Rødts landsmøte. Prinsipprogramkomiteens. innstilling på innkomne forslag til kapittel 2. Fordi fellesskap fungerer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rødts landsmøte. Prinsipprogramkomiteens. innstilling på innkomne forslag til kapittel 2. Fordi fellesskap fungerer"

Transkript

1 Rødts landsmøte 2019 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 2 Fordi fellesskap fungerer

2 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Østensjø Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 35 Overskrifta endres til «Kapitalismen folkets fiende». Bruk av ord som vi/vår/oss bør en være forsiktig med i en tekst som dette. Hvem er vi? Partimedlemmene, Norge, menneskene på kloden? Og hvem er problemet felles for? Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Grünerløkka Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 35 Endre til: Kapitel 1: Kapitalismen er klar for historiens skraphaug. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Bergen Vest Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: Kapittel to tas ut Forslaget til prinsipprogram er alt for langt, og vi synes man ikke har klart å ta vekk tekst som er analyse av kapitalismen og situasjonen i dagens samfunn. Kapittel to hører til i et eget dokument om politisk analyse (kanskje Rødt burde hatt en egen politisk analyse, slik f.eks.latin-amerikagruppene har). 2 Forslagsnummer: P K Forslagstiller: Prinsipprogramkomiteen Forslagstype: Endringsforslag Til linje: I rundt 200 år har stadig større deler av kloden blitt styrt etter kapitalistisk markedsøkonomi. Norge er, som andre kapitalistiske land, et klassesamfunn. Med det menes at folk tilhører samfunnsklasser som har ulike interesser. Det er to hovedklasser med interesser som står i skarp motsetning til hverandre; kapitalistklassen og arbeiderklassen. Kapitalistklassen består av en liten økonomisk og politisk elite som får sine interesser beskyttet av statsapparatet, og som eier og styrer bedrifter og selskaper. Arbeiderklassen består av de som lever av å selge sin arbeidskraft. Arbeiderklassen i Norge i dag finnes i industri av alle slag, i handel, transport og tjenesteyting, i sjukehus og skole, på kontorer og i lagerhaller - både i privat og offentlig sektor. Innstilling: Vedtas

3 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 2 Forslagsnummer: P D Forslagstiller: Dissens i komiteen Sak: Forslagstype: Endringsforslag Til linje: erstatte får sine interesser beskyttet av med kontrollerer i forslag P K Innstilling: Dissens: Flertallet vil avvise, Janne Lisesdatter Håkonsen og Ole Marcus Mærøe vil vedta. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Eidsvoll og Hurdal Forslagstype: Endringsforslag Til linje: I rundt 200 år har, først vår del av verden, og etter hvert héle kloden, blitt underlagt den kapitalistiske markedsøkonomi. Norge, som andre kapitalistiske land, er et klassesamfunn. Med det menes at folk tilhører samfunnsklasser som har ulike interesser. Det er to hovedklasser med interesser som står i skarp motsetning til hverandre; kapitalistklassen og arbeiderklassen. Kapitalistklassen representerer en liten økonomisk elite som gjennom sitt eierskap til produksjonsmidlene kontrollerer statsapparatet, bedrifter, og naturressurser. Arbeiderklassen består av de som er nødt til å selge sin arbeidskraft til kapitaleierne, og derfor står i et avhengighetsforhold til dem. Arbeiderklassen, til tross for at de utgjør ryggraden i arbeidslivet, har dermed en svært begrenset økonomisk frihet. Forholdet mellom kapitaleierne og arbeiderklassen er derfor grunnleggende skjevt og bærer preg av utbytting. I første del av avsnittet erstattes en svak definisjon av kapitalismens hovedprinsipp med en som er historisk korrekt. Hovedproblemet med den originale definisjoner er at hovedprinsippet for alle typer samfunn, også det føydale eller slavesamfunnet, er at pengene rår. Det som skiller det kapitalistiske samfunnet fra de andre er eierskap til produksjonsmidlene og dermed slavebindinga av arbeiderene gjennom dette eierskapet. Videre presiseres det at héle kloden nå er underlagt den kapitalistiske produksjon. I andre del av avsnittet inneholder igjen en historieløs definisjon av kapitalistklassen. Den politiske elite er en del av borgerskapet, men ikke kapitalistklassen, uten at de eier produksjonsmidler. Heller ikke gjennom statlig kontroll eier den politiske elite produksjonsmidlene. Til slutt viser avsnittet til to klasser, men definerer bare kort den éne. I endringsforlsaget er det derfor også gitt en naturlig og kort beskrivelse av arbeiderklassen, som viser at den står i spenning til kapitalistklassen. til fordel for P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Ullensaker og Nannedstad Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 36 «Vår del av verden, og stadig større dele av kloden blir styrt etter kapitalismens hovedepremiss: utbytting og pengemakt. Norge, som andre kapitalistiske land, er et klassesamfunn. Med det menes at folk tilhører samfunnsklasser som har ulike interesser. Det er to hovedklasser med interesser som står i skarp motsetning til hverandre; eierklassen/kapitalistklassen og arbeiderklassen. Eierklassen/ kapitalistklassen representerer en liten økonomisk og politisk elite som kontrollerer statsapparatet, eier og styrer bedrifter og selskaper» Her stemte 7 for å kalle overklassen kaptalistklassen, mens 1 stemte for eierklassen. til fordel for P K 3

4 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo vest Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: Stryk første linje At pengene rår er ikke særegent for kapitalismen, og det er umarxistisk å hevde at dette skulle være «kapitalismens hovedprinsipp». Forslagsnummer: P Forslagstiller: Trondheim Fagliglag Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Setningen endres til: «I rundt 200 år har stadig større deler av kloden blitt innlemmet i den kapitalistiske verdensøkonomien.» Innstilling: Anses delvis ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo vest Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Denne utformingen av forslaget erstatter to de to tidligere innsendte versjonene til disse linjene. Vi har omredigert enkelte avsnitt. For å gjøre det mulig å se hvordan avsnittet da blir i den større helhet, er også de neste avsnittene tatt med: Den kapitalistiske verdensøkonomien Norge er en del av, har gjennom flere hundre år bidratt til en teknisk utvikling av produksjon og kommunikasjon. På denne måten har verden nå det materielle grunnlaget for at alle mennesker skal kunne leve sine liv i frihet og økonomisk trygghet. Men kapitalismen skaper også flere av vår tids største samfunnsproblemer. Når åtte menn eier like mye som den fattigste halvdelen av verdens befolkning, er det åpenbart at verdens ressurser ikke er fordelt på en fornuftig og rettferdig måte. Vi har nok ressurser i verden, likevel dør folk av sult. Norge, som andre kapitalistiske land, er et klassesamfunn. To hovedklasser, kapitalistklassen og arbeiderklassen, har interesser som står i skarp motsetning til hverandre. Arbeiderklassen i Norge finnes i industri av alle slag, i handel, transport og tjenesteyting, i sjukehus og skole, på kontorer og i lagerhaller både i privat og offentlig sektor. Kapitalistklassen representerer en liten økonomisk og politisk elite som eier og styrer bedrifter og selskaper. Grunnlaget for kapitalistens profitt er de ansattes arbeid. Det er arbeiderne som skaper verdiene i produksjonen, men de får betalt for bare en del av arbeidstida. Arbeidernes lønn må alltid være mindre enn verdien arbeidet skaper. Det er denne merverdien som blir til kapitaleiernes profitt. Så lenge arbeiderne selger arbeidskrafta si en og en, er de prisgitt de lønns- og arbeidsvilkår kapitalistene tilbyr. Men gjennom fagforeningene og ved hjelp av streiker, kan arbeiderne veie opp for en del av den overlegne makta kapitaleierne har. Kapitalistene gjør stadig nye framstøt for å tilegne seg en større andel av merverdien, mens arbeiderne står i en stadig forsvarskamp mot lønnsreduksjoner, svekkede pensjonsrettigheter, liberalisering av reglene om arbeidstid, økt bruk av innleie, arbeidsgivere som ikke respekterer tariffavtaler og retten til fagorganisering. Bare ved å avskaffe kapitalistisk eiendomsrett ved å innføre demokrati på viktige områder av økonomien, vil det bli mulig å skape en verdensøkonomi som gir grunnlag for alle menneskers likeverd og frihet, som holder oss innenfor naturens tålegrenser og som ikke skyver stormaktene i retning krig og konflikt. 4

