Rød prinsipprogramdebatt

Transkript

1 Rød prinsipprogramdebatt Revisjon av Rødts prinsipprogram kapittel 2 (om sosialisme) Opplegg for lagsdiskusjoner fram mot landsmøtet 2014 Første forslag fra prinsipprogramkomiteen Desember 2013

2 2 Programdebatt 2014 Første frist: 20. februar Prinsipprogramkomiteen skal lage sitt forslag nr. 2 etter at partilaga har behandla det første forslaget som sendes ut her. Hvis komiteen skal behandle forslagene fra laga, må de være komiteen i hende innen 20. februar. Rett etter det må komiteen lage innstilling på forslag nr. 2, med eventuelle flertall og mindretall. Forslag 2 sendes ut i partiet. Det går an å levere forslag etter 20. februar også, men de blir ikke behandla av komiteen. Fristen vil da være ca. 9. april. De forslaga blir sendt ut i partiet, og blir behandla i en ny komite som velges på og av landsmøtet. (Datoen 9. april er ikke hundre prosent nøyaktig, det blir gitt beskjed.) Rødts vedtekter 9 pkt. 2: «Innkalling, framlegg til dagsorden, delegatnøkkel og oversyn over forslagsfrister for landsmøtet skal vere ute i laga minst 12 veker før møtet. Sakspapir irekna alle innsendte framlegg skal vere sendt delegatane seinast tre veker før landsmøtet.» Fristene blir altså bestemt ut fra hva som står i vedtektene, og en må ta hensyn til ferier som påske. Landsmøtet er fra 8. til 11. mai. Forslag sendes til: marielle@roedt.no Det vil si til Marielle Leraand, nestleder i Rødt og medlem av prinsipprogramkomiteen. Hun sender forslagene raskt til hele komiteen. Redaksjonen er avslutta 2. desember Heftet er utgitt av Forlaget Rødt!, postboks 1203, 3254 Larvik Forsideillustrasjon fra openclipart.org Trykt hos Prinfo Unique AS, Larvik ISBN

3 Programdebatt Bli med på diskusjonen! Dette heftet er gitt ut av Rødts prinsipprogramkomite. Heftet inneholder eksisterende kapittel 2 og forslag til et nytt. Det er laget noen korte tekster og spørsmål, som vi håper til sammen vil bidra til gode diskusjoner i laga fram til landsmøtet. Om dere vil ha innleder til et møte, vil komiteen forsøke å stille opp. Tekster på Rødts nettsted Nå blir det mulig å finne interessante tekster om sosialisme og kommunisme på Rødts nettsted! Det er ikke et debattforum, med en last-ned-tjeneste som er åpen for alle. Vi håper mange får glede av disse tekstene til diskusjonene i partiet. Se Rødts nettsted LANDSMØTE Bli med på diskusjonslista! De lokale partilaga er sjølsagt de viktigste stedene for behandling. Men i tillegg kan det være smart å skrive innlegg på Rødts debattliste for medlemmer. Smått eller stort, spørsmål, meninger, bare skriv. Eller kanskje du mest vil lese hva andre skriver? Er du ikke med på denne lista? Gi beskjed til Brage, brage@raudt.no, og han setter deg på. Bli med! Prinsipprogramkomiteen Ronny Kjelsberg (leder) Marielle Leraand Arne H. Rolijordet Ingeborg Steinholt Torstein Dahle Liv Gulbrandsen Jorun Gulbrandsen Reza Rezaee Turid Thomassen Runa Fjellanger (RU) Innholdsfortegnelse Partidiskusjon om prinsipprogrammet...4 Fra gjeldende program (Kapittel 2: Hvorfor sosialisme?)...6 Komiteens første forslag til nytt kapittel 2 med dissenser...10 Noen prinsipielle spørsmål en generell kommentar til forslagene..20 Sosialisme på norsk...21 Notat om motsetninger og utfordringer under sosialismen...25 Notat om demokratiet under sosialismen...28 Natur og kapital...29 Spørsmål til lagsdiskusjonene...32

4 4 Programdebatt 2014 Det er landsmøtet som gjennom debatt og avstemning gjør endelig vedtak om partiets program. Bildet er fra landsmøtet i Partidiskusjon om prinsipprogrammet Rødt har vedtatt å diskutere kapitel 2 i prinsipprogramet fram mot landsmøtet i Det er formuleringer her som er omstridt i partiet. I tillegg kan programmet trenge en gjennomgang for å gjøre språket bedre og mer ensartet hele dokumentet igjennom. Rødts landsstyre har nedsatt en programkomite for å forberede denne diskusjonen. Prinsipprogrammets bærebjelker en introduksjon Som alle andre partier har Rødt et prinsipprogram som forklarer hva som er vårt mål for samfunnsutviklingen, hvilke prinsipper vi bygger på og hva slags menneskesyn vi har. Dette er vårt ideologiske fundament. Enkelt sagt er Rødt et parti som ønsker å erstatte dagens samfunnssystem med sosialismen. Det er et grunnleggende element i programmet at vi er mot utbytting og undertrykking. Vi slåss mot kvinneunder trykking, rasisme, imperialisme og alle former for diskriminering og meningstvang. Partiets medlemmer deltar i fagbevegelsen og andre organisasjoner som er opprettet i forbindelse med aktuelle saker, for eksempel innenfor internasjonalt solidaritetsarbeid. Mange nye medlemmer blir med i Rødt etter å ha møtt oss i ulike aksjoner. Historisk har revolusjonære partier oppstått ut fra arbeiderklassens kamp og forsøkene på å erstatte det kapitalistiske samfunnet med et sosialistisk system. Karl Marx avdekket i sin tid at arbeiderne blir utbyttet: De produserer større verdier enn det de betales for. Denne merverdien havner i kapitalistenes hender og settes inn i varesirkulasjonen, der stadig større verdier blir eid av det lille mindretallet på toppen av samfunnsstigen. Sosialismen opphever dette utbyttingsforholdet gjennom å gjøre produksjonsmidlene til samfunnets felles eiendom. Fordelingen av verdiskapningen blir dermed et felles anliggende og underlagt demokratisk styring. Den siste tidas nye kunnskap om naturens bæreevne og grensene for det private forbruket har gjort det nødvendig å legge til en ny bærebjelke i prinsipprogrammet. Vi må komme fram til en samfunnsform der produksjonen av mat, forbruksvarer og

