En sosialisme for vår framtid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En sosialisme for vår framtid"

Transkript

1 En sosialisme for vår framtid VEDTATT PÅ RØD UNGDOMS LANDSMØTE I 2000

2 Innhold Kapitalismen s. 3 Sosialismen - vårt alternativ s. 5 Sosialismens historie s. 13 Fram for sosialismen! s. 18 En sosialisme for vår framtid ble etter grundige diskusjoner i grunnorganisasjonen vedtatt som Rød Ungdoms sosialismesyn på organisasjonens landsmøte i EN ANNEN VERDEN ER MULIG En sosialisme for vår framtid

3 Kapitalismen Ressursene på jorda samles hos stadig færre, stadig rikere mennesker. Disse menneskene og storselskapene deres skaper samfunnets glattpolerte og høyteknologiske fasade. Men sannheten er synlig hvis vi velger å se: Vi lever under et system som dreper millioner av mennesker hvert år. Det undertrykker det store flertallet av menneskene og utrydder naturens mangfold og dermed livsgrunnlaget for framtida. Konsentrasjonen av eiendom tar jorda fra fattige bønder, utraderer lokalt næringsliv og samler diktatorisk makt hos eierne av de største selskapene. Denne makta brukes til å gjøre de rike rikere og de fattige fattigere. Det eneste hellige i vårt samfunn er den private eiendomsretten. Privateiendom under kapitalismen betyr ikke hvert enkelt menneskes rett til å eie det hun trenger for å klare seg. Den kapitalistiske eiendomsrett sikrer noen få - eierklassen - sin rett til å eie det som må til for å tvinge andre til å arbeide for seg. Konsentrasjonen av kapital og naturressurser på private hender setter det store flertallet i en tvangssituasjon; de fleste er avhengige av å selge sin arbeidskraft for å overleve. Flertallets fattigdom er en forutsetning for og følge av kapitalistenes rikdom, eiernes makt er bygd på flertallets avmakt. Det er dette forholdet eierklassen og samfunnets ledere forsvarer under slagord som frihet og privat initiativ. Uten profitt går kapitalistiske selskaper under. Profitt er målet for økonomisk virksomhet i et kapitalistisk samfunn. Dette kan ikke det enkelte selskap velge å se bort fra til fordel for miljøhensyn eller bekjempelse av fattigdommen. Den nådeløse kampen om ressurser og markeder tvinger den enkelte investor En sosialisme for vår framtid 3

4 og hvert selskap til ikke bare å søke profitt, men til en hver tid maksimal profitt. Denne kampen om fortjeneste skaper ikke frie markedskrefter, men tvert imot gigantiske, dominerende selskaper som dikterer prisene og spillereglene for økonomien verden over. Selskapene øker nå sin makt ytterligere gjennom EU, NAFTA, WTO og andre handelsavtaler som bit for bit fjerner statenes mulighet til å ha og håndheve lover og regler ment å ivareta mennesker og miljø. I stadig økende grad lever verdens befolkning under et diktatur av noen få, gigantiske selskaper. Diktaturet trenger også inn i folks kultur og selvbilde, gjennom reklame og en underholdningsindustri som tjener de mektiges interesser. De skaper et bilde hvor hvert enkelt menneske reduseres til en forbruker. I dette bildet er personlig lykke avhengig av hvilke storselskapers merkeklær man går med og hvilke storselskapers brus man drikker. Kapitalismens profittlogikk trenger inn i alle områder av samfunnet og bryter ned solidariske fellesskap. Den omfattende kommersialiseringen skaper sjølsentrerte og egoistiske mennesker, som er oppdratt til å tro at lykken er lik penger. Bare virksomhet som tjener til å øke profitten blir betraktet som nyttig, dermed gjøres hundretalls millioner mennesker unyttige. I kjølvannet av den nådeløst ensrettende måten å tenke på følger kulturell utarming og sosialt sammenbrudd, vi opplever økende vold og kriminalitet verden over. Et globalt opphørssalg For å tilfredsstille aksjonærenes krav om fortjeneste, forbruker storselskapene naturressurser i et så stort omfang og tempo at det ser ut som planeten Jorda holder opphørssalg: Alt skal vekk!. Gjennom plyndringa av naturressursene og forurensinga av naturen truer kapitalismen med å ødelegge grunnlaget for kommende generasjoner. Flere samfunn er allerede nå ramma av alvorlige miljøkriser. Profittjaget er i ferd med å bryte ned millioner av års økologisk utvikling, fiskestammer dør ut, matjord forsvinner, drikkevann blir forgifta. De færreste kan tolke dette som annet en galskap. Likevel foregår miljømordet ustanselig, dag etter dag. Selve livet blir ofret i et grotesk spill der menneskene er brikker, storselskapene spillere og premien profitt. Storselskapene prøver å innbille oss at denne stadig dypere krisa kan løses ved mindre justeringer og tilpasninger av kapitalismen. De samme selskapene arbeider utrettelig for å få revet ned det som er bygd som vern for mennesker og miljø. Dette gjør de gjennom EU, EØS, WTO, og gjennom direkte utpressing av myndigheter som ikke legger forholdene godt nok til rette for privat profitt. Men den gradvise løsningen av miljøproblemene i samfunnet vårt er ikke bare usannsynlig - den er umulig. Ingen kan få bukt med problemets kjerne - profittjaget - uten å gjøre en helt grunnlegende endring av samfunnet: Den kapitalistiske eiendommen må gjøres til felleseie. Den kapitalistiske veksttvangen er som en kreftsvulst som vokser og vokser - den truer med å rasere både menneskelige samfunn og livsmiljø. Denne svulsten kan ikke begrenses eller behandles, den må fjernes. Det betyr at ressursene må over på fellesskapets hender slik at økonomien kan styres til fellesskapets beste. Dette er å gå fra kapitalisme til sosialisme - det er å gjøre et virkelig folkestyre mulig. Staten - eiendommens forsvar Tanken om den gradvise tilpasning av kapitalismen til naturens grenser og menneskenes behov er nært knyttet til drømmeriske forestillinger om staten. Enhver stat vil framstille seg selv som organ og representant for fellesskapet, for samfunnets interesser, men fellesskapets beste er ikke utgangspunktet for statens eksistens. Den mest sentrale oppgaven til en borgerlig stat er å forsvare den kapitalistiske eiendommen. Statens lover og regler beskytter eierklassens kontroll over ressurser og kapital, og statens tvangsmidler sørger for Sosialismen er Rød Ungdoms alternativ til dagens samfunnssystem. Sosialismen er virkeliggjøringa av et demokratisk samfunns- En sosialisme for vår framtid

5 at disse lover og regler blir opprettholdt. Arbeidere som forsøker å ta kon troll over sin egen bedrift blir fengslet eller, i de mest ekstreme tilfeller, henrettet. Med loven i hånd. Staten er et apparat for herskerklassens militære, politiske og ideologiske dominans. Samtidig er staten en arena hvor andre klasser kan slåss for sine interesser, så lenge disse ikke truer det mest grunnleggende, nemlig eiendommen. Utviklinga av såkalte velferdsstater har svart til kapitalens behov for allmenn utdanning, et helsevesen som kan reparere arbeidskraft, infrastruktur (veinett, telefon, postvesen...) og så videre. Denne utviklingen har også sammenheng med rettferdige folkelige velferdskrav nedenfra. Et norsk eksempel er retten til lønn under sykdom. Men utviklinga av velferdsstaten har ikke endret statens grunnleggende funksjon som eierklassens apparat for å sikre sitt økonomiske herredømme, både innad i sitt eget land og utad i kamp om verdens ressurser og markeder. Sosialismen system, der også økonomien er underlagt et folkestyre. Sosialismen gjør slutt på kapitalistenes økonomiske herredømme gjennom å frata denne klassen kontrollen over produksjonsmidlene. Gjennom dette skaper sosialismen muligheten for menneskelig frigjøring. Bare hvis naturressursene og økonomien er gjort til felleseie blir det mulig å gjøre slutt på kriser og masseoppsigelser, den livstruendeu stabiliteten som kapitalismen påfører samfunnet. Det blir mulig å skape et samfunn styrt av behovene og interessene til folk flest. Men bare mulig. Eksempelet Sovjetunionen viser at statlig kontroll over økonomien ikke i seg sjøl er noen garanti for en sosialistisk utvikling. Mens kapitalisme innebærer at det er borgerskapet (overklassen) som er den herskende klassen, hvor deres interesser styrer økonomien og de fleste områder av samfunnsutviklinga, skal det under sosialismen være arbeiderklassen som har makta. Under sosialismen er det ikke lenger de få som kon- En sosialisme for vår framtid 5