5 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 2 Vi har brukt komiteens innstilling i denne rekkefølgen: linje 48-52, 36-40, 61-66, 44-46, Linje bør flyttes fram slik at dette blir første avsnitt i kapitlet. Ved denne flyttingen er det mer sammenheng mellom avsnitt og følgende avsnitt. I linje 39 bør vi ta inn definisjon av arbeiderklassen ved å ta inn linje 556 og 557. Det er underlig at kapitalistklassen defineres uten at vi også definerer arbeiderklassen. Linje flyttes slik at dette står i forlengelsen av linje 68. Her kommer eksemplene på hvordan kampen mellom klassene (som avsnittet beskriver) kommer til uttrykk. Linje 52 Etter samfunnsproblemer. tilføyes linje 152b-154 s: Når åtte menn eier like mye som den fattigste halvdelen av verdens befolkning, er det åpenbart at kapitalismen ikke makter å fordele verdens ressurser på en fornuftig og rettferdig måte. Vi har nok ressurser i verden, men likevel dør folk av sult. Det er bra å få en konkretisering her. Linje Bare ved å avskaffe kapitalistisk eiendomsrett.. blir med dette oppsummerende punchline før neste del med kapitlet. Endringsforslag med substansielt innhold: Linje 36-37b strykes. At pengene rår er ikke særegent for kapitalismen, og det er umarxistisk å hevde at dette skulle være «kapitalismens hovedprinsipp». Linje 49 ordet tilsynelatende strykes. Dette er ikke bare tilsynelatende. Linje strykes. Selvfølgelig har kapitalklassen makt over andre menneskers arbeid. Det går også fram av avsnittet like foran. Hvordan vi skal forholde oss til arv, må formuleres på en annen måte og politikken vår her må utformes i arbeidsprogrammet. Endringer/strykninger for å forenkle, av stilistiske grunner eller fordi formuleringer blir overflødige: Linje strykes. Med det menes at folk tilhører samfunnsklasser som har ulike interesser. Linjene 42-43a strykes. Linje 46b Vi ser det over alt. strykes av stilistiske grunner. Linje 58-61a blir overflødige. Linje er forenklet. til fordel for P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Kristiansand Forslagstype: Endringsforslag Til linje: I rundt 200 år har, først vår del av verden, og etter hvert stadig større deler av kloden blitt styrt etter kapitalismens hovedprinsipp: det er pengene som rår. Norge, som andre kapitalistiske land, er et klassesamfunn. Med det menes at folk tilhører samfunnsklasser som har ulike interesser. En liten økonomisk elite eier og styrer bedrifter og selskaper, og mange bedriftseiere opererer stadig hissigere og mer hensynsløst i sin ferd mot profittmaksimering. Eksemplene er mange og stygge: Lønnsreduksjoner, svekkede pensjonsrettigheter, liberalisering av reglene om arbeidstid, økt bruk av innleie, arbeidsgivere som ikke respekterer tariffavtaler, mediekampanjer fra arbeidsgivere som framstiller fagbevegelsen som gammeldags og bakstreversk. Vi ser det overalt. Vedtatt av Rødt Kristiansand 7 mot 3 stemmer til fordel for P K 5

6 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bodø Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: 36 Stryk: I rundt 200 år har, først vår del av verden, og etter hvert stadig større deler av kloden blitt styrt etter kapitalismens hovedprinsipp: det er pengene som rår. Unødvendig, fyller ingen funksjon. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bodø Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: 36 Stryk:, som andre kapitalistiske land, Sier seg selv Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Grünerløkka Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 37 hovedprinsipp: mest mulig profitt til eierne på kortest mulig tid. til fordel for P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Trondheim Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 37 Bytte ut: det er pengene som rår med: størst mulig profitt til fordel for P K Til Del: Kapittel 1. Vårt verdigrunnlag: Likeverd, frihet og fellesskap 6 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo vest Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: Linje strykes. Med det menes at folk tilhører samfunnsklasser som har ulike interesser. unødvending

7 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 2 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Trondheim Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 37 Bytt ut I Norge i dag er kapitalistklassen stadig hissigere i klassekampen med: Den norske kapitalismen har siden andre verdenskrig vært gjennom en lang velferdskapitalistisk fase med utvikling av omfattende velferdsordninger. Velferdskapitalismen har vært utfordret siden 1980-tallet og borgerskapet har blitt stadig mer aggressivt. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bodø Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: Stryk: Med det menes at folk tilhører samfunnsklasser som har ulike interesser. Unødvendig Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bodø Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: 38 Stryk: med interesser Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bodø Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 38 Stryk: kapitalistklassen og arbeiderklassen. Kapitalistklassen representerer en liten økonomisk og politisk elite som kontrollerer statsapparatet, eier og styrer bedrifter og selskaper. Erstatt med: Kapitalistene og deres allierte og arbeiderklassen med sine allierte. Kapitalistene og deres allierte kalles av mange for borgerskapet, men vi kaller dem kapitalistklassen for å vise hvem sine interesser de tjener. Denne klassen representerer en liten økonomisk og politisk elite som kontrollerer statsapparatet og eier og styrer bedrifter og selskaper. Forklarer bedre og setter i sammenheng med det begrepet som i hovedsak er brukt om det samme til nå, nemlig borgerskapet 7

8 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Østensjø Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 39 med flere Bruk «eierklassen» som gjennomgående betegnelse på makthaverne (i stedet for kapitalistklassen / borgerskapet). I et annet fprslag er det lagt inn ei forklaring på begrepet første gang det brukes. Uansett hvilket ord vi velger, må det forklares. Det virker som det er nokså stor enighet om denne forklaringa. Vi bør derfor velge det ordet som gir størst mulig tilleggsverdi. «De herskendes tanker er de herskende tanker», sies det. Herskerne hersker i kraft av sin eiendom. Det er derfor viktig for dem å framstille privateiendommen som noe naturgitt. Det har de klart så det suser. Det er blitt essensielt for den enkelte å late som de eier bolig og bil (enda det er banken, altså makthaverne, som egentlig gjør det). For sosialister er det viktig å bekjempe denne eiendomsfetisjismen. Ved å sette merkelappen «eierklassen» på maktas representanter tar vi et første steg på vegen mot å brennmerke disse som «lever av å eie», i motsetning til alle dem som lever av å gjøre noe nyttig. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Lindesnes Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 39 Fra Kapitalistklassen representerer en liten økonomisk og politisk elite som kontrollerer statsapparatet, eier og styrer bedrifter og selskaper. Til Kapitalistklassen representerer en liten økonomisk og politisk elite som eier og styrer bedrifter og selskaper, og får sine interesser beskyttet av statsapparatet Det kan leses feil at kapitalistklassen kontrollerer statsapparatet. Synes det virker riktigere å si at de får interessene sine beskyttet av det, fordi det er systemet som tvinger staten til å beskytte kapitalistenes profitt, ikke en konspirasjon av et eller annet slag. til fordel for P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo Arbeiderlag Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 39 Arbeiderklassen består i all hovedsak av lønnsmottakere i privat og offentlig sektor, folk som ikke har slike posisjoner på arbeidsplassen at de har avgjørende makt over andre mennesker. Arbeiderklassen tvinges hele tiden til å gjøre motstand mot arbeidskjøpernes framstøt, på den enkelte arbeidsplass og i samfunnet som helhet. De utvikler derfor ideer om alternative måter å organisere arbeidet og samfunnet på. Arbeiderne har dermed ikke bare interesse av revolusjon og sosialisme, de har erfaringene, kunnskapene og ideene som trengs til å styre samfunnet til beste for flertallet. en forklaring på hva vi mener med arbeiderklassen bør stå tidlig i programmet. Vi har en annen klasseanalyse enn viktige premissleverandører i klassedebatten. til fordel for P K 8

9 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 2 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Grünerløkkalaget Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 39 Jeg vil foreslå å bruke kapitalklassen i stedet for kapitalistklassen eller borgerskapet. Dette fordi kapitalklassen er mer upersonlig og favner bredere enn kapitalistklassen synes å implisere (jeg tenker altså på at man ikke nødvendigvis må være kapitaleier for å være del av borgerskapet, som f.eks. borgerlige stortingspolitikere), og til en noe mindre grad legger hovedvekt på den private sektor av kapitalen. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Gamle Oslo Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Kapitalistklassen er en økonomisk elite som kontrollerer andres arbeidskraft, gjennom eierskap og kontroll over bedrifter. Politiske eliter kontrollerer statsapparatet og støtter opp om kapitalistklassens grunnleggende interesser.» Vedtatt av laget. til fordel for P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Sagene Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Endre «Kapitalistklassen representerer en liten økonomisk og politisk elite som kontrollerer statsapparatet, eier og styrer bedrifter og selskaper.» til «Kapitalistklassen er en økonomisk elite som kontrollerer andres arbeidskraft, gjennom eierskap og kontroll over bedrifter. Politiske eliter kontrollerer statsapparatet og støtter opp om kapitalistklassens grunnleggende interesser.» til fordel for P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Ålesund Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Linje 39 Å bytte ut kapitalistklassen med kapitaleierklassen. 9