5 Programdebatt fellesgoder ikke går ut over naturens tålegrenser. Dette må bli en ny form for sosialistisk samfunn i forhold til det vi har sett tidligere. Det er også andre som snakker om å løse miljøproblemene, men Rødt er alene om å mene at dette bare er mulig under sosialismen. Vi mener altså at sosialismen legger grunnlaget for å løse mange av de problemene menneskeheten står overfor, som krig, nød og økologisk krise. Samtidig gjør erfaringene fra de tidligere sosialistiske landene at mange oppfatter sosialisme som noe negativt. Det er derfor nødvendig at vi også legger fram i programmet vårt hvilket menneskesyn vi bygger på, og gir en troverdig forklaring på hvordan vi vil at sosialismen skal fungere som et demokratisk samfunn. Dette må være den fjerde stolpen eller bærebjelken i vårt prinsipprogram. Enhet og balanse Rødt ble stiftet av medlemmer som kom fra forskjellige sosialistiske og kommunistiske retninger. Det nåværende prinsipprogrammet preges en del av dette. Noen av formuleringene er uttrykk for kompromisser mellom ulike syn. I dag har partiet mange nye medlemmer som ikke har deltatt i diskusjonene om disse spørsmålene tidligere. Når vi nå skal i gang med å revidere kapittel 2 er det viktig å ha dette i bakhodet. Prinsipprogramkomiteens intensjon med dette dokumentet er å anspore til en levende diskusjon som fornyer programmet samtidig som vi bevarer enheten mellom ulike «fløyer» i partiet. Rødt må fortsatt være et bredt og sammensatt parti som gir rom for ulike syn. Samtidig må målet være at programmet kan bli alles felles eiendom. Programkomiteen håper at dette dokumentet er utformet slik at det bidrar til et slikt mål! Fagforeningskamerater samla for å støtte den oppsagte klubblederen Monica Okpe. Solidaritet og samhold gav seier.

6 6 Programdebatt 2014 Fra gjeldende program Kapittel 2: Hvorfor sosialisme? Gjeldende program Dette er programmets kapittel 2 slik det ble vedtatt på landsmøtet i Avsnitta er i denne utgaven nummerert (tall i parentes) for å gjøre det lettere å henvise til steder i teksten. (1) Sosialismen er et samfunn der arbeiderklassen, flertallet av folket, sjøl overtar styringa av samfunnet ut i fra sine interesser. Sosialismen innebærer demokratisk kontroll over produksjon og verdiskaping. De menneskelige behovene og naturen sine tålegrenser, ikke profitten, skal bestemme produksjon av varer og tjenester og fordelinga av disse. Et annet økonomisk system (2) Under kapitalismen blir varer og tjenester produsert og solgt i markedet til høyest mulig profitt. Kapitalistene, de som eier eller kontrollerer kapital, tilegner seg det overskuddet som arbeidsfolk skaper gjennom produksjonsprosessen. En vare har to egenskaper: Den er nyttig for kjøperen (bruksverdi), og ved at den selges i markedet gir den penger (bytteverdi) til kapitalisten. En del av disse pengene går inn igjen i produksjonsprosessen. Hensikten for kapitalisten er å få kapitalen til å vokse for hver nye runde. (3) Konkurransen mellom kapitalistene gjør at kapitalen hele tiden flytter seg dit profitten er størst. Hvilke behov som dekkes gjennom produksjonen, styres av hva som tjener dette målet. Hva folk flest virkelig har bruk for eller som naturen har bæreevne til å tåle, blir ikke tillagt vesentlig vekt. (4) Dette systemet gir et lite mindretall av befolkningen stor makt og gjør dem stadig rikere. Det er deres interesser, profittjakten og kapitalismens innebygde behov for stadig vekst som styrer utviklingen av samfunnet. (5) Rødts framtidsvisjon er i stedet et samfunn der enkeltmennesket har frihet til å utvikle seg sjøl allsidig og fritt, som produserer de varer og tjenester vi til en hver tid har bruk for og som naturen er bærekraftig nok til å håndtere. Det vil være en produksjon til beste for fellesskapet, og står i motsetning til produksjon for profitt og den private tilegnelsen av det økonomiske utbyttet. Profitt er ikke lenger hensiktsmessig som drivkraft og målestokk. Skillet mellom samfunnsmessig nødvendig arbeid, kulturaktiviteter og ulike former for aktiviteter som utfordrer og utvikler folks evner, vil etter hvert viskes bort. I et slikt samfunn vil enkeltpersoners mulighet til å eie andres arbeidsplasser forsvinne. Dermed forsvinner utbyttinga; grunnlaget for klasser og klassemotsetninger, og muligheten for likeverd mellom individene åpner seg. Det er dette Karl Marx kalte kommunisme, og som er Rødts langsiktige mål. (6) Kommunismen forutsetter at alle mennesker har et trygt grunnlag for et godt og verdig liv, og at samfunnet er styrt av menneskene i fellesskap. For å muliggjøre et slikt samfunn, må alle strukturer som splitter og tråkker på folk bekjempes, og hvert enkelt menneske må få mulighet til å delta

7 direkte i styringa av samfunnet og over sitt eget liv. (7) Å komme frem til et slikt fellesskap vil ta lang tid, men kimen til dette fellesskapet finnes allerede i dag. Den norske allemannsretten med fri rett til ferdsel og ulike naturopplevelser er et eksempel på dette. Det samme gjelder lufta vi puster i og vannet vi drikker. Dette er fellesverdier og rettigheter vi nå tar mer eller mindre for gitt. Velferdsstaten, som er et resultat av arbeiderklassens kamp gjennom hundre år, har i utgangspunktet stilt en rekke tjenester som bl.a skole, helsevesen og veier til gratis disposisjon for befolkningen. (8) I dag strider dette mot kapitalens behov for å utvide markedet. Velferdsgodene privatiseres og egenandelene øker. Motsatt av dette vil Rødt at stadig flere varer og tjenester skal tas ut av det kapitalistiske markedet og gjøres til gratis velferdstilbud: eksempler på dette er offentlig kollektivtransport, tannlegetjenester, advokathjelp, kunst og kultur. I første omgang vil dette fortsatt bli finansiert av fellesskapet gjennom et rettferdig skattesystem hvor alle bidrar etter evne. Gjennom utvikling av det sosialistiske samfunnet, vil en slik omlegging av samfunnets verdiskaping føre til både opphør av rovdriften på naturressursene og og økt fritid og livskvalitet, en frigjøring av menneskenes skapende evner. Revolusjon er nødvendig (9) Arbeiderklassen kan ikke styre samfunnet etter sine egne interesser innafor rammene av kapitalismen og den private eiendomsretten. Derfor må det skje en revolusjon der arbeiderklassen gjør staten til sitt redskap for grunnleggende systemendringer, og tar styringa over bankene, de store selskapene og de sentrale institusjonene i samfunnet. Dette vil kunne skje som en forlengelse av politisk kamp om reformer eller under en grunnleggende krise i kapitalismen. (10) Et slikt radikalt brudd med dagens økonomiske og politiske system krever at flertallet av befolkningen ønsker en slik endring. Dette forutsetter store folkebevegelser som setter spørsmålet om samfunnsmakta på dagsorden. Historisk har makthaverne brukt alle tilgjengelige midler for å holde på sine privilegier. En sosialistisk revolusjon vil ikke kunne seire uten at borgerskapet avvæpnes og folket tar kontroll over militærmakten. Rødt vil arbeide for at maktovertakelsen skal skje fredelig, og med demokratiske midler. Samfunnsstyring under sosialismen (11) Historien viser at de gamle makthaverne vil prøve å gjenerobre makta si ved bruk av udemokratiske midler. Derfor er det avgjørende med sterk folkelig organisering og representative, demokratiske organer som har kontroll over staten og byråkratiet for å hindre dette. (12) Rødt mener at ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, frie medier og uavhengige domstoler som garanterer rettssikkerheten for det enkelte individ er grunnleggende for et sosialistisk samfunn. Et eventuelt mindretall må sikres mot overgrep fra den sosialistiske staten, og sosialismens framtid er tjent med at interessemotsetninger diskuteres åpent og at ulike politiske syn organiserer seg. (13) Det må fortsatt være ulike partier og frie valg til representative organer. I motsetning til i dag, da kapitalinteresser bestemmer rammene Programdebatt Gjeldende program

