ytterligere. Foreløpige beregninger indikerer at avtalen vil, dersom den vil bli vedtatt, gjøre det ulønnsomt å produsere en del varer i Norge, gitt dagens pris og kostnadsstruktur. Dette indikerer at det vil bli svært krevende å implementere en ny WTO-avtale. Det vil være nødvendig å foreta avveininger mellom bransjer og produkter og mellom foredling og råvareproduksjon. Dette gjør det ekstra viktig at det foreligger gode konsekvensvurderinger og et godt beslutningsgrunnlag i forkant av implementeringsfasen. 3

4 Gjennom dette prosjektet ønsker vi å sikre den nødvendige kompetanseoppbyggingen om konsekvensene av ulike alternative valg. 4 Problemstillinger 4.1 Hovedproblemstilling Prosjektets hovedproblemstilling er : Hvilke konsekvenser vil ulike scenarier for forhandlingsutfall ha for norsk næringsmiddelindustris konkurransekraft på det norske markedet og muligheten for internasjonalisering gjennom eksport? Prosjektet skal analysere sammenhengen mellom de tre elementene; markedsadgang (tollsatser og importkvoter), intern støtte og eksportstøtte, og hvilke konsekvenser nye reduksjonsforpliktelser innenfor de ulike elementene vil ha samlet sett. Det legges vekt på at prosjektarbeidet fører frem til en analyse- og beregningsmodell hvor alle de tre variable elementene er innebygd. Prosjektet vil i all hovedsak være av kvantitativ karakter. De resultater som følger av arbeidet vil være med å danne grunnlaget for oppdragsgivernes kvalitative vurderinger av de utfordringer industrien står ovenfor sett i lys av WTO-forhandlingene. Prosjektet skal knytte seg til en analyse av både direkte og indirekte konsekvenser for norsk næringsmiddelindustri gitt ulike forhandlingsløsninger. I kartleggingen av direkte konsekvenser bør det legges hovedvekt på en kvantitativ analyse av ulike scenarier for reduksjoner i importvernet, eksportstøtten, samt gul boks innenfor internstøtten. Gul boks omfatter direkte produksjonsavhengig støtte hvor over 90 % består av skjermingsstøtte, dvs. forskjellen mellom norsk pris og verdensmarkedspris. De direkte konsekvensene knytter seg således til en analyse av importkonkurransen og eksportmulighetene og hvilken betydning dette har for prisutvikling og produksjonsvolumer innenfor industrien. De andre delene av internstøtten, dvs. problemstillinger omkring blå og grønn boks, og grensegangene mellom gul, blå og grønn boks, vil også bli berørt i prosjektet. Sett i lys av det gjensidige avhengighetsforhold som eksisterer mellom norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri, er det klart at konsekvenser for landbruksnæringen med hensyn på fremtidige muligheter for utbetaling av ulike former for internstøtte vil kunne ha indirekte konsekvenser for næringsmiddelindustrien. I og med at dette er problemstillinger som er grundig håndtert i ulike prosjekter i regi av Landbruksdepartementet, vil ikke disse utgjøre en sentral del av dette prosjektet. Prosjektarbeidet vil bla. bygge på forslag til sluttprotokoll fra CANCUN møtet. I tillegg bør det også foretas analyser av enkelte scenarier som befinner seg i ytterkanten av hva som defineres som realistiske utfall. Dette gjelder bla. tilleggskrav knyttet til begrensninger i internstøtte (også grønn boks) som er fremmet fra en del U-land. Det er på det rene at en forhandlingsløsning kan få ulike konsekvenser i næringsmiddelindustriens ulike bransjer. Prosjektets analyse av de direkte konsekvensene for 4

