Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg Steinholt, Reza Rezaee og Marielle Leraand

Transkript

1 Programkomiteens innstilling til prinsipprogram Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg Steinholt, Reza Rezaee og Marielle Leraand Hvorfor sosialisme? (25) I dagens økonomiske system kapitalismen skjer det meste av produksjonen gjennom at grupper av investorer og selskaper kjøper og eier de bedriftene som produserer varer og tjenester. Denne gruppen er det vi kaller kapitalister. Kapitaleierne har det aller meste av makta i samfunnet; de er få, men de avgjør det meste og viktigste (24) Under sosialismen er privat eie av de viktigste produksjonsmidlene avskaffet. Målet med produksjonen er å dekke folkets viktigste behov og utnytte råvarer og naturressurser på en slik måte at de er bærekraftige i forhold til framtidige generasjoner. Det vil også være et viktig mål, så lenge enda store deler av verdens befolkning er fattig, å bruke en betydelig del av verdiskapingen til å utjevne de store globale forskjellene. For å nå disse målene må produksjonen styres av planer som har et langsiktig perspektiv. Privat eie av produksjonsmidler og produksjon for profitt i form av markedsøkonomi vil fortsatt eksistere på mindre prioriterte områder og tillates så lenge folket finner det hensiktsmessig. Under sosialismen er demokratiet utvidet til også å omfatte økonomien. Arbeiderklassen og dens allierte, det store flertallet, har dermed makta over alle viktige samfunnsområder. Arbeiderklassen, som før var uten makt over produksjonen vil nå som den største samfunnsklassen, være i en helt annen sterkere politisk posisjon. Grønn sosialisme (26-28) Rødt jobber for en framtidig sosialistisk økonomi som ikke ødelegger det økologiske systemet og livsgrunnlaget for kommende generasjoner. Det økologiske systemet er avgrensa både når det gjelder energi og materiale/ressurser, og viktige elementer i disse er i praksis ikke-fornybare. Det er også grenser for hvor mye et økosystem kan ta mot av utslipp og avfall. Dette gir absolutte grenser for det økonomiske systemet sin vekst. Det kapitalistiske systemet sin vekst i verden har ført til stadig mer hardhendt uttak av 1/8

2 energi og materiale/ressurser og til økende mengde avfall og utslipp. Også tidligere brudd med føydalisme og privatkapitalisme, i form av mer eller mindre sosialistiske modeller, har ført til slike uakseptable resultater. På stadig flere områder er økosystemet sine grenser nå nådd. Det mest alvorlige er de menneskeskapte klimaendringene. Klimaendringene skyldes først og fremst en stadig økende forbrenning av fossilt brensel. Dette har vært nødvendige motorer i den økte produksjonen for å gi økt profitt. Dette er ikke utilsikta utslag av kapitalismen, men et resultat av det kapitalistiske systemets logikk; at profitten nødvendigvis må reinvesteres for å vokse. Det økologiske systemet stiller strenge krav den framtidige sosialismen. Når økosystemets absolutte grenser skal bli styrende i stedet for en økonomisk vekst for økt profitt, betyr det grovt sagt at den rike delen av verda må redusere sitt materielle forbruk. Til dette trenger vi en demokratisk styrt sosialistisk økonomi som også sikrer at reduksjonen skjer på rettferdig måte; dvs. at de fattige og mindre rike som har lite forbruk fra før, får et løft på kostnad av de av oss som hører til de rike globalt sett Når vi ikke lenger skal produsere mer og mer, kan arbeidstiden reduseres så vi får med tid til å være sammen med familie, kjæreste og venner, mer tid til å delta i demokratiske fora og frivillige organisasjoner, og mer tid til å utvikle oss allsidig som mennesker. Menneskers behov Før 29: Rødts kamp for sosialisme er en kamp for å skape et samfunn og en verden i samsvar med FNs menneskerettserklæring 25: Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over. (29) Rødts framtidsvisjon er i stedet et samfunn der enkeltmennesket har frihet til å utvikle seg sjøl allsidig og fritt, som produserer de varer og tjenester vi til en hver tid har bruk for innenfor naturens grenser. Det vil være en produksjon til beste for fellesskapet, og står i motsetning til produksjon for profitt og den private tilegnelsen av det økonomiske utbyttet. (30) Konkurransen mellom kapitalistene gjør at kapitalen hele tiden flytter seg dit profitten er størst. Hvilke behov som dekkes gjennom produksjonen, styres av hva som tjener dette 2/8