8 8 Programdebatt 2014 Gjeldende program for samfunnsutviklinga, vil oppgaven være å styre samfunnsutvikling og økonomi i en retning som kommer miljøet og fellesskapet til gode, både nasjonalt og internasjonalt. (14) Rødt mener at sosialismen også må utvikle helt nye former for deltaking og styring, som flytter makt fra det representative statssystemet til direkte styring for dem avgjørelsene angår. Dette forutsetter en fri og uavhengig fagbevegelse, og at arbeiderne organiserer seg for å ta kontrollen over og ledelsen av produksjonen. Det forutsetter også rotasjon av valgte verv både i arbeidsliv og politikk, slik at ikke noen få eller en elite monopoliserer maktposisjonene. Gamle maktstrukturer forsvinner ikke over natta. Også under sosialismen vil det for eksempel være nødvendig med egen kvinneorganisering for å motarbeide patriarkalske strukturer. (15) Sosialisme betyr at produksjonen skal styres gjennom planer som vedtas etter demokratiske diskusjoner. Dette forutsetter direkte deltakelse og reell innflytelse på arbeidsplassen og i lokalmiljøet. Informasjonsteknologi gjør det enklere både med desentralisert styring og å lage sentralt fastsatte planer for produksjonen gjennom slike demokratiske prosesser Dermed får arbeiderne stadig større makt og mulighet til å ta avgjørelser, det samme vil gjelde folk i nærmiljøer og lokalsamfunn. (16) Hensikten med sosialismen er å bryte ned arbeidsdelinga og den ulike verdifastsettinga mellom manuelt og intellektuelt arbeid og å fjerne skillet mellom styrende og styrte. Kortere arbeidstid vil være en forutsetning for dette, samtidig som det fremmer kvinnefrigjøring, som er avgjørende for å videreutvikle sosialismen. (17) Den sosialistiske staten må være sekulær og samtidig garantere religionsfrihet. Den må videre også motarbeide alle former for diskriminering og rasisme. (18) Utenrikspolitisk bygger den sosialistiske staten på respekt, gjensidighet og likerett. En sosialistisk regjering må støtte andre folk og nasjoner som kjemper for å løsrive seg fra imperialismen og forsøker å bygge sosialistiske samfunn ut i fra egne forutsetninger. Men en slik solidarisk holdning skal være kritisk, og ikke omfavne alle som kaller seg revolusjonære eller sosialister uten en vurdering av den politikken de står for. Historiske erfaringer med sosialismen (19) Det forrige århundrets forsøk på å bygge sosialisme sprang ut av samfunnsforhold med langt svakere demokratiske tradisjoner og økonomisk basis enn vi har i Norge, og kom i kjølvannet av kriger og unntakstilstand. Disse forsøkene ble isolert internasjonalt og møtt med militær motstand innenfra eller utenfra, noe som gjorde det materielle grunnlaget for et fungerende demokrati vanskelig. Revolusjonene var ledd i den historiske kampen for å erstatte halvføydale og kapitalistiske forhold, sjøl om sosialismen gikk tapt. (20) Mange goder vi i Norge kjenner som deler av velferdsstaten, som pensjon, sjukelønn, gratis utdanning og helsevesen, full barnehagedekning og sjølbestemt abort er inspirert av lignende framganger tidlig i de sosialistiske forsøkenes historie. (21) Men disse forsøkene ble preget av feilaktige ideer om at en elite kan lede samfunnet fram til sosialismen på vegne av folket, og at den kunne

9 Programdebatt spres med militærmakt. De endte opp som totalitære stater styrt av toppene i parti- og statsbyråkratiet, som skapte samfunn som undertrykte dem de var ment å skulle frigjøre. Rødt tar sterk avstand fra de brudd på menneskerettigheter, politiske drap og folkemord som er gjennomført i sosialismens navn. (22) Historia viser at nye herskerklasser kan vokse fram, eller at den gamle herskerklassen kan vinne tilbake makta under sosialismen. Kampen mellom klassene er ikke over før klassene i seg sjøl er avskaffa. (23) De revolusjonære kreftene i dag prøver å utvikle en strategi for «en sosialisme for det 21. århundret» som trekker lærdom av de feilene som tidligere har blitt gjort. Rødt ser på seg selv som en del av denne bevegelsen, men holder fast på at den norske sosialismen ikke kan være en kopi av andres. Den må bygge videre på tradisjonene fra vår egen historie med klassekamp og politisk kamp som bl.a. førte til samvirketanken, kooperasjonene og kravene om en godt utbygd velferdsstat. Den må videreutvikle de demokratiske rettighetene som arbeiderklassen har kjempet fram gjennom over hundre år, som organisasjonsfrihet, stemmerett, ytringsfrihet og rettssikkerhet. Gjeldende program Tilbud på tidsskriftet Rødt! 99 kroner for ett års abonnement. Minst fire nummer, vanligvis seks. Vanlig pris: 295 kroner 99 Dette er innholdet i julenummeret 2013: Jørn Magdahl: Foran 200-årsjubileet Judith Mirkinson: Grunnlova i USA myter og verkelegheit Åsmund Egge: 1814 borgerlig revolusjon? Det marxistiske begrep om den borgerlige revolusjon Torgeir Salih Holgersen Forsvar mot hvem med hva? Fredrik V. Sand: Et forsvar for venstre populismen Fredrik V. Sand: marx2013 i Stockholm Debatt: * Ottar Flatland: Om å bruka naturen * Elin Volder Rutle: Ingen produksjon uten levende natur * Per-Gunnar Skotåm: Skal vi ha gruvedrift i Norge? Fem bokomtaler Bestill fra roedt@marxisme.no