5 industrien vil derfor måtte knytte seg til de ulike bransjer omfattet av prosjektet; kjøtt- og fjørfeindustrien, meieriindustrien, potetindustrien, RÅK-industrien og annen foredlingsindustri (herunder konservesindustrien). Når det gjelder analysen av de indirekte konsekvensene for industrien (utformingen av internstøtten), vil dette bli foretatt sett opp i mot næringsmiddelindustrien generelt. 4.2 Delproblemstillinger Problemstillingene innenfor de tre ulike elementene; importvern, eksportstøtte og internstøtte er konkretisert gjennom delproblemstillingene a q Fase I; Analyse av konsekvensene av mulige utfall av WTO-forhandlingene Markedsadgang i) Hvilke konsekvenser vil reduksjoner i tollsatsene og tolltak innenfor det generelle importvernet få? j) Hvilke konsekvenser vil et bortfall av sikkerhetsklausulen kunne få? k) Hvilke konsekvenser vil en økning av de eksisterende importkvotene få? l) Hvilke nye importkvoter kan bli etablert og hvilke konsekvenser kan disse få? Eksportstøtte m) Hvilke konsekvenser vil reduksjoner i rammene for eksportstøtte (i volum og beløp) få for produksjonsvolumer, prisnivå og prisstabilitet? n) Hvilke konsekvenser vil reduksjoner i rammene for eksportstøtte (i volum og beløp) få for internasjonalisering og oppbygging av eksportkompetanse? Internstøtte (gul boks) o) Hvilke konsekvenser vil reduksjoner i gul boks få for skjermingsstøtten og prisutviklingen på landbruksråvarene? Internstøtte (generelt) p) Hvilke indirekte konsekvenser vil strengere regler for grønn og blå støtte kombinert med lavere råvarepriser få for fremtidig lønnsomhet i primærproduksjonen?. q) Hvilke konsekvenser vil lønnsomhetsendringen få for tilgang og produksjon av norske jordbruksråvare? Fase II; Implementering av en WTO-avtale. 5

6 I fase II vil det være nødvendig å gjøre en utredning av konsekvensene av ulike alternative implementeringer av WTO-avtalen. Det er sannsynlig at vi får en avtale hvor antall tollposisjoner med høy tollsats vil bli begrenset til en mindre definert gruppe følsomme varer. I tillegg skal det være en gruppe med toll i intervallet 25% og en tollfri gruppe. Det er ikke sannsynlig at Norge får beholde høy tollsatser for samtlige følsomme varer. Bestemmelser om tolltak ( %) innebærer at tollsatsene på varer med det i dag er de høyeste tollsatser (ca 400%) på, må reduseres betraktelig. Vi kan derfor ikke se bort fra at myndighetene må foreta valg og prioritere mellom produktgrupper. For produktgrupper med utilfredsstillende tollvern må det foretas vurderinger om kostnadskutt og lavere råvarepriser for å sikre at ferdigvarene fortsatt er konkurransedyktige i forhold til import. Denne prosessen vil være vanskelig og smertefull. Det må derfor også omfatte vurderinger om mulig kompensasjon av inntektstap i primærproduksjonen pga lavere priser gjennom blå og grønn støtte. Det vil også være viktig å vurdere i hvilken grad redusert lønnsomhet i primærproduksjonen vil få stor betydning for tilgangen på norsk jordbruksråvare. 5 Metode Fase I vil omfatte konsekvensvurderinger på et litt mer overordnet nivå av mulige sluttprotokoller. Fase II vil vi primært vurdere konsekvensen av ulike alternative implementeringer av en ny WTO-avtale. Det vil kreve mer detaljerte vurderinger for hovedgrupper av varer. Fase I vil løpe i perioden Fase II vil gjelde Det er næringsmiddelindustriens WTO-gruppe som løpende bestemmer hvilke konsekvensanalyser som skal gjennomføres. 6 Relasjon til andre prosjekter Etter det prosjektets oppdragsgivere og samarbeidspartner kjenner til er det ikke igangsatt prosjekter, verken i offentlig eller privat regi som direkte knytter seg til de problemstillinger som dette prosjektet omfatter. Det eksisterer imidlertid enkelte prosjekter som har relevans til dette prosjektet. Vi er bla. kjent med at NILF er i ferd med å utarbeide en prosjektsøknad (brukerstyrt prosjekt) om Norsk landbruk Det omfatter senarieanalyser ut fra tre alternativer; - videreføring av dagens situasjon - WTO-løsning - EU-medlemskap I prosjektet til NILF ved det juridiske fakultet vil det bygges opp regionale produksjonsmodeller. 6

