Rødts 3. Landsmøte mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM

Transkript

1 Rødts 3. Landsmøte mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM 1

2 I dette kompendiet finner du forslag til prinsipprogrammet. Enkelte forslag har vi hatt vansker med å plassere. Noen får steder har forslagsstillers uthevinger som fet skrift og kursiv forsvunnet. Vær også oppmerksom på at den opprinnelige utsendingen fra komiteen noen steder inneholder både mindretallsinnstillinger og flertallsinnstillinger. Kapittel 1 Forslagsstiller: Gudmund Dalsbø Saksnummer: 6 Plassering: Kapittel 1 Skrevet inn av: Gudmund Dalsbø Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Generelt til kapittel 1: Uansett hvilket alternativ som velges, bør ha-stemte ord og uttrykk som «vår visjon», «feie kapitalismen til side» og «stake ut sin framtid» ikke benyttes. Forslagsstiller: Per Medby Saksnummer: 6 Plassering: Linje 4-47 Komiteens innstilling: Forslagsnummer 6-30 Endringsforslag til linjene Forslag til nytt innledningskapittel. Kapittel 1 - Hvorfor vil vi ha et annet system Opp gjennom historien har de som har makta alltid framstilt samfunnssystemet sitt som evigvarende. Slik er det også i dag: Kapitalismen framstilles som det avsluttende høydepunktet i menneskehetens utvikling. Rødt ser derimot på kapitalismen som en bestemt epoke i menneskehetens historie. Da kapitalismen erstattet føydalsamfunnet fungerte den progressivt. Men nå har kapitalismens progressive rolle for lengst opphørt. Kapitalismen er grunnleggende udemokratisk fordi den bygger på at ei relativt lita gruppe mennesker kapitalistene har eiendomsretten til sentrale ressurser og produksjonsmidler og som dermed tar de viktigste avgjørelsene i samfunnet. Det store flertallet er ekskludert fra å ha innflytelse over produksjonsmidler og ressurser. Rødt aksepterer ikke at et lite mindretall skal eie produksjonsmidlene, utbytte de som skaper verdiene og ødelegge livsgrunnlaget for framtidige generasjoner for å bygge opp sin egen rikdom og makt. Det er en skjærende kontrast mellom den kolossale produksjonsevnen og det 2

3 faktum at flere enn noensinne lever i sult og nød - at det hvert sjette sekund dør et barn av sult eller feilernæring. Kapitalismen har overlevd seg selv. Nå haster det med å bli kvitt den. Et stort flertall av verdens befolkning vil tjene på at kapitalismen avskaffes. Rødts fremste oppgave er å utvikle en forståelse for at en sosialistisk revolusjon er nødvendig. Arbeiderklassen - kvinner og menn - som gjennom sitt produktive arbeid skaper de verdiene som kapitalen utbytter, må være den drivende og avgjørende kraften i det opprøret som skal avskaffe kapitalismen og erstatte den med et nytt sosialistisk samfunn. Arbeiderklassen må stå i spissen for organiseringen og styringen av det sosialistiske samfunnet. Forslagsstiller: Raudt Høyanger Saksnummer: 6 Plassering: Linje 4ff Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-36 Kap. 1: Raudt Høyanger har følgjande alternativt forslag opp mot både fleirtalsinnstillinga og mindretalsinnstillinga frå PP-nemnda: Draumen om noko nytt og betre Menneska har alltid, frå slaveeigarsamfunnet og til no, drøymt om og kjempa for eit betre liv og ei betre verd. Draumen har konkurrert med kjensla av at ingenting kan endrast grunnleggjande, men levd vidare. Også i dag vil den økonomiske og politiske overklassen ha oss til å tru at noverande eigedomsforhold og samfunnsystem er det best oppnåelege. Draumen om og kampen for ei betre verd er likevel ikkje knust og Raudt si oppgåve er å gje denne draumen og kampen næring og retning. Til liks med slaveeigarsamfunnet vart også det seinare samfunnssystemet, føydalismen, ein hemsko for utviklinga. Etterfølgjaren, kapitalismen, var såleis eit stort framsteg. Den har ført til ei enorm utvikling av menneska sine produktive evner og samfunnet sine produktivkrefter. I store deler av verda har derfor kapitalismen ført til store økonomiske og sosiale framsteg. Kapitalismen har no likevel kome til det stadium at den set grenser for ei vesentleg vidare utvikling og der den er ein trussel mot det økologiske systemet. Vi ser at dei få store kapitalistane (inkl. staten) som eig produksjonsmidla, underbetalar og utbyter dei som skapar verdiane, stryper offentleg velferd og øydelegger det økologiske systemet for å byggje opp eigen rikdom og makt. Det er eit skjerande misforhold mellom den globale produksjonsevna og at fleire enn nokosinne lever i naud og svolt. Kapitalismen har gått frå å vere eit framsteg til å bli ein hemsko for utviklinga. No er det berre sosialismen som kan innebere eit grunnleggjande og radikalt framsteg. 3

4 Forslagsstiller: Kvinnepolitisk lag i Oslo Saksnummer: 6 Plassering: Linje 16 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-04 Linje nr 16: Setningen endres til: "Vi kan ikke lenger leve med at et lite mindretall, i all hovedsak menn, eier produksjonsmidlene, utbytter osv.." Forslagsstiller: Eirik Heimsund Saksnummer: 6 Plassering: Linje 27 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-02 Ny setning i kapittel 1 "En annen verden er mulig", fjerde avsnitt: "Rødt arbeider for en sosialisme som peker fram mot et klasseløst/kommunistisk samfunn." Forslagsstiller: Anna Kathrine Eltvik Saksnummer: 6 Plassering: Linje 27 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-06 Kapittel 1: Foreslår følgende lagt til under "Hvorfor vil vi ha en ny verden?" i prinsipprogrammet, og gjerne i det nest siste avsnittet som begynner med "Arbeiderklassen - kvinner og menn.[...]": "I tillegg har vi dem som skal ta over etter oss, barna. Rødt har registrert at barnefattigdom har økt med 100 % mellom år 2000 til Hvert tyvende barn lever under fattigdomsgrensen. Kun ved å få et statsstyre som fordeler samfunnets goder mer rettferdig, kan vi sikre oss at de som arver oss, sitter tilbake med et samfunn hvor de aller fleste er fullverdige og likeverdige borgere." Forslagsstiller: Eirik Heimsund Saksnummer: 6 Plassering: Linje 31 4