10 10 Programdebatt 2014 Komiteens første forslag til nytt kapittel 2 med dissenser Programforslag Dette forslaget til nytt kapittel 2 er i utgangspunktet skrevet av Ronny Kjellsberg i komiteen. Komiteens medlemmer er enige om å legge det til grunn for diskusjonene videre. Samtidig har enkeltmedlemmer i komiteen (Arne R og Jorun G) laget forslag til alternative formuleringer ved noen avsnitt, altså dissenser. Noen ganger bare ved å opprettholde formuleringer fra det eksisterende kapittelet. Dissenser vises typografisk i teksten. Ved å gjøre det på denne måten, håper vi at medlemmer og lag lettere kan ta fatt i problemstillinger som vi har oppfattet, i tillegg til sine egne. Programforslaget blir sikkert endret underveis, hvis medlemmer og lag er aktive og lager forslag. Lykke til med diskusjonene! Vi håper det kommer mange forslag! Kapittel 2: Hvorfor sosialisme? Kommentarer til teksten (24) Rødt jobber for et samfunn som er mer demokratisk enn dagens. Et samfunn hvor du kan være med og demokratisk påvirke alle avgjørelser som påvirker deg også de som foregår på arbeidsplassen din. Et samfunn hvor du kan ha et ord med i laget også i de store økonomiske beslutningene som tas. Vi vil ha et samfunn hvor store beslutningene blir styrt demokratisk, og hvor store deler av de viktigste avgjørelsene ikke blir tatt av et fåtall rike og mektige enkeltpersoner som har sin posisjon på grunn av eierskap og privat rikdom heller enn gjennom et demokratisk mandat. Vi kaller dette samfunnet sosialistisk. Dissens A (1) Sosialismen er et samfunn der arbeiderklassen, flertallet av folket, sjøl overtar styringa av samfunnet ut i fra sine interesser. Sosialismen innebærer demokratisk kontroll over produksjon og verdiskaping. De menneskelige behovene og naturen sine tålegrenser, ikke profitten, skal bestemme produksjon av varer og tjenester og fordelinga av disse. Komiteen foreslår nytt avsnitt i stedet for gjeldende avsnitt 1. Dissens A Beholde avsnitt 1 slik det er i gjeldende program. Altså ikke ha med avsnitt 24.

11 Programdebatt Veksttvang og natur (25) I dagens økonomiske system kapitalismen skjer det meste av produksjonen gjennom at velstående enkeltmennesker, eller i økende grad grupper av rike investorer, kjøper og eier de bedriftene som produserer varer og tjenester. Denne gruppen er det vi kaller kapitalister. (26) Kapitalistene investerer ressurser i produksjonen for å tjene penger. Det gjør de gjennom at de ansatte arbeiderne, arbeiderklassen, som skaper verdiene i virksomheten skaper større verdier enn de selv får ut i lønn. Dette kaller vi profitt, og det er dette en kapitalist kan ta ut i utbytte. Denne profitten må deretter reinvesteres, enten i samme virksomhet, eller i annen, og det er denne mekanismen som gir økt produksjon og vekst i økonomien. Dersom kapitalismen ikke er i stadig vekst er den i krise, noe som jevnlig har skjedd i kapitalismens historie. Komiteen foreslår ny tekst i stedet for avsnitt 2 8 i gjeldende program. Dette gjelder fra avsnitt 25 og heilt fram til og med avsnitt 39. Dissens B Ikke ha med dette avsnittet (25). Programforslag (27) Den mest presserende utfordringen menneskeheten står overfor i dag er at vårt samfunns produksjon og forbruk overskriver naturens bæreevne. Den innebygde veksttvangen i kapitalismen er den grunnleggende årsaken til dette problemet, og de globale menneskeskapte klimaendringene den mest alvorlige konsekvensen. For å ta et endelig oppgjør med veksstvangen må vi derfor ta et oppgjør med kapitalismen. (28) Rødt jobber for en sosialistisk økonomi som ikke ødelegger livsgrunnlaget for verken oss eller kommende generasjoner. Økonomisk vekst har alltid blitt fulgt av omfattende miljøødeleggelser, både under kapitalismen og under tidligere sosialistiske forsøk. En økonomi som ikke vokser, der vi reduserer klimagassutslippene og stanser det akselererende tapet av biologisk mangfold krever at kapitalismens veksttvang stanses og at økonomien styres demokratisk. Å sikre at vi produserer det vi trenger, at det er gode arbeidsvilkår og rettferdig fordeling av ressurser og goder er nødvendige forutsetninger for en sosialistisk økonomi, og det vil være mer krevende å få til i en økonomi som ikke vokser. I en sosialistisk og økologisk bærekraftig økonomi må vi redusere for-

12 12 Programdebatt 2014 bruket vårt, vi må reise mindre og med mindre utslipp. Samtidig skal sosialismen sikre at vi får bedre liv og livskvalitet. (Ny tekst fortsetter) Menneskers behov Programforslag (29) Konkurransen mellom kapitalistene gjør at kapitalen hele tiden flytter seg dit profitten er størst. Hvilke behov som dekkes gjennom produksjonen, styres av hva som tjener dette målet. Luksusbehov for velstående mennesker vil dermed prioriteres over mer basale behov for fattige. Hva folk flest virkelig har bruk for eller hva naturen har bæreevne til å tåle, blir ikke tillagt vesentlig vekt. (30) Rødts framtidsvisjon er i stedet et samfunn der enkeltmennesket har frihet til å utvikle seg sjøl allsidig og fritt, som produserer de varer og tjenester vi til en hver tid har bruk for innenfor naturens grenser. Det vil være en produksjon til beste for fellesskapet, og står i motsetning til produksjon for profitt og den private tilegnelsen av det økonomiske utbyttet. (31) Profitt er ikke lenger hensiktsmessig som drivkraft og målestokk. Rødt vil jobbe for en verden der skillet mellom samfunnsmessig nødvendig arbeid, kulturaktiviteter og ulike former for aktiviteter som utfordrer og utvikler folks evner, viskes bort. Her vil ikke noen kontrollere og eie andres arbeidsplasser, og grunnlaget for mange av de sosiale ulikhetene vi ser i dagens samfunn vil forsvinne. Rødts langsiktige mål er å jobbe for et samfunn uten sosiale klasseskiller. Alternativ til setning i feit kursiv, se dissens C. Sosialistiske modeller (32) Det finnes ikke en ferdig definert sosialisme, men et mangfold av sosialistiske ideer i kontinuerlig dialog og konflikt med hverandre. Mange av disse kan bidra til å utvikle et framtidig sosialistisk Norge. Dissens C (5) Dermed forsvinner utbyttinga; grunnlaget for klasser og klassemotsetninger, og muligheten for likeverd mellom individene åpner seg. Det er dette Karl Marx kalte kommunisme, og som er Rødts langsiktige mål. Dissens C Opprettholder gjeldende formulering sist i avsnitt 5 og heile avsnitt 6 i stedet for foreslått ny tekst i feit kursiv (i avsnitt 31 og 32).