7 Næringsmiddelindustriens WTO gruppe mener at vårt prosjekt og prosjektet til NILF er supplerende og ikke overlappende. Vårt prosjekt representerer videre en større bredde i bransjer og interesseorganisasjoner enn prosjektet til NILF. 7 Valg av samarbeidspartner NILF er valgt som samarbeidspartner for fase I og II av prosjektet. NILF har gjennom sitt forsknings- og utredningsarbeid de siste årene opparbeidet en betydelig kompetanse når det gjelder rammebetingelsene for norsk næringsmiddelindustri og de utfordringene industrien står ovenfor. Videre har NILF gjennom flere år opparbeidet kompetanse når det gjelder WTOproblematikken mer generelt, bl.a. gjennom det strategiske instituttprogrammet INTERAGRO, som avsluttes i NILF har også breddet sitt internasjonale nettverk gjennom et EU-prosjekt og har utvidet sitt modellgrunnlag med CAPRI. Det er denne modellen som EU-Kommisjonen benytter ved sine konsekvensvurderinger. 8 Tidsplan Prosjektets fase I er allerede igangsatt og forventes sluttført i løpet av Fase 1 innebærer at det bygges en naturlig link til og videreføring av gruppens tidligere WTO-prosjekt som endelig avsluttes i løpet av første halvår Fase II gjennomføres i Konsekvensvurderingene vil bli presentert fortløpende. Dersom en finner det aktuelt kan en utarbeide en samlet rapport der resultatene fra de ulike scenariene er presentert. Det legges opp til en fortsatt høy formidlingsaktivitet. 9 Organisering Prosjektets organisering er fremstilt i figuren nedenfor. Styringsgruppe Prosjektleder Referansegruppe, kjøtt- og fjørfeindustrien Referansegruppe, meieriindustrien Referansegruppe, potetindustrien Referansegruppe, RÅK-/annen bearbeidingsindustri Styringsgruppen vil bestå av representanter i Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe og prosjektleder. Styringsgruppens funksjon er å fatte beslutninger vedrørende prosjektets innhold (herunder valg av scenarier), framdrift og økonomi. Det tas sikte på å avholde minimum 2 møter pr. år i styringsgruppen i løpet av prosjektperioden. Næringspolitisk sjef i Kjøttindustriens Fellesforening vil fungere som kontaktperson og koordinator fra styringsgruppens side. Prosjektleder, som vil være Viil Søyland fra NILF, vil ha ansvaret for å drive prosjektet. Referansegruppene vil bestå av enkeltrepresentanter i 7

8 Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe, samt eventuelle andre nøkkelpersoner i hver enkelt bransje. Det legges opp til relativt få formelle møter i referansegruppene, men det bør etableres relativt tett og løpende kontakt mellom prosjektleder og en utpekt bransjeansvarlig innenfor hver referansegruppe. 10. Eierskap til prosjektets resultater Regnemodellen skal eies av Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe, herunder de organisasjoner som der er representert, og NILF i fellesskap. Dette betyr at NILF vil kunne benytte regnemodellen i andre sammenhenger uavhengig av Næringsmiddelindustriens WTOgruppe. Dette gjelder imidlertid kun regnemodellen og ikke det datagrunnlag som konsekvensanalysene blir basert på. Det vil være Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe, herunder de organisasjoner som der er representert, som har eierskap til de resultater som fremkommer av prosjektet. 8