6 trollerer samfunnet, det er de mange. Arbeiderklassen har egeninteresse av å utvikle kollektive løsninger og demokratisk styring av økonomien, for arbeiderklassen har ikke mulighet til å sette andre til å arbeide for seg. Derfor er det nødvendig at det er denne klassens interesser som dominerer utviklinga av et sosialistisk samfunn. Sosialismen må på alle områder være langt mer demokratisk enn dagens samfunn. For at folks behov skal styre økonomi og politikk, må folks behov komme til uttrykk og ikke overkjøres av interessene til for eksempel det offentlige byråkratiet. Sosialismen må skapes gjennom økt arbeidermakt på arbeidsplassene og stadig mer demokratisk styring av det offentlige sentralt og lokalt. Dette betyr at de ansatte skal få utvida rettigheter til å velge ledelsen ved bedriftene og økt makt over sin egen arbeidshverdag, og det vil kreve en lang rekke endringer innenfor det politiske demokratiet. Målet er å oppheve skillet mellom de styrende og de styrte, administrasjonen av samfunnet skal bli noe alle innbyggerne kan og bør delta i, i løpet av sin livstid. Sosialismen skal oppheve skillet mellom politikk og økonomi som fins i dagens samfunn, ved at også økonomien blir underlagt folkestyret. I et sosialistisk samfunn er det flertallet av arbeidsfolk som er herskerklassen. Så lenge dette flertallet hindrer at staten blir byråkratisert og korrupt, vil grunnlaget for klassedelinga av menneskene gradvis forsvinne. Når ingen lenger utbytter andres arbeidskraft skapes vilkårene for et samfunn av frie, likestilte mennesker. Sosialismen er derfor en overgangsfase til et klasseløst, kommunistisk samfunn. Et bilde av sosialismen I kampen for sosialismen er det nødvendig å arbeide med konkrete spørsmål om hvordan demokrati og økonomi kan organiseres i et folkestyrt samfunn. Ikke for å finne ferdige svar; løsningene kan bare utvikles i praksis av menneskene i det sosialistiske samfunnet. Men fordi konkrete visjoner styrker kampen for forandring. Den sosialistiske økonomien Folk flest lever ikke storparten av sine liv innenfor det politiske demokratiet, og vil heller ikke gjøre det under sosialismen. Derfor er arbeidsliv, personlig økonomi, skole, velferd og lokalmiljø minst like viktig i utviklinga av et sosialistisk folkestyre som det formelle demokratiet. I dagens samfunn kaster butikker, bakeri og restauranter hver dag tonnevis med mat, mens fattige mennesker står utenfor på gata og sulter. I dagens samfunn må studenter i Oslo bo i telt, samtidig som tusenvis av kvadratmeter kontorlokaler står tomme. I dagens samfunn brenner rike land korn for å holde prisene oppe, mens millioner sulter i både rike og fattige land. Det blir ikke veldig vanskelig å skape et samfunn som fungerer mer fornuftig enn dette. Dette er noen eksempler på hva som blir mulig hvis vi innfører sosialismen: Gratis basismatvarer Matvarer som brød, melk og smør kan gjøres gratis. Produksjon og distribusjon av disse varene blir betalt av staten. Dette vil hindre at de fattigste må sulte, samtidig som disse varene vanskelig kan overforbrukes selv om de er gratis. Offentlige tjenester gjøres gratis All skolegang, helsestell, tannlege, eldreomsorg, barnehage, kollektivtransport og så videre gjøres helt gratis. Dette krever ikke store omlegginger fra dagens system, men det vil bety store innsparinger for de som er mest avhengige av velferdstjenester. Samfunnslønn til alle Samfunnet garanterer for en minimumsinntekt, samfunnslønn, til alle borgere. Den kan starte på et lavt nivå for barn og trappes opp fram til 18 års alder, deretter varer den livet ut. Dette vil erstatte store deler av trygdesystemet, sosialhjelpa og minstepensjonen. Samfunnslønna må være på et lavt nivå, det skal lønne seg å arbeide. Boliger tas ut av markedet I dag kan hushaier og spekulanter tjene seg En sosialisme for vår framtid

7 rike på boligmangelen. Et sted å bo skal være en rettighet, ikke en auksjonsgjenstand tilgjengelig for høystbydende. Det offentlige må ta kontroll over boligmarkedet, skaffe nye boliger der det trengs, regulere prisene og la distribusjonen av boliger skje via ventelister, ikke markedsmekanismer. Slik kan boligkrisa løses og folks boutgifter reduseres ved at det ikke lenger fins eiere som skal profittere på utleie. Disse fire tiltakene, for mat, velferd, samfunnslønn og boliger vil gi en hurtig forbedring av levekårene for mange, særlig blant de fattigste. Dette vil redusere behovet for arbeidskraft i yrker som er til for å rydde opp blant de som faller utenfor arbeidsmarkedet (sosialkontor, politi, etc). Sosialismen må raskt sikre materiell trygghet, ved å gjøre de livsnødvendige varer og tjenester tilgjengelige for alle (gratis). Videre må et sosialistisk samfunn strebe etter å bli slik Engels definerte kommunismen: Fra enhver etter evne, til enhver etter behov. Det betyr at vi planmessig må ta den ene varen etter den andre ut av markedet, slik at den kan fordeles etter behov. Denne prosessen bør starte med varer som det er vanskelig å overforbruke, som for eksempel tannkrem, tamponger og bildekk. Å gjøre de aller fleste varer gratis er vanskelig før menneskene i et sosialistisk samfunn har endret den kapitalistiske tenkemåten som fører til at man karrer til seg mest mulig. I et samfunn uten fare for knapphet på viktige varer og uten mulighet til å utbytte andre gjennom å rå over rikdom, vil det rett og slett ikke være noen vits i å karre til seg mer enn det man faktisk har behov for. Slik skapes et grunnlag for at folk endrer vanene sine slik at et sosialistisk samfunn kan fungere. Planøkonomiens problemer Sosialisme innebærer planøkonomi. Diskusjon, politisk kamp og planlegging til felles beste avløser kapitalismens planløse og kriseskapende produksjonsmåte. Hvordan varer skal fordeles og hvor mye arbeidskraft som skal satses på de ulike sektorene av økonomien er blant de største utfordringene for styringa av en sosialistisk økonomi. I Sovjet og Kina klarte ikke planleggingsbyråkratiet å holde oversikt over forbruk, behov og tilgjengelige ressurser. Dette førte blant annet til hungersnød og evige køer foran de østeuropeiske butikkene. (Kapitalismen klarer heller ikke denne oppgaven, sett fra menneskenes synspunkt - millioner sulter i hjel hvert år i en verden hvor det fins nok mat.) Vårt samfunn vil ha langt bedre forutsetninger for å planlegge etter folks faktiske behov. For det første har Norge en høyt utviklet, kapitalistisk økonomi som ikke trenger enorme investeringer og omlegginger, slik tilfellet var i Sovjet og Kina. Dermed kan mye fortsette som før, uten brå og drastiske omlegginger. Tiltakene for å omskape økonomien mot et klasseløst samfunn kan tas gradvis og uten å skape store vanskeligheter. For det andre har vårt samfunn uendelig mye bedre forutsetninger for å holde oversikt over ressurser og forbruk på alle områder. Tusenvis av økonomer og statistikere arbeider med å holde oversikt, gjennom institusjoner som Statistisk Sentralbyrå. Og hver eneste vare som omsettes kan registreres umiddelbart ved å lese av strekkoden, informasjonsteknologi gjør det mulig å ha oversikt over nøyaktig hvor mange pakker kattemat eller salami som fins i hver enkelt butikk. Det sosialistiske demokratiet Ordene sosialisme og demokrati kan ikke skilles fra hverandre. Sosialismen er arbeiderklassens samfunn, den sosialistiske økonomien er styrt av behovene til folk flest. Dette er ikke mulig å oppnå på andre måter enn gjennom folkestyre. Ingen elite i statsapparatet, uansett hvor marxistisk den måtte være, kan regne ut arbeiderklassens interesser, et diktatur på vegne av arbeiderklassen kan ikke utvikle et sosialistisk samfunn. Derfor kan ikke sosialismen beskrives bare i økonomiske vendinger. Det er i sammenhengen mellom økonomi og politikk - i den folkestyrte økonomien - at vi finner kjerna i den sosialistiske produksjonsmåten. Et sosialistisk folkestyre kan ikke utøves ved valgurnene annenhvert år. Et folkestyre må utøves lokalt og sentralt hver eneste dag. Mest mulig deltakelse og mest mulig demokrati må En sosialisme for vår framtid