13 Programdebatt (6) Kommunismen forutsetter at alle mennesker har et trygt grunnlag for et godt og verdig liv, og at samfunnet er styrt av menneskene i fellesskap. For å muliggjøre et slikt samfunn, må alle strukturer som splitter og tråkker på folk bekjempes, og hvert enkelt menneske må få mulighet til å delta direkte i styringa av samfunnet og over sitt eget liv. (33) Kimen til et slikt framtidig fellesskap finnes i dag. Den norske allemannsretten med fri rett til ferdsel og ulike naturopplevelser er et eksempel på dette. Det samme gjelder lufta vi puster i og vannet vi drikker. Dette er fellesverdier og rettigheter vi nå tar mer eller mindre for gitt. Velferdsstaten, som er et resultat av arbeiderbevegelsens kamp gjennom hundre år, har i utgangspunktet stilt en rekke tjenester som bl.a skole, helsevesen og veier til gratis disposisjon for befolkningen. (Ny tekst fortsetter) Dissens D (36) Kapitalismen blir gjerne markedsført som en samfunnsform som ivaretar personlig initiativ og eiendom. I praksis fører den frie konkur- Programforslag (34) Samtidig har andre deler av norsk økonomi vært basert på forhandlinger mellom staten og demokratiske organisasjoner for ulike grupper. Landbruksforhandlingene er et eksempel på dette. Utviklingen av nasjonalbudsjettet var et planøkonomisk grep. (35) I dag strider dette mot kapitalens behov for å utvide markedet. Velferdsgoder privatiseres og egenandeler øker. Rødt at stadig flere varer og tjenester skal tas ut av markedet og gjøres til gratis velferdstilbud: eksempler på dette er offentlig kollektivtransport, tannlegetjenester, advokathjelp, kunst og kultur. I første omgang vil dette fortsatt bli finansiert av fellesskapet gjennom et rettferdig skattesystem hvor alle bidrar etter evne. (36) Et sosialistisk samfunn må, i større grad enn under kapitalismen, beskytte personlig eiendom som er et resultat av den enkeltes arbeidsinnsats, på bekostning av eiendomsrettigheter som har blitt til gjennom politiske kontakter i nær eller fjern fortid, gjennom spekulasjon eller manipulasjon av markeder, utbytting av naturressurser eller andres arbeid. Dissens på avsnitt 36, se under. Dissens D Alternativ ny tekst til avsnitt 36.

14 14 Programdebatt 2014 Programforslag ransen til at de mindre, selvstendige næringsdrivende blir utkonkurrert eller overkjørt av spekulasjon og maktmisbruk. Både innenfor landbruk, fiske, IT-bransjen og håndverk ser vi en slik utvikling. I en lang overgangsperiode før behovet for privat eiendomsrett til produksjonsmidler forsvinner, vil sosialismen beskytte personlig eiendom som er et resultat av den enkeltes arbeidsinnsats. (37) Virksomheter som er så store at de er sentrale for hele landets økonomi, må styres demokratisk av det samme fellesskapet. Viktige eksempler på dette er store banker og finansinstitusjoner og store industriforetak knyttet til utnyttelsen av norske energiressurser. (38) I andre tilfeller kan ressursene best styres lokalt. Rødt vil for eksempel tilbakeføre eierskapet til fiskeri- og oppdrettsnæringene til kystbefolkningen. Konsesjoner og kvoter fordeles etter distrikt, og vil ikke kunne være gjenstand for kjøp og salg. (39) Rødt ønsker også å bidra til å utvikle et mangfold av sosialistiske organisasjonsformer, gjennom arbeiderstyrte bedrifter og økt makt og innflytelse for arbeidere også i andre bedrifter, deltagende budsjettering og andre elementer fra deltagerøkonomi. Sammen med mer tradisjonelle forhandlingsmodeller og planelementer kan dette danne grunnlaget for en fleksibel og tilpasningsdyktig økonomi som setter folks behov først og som opererer innenfor naturens bæreevne. Dissens E (39...) Med samfunnsmessig styring av investeringer og produksjonsmål der en beveger seg vekk fra pengeøkonomien og bytteverdiproduksjonen vil privat eierskap over tid bli omdannet til fellesskapets kollektive eiendom. Grunnleggende samfunnsendring (40) Vi kan altså ikke ha en demokratisk styring av hele samfunnet innenfor rammene av kapitalismen. Derfor må det skje grunnleggende systemendringer. En systemending som den beskrevet over, vil være en demokratirevolusjon like stor som innføringen av all menn stemmerett og oppbyggingen av velferdsstaten. (Dissens D fortsetter) (Ny tekst fortsetter) Dissens E Dette foreslås som tillegg til avsnitt 39. Komiteen foreslår å erstatte gjeldende tekst under «Revolusjon er nødvendig» (avsnitt 9 og 10) med nytt Se også dissens F på neste side.

15 Programdebatt (41) Et slikt radikalt brudd med dagens økonomiske og politiske system krever at flertallet av befolkningen ønsker en slik endring. Dette forutsetter store folkebevegelser som setter spørsmålet på dagsorden, samtidig som en slik bevegelse selvsagt vil endre den poltiske sammensetningen av Stortinget. (42) Rødts revolusjon er demokratisk og fredelig. Vi har mange eksempler på at større samfunnsendringer kommer som en konsekvens av kriser og i mange land har det skjedd at udemokratiske krefter har kommet til makten, enten under dekke av å skulle gjennomføre systemendringer, eller gjennom at konservative krefter har tydd til statskupp for å hindre dem. For å hindre en slik utvikling er det viktig både at man har et godt utviklet demokratisk sinnelag i befolkningen, og å sikre at det er sterk demokratisk kontroll over militæret. Dissens F Revolusjon er nødvendig (9) Arbeiderklassen kan ikke styre samfunnet etter sine egne, men innafor rammene av kapitalismen og den private eiendomsretten. Derfor må det skje en revolusjon der arbeiderklassen gjør staten til sitt redskap for grunnleggende systemendringer, og tar styringa over bankene, de store selskapene, militæret og de sentrale institusjonene i samfunnet. Dette vil kunne skje som en forlengelse av politisk kamp om reformer eller under en grunnleggende krise i kapitalismen. (10) Et slikt radikalt brudd med dagens økonomiske og politiske system krever at flertallet av befolkningen ønsker en slik endring. Dette forutsetter store folkebevegelser som setter spørsmålet om samfunnsmakta på dagsorden. Historisk har makthaverne brukt alle tilgjengelige midler for å holde på sine privilegier. En sosialistisk revolusjon vil ikke kunne seire uten at borgerskapet avvæpnes og folket tar kontroll over militærmakten. Rødt vil arbeide for at maktovertakelsen skal skje fredelig, og med demokratiske midler. Dissens F Her foreslås det å beholde gjeldende tekst (avsnitt 9 og 10) i stedet for det nye forslaget (avsnitt 40 42), men med to mindre endringer. Sette inn ordet «militæret». Stryke ei setning. Programforslag