Saksframlegg. UTTALELSE I FORBINDELSE MED VIDERE WTO FORHANDLINGER Arkivsaksnr.: 05/02197

Saksframlegg. UTTALELSE I FORBINDELSE MED VIDERE WTO FORHANDLINGER Arkivsaksnr.: 05/02197 Saksframlegg UTTALELSE I FORBINDELSE MED VIDERE WTO FORHANDLINGER Arkivsaksnr.: 05/02197 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet ser at den inngåtte rammeavtale gir en situasjon med nye utfordringer i videre

Detaljer

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Landbruksforhandlinger i WTO Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Temaer i foredraget Forhandlinger på jordbruk Mandatet Tidsrammen for forhandlingene Rammeverket for jordbruk Konsekvenser for norsk landbruk

Detaljer

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold ECN 260 GRENSEVERNET WTO-avtalen Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold November-2013 WTO-AVTALEN Verdens handelsorganisasjon ble opprettet 1. januar 1995

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11. Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske

Detaljer

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI Oversikt Handelspolitikken i endring Hvor viktig er handelspolitikken? Verdikjeder og handelspolitikk:

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Colombia. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Colombia. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Vår ref: 14/55652 Ark. nr.: 754 Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 22.08.14 Deres dato: Tariff- og opprinnelsesseksjonen Deres ref: RUNDSKRIV TIL TOLLVESENET

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt

Detaljer

WTO. http://www.publictendering.com

WTO. http://www.publictendering.com WTO http://www.publictendering.com WTO-forhandlinger Bakgrunn Urugay-runden 1986, Landbrukssektoren egen landbruksavtale Overgang fra kvotebasert grensevern til et tollbasert importregime Liten grad av

Detaljer

Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet

Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet Presentasjon av delutredning fra Europautredningen på LUs EU-seminar, Oslo, 27. mai 2011 Frode Veggeland NILF Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet:

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS 5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Muligheter for vekst i potetsektoren

Muligheter for vekst i potetsektoren Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Handelsstrategiar og handelsstruktur - EU og landbruksvarehandel. Seminar Landbrukets Utredningskontor 13/ Torbjørn Tufte

Handelsstrategiar og handelsstruktur - EU og landbruksvarehandel. Seminar Landbrukets Utredningskontor 13/ Torbjørn Tufte Handelsstrategiar og handelsstruktur - EU og landbruksvarehandel Seminar Landbrukets Utredningskontor 13/2-2009 Torbjørn Tufte EU i internasjonal landbruksvarehandel Verdas største handelsaktør på landbruksvarer

Detaljer

Hvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer. Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke

Hvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer. Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Hvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke l Norge har et tollvern, men ikke for alle landbruksvarer l Noen landbruksvarer

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg kommunereform 9/15 15.09.2015 Halsa kommunestyre 51/15 19.11.2015

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg kommunereform 9/15 15.09.2015 Halsa kommunestyre 51/15 19.11.2015 Halsa kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/234-46 Saksbehandler: Ola E. Rognskog Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg kommunereform 9/15 15.09.2015 Halsa kommunestyre 51/15 19.11.2015

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen

Detaljer

1. Innledning. 2. Bakgrunn

1. Innledning. 2. Bakgrunn Dette planprogrammet for Strategisk kommuneplan m/planstrategi er kun en idéskisse til Tana kommune som et del II i prosjektet «Fra plan til handling» hvor Tana kommune er pilotkommune. Skal denne idéskissen

Detaljer

Lokale lønnsforhandlinger

Lokale lønnsforhandlinger Håndbok Lokale lønnsforhandlinger Gjennomføring av lokale lønnsoppgjør og den personlige samtalen Lønnsbestemmelsen i overenskomsten for butikksjefer m.fl. og overenskomsten for daglig leder, diverse

Detaljer

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Universitetet i Nordland, Høgskolene i Nord-Trøndelag og Nesna 12.000 ansatte, 1.200

Detaljer

Internasjonale rammevilkår. handelspolitikk. Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg

Internasjonale rammevilkår. handelspolitikk. Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg Internasjonale rammevilkår handelspolitikk Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg Versjon per mai 2015 Internasjonale rammevilkår - handelspolitikk Nedenfor omtales kort elementer i rammevilkåra

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes

Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes 1 av 6 Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes Prioriterte saker 2015/2016 Vedtak: Norges Bondelag arbeider for lønnsom og bærekraftig matproduksjon over hele landet. Matproduksjonen

Detaljer

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden Prosjektmandat Utvikingsprosjekt Regional lufthavn på Notodden Side 2 av 7 Innhold 1 Innledning/bakgrunn...3 2 Nåsituasjon...3 3 Mål og rammer...4 4 Omfang og avgrensning...5 5 Organisering...5 6 Ressursbruk...5

Detaljer

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal /

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal / Import av matvarer til Norge 21-16 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Hvordan er mulighetene for økt integrasjon i de viktigste pelagiske eksportmarkedene?

Hvordan er mulighetene for økt integrasjon i de viktigste pelagiske eksportmarkedene? Hvordan er mulighetene for økt integrasjon i de viktigste pelagiske eksportmarkedene? - Noen betraktninger fra et pågående forskningsprosjekt Morten H. Abrahamsen Førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale En fornyet handelsavtale Det er alternativet til dagens EØS-avtale Februar 2015 www.neitileu.no EØS-avtalen har gått ut på dato EØS-avtalen ble inngått i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994. EU overstyrer

Detaljer

Bevilgning fra Kompetanseoffensiven til Gjenvinning Østfold

Bevilgning fra Kompetanseoffensiven til Gjenvinning Østfold Gjenvinning Kartlegging av potensialer for ny og økt verdiskaping samt forutsetningene for dette innen gjenvinning og avfallsbehandling i Gjenvinning er et åpent kompetansenettverk for gjenvinningsbransjen

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK KAP. 551.61 (RDA) - RDA- PROSESSEN I TROMSØ

NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK KAP. 551.61 (RDA) - RDA- PROSESSEN I TROMSØ TROMS FYLKESKOMMUNE FYLKESRÅDSNOTAT FYLKESRÅDSAK NR.: 168/06 Løpenr.: 23658/06 Saknr.: 06/2774-141 Ark.nr.: PRO Dato: 25.09.2006 Til: Fylkesrådet Fra: Fylkesråden for næring NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007

Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007 Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007 Utviklingslandenes markedsadgang til Norge. - Høringssvar fra Framtiden i våre hender Framtiden i våre hender vil gi honnør til arbeidet som er

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

Tollvernet forvitrar - Importvarer tek marknadsveksten. Torbjørn Tufte 17/2-2012

Tollvernet forvitrar - Importvarer tek marknadsveksten. Torbjørn Tufte 17/2-2012 Tollvernet forvitrar - Importvarer tek marknadsveksten Torbjørn Tufte 17/2-2012 Sentrale avtaler for det norske grensevernet WTO er leverandør av det globale overordna regelverket, der Noreg har forplikta

Detaljer

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører Tilleggsrapport Til: Helseforetakenes Innkjøpsservice AS Fra: Wikborg Rein Dato: 27. mai 2011 Ansvarlig partner: Morten Goller Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Gunne Morgan Knai, varaordfører Bjørn Brekke Paul Johan Moltzau Ove-Henning Morthen

Gunne Morgan Knai, varaordfører Bjørn Brekke Paul Johan Moltzau Ove-Henning Morthen K2 MØTEREFERAT Til: Forhandlingsutvalgene Saksnr. 2015/876-36 Dato: Mandag 4. april 2016 Tid: Kl. 09.00 12.00 Sted: Ullensaker rådhus Tilstede: Hurdal kommune Runar Bålsrud, ordfører Gunne Morgan Knai,