8 være overordna mål for et sosialistisk samfunn i Norge. Vi nevner her noen tiltak. Ikke som en oppskrift på sosialisme, men som eksempler som gjør det lettere å diskutere hva dette dreier seg om. Felles for disse tiltakene er at de skal utvikle et samfunn der folk flest går fra å se på seg som mennesker som skal styres til å se på seg som mennesker som selv skal ta ansvar og styre, demokratisk. Sosialismen og kampen for sosialismen er en prosess der arbeiderklassen gjør seg sjøl i stand til å styre. Elitestyre av en mektig stat eller et enerådende kommunistparti står i direkte motstrid til dette, fordi slike regimer ikke er i stand til å mobilisere arbeiderklassen som herskere. De opprettholder eller forsterker skillet mellom styrende og styrte, og arbeiderklassen gjør seg aldri i stand til å styre sjøl. Kortere arbeidstid Skillet mellom styrende og styrte skapes blant annet gjennom at noen har som eneste oppgave å styre, mens flertallet har som heldagsjobb å arbeide med helt andre ting. Med 8 timers arbeidsdag har ikke folk flest mulighet til å delta i styringa av samfunnet. Redusert arbeidstid, til 6 timer og mindre, er et fullt ut gjennomførbart krav fordi produktiviteten i dag er langt høyere enn da 8-timersdagen ble innført (1919). Dette er et viktig økonomisk krav, men også et demokratisk krav. Kortere arbeidsdag gir både tid og overskudd til å delta aktivt i samfunnskampen. Et sosialistisk samfunn kan sette av deler av arbeidstida til diskusjon, kursing og arbeid med politiske spørsmål, og gjøre dette til en naturlig del av hverdagen til langt flere enn i dag. Slik kan arbeiderklassen og folk flest bli i stand til å styre. Rotasjon av maktposisjoner Et sosialistisk samfunn må ha som utgangspunkt erkjennelsen av at makt korrumperer. Derfor må det finnes regler for hvor lenge en person kan inneha en ledende stilling. For eksempel maks 5 år for bedriftsledere, maks 6 år for redaktører, maks 8 år for stortingsrepresentanter, og så må de ut i vanlig arbeid igjen. Lønnsnivået for ledende stillinger må være strengt regulert til gjennomsnittlig inntektsnivå. I et slikt system vil ikke lederposisjonene bli interessante for karrieremakere, vi kan fylle dem med opp-riktig engasjerte mennesker som vil bidra til å føre samfunnet framover. Vi vil også unngå at makt konsentreres og bryter ned demokratiet ovenfra. Mediene Massemediene er en stadig viktigere maktfaktor. I vårt samfunn styres mediene av et fåtall storselskaper eller av de kapitalistiske statene. I Norge eier for eksempel Schibsted VG, Aftenposten, deler av TV2 og en rekke andre aviser og medieselskaper. Sosialismen må skape massemedier som styrker demokratiet. Dette kan ikke bety statlig kontroll over alt, det blir på ingen måte demokratisk. Mediene må forankres i folkelige organisasjoner, som fagbevegelse, miljøbevegelse og så videre. Redaksjonene må stå fritt til å utforme journalistikken, men den styrende kontrollen over bedriftenes utvikling må ligge hos organisasjoner bygd på folkets interesser. Det er også mulig å lage demokratiske regler for adgang til mediene. For eksempel kan det være sånn at man har krav på å få 5 minutter i beste sendetid på en TV-kanal hvis man samler inn for eksempel 2000 underskrifter for en sak. Dette skaper en sikkerhetsventil som gjør at sterke folkekrav ikke kan sensureres vekk av redaksjonene. Skolen Skolesystemet må være en skole i demokrati og deltakelse, ikke en passiviserende utdanning til å bli den ene eller andre typen arbeidskraft alt etter næringslivets behov. Skolen må være det stedet hvor unge mennesker kan få tilgang til informasjon og blir oppmuntret til undersøke og prøve kunnskapen kritisk. Skolen må lære folk å diskutere og ta stilling til samfunnsspørsmål. Skolen skal tilpasses barn og ungdoms liv og utvikling. Den bør ha som mål å utvikle kritisk tankegang hos elevene, og samtidig gi elevene mer makt over skolehverdagen sin. Skolen må fremme et likeverdig syn på 8 En sosialisme for vår framtid

9 mennesker og være aktiv i kampen for oppheving av kjønnsrollene. Hvorfor kan ikke en skoleklasse eller en hel skole ha demokratisk debatt om hva slags aksjon de vil gjennomføre i nærmiljøet og faktisk utføre organisert arbeid, for eksempel mot rasisme eller forurensing ettersom de ulike elevene ønsket? Sosialismen må skape en skole som fungerer i samfunnet, ikke som en oppbevaringsanstalt på sida av samfunnet. Dette vil gi viktige bidrag til at befolkninga blir i stand til å oppheve skillet mellom styrende og styrte. Arbeidermakt Sosialismen må gi arbeiderklassen langt større direkte makt og innflytelse over produksjonslivet. Arbeidsplasser og lokalmiljø må være utgangspunkt for både økonomisk og politisk makt nedenfra. En bedrift med 50 ansatte kan for eksempel være arbeiderstyrt. De ansatte velger bedriftens ledelse, som i samarbeid med de ansatte utarbeider bedriftens planer og satsinger, innafor det sosialistiske lovverkets bestemmelser for bedrifter. Men hvis bedriften er en hjørnesteinsbedrift i et mindre lokalsamfunn, må kanskje kommunestyret ha det siste ordet i avgjørende spørsmål, fordi hele bygda er avhengig av bedriften. Større spørsmål, som for eksempel olje-utvinning, kan ikke avgjøres ved direkte arbeiderstyre ved de få som arbeider på plattformene. I slike saker må det være politiske, folkevalgte myndigheter som styrer. Formene for maktutøvelse må altså variere, men et mest mulig demokratisk system må alltid være målet. Økonomi og politikk smelter sammen og blir to sider av samme sak under sosialismen. Sosialismens historie gir også noen erfaringer med arbeidermakt. I Russland ble det bygd råd (sovjeter) på hver enkelt arbeidsplass og i militærforlegningene. Allmøtet av arbeidere valgte sine representanter til et lokalt arbeiderråd, som igjen valgte videre til et regionalt, som valgte videre til et landsomfattende arbeiderråd. Hvert ledd kunne når som helst bytte ut sine representanter hvis de ikke lenger hadde tillit. På denne måten bygde arbeiderne kimene til et helt annet statsapparat enn det borgerlige, skapt nedenfra med basis i arbeiderklassens egne organer. Selv om Sovjetunionen ikke er noe forbilde, gir den erfaringer et sosialistisk samfunn kan lære mye av. Fagbevegelsen Fagbevegelsen er arbeidernes egen kampog interesseorganisasjon. Fagorganiseringen representerer et kollektivt vern og en kollektiv kamparena for det arbeidende folkets krav og rettigheter mot eierklassens dominans. Fagbevegelsen er en av de viktigste stedene å drive kamp for flertallets rettigheter og et sted å kjempe for revolusjonær vilje. Under sosialismen må fagbevegelsen effektivt avbyråkratiseres og desentraliseres, slik at den kan fungere som et reelt maktorgan for arbeiderne. Diskusjonsbevegelser Grunnlaget for et sosialistisk demokrati er aktivitet nedenfra. En måte å organisere folkemakt på er gjennom å jobbe frem aktive diskusjonsbevegelser om aktuelle saker. I dag er den politiske aktiviteten splitta opp på en måte som gjør at folk med interesser knytta til samme felt sjelden kommer i dialog. Derfor ønsker vi at aktive grasrotdiskusjoner også må skje på tvers av for eksempel yrkesskiller, geografiske avstander eller forvaltningsnivå. Diskusjonsbevegelser kan organiseres gjennom lokale eller nasjonale konferanser, aksjoner, internett eller lignende. På denne måten vil en få fram mye kunnskap og gode ideer, og gjøre det mer sannsynlig at beslutninger tas på et riktig grunnlag. Demokratiske rettigheter Det sosialistiske demokratiet tillater alle ytringer og all organisering som ikke vil bruke utenomdemokratiske virkemidler for å omstyrte arbeiderklassens herredømme. De demokratiske rettighetene skal garanteres for enkeltindividene - en revolusjonær, sosialistisk politikk er å forsvare individenes rett til å ytre seg mot den sosialistiske staten. Tidligere kapitalister skal etter vårt syn ha ytringsfrihet og stemmerett. Men de skal ikke få eie aviser og tv-stasjoner eller organisere væpna grupper for å ta tilbake samfunnsmakta. Det er forbudt å bruke pengemakt til å skape En sosialisme for vår framtid 9

10 politisk makt. Den sosialistiske staten er en klassestat, som skal forsvare arbeiderklassens kontroll over økonomien. Dette betyr at voldelige angrep på denne statsmakta vil bli møtt med voldelig forsvar, akkurat som enhver stat forsvarer seg mot ytre eller indre angrep. Statens voldsapparat (militæret og politiet) må i størst mulig grad gjøres demokratisk. Det skal være verneplikt for alle, med vekt på forsvar og hjelpearbeid i forbindelse med ulykker og naturkatastrofer. De demokratisk styrte organene lokalt og sentralt skal organisere opprettholdelse av lov og orden. Et sosialistisk demokrati innebærer sjølsagt folkets rett til å velge sine ledere. Et revolusjonært parti som står i spissen for en revolusjon og deretter danner regjering må bøye seg for folkeflertallet hvis det mister tillit i valg. Selv om et slikt parti skulle mene at det er reaksjonære, kontrarevolusjonære krefter som kan komme til å ta over hvis det gir fra seg makta, er alternativet til å følge flertallet helt i strid med utviklinga av en virkelig sosialisme. Alternativet til demokrati er diktatur, og det medfører å ta i bruk harde tvangstiltak for å undertrykke flertallets vilje. Ved å velge en slik kurs vil et revolusjonært parti føre sosialismen i retning av fascisme, og frata arbeiderklassen muligheten til å utvikle sin egen evne til å styre gjennom de politiske erfaringene som bare et demokrati kan gi. Derfor er det nødvendig for revolusjonære organisasjoner å ha et klart standpunkt i disse spørsmålene. Fri informasjon, fri kultur Gjennom datarevolusjonen blir informasjon en stadig viktigere faktor i samfunnsutviklinga. Sosialismen må gjøre informasjon til allemannseie. Alle skal ha best mulig tilgang til bøker, musikk, film via internett og andre medier, og informasjon skal gjøres gratis. Forlag og plateselskaper skal ikke kunne gjøre profitt på å distribuere ulike former for informasjon, det skal betraktes som felles eiendom. Det må utvikles andre systemer for å betale produsentene av åndsverk enn den opphavsretten som gjelder i dag. En sosialistisk grunnlov må også garantere full kulturell og religiøs frihet, staten skal ikke blande seg inn i eller styre i slike spørsmål. Sosialismen vil skape et langt større kulturelt mangfold en kapitalismen er i stand til. Kapitalismen fremmer ensretting; profitten blir større når alle spiser samme burger og kjøper samme musikk, kritiske røster og solidarisk kultur holdes nede. Kunst som ikke gir god profitt har dårlige kår i dag, mens et sosialistisk samfunn vil ha mangfold og frihet som målsetninger og legge til rette for kreativ utvikling på alle områder i kulturlivet, vitenskapen og den offentlige debatten. Dette vil legge grunnlag for at flest mulig kan delta i videreutviklinga av samfunnet. Miljøkamp under sosialismen Under kapitalismen er utbyttinga av naturen og menneskene grunnlaget for eiernes profitt, derfor må profittkappløpet avskaffes hvis vi skal kunne ta vare på miljøet. Sosialismen gjør det mulig å skape en økonomi som ikke bryter ned naturen, et samfunn i økologisk balanse. Når profittkappløpet ikke lenger er drivkrafta i økonomien er det mulig å planlegge og ta miljøhensyn. Men bare mulig. Kollektiv styring over ressursene gir ikke automatisk miljøvennlig produksjon. Som på andre områder er sosialismen i miljøspørsmål først og fremst en grunnleggende forutsetning. Slutt på vekstgalskapen Økt produksjon og forbruksvekst skal ikke være mål i seg sjøl. Produksjonen skal rettes inn mot å fylle behov. Uten profittjaget og den enorme reklameindustrien vil en god del behov som i dag skaper enorme forbruksmarkeder i rike land falle bort. Vi kan redusere forbruket uten å redusere livskvaliteten. Mindre enheter Den kraftige sentraliseringa av produksjon må erstattes med desentralisering og mindre økonomiske enheter. Store enheter skaper enorme transportbelastninger på miljøet, og produksjon i gigantskala gir hardere krav om å skape et størst mulig marked. Verdenshandelen utgjør også en trussel fordi den fører 10 En sosialisme for vår framtid