16 16 Programdebatt 2014 Samfunnsstyring under sosialismen Programforslag Dissens G (11) Historien viser at de gamle makthaverne vil prøve å gjenerobre makta si ved bruk av udemokratiske midler. Derfor er det avgjørende med sterk folkelig organisering og representative, demokratiske organer som har kontroll over staten og byråkratiet for å hindre dette. (43) Rødt mener at ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, frie medier og uavhengige domstoler som garanterer rettssikkerheten for det enkelte individ er grunnleggende for et sosialistisk samfunn. Mindretall må sikres mot overgrep fra den sosialistiske staten, og sosialismens framtid er tjent med at interessemotsetninger diskuteres åpent og at ulike politiske syn organiserer seg. (44) Det må fortsatt være ulike partier og frie valg til representative organer. I motsetning til i dag, da kapitalinteresser bestemmer rammene for samfunnsutviklinga, vil oppgaven være å styre samfunnsutvikling og økonomi i en retning som kommer miljøet og fellesskapet til gode, både nasjonalt og internasjonalt. (45) Sosialismen forutsetter en fri og uavhengig fagbevegelse, og et levende og uavhengig sivilsamfunn. Gamle maktstrukturer forsvinner ikke over natta, og også under sosialismen vil det være nødvendig med f.eks. egen kvinneorganisering og andre former for organisering og kamp for å motarbeide diskriminering og skjevfordeling av makt. (46) Hensikten med sosialismen er å fjerne skillet mellom styrende og styrte. Kortere arbeidstid vil være en forutsetning for dette. Samtidig som mindre produksjon og forbruk og mer fritid vil være bra for mennesker og miljø, vil det i dagens samfunn også fremme kvinnefrigjøring. Dissens H Klassesamfunnets maktforhold må oppløses (H1) Sosialisme innebærer at arbeiderklassen har makta i stedet for overklassen. Arbeiderklassen er den eneste samfunnskrafta som har egeninteresse av at motsetningene mellom samfunnsklassene forsvinner. Arbeiderklassens Dissens G Det foreslås å beholde avsnitt 11 fra gjeldende program. Dette er foreslått strøket i komiteens forslag. Her foreslår komiteen å bruke omtrent samme tekst som avsnitt 12 i gjeldende program. Her foreslår komiteen å bruke avsnitt 13 i gjeldende program. Her foreslår komiteen å erstatte avsnitt 14 og 15 i gjeldende program. Se også dissens H på neste side. Her foreslår komiteen å omarbeide avsnitt 16 i gjeldende program. Se også dissens H nedafor. Dissens H Foreslår å sette inn fire nyskrevne avsnitt i stedet for avsnitt 45 og 46 i komiteens forslag.

17 Programdebatt oppgave under sosialismen er derfor å oppheve klassene. (H2) Også de andre store motsetningene som gjennomsyrer klassesamfunnet, må systematisk bygges ned. Dette gjelder forholdet mellom arbeid og kapital, der utbytting og lønnsarbeid avløses av frie mennesker i samarbeid. Det gjelder arbeidsdelinga mellom manuelt og intellektuelt arbeid, som avløses av likeverd og like muligheter for alle. Det gjelder forholdet mellom by og land, der byene i dag tapper landsbygda for ressurser. Byene må i stedet nedbygges og distriktene bygges opp. Det er naturens evne til å tåle menneskenes bruk som må bestemme samfunnets forhold til naturen og ikke økonomisk fortjeneste for et fåtall. (Dissens H fortsetter) Programforslag (H3) Det gjelder videre notsetningen mellom styrende og styrte, der kapitalmakt og såkalt ekspertvelde avløses av arbeidende menneskers virkelige makt over både leveforholda, de lange utviklingslinjene i samfunnet og definisjonen av hva som er et godt liv. Det sosialistiske samfunnet må ha en bevisst plan og holdning for å bygge ned maktforholdet mellom kvinner og menn på alle områder. Dette forutsetter kortere arbeidstid og fortsatt kvinneorganisering og kvinnekamp under sosialismen. (H4) Organisering og kamp gjelder arbeiderklassen som helhet. Det som forandrer makt forhold, er aktive mennesker. Under sosia lismen er det fortsatt nødvendig med fagforeninger og miljøorganisasjoner, en anti-rasistisk bevegelse og alle mulige interesseorganisasjoner. De som vil forandre noe og skape en bedre samfunnsutvikling, må ha rett til å organisere seg. Et virkelig demokrati betyr at alle får samle styrke til å snakke og bli hørt. Ethvert individ er like mye verdt, uansett opphav, funksjonshemming, legning eller tro. Alle må respektere sine medmenneskers ønsker og behov. Det er menneskenes frigjøring som er målet. (47) Den sosialistiske staten må være sekulær og samtidig garantere religionsfrihet. Den må også motarbeide alle former for diskriminering og rasisme. Her foreslår komiteen å bruke avsnitt 17 i gjeldende program.

18 18 Programdebatt 2014 Programforslag (48) Utenrikspolitisk bygger den sosialistiske staten på respekt, gjensidighet og likerett. En sosialistisk regjering må støtte andre folk og nasjoner som kjemper for å løsrive seg fra imperialismen og forsøker å bygge sosialistiske samfunn ut i fra egne forutsetninger. Men en slik solidarisk holdning skal være kritisk, og ikke omfavne alle som kaller seg revolusjonære eller sosialister uten en vurdering av den politikken de står for. Historiske erfaringer med sosialismen (49) Det forrige århundrets forsøk på å bygge sosialisme sprang ut av samfunnsforhold med langt svakere demokratiske tradisjoner og økonomisk basis enn vi har i Norge, og kom i kjølvannet av kriger og unntakstilstand. Disse forsøkene ble isolert internasjonalt og møtt med militær motstand innenfra eller utenfra, noe som gjorde det materielle grunnlaget for et fungerende demokrati vanskelig. Revolusjonene var ledd i den historiske kampen for å erstatte halvføydale og kapitalistiske forhold, men sosialismen gikk tapt. (50) Mange goder vi i Norge kjenner som deler av velferdsstaten, som pensjon, sjukelønn, gratis utdanning og helsevesen, full barnehagedekning og sjølbestemt abort er inspirert av lignende framganger tidlig i de sosialistiske forsøkenes historie. (51) Men disse forsøkene ble preget av feilaktige ideer om at en elite kan lede samfunnet fram til sosialismen på vegne av folket, og at den kunne spres med militærmakt. De endte tidlig opp som totalitære stater styrt av toppene i parti- og statsbyråkratiet, som skapte samfunn som undertrykte dem de var ment å skulle frigjøre. Rødt tar sterk avstand fra de brudd på menneskerettigheter, politiske drap og folkemord som er gjennomført i sosialismens navn. (52) For Rødt er en sosialisme uten demokrati overhodet ingen sosialisme. (53) De revolusjonære kreftene som i dag prøver å utvikle en strategi for «en sosialisme for det 21. århundret», trekker lærdom av de feilene som tidligere har blitt gjort. Rødt ser på seg selv som en del av denne bevegelsen, men holder fast på at den norske sosialismen ikke kan være en kopi av andres. Den må bygge videre på tradisjonene fra vår egen historie Her foreslår komiteen å bruke avsnitt 18 i gjeldende program. Her foreslår komiteen å bruke avsnitt 19 i gjeldende program. Her foreslår komiteen å bruke avsnitt 20 i gjeldende program. Her foreslår komiteen å bruke avsnitt 21 i gjeldende program. Ordet «tidlig» er lagt til. Ny setning fra komiteen. Her foreslår komiteen å bruke avsnitt 25 i gjeldende program.