Detaljer

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: 18.05.2016 J.postID: 2016104062 Arkivsaksnr: 15/129339 Til: Formannskapet Fra: Rådmannen Vedrørende: Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellregionsamarbeidet Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellregionsamarbeidet (FRS) er et politisk nettverk. FRS er pådriver for en politikk som sikrer

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark BAKGRUNN Den Eurasiske Økonomiske Union Innføring av importforbudet:

Detaljer

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter Norsk matindustri - utfordringer og muligheter Håkon Mageli NILF-seminar, 28. april 2009 Nøkkeltall 2008 Etablert: 1654 Forretningsområder: 5 Orkla Brands Orkla Aluminium Solutions Orkla Materials Orkla

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær Fra: Nord-Trøndelag KrF Sendt: 5. februar 2016 10:47 Til: Postmottak Nord-Trøndelag Fylkeskommune Emne: Re: Trøndelagsutredningen og tilhørende intensjonsplan høring Vedlegg: Høring Trøndelagsutredningen

Detaljer

Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015. Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as

Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015. Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015 Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as Tema Arbeidsgiverpolitikk i kommunereformprosessen Medbestemmelse, involvering

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (Avtalestyret) RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (Avtalestyret) RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (Avtalestyret) RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet med virkning fra 01.01.2005 1 Styret for forskningsmidler over

Detaljer

Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære!

Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære! Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære! NILF SLF seminar om Riksrevisjonens undersøkelse Ivar Pettersen 26.10.2010 *) *) Etter nyttige innspill i diskusjonen er presentasjonen revidert og forhåpentligvis

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv. Chr. Anton Smedshaug

Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv. Chr. Anton Smedshaug Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv Chr. Anton Smedshaug Grisekjøtt (mill tonn) Country Pig meat Trade World 108,1 5,9 China 51,6-0,5 EU 22,1 1,4 USA 10,0 1,4 Canada 1,8 1,0 Brazil 3,2 0,8

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF

Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF 1 Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF Innledning I Styresak 19/07 ble NTNUs personalpolitikk vedtatt og som en oppfølging og implementering av denne ble HR-prosjektet Fra personal til HR

Detaljer

Norsk matindustri: mellom politikk og marked

Norsk matindustri: mellom politikk og marked Norsk matindustri: mellom politikk og marked Kl 09.00 Kl 09.05 Kl 09.20 Kl 09.40 Kl 10.25 Kl 10.55 Kl 12.15 Åpning Ivar Pettersen, NILF Norsk matindustri et historisk tilbakeblikk Øyvind Fylling-Jensen,

Detaljer

Erfaringer med alternativ arbeidstid Bergen kommune. Lokale prosesser Lokal forankring Lokalt handlingsrom

Erfaringer med alternativ arbeidstid Bergen kommune. Lokale prosesser Lokal forankring Lokalt handlingsrom Erfaringer med alternativ arbeidstid Bergen kommune Lokale prosesser Lokal forankring Lokalt handlingsrom 12 avtaler/ 17 ordninger 200 årsverk 274 ansatte Mildevegen bofellesskap Fanafjellsvegen bofellesskap

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

Handelspolitikk og globalisering

Handelspolitikk og globalisering Handelspolitikk og globalisering Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Argumentene for frihandel Argumentene mot frihandel Strategisk handelspolitikk

Detaljer

HELSESJEKK OG EUs LANDBRUKSPOLITIKK SETT I FRA EIN NORSK SYNSVINKEL

HELSESJEKK OG EUs LANDBRUKSPOLITIKK SETT I FRA EIN NORSK SYNSVINKEL HELSESJEKK OG EUs LANDBRUKSPOLITIKK SETT I FRA EIN NORSK SYNSVINKEL Landbrukets Utredningskontor EU-seminar 13.02.2009 Alf Vederhus avdelingsdirektør i LMD Skriv inn tema HELSESJEKKEN FASE 4 I REFORM I