11 fremmede organismer inn i økosystemer der de gjør stor skade, for eksempel i landbruket. Sosialismen må gå vekk fra industrilandbruk basert på store mengder gift og kunstgjødsel, genmanipulasjon, hormontilskudd og utpining av matjorda. Skal jordsmonnet holde seg fruktbart trengs det et økologisk landbruk. Dette gjelder også innenfor fiskerinæringa. Et sosialistisk Norge kan ganske raskt snu utviklinga i primærnæringene, ved å prioritere små fartøy i kystflåten framfor kapitalistenes store trålere og ved å legge til rette for små gårdsbruk. Å snu sentraliseringa på disse områdene vil både skape tusenvis av arbeidsplasser og være riktig miljøpolitikk. Nye og kollektive løsninger De rike landene har i dag et energiforbruk som må reduseres svært kraftig hvis det noen gang skal kunne skapes en rettferdig og bærekraftig verdensøkonomi. Et slik forbruksreduksjon krever et svært godt organisert samfunn, den krever planøkonomi. Sosialismen må prioritere kollektive løsninger som kan få ned forbruket kraftig, for eksempel kollektivtrafikk. Et brudd med profittjaget vil også gi ei vårløsning for forskning på miljøvennlige energikilder og annen teknologi som i dag blir nedprioritert, fordi den kan true profitten til selskaper bygd på de eksisterende og miljøfiendtlig løsningene. Menneskenes kunnskap om naturen og hva ulike inngrep kan føre til er fortsatt svært begrenset. Sosialismen må gå vekk fra tanken om at mennesket er naturens herre, vi må lære å leve i samspill med resten av kloden, innenfor grensene miljøet setter. Denne snuoperasjonen vil kreve en aktiv miljøbevegelse, også i et sosialistisk samfunn. Kvinnekamp under sosialismen Kampen for full kvinnefrigjøring er avgjørende for sosialismen. Hvis ikke kampen mot kvinneundertrykking fortsetter under sosialismen, vil en rekke undertrykkingsmekanismer og maktforhold bestå. Et virkelig folkestyre forutsetter at hele befolkninga kan delta, noe som ikke kan realiseres uten kampen for kvinnefrigjøring. Målet for kvinnefrigjøringa er å oppheve kjønn som en viktig sosial kategori - det vil si at våre muligheter og roller ikke skal bestemmes av vårt biologiske kjønn. Før dette målet er nådd vil ikke mennesker kunne være frie individer. Kvinneundertrykkinga gjennomsyrer hver minste lille del av samfunnet vårt. Menn eier 99% av all eiendom selv om kvinner bærer de tyngste byrdene. Dermed vil kvinner ha interesse av et samfunn med planøkonomi og kollektive løsninger. Hvilket kjønn vi har, er i dag avgjørende for våre muligheter og begrensninger. Hver eneste dag blir gutter og jenter oppdratt i hva som skal være feminint og maskulint, og i hva som er kjønnenes roller og oppgaver. En oppdragelse de får gjennom media, såvel som i hjemmet og i utdanningsinstitusjoner. Eierklassen tjener på kjønnsrollene. Kvinners ubetalte arbeid i hjemmet utgjør omtrent årsverk. Uten dette arbeidet ville ikke eierklassen hatt friske, rene og mette arbeidere til å jobbe for seg. Familien som økonomisk enhet binder kvinner til kjøkkenbenken. Patriarkatet er eldre enn kapitalismen og mye av det rigide kjønnsrollemønsteret vil bli med inn i sosialismen. Derfor trengs det en sterk, uavhengig kvinnebevegelse som stiller krav til samfunnets organisering og bryter ned det kulturelle bildet av kjønnsrollene i det offentlige rom. Et slikt samfunn gjør full kvinnefrigjøring mulig, men er ingen garanti. Mulighetene må gripes av en aktiv kvinnebevegelse som jobber over mange felt og erobrer politisk makt. Oppløs familien som økonomisk enhet Familien er i dag med på å opprettholde kjønnsrollene og skape det unaturlige skillet mellom privat og offentlig arbeid. Boligmarkedet er tilpassa kjernefamilien. Oppdragelsen av barn blir sett på som et privat ansvar og er utfra kjønnsrollemønsteret kvinnens ansvar. I dag tjener kvinner langt mindre enn menn, og kvinner har hoved-ansvaret for det ubetalte arbeidet i hjemmet. Noe som gjør kvinner økonomisk avhengig av menn. For å oppnå kvinnefrigjøring trengs det tiltak som endrer disse forholdene. En sosialistisk lovgivning må ha progressive lover som sikrer lik lønn for likt arbeid og kjønnskvotering som En sosialisme for vår framtid 11

12 kan bryte ned kjønnsdelinga av arbeidslivet. Samfunnslønna må sikre at ingen er økonomisk avhengig av et annet menneske. Kollektivt ansvar for barn og husarbeid Et afrikansk ordtak sier: Det trengs en hel landsby for å oppdra ett eneste barn. Hvis vi skal få et samfunn hvor kvinner og menn har lik mulighet til å delta i samfunnslivet, er det viktig at ansvaret for barna er en felles oppgave, ikke kvinners personlige ansvar. Barnehagen i dag er et eksempel på at noe som har vært privat blir et offentlig ansvar. Sosialismen må garantere gratis barnehageplasser til alle. I et samfunn som ikke bygger på familien som økonomisk enhet, må det legges til rette for kollektive løsninger. I et nabolag kan det for eksempel være ett vaskeri og én restaurant hvor alle har hvert sitt skift, slik at alle har et ansvar for vasking av klær og matlaging. Dette er ikke bare en måte å bekjempe den tradisjonelle kvinnerollen, men også en langt mer miljøvennlig og effektiv måte å organisere dette arbeidet på. Disse endringene kan ikke bare være statens ansvar - det trengs lokal sjølorganisering slik at rutinene blir basert på de konkrete behovene som eksisterer for folk. Det betyr ikke at vi ikke skal ha muligheten til å lage mat hjemme. Det betyr at vi skal ha reell valgfrihet og at kvinner skal slippe å være gratis arbeidskraft. Et sosialistisk samfunn må legge til rette for at folk kan bo i større kollektiver, alene eller hvordan de vil. Dette er å skape valgfrihet. Konstruksjonen av hus og leiligheter for kjernefamilien skal ikke tvinge oss inn i bestemte boformer. Slike fysiske og materielle forbedringer kan drastisk endre kvinners liv i retning av sjølstendighet og individuell frihet. Materielle tiltak er ikke nok, det trengs ideologisk kamp mot patriarkatet - samfunnet hvor mannen er overordnet kvinnen. I dag dominerer menn de viktigste meningsskapende institusjonene, og et overveldende flertall av de sentrale maktposisjonene er besatt av menn. Dette gjelder både tv, aviser, internett, universitetene, militæret, politiet, parlamentariske organer, næringslivet og offentlig byråkratiet. Skal kvinner være med på å sette dagsorden i det offentlige rom, trenger vi kvinnedominerte medier. Disse mediene skal ta sikte på å ha overvekt av kvinnelige journalister og synliggjøre kvinners erfaringer og virkelighet. Kvinner må bli synlige i det offentlige rom - ikke som objekter og pyntegjenstander, men som hele mennesker. Sosialismen må garantere en solid kvinneandel i alle maktorganer. Radikal kjønnskvotering må være et av virkemidlene for å få flere kvinner inn i ledende posisjoner i alle deler av samfunnslivet. Dette er noen tiltak som en sosialisme i Norge vil kunne få bruk for. Men kvinnedominans er ingen garanti for kvinnefrigjøring. Disse endringene må være en del av en feministisk bevegelse som bryter ned kjønnsrollene og gjør kvinner i stand til å gripe makt. Kvinnebevegelsens langsiktige mål er å gjøre seg selv overflødig. Kvinnekampen vi fører i dag er viktig for det ideologiske bruddet sosialismen må gjennomføre med patriarkatet. Veien til frigjøring krever et oppgjør med gammelt tankegods. Rettsvern mot overgrep Det sosialistiske lovverket må sikre at vold og seksuelle overgrep mot kvinner effektivt blir slått ned på og prioriteres av politi og myndigheter. Kvinner må erobre det offentlige rom 12 En sosialisme for vår framtid