19 Programdebatt med klassekamp og politisk kamp som bl.a. førte til samvirketanken, kooperasjonene og kravene om en godt utbygd velferdsstat. Den må videreutvikle de demokratiske rettighetene som arbeiderklassen har kjempet fram gjennom over hundre år, som organisasjonsfrihet, stemmerett, ytringsfrihet og rettssikkerhet. Rødt!s nettbutikk Bøker og hefter fra Forlaget Rødt! Erling Folkvord: Byråden mot hjelpepleieren Terje Skog (red): Faglig debattbok 2013 Erik Skare: Palestina ei politisk reisehandbok Torstein Dahle m.fl: Ødeleggelsens økonomi Marx og Engels: Det kommunistiske manifest Nyopptrykk Peder Martin Lysestøl: Palestinerne Ellen Aanesen: Ikke send meg til en «kone», doktor Kjersti Ercisson: Den flerstemmige revolusjonen Kjersti Ericsson: Søstre, kamerater! En del bøker fra andre forlag selges også.

20 20 Programdebatt 2014 Noen prinsipielle spørsmål en generell kommentar til forslagene Som en ser er det til flere av avsnittene fremmet alternative forslag til formuleringer. Det er kanskje fire mer prinsipielle spørsmål som peker seg ut til den videre diskusjonen: 1. I dagens program står det formuleringer rundt begrepene bytteverdi- og bruksverdi-produksjon. Dette knytter Rødts program til den marxistiske økonomi- og samfunnsanalysen. Bakgrunnen for slike formuleringer var å bygge opp tankegangen om et helt nytt økonomisk system til erstatning for kapitalismen. Ønsker vi å fortsatt bruke slike begreper i vårt program? Hvor viktig er dette for å plassere Rødt i det norske politiske landskapet? 2. Det samme spørsmålet kan anføres rundt det nye tekstforslagets nedtoning av klassespørsmålet. Skal Rødt gå mer over til å bruke betegnelser som «sosiale klasseforskjeller» i stedet for den klassiske marxistiske definisjonen av forskjellige samfunnsklasser? Et synspunkt her kan være at Rødts eksistensberettigelse er at vi jobber for det vi kaller oppheving av kapitalforholdet (avskaffe klasseforskjeller og løse motsetningen mellom arbeid og kapital). Dette er vårt revolusjonære grunnlag som skiller Rødt fra den sosialdemokratiske og reformistiske tradisjonen som aksepterer kapitalistklassens makt i samfunnet. 3. Skal Rødts langsiktige mål fortsatt være kommunismen, dvs. det klasseløse samfunn? Eller er dette et så befengt uttrykk at vi må omformulere hvilken retning vi ønsker at det sosialistiske samfunnet skal utvikle seg? 4. Tilsvarende gjelder bruken av begrepet «revolusjon». På den ene siden er det lenge siden noen i vårt parti gikk inn for det belastede uttrykket «væpnet revolusjon». Samtidig er det ikke til å komme utenom at en overgang til et sosialistisk samfunn vil være en form for samfunnsomveltning som de som sitter med makta i dag kommer til å motsette seg. I hvor stor grad de vil ty til vold, er et åpent spørsmål. Det kommer nok til å henge sammen med hvor godt organisert de sosialistiske kreftene vil være og viljen og evnen til å sette flertallets ønsker og demokratisk fattede beslutninger ut i live. Men hvordan skal vi formulere disse problemstillingene programmessig? Arne R. Les også Rød Ungdoms prinsipprogram: prinsipprogram

21 Programdebatt Sosialisme på norsk Det følgende noen korte utdrag av den lengre teksten Sosialisme på norsk. Hele teksten finner du ved å gå på Rødts nettsted og klikke på Landsmøte Teksten tar for seg hvordan man kan skissere en modell som både er passe konkret og passe fleksibel, samt hvordan man kan ha flere ulike demokratiske strukturer innad i økonomien som kan både fungere supplerende og konkurrerende for å sikre distribusjon av makt, og ikke en maktkonsentrasjon. Artikkelen tar for seg blant annet statens rolle, forhandlingsøkonomi, planøkonomi, ParEcon og deltakende budsjettering, arbeiderstyrte bedrifter og arbeiderråd, statsbedrifter, infrastruktur, helse, skole, bolig, samfunnslønn, dugnad, overflodsøkonomi hva kan gjøres gratis og tilgjengelig for alle, og en oppsummering. Artikkelen har fotnoter med forklaringer og pekere, for den som vil lese enda mer oo000oo ---- Forhandlingsøkonomi Et element som fremdeles finnes i norsk økonomi, er det hvor økonomiske aktører organiserer seg demokratisk og driver forhandlinger med hverandre, og også med staten. Landbruket er et eksempel på dette, hvor melkesamvirket (Norske Meierier, Tine), kjøttsamvirket (Gilde, nå Nortura) og eggsamvirket (Prior, nå Nortura), som i utgangspunktet er demokratiske organisasjoner av produsentene sjøleiende bønder. Bøndene er igjen organiserte i Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget, som forhandler med Staten om regulerte priser og tilskudd som skal sikre både et levende norsk landbruk og relativt lave matvarepriser. Dette er selvsagt et slags planøkonomisk element, og man kan stille spørsmål rundt hvor reelle forhandlingene er og hva slags sanksjoner bøndene egentlig har, men det gir politiske muligheter for å oppnå politiske mål rundt matsikkerhet, sysselsetting, distriktspolitikk og matpriser som en rendyrket kapitalistisk modell ikke gir. Det at sittende regjeringer ikke benytter seg av disse mulighetene, i hvert fall i tilstrekkelig grad, må sies å i større grad være et problem med politikken til disse regjeringene, enn med forhandlingssystemet. Samtidig har vi i Norge hatt ganske store forbrukersamvirker. Det største er selvsagt Coop sammenslutningen av de gamle samvirkelagene, men du har også andre lokale samvirkelag, og samvirker i f.eks. landbruket som Felleskjøpet. Man kunne absolutt tenke seg et system hvor demokratisk organiserte produsentsamvirker forhandlet med demokratisk organiserte forbrukersamvirker om priser og økonomiske løsninger innen sin sektor. I tillegg må også de ansatte i samvirkebedriftene, etter mitt syn ha en større innflytelse i disse enn de har i dag. *** Planøkonomi Planøkonomi var også et sentralt element i Arbeiderpartistaten som ble bygget opp i Norge etter krigen. Det burde være et paradoks for libe-