3 målet. Luksusbehov for velstående mennesker vil dermed prioriteres over mer grunnleggende behov for fattige. Hva folk flest virkelig har bruk for eller hva naturen har bæreevne til å tåle, blir ikke tillagt vesentlig vekt. (31) Under sosialismen skal ikke jaget etter maksimal profitt være drivkraft og målestokk. Rødt vil jobbe for en verden der skillet mellom samfunnsmessig nødvendig arbeid, kulturaktiviteter og ulike former for aktiviteter som utfordrer og utvikler folks evner, viskes bort. Her vil ikke noen kontrollere og eie andres arbeidsplasser, og grunnlaget for mange av de sosiale ulikhetene vi ser i dagens samfunn vil forsvinne. Avskaffelse av privat eie av produksjonsmidler vil gradvis avskaffe klassene og gjøre det mulig å utvikle samfunn uten store økonomiske og sosiale forskjeller der alle får like muligheter til å utvikle sine evner. Rødts langsiktige mål er å jobbe for et klasseløst samfunn. Dissens 1: Det er dette Karl Marx kalte kommunisme. Turid, Jorun, Torstein og Arne for Ronny, Ingeborg, Reza og Marielle mot. Sosialistiske modeller (32) Det finnes ikke en ferdig definert og fastlagt sosialisme, men et mangfold av sosialistiske ideer og modeller i kontinuerlig samspill og konflikt med hverandre. Mange av disse kan bidra til å utvikle et framtidig sosialistisk Norge. (33) Kimen til et slikt framtidig fellesskap finnes i dag. Den norske allemannsretten med blant annet fri rett til ferdsel og ulike naturopplevelser er et eksempel på dette. Dette er fellesverdier og rettigheter vi nå tar mer eller mindre for gitt. Velferdsstaten, som er et resultat av arbeiderbevegelsens kamp gjennom over hundre år, har i utgangspunktet stilt en rekke tjenester som bl.a skole, helsevesen og veier til gratis disposisjon for befolkningen. (34) Samtidig har andre deler av norsk økonomi vært basert på forhandlinger mellom staten og demokratiske organisasjoner for ulike grupper. Landbruksforhandlingene er et eksempel 3/8

4 på dette. Utviklingen av nasjonalbudsjettet var et planøkonomisk grep for mer samfunnsmessig styring. (35) I dag strider dette mot kapitalens behov for å utvide markedet og øke profitten. Velferdsgoder privatiseres og egenandeler øker. Rødt vil at stadig flere varer og tjenester skal tas ut av markedet og gjøres til gratis velferdstilbud: eksempler på dette er offentlig kollektivtransport, tannlegetjenester, advokathjelp, kunst og kultur. I første omgang vil dette fortsatt bli finansiert av fellesskapet gjennom et rettferdig skattesystem hvor alle bidrar etter evne. (36) Kapitalismen blir gjerne markedsført som en samfunnsform som ivaretar personlig initiativ og eiendom. I praksis fører den frie konkurransen til at de mindre, selvstendige nærings drivende blir utkonkurrert eller overkjørt av spekulasjon og maktmisbruk. Både innenfor landbruk, fiske, IT-bransjen og håndverk ser vi en slik utvikling. Et sosialistisk samfunn må, i større grad enn under kapitalismen, beskytte personlig eiendom som er et resultat av den enkeltes arbeidsinnsats. (37) Virksomheter som er så store at de er sentrale for hele landets økonomi, må eies og styres demokratisk av det samme fellesskapet. Viktige eksempler på dette er store banker og finansinstitusjoner og store industriforetak knyttet til utnyttelsen av norske energi- og naturressurser. Det er også nødvendig med sentralt vedtatte miljøreguleringer for å sikre felles naturverdier og miljøkvaliteter som har betydning for hele landet eller for en større region, og for å hindre urettferdig geografisk fordeling av fordeler og ulemper. Rødt går også inn for internasjonale miljøreguleringer for å sikre globale og internasjonale miljøhensyn, f. eks. grenser for klimagassutslipp, og for å bidra til en mer rettferdig internasjonal fordeling. (38) I andre tilfeller kan ressursene best styres lokalt. Rødt vil for eksempel tilbakeføre eierskapet til fiskerinæringa til kystbefolkningen gjennom å gjøre slutt på kjøp og salg av 4/8