13 Sosialismens historie Mennesker har slåss for frihet i mange tusen år. Men først med kapitalismen og den moderne arbeiderklassen har vi fått et samfunn som er så høyt utvikla at det er mulig for flertallet å ta over som økonomisk og politisk herskende klasse. Derfor var det først under kapitalismen, rundt midten av 1800-tallet, at Karl Marx kunne formulerte den moderne sosialismens tanke: Arbeider-klassens frigjøring må være dens eget verk. Dette var en sosialisme radikalt ulik den mange andre hadde stått for. Visjonære tanker om nye samfunn ble ofte formulert av lærde og velfødde menn, og ikke sjelden så de seg selv i hovedrollen som samfunnets frelser. Sosialismen kunne ta form av veldedighet; de opplyste måtte redde de fattige fra sin egen elendighet. Eller den kunne ta despotiske former; de opplyste måtte ta over og styre med hard hånd til alles beste, allmuen hadde ikke forutsetninger for å ta styringa sjøl. Slike tanker om veien til frigjøring går inn i en tusenårig menneskelig tradisjon; også de undertrykte har ofte vendt blikket oppover, mot en Messias, for å finne beskyttelse mot urett og veien til frihet. Mot slike ideer om sosialisme ovenfra grunnla Karl Marx tradisjonen for sosialisme nedenfra: Bare ved at folkemassen sjøl tar aktivt del i omforminga av samfunnet, ved at arbeider-klassen kollektivt slåss seg fra å være de styrte til å bli de styrende, kan vi skape et humant samfunn bygd på behovene til folk flest. Den marxistiske sosialismen vant enor En sosialisme for vår framtid 13

14 oppslutning i europeisk arbeiderbevegelse gjennom siste halvdel av forrige århundre. Det var i tradisjonen for sosialisme nedenfra at Lenin skrev Kokkepikene skal styre staten i Dessverre klarte ikke sosialismen på tallet å virkeliggjøre marxismens frigjøringside. Stalinismen Den russiske revolusjon i 1917 skapte muligheten for menneskelig frigjøring. Det revolusjonære bolsjevikpartiet tok statsmakta under parolen All makt til sovjetene! (sovjetene var demokratiske arbeiderorganer på arbeidsplassene og blant soldatene, som valgte representanter nedenfra til høyere sovjeter på lokalt og sentralt nivå), og bolsjevikene lovte folket Fred, Jord og Brød. Dermed var det ikke en eierklasse som satt med makta i Russland. Det var et revolusjonært parti, med stor støtte fra både arbeiderne og den overlegent største befolkningsgruppa: bøndene. Bolsjevikene skaffa folket fred, sjøl om innrømmelsene ved fredsinngåelsen med Tyskland og andre fiender var svært om fattende. Bolsjevikene legitimerte jordreformen som alt var godt i gang på landsbygda, der småbønder konfiskerte og delte opp eiendommene til jordherrene - de ga altså brød. Bolsjevikene gikk inn for ei videreutvikling av rådssystemet (sovjetsystemet) - arbeidsfolks egne organer skulle bli ryggraden i den nye staten. Bolsjevik-styret innførte en rekke viktige tiltak - for eksempel sjølbestemt abort og verdens mest progressive familielovgiving allerede i Revolusjonen skapte ei vårløsning for intens samfunnsdebatt og nyskapende kunstnere. Men denne sosialismen kunne vanskelig klare seg. Russland var fattig og tilbakeliggende, og hadde en svært liten arbeiderklasse. Den kapitalistiske omverden gjorde alt for å knekke sosialismen, både økonomisk og militært. Under borgerkrigen fra 1918 innførte kommunistpartiet harde innskrenkinger i demokratiet, for å holde staten samla mot fienden. Dette var en tvangssituasjon, men like fullt var det en svekking av vilkårene for arbeiderklassens utvikling til styrende klasse da alle andre partier ble forbudt. Rosa Luxemburg kritiserte alt i 1918 Lenin for at han ikke åpent innrømte at de diktatoriske tiltakene var skadelige og måtte være unntakene i sosialismens oppbygging. Luxemburg skrev: Uten alminnelige valg, uinnskrenket trykkeog møtefrihet, fri meningsbrytning dør livet i enhver offentlig institusjon bort, det blir et skinnliv hvor byråkratiet til slutt er det eneste aktive element - Hele folkemassen må delta. Ellers blir sosialismen dekretert, påtvunget av et dusin intellektuelle fra et skrivebord. Hun holdt oppe tradisjonen for sosialisme nedenfra. Etter Lenins død i 1924 tok Stalin etter hvert kontroll over partiet og dermed staten. Selv om borgerkrigen forlengst var vunnet fortsatte Stalin mange av de autoritære tiltakene fra krigskommunismen. Det som tidligere hadde vært unntakstilstand ble under Stalin framstilt som den skjønneste sosialisme. Faktisk ble diktaturet under Stalin hardere i tiårene etter at borgerkrigen var slutt enn den var i tida med krig. Maktkampene i Kommunistpartiet ble drevet med brutale metoder, inkludert landsforvisning og drap. Gradvis utover 20-tallet, og spesielt etter at all åpen opposisjon var knust i det allmektige kommunistpartiet skjedde det en drastisk innskrenking i ytringsfriheten. Ledende vitenskapsfolk, forfattere som var kritiske til regimet mistet jobben, ble arrestert og mange havnet i fangeleire. Progressive reformer som bolsjevikene hadde gjennomført ble reversert. Et viktig eksempel er de store tilbakeslagene innenfor kvinnepolitikken. Mens kvinnene kjempet for retten til fri abort og fikk denne retten innfridd i 1920 (!) ble den retten fjernet igjen i Under Stalin ble kjernefamilien og mange barnefødsler et ideal igjen, man dyrket helte-mødre. Da Sovjetunionen rundt 1930 hadde fått en mer tallrik arbeiderklasse, som kunne ha danna grunnlag for ei sosialistisk utvikling, var ikke lenger sosialismens mulighet til stede. Det sovjetiske statsbyråkratiet utøvde diktatorisk makt over folket. Stalin prøvde å fremstå som 14 En sosialisme for vår framtid

15 en stor leder, men var i virkeligheten ansvarlig for et terrorregime. Persondyrkelsen skjulte en hensynsløs diktator. På samme måte som det sosialdemokratiske Norge, ga Stalin Sovjetunion visse materielle framganger for folk flest. Industrialiseringa i Sovjet skjedde i rekordtempo. Men dette ga aldri arbeiderklassen makt. Folket gjorde seg aldri i stand til å styre, den som opponerte mot state risikerte tvert imot å havne i fangeleir. Fra 1934 var kongressene i Kommunistpartiet enstemmige. Over 1500 delegater fra hele den veldige Sovjetunionen var samla partiets aller høyeste organ, og alle stemte helt likt i alle spørsmål. Slik var arbeiderklassens diktatur under Stalin. Stalin-epoken ble et voldsomt tilbakeslag for sosialismen, og skapte forestillinga om at sosialismen er diktatur, meningskontroll og sterkest mulig stat. Denne forestillinga blir sjølsagt løfta fram av kapitalismen forsvarere, men også blant kommunister fikk den stor innflytelse. I stedet for tanken om arbeiderklassens frigjøring som dens eget verk fikk tanken om at det sterke Kommunistparti som representerer klassen dominere. Denne tenkemåten ble helt automatisk utvikla hver eneste dag under Stalin, fordi den var det eneste som kunne rettferdiggjøre en sosialisme der arbeider-klassen stod uten sjølstendige fagorganisasjoner, uten ytringsfrihet, uten retten til å danne partier, og der lønnsforskjellene mellom folk flest og eliten var enorme. Marxismen gikk fra å være en opprørsteori utvikla av Europas fremste sosialistiske tenkere, til å bli statsideologi for et samfunn med fascistoide trekk. Kina Den andre store revolusjonen i vårt århundre kom i Kina i Under ledelse av Mao Zedong gikk Kinas Kommunistiske Parti (KKP) igang med å bygge sosialismen, nok en gang i et land der det overveldende flertallet var bønder. KKP ved statsmakta førte videre mye av den stalinistiske tradisjonen. Statsmakta var samla hos ett parti, også Folkerepublikken Kina var i realiteten en ettpartistat. Og i partiet var makta samla hos noen ganske få ledere. Likevel hadde maoismen også antiautoritære elementer. KKP la vekt på mobilisering av folk flest, partiet lærte gjennom den langvarige revolusjonære krigen at det bare kan vinne sammen med folkemassen. Denne tenkemåten ble ført videre da partiet ble statsbærende, Mao la fortsatt vekt på at massene er de virkelige heltene. Maoismens tenkemåte er i mange sammenhenger nedenfra. Men når ett parti har den totale kontrollen i staten, holder det ikke med en mer eller mindre demokratisk tenkemåte hvis sosialismen skal overleve. Demokrati er ikke at staten tar folket med på råd og viser respekt for arbeiderne, eller at partilederen kler seg som en vanlig arbeider. Sosialistisk demokrati krever at arbeidsfolk faktisk får ta del i styringa av staten, uansett hva et Kommunistisk parti eller Mao måtte mene. Noe slikt ble aldri utvikla i Kina. I dag er Kina et statskapitalistisk land med eksploderende arbeidsløshet, fortsatt leda av Kinas Kommunistiske Parti. Vi kan ikke i dag slå fast hvordan sosialismen burde vært bygd - det er etterpåklokskap og moralisme å sitte i et rikt, vestlig land og fordømme de revolusjonæres utvikling i Kina og Sovjet. Det finnes ingen fasit, i et land uten demokratiske tradisjoner er det ikke nødvendigvis et mulig alternativ å innføre demokratiske valg, og det er slett ikke noe trylleformular for å skape sosialisme. Men vi kan likevel ta stilling til ideologien KKP produserte, til det de etterlot seg i form av teori og strategier for sosialismen. Maoismen var på noen områder et oppgjør med den autoritære stalinismen, Mao la for eksempel vekt på at klassekampen fortsetter under sosialismen. Men kineserne kom ikke langt nok. De ble hengende fast i den marxismen som setter partiets ledende rolle framfor alt annet, som ikke vil la arbeider-klassens frigjøring være dens eget verk. Denne tradisjonen er den ene av de to dominerende formene for sosialisme ovenfra i vårt århundre. Sosialdemokratiet Den andre er det reformistisk sosialdemokratiet. Rundt århundreskiftet ble det formulert En sosialisme for vår framtid 15