22 22 Programdebatt 2014 rale økonomer at den økonomiske veksten i den regulerte etterkrigstida, med stor omfordeling og sosial utjevning og strammere rammer for privat kapital i et system med sterke både Keynesianske og planøkonomiske innslag, er betraktelig større enn i den nyliberale perioden fra 80-tallet og utover. Det samme ser vi om vi kikker på andre land, og sammenligner land. (Og om Sovjetunionen var i krise på 70- og 80-tallet var det for ingenting å regne mot den totale kollaps som kom i russisk økonomi når den ble hurtig liberalisert på 90-tallet.) Det finnes altså ikke noe empirisk belegg for at innslag av planøkonomi og styring gir en svakere økonomisk utvikling heller omvendt. Einar Gerhardsen skriver om den norske planøkonomien at «Om det første nasjonalbudsjettet i 1947 ble det sagt at dette ville føre til statsdirigering av det økonomiske liv, gå ut over den personlige friheten og ta bort livsvilkårene for et demokratisk samfunn.... Da de borgerlige fikk flertall og regjeringsmakt i 1965, fortsatte de med nasjonalbudsjettene og langtidsprogrammene som om de aldri skulle ha kjempet mot dem.» *** ParEcon deltakende budsjettering En desentralisert demokratisk økonomimodell er den såkalte ParEcon som bl.a. er utviklet av Michael Albert, kjent fra Z Magazine, og Robin Hahnel, økonomiprofessor ved American University i Washington. Hovedargumentet mot ParEcon, er kanskje det som ofte er formulert på nynorsk gjennom de tre ordene «too many meetings». Reelt eksisterende forsøk har vi sett med deltagende budsjettering. Årsaken til at det første World Social Forum ble lagt til Porto Alegre var at denne brasilianske staten var blitt styrt av PT (Lulas sosialistparti) og hadde oppnådd stor popularitet blant annet på grunn av at de hadde gjennomført deltakende budsjettering, hvor beboere i ulike bydeler på allmøter kunne delta og diskutere hvordan ulike midler kunne brukes på en best mulig måte i deres lokalområde. Dette var før PT tok makta i Brasil, og selv om det nok var mange flere gode grunner til at PT og Lula tok regjeringsmakten i Brasil i 2003, og har beholdt den siden, var den deltakende budsjetteringen såpass populær at den ble videreført også når PT mistet makten i delstaten. I Norge har det vært gjort små forsøk med deltakende budsjettering i bydel St. Hanshaugen i Oslo i et samarbeid mellom Ap, SV og Rødt. *** Arbeiderstyrte bedrifter Arbeiderstyrte bedrifter betyr rett og slett at de ansatte selv, demokratisk, bestemmer hvordan bedriftene styres. Noen av de tidligste forsøkene fra arbeiderbevegelsen på å ta makta handlet om opprettelsen av arbeiderråd. I Norge har vi kanskje ikke sterke og lange tradisjoner for arbeiderstyrte bedrifter, men ansatterepresentasjon i styrene er en konsekvens av denne måten å tenke demokratisk innflytelse på, selv om de med dagens svake representasjon ofte blir beskyldt for å bli «gisler» for et styreflertall. Utover i etterkrigstiden lekte Arbeiderpartiet også med tanken på å utvide

23 Programdebatt denne representasjonen, men ideen strandet, og Arbeiderpartiets tydelige høyredreining på 80-tallet sørget for å begrave den for godt. Helt fram til i dag har derimot de ansatte og studenter på norske universiteter og høgskoler kunnet velge sine ledere. Fram til innføringen av statsutpekte såkalte «eksterne styrerepresentanter» var også den øverste ledelsen på institusjonene helt i deres makt. Denne demokratiformen er under press i dag, men gir en modell for hvordan noen av våre viktigste institusjoner helt siden starten har vært «arbeiderstyrte» (selv om professorer først på 1900-tallet neppe så på seg selv som arbeidere). Vi har likevel en del gode eksempler på kooperative, arbeiderstyrte bedrifter. I boken Deltakerne, beskriver daværende SV-nestleder Audun Lysbakken sammen med Ingvar Skjerve blant annet den trondheimsbaserte IT-bedriften Kantega, det spanske Mondragon-konsernet (Spanias 7. største bedrift) og flere vellykkede eksempler på arbeiderstyrte bedrifter. Boken beskriver også noen av utfordringene med modellen, som når Heismontørenes fagforening forsøkte å drive egen bedrift, men opplevde å havne i en dobbeltrolle. Andre eksempler på kooperativer kjenner mange kanskje fra Naomi Kleins dokumentar The Take, hvor hun viser hvordan arbeidere på bedrifter i Argentina under den forrige økonomiske krisa rundt årtusenskiftet, tok over bedrifter hvor eieren hadde «tatt pengene og stukket av» for å slippe unna krisa, og jobbet politisk for å få lov til å beholde dem, noe delyktes med da Nestor Kirchner ble valgt som president. Også her skal man altså slite med åpåstå at arbeiderstyrte bedrifter fungerer dårligere økonomisk enn den tradisjonelle privateide kapitalistiske modellen. Det finnes tvert imot mange eksempler på det motsatte. *** Oppsummering Jeg har nå forsøkt å skissere en del ulike løsninger som kan inngå som elementer i et økonomisk system som kan danne et mer demokratisk og bærekraftig alternativ til dagens kapitalisme. Hvor stor plass de ulike delene skal få, og på hvilke områder av samfunnet og økonomien de ulike delene skal operere, er spørsmål som i stor grad må avgjøres etter hvert som man gjør seg praktiske erfaringer med dem. Man må selvsagt også være villig til å se på helt andre og nye forslag til løsninger på både økonomiske og andre samfunnsspørsmål. Det viktigste er at de er demokratiske, og ikke bidrar til framveksten av skjevheter hva angår makt og innflytelse og økonomi, slik både dagens kapitalistiske system og fortidens østblokkommunisme gjorde. Men ingen ting er bedre enn demokratiske strukturer og løsninger som gror fram organisk nedenfra og oppover. Når det er sagt må selvsagt ulike problemstillinger løses på ulikt nivå. Et planelement i økonomien må ha tilstrekkelig oversikt til å hindre det som kapitalismen ikke makter at skjevheter i det økonomiske systemet over tid kan føre til store kriser. En forhandlingsøkonomi krever at det finnes (eller utvikles) demokratiske organisasjoner som man kan forhandle med, eller som kan forhandle med hverandre på de områdene av økono-