10 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Oslo Studentlag Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 39 Laget er skeptisk til at man må bruke ett av ordene (kapitalistklasse versus borgerskap) gjennomgående, de kan være hensiktsmessige i forskjellige sammenhenger. Forslagsnummer: P D Forslagstiller: Dissens i komiteen Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 39 Kapitalistklassen endres til borgerskapet og brukes konsekvent gjennom hele dokumentet Innstilling: Dissens: Flertallet vil avvise, Morten Halvorsen, Janne Lisesdatter Håkonsen og Ole Marcus Mærøe vil vedta. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bodø Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Til Del: Kapittel 1. Vårt verdigrunnlag: Likeverd, frihet og fellesskap Endre kapitaleierne og kapitaleiere til kapitalistene og kapitalister i hele prinsipprogrammet. Man burde bruke kapitalistene for å klargjøre begrepet gjennom bruk, i stedet for kapitaleierne som er å lage et unødvendig ekstra ledd. En kapitalist er en som eier kapital. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Gamle Oslo Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 39 Kapitalistklassen erstattes med borgerskapet. Borgerskapet defineres som kapitalistklassen og andre med stor makt Ikke behandlet i lokallaget, men vedtatt oversendt til landsmøtet. Innstilling: Anses ivaretatt i P D 10

11 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 2 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Moss Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 40 Til Del: Kapittel 1. Vårt verdigrunnlag: Likeverd, frihet og fellesskap Setningen «Kapitalistklassen representerer en liten økonomisk og politisk elite som kontrollerer statsapparatet, eier og styrer bedrifter og selskaper.» endres til: Kapitalistklassen er en liten økonomisk og politisk elite som har stor innflytelse på statsapparatet, og eier og styrer bedrifter og selskaper. til fordel for P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Vefsn Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 40 Det føyes til i stor grad foran ordet kontrollerer til fordel for P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Ullensaker og Nannestad Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 41 «Arbeiderklassen i Norge i dag finnes i industri av alle slag, i handel, transport og tjenesteyting, i sjukehus og skole, på kontor og i lagerhaller, på småbruk og i fiskeskøyter, blant kunstnere og pensjonister enten arbeidet deres er organisert privat, offentlig eller kooperativt» Må beskrive begge hovedklassene til fordel for P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Asker Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 41 Flertallet i komiteens sitt forslag om å bruke begrepet kapitalistklassen, tiltredes. Begrepet «kapitalistklassen» er i dag mer forståelig en begrepet «borgerskapet Innstilling: Anses ivaretatt i P D 11

12 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P K Forslagstiller: Prinsipprogramkomiteen Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 42 Det pågår en kontinuerlig interessekonflikt under kapitalismen, mellom de to hovedklassene. I Norge har kapitalistklassen blitt stadig mer aggressiv i klassekampen. Dette vises gjennom kapitalistklassens kamp mot arbeiderbevegelsens fellesskapsløsninger, f.eks. våre felles arbeids- og pensjonsrettigheter. Innstilling: Vedtas Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Østensjø Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 42 Tilføyelse etter første setning: «Eierklassen (borgerskapet, kapitalistklassen) er i hovedsak folk som eier eller kontrollerer produksjonsmidler eller privat eller statlig kapital som ligger bak produksjonsmidlene. Arbeiderklassen i Norge i dag finnes i industri av alle slag, i handel, transport og tjenesteyting, i sjukehus og skole, på kontor og i lagerhaller, på småbruk og i fiskeskøyter, blant kunstnere og pensjonister enten arbeidet deres er organisert privat, offentlig eller kooperativt.» I innstillinga forklares ikke hvem arbeiderklassen er før i kapittel 6 (linje 556). Dette er ei stor svakhet. Forklaringa må komme tidligere. Samtidig er det passende med ei forklaring på eierklassen (eller hva vi nå velger å kalle den). (Setninga om kapitalistklassen i linje kan strykes om dette vedtas.) I dette forslaget har jeg valgt en tekst som ligger nærmere opp mot det som står i gjeldende program. Det viktigste er at dette er en romsligere definisjon med flere grupper nevnt. Jeg har også valgt å ta vekk innstillingas beskrivelse av «bønder, småbrukere og fiskere» som «en del av det arbeidende folket» (i stedet for en del av arbeiderklassen). Dette kan være riktig i en grundig klasseanalyse, men i denne sammenhengen synes jeg det er nokså ubegripelig. Merk at i forslaget mitt står det at arbeiderklassen finnes «på småbruk og i fiskeskøyter», ikke at alle som jobber der er arbeidere. Den konkrete analysen må gjøres på konkrete tilfeller. til fordel for P K 12

13 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 2 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo Arbeiderlag Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 42 Etter 2ndre verdenskrig hadde både kommunistene og sosialdemokratene stor oppslutning i Europa. I Norge dominerte AP. Det var sterk vekst i økonomien og rom for reformer innenfor et klassekompromiss. Felles krav om lik rett til helsehjelp og utdanning kom gjennom politisk press fra den organiserte arbeiderklassen som banet vei for velferdsstaten. Norge allierte seg med USA samtidig som det var en nasjonal strategi for industri blant annet ved hjelp av billig kraft. Det var viktig at olje og gass ble funnet mens AP fortsatt ville ha nasjonalt eierskap med oppbygging av norsk kompetanse. AP fulgte en sosialdemokratisk politikk inntil et skifte på 80-tallet. Den store økonomiske veksten i Vest Europa forsvant etter krisa i kapitalismen utover 70-tallet. Den liberalistiske offensiven fra Reagan og Thatcher påvirket også sosialdemokratiet sammen med EUs utvikling bygd på markedsliberalisme med de fire friheter. De sosialdemokratiske partier i Norge og Vest Europa forlot klassisk sosialdemokrati til fordel for markedsliberalistisk plattform og støtte til EU/EØS. Lav vekst får kapitalistene til å leite etter maksimal profitt i velferdsstaten som pensjon, barnehager, helse m.v. Både globalt, gjennom EU, og nasjonalt, er høyresiden og de sosialdemokratiske partier enig i strategien om markedsliberalisme. Kravene om offentlig og profittfri velferd utfordrer kapitalismen i dag. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Studentlag i Bergen Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Det pågår en kontinuerlig interessekamp under kapitalismen. I Norge har kapitalistklassen blitt stadig hissigere i klassekampen. Dette vises gjennom kapitalistklassens kamp mot arbeiderbevegelsens fellesskapsløsninger, f.eks. våre felles arbeids- og pensjonsrettigheter. Innstilling: Anses delvis ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo vest Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 42 f - andre avsnitt Norge, som andre kapitalistiske land, er et klassesamfunn. To hovedklasser, kapitalistklassen og arbeiderklassen, har interesser som står i skarp motsetning til hverandre. Arbeiderklassen i Norge finnes i industri av alle slag, i handel, transport og tjenesteyting, i sjukehus og skole, på kontorer og i lagerhaller både i privat og offentlig sektor. Kapitalistklassen representerer en liten økonomisk og politisk elite som eier og styrer bedrifter og selskaper. Her bør vi ta inn definisjon av arbeiderklassen ved å ta inn linje 556 og 557. Det er underlig at kapitalistklassen defineres uten at vi også definerer arbeiderklassen. til fordel for P K 13

14 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bergen sentrum Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: 42 Stryke setning i linje 42 fra «I Norge i dag «En situasjonsbeskrivelse som ikke nødvendigvis vil stå seg over tid. Mindretallsforslag. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Halden Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 42 Rødt Halden har 3 forslag som sendes inn separat. Start setningen med For Rødt er marxismen et redskap til å analysere kapitalismen og til å forstå klassemotsetningene i samfunnet. Rødt MÅ ha marxismen med i Prinsipprogrammet sitt! Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Alna/Stovner Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 43 ordene stadig hissigere endres til stadig mer aggressiv bedre språk Innstilling: Anses ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Asker Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 43 «mot» endres til «for» mot kan her bety det motsatte av det som menes. Innstilling: Anses delvis ivaretatt i P K 14

15 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 2 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bodø Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 43 Stryk: hissigere i klassekampen Erstatt med: mer aggressiv. Innstilling: Anses ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bodø Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: 43 Stryk: kampen mot Innstilling: Anses delvis ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bodø Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: 44 Stryk: kapitalistenes ønske om Innstilling: Anses delvis ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bergen sentrum Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: 45 Stryke etter komma i linje 45, fra «mediekampanjer som.» Har ikke sett noen sånne mediekampanjer. Uansett noe som ikke nødvendigvis vil stå seg. Kan bli oppfattet som overdrivelse hvis ikke folk kjenner seg igjen i det. Innstilling: Anses delvis ivaretatt i P K 15