16 en revisjon av marxismen der tanken om den sosialistiske revolusjon ble forlatt. Eduard Bernstein og andre representanter for revisjonismen mente utviklinga fra kapitalisme til sosialisme kunne gå gradvis. Ved å bruke oppslutning i parlamentariske valg til å gå inn og ta maktposisjoner i staten, kunne sosialister drive fram reformer som litt etter litt ville føre ut av kapitalismen og over i et kollektivt samfunn, mente revisjonistene. Rosa Luxemburg kritiserte også denne formen for sosialisme ovenfra. Hun stod fast på at så lenge borgerskapet har kontrollen over produksjonsmidlene vil aldri arbeiderklassen kunne herske, tvert imot ville arbeiderbevegelsens ledere bli sittende og administrere utbyttinga av arbeiderklassen. Nå har sosialdemokratiet hatt sin sjanse. I land etter land har klassesamarbeidet blitt et partnerskap mellom eierklassen og pampene i arbeiderbevegelsen, som sammen har gjort sitt beste for å holde overskuddene oppe og opprøret nede. Slik har det vært siden første halvdel av 1900-tallet. Da tyske arbeidere reiste seg i etterkant av første verdenskrig, gjennom revolusjonsforsøket i 1919, var det en sosialdemokratisk regjering som sendte soldater ut for å slå ned opprøret. Sosialistlederne Rosa Luxemburg og Karl Liebnecht ble skutt, borgerskapet beholdt makta over eiendommen og sosialdemokratene beholdt sine regjeringstaburetter. I Norge har sosialdemokratiet hatt regjeringsmakt i mesteparten av tida etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet har samarbeida med både Politiets overvåkingstjeneste og CIA for å holde nede opposisjon fra sosialister og kommunister i NKP, Sosialistisk Folkeparti og AKP/RV. I fagbevegelsen ble venstreopposisjonelle rensket ut, LO har i lange perioder fungert som et vedheng til Arbeiderpartiet. Ap- ledelsen utvikla nære bånd til den politiske ledelsen i imperialistmakta USA, og førte Norge inn i NATO i Det samme partiet står bak fredsplikten i arbeidslivets Hovedavtale fra 1935, som innebærer at det ikke finnes streikerett i Norge, bortsett fra under lønnsoppgjørene. Ap-ledelsen har også flere ganger gått i spissen for å melde Norge inn i EU. Den enorme oppslutninga om DNA skyldes langt fra bare de ulovlige metodene partiet bruker for å motarbeide opposisjon fra venstre. DNAs storhetstid falt sammen med etterkrigstidas imponerende økonomiske vekst og velstandsøkning for befolkningene i Vesten. Mange oppfatter velferdsstatens framvekst som DNAs fortjeneste, selv om velferdssystemer er utvikla også i land som har vært dominert av borgerlige partier i etterkrigstida. Rundt midten av 1900-tallet var det også mange som trodde at sosialdemokratiet faktisk ville føre fram til et sosialistisk samfunn. Som administratorer av den norske statskapitalismen har toppsjiktet av politikere og byråkrater i Ap-familien selv blitt framtredende representanter for borgerskapet. De innehar blant annet de ledende stillingene i storselskaper som Statoil og Telenor. Gjennom den såkalte moderniseringa av sosialdemokratiet det siste tiåret har stadig flere av de typisk arbeider-reformistiske standpunktene blitt forlatt, til fordel for borgerlig høyrepolitikk. I flere land, inkludert Norge, går sosialdemokratiets ledere i spissen for en rekke angrep på posisjoner arbeiderklassen vant gjennom 1900-tallet, både i arbeidslivet og innafor velferdsstaten. Med høy arbeidsløshet og hard internasjonal konkurranse har ikke kapitalen lenger bruk for 1900-tallets velferdssystemer. Sosialdemokratiet tilpasser seg de nye tidene, og blir moderne. Selv om sosialdemokratiet i Norge har bidratt til å få i stand mange reformer som har kommet folk flest til gode, har også denne varianten av sosialisme ovenfra vist seg å være en blindvei for arbeiderklassen. Og den var dømt til å bli det, fordi den ikke går til angrep på kjernen i overklassens herredømme: Eiendommen. Våre lærdommer om sosialismen Etter 1900-tallets mange erfaringer kan vi oppsummere en rekke viktige lærdommer, 16 En sosialisme for vår framtid

17 som hjelper oss videre i kampen for en sosialisme for vår framtid: 1. Sosialisme er ikke identisk med statlig kontroll over økonomien. En frigjøringsprosess, der arbeiderklassen går fra å være de styrte til å bli de styrende, kan bare utvikle seg gjennom folkets egen aktive og skapende innsats for å endre sine livsvilkår, også under sosialismen. 2. Sosialisme kan aldri skapes gjennom parlamentarisk spill og kompromisser med eierklassen. Ethvert sosialistisk parti som aksepterer den kapitalistiske eiendommen, eller som tror at alt som skal til for å innføre en kollektiv eiendom er å ha flertall i et parlament, er dømt til å mislykkes som sosialistisk parti. Klassesamarbeidet bidrar til å holde kapitalistene ved makta og til å passivisere arbeiderklassen, og det gjør arbeiderpartier om til maktapparater i det herskende systemets tjeneste. Det norske arbeiderparti er et godt eksempel på alt dette. 3. Planøkonomi skaper ikke i seg sjøl sosialisme. At det finnes en statlig plan gir ikke svar på spørsmålene Plan for hvem? og Plan for hva?. Hvilke interesser en stat og en plan tjener, avgjøres gjennom maktkampen mellom ulike grupper i samfunnet. I Sovjetunionen tapte arbeiderklassen denne kampen. 4. Politikk og økonomi må smelte sammen under sosialismen. Sosialismens kjerne er den demokratisk styrte økonomien, bygd på arbeiderklassens kollektive makt over produksjonsmidlene. Derfor er ikke demokrati og økonomi atskilte felt under sosialismen - demokratiet må i størst mulig grad erobre det økonomiske feltet. 5. Sosialismen må forsvares mot vold. Også 1900-tallet har gitt et utall eksempler på at overklassen ikke nøler med å drukne både revolusjoner og uønskede reformer i blod. Også etter en sosialistisk maktovertakelse vil kapitalistklassen være i stand til å velte et arbeiderstyre med voldelige midler. Mot slike krefter må arbeiderklassen og dens stat være beredt til å forsvare seg. 6. Også partier bygd på marxismen kan utvikles til undertrykkende maktapparater. En organisasjons ideologiske røtter gir aldri noen garanti for at den vil befinne seg på riktig side i klassekampen. Vi må vurdere alle politiske organisasjoner kritisk, uansett hvilke slagord de måtte komme med. Ingen partier kan ha særrettigheter under sosialismen. 7. Det vil finnes flere revolusjonære retninger og strømninger. Motsetninger som er eldre en kapitalismen, som by-land, kvinne-mann, ånd-hånd, vil eksistere og utvikle seg i lang tid etter innføringa av en sosialistisk økonomi. Derfor vil det finnes flere mulige revolusjonære perspektiver, et mangfold av revolusjonære standpunkter og organisasjoner. Sosialisme innebærer fri offentlig debatt og politisk kamp mellom forskjellige strømninger, ideen om monolittisk enhet er en del av herskerideologien utvikla under Stalinregimet. 8. De demokratiske rettighetene er avgjørende for sosialismen. En klassestat for arbeiderklassen - flertallet - kan bare finnes hvis folk flest har full frihet til å føre politisk kamp på alle samfunnets områder. Dette innebærer også full frihet for ytringer og organisasjoner som den sosialistiske regjeringa måtte oppfatte som skadelige. Kampen for videreutvikling av sosialismen må føres som en politisk kamp mellom ulike standpunkter, ikke som statsledelsens utrensking av kontrarevolusjonært tankegods. 9. Den sosialistiske staten er et nødvendig onde. Staten er et nødvendig apparat for å forsvare revolusjonen, men kan også utvikles til et apparat for å kneble og kvele revolusjonen. Under dekke av tiltak mot kontrarevolusjonen kan det utvikle seg et diktatur over den politiske opposisjonen og dermed over arbeiderklassen. Bevissthet om begge disse sidene ved staten er nødvendig for utviklinga av en frigjørende sosialisme. 10. En sosialistisk revolusjon gir ikke kvinnefrigjøring. Forbudet mot abort som ble gjeninnført i Sovjet i 1936 står som et symbol på hvordan mannssamfunnets konservative herredømme kan overleve sjøl de største omveltninger. Sosialismen gjør full kvinnefrigjøring mulig, men muligheten må gripes aktivt av kvinnene sjøl gjennom konkret kamp for konkrete krav. 11. En sosialistisk revolusjon gir ikke økologisk bærekraft. Massiv forurensing og sk- En sosialisme for vår framtid 17