5 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-01 Ny setning i kapittel 1 "En annen verden er mulig", femte avsnitt: "Veien til sosialismen går gjennom revolusjon om nødvendig væpna revolusjon." Saksnummer: 6 Plassering: Linje 38 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-54 Tilleggsforslag linje 38: Opp gjennom historien har makthaverne sett på samfunnssystemet sitt som det endelige, det menneskene skal leve med til evig tid. I dag framstiller de kapitalismen som det avsluttende høydepunktet i menneskehetens utvikling. Rødt ser på kapitalismen som en bestemt epoke i menneskehetens historie. Da kapitalismen feide føydalsamfunnet til side, representerte den en progressiv kraft som har brakt menneskesamfunnet et langt skritt framover. Den har ført til en enorm utvikling av menneskehetens produktive evner, og den har, spesielt i enkelte deler av verden, medført store materielle og sosiale framskritt. Men nå blir det stadig tydeligere at kapitalismen har overlevd seg selv. Vi gikk inn for mindretallets innstilling, men noe av teksten fra flertallet innstilling bakt inn. Forslagsstiller: Rødt Vefsn Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer 6-32 Kapittel 1 Det finnes et alternativ sosialisme. Vi har tatt utgangspunkt i mindretallets innstilling inkludert overskriften. Avsnittet med linjene endres til: Kapitalismen har overlevd seg selv. Vi kan ikke lenger leve med at et lite mindretall eier produksjonsmidlene, utbytter de som skaper verdiene og ødelegger livsgrunnlaget for framtidige generasjoner for å bygge opp sin egen rikdom og makt. 5

6 I skjærende kontrast til et stadig økende antall mennesker som lever i sult og nød, sitter et lite mindretall på størsteparten av verdens ressurser og rikdom. Jakten etter størst mulig profitt fører til at natur og mennesker blir utnyttet stadig grovere. Vi lever i en tid der mye forandrer seg fort og overraskende. Vi ønsker å bidra til at de store omveltningene går i riktig retning: At de leder til likeverd, frigjøring av menneskene og bevaring av naturgrunnlaget for menneskeheten. Saksnummer: 6 Plassering: Linje 39 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-55 Linje 39: Stryk "Kapitalismen har overlevd seg selv". 6

7 Kapittel 2 Forslagsstiller: Per Medby Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-19 Forslag til nytt sosialismekapittel. Erstatter linjene Sosialisme 2.1 Hva er sosialisme? Sosialismen er et samfunn hvor kapitalismen er avskaffet og de viktigste produksjonsmidlene er kollektivt eid av arbeiderklassen og blir utnyttet på en planmessig måte, der profitten ikke lenger er drivkrafta i økonomien, og der det samfunnsmessige overskuddet kommer folket til gode. Sosialismen er overgangsperioden mellom kapitalisme og kommunisme, etter at borgerskapet har blitt fratatt statsmakta gjennom en sosialistisk revolusjon. Sosialismen er fortsatt et klassesamfunn, men et der arbeiderklassen har makta og styrer i allianse med alle med interesse av at kapitalismen ikke blir gjeninnført. Hoveddrivkrafta i produksjonen vil være bevisst planlegging for å tilfredsstille behov, og ikke som før kapitalakkumulasjon og profittstrev. Det politiske systemet under sosialismen må være prega av at samfunnet skal utvikle seg videre mot det klasseløse samfunnet, kommunismen, samtidig som en må være forberedt på at det i lang tid etter en revolusjon vil være kamp om hvilken veg samfunnet skal utvikle seg. Klassekampen vil fortsette i nye former inntil sosialismen har erstatta de kapitalistiske produksjonsforholdene på verdensplan, staten dermed har visna bort og klassene er borte. Hvor lang tid den sosialistiske fasen vil vare, er det umulig å si noe sikkert om. Den teknologiske utviklinga modner nå kommunistiske produksjonsformer foran øynene på oss. Også i land som Norge vil en overgang til ei sosialistisk samfunnsorganisering bety et stort skritt framover for det store flertallet av befolkninga, både i forhold til levekår og livsstandard og til demokratiske rettigheter og reell innflytelse på samfunnsstyringa. Kjerna i sosialismen er at maktforholdene i samfunnet endres fundamentalt. Sosialismen er virkeliggjøringa av et demokratisk samfunnssystem. Den bygger på arbeidermakt i stedet for kapitalmakt. En sosialistisk revolusjon er forutsetninga for å bygge et frihetlig og likeverdig samfunn. 7

8 2.2 Sosialistisk revolusjon Arbeiderklassen, i Norge og ellers, har interesse av at overgangen til et nytt samfunnssystem skjer på fredelig vis. Men alle historiske erfaringer viser at borgerskapet er forberedt på å knuse rettferdige sosiale opprør med vold og fascisme. En sosialistisk revolusjon vil ikke kunne seire uten at borgerskapet avvæpnes og at folket tar kontrollen over våpenmakta. En sosialistisk revolusjon er et sosialt opprør der arbeiderklassen tar makta fra borgerskapet, opphever den kapitalistiske privateiendommen og etablerer nye, sosialistiske produksjonsforhold. Ikke noe parti kan ved kupp innføre sosialismen på vegne av arbeiderklassen. Det kan heller ikke skje ved militær "hjelp" fra andre stater. Arbeiderklassens frigjøring må være dens eget verk. For å kunne stille seg i spissen for en sosialistisk revolusjon må arbeiderklassen styrke bevisstheten om seg sjøl som en klasse med egen politisk identitet og oppgave. En sosialistisk revolusjon er ikke mulig uten at flertallet i befolkninga ønsker den. 2.3 Stat og demokrati Produksjon for behov forutsetter at behovene fritt kan uttrykkes og kjempes for. Styringssystemet må være gjennomsiktig, de lukkede rom må åpnes. Sosialismen må videreutvikle de liberale friheter som ytringsfrihet, pressefrihet, organisasjonsfrihet og religionsfrihet. I tillegg må sosialismen sikre alle rett til mat, bolig, helsestell og klær. Økonomien må bli underlagt demokratiske beslutninger. Rødt mener dette må skje gjennom en rekke organer, fra arbeiderråd på arbeidsplassene, brukerråd, interesseorganisasjoner til representativt valgte forsamlinger på ulike nivå. Sosialismen må bevege seg i retning av visjonen om det klasseløse samfunn. Folkestyret under sosialismen må dels være dels representativt og dels direkte. Det må være allmenne valg til representative forsamlinger og disse må, i motsetning til i dagens Norge, ha makt til å ta overordna avgjørelser om samfunnsutviklinga. Samtidig må arbeiderne slåss for ei stadig større desentralisering av avgjørelsene innafor de sentrale rammeplanene, og ha makt til å ta en rekke viktige avgjørelser direkte på arbeidsplassene. Det samme må folk i nærmiljø og lokalsamfunn ha. Parlamentariske styringsformer er utilstrekkelige for utvikling av et sosialistisk samfunn, slik de jo også er begrenset under kapitalismen Et sosialistisk demokrati involverer alle i viktige lokale og sentrale beslutninger, forhindrer utviklingen av styrende sjikt og forplikter innvalgte delegater til å representere grunnplanets vilje utvider demokratiske organisasjonsmuligheter gjennom at partier, organisasjoner og individer på alle nivåer kan fremme forslag og kandidatur til valg styrker pressefrihet gjennom at kapitalistisk eierskap eller makteliter ikke lenger kontrollerer tilgangen til medias produksjonsmidler og store kanaler styrker rettssikkerhet gjennom å forhindre monopolisering av makt og kommandolinjer i maktapparatet Vilkårene for å bygge sosialismen er bedre nå enn noen gang før i historia, blant annet på grunn av de store framskrittene innafor informasjonsteknologi og folks demokratiske erfaring og tradisjoner. 8