16 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Østensjø Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 46 Ta ut siste setning. Sett i stedet inn: «I denne kampen får eierklassen støtte av systembærende og systemlojale partier. Dette er partier som vil beholde kapitalismen, og som ofte arbeider for å endre lovverket til eiernes fordel.» til fordel for P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Alna/Stovner Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 46 Setningen Vi ser det over alt endres til I tillegg åpnes det konsekvent for privat etablering på offentlige områder som barnehager, barnevern, sykehjem osv., dvs. områder der profitten er høy og risikoen minimal. Bør konkretiseres til fordel for P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo vest Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: 46 I linje 46 strykes: Vi ser det over alt. Strykes av stilistiske grunner. Innstilling: Anses ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Studentlag i Bergen Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Under den kapitalistiske verdensøkonomien har man sett en utrolig utvikling i teknologi og produksjon en utvikling som kunne frigjort menneskeheten fra fattigdom, utrygghet og sult men grunnet et system som setter profitt over mennesker har medført en maktkonsentrasjon som har sørget for at en håndfull mennesker eier like mye som halvparten av verdens stater. 16

17 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 2 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Studentlag i Bergen Forslagstype: Endringsforslag Til linje: I løpet av de siste par hundre årene har vi sett en stor teknologisk utvikling som har påvirket både produksjon og kommunikasjon. Takket være disse fremskrittene lever vi nå i en verden der alle i teorien kunne levd med økonomisk frihet. Likevel har vi i dag noen av de største økonomiske forskjellene noensinne, grunnet det kapitalistiske systemet. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo vest Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 48 f -- dvs. 3. avsnitt i kapitlet Grunnlaget for kapitalistens profitt er de ansattes arbeid. Det er arbeiderne som skaper verdiene i produksjonen, men de får betalt for bare en del av arbeidstida. Arbeidernes lønn må alltid være mindre enn verdien arbeidet skaper. Det er denne merverdien som blir til kapitaleiernes profitt. Så lenge arbeiderne selger arbeidskrafta si en og en, er de prisgitt de lønns- og arbeidsvilkår kapitalistene tilbyr. Men gjennom fagforeningene og ved hjelp av streiker, kan arbeiderne veie opp for en del av den overlegne makta kapitaleierne har. Kapitalistene gjør stadig nye framstøt for å tilegne seg en større andel av merverdien, mens arbeiderne står i en stadig forsvarskamp mot lønnsreduksjoner, svekkede pensjonsrettigheter, liberalisering av reglene om arbeidstid, økt bruk av innleie, arbeidsgivere som ikke respekterer tariffavtaler og retten til fagorganisering. Omredigering og språklig forbedring. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bodø Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Stryk: Den kapitalistiske verdensøkonomien Norge er en del av har gjennom flere hundre år bidratt til en teknisk utvikling av produksjon og kommunikasjon. På denne måten har verden nå tilsynelatende det materielle grunnlaget for at alle mennesker skal kunne leve sine liv i frihet og økonomisk trygghet. Men grunnet kapitalismens udemokratiske maktkonsentrasjon skaper den i stedet flere av vår tids største samfunnsproblemer. Bare ved å avskaffe kapitalistisk eiendomsrett ved å innføre demokrati på viktige områder av økonomien, vil det bli mulig å skape en verdensøkonomi som gir grunnlag for alle menneskers likeverd og frihet, som holder oss innenfor naturens tålegrenser og som ikke skyver stormaktene i retning krig og konflikt. Erstatt med: Kapitalismens udemokratiske maktkonsentrasjon skaper flere av vår tids største samfunnsproblemer. Bare ved å avskaffe kapitalistisk eiendomsrett og innføre gjennomgående demokrati, vil det bli mulig å skape et samfunn som gir grunnlag for likeverd og frihet, som holder oss innenfor naturens tålegrenser og som ikke skaper krig og konflikt. Kutter ned et litt rotete og uklart avsnitt, bedrer språket og komprimerer og tydeliggjør innholdet. Innstilling: Delvis i varetatt i P K 17

18 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Trondheim Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Bytt ut avsnittet: Den kapitalistiske verdensøkonomien Norge er en del av har gjennom flere hundre år bidratt til en teknisk utvikling av produksjon og kommunikasjon. På denne måten har verden nå tilsynelatende det materielle grunnlaget for at alle mennesker skal kunne leve sine liv i frihet og økonomisk trygghet. Men grunnet kapitalismens udemokratiske maktkonsentrasjon skaper den i stedet flere av vår tids største samfunnsproblemer. Med: Den kapitalistiske verdensøkonomien Norge er en del av har gjennom flere hundre år undertrykt og utbyttet de tidligere kolonilanda i den tredje verden. Dette har vært et viktig bidrag til den store økonomiske veksten i de industrialiserte landa og fattigdommen i den tredje verden. Også store industrielle revolusjoner har vært viktige bidrag til den sterke økonomiske veksten. Men den veldige konsentrasjonen av makt og rovdriften på naturen har også bidratt til økonomiske kriser, krig og naturkatastrofer. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Grünerløkka Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 49 Verden har nå et høyt nok produktivitet til at alle skal kunne leve trygt. Men kapitalismen skaper stadig økte klasseskiller, arbeidsløshet, fattigdom, sult, naturkatastrofer, kriger og økonomiske kriser Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo vest Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: 49 strykes. Selvfølgelig har kapitalklassen makt over andre menneskers arbeid. Det går også fram av avsnittet like foran. Hvordan vi skal forholde oss til arv, må formuleres på en annen måte og politikken vår her må utformes i arbeidsprogrammet. 18

19 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 2 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Alna/Stovner Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 52 Som eksempler kan nevnes forurensning, utbytting av 3. verden, bidrag til økning av konfliktnivå med krig som mulig resultat. Behov for konkretisering. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Gamle Oslo Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 54 Endres til: Bare ved å avskaffe kapitalistisk eiendomsrett til de viktigste produksjonsmidlene ved å innføre demokrati på viktige områder av økonomien, vil det.. Ikke behandlet i lokallaget, men vedtatt oversendt til landsmøtet. til fordel for P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Trondheim Fagliglag Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Endres til: «Bare gjennom avskaffelse av kapitalistisk eiendomsrett, og ved å innføre demokratisk kontroll på viktige områder av økonomien, vil det være mulig å skape en verdensøkonomi som grunnlag for alle menneskers likeverd og frihet, [...]» til fordel for P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Studentlag i Bergen Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Bare ved å avskaffe kapitalismen, og ved å demokratisere økonomien, vil vi kunne skape en verden som sikrer menneskehetens likeverd og frihet, som holder oss innenfor naturens tålegrenser, og som ikke skyver verdenssamfunnet i retning av krig og konflikt. Innstilling: Ansees redaksjonellt 19

20 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Oslo Studentlag Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 54 Laget mener komiteen må presisere hva som menes med eiendomsrett, for å unngå misforståelser utad om hva som er Rødts faktiske politikk på dette feltet. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Stjørdal Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 54 Endre «Bare ved å avskaffe kapitalistisk eiendomsrett ved å innføre demokrati på viktige områder av økonomien» med «Bare ved å erstatte kapitalistisk eiendomsrett med demokrati på viktige områder av økonomien» til fordel for P K Forslagsnummer: P K Forslagstiller: Prinsipprogramkomiteen Forslagstype: Endringsforslag Til linje: erstattes av: Bare ved å avskaffe kapitalismen, og ved å demokratisere økonomien, vil vi kunne skape en verden som sikrer menneskehetens likeverd og frihet, som holder oss innenfor naturens tålegrenser, og som ikke skyver verdenssamfunnet i retning av krig og konflikt. Innstilling: Vedtas Forslagsnummer: P Forslagstiller: Grünerløkka Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 55 endre verdensøkonomi til verden. Innstilling: Anses ivaretatt i P K 20

21 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 2 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Østensjø Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 58 Kapitalismen er basert på urettferdighet, ulikeverd og ufrihet (overskrift) Innstillinga har på disse linjene sju underkapitler som beskriver forskjellige sider ved kapitalismen. Det er mye bra tekst, men den er dårlig strukturert, og det er en del gjentakelser og noe tomprat. Nedafor er et forsøk på omstrukturering og forenkling. Avsnitta om miljøkrisa og om staten er utvida. Noen underkapittel er slått sammen. Underkapittelet «Kapitalismen er irrasjonell» er tatt ut, delvis fordi det er dekt andre plasser, delvis fordi det er overforklarende. For øvrig mener jeg de fleste poengene fra innstillinga er ivaretatt. Forslagsnummer: P K Forslagstiller: Rødt Østensjø Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Kapitalismen er urettferdig fordi eiernes makt over andres arbeidsplasser tillater dem å høste rikdommen av andres felles innsats. Grunnlaget for kapitalistens profitt er de ansattes arbeid. Det er arbeiderne som skaper verdiene i produksjonen, men de får kun betalt for en del av arbeidet, mens kapitaleieren tar ut verdien av resten (merverdien) i profitt. Dette er mulig fordi arbeiderne er avhengige av å få solgt arbeidskrafta si til de kapitalistene som til enhver tid ønsker å kjøpe den. Så lenge arbeiderne selger arbeidskrafta si en og en, blir de i utgangspunktet prisgitt de lønns- og arbeidsvilkår kapitalistene til enhver tid tilbyr. I dag har kapitalistene monopol på produksjonsmidlene. Bare ved å organisere seg i fagforeninger, med mål om å opprette monopol på sin arbeidskraft, kan arbeiderne veie opp for en del av den overlegne makta kapitaleierne har. I nyere tid har vi hatt en utvikling hvor større deler av arbeiderklassen jobber i usikre jobber for lite lønn, og mange må ha flere jobber for å få endene til å møtes. De nyliberale endringene i arbeidslivet med økt bruk av innleie, enkeltmannsforetak, midlertidighet, oppstykking og outsourcing av tjenester, svekker arbeiderklassens mulighet for å opprettholde en monopolsituasjon av arbeidstilbudet. Innstilling: Vedtas 21