18 adelige naturinngrep i 1900-tallets kommuniststater viser at vi ikke er avhengig av kapitalister for å få ødelagt kloden. 12. Disse lærdommene viser oss at sosialismen må beskrives som en mulighet. Sosialismen gjør mulig ei utvikling der arbeiderklassen gjør seg sjøl i stand til å styre, en prosess der skillet mellom styrende og styrte blir oppheva. Sosialismen gjør det for første gang mulig å planlegge produksjon etter menneskenes behov og innafor naturressursenes tålegrenser. Sosialismen gjør det mulig å oppheve alle undertrykkende skiller mellom kvinner og menn, svarte og hvite, heterofile og homofile. For all slik menneskelig frigjøring er den sosialistiske revolusjonen et nødvendig vilkår. Men den er ikke et tilstrekkelig vilkår. Sosialismen er utgangspunktet: Ved å kaste av oss eierklassens undertrykkingsapparat og ta eiendommen i egne hender, gjør vi det mulig å skape et kollektivt samfunn av frie individer som samarbeider til felles beste og av egen vilje. Men det er også mulig at sosialismen faller tilbake til klasseundertrykkinga, enten i kapitalistisk form eller i nye former bygd på maktkonsentrasjon i statsapparatet. Derfor er den viktigste lærdommen fra tallet at bare arbeiderklassens egen, fortsatte kamp for frigjøring og demokrati på alle områder kan sikre at det sosialistiske samfunnet blir veien til et klasseløst, kommunistisk fellesskap. Fram for sosialismen! Ved inngangen til det nye årtusenet må vi gjenreise sosialismen som et reelt alternativ. Den kan løse mange av de problemene vi har i verden i dag, og vil gi milliarder av mennesker mulighet til et bedre liv. Men arbeiderklassen vil ikke ha stalinismen, såpass har folk lært. Og stadig færre tror sosialdemokratiet er noe dugelig alternativ. Derfor er tida moden for en sosialisme som fører videre arven fra Marx: Folket må frigjøre seg sjøl. Vi er en del av dette folket, og vi vil frigjøre oss sjøl. I kampen for å reise sosialismen som et virkelig alternativ til kapitalismen må det hvert sekund stå klart for oss: Dette er en kamp for demokrati, mot det økonomiske diktaturet. En kamp for mangfold, mot profittjagets ensretting. Det er en kamp for et virkelig folkestyre. Et revolusjonært parti Det er nødvendig å bygge revolusjonære partier. Vi skaper revolusjonære partier for å slåss for sosialismen, for å bidra til at arbeider-klassen griper makta over eiendommen og samfunnet. I kampen om samfunnsmakta vil arbeiderklassen stå ovenfor en sterk fiende med sentralisert makt. Mot dette trengs en brei og allsidig organisering og en tydelig ledelse. Et revolusjonært parti samler 18 En sosialisme for vår framtid

19 aktiv sosialister med kjennskap til revolusjonær teori. Det arbeider etter demokratiske prinsipper, og det overordna målet er ikke å få makt i samfunnet, men å samle folk om et sosialistisk alternativ. Partiet må opp summere praktiske erfaringer og utvikle dem til ny teori som kan styrke det videre arbeidet. Hvis et slikt parti gjør en god innsats vil sosialismen vinne tillit hos folk flest. Denne tilliten vil gjøre folk i stand til å kjempe gjennom kravet om sosialismen. Et revolusjonært parti vil først og fremst ha som oppgave å agitere for og organisere folk i kamp for sosialismen, det er ikke avgjørende at et parti har en ledende rolle i revolusjonen. Medlemmer av et revolusjonært parti vil selvsagt delta i en revolusjon, men partiet skal ikke være overordnet folket. Et revolusjonært parti må være av og for arbeidsfolk og aktive sosialister, ikke en bedrevitende marxistklubb som tror den har monopol på virkelig marxisme. Kampen for et revolusjonært parti er også kampen mot revolusjonær sekterisme, både i og utenfor Rød Ungdom. En sosialistisk revolusjon For å skape et sosialistisk samfunn må vi ta samfunnsmakta fra borgerskapet. Makta har skifta mellom stridende klasser mange ganger før, historia har sett mang revolusjoner. En sosialistisk revolusjon vil frata borgerskapet kontrollen over statsapparatet, og over de viktigste bedriftene og institusjonene, sentralt og lokalt. Samfunnets sentrale ressurser går fra privat til kollektivt eie, og statsapparatet, som er bygd for å forsvare den private eiendommen, erstattes med en stat til forsvar for den kollektive. En sosialistisk revolusjon er av arbeiderklassen og for arbeiderklassen, og må derfor ha bred støtte i befolkninga. Ingen elitegruppe kan gjennomføre en sosialistisk revolusjon på vegne av flertallet, frigjøringen må være arbeiderklassens eget verk. Rød Ungdom ønsker en fredelig overgang til sosialismen, der det folkelige presset er så massivt at borgerskapet frivillig gir fra seg kontrollen over eiendommer og statsapparat. Dessverre er det sjelden at herskerklasser gir seg frivillig. Hvis et sosialistisk opprør blir møtt med vold må folket sjølsagt forsvare seg. Dette er et demokratisk standpunkt mot diktatur, for frigjøring. En strategi for sosialisme Kampen for sosialismen er kampen for et demokratisk samfunn der ingen kan utbytte andres arbeid. Rød Ungdom kjemper for et sosialistisk folkestyre der det økonomiske livet er underlagt demokratisk kontroll, der de viktigste ressursene er i offentlig eie. Bare når det økonomiske livet er demokratisk styrt kan det bli mulig å skape et virkelig folkestyre. Den nåværende utviklinga i kapitalismen, der stadig mer makt samles på et fåtall storselskapers hender, der organisasjoner som EU og WTO bryter i stykker det borgerlige demokratiet samtidig som de bidrar til utviklinga av sosial nød og fattigdom, er ei utvikling som vil sette spørsmålet og alternativer på dagsorden. Mennesker som aldri har kalt seg sosialister, men som er demokrater, blir sjokkerte over kapitalens herjinger. Motsetninga mellom kapitalisme og demokrati er i ferd med å bli tydelig for alle som vil se. Stadig flere ser også motsetninga mellom kapitalismen og et verdig liv for flertallet av menneskene. Den radikale offensiven fra kapitalen skaper grunnlag for radikal motstand. Fagbevegelser, kvinnebevegelser og miljøbevegelser kan ikke lenger slåss bare om enkeltsaker og reformer - utviklinga sjøl stiller spørsmålet om demokratiet og om makta på dagsorden. I kampen for sosialismen er det nødvendig å forene kreftene som slåss for de umiddelbare interessene til arbeidere og småbønder, med kreftene som slåss for kvinnefrigjøring og de som vil slåss for demokrati, til en felles kamp mot den felles fienden. Veien til frigjøring går gjennom folkets egen organisering og kamp for et bedre samfunn. I Norge fins en rekke folkelige organisasjoner som er bygd opp nedenfra, av mennesker som har måttet slutte seg sammen for å samle styrke for sine krav, for eksempel i fagorganisasjoner, kvinnebevegelse og organisasjoner mot EU-medlemskap. Dette er arbeiderklassens kampmetode, den solidariske organiseringa til felles kamp for felles interesser. Det er gjennom kollektiv organisering vi kan skape sterke nok krefter til å utfordre over- En sosialisme for vår framtid 19

20 klassens eiendom og gjøre sosialismen til et mulig alternativ. Kampen for sosialismen vil føres av mennesker som har egeninteresse av sosialismen. Vi slåss for forbedring av våre egne livsvilkår, mot et samfunnssystem som vi ikke ønsker å leve under. Ikke minst i fagbevegelsen og kvinnebevegelsen er folks kamp for sine egne interesser en avgjørende drivkraft. Men i det revolusjonære arbeidet er solidariteten like grunnleggende som egeninteressen. Solidariteten er bygd på egeninteressen, for det er bare sammen med mange andre som har samme interesser som oss sjøl at vi kan skape den styrken vi trenger. Solidaritet er arbeiderklassens vei til frigjøring. Bli med i Rød Ungdom! Samfunnet kunne sett helt annerledes ut: Vi kunne hatt fire timers arbeidsdag, vi kunne avskaffet all arbeidsløshet og nød, vi kunne hatt gratis kollektivtransport, vi kunne hatt nternett på hver eneste skolepult, vi kunne hatt gratis boliger for ungdom. Kapitalismen vil nekte oss denne framtida. Derfor vil vi at du skal bli med og kjempe for et sosialistisk folkestyre. Kapitalisme betyr at ressursene er eid av noen få. Mulighetene til å skape ei fantastisk framtid blir misbrukt til å gjøre de rikeste enda rikere, mens flertallet lever i fattigdom. Hver dag dør over barn av sult, selv om det fins nok mat. Sånn er kapitalismen. Sosialisme er en ganske enkel idé. Sosialisme betyr at ressursene er eid i fellesskap, at vi sammen tar kontroll over samfunnet. Dette er et spørsmål om makt. I dag er det storselskapene og Røkkene som karrer til seg stadig mer makt. Sosialisme betyr at denne makta føres over til demokratiet, ved at eiendommen blir ført over på folkets hender. Det er på tide å gjøre noe. Det er på tide at du blir med i kampen for et sosialistisk folkestyre. Bli med i Rød Ungdom i dag! Det koster 50 kr for alle nye medlemmer å melde seg inn. Etter det første året koster det 200 kr i året for elever på videregående, 100 for ungdomsskoleelever og 400 for arbeidsfolk. Meld deg inn på 20 En sosialisme for vår framtid RØD UNGDOM OSTERHAUSGATE OSLO TLF: ru@sosialisme.no

FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM

FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM Samfunnet er under konstant forandring og utvikling. Teknologiske og økonomiske framskritt har vært viktige for det som har skjedd, men det er kampen mellom

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Kapittel 2. Sosialisme

Kapittel 2. Sosialisme Kapittel 2. Sosialisme 2.1. Flertallet må ta makta Det grunnleggende i sosialismen er arbeiderklassens kontroll med produksjonsmidlene, en kontroll RV mener må brukes til å skape et mangfold av samfunn

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( fr7ne, FP1 11NIE, 1.MAI 1070 I!INNSIG KLASSEKAMPENS TEGN

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( fr7ne, FP1 11NIE, 1.MAI 1070 I!INNSIG KLASSEKAMPENS TEGN fr7ne, FP1 11NIE, 1.MAI 1070 I!INNSIG KLASSEKAMPENS TEGN Våren 1970 har vist et kraftig oppsving i klassekampen over hele Skandinavia. Kapitalismens krise har skjerpet klassemotsetningene og arbeiderklassen

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014 Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep

Detaljer

PROGRAM. torelag ta. /ir r 4 4 i. utgitt av MLG. arbeiderklassen og kampen for et revolusjonært parti. ;Ir STUDIESIRKEL 4. MØTE: KOPIIIINIS115\1,

PROGRAM. torelag ta. /ir r 4 4 i. utgitt av MLG. arbeiderklassen og kampen for et revolusjonært parti. ;Ir STUDIESIRKEL 4. MØTE: KOPIIIINIS115\1, f r STUDIESIRKEL 4. MØTE: arbeiderklassen og kampen for et revolusjonært parti /ir r 4 4 i FØ T NYTT KOPIIIINIS115\1, * PARTi - 0174 er vv torelag ta PROGRAM ;Ir utgitt av MLG STUDIEOPPLEGG MØTE 4-8 TUDIEOPPLEGG

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING

STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING LANDSMØTET 2017 STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING STORTINGSVALGET 2017 Forslagsnummer: S0100 Linjenummer: 1 Forslagstiller: Mariette Lobo Lokallag: Bjerke, Oslo Dette er et forslag om å endre

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Halvdan Skard. Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005

Halvdan Skard. Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005 Halvdan Skard Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005 I internasjonale fora snakkes det ofte om den nordiske modellen; om velferdsstaten, eller velferdssamfunnet. Om de godene denne modellen innehar i

Detaljer

KOMMUNISTENES PARTITEORI KOMMUNISTENES PARTITEORI

KOMMUNISTENES PARTITEORI KOMMUNISTENES PARTITEORI KOMMUNISTENES PARTITEORI KOMMUNISTENES PARTITEORI NKP SEKRETARIATET I. NKPS PRINSIPPROGRAM OM PARTIET NORGES KOMMUNISTISKE PARTI ET MARXISTISK- LENINISTISK ARBEIDERPARTI NKP ser det som sin oppgave å virke

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Klasse i kriminologien. Kjersti Ericsson

Klasse i kriminologien. Kjersti Ericsson Klasse i kriminologien Kjersti Ericsson Sentrale punkter i marxismen: Basis og overbygning To hovedklasser under kapitalismen, definert ved forhold til produksjonsmidlene Klassekampen er drivkrafta i historien

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg Steinholt, Reza Rezaee og Marielle Leraand

Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg Steinholt, Reza Rezaee og Marielle Leraand 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Programkomiteens innstilling til prinsipprogram Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag

Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag Forslagsnummer 1: Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag 2.avsnitt I en situasjon der denne omformingen av verden blir framstilt som en naturlov, opplever borgerne og deres

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Norge i mellomkrigstid og Den andre verdenskrig, del 1

Norge i mellomkrigstid og Den andre verdenskrig, del 1 Norge i mellomkrigstid og Den andre verdenskrig, del 1 Forelesningen favner 1.En oversikt over sentrale aspekter ved den politiske krisa i Norge i mellomkrigstiden og 2. Andre verdenskrig fram til vendepunktet

Detaljer

CC BY: Prinsipprogram for. Meløy Venstre

CC BY:  Prinsipprogram for. Meløy Venstre CC BY: http://i1.no/0h2m/ Prinsipprogram for Meløy Venstre BSD: htp://i.no/ h p/ Et liberalt Meløy Et liberalt samfunnssystem består av fire bærebjelker: Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Prinsipprogram for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på SUs 26. ordinære landsmøte

Prinsipprogram for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på SUs 26. ordinære landsmøte Prinsipprogram for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på SUs 26. ordinære landsmøte 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Sosialistisk Ungdom Sosialistisk Ungdom (SU) tror på folks evne og kraft til å forandre verden.

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Rettsvesenet i kjønnsperspektiv

Rettsvesenet i kjønnsperspektiv Rettsvesenet i kjønnsperspektiv To sentrale spørsmål: Er retten en patriarkalsk institusjon, i den forstand at den bidrar til å opprettholde menns herredømme og undertrykke kvinner? Er lovgivning og bruk

Detaljer

Invester i en bedre verden!

Invester i en bedre verden! Invester i en bedre verden! Miljøkatastrofer og menneskerettighetsbrudd kommer altfor ofte sammen med internasjonale investeringer. Trenger det å være sånn? Kan du gjøre en forskjell? Hva er INVESTERINGER?

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Prinsipprogram for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 24. ordinære landsmøte, Hamar 23. 26. juni 2012

Prinsipprogram for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 24. ordinære landsmøte, Hamar 23. 26. juni 2012 Prinsipprogram for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 24. ordinære landsmøte, Hamar 23. 26. juni 2012 1 Introduksjon Sosialistisk Ungdom (SU) tror på folks evne og kraft til å forandre

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN. Velkommen til SV TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Stavanger SV

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN. Velkommen til SV TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Velkommen til SV TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER Ta kampen Valgprogram for et varmt 2015-2019 samfunn Stavanger SV Velkommen til Sosialistisk Venstreparti Som medlem i SV

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer.

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. «Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet. Bak

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

ARBEIDERPARTIETS ORGANISASJONSUTVALG Arbeiderpartiet - et bredt folkeparti

ARBEIDERPARTIETS ORGANISASJONSUTVALG Arbeiderpartiet - et bredt folkeparti ARBEIDERPARTIETS ORGANISASJONSUTVALG Arbeiderpartiet - et bredt folkeparti 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( MIDLERTIDIG MEDIM1S814P. for Oslo

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( MIDLERTIDIG MEDIM1S814P. for Oslo MIDLERTIDIG MEDIM1S814P for Oslo INNHOLD: Kontingenttilstanden i partiet 1. mai 1988 Partiarbeidet i 1988 - kvinne- og arbeiderinnretting - rekruttering og KK-arbeid Lærerstreiken februar 1988 1. KONTINGENTTILSTANDEN

Detaljer

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

Arbeids- og organisasjonsplan for Agder SV

Arbeids- og organisasjonsplan for Agder SV 1 2 Arbeids- og organisasjonsplan for Agder SV 2018-2022 3 4 5 6 7 8 Innledning Arbeids- og organisasjonsplanen er en langsiktig strategi som slår fast de overordna politiske og organisatoriske målene

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 Kapittel 1: Flertallets

Detaljer

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget.

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget. Demokrati Ordet demokrati betyr folkestyre. I et demokrati er det valg, i Norge er det stortingsvalg hvert fjerde år. Da kan de som ha stemmerett være med å bestemme landets utvikling. I det norske systemet

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM 1 I dette kompendiet finner du forslag til prinsipprogrammet. Enkelte forslag har vi hatt vansker med å plassere. Noen får steder har forslagsstillers

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

Frihet og ansvar Stavanger den inkluderende byen. Forslag til program 2011-2015 Stavanger Venstre

Frihet og ansvar Stavanger den inkluderende byen. Forslag til program 2011-2015 Stavanger Venstre Frihet og ansvar Stavanger den inkluderende byen Forslag til program 2011-2015 Stavanger Venstre Visjonen Venstres visjon Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

1. Et Norge som deler godene

1. Et Norge som deler godene 1. Et Norge som deler godene SV arbeider for et samfunn utan klasseforskjeller der den enkelte yter etter evne og får etter behov. Slik er det ikke i dag. I Norge har vi gjort viktige framskritt for å

Detaljer

- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING?

- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? LIKESTILLING - LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? Likestilling = å plassere likt Likestilling er utjevning av sosiale forskjeller. Det betyr ikke at en gruppe skal ha/få mer enn

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no/ml-historie/)

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no/ml-historie/) - - - MØTEOPPLEGGET SKAU. P rinsipprogrammet vårt slår fast at kvinnene, med arbeiderklassens kvinner i spissen, må spille en sentral rolle i kampen for revolusjon og sosialisme. Skal dette være mulig,

Detaljer