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter 1 KLP tildeler prosjektstøtte til utvalgte HMS-prosjekter hvert år. For å få økonomisk støtte, stiller KLP krav om en grundig utfylt prosjektplan. Vi har utarbeidet

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Norwegian Ministry of Fisheries. Seminar om oppdrett. Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen

Norwegian Ministry of Fisheries. Seminar om oppdrett. Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen Seminar om oppdrett Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen Bekymringsfull situasjon Vekst og investeringer i struktur som ikke har stått i forhold til inntjeningen Lånefinansiering av konsesjoner

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er

Detaljer

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 MAI 2015 Bergen: Spelhaugen 22, 5147 Fyllingsdalen Oslo: Karl Johans gate 12J, 0154 Oslo Stavanger:

Detaljer

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0039-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 11.03.2016 Høringsuttalelse

Detaljer

AEAM i KU. 1. AEAM-prosessen

AEAM i KU. 1. AEAM-prosessen AEAM i KU 1. AEAM-prosessen KU er en prosess som ligger i området mellom forskning, forvaltning og politikk, og de fleste KU karakteriseres av knapphet på økonomiske ressurser, tid og kunnskap. Det er

Detaljer

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car

Detaljer

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Det pågår en dramatisk endring i markedet for norske meieriprodukt. Vi ser en sterk og ukontrollert

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Fagdag Norkorn 31. mars Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Innspill jordbruksoppgjøret 2011 Rapport såkorn 2010/2011 Status WTO Generelt bakteppe for arbeidet Status t i dag: Verdikjede

Detaljer

Innspill fra Orkla til ny melding om jordbrukspolitikken

Innspill fra Orkla til ny melding om jordbrukspolitikken Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo Oslo, 1.2.2016 Innspill fra Orkla til ny melding om jordbrukspolitikken Det vises til regjeringens arbeid med å skrive en melding til Stortinget

Detaljer

Norsk meieripolitikk i lys av EU Elisabeth Morthen Konserndirektør

Norsk meieripolitikk i lys av EU Elisabeth Morthen Konserndirektør Norsk meieripolitikk i lys av EU Elisabeth Morthen Konserndirektør Statistikk EU Norge Befolkning 498 mill 4,8 mill Melk 132,6 mrd liter 1,5 mrd liter Landbrukspolitikk 0,39 % av GDP 0,43 % av GDP Bygdeutviklingsmidler

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn Til kommunestyrene Ørland og Bjugn Videre arbeid med kommunereformen Ørland og Bjugn kommuner felles kommunestyresamling 2 og 3. mars 1. Bakgrunn Bjugn og Ørland kommuner har deltatt i kommunereformen

Detaljer

Referat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009

Referat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009 Referat fra GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen Fylkesdelsplan for Hardangervidda lokal planprosess i Nore og Uvdal 18. juni 2009 Grendemøtene arrangeres i fellesskap av Nore og Uvdal Kommune og Nore

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15 Saksnr.: 2014/20534 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: 143517/2015 Klassering: 145 Saksbehandler: Helge Bangsmoen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Grensevern under press I -EU/EØS

Grensevern under press I -EU/EØS Grensevern under press I -EU/EØS ECN260 LANDBRUKSPOLITIKK, 29.9.2015 Ivar Pettersen, NMBU og NIBIO Grensevern under press EU og EØS Hvorfor er grensevernet under press fra EU? Hvor omfattende er dette

Detaljer

En sammenlignende studie av jordbruket i New Zealand og Norge

En sammenlignende studie av jordbruket i New Zealand og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 15. januar 2006 En sammenlignende studie av jordbruket i New Zealand og Norge Rannveig Nygård Eriksen Veileder: Professor Hans Jarle Kind Siviløkonomutredning i fordypningsområdet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 201100306 1. juli 2011

Deres ref Vår ref Dato 201100306 1. juli 2011 Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201100306 1. juli 2011 Fastsettelse av endringer i konservesordningen Landbruks- og matdepartementet har i dag fastsatt endringer

Detaljer