22 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Østensjø Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Kapitalismen er urettferdig fordi eierne har en makt over andres arbeidsplasser, noe som lar dem høste rikdommen av andres innsats. Dette er mulig fordi arbeiderklassen er avhengig av å få solgt arbeidskrafta si, og så lenge arbeiderne gjøre dette én og én, blir de prisgitt de lønns- og arbeidsvilkår kapitalistene tilbyr. Motsatt ved at arbeiderne organiserer seg i fagforeninger, veier de opp for en del av den overlegne makta kapitaleierne har. I det lange løp er denne motmakta utålelig for eierne, som derfor må finne stadig nye tiltak for å svekke arbeiderbevegelsen. Eksempler på dette er oppsplitting av bedrifter, kontraktør- og franchisevirksomhet, arbeidsinnleie og -import og endring av arbeidsvilkår («fleksibilisering»). Dette skyldes ikke dårlige holdninger eller manglende moral hos den enkelte kapitalist, men er et resultat av konkurransetvangen eierne imellom. Innstillinga har på disse linjene sju underkapitler som beskriver forskjellige sider ved kapitalismen. Det er mye bra tekst, men den er dårlig strukturert, og det er en del gjentakelser og noe tomprat. Nedafor er et forsøk på omstrukturering og forenkling. Avsnitta om miljøkrisa og om staten er utvida. Noen underkapittel er slått sammen. Underkapittelet «Kapitalismen er irrasjonell» er tatt ut, delvis fordi det er dekt andre plasser, delvis fordi det er overforklarende. For øvrig mener jeg de fleste poengene fra innstillinga er ivaretatt. til fordel for P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo Arbeiderlag Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 60 Kapitalismen er urettferdig fordi eiernes makt over andres arbeidsplasser GJENNOM UTBYTTING tillater dem å høste rikdommen av andres felles innsats Forslagsnummer: P Forslagstiller: Grünerløkkalaget Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 60 Endre: den private eiendomsretten over produksjonsmidlene tillater kapitalistene 22

23 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 2 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Studentlag i Bergen Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Det er arbeiderne som skaper verdiene i samfunnet, mens kapitalistklassen tar de store verdiene. Dette er mulig fordi arbeiderne, for å overleve, er avhengige av å få solgt arbeidskrafta si til kapitalistene de som eier de produksjonsmidlene. Dette skaper en skeiv maktbalanse, som favoriserer et lite mindretall av samfunnet - kapitalistene Kapitalismen er uforenelig med likeverd og frihet, da den gjør arbeiderne avhengige av eiernes velvilje på en måte som skaper både underdanighet og selvsensur det omvendte av et uavhengig individs frihet og selvstendighet. Hver for seg er arbeiderklassen prisgitt de lønns- og arbeidsvilkår de blir tilbudt. Bare ved å organisere seg i fagforeninger, kan arbeiderne gjennom felles kamp stå opp mot den makten kapitalistklassen har. Slik teksten stod passet det bedre inn i en studiesirkel. Om vi virkelig ønsker at folk skal lese prinsipprogrammet vårt må vi gjøre betydelig kortere. Vi repeterer oss alt for mye gjennom teksten, f.eks. forklares det at kapitalismen deler oss inn i forskjellige klasser i detaljer flere steder i teksten. I tillegg trenger ikke første setning repetere det som står i overskrift. til fordel for P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Moss Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 60 I setningen «Kapitalismens er urettferdig fordi eiernes makt over andres arbeidsplasser tillater dem å høste rikdommen av andre felles innsats.» tilføyes ordet «arbeidskraft», slik at setningen blir følgende: Kapitalismens er urettferdig fordi eiernes makt over andres arbeidskraft og arbeidsplasser tillater dem å høste rikdommen av andre felles innsats. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bodø Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: 60 Stryk: andres 23

24 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Trondheim Fagliglag Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Setningen endres til: «Det er bare arbeid som skaper verdier, men til tross for dette får arbeiderne betalt for bare en del av arbeidstida. Verdien av resten av merarbeidet tar kapitalisten ut i profitt.» Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Moss Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 61 I setningen «Det er arbeiderne som skaper verdiene i produksjonen, men de får kun betalt for en del av arbeidstida, mens kapitaleieren tar ut verdien av resten (merarbeidet) i profitt.» byttes «merarbeidet» ut med «merverdien», slik at setningen blir: Det er arbeiderne som skaper verdiene i produksjonen, men de får kun betalt for en del av arbeidstida, mens kapitaleieren tar ut verdien av resten (merverdien) i profitt. Innstilling: Anses ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Asker Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 62 «arbeidstida» erstattes med «arbeidsinnsatsen» Et mer riktig ordvalg Innstilling: Delvis ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bodø Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: 62 Stryk: i produksjonen 24

25 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 2 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bodø Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 62 Endre: «arbeidstida» til «arbeidet» Man får ikke betalt for en del av arbeidstida, man får betalt for en del av arbeidet. Det førstnevnte høres ut som man ikke får lov å skrive timer for deler av arbeidsdagen. Innstilling: Anses ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bergen sentrum Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 63 Erstatte «overleve» med «leve». Det handler ikke om overlevelse i Norge. Kan vil oppfattet som en overdrivelse. til fordel for P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Asker Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 63 «(merarbeidet») erstattes med «(merverdien») Begrepsbruken er feil. Merarbeid betyr det arbeidet som blir gjort utover avtalt arbeidstid, men som ikke utløser overtidstillegg. Merverdien er den verdiøkniga på varen/ tjenesten arbeideren skaper gjennom sin arbeidsinnsats. Innstilling: Anses ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bodø Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: 63 Stryk: verdien av, (merarbeidet) og for å overleve Forenkler og komprimerer Innstilling: Anses delvis ivaretatt i P K 25

26 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Trondheim Fagliglag Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 64 Teksten endres til: «Så lenge arbeiderne selger [...]» Innstilling: Anses ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bodø Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 64 Endre de kapitalistene som til enhver tid ønsker å kjøpe den til kapitalistene Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bodø Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: Stryk: Og så lenge arbeiderne selger arbeidskrafta si en og en, blir de i utgangspunktet prisgitt de lønns- og arbeidsvilkår kapitalistene til enhver tid tilbyr. Setninga er unødvendig forenklende og passer ikke med virkelighetsforståelsen til nåtiden. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Grünerløkkalaget Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 66 Ved å organisere seg i fagforeninger kan arbeiderne kjempe for bedre lønns- og arbeidsforhold. Men kapitalistene vil alltid ha overtaket, da de kontrollerer produksjonsmidlene og har lovverket på sin side. Fredsplikten er en sentral del av det kapitalistiske systemet. 26

27 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 2 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Asker Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: 66 «I dag har kapitalistene monopol på produksjonsmidlene» strykes. Påstanden er unyansert. Det finnes produksjonsmidler som ikke er eid av kapitaliser. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Bodø Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: Stryk: med mål om å opprette monopol på sin arbeidskraft, Trenger ikke være så presis. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Lindesnes Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 68 De nyliberale endringene i arbeidslivet med økt bruk av innleie, enkeltmannsforetak, midlertidighet, oppstykking og outsourcing av tjenester, svekker arbeiderklassens mulighet for å opprettholde en monopolsituasjon av arbeidstilbudet. Rødt vil derfor arbeide for å reversere de nyliberale reformene i arbeidslivet, som har blitt innført av skiftende regjeringer med pådriv fra EØS-avtalen. Framheve at arbeiderorganisering er blitt vanskeligere som følge av nyliberalismen. Innstilling: Anses delvis ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Østensjø Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 70 Kapitalismen er også urettferdig ved at store kapitaleiendommer går i arv. Innstillinga har på disse linjene sju underkapitler som beskriver forskjellige sider ved kapitalismen. Det er mye bra tekst, men den er dårlig strukturert, og det er en del gjentakelser og noe tomprat. Nedafor er et forsøk på omstrukturering og forenkling. Avsnitta om miljøkrisa og om staten er utvida. Noen underkapittel er slått sammen. Underkapittelet «Kapitalismen er irrasjonell» er tatt ut, delvis fordi det er dekt andre plasser, delvis fordi det er overforklarende. For øvrig mener jeg de fleste poengene fra innstillinga er ivaretatt. 27