5 kvoter, overføre kvoter til kystfiskeflåten og regulere oppdrettsnæringen til fordel for lokale produsenter. Konsesjoner og kvoter fordeles etter distrikt, og vil ikke kunne være gjenstand for kjøp og salg. (39) Rødt ønsker også å bidra til å utvikle et mangfold av sosialistiske organisasjonsformer, gjennom arbeiderstyrte bedrifter og økt makt og innflytelse for arbeidere også i andre bedrifter, deltagende budsjettering og andre elementer fra deltagerøkonomi. Sammen med mer tradisjonelle forhandlingsmodeller og planelementer kan dette danne grunnlaget for en fleksibel og tilpasningsdyktig økonomi som setter folks behov først og som opererer innenfor naturens bæreevne. Dissens 2: Med samfunnsmessig styring av investeringer og produksjonsmål der en beveger seg vekk fra pengeøkonomien og bytteverdiproduksjonen vil privat eierskap over tid bli omdannet til fellesskapets kollektive eiendom. Turid, Jorun, Torstein og Arne for Ronny, Ingeborg, Reza og Marielle mot. En demokratisk revolusjon er nødvendig (40) Vi kan altså ikke ha en demokratisk styring av hele samfunnet innenfor rammene av kapitalismen. Denne radikale endringen av maktforholdene vil også innebære en demokratirevolusjon. Det vil være en videreføring av arbeiderbevegelsens kamp i det forrige århundret for å gi vanlige kvinner og menn økt innflytelse gjennom allmenn stemmerett, og større sosial og økonomisk trygghet gjennom oppbyggingen av velferdsstaten. Det vil også være et stort skritt i retning av å virkeliggjøre arbeiderbevegelsens historiske visjon om et samfunn uten klasser. (41) Derfor må det skje grunnleggende endringer av maktforholdene og det økonomiske systemet en revolusjon der det store flertallet, overtar samfunnsmakta og styringa. Rødt vil at en slik revolusjon skal være demokratisk forankret og fredelig. Dette krever at flertallet av befolkningen stiller seg bak en slik endring, og at fagbevegelsen og andre store folkelige organisasjoner og bevegelser setter spørsmålet på dagsorden. Slike bevegelser i folket vil selvsagt komme til uttrykk i politiske aksjoner, kamper, i valg og på annen måte før en slik omveltning, og vil endre den politiske sammensetningen av Stortinget og andre folkevalgte organer. Denne prosessen kan også føre til opprettelsen av nye demokratiske styringsorganer. 5/8

6 (42) Vi har mange eksempler på at større samfunnsendringer kommer som en konsekvens av kriser og i mange land har det skjedd at udemokratiske krefter har kommet til makten, enten under dekke av å skulle gjennomføre systemendringer, eller gjennom at konservative krefter har tydd til statskupp for å hindre dem. For å hindre en slik utvikling er det viktig at det fins sterke folkelige bevegelser med god forankring i demokratiske tradisjoner. Disse bevegelsene må gjennom sine valgte representanter i parlamentariske organer også ha sterk demokratisk kontroll over alle deler av statsapparatet. Det er ønskelig at overgangen til sosialisme skjer fredelig. Det finnes imidlertid en rekke eksempler, også i nyere tid, på at det er brukt vold mot et flertall som har ønsket sosialisme eller på en annen måte utfordret sterke økonomiske interesser. Chile, Hellas og Venezuela er eksempler på dette. Samfunnsstyring under sosialismen Sosialismen er ikke et uoppnåelig idealsamfunn. Det vil fortsatt være problemer i et sosialistisk samfunn. (43) Rødt mener at ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, frie medier og uavhengige domstoler som garanterer rettssikkerheten for det enkelte individ er grunnleggende for et sosialistisk samfunn. Alle må sikres mot overgrep fra staten, og en demokratisk, sosialistisk framtid er avhengig av at interessemotsetninger diskuteres åpent og at ulike politiske syn organiserer seg. Sosialisme forutsetter oppslutning fra folkeflertallet (44) Det må fortsatt være ulike partier og frie valg til representative organer. I motsetning til i dag, da kapitalinteresser bestemmer rammene for samfunnsutviklinga, vil oppgaven være å styre samfunnsutvikling og økonomi i en retning som kommer miljøet og fellesskapet til gode, både nasjonalt og internasjonalt. (45) Et sosialistisk samfunn har naturlig nok med seg alle maktstrukturer og holdninger fra det kapitalistiske samfunnet. Overgangen fra kapitalisme til sosialisme gjør en endring i det viktigste maktforholdet, nemlig mellom arbeid og kapital. Det gir en mulighet for for arbeiderklassen til å gjøre noe med mange andre maktforhold. Et slikt maktforhold er mellom kvinner og menn. En del av det handler om mannsdominans i kultur og tenkning som blant annet legitimerer menns vold mot kvinner og at kvinner har mindre makt og 6/8

7 penger enn menn. Dette handler om strukturer og holdninger som det vil ta lang tid å endre. For å få tid til å kjempe og organisere, vil en kortere arbeidsdag være til stor nytte. Kortere arbeidstid hjelper også når man skal gjøre noe med den ulikheten i makt og deltagelse som ligger i det å ha et tungt, fysisk arbeid, mot det å ha et lettere og friere arbeid. Et stort sjikt av mennesker er i dag politikere og organisasjonsfolk på heltid, mens andre knapt får lest eller skrevet et forslag. Hvis ikke folk i et sosialistisk land har en aktiv holdning til å fjerne slike ulikheter, er det sannsynlig at klasseskillene vokser seg sterke igjen. Det som forandrer maktforhold, er aktive mennesker som organiserer seg. Et sosialistisk land trenger en aktiv fagbevegelse, miljøbevegelse, kvinneorganisasjoner, lokale interessegrupper, antirasistiske organisasjoner. Et virkelig demokrati betyr at alle får samle styrke til å snakke og bli hørt. (47) Staten må være sekulær og samtidig garantere religionsfrihet. Den må også motarbeide alle former for diskriminering og rasisme. (48) Utenrikspolitisk bygger sosialisme på respekt, gjensidighet og likerett. Det er viktig at vi samarbeider med partier, forumer og organisasjoner som jobber for et sosialistisk samfunn i andre land. En sosialistisk regjering må støtte andre folk og nasjoner som kjemper for å løsrive seg fra imperialismen og forsøker å bygge sosialistiske samfunn ut i fra egne forutsetninger. Men en slik solidarisk holdning skal være kritisk. Historiske erfaringer med sosialisme (49) Det forrige århundrets forsøk på å bygge sosialisme sprang ut av samfunnsforhold med langt svakere demokratiske tradisjoner og økonomisk basis enn vi har i Norge, og kom i stor grad i kjølvannet av kriger og unntakstilstand. Disse forsøkene ble isolert internasjonalt og møtt med militær motstand innenfra eller utenfra, noe som gjorde det materielle grunnlaget for et fungerende demokrati vanskelig. Revolusjonene var ledd i den historiske kampen for å erstatte halvføydale og kapitalistiske forhold, men sosialismen gikk tapt. (51) 7/8

8 Disse forsøkene ble preget av totalitære ideer om at en elite kan lede samfunnet fram til sosialismen på vegne av folket, og at den kunne spres med militærmakt. De endte tidlig opp som autoritære stater styrt av toppene i parti- og statsbyråkratiet, som skapte samfunn som undertrykte dem de var ment å skulle frigjøre. Rødt tar sterk avstand fra de brudd på menneskerettigheter, politiske drap og folkemord som er gjennomført i sosialismens navn. Dissens 3: En del av disse forsøkene trodde menneskenaturen var noe som kunne eksperimenteres med og forandres alt etter som hva man mente passet. Rødt tar avstand fra et slikt menneskesyn. Det sosialistiske samfunnet vi jobber for vil uten tvil gjøre det langt lettere for enkeltmennesker både å utvikle og utøve sin iboende medmenneskelighet og godhet. Reza, Arne, Ronny og Ingeborg for Jorun, Turid og Marielle mot (52) For Rødt er en sosialisme uten demokrati overhodet ingen sosialisme. En sosialisme for det 21. århundret (53) De revolusjonære kreftene som i dag prøver å utvikle en strategi for «en sosialisme for det 21. århundret», trekker lærdom av de feilene som tidligere har blitt gjort. Rødt ser på seg selv som en del av denne bevegelsen, men holder fast på at den norske sosialismen ikke kan være en kopi av andres. Den må bygge videre på tradisjonene fra vår egen historie med klassekamp og politisk kamp som bl.a. førte til samvirketanken, kooperasjonene og kravene om en godt utbygd velferdsstat. Den må videreutvikle de demokratiske rettighetene som arbeiderklassen har kjempet fram gjennom over hundre år, som organisasjonsfrihet, stemmerett, ytringsfrihet og rettssikkerhet. Internasjonalt er det også i ferd med å utvikle seg en øko-sosialistisk bevegelse som peker på avskaffing av kapitalismen som en avgjørende forutsetning for å bevare livsgrunnlaget og unngå klimakatastrofe. Rødt ser seg selv som en del av denne bevegelsen og vil samarbeide med antikapitalistiske partier og organisasjoner i andre land innenfor dette nettverket. 8/8