9 Den konkrete utforminga av nye maktorgan og institusjoner vil skje underveis i dette arbeidet, og være prega av kampene som heile tida foregår. Men ei viktig forutsetning for et sosialistisk demokrati, med reell makt for arbeidsfolk, er en fri og uavhengig fagbevegelse, og at arbeiderne organiserer seg for å utvikle kontroll over og ledelse av produksjonen. Under sosialismen må det arbeides for å redusere og etter hvert å oppheve alle undertrykkende skiller mellom kvinner og menn, by og land og hånd og ånd. For all slik menneskelig frigjøring er den sosialistiske revolusjonen et nødvendig vilkår, men ikke tilstrekkelig i seg sjølv. Den sosialistiske staten må være sekulær. Organisasjoner må også være uavhengig av staten. Rødt vil ha rotasjon på valgte verv både i arbeidsliv og politikk, så ikke noen få monopoliserer maktposisjoner. Valgte ledere både i arbeidslivet og i politiske organ må med jamne mellomrom fratre sine verv og delta i vanlig arbeid i kortere eller lengre tid. Dette er ei forutsetning for å bryte ned arbeidsdelinga mellom manuelt og intellektuelt arbeid og skillet mellom styrende og styrte. Erfaringer fra forsøkene på å bygge sosialistiske stater i forrige århundre viser at de demokratiske rettighetene lett kan settes til side og undertrykkes i sosialismens navn. Derfor må organisasjonsfriheten innbefatte full rett til å danne ulike politiske partier, også om de står for synspunkter som flertallet og den sosialistiske regjeringa oppfatter som skadelige eller i motstrid til sosialismen. 2.4 Sosialismens økonomi Et sosialistisk samfunn må styres etter overordna mål om økologisk balanse, avskaffing av fattigdom, kvinnefrigjøring og sosial rettferdighet. Derfor erstatter sosialismen kapitalismen med en demokratisk planlagt og kontrollert behovsstyrt økonomi. En slik økonomi bygger på arbeiderklassens kollektive makt over produksjonsmidlene. Demokrati og økonomi er ikke atskilte felt under sosialismen. Et sentralt mål for planene må være en gradvis erstatter produksjon for marked og profitt med produksjon og tjenesteyting som direkte er retta mot å dekke folks materielle, kulturelle og sosiale behov. Enkelte områder, som helsevesen og skole er her i Norge delvis organisert etter slike prinsipper at samfunnet har ansvar for at enhver får tildelt ressurser etter behov, ikke etter størrelsen på den private pengeboka. En slik tankegang må etter hvert bli rådende innafor hele det økonomiske livet. Under sosialismen vil det være en dominerende offentlig sektor, og nye former for samvirke vil utvikles. Samtidig kan det gis rom for sjølsysselsetting og begrensa former for privat virksomhet. Markeder og markedsmekanismer kan lenge fortsette å spille en viktig rolle men disse må holdes i sjakk, slik at ikke de økonomiske interessene til de få igjen skal bli hoveddrivkrafta i økonomien. Den sosialistiske staten må kontrollere kommandohøydene i økonomien. Forholdet mellom plan og marked må avgjøres konkret, slik at markedsmekanismer både utnyttes og tøyles. Den sosialistiske planøkonomien må være overordna. Den teknologiske utviklinga har gjort at 9

10 denne prosessen kan bli både mer effektiv og mer fleksibel enn den var i tidligere sosialistiske samfunn. Åpenhet og gjennomsiktighet i politiske beslutninger og økonomiske forhold, er sammen med direkte demokrati viktige midler til å sikre at alle blir aktive deltakere i styringa av samfunnet, og ikke bare tilskuere på sidelinja. 2.5 Historiske erfaringer med sosialismen Alle det forrige århundrets forsøk på å bygge sosialisme mislyktes og endte opp med et totalitært styre av toppene i parti- og statsbyråkratiet. Disse statene undertrykte alle opposisjonelle, og holdt vanlige arbeidere og bønder nede. De ulike revolusjonene og opprørene kan likevel sies å ha vært rettferdige. De førte i en periode til framskritt med økonomisk og teknologisk modernisering, og de inspirerte mange undertrykte folk i hele verden. Men ingen av dem ble reelt demokratiske over tid. Sosialismen etablerte seg som samfunnssystem for en lengre periode først som en del av den demokratiske og nasjonale frigjøringskampen i fattige og halvføydale land som Russland og Kina, imperialismens "svakeste ledd". De sosialistiske regimene førte til forbedring av de materielle levekårene. De gjennomførte jordreformer og industrialisering, revolusjonerte utdanningssystemet, bedret helseforholdene og langt større sosial trygghet for arbeidsfolk blei oppnådd. De internasjonale ringvirkningene var også betydelige. De ga inspirasjon og bedre vilkår for frigjøringskamper i den tredje verden, så vel som for kampen for sosiale reformer og innrømmelser fra borgerskapet i imperialistiske land. I de sosialistiske landa vokste parti og stat fort sammen, og makta blei konsentrert i toppen av det kommunistiske partiet og statsapparatet. Dette skyldtes dels de økonomiske, klassemessige, kulturelle og politiske forholda i landa, dels hardt press fra en imperialistisk omverden. I de sosialistiske bevegelsene hadde en også feilaktige ideer om at en elite kan lede samfunnet fram til sosialismen på vegne av arbeidsfolk. Et oppgjør med alle slike ideer er nødvendig, om ikke sosialisme i land som Norge skal utvikle seg på samme måten. Maktkonsentrasjonen åpna også for feilaktige linjer og ledelsesmetoder. Parti- og statsledelser begikk store forbrytelser i sosialismens navn. Det utvikla seg etter hvert et nytt borgerskap som berika seg og sikra si maktstilling gjennom forfølgelse og likvidering av opposisjonelle av alle avskygninger, og som blanda seg inn i forhold i andre land. Rødt tar sterk avstand fra overgrep mot menneskerettigheter, politiske drap og folkemord som er gjennomført i sosialismens navn. Det som kunne ha vært motkrefter til denne kontrarevolusjonen, blei demobilisert og aktivt motarbeidet. Fagforeninger og folkelige masseorganisasjoner blei mer og mer bundet opp til statsapparat og parti. De framskritt som revolusjonen hadde betydd for kvinnene blei undergravd. Statspartisosialismen ensrettet kultur og vitenskap og behandla opposisjon som kontrarevolusjonær virksomhet. 10

11 Disse erfaringene viser at klassekampen, kvinnekampen og kampen mot andre former for samfunnsmessig undertrykking fortsetter også under sosialismen, og at sosialismen kan ødelegges innafra. Men historia viser også at dersom arbeiderklassen og dens allierte forener seg og utnytter ressursene de rår over, kan sosialismen gi folkeflertallet et stort løft, både materielt og i kulturell utfoldelse. For de kommende sosialistiske samfunna, som vil ha både gunstigere rammevilkår og pionerenes styrker og feil å lære av, vil dette gjelde i enda større grad. 2.6 Internasjonal sosialisme Kapitalismen og imperialismen utvikler seg ujevnt. Derfor vil muligheten for opprør og omveltning komme i noen stater og områder av gangen. I de siste tiåra har opprør og omveltninger først og fremst kommet i land i den tredje verden. Samtidig har det vist seg at de materielle og politiske forholda for å utvikle en demokratisk sosialisme i disse landa ikke er gode. I den industrialiserte verden er det en høyt utvikla teknologi og økonomi, demokratiske tradisjoner, en sterk arbeiderklasse og et høyt utdanningsnivå. Dette gir store muligheter til å skape menneskelig frigjøring gjennom sosialisme. Men ettersom land som Norge er sterkt integrert i den internasjonale økonomien, er det bare mulig å utløse dette potensialet fullt ut dersom det fins andre sosialistiske land å samarbeide med. Dessuten er mye av vår velstand bygd på utbytting av tredje verden, noe som ikke kan fortsette under sosialismen. Et sosialistisk Norge som ei ensom øy i et kapitalistisk verdenssamfunn vil få vansker med å overleve over lang tid. Det er derfor av største betydning at opprør mot kapitalisme og imperialisme over hele verden støttes, og at sosialismen etter hvert bygges i stadig flere land. Den norske arbeiderklassen må støtte forsøk på revolusjon og sosialismebygging som gjøres i andre land ut fra disses lokale forutsetninger. Norge vil etter ei omveltning måtte søke støtte hos undertrykte i andre land samtidig som vi bygger allianser med vennligsinna stater. 2.7 Klassekampen fortsetter Utviklingen av det sosialistiske samfunnet er ikke gitt på forhånd. En demokratisk sosialisme vil til enhver tid utvikles av menneskene i samtiden. Bare gjennom klassekamp, kvinnekamp, miljøkamp og antirasistisk kamp er det mulig å utvikle samfunnet i en retning som er i samsvar med Rødts mål for samfunnsutviklinga: økologisk balanse, individuell frihet, oppheving av de systematiske klasseforskjellene, rasismen og kvinneundertrykkinga. Rødts mål er at denne utviklinga skal legge grunnlag for ei oppheving av klassedelinga i samfunnet, og frigjøre menneskene fra alle strukturelle undertrykkingsformer. Ei slik utvikling vil kunne lede fram til et reelt klasseløst samfunn kommunismen. 2.8 Rødts framtidsvisjon - Kommunismen Kommunismen er samfunnsforma når perioden med klassesamfunn er avslutta. Dette skjer når arbeiderklassen, gjennom utviklinga av sosialismen, har avskaffa alle samfunnsklasser, og derved også seg sjøl. Staten, som redskap for en herskende klasse, har dødd ut. 11

12 Kommunismen er ikke et samfunnssystem som en erklærer. Den vil først komme etter at sosialismen har utvikla samfunnet dit. Kommunismen er bare mulig i verdensmålestokk. Det var utviklinga av jordbruk, handverk og nye produksjonsredskap som skapte det materielle grunnlaget for privateiendommen og klassene. Det la også grunnlaget for skillet mellom åndsarbeid og kroppsarbeid, og for ei stadig sterkere kjønnsbestemt arbeidsdeling, og skapte staten som redskap for en herskende klasse. Fra da av har historia vært ei historie om klassekamp. Kommunismen vil være sluttresultatet av denne klassekampen. Under kommunismen vil den private eiendomsretten til naturressurser og produksjonsmidler være oppheva. Folk disponerer produksjonsmidlene og naturressursene i fellesskap. Menneskers utbytting av andre mennesker gjennom lønnsarbeidet vil være slutt. Den samfunnsmessig nødvendige arbeidstida for å skaffe fram de nødvendige godene blir ivaretatt uten arbeidstvang. Det betyr ikke at folk ikke må arbeide. "Fra enhver etter evne, til enhver etter behov" gjelder under kommunismen. Med lønnsarbeidet forsvinner også bytteverdiproduksjonen. De produktene og tjenestene som folk trenger, vil produseres uten tanke på individuell materiell fortjeneste og fordeles etter behov. Under kommunismen vil alle kunne ta likeverdig del i samfunnsstyringa, og skillet mellom styrende og styrte vil forsvinne. Parti og andre organisasjoner som har ivaretatt klasseinteresser, vil være borte. Kommunismen muliggjør ei sikring av de materielle basisbehova til alle samfunnsmedlemmene. Dette og det faktum at kapitalen og dens behov for akkumulasjon ikke lenger eksisterer, vil minske faren for rovdrift på naturen. Forslagsstiller: Bjørn Tore Egeberg Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-07 Linje erstattes med: Sosialisme Et annet økonomisk system Ingen regjering, uansett hvor velmenende den er, kan styre kapitalismen til et godt og stabilt system for folket. 12

13 Kapitalismen deler menneskene i klasser: Kapitalistklassen, som er eier eller bestemmer over produksjonsmidler i et omfang som gjør dem i stand til å kjøpe arbeidernes arbeidskraft. Og arbeiderklassen, som ikke eier noe som de kan livberge seg med, og som derfor må prøve å selge arbeidskrafta si. Om de jobber i privat eller offentlig sektor spiller ingen rolle.. Arbeiderklassen gjør det meste av arbeidet, men har bare symbolsk innflytelse på hva samfunnets verdier skal brukes til. Innen økonomien finnes det ikke demokrati. Det er kapitalistklassen som tar de viktige økonomiske avgjørelsene. En viktig målsetting for kapitalistene er å få kapitalen til å vokse. Hvorvidt det produseres verdier som folk flest virkelig har bruk for eller som naturen har bæreevne til å tåle, er helt uinteressant når kapitalisten tar avgjørelser om å utvide produksjonen, eller sette i gang ny produksjon. For han er det bare et spørsmål om han kan realisere merverdi fra denne produksjonen. Men for menneskeheten er dette spørsmålet livsviktig. En produksjon styrt av kapitalistenes behov for å få kapitalen til å vokse raskest mulig, går nå ut over naturens bæreevne og truer selve eksistensen til menneskene. Verden står overfor katastrofale konsekvenser som følge av menneskeskapte klimaendringer. Naturmiljøet raseres i raskt tempo. Dette fører til alvorlige kriser, som truer livsgrunnlaget for mange arter og for mennesker, ikke minst i fattige land. Gjennom uhemma bruk av fossile brennstoff er vi i ferd med å endre klimaet på kloden. Vi ødelegger store mengder matjord hvert år, og hungeren etter tømmer og beitemarker raserer skoger. Det fører også til matvarekrise og sultkatastrofer. Det er grunnleggende for vårt syn på forholdet mellom mennesker og natur at vi må organisere samfunnet ut fra økologiske prinsipper. Vi kan ikke påføre naturen større belastninger enn den er i stand til å bære, enten det dreier seg om bruk av naturressurser, eller inngrep i uberørte områder. Skal livsgrunnlaget for menneskeheten berges må derfor kapitalismen, som setter økonomisk gevinst over miljøet, forkastes. Men også etter at kapitalismen er borte, vil det trengs en aktiv miljøbevegelse, og kontinuerlig kamp for miljøinteressene i samfunnet. Forslagsstiller: Raudt Høyanger Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-37 Kap. 2: 13

14 Introduksjon Raudt Høyanger har følgjande alternative forslag til introduksjon opp mot både både fleirtalsinnstillinga og mindretalsinnstillinga frå PP-nemnda: Sosialismen er eit samfunn der arbeidarklassen, fleirtalet av folket, sjølv overtek styringa av samfunnet utifrå sine interesser. Sosialisme betyr demokratisk kontroll over produksjon og verdiskaping. Dei menneskelege behova og naturen sine tolegrenser, ikkje lenger profitten, skal bestemme produksjonen av varer og tenester og fordelinga av desse. Saksnummer: 6 Plassering: Linje 53 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-56 Kapittel 2: Flertallets innstilling. Linje 53: Endre setninga: "Sosialismen er et samfunn der arbeiderklassen flertallet av folket sjøl styrer samfunnet utifra sine felles interesser." til: "Sosialismen er et samfunn der arbeiderklassen vanlige folk sjøl styrer samfunnet i et reelt demokrati." Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-57 Kapittel 2: Flertallets innstilling. 14

15 Linje 59-60: Stryk "og feier kapitalismens styringsprinsipper til side". Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-58 Kapittel 2: Flertallets innstilling. Linje 61-62: Endre "markedets bytteverdier" til "markedet". Saksnummer: 6 Plassering: Linje 63 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-59 Kapittel 2: Flertallets innstilling. Linje 63: Endre "samfunnet" til "jordens befolkning". Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-60 Kapittel 2: Mindretallets innstilling. Linje 66-67: 15

16 Endre: "Sosialismen er et samfunn der arbeiderklassen flertallet av folket sjøl styrer samfunnet utifra sine felles interesser." til: "Sosialismen er et samfunn der arbeiderklassen vanlige folk sjøl styrer samfunnet i et reelt demokrati." Forslagsstiller: Rødt Vefsn Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Kapittel 2 Hvorfor sosialisme? Her har vi også tatt utgangspunkt i mindretallets innstilling, og tatt noen formuleringer fraflertallets innstilling som er skrevet med rød skrift i linjene Vi arbeider for et samfunn der menneskeheten kan stake ut sin felles framtid. Vår visjon av et sosialistisk samfunn omfatter en utvidelse av demokratiet. Sosialisme for oss betyr at det store flertallet som faktisk produserer de varene og tjenestene som menneskene skal leve av, overtar styringen og avskaffer kapitalismens styringsprinsipper. I stedet for at produksjonen skal styres av profitt basert på markedets bytteverdier, vil den avgjørende vekta bli lagt på at produksjonen er nyttig for samfunnet. Forslagsstiller: Raudt Høyanger Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-38 Kap. 2: 16

17 Et annet økonomisk system Raudt Høyanger har følgjande alternative forslag opp mot både både fleirtalsinnstillinga og mindretalsinnstillinga frå PP-nemnda: Raudt sin framtidsvisjon er i staden eit samfunn som produserer dei varer og tenester vi har bruk for og innafor det økologiske systemet sine tolegrenser. Visjonen vår er vidare eit samfunn der enkeltmenneska har moglegheit til å utvikle seg allsidig og fritt. Sosialistisk produksjon vil bli produksjon til beste for fellesskapen og stå i motsetning til produksjon for profitt med den private tileigninga av økonomisk utbyte. Profitt vil ikkje lenger vere drivkraft og målestokk behovet for pengar vil dermed falle bort etter kvart. Skiljet mellom samfunnsmessig nødvendig arbeid og andre former menneskelege aktivitetar vil etter kvart viskast bort. I eit slikt samfunn forsvinn gradvis grunnlaget for klassar og klassemotsetningar, og moglegheita for likeverd mellom individa opnar seg. Strukturar som splittar og trakkar på menneska må feiast til sides slik at alle får ei reell moglegheit til å delta i styringa av samfunnet og eigne liv. Dette blir til det klasselause samfunnet som Marx kalla kommunisme. Saksnummer: 6 Plassering: Linje 80 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-61 Linje 80: Endre setninga: "De som eier eller kontrollerer kapital tilegner seg den merverdien som arbeidet skaper gjennom produksjonsprosessen." til: "De som eier eller kontrollerer kapital kapitalister - tilegner seg det overskuddet som arbeidet skaper gjennom produksjonsprosessen." Saksnummer: 6 Plassering: Linje 85 17

18 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-62 Linje 85: Endre setninga: " Konkurransen mellom kapitalistene tvinger dem til å sette økonomisk (kapitalakumulasjon) vekst som mål for all produksjon og investering i hele samfunnet." til: " Konkurransen mellom kapitalistene gjør at kapitalen hele tiden flytter seg dit profitten er størst." Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-63 Linje 87-88: Endre setninga: "Hva folk flest virkelig har bruk for eller om naturen har bæreevne til å tåle, blir da ikke tillagt noen vekt." til: "Hva folk flest virkelig har bruk for eller som naturen har bæreevne til å tåle, blir da i utgangspunktet ikke tillagt vekt." Forslagsstiller: Gudmund Dalsbø Saksnummer: 6 Plassering: Linje 88 Skrevet inn av: Gudmund Dalsbø 18

19 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: blir da ikke tillagt noen vesentlig vekt. Grunngiing: Mer riktig framstilling. Ny tekst i feit kursiv. Tekst som skal ut, strøket over. Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-64 Linje 89-91: Endre setninga: " Dette systemet gir et lite mindretall av befolkningen stor makt og gjør dem stadig rikere. Det er deres interesser, profittjakten og kapitalismens innebygde veksttvang som styrer utviklingen av samfunnet " til: " Dette systemet gir et lite mindretall av befolkningen stor makt og gjør dem stadig rikere. Det er deres interesser, profittjakten og kapitalismens innebygde behov for stadig vekst som styrer utviklingen av samfunnet." Forslagsstiller: Gudmund Dalsbø Saksnummer: 6 Plassering: Linje Skrevet inn av: Gudmund Dalsbø Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Omformulering: Rødt arbeider for et samfunn der enkeltmennesket har frihet til å utvikle seg sjøl allsidig i samvirke med andre, et samfunn som produserer de varer og tjenester vi til en 19

20 hver tid har bruk for og som naturen er bærekraftig nok til å håndtere. Dette står i motsetning til produksjon for profitt og privat tilegnelse av det økonomiske utbyttet. I et slikt samfunn vil ikke profitt være hensiktsmessig som målestokk og etter hvert vil behovet for penger opphøre. Skillet mellom produksjon av livsnødvendigheter og andre goder, kulturaktiviteter og ulike former for aktiviteter som utfordrer og utvikler folks evner, vil etter hvert viskes bort. Gradvis vil grunnlaget for klasser og klassemotsetninger forsvinne, og det vil bli mulig med likeverd mellom individene. Det er dette Marx kalte kommunisme. Grunngiing: Forsøk på språklig forenkling Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-65 Kapittel 2: Flertallets innstilling Linje 96-98: Endre setninga: "Det vil være en produksjon til beste for fellesskapet, og står i motsetning til produksjon for profitt og den private tilegnelsen av det økonomiske utbyttet." til: "Det vil være en produksjon til beste for fellesskapet, og står i motsetning til produksjon for profitt og noen få eliters tilegnelse av storparten av det økonomiske utbyttet." Forslagsstiller: Jokke Fjeldstad Saksnummer: 6 Plassering: Linje 103/120 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-40 Linje 103/120: "Det er dette Marx kalte kommunisme." endres til "Det er dette Rødt kaller kommunisme". 20

21 Saksnummer: 6 Plassering: Linje 103 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-66 Kapittel 2: Flertallets innstilling Linje 103: Legg til "Karl" foran "Marx". Saksnummer: 6 Plassering: Linje 108 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-67 Kapittel 2: Flertallets innstilling Linje 108: Endre "feies til side" til "bekjempes". Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-68 Kapittel 2: Mindretallets innstilling Linje : Tillegg. Endre setninga: 21

22 "Rødts framtidsvisjon er i stedet et samfunn som produserer de varer og tjenester vi til en hver tid har bruk for og som naturen er bærekraftig nok til å håndtere." til: "Rødts framtidsvisjon er i stedet et samfunn der enkeltmennesket har frihet til å utvikle seg sjøl allsidig og fritt, som produserer de varer og tjenester vi til en hver tid har bruk for og som naturen er bærekraftig nok til å håndtere." Saksnummer: 6 Plassering: Linje 120 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-69 Kapittel 2: Mindretallets innstilling Linje 120: Legg til "Karl" foran "Marx". Forslagsstiller: Gudmund Dalsbø Saksnummer: 6 Plassering: Linje Skrevet inn av: Gudmund Dalsbø Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Ny tekst i feit kursiv. Tekst som skal ut, strøket over. Velferdsstaten, som er et resultat av arbeiderklassens kamp gjennom hundre år, skulle har i utgangspunktet også stille stilt en rekke tjenester som bla skole, helsevesen og veier til gratis disposisjon for befolkningen. Grunngiing: Mer korrekt? Forslagsstiller: Gudmund Dalsbø Saksnummer: 6 Plassering: Linje 131 og

23 Skrevet inn av: Gudmund Dalsbø Komiteens innstilling: Forslagsnummer: a) Linje 131 Ny tekst i feit kursiv. Tekst som skal ut, strøket over. Motsatt av dette vil Rødt vil i stedet at stadig flere varer og tjenester skal tas ut av det kapitalistiske markedet... Grunngiing: Gjør punktet tydeligere. b) Linje 134 Stryk «fortsatt». Grunngiing: Unødvendig. Forslagsstiller: Rødt Vefsn Saksnummer: 6 Plassering: Linje 132 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Et annet økonomisk system. Her har vi også tatt utgangspunkt i mindretallets innstilling, og foreslår å stryke ordene for folk flest etter velferdstilbud i setning 132. Begrunnelse: Når varer og tjenester skal gjøres til gratis velferdstilbud må det gjelde alle. Rødt vil i stedet at flere varer og tjenester skal tas ut av det kapitalistiske markedet og gjøres til gratis velferdstilbud: eksempler på dette er offentlig kollektivtransport, tannlegetjenester, kunst og kultur. I første omgang vil dette fortsatt bli finansiert av fellesskapet gjennom skattene. Gjennom utvikling av det sosialistiske samfunnet, vil en slik omlegging av samfunnets verdiskaping føre til både opphør av rovdrift på naturressursene og en frigjøring av menneskenes skapende evner. 23

24 Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-70 Linje : Endre setninga: "I første omgang vil dette fortsatt bli finansiert av fellesskapet gjennom skattene." til: "I første omgang vil dette fortsatt bli finansiert av fellesskapet gjennom et rettferdig skattesystem hvor alle bidrar etter evne." Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-71 Linje : Tillegg. Endre setninga: "Gjennom utvikling av det sosialistiske samfunnet, vil en slik omlegging av samfunnets verdiskaping føre til både opphør av rovdrift på naturressursene og en frigjøring av menneskenes skapende evner." til: "Gjennom utvikling av det sosialistiske samfunnet, vil en slik omlegging av samfunnets verdiskaping føre til både opphør av rovdrift på naturressursene og økt fritid og livskvalitet, en frigjøring av menneskenes skapende evner." 24

25 Forslagsstiller: Raudt Høyanger Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-39 Kap. 2: (linje ) Raudt Høyanger har følgjande alternative forslag opp mot både både fleirtalsinnstillinga og mindretalsinnstillinga frå PP-nemnda: Ei revolusjonær maktovertaking er nødvendig Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-72 Linje : Ny overskrift: "Et reelt demokrati er mulig". Forslagsstiller: Rødt Vefsn Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Revolusjon er nødvendig. Vi støtter mindretallets innstilling til overskrift i setning 140, og foreslår følgende endringer i setningene : Arbeiderklassen kan ikke styre samfunnet etter sine egne interesser innafor rammene av kapitalismen og den private eiendomsretten. Derfor må det skje en revolusjon der 25

26 arbeiderklassen gjør staten til sitt redskap for grunnleggende systemendringer, og tar styringa over bankene, de store selskapene og de sentrale institusjonene i samfunnet. Dette kan skje som en forlengelse av politisk kamp om reformer eller en grunnleggende krise i kapitalismen. Forslagsstiller: Rødt Bodø Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-03 Bytt ut linjene slik de står nå, og erstatt med denne teksten: "Historisk har makthaverne brukt alle tilgjengelige midler for å holde på sine privilegier. Gjennom den økonomiske krisa har det vist seg at privilegier knyttet til pengemakt er under press. Derfor vil det komme et radikalt brudd med dagens økonomiske og politiske system. Dette kan bety at store massebevegelser i folket vil komme til å sette spørsmål om samfunnsmakta på dagsorden. Rødt vil arbeide for at en slik revolusjonær maktendring skal skje fredelig, og med demokratiske midler. Folket vil da kunne overta styringa over bankene, de store selskapene og de sentrale institusjonene i samfunnet. Statsmakta kan i større grad desentraliseres slik at folket kommer nærmere beslutningene som angår deres egen hverdag. Folkemakta må bygge på en allianse av arbeiderklassen av begge kjønn, bønder, fiskere og de store mellomgruppene i skole, helse og administrasjon, som sikrer ei ny retning for samfunnsutviklinga gjennom nye maktorganer. Det nye styret må ha brei legitimitet, ved at endringene forankres i frie, allmenne valg." Forslagsstiller: Gudmund Dalsbø Saksnummer: 6 Plassering: Linje Skrevet inn av: Gudmund Dalsbø Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Ny tekst i feit kursiv. Tekst som skal ut, strøket over. a) Linje

27 Stryk «etter sine egne interesser». Grunngiing: Unødvendig og antakelig heller ikke etter andres interesser. b) Linje 143 Stryk andre «og», og sette komma etter «revolusjon». Grunngiing: Gir en enkel definisjon på revolusjon. c) Linje 145 Dette vil kunne kan skje... Grunngiing: Bedre språk Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-73 Linje : Stryk setninga: "Arbeiderklassen kan ikke styre samfunnet etter sine egne interesser innafor rammene av kapitalismen og den private eiendomsretten." Saksnummer: 6 Plassering: Linje 142 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-74 Linje 142: Legg til setningene: "Det kan ikke være noe virkelig demokrati uten at dette også omfatter økonomien. Dette bryter samtidig med kjerna i det kapitalistiske samfunnet den frie retten til å tilegne seg profitten." 27

28 Saksnummer: 6 Plassering: Linje 150 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-75 Linje 150: Endre "massebevegelser" til "folkebevegelser". Forslagsstiller: Gudmund Dalsbø Saksnummer: 6 Plassering: Linje Skrevet inn av: Gudmund Dalsbø Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Ny tekst i feit kursiv. Tekst som skal ut, strøket over. Rødt mener det er ønskelig vil arbeide for at maktovertakelsen skjer skal skje fredelig, og med demokratiske midler. Grunngiing: Vi kan ikke utstede garantier for at vi i enhver situasjon vil arbeide for dette. Forslagsstiller: Gudmund Dalsbø Saksnummer: 6 Plassering: Linje Skrevet inn av: Gudmund Dalsbø Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Ny tekst i feit kursiv. Tekst som skal ut, strøket over. a) Linje 155 «fri presse» skiftes ut med «frie medier» 28

29 b) Linje 158 «mindretallet» skiftes ut med «eventuell mindretall» c) Linje Sosialismens framtid er tjent med at det finnes organisert opposisjon som gjenspeiler ulike interessemotsetninger og ulike politiske syn organiserer seg. Grunngiing: Opposisjon kan her tolkes som vi ønsker at det skal være motstand mot sosialismen, og det synes jeg ikke vi trenger å ønske oss. d) Linje164 Stryk «de grunnleggende». Grunngiing: Unødvendig. Forslagsstiller: Rødt Vefsn Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Samfunnsstyring under sosialismen Her foreslår vi følgende i setningene , og en liten endring i begynnelsen av setning 162: Rødt mener at ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, fri presse og uavhengige domstoler som garanterer rettssikkerheten for det enkelte individ er grunnleggende for et sosialistisk samfunn. Mindretallet må sikres mot overgrep fra den sosialistiske staten, og sosialismens framtid er tjent med at det finnes organisert opposisjon som gjenspeiler ulike interessemotsetninger og politiske syn. Historien viser at de gamle makthaverne vil prøve å gjenerobre makta si ved bruk av udemokratiske midler. Derfor er det avgjørende med sterk folkelig organisering og representative, demokratiske organer som har kontroll over staten og byråkratiet for å hindre dette. Det må fortsatt være ulike partier og frie valg til representative organer som Storting og kommunestyrer, men innholdet vil være forskjellig. I motsetning til i dag, når kapitalinteresser bestemmer de grunnleggende rammene for samfunnsutviklinga, vil 29

30 oppgaven være å styre samfunnsutvikling og økonomi i en retning som kommer miljøet og fellesskapet til gode, både nasjonalt og internasjonalt. Forslagsstiller: Monika Ustad og Randi Færevik Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-41 Linje Stryk: som Storting og kommunestyrer. (Begrunnelse: Vil oppstå nye demokratiske organer). Forslagsstiller: Monika Ustad og Randi Færevik Saksnummer: 6 Plassering: Linje 167 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-43 Linje 167. Tilføy nytt avsnitt: Rådsmakt er den mest demokratiske styreformen verden har sett til nå. Rådsmakt har utviklet seg spontant i alle fremskredne revolusjoner, som sovjetene i Russland i 1917 og cordones i Chole i Makten er basert på råd som organiseres på arbeidsplasser, innenfor hæren og/eller i nabolag. Rådene er en alternativ styringsform til parlamentarisk demokrati. Rødt er for all makt til rådene i en revolusjonær situasjon. Forslagsstiller: Monika Ustad og Randi Færevik Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer:

31 Linje Stryk hele avsnittet. (Begrunnelse: avsnittet har preg av at vi tror på en gradvis overgang til sosialismen, i motsetning til revolusjon.) Saksnummer: 6 Plassering: Linje 169 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-76 Linje 169: Legg til ny leddsetning: ", for eksempel gjennom ordninger med deltagende budsjettering og mer makt til ansatte på arbeidsplassen". Forslagsstiller: Gudmund Dalsbø Saksnummer: 6 Plassering: Linje Skrevet inn av: Gudmund Dalsbø Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Ny tekst i feit kursiv. Tekst som skal ut, strøket over. a) Linje 177 Stryk «For Rødt betyr sosialisme at». Grunngiing: Unødvendig. b) Linje arbeidsplassen og i lokalmiljøet. Grunngiing: Tilføyelse. c) Linje 181 Skift ut «arbeidstakerne» med «arbeiderklassen». 31

32 Saksnummer: 6 Plassering: Linje 184 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-77 Linje 184: Erstatt "manuelt og intellektuelt" med "forskjellige typer". Forslagsstiller: Geir Christensen Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer 6-18 Kapittel 2: Sosialisme Endringsforslag til de 3 første setningene i avsnittet (linje 196 midt på 202) Historiske erfaringer med sosialismen Det forrige århundrets forsøk på å bygge sosialisme ble gjort i svært fattige land med lav utdannelse, lite utviklet industri, og med ekstremt sterke angrep fra en fiendtlig kapitalistisk verden. På tross av dette betyde forsøkene utvikling av økonomi, utdanning, velferd og demokrati i en enorm målestokk. Tiltak som selvbestemt abort, familieplanlegging, lønnsarbeid for tilnærmet alle kvinner, alderspensjon, sykelønn, gratis utdanning og helsevesen, full barnehagedekning osv ble utviklet i Sovjet og senere Kina. Svært mye av det vi i Norge oppfatter som velferdsstat er seine kopier av tiltak hentet derfra. Systemer for deltagelse i styringen av bedriftene, valgsystemer og politisk debatt ble også utviklet i stor målestokk og har gitt hundrevis av millioner mennesker muligheter til aktivt å være med å utvikle sine samfunn og gi disse en økonomisk vekst langt overlegen kapitalismen. Kunnskapen om hvordan dette ble muliggjort er lærdommer av stor betydning og må studeres nøye. 32

33 Tilbakeslagene kom først rundt evnen og viljen til å mobilisere arbeiderklassen til å styre. Lite utviklede teorier om å bygge organisasjoner og samfunn som frigjør folks skaperkraft gjorde at ledelsesmetoder hentet fra mange hundre år med klasseundertrykking overtok. Forslagsstiller: Gudmund Dalsbø Saksnummer: 6 Plassering: Linje 197 Skrevet inn av: Gudmund Dalsbø Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Stryk «hadde og». Grunngiing: Usikker vurdering. Forslagsstiller: Gudmund Dalsbø Saksnummer: 6 Plassering: Linje Skrevet inn av: Gudmund Dalsbø Komiteens innstilling: Forslagsnummer: a) Linje Ny tekst i feit kursiv. Tekst som skal ut, strøket over. Disse forsøkene ble preget av feilaktige ideer om at en elite kan lede samfunnet fram til sosialismen på vegne av folket. De endte derfor opp som totalitære stater styrt av toppene i parti- og statsbyråkratiet, som skapte samfunn som undertrykte dem de var ment å skulle frigjøre. Grunngiing: Tvilsomt om det var et slikt idegrunnlag og om det var årsaken til degenereringa. b) Linje 204 Stryk «sterk». Grunngiing: Unødvendig. 33

34 Forslagsstiller: Monika Ustad og Randi Færevik Saksnummer: 6 Plassering: Linje Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-44 Linje Tilføy leddsetning: Disse forsøkene ble enten slått ned fordi revolusjonen ikke spredte seg internasjonalt, eller preget av feilaktige ideer om at en elite kan lede samfunnet fra til sosialismen på vegne av folket Saksnummer: 6 Plassering: Linje 202 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-78 Linje 202: Tillegg. "De endte derfor tidlig opp..." Forslagsstiller: Gudmund Dalsbø Saksnummer: 6 Plassering: Linje Skrevet inn av: Gudmund Dalsbø Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Ny tekst i feit kursiv. Tekst som skal ut, strøket over. De revolusjonære kreftene i dag prøver å utvikle en strategi for en sosialisme for det 21. århundret som trekker Revolusjonære må ta lærdom av de feilene som tidligere har blitt gjort. Rødt ser på seg selv som en del av denne bevegelsen, men holder fast på at den norske sosialismen i Norge ikke kan være en kopi av andres. Den må bygge videre på tradisjonene fra vår egen historie med klassekamp og politisk kamp som bl.a. førte til samvirketanken, 34

35 kooperasjonene og kravene om en godt utbygd velferdsstat. Den må videreutvikle de demokratiske rettighetene som arbeiderklassen har kjempet fram gjennom over hundre år, som organisasjonsfrihet, stemmerett, ytringsfrihet og rettssikkerhet. Grunngiing: Forenkler og fjerner referanser til en udefinert og uklar bevegelse. 35

36 Forslag til 1.utkast: Forslagsstiller: Rødt Bamble Saksnummer: 6 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-12 Kapittel 2: Sosialisme Et annet økonomisk system Annet avsnitt: "Hvorvidt det produseres verdier som folk flest virkelig har bruk for eller som naturen har bæreevne til å tåle, er helt uinteressant i denne sammenhengen". Forslag: i denne sammenhengen strykes og erstattes med for denne overklassen. Forslagsstiller: Rødt Bamble Saksnummer: 6 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6-13 Kapittel 2: Sosialisme Et annet økonomisk system Femte avsnitt: "Den moderne velferdsstaten stiller i tillegg en rekke tjenester til gratis disposisjon for befolkningen: skole, helsevesen og eldreomsorg, veier osv." Forslag: Setningen strykes og erstattes med: "Den moderne velferdsstaten stiller i tillegg en rekke skattefinansierte tjenester til disposisjon for befolkningen: skole helsevesen og eldreomsorg, veier osv." Forslagsstiller: Rødt Bamble 36