28 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Trondheim Fagliglag Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 70 Setningen endres til: «Kapitalismens urettferdighet viser seg også gjennom at store kapitaleiendommer går i arv.» Innstilling: Vedtas Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo vest Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: 70 Linje strykes. unødvending Forslagsnummer: P Forslagstiller: Trondheim Fagliglag Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 72 «hverdag» endres til «liv» Innstilling: Vedtas Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Østensjø Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 73 At noen eier og kommanderer over arbeidsplassene til andre, skaper ulikeverdige forhold. Arbeiderne er avhengige av eiernes velvilje på en måte som kan føre til underdanighet og selvsensur. En rettferdig, likeverdig og frihetlig kapitalisme er umulig. Innstillinga har på disse linjene sju underkapitler som beskriver forskjellige sider ved kapitalismen. Det er mye bra tekst, men den er dårlig strukturert, og det er en del gjentakelser og noe tomprat. Nedafor er et forsøk på omstrukturering og forenkling. Avsnitta om miljøkrisa og om staten er utvida. Noen underkapittel er slått sammen. Underkapittelet «Kapitalismen er irrasjonell» er tatt ut, delvis fordi det er dekt andre plasser, delvis fordi det er overforklarende. For øvrig mener jeg de fleste poengene fra innstillinga er ivaretatt. 28

STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING

STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING LANDSMØTET 2017 STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING STORTINGSVALGET 2017 Forslagsnummer: S0100 Linjenummer: 1 Forslagstiller: Mariette Lobo Lokallag: Bjerke, Oslo Dette er et forslag om å endre

Detaljer

Rødts landsmøte. Prinsipprogramkomiteens. innstilling på innkomne forslag til kapittel 6. Fordi fellesskap fungerer

Rødts landsmøte. Prinsipprogramkomiteens. innstilling på innkomne forslag til kapittel 6. Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 6 Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P7-6-537-K Forslagstiller: Prinsipprogramkomiteen

Detaljer

Rødts landsmøte. Innkomne forslag til saker på landsmøte per Fordi fellesskap fungerer

Rødts landsmøte. Innkomne forslag til saker på landsmøte per Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Innkomne forslag til saker på landsmøte per 28.01.2019 Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Sak 3 Vedtekter Forslagsnummer: V5-09-03-01 Sak: 5. Vedtekter Forslagstiller:

Detaljer

Rødts landsmøte. Prinsipprogramkomiteens. innstilling på innkomne forslag til kapittel 1. Fordi fellesskap fungerer

Rødts landsmøte. Prinsipprogramkomiteens. innstilling på innkomne forslag til kapittel 1. Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 1 Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P7-0-000-0K Forslagstiller: Dissens i komiteen

Detaljer

FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM

FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM Samfunnet er under konstant forandring og utvikling. Teknologiske og økonomiske framskritt har vært viktige for det som har skjedd, men det er kampen mellom

Detaljer

Rødts landsmøte. Innkomne forslag til sak 4 Strategi og handlingsplan på landsmøte per Fordi fellesskap fungerer

Rødts landsmøte. Innkomne forslag til sak 4 Strategi og handlingsplan på landsmøte per Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Innkomne forslag til sak 4 Strategi og handlingsplan på landsmøte per 19.03.2019 Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Sak 4 Strategi og handlingsplan Forslagsnummer: S4-1-005-01

Detaljer

STORTINGS VALGET 2017 MED INNKOMNE FORSLAG

STORTINGS VALGET 2017 MED INNKOMNE FORSLAG LANDSMØTET 2017 STORTINGS VALGET 2017 MED INNKOMNE FORSLAG STORTINGSVALGET 2017 1 SENTRALSTYRETS FORSLAG TIL UTTALELSE: 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Detaljer

Rødts landsmøte. Prinsipprogramkomiteens. innstilling på innkomne forslag til kapittel 5. Fordi fellesskap fungerer

Rødts landsmøte. Prinsipprogramkomiteens. innstilling på innkomne forslag til kapittel 5. Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 5 Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P7-5-404-01 Forslagstiller: IU Forslagstype: Endringsforslag

Detaljer

Prinsipprogrammet versjon 2 Med forbehold om regne- og registreringsfeil; GAD

Prinsipprogrammet versjon 2 Med forbehold om regne- og registreringsfeil; GAD Prinsipprogrammet versjon 2 Med forbehold om regne- og registreringsfeil; GAD 15.04.2019 Dette dokumentet inneholder en del tall og andre fakta om programkomiteens endelige innstilling fra april. Det er

Detaljer

Tanker om prinsipper og programmer

Tanker om prinsipper og programmer 1 Tanker om prinsipper og programmer GAD 25. april 2019 Dette er noen uferdige tanker om et uferdig prinsipprogram. Jeg har tidligere argumentert for at både programkomiteens innstilling og partiets behandling

Detaljer

Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag

Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag Forslagsnummer 1: Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag 2.avsnitt I en situasjon der denne omformingen av verden blir framstilt som en naturlov, opplever borgerne og deres

Detaljer

Redaksjonskomiteen for prinsipprograms innstilling på innkomne forslag

Redaksjonskomiteen for prinsipprograms innstilling på innkomne forslag Redaksjonskomiteen for prinsipprograms innstilling på innkomne forslag Komiteen har bestått av: Ellen Engelstad (EE), Ingeborg Steinholt (ikke tilstede under denne behandlingen), Tobias Lund (TL), Joachim

Detaljer

Rødts landsmøte. Prinsipprogramkomiteens. innstilling på innkomne forslag til kapittel 3. Fordi fellesskap fungerer

Rødts landsmøte. Prinsipprogramkomiteens. innstilling på innkomne forslag til kapittel 3. Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 3 Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P7-3-184-KD Forslagstiller: Prinsipprogramkomiteen

Detaljer

Sak 2 Hovedresolusjoner

Sak 2 Hovedresolusjoner Sak 2 Hovedresolusjoner Redaksjonskomiteens innstilling del 1 av 2: - SVs plan for å redusere ulikhet i Norge - SVs plan for klimakutt: En grønn politikk for de mange ikke en grå for de få Dato: 30.3.2019

Detaljer

Forslag til endringer i plattform Side 1 av 9. Innkomne endringsforslag til plattformen i Attac Norge Landsmøtet 2018

Forslag til endringer i plattform Side 1 av 9. Innkomne endringsforslag til plattformen i Attac Norge Landsmøtet 2018 Forslag til endringer i plattform Side 1 av 9 Innkomne endringsforslag til plattformen i Attac Norge Landsmøtet 2018 Forslag til endringer i plattform Side 2 av 9 Innhold Forslagsnummer: PP 1... 3 Forslagsnummer:

Detaljer

1. Et Norge som deler godene

1. Et Norge som deler godene 1. Et Norge som deler godene SV arbeider for et samfunn utan klasseforskjeller der den enkelte yter etter evne og får etter behov. Slik er det ikke i dag. I Norge har vi gjort viktige framskritt for å

Detaljer

Rødts landsmøte. Komiteens innstilling til nytt prinsipprogram. Fordi fellesskap fungerer

Rødts landsmøte. Komiteens innstilling til nytt prinsipprogram. Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Komiteens innstilling til nytt prinsipprogram Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Komiteens innstilling til nytt prinsipprogram for Rødt Kapittel 1. Vårt verdigrunnlag:

Detaljer

Dag Arne Kristensen, leder Politikk

Dag Arne Kristensen, leder Politikk Dag Arne Kristensen, leder Politikk Fagforeningen i et historisk perspektiv 14. februar 2019 AGENDA Den skandinaviske samfunnsmodellen Fra den industrielle revolusjon og inn i vår tid Finansforbundets

Detaljer

Prinsipprogram for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på SUs 26. ordinære landsmøte

Prinsipprogram for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på SUs 26. ordinære landsmøte Prinsipprogram for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på SUs 26. ordinære landsmøte 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Sosialistisk Ungdom Sosialistisk Ungdom (SU) tror på folks evne og kraft til å forandre verden.

