Statens vegvesen, Region vest

Transkript

1 Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Ryfast - Eiganes nord Støyskjerming langs veg Lyd-02 FORELØPIG Statens vegvesen, Region vest Dato: 13. mars 2008 Oppdrag / Rapportnr / Lyd-02 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Richard Johan Holm Fag/Fagområde: Støy Kontrollert av: Arne Palmstrøm Ansvarlig enhet: Region vest Godkjent av: Lars Hjermstad Emneord: Støy, skjerming Sammendrag: På oppdrag fra Statens vegvesen har Multiconsult som en del av en prosjekteringsgruppe ledet av Dr.Ing. A.Aas- Jakobsen AS utført støyberegninger for aktuelle områder som blir påvirket av prosjektet E39 Eiganes nord. Dette er en fagrapport som vil være underlag for konsekvensutredning og planbeskrivelse. Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442 fra Miljøverndepartementet er lagt til grunn for planleggingen. Retningslinjen er veiledende og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra offentlige myndigheter. Til grunn legges også byggforskriften og kommuneplanen. Senking av veglinjen for ny E39 vil gi en betydelig støyreduksjon for boligområdet. Forbedringen vises på kart X305 støydifferansekart. Forlenging av Eiganestunnelen og Byhaugtunnelen ved hjelp av kulvert og fjelltunnel gir forbedring av støyforholdene for boligområde og friområdet ved Byhaugtunnelen. Bygging av Eiganestunnelen vil gi en trafikkavlastning som vil redusere støy langs flere vegstrekninger utenfor planområdet. I reguleringsplanen vil det bli lagt inn oppføring av 3m høy skjerm/voll langs planlagt nytt veganlegg. Det vil i tillegg være nødvendig med etablering av lokale støytiltak i form av lokale skjermer og fasadetiltak. 61 boliger i området vil kunne ha behov for lokal skjerming av uteplass for å få tilfredsstillende støynivåer på uteplass. Dette er en forbedring fra 118 boenheter med dagens vegnett. Totalt vil ca. 300 boenheter måtte kontrolleres for innendørsstøy fordi støynivå ved fasade i 2.etg er over grenseverdien for gul sone. Det vil kunne være nødvendig med fasadetiltak for flere av disse for å tilfredsstille grenseverdier for støy innendørs. En sammenlikning av kart X301 og X303 viser at antall boenheter ikke er vesentlig flere enn i dagens situasjon. I forbindelse med gjennomføring av anlegget er det nødvendig med ytterligere utredninger og videre detaljering angående støy. Dette vil være utarbeidelse av eventuelle lokale skjermingstiltak for tilfredsstillelse av støynivå på uteplass, utarbeidelse av eventuelle nødvendige fasadetiltak og vurdering av støy og vibrasjoner i anleggsfasen. Eksakt omfang av og detaljerte planer for slike tiltak vil avklares i forbindelse med byggeplanleggingen. AS, Stavanger Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tel.: Fax:

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Grenseverdier Retningslinje T Boligområde Stille områder Byggeforskriften Andre bestemmelser Ambisjoner Trafikktall Tungtrafikk Døgnfordeling Beregninger Beregningsmetodikk Beskrivelse av tiltak Konsekvenser Boligområde Friområde Videre arbeider... 7 Vedlegg 1. Definisjoner 2. Støysoner i henhold til T-1442 Tegninger X-301 Støysonekart Eiganes Nord variant 0, år 2007, 2m beregningshøyde X-302 Støysonekart Eiganes Nord variant 0, år 2035, 2m beregningshøyde X-303 Støysonekart Eiganes Nord variant Sb, år 2035, med skjermingstiltak, 3m skjermhøyde, 2m beregningshøyde X-304 Hus med Støykoder, Eiganes Nord variant Sb, år 2035, med skjermingstiltak, 3m skjermhøyde, 5m beregningshøyde X-305 Støydifferansekart Eiganes Nord variant Sb, år 2035, med skjermingstiltak, 3m skjermhøyde, 2m beregningshøyde X-306 Støysonekart Eiganes Nord variant Sb, år 2035, med skjermingstiltak, 6m skjermhøyde, 2m beregningshøyde Side 2 av 9

3 1. Bakgrunn På oppdrag fra Statens vegvesen har Multiconsult som en del av en prosjekteringsgruppe ledet av Dr.Ing. A.Aas-Jakobsen AS utført støyberegninger for aktuelle områder som blir påvirket av prosjektet E39/Rv13 Stavanger - Solbakk. Denne rapporten viser hvordan Ryfast og ny E39 vil påvirke støyen i området Eiganes Nord. Definisjoner er gitt i vedlegg Grenseverdier 2.1 Retningslinje T-1442 Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T fra Miljøverndepartementet. Retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. T-1442 har til formål å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder Boligområde Grenseverdier for boliger ved vei er gitt i tabell 1. Kriterier for arealbruk i støysoner er gitt i vedlegg 2. Tabell 1: Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Tallene oppgitt i dba er frittfeltverdier. Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den 55 dba L 5AF 70 dba Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over år, som angitt i definisjonen av L den. Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell. For innendørs støy fra alle utendørs kilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygning, gjelder krav i teknisk forskrift/ns 8175 klasse C. Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. 1 T-1442, "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging", 1. utgave januar Side 3 av 9

4 Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. Lydnivå med måleenhet L den vil vanligvis være ca. 3 db høyere enn med måleenhet L A,ekv,24t fra tidligere retningslinje Stille områder Tabell 2 viser anbefalte støygrenser i ulike typer friområder. Tabell 2: Anbefalte støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder Områdekategori Målestørrelse Anbefalte støygrenser Byparker og andre tilrettelagte friområder, båtutfartsområder og kulturmiljøer Turveidrag, grønnstruktur i tettsted, kirkegård/gravplass Nærfriluftsområder, bymarker (ytre sone), friluftsområder ved sjø og vassdrag Lp A,eq db db db Kommunen bør vurdere støybelastingen ved ny virksomhet opp mot hvilken karakter de berørte områdene og bruken av disse har. Stavanger kommune har ikke kartlagt stille områder i kommunen. Målestørrelsen L pa,eq er ikke tidsavhengig (i motsetning til f.eks. L DEN ). Ved etablering av ny støyende virksomhet må det synliggjøres hvor stor del av tiden friluftsområder blir utsatt for støynivåer over de anbefalte grenseverdiene. Grenseverdi ved bolig er L DEN = 55 dba. Dette tilsvarer følgende L pa,eq på dag, kveld og natt for vegtrafikkstøy: Dag: L D = 53 dba Kveld:L E = 51 dba Natt: L N = 46 dba Dette er forutsatt at prosentfordelingen for trafikk på dag, kveld og natt er henholdsvis 75, 15 og 10%. De fleste friluftsaktiviteter foregår på dag- og kveldstid. Nær typisk riksveg vil støynivået på disse tidene være henholdsvis 2 og 4 db lavere enn L DEN. 2.2 Byggeforskriften Grenseverdier i henhold til Byggeforskrift 1997, Norsk Standard NS Klasse C, er gitt i tabell 3 for boliger. Tabell 3: Høyeste grenseverdi for utendørs og innendørs gjennomsnittlig lydnivå (L den og Lp A,eq,24h ) og innendørs maksimalnivå (Lp A,max ) for boliger. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra (andre) utendørs lydkilder I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder 2) L den for støysone 1) Lp A,eq,24h Lp A,max natt, kl Nedre grenseverdi for gul sone, for eksempel 55 dba for vegtrafikk 30 dba 45 dba 2 NS 8175, Lydforhold i bygninger. Lydklassifisering av ulike bygningstyper, 2. utgave april Side 4 av 9

5 1) Støysonene er relatert til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. 2) Grenseverdien for maksimalt lydtrykknivå i tabell 2 gjelder steder med stor trafikk (og/eller annen aktivitet utendørs) om natten, ti hendelser eller flere som overskrider grenseverdien, og ikke enkelthendelser. 2.3 Andre bestemmelser I kommuneplan for Stavanger kommune er det satt føringer for friområder som Mosvatnet, Lille Stokkavatn, Store Stokkavatn og Hålandsvatnet. Ønsket om å skjerme disse områdene mot støy er imidlertid ikke konkretisert i tallfestede krav. 3. Ambisjoner Prosjektets ambisjoner er i utgangspunktet å tilfredsstille grenseverdier i T Det er lagt vekt på forholdene for boliger, skoler, barnehager og institusjoner, og for disse er retningslinjene gjort bindende gjennom reguleringsbestemmelser. Skjerming langs veg er imidlertid begrenset til hva som er å anse som nytt veganlegg, dvs. regulerte vegstrekninger. Det må derfor settes en geografisk begrensning for hva som er prosjektets ansvarsområde. Prosjektet legger til grunn følgende begrensninger: - Det skjermes ikke mot områder der støyen er dominert av andre, eksisterende vegstrekninger. - Skjermingstiltak gjøres mot områder der støybidraget fra regulert vei alene er over grenseverdien. 4. Trafikktall 4.1 Benyttet og hastighet i beregningene er vist i tabell 4 og 5. Usikkerheten eranslått til 20% for tall i år Tall for 2007 er estimert ut fra trafikktellinger utført i området i 2004 og Det er estimert 2% årlig økning frem til Hastigheter benyttet i beregningene er vist i tabell 4 og 5. Tabell 4: Trafikktall, for dagens vegnett, Eiganes nord. Vegstrekning Hast. [km/t] E39 sør-øst for X Fv E39 nord-vest for X Fv /50 Fv Tabell 5: Trafikktall, for vegnett med Ryfast Vegstrekning Hast. [km/t] E39 Eiganestunnelen E39 under rundkjøring X Fv E39 nord-vest for ramper Rampe E39, påkjøring mot nord-vest Side 5 av 9

6 Vegstrekning Hast. [km/t] Rampe E39, avkjøring fra nord-vest Rampe E39, påkjøring mot sør-øst Rampe E39, avkjøring fra sør-øst Byhaugtunnelen Rundkjøring X Fv. 446 over E Fv. 446, nord-øst for X E Tungtrafikk Det er antatt 8 % tungtrafikk for alle veier. 4.3 Døgnfordeling Det er antatt døgnfordeling for typiske riksveier: 75 % av foregår på dagtid (07:00 19:00) 15 % av foregår på kveldstid (19:00 23:00) 10 % av foregår om natten (23:00 07:00) 5. Beregninger 5.1 Beregningsmetodikk Beregningsmetode: Nordiske beregningsmetode TemaNord 1996:525 Beregningsprogram: Novapoint Støy versjon SP1.c. Tiltakene gjøres med utgangspunkt i grenseverdier i gjeldende retningslinje T-1442, med avgrensning mot eksisterende vegsystem som ikke er del av reguleringsplanen. 5.2 Beskrivelse av tiltak Hovedbidraget til støyen i området vil komme fra E39. I sør vil ny E39 ligge betydelig lavere i terrenget enn dagens E39. Dette vil medføre høye skjæringer som vil fungere som støyskjermer. Forbedringen vises på kart X305 støydifferansekart. Det er i planen lagt inn 3m høy skjerm/voll rundt hele det nye veganlegget. Dette vil gi tilfredsstillende støynivåer utendørs i boligområdet over tunnelmunningen, og på begge sider av E39 mellom tunnelmunning og rundkjøringen. For noen av boligene nærmest veien vil det imidlertid være nødvendig med ytterligere lokale skjermer. Området nord for rundkjøringen vil også ha relativt lav effekt av skjerming langs veg, selv om skjæringene her er lavere enn sør for rundkjøringen. Dette skyldes støybidrag fra veg over E39 (ramper, rundkjøring, ringveien) samt bidrag fra E39 utenfor reguleringsplanen. Flere boliger i dette området vil ha behov for lokale skjermer for å tilfredsstille støygrensen på uteplass. Forsøk gjort med 6 m høy skjerm/voll mot øst, nord for rundkjøringen, endrer ikke behovet for lokal støyskjerming. Området vest for rundkjøringen har stigning i terrenghøyde vekk fra E39. Dette området er Side 6 av 9

7 derfor veldig lite påvirket av skjerming langs vei. Forsøk med skjermhøyder 2 6 m gir relativ liten dempingseffekt. Lokale støyskjermer vil derfor være nødvendig for de fleste boligene i dette området. Det er lagt til grunn lydabsorberende skjermer, dvs. skjermer som i liten grad reflekterer støy. 5.3 Konsekvenser Boligområde Som beskrevet vil flere boliger i området ha behov for lokale skjermingstiltak for å få tilfredsstillende støynivåer på uteplass. Støysonekart X-302 og X-303 viser resulterende støysoner i 2m høyde over bakken innenfor planområdet. Tabell 6 viser antall boliger som fremdeles vil ha støy som ligger over anbefalte støynivåer. Det må for disse utarbeides lokale skjermer for å ivareta grenseverdi på uteplass. Tabellen viser til sammenligning antall boliger som ville vært berørt i år 2035 med dagens vegnett. Tabell 6: Boliger innenfor støysoner i år Veg-alternativ Gul sone Rød sone Fremtidig vegnett, med 3m høy skjerm, som lagt til grunn for reguleringsplan Dagens vegnett Området vurdert er begrenset til området som faller inn under metodikken beskrevet i kap. 3, dvs. områder hvor dominerende støykilde er nytt anlegg. Totalt vil ca. 300 boenheter måtte kontrolleres for innendørs støy fordi støynivå ved fasade i 2.etg er over grenseverdien for gul sone. Det vil kunne være nødvendig med fasadetiltak for flere av disse for å tilfredsstille grenseverdier for støy innendørs. En sammenlikning av kart X301 og X303 viser at antall boenheter ikke er vesentlig flere enn i dagens situasjon Friområde Området nede ved Stokkavatnet vil ikke bli vesentlig berørt. Støynivået vil være omtrendt som i dag (L DEN < 45 dba). Bidraget fra nytt veganlegg vil ikke være vesentlig høyere enn bidraget fra dagens vegnett i år Dette på grunn av høy skjæring og skjermer. Med Eiganestunnelen vil imidlertid trafikken øke på E39 og bidrag fra vegstrekning nordvest for regulert veg vil føre til at støynivået øker noe (ca 2-3 db) i området nord for Stokkavatnet. Tegning X-305 viser differanser i støynivå med og uten det nye veganlegget. 6. Videre arbeider I forbindelse med gjennomføring av anlegget er det nødvendig med følgende utredninger og videre detaljering angående støy: - Utarbeidelse av lokale skjermingstiltak for tilfredsstillelse av støynivå på uteplass. - Utarbeidelse av eventuelle nødvendige fasadetiltak. - Vurdering av støy og vibrasjoner i anleggsperioden. Planer for gjennomføring av lokal skjerming og fasadetiltak vil bli gjort i samarbeid med berørte grunneiere. Side 7 av 9

8 Definisjoner VEDLEGG 1 Ekvivalent støynivå L paeqt Det ekvivalente støynivået L paeqt er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for varierende støy over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, f.eks. 1/2 time, 8 timer, 24 timer. L den A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. L de A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld (day-evening) med 5 db ekstra tillegg på kveld, se definisjonen av L den ovenfor. L d A-veiet ekvivalent støynivå for dag (day), se definisjonen av L den ovenfor. Frittfelt lydnivå Med frittfelt eller direktefelt menes når lydbølgene brer seg fra kilden uten å reflekteres. Frittfeltverdi er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med. Maksimalt støynivå L AFmax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms. L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, det vil si et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Uteplass Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. Side 8 av 9

9 VEDLEGG 2 Støysoner i henhold til T-1442 Veiledende grenseverdier for vegtrafikkstøy er gitt i medhold av plan- og bygningsloven, retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T fra Miljøverndepartementet (MD). Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. T-1442 erstatter T-8/79 4, og har til formål å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder. Støybelastning skal beregnes og kartlegges ved en inndeling i tre soner: rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. gul sone, er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. hvit sone, angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak anses som nødvendige Kriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i tabell 2A. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. De ulike benyttede uttrykkene er forklart i vedlegg 1. Tabell 2A: Støykilde Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier. Støysone Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L DEN < L 5AF < 85 L DEN 65 L 5AF 85 3 T-1442, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, januar T-8/79, "Retningslinjer for vegtrafikkstøy planlegging og behandling etter bygningsloven", 29. august Side 9 av 9