Detaljer

Rødts landsmøte. Hjelpedokument. prinsipprogramkomiteen. Fordi fellesskap fungerer

Rødts landsmøte. Hjelpedokument. prinsipprogramkomiteen. Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Hjelpedokument fra prinsipprogramkomiteen Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Hjelpedokument fra prinsipprogramkomiteen Innstillingene til innkomne forslag til prinsipprogrammet

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 Kapittel 1: Flertallets

Detaljer

Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg Steinholt, Reza Rezaee og Marielle Leraand

Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg Steinholt, Reza Rezaee og Marielle Leraand 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Programkomiteens innstilling til prinsipprogram Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg

Detaljer

Redaksjonskomiteens innstilling til innkomne forslag

Redaksjonskomiteens innstilling til innkomne forslag Redaksjonskomiteens innstilling til innkomne forslag Forslag 1 Overordna forslag til dokumentet: Styret får fullmakt til å språkvaske dokumentet. Forslag 2 Endringsforslag til linje 1-7: Endre avsnittet

Detaljer

Kapittel 1. Va rt verdigrunnlag: Likeverd, frihet, solidaritet og fellesskap

Kapittel 1. Va rt verdigrunnlag: Likeverd, frihet, solidaritet og fellesskap Første kladd på et sammenstilt prinsipprogram 2019. Gule felt indikerer endringer i forhold til forberedende komites flertallsinnstilling. Programmet har 64.182 tegn, som er rundt 3.500 tegn mer enn hjelpedokumentet

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Rødts landsmøte. Prinsipprogramkomiteens. innstilling på innkomne forslag til kapittel 4. Fordi fellesskap fungerer

Rødts landsmøte. Prinsipprogramkomiteens. innstilling på innkomne forslag til kapittel 4. Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 4 Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P7-4-271-01 Forslagstiller: Rødt Østensjø Forslagstype:

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Innstilling fra medlemene Arne Rolijordet, Turid Thomassen, Jorun Gulbrandsen og Torstein Dahle

Innstilling fra medlemene Arne Rolijordet, Turid Thomassen, Jorun Gulbrandsen og Torstein Dahle 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Programkomiteens innstilling til prinsipprogram Innstilling fra medlemene Arne Rolijordet, Turid Thomassen,

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk

Detaljer

HANDLINGS PLAN KOMITEENS INNSTILLING

HANDLINGS PLAN KOMITEENS INNSTILLING LANDSMØTET 2017 HANDLINGS PLAN KOMITEENS INNSTILLING INNKOMNE FORSLAG: Forslagsnummer: H0100 5 Forslagstiller: Geir Christensen Lokallag: Nesodden Handlingsplanen har som mål å utvikle Rødt som: - katalysator

Detaljer

Prinsipprogram for Rødt

Prinsipprogram for Rødt Prinsipprogram for Rødt Vedtatt av landsmøtet i 2019 Innhold Kapittel 1. Vårt verdigrunnlag: Likeverd, frihet, solidaritet og fellesskap. s. 3 Kapittel 2: Kapitalisme s. 4 Kapitalismen er urettferdig s.

Detaljer

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker.

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. STORTINGSVALGET 2017 LOs medlemsdebatt 2016-17 Si din mening er landets største demokratiske debatt om arbeidsliv. Nesten 100 000 medlemmer

Detaljer

Klasse i kriminologien. Kjersti Ericsson

Klasse i kriminologien. Kjersti Ericsson Klasse i kriminologien Kjersti Ericsson Sentrale punkter i marxismen: Basis og overbygning To hovedklasser under kapitalismen, definert ved forhold til produksjonsmidlene Klassekampen er drivkrafta i historien

Detaljer

PROGRAM. torelag ta. /ir r 4 4 i. utgitt av MLG. arbeiderklassen og kampen for et revolusjonært parti. ;Ir STUDIESIRKEL 4. MØTE: KOPIIIINIS115\1,

PROGRAM. torelag ta. /ir r 4 4 i. utgitt av MLG. arbeiderklassen og kampen for et revolusjonært parti. ;Ir STUDIESIRKEL 4. MØTE: KOPIIIINIS115\1, f r STUDIESIRKEL 4. MØTE: arbeiderklassen og kampen for et revolusjonært parti /ir r 4 4 i FØ T NYTT KOPIIIINIS115\1, * PARTi - 0174 er vv torelag ta PROGRAM ;Ir utgitt av MLG STUDIEOPPLEGG MØTE 4-8 TUDIEOPPLEGG

Detaljer

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( fr7ne, FP1 11NIE, 1.MAI 1070 I!INNSIG KLASSEKAMPENS TEGN

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( fr7ne, FP1 11NIE, 1.MAI 1070 I!INNSIG KLASSEKAMPENS TEGN fr7ne, FP1 11NIE, 1.MAI 1070 I!INNSIG KLASSEKAMPENS TEGN Våren 1970 har vist et kraftig oppsving i klassekampen over hele Skandinavia. Kapitalismens krise har skjerpet klassemotsetningene og arbeiderklassen

Detaljer

Din stemme teller. Kommuner som stiller opp. for faste ansettelser

Din stemme teller. Kommuner som stiller opp. for faste ansettelser VALG 2015 Kommuner som stiller opp for faste ansettelser Støtter Støtter ikke Det er i lokalsamfunnene vi lever og arbeider. Det er her velferden skapes. Kommunene har ansvaret for at barn og unge får

Detaljer

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM 1 I dette kompendiet finner du forslag til prinsipprogrammet. Enkelte forslag har vi hatt vansker med å plassere. Noen får steder har forslagsstillers

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3211, Rettshistorie innlevering 10. april 2014

Fakultetsoppgave JUS 3211, Rettshistorie innlevering 10. april 2014 Fakultetsoppgave JUS 3211, Rettshistorie innlevering 10. april 2014 Gjennomgang 5. mai 2014 14.15 Misjonssalen v/jon Gauslaa Arbeidsavtalen i det nye industri- og tjenestesamfunnet etter 1750 Oppgaven

Detaljer

Minimalistisk og liberalistisk? - Litt om Høyres program for arbeid og uklarhetene i dette

Minimalistisk og liberalistisk? - Litt om Høyres program for arbeid og uklarhetene i dette LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Blikk på partiene 3/13 Minimalistisk og liberalistisk? - Litt om Høyres program for arbeid og uklarhetene i dette 1. Uklarheter om arbeidstid og sykelønn

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Invester i en bedre verden!

Invester i en bedre verden! Invester i en bedre verden! Miljøkatastrofer og menneskerettighetsbrudd kommer altfor ofte sammen med internasjonale investeringer. Trenger det å være sånn? Kan du gjøre en forskjell? Hva er INVESTERINGER?

Detaljer

Rødts landsmøte. Innkomne forslag til saker på landsmøte per Fordi fellesskap fungerer

Rødts landsmøte. Innkomne forslag til saker på landsmøte per Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Innkomne forslag til saker på landsmøte per 28.02.2019 Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Sak 4 Strategi og handlingsplan Forslagsnummer: S4-2-146-01 Forslagstiller: Rødt

Detaljer

Et viktig veivalg. Bruk stemmeretten ved valget 2019

Et viktig veivalg. Bruk stemmeretten ved valget 2019 Et viktig veivalg Bruk stemmeretten ved valget 2019 Et viktig veivalg Hvem som styrer i kommunene og fylkene er viktig for velferden vår, for jobben vår og for stedet vi bor på. Kommunene har ansvar for

Detaljer

Hvordan modernisere og videreutvikle velferdsstaten? Asbjørn Wahl Aksjonen For velferdsstaten

Hvordan modernisere og videreutvikle velferdsstaten? Asbjørn Wahl Aksjonen For velferdsstaten Hvordan modernisere og videreutvikle velferdsstaten? Asbjørn Wahl Aksjonen For velferdsstaten Utfordring på flere nivåer Gode intensjoner er ikke nok Analyse (virkelighetsforståelsen) Makt (marked eller

Detaljer

Først det tekniske. I Bystyresalen har vi en talerstol med mikrofon, som alle representantene bruker

Først det tekniske. I Bystyresalen har vi en talerstol med mikrofon, som alle representantene bruker Interpellantens spørsmål til ordføreren blir dermed som følger: Vil ordføreren ta initiativ til en sak der bystyre får forelagt mulighetene for streaming av komitemøtene og formannskapsmøtene, samt kostnader

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Rødts landsmøte. Strategikomiteens innstilling på innkomne forslag. Fordi fellesskap fungerer

Rødts landsmøte. Strategikomiteens innstilling på innkomne forslag. Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Strategikomiteens innstilling på innkomne forslag Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Strategikomiteens begrunnelse for innstillinger: Strategikomiteen takker for det store

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Sak: 27/16 Prinsipprogram

Sak: 27/16 Prinsipprogram Sak 27/16 Prinsipprogram Sak: 27/16 Prinsipprogram Sakstype: Vedtakssak : Komitéen P1 Albert A. Øydvin Linjenummer 1-4 Linje 1-4 erstattes med: Sosialistisk Ungdom (SU) tror på folks evne og kraft til

Detaljer

RØDTS PRINSIPPROGRAM

RØDTS PRINSIPPROGRAM RØDTS PRINSIPPROGRAM Vedtatt på Rødts 3. landsmøte mai 2010. Revidert på Rødts 5. landsmøte mai 2014. Bli medlem i Rødt Send sms med kodeord Rødt + navn og adresse til 2434 eller se rødt.no/innmelding

Detaljer

Prinsipprogram for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 24. ordinære landsmøte, Hamar 23. 26. juni 2012

Prinsipprogram for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 24. ordinære landsmøte, Hamar 23. 26. juni 2012 Prinsipprogram for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 24. ordinære landsmøte, Hamar 23. 26. juni 2012 1 Introduksjon Sosialistisk Ungdom (SU) tror på folks evne og kraft til å forandre

Detaljer

Konklusjon. Gudmund A Dalsbø

Konklusjon. Gudmund A Dalsbø 1 Gudmund A Dalsbø 17.02.2019 Innledning Denne ganske lange teksten er ei vurdering av innstillinga til nytt prinsipprogram for Rødt og ei sammenlikning med gjeldende program. Utgangspunktet er ei innledning

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014 Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep

Detaljer

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet SOS2001-Moderne sosiologisk teori 11. Forelesning: Hvordan forstår vi sosial ulikhet? Oversikt over forelesningen 1) Generelt om sosial ulikhet 2) Erik Olin Wright 3) John Goldthorpe 4) Pierre Bourdieu

Detaljer

Linje forslaget er det samme som forslag 1. Redkoms innstilling: Avvises Se begrunnelse over.

Linje forslaget er det samme som forslag 1. Redkoms innstilling: Avvises Se begrunnelse over. Redaksjonskomiteens innstillinger Politisk plattform FORSLAG 1: Forslagsstiller: Delegat 33 Øystein Fjæra Linje 69-111 Redkoms innstilling: Avvises De språklige endringene vurderes ikke å bedre teksten.

Detaljer

Rødts landsmøte. Konstituering. Fordi fellesskap fungerer

Rødts landsmøte. Konstituering. Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Konstituering Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Saksliste for Landsmøte 2019 Landsstyret innstiller på følgende saksliste: 1. Konstituering 2. Beretning 3. Regnskap 4.

Detaljer

Vedtektsendringer versjon 2

Vedtektsendringer versjon 2 Vedtektsendringer versjon 2 Dagens vedtekter med linjenummer og sidetall som det henvises i dette dokumentet kan lastes ned fra https://neieu.no/kampanjer/landsmote-2018/sakspapir. I versjon 2 av dette

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten EUs tjenestedirektiv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Mest omstridte direktiv Mest omfattende motstand noen gang Bidro til å velte grunnlovs-avstemningen Sterk strid om opprinnelseslandsprinsippet

Detaljer

Rød prinsipprogramdebatt

Rød prinsipprogramdebatt Rød prinsipprogramdebatt Revisjon av Rødts prinsipprogram kapittel 2 (om sosialisme) Opplegg for lagsdiskusjoner fram mot landsmøtet 2014 Første forslag fra prinsipprogramkomiteen Desember 2013 2 Programdebatt

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Fagforbundets kommunikasjonsstrategi. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundets kommunikasjonsstrategi. omtanke solidaritet samhold Fagforbundets kommunikasjonsstrategi 2012 2013 omtanke solidaritet samhold Fagforbundet for et likestilt samfunn og arbeidsliv Kommunikasjon er spennende. Kommunikasjon er nødvendig. Kommunikasjon gir

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Prinsipprogram Rødt Hammerfest

Prinsipprogram Rødt Hammerfest Prinsipprogram Rødt Hammerfest Perioden 2019-2023 Fordi fellesskap fungerer. Rødt jobber for å utjevne forskjeller i samfunnet, og for å gi alle like muligheter. Vi ser ikke på miljø og folkehelse som

Detaljer

Sak: 6/16 Prinsipprogram

Sak: 6/16 Prinsipprogram Sak 6/16 Prinsipprogram Sak: 6/16 Prinsipprogram Sakstype: Vedtakssak : Landsstyret P1 Albert A. Øydvin Side 2 Linjenummer 1-4 Linje 1-4 erstattes med: Sosialistisk Ungdom (SU) tror på folks evne og kraft

Detaljer

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? Illustrasjonsfoto: Helse Midt-Norge Hva er målet med TiSA? TiSA (Trade in Services Agreement) er en avtale om handel

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL OG OPPGAVER

STUDIESPØRSMÅL OG OPPGAVER STUDIESPØRSMÅL OG OPPGAVER KAPITEL 1 Oppsummer i 5 punkter hvorfor statsmonopolkapitalisme er en mer treffende betegnelse på samfunnsøkonomien i Norge enn blandingsøkonomi. «Jeg har.. forsøkt å vise at

Detaljer

Sak 2 Hovedkrav. Redaksjonskomiteens innstilling til innkomne endringsforslag. Dato: sv.no/landsmote #svlm

Sak 2 Hovedkrav. Redaksjonskomiteens innstilling til innkomne endringsforslag. Dato: sv.no/landsmote #svlm Sak 2 Hovedkrav Redaksjonskomiteens innstilling til innkomne endringsforslag Dato: 19.03.2017 /landsmote #svlm /landsmote #svlm 1 2 RED1: Ny retning, ny regjering 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

Detaljer

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september Velferd eller marked? I Trondheim har en rødgrønn allianse med AP-ordfører og HKmedlem Rita Ottervik i spissen sikret full barnehagedekning. I kommuner som Oslo

Detaljer

VEDLEGG 4: FORSLAG TIL VOTERINGSORDEN - REVIDERT

VEDLEGG 4: FORSLAG TIL VOTERINGSORDEN - REVIDERT LM6 05.01-16 Vedtekter vedlegg 4 1 VEDLEGG 4: FORSLAG TIL VOTERINGSORDEN - REVIDERT Forslag nr. Hva forslaget gjelder Innstilling Merknad 1 1 2.2 - Vedtak om utmeldelse fra NSO. Strykningsforslag 2 2 2.4

Detaljer

Rødts landsmøte. Konstituering. Fordi fellesskap fungerer

Rødts landsmøte. Konstituering. Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Konstituering Fordi fellesskap fungerer Rødts landsmøte 2019 Saksliste for Landsmøte 2019 Landsstyret innstiller på følgende saksliste: 1. Konstituering 2. Beretning 3. Regnskap 4.

Detaljer

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet. 1 TILLIT OG SAMHOLD Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere Sosialdemokratiet er et frihetsprosjekt. Sosialdemokratiets mål er å utvikle et rettferdig samfunn

Detaljer

Endringsforslag til politiske uttalelser

Endringsforslag til politiske uttalelser Endringsforslag til politiske uttalelser Forslag 1 Forslagsstiller: Type forslag: På side: Linje: Hordaland Venstre Endringsforslag Gjennomgående Gjennomgående Forslaget er å bytte ut begrepet «varm» og

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Rødts handlingsplan

Rødts handlingsplan Rødts handlingsplan 2017-2019 Handlingsplan Handlingsplan for Rødt 1. Hva er en handlingsplan? Handlingsplanen er Rødts styringsdokument. Den angir partiets viktigste arbeidsområder og prioriteringer for

Detaljer

03.05.2010. SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet

03.05.2010. SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet SOS2001-Moderne sosiologisk teori 12. forelesning: hvordan forstår vi sosial ulikhet? Gunnar C Aakvaag, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Ovesikt over forelesningen 1) Hva er sosial ulikhet 2)

Detaljer

LOs faglige spørsmål til de politiske partiene foran Stortingsvalget 11.september Partiet Rødt har disse svarene til LO sine faglige spørsmål:

LOs faglige spørsmål til de politiske partiene foran Stortingsvalget 11.september Partiet Rødt har disse svarene til LO sine faglige spørsmål: LOs faglige spørsmål til de politiske partiene foran Stortingsvalget 11.september 2017 Partiet Rødt har disse svarene til LO sine faglige spørsmål: Arbeid til alle: 1. Gjenreise nivået på arbeidsløshetstrygden

Detaljer

1. En annen verden er mulig

1. En annen verden er mulig 2 INNHOLD 1. En annen verden er mulig... 4 2. Kapitalismen... 5 3. Imperialisme... 10 4. Kvinneundertrykking og feminisme... 15 5. Miljøkampen... 18 6. Sosialisme... 20 7. Klassekampen og kreftene for

Detaljer

Å skrive en god oppgavebesvarelse

Å skrive en god oppgavebesvarelse Å skrive en god oppgavebesvarelse Øivind Bratberg oivind.bratberg@stv.uio.no Å skrive akademisk Struktur Stil og sjangerforståelse Kunnskap masser av kunnskap! Tålmodighet Evne til å anvende teori Engasjement

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer