Årsmelding Mental Helse 2014

Transkript

1 Årsmelding Mental Helse 2014 Likeverd Åpenhet Respekt

2 1. Forord På vegne av sentralstyret og meg selv som landsleder takker vi for tilliten fra våre medlemmer som ble gitt oss på landsmøtet i Etter statsministerens tale nyttårsaften 2014, har det vært mye oppmerksomhet og fokus på tjenestetilbudet og utfordringene innen mental helse, og dette har vært viktig for vår organisasjon i året som har gått. I en omtale av året 2014 kan jeg ikke unnlate å ta med at det også har vært utfordringer for organisasjonen. Dette har omhandlet vår økonomi og likviditet, noe som det gjennom flere krevende tiltak har blitt rettet opp i, og som ved inngangen til 2015 igjen er tilfredsstillende. Likeså har det vært en omstilling i sentral stab der ny organisasjonsstruktur og tilpasset kompetanse nå er på plass. Derfor er vi med i fellesaksjonen for medisinfrie tilbud. Våre medlemmer skal vite at det er deres interesser vi arbeider for og som berører langt flere enn de som er medlemmer. Det er vesentlig at behandling som tilbys ikke ensidig fokuserer på medisiner, men kan gi både omsorg, tid og tilrettelegger for egne legende prosesser. Psykiske problemer gir mange utfordringer for de som blir berørt, for samfunnet og for den enkelte. Det er derfor viktig at behandlingstilbudene er gode og at riktig hjelp blir gitt når den trengs. Derfor er vår fokus på effekten av samhandlingsreformen, på samarbeidet mellom kommunene og helseforetakene og på behandling av hele mennesket ved å kunne vurdere både psykiatriske og somatiske behov, svært viktig Vi arbeider for at våre pårørende blir ivaretatt med informasjon og støtte, slik at man kan være en støtte for sine nærmeste og bedre forstår at man behøver avstand i perioder. Vårt samfunnspolitiske arbeid er å løfte frem virkeligheten til de som selv erfarer psykiske problemer Det er deres kunnskap om sammenhenger og hva som bidrar til bedring vårt samfunn må innrette sin innsats. Våre lokallag er der våre medlemmer møter vår organisasjon først. Det er vesentlig for vår organisasjon at man opplever dette møtet positivt. Det er lokallagene vi omtaler som vår grasrot. Det er er vår grasrot og bidrar med kunnskap om og gir organisasjonen melding om hva vi bør arbeide for. Det er i lokallagene vi først og fremst kan jobbe mot stigma i det daglige. Vi skal fortsette å fokusere på at psykiske lidelser eller problemer kan overvinnes og mestres. Fremover må vi løfte frem de ressursene vi har til også bidra inn i samfunnet og for hverandre. Dagfinn Bjørgen, landsleder Mental Helse 2

3 Innholdsfortegnelse Tema Side 1 Forord Oppsumering Politikk og påvirkning Medlemsarbeid Finansiering og inntektsbringende arbeid Aktivitet i lokal- og fylkeslag Kurs og opplæring Kommunikasjonsarbeid Prosjektene Dialogtjenestene Arbeid med Handlingsplan Oppsumering og fremtiden Vedlegg

4 2. Oppsummering av et år i omstilling 2014 har vært et krevende år for Mental Helse. Det var to forhold ved årsskiftet 2013/2014 som ga utfordringer for organisasjonen. Den økonomiske og likviditetsmessige situasjonen var ikke tilfredsstillende, noe sentralstyret i ble gjort kjent med. I samme tidsrom sluttet også ledelsen for staben, Generalsekretær, ass. Generalsekretær og politisk rådgiver. Sentralstyret, og særlig Arbeidsutvalget, måtte i stor grad tre inn i den daglige styringen av organisasjonen og igangsette nødvendige tiltak. Vedtatt Handlingsplan for 2014 ble også bestemt fulgt opp av sentralstyret ved at oppfølgingsansvar for denne ble delt på styrets medlemmer. Den sentrale staben bar preg av høy turnover og høyt sykefravær i store deler av året, i særdeleshet 1. halvår Fra august 2014 tilsatte Arbeidsutvalget en midlertidig ledelse (interimledelsen) som fikk sitt mandat fra Sentralstyret i møte 18. august. I løpet av høsten 2014 har det pågått en omstilling i Mental Helses sentrale stab med bakgrunn i vedtak fattet på Landsmøte i november 2013, og nødvendige tilpasninger er gjennomført. Av de viktigste endringene som er gjennomført, nevnes følgende: Tiltak for å få nødvendig oversikt og kontroll med virksomhetens økonomi og likvide situasjon Omlegging av regionsekretærordningen med en reduksjon fra 7 til 3 årsverk Gjennomgang av stabens oppgaver og organisasjon, herunder ansettelser i ledige stillinger Arbeid med å etablere gode samhandlingsrutiner mellom politisk ledelse og stab Arbeid med politikk og prioriteringer forankret i sentral- og landsstyret som bakgrunn for godkjenning av Handlingsplan for 2015 Oppsummert er situasjonen for organisasjonen ved utgangen av 2014 tilfredsstillende, og det arbeides godt og målrettet i alle ledd i organisasjonen med bl.a. med bakgrunn i prioriteringene foretatt gjennom vedtak av Handlingsplan for Omstillingen i staben har også hatt som målsetting å bygge og utvikle kompetanse og ressurser tilpasset de oppgavene som skal prioriteres. Det har derfor vært av stor betydning å gjennomføre prioriteringsprosesser og ha god dialog med politisk ledelse, slik at organisasjonen har en stab som på best mulig vis kan understøtte organisasjonens arbeid. For eksempel har omstilling i regionsekretærordningen fra 7 til 3 årsverk medført endring av oppgaver og omlegging av måte å arbeide på. Det er større samordning av de samlede ressursene, og det er lagt stor vekt på å bygge en organisasjonskultur som har fokus på gjennomføring av prioriterte oppgaver og på å videreutvikle rollen som støttefunksjon og muliggjøre for organisasjonens øvrige virksomhet. Ved utgangen av 2014 ansees kapasitet og kompetanse å være på et tilfredsstillende nivå i forhold til planlagte oppgaver, og i tråd med tilgjengelige økonomiske rammer, men på et lavere nivå enn tidligere. Den sentrale staben ble gjennom året redusert fra 18 til 13 årsverk. Grunnet den krevende situasjonen som har vært med gjenoppbygging og omstilling i stab i 2014, har det vært lavere aktivitet på kurs- og opplæringsområdet samt færre 4

5 leverte høringssvar, lavere deltakelse i eksterne råd og utvalg og lavere utadrettet aktivitet. Aktiviteten i fylkes- og lokallag ansees i begrenset grad å ha blitt berørt av de nødvendige omstillinger som er foretatt i sentral stab, men det registreres en lavere aktivitet i f. eks. kurs og opplæringsvirksomheten. Økonomisk og finansiell kontroll Det har vært av avgjørende betydning for Mental Helses organisasjon å bygge egenkapital og sikre en betryggende økonomisk likviditet for organisasjonen. Både kostnadsbesparende tiltak og gjennomgang av rutiner og økonomisystemer, har resultert i at det er god styring og kontroll på økonomiområdet ved utgangen av Den likvide situasjonen er nå tilfredsstillende, og årsresultatet for 2014 er positivt med kr ,-. Tilsvarende resultat i 2013 var et underskudd på kr ,- Ved inngangen til 2015 er organisasjonen likvid til å finansiere den operative driften, slik den nå er organisert. Den totale likviditetssituasjonen er bedret, omtrent i tråd med landsstyrets vedtak om tilstrekkelig kapital. 3. Politikk og påvirkning Sentralstyrets og landsstyrets aktivitet Det har blitt holdt 6 sentralstyremøter og 2 landsstyremøter i Sentralstyrets og Arbeidsutvalgets (AU s) aktivitet, særlig 1. halvår, var preget av fokus på tiltak for å gjenopprette økonomisk kontroll og å få på plass ledelse og ressurser i sentral stab. Konsekvensene av den situasjonen som har vært, er at politikkarbeidet har hatt en lavere aktivitet enn planlagt og ønsket. Det ble etablert en Handlingsplan for 2014, vedtatt av landsstyret i desember den er tuftet på våre styrende dokumenter, Samfunnspolitisk program og Strategidokument Arbeidsfordeling mellom sentral stab og sentralstyret har normalt vært at staben har understøttet og lagt til rette for det politiske arbeidet prioritert gjennom handlingsplanen. I 2014 valgte sentralstyret selv å ta ansvaret for oppfølging av handlingsplanen, og delte de ulike politikkområdene knyttet til handlingsplanens 5 mål, mellom deg. Dette ble kommunisert til våre fylkeslag i forbindelse med deres årsmøter våren 2014, og i landsstyremøtet i juni. Følgende temaer ble satt på agendaen, og til hvert område fikk en eller flere medlemmer av sentralstyret et særskilt oppfølgingsansvar: Ufør- men ikke utenfor aksjon for at fribeløpet for uføretrygdede fortsatt skulle være 1 etter Mestringsarenaer skape lokale møteplasser og sosiale nettverk på steder lokalbefolkningen naturlig møtes Antistigma-arbeid bekjempe fordommer og stigmatisering gjennom mestring, alminneliggjøring og folkeopplysning Nasjonalt politisk arbeid bruke vår posisjon for å påvirke nasjonale beslutningstakere med bakgrunn i vår erfaringskompetanse. Medisinfrie tilbud, 5

6 rus og psykisk helse, arbeid og psykisk helse og Samhandlingsreformen har vært sentral temaer Lokalt politisk arbeid Mental Helses lokal- og fylkeslag skal drive med politisk påvirkningsarbeid for å skape gode tilbud i kommunene Brukermedvirkning på systemnivå påvirke og delta i utforming av tjenestene i praksis, og arbeide for likestilling av fag- og brukerkompetanse Etikk og omdømme medvirke til at alle ledd i organisasjonen utarbeider sine egne etiske retningslinjer forankret i de overordnede retningslinjene. Benytte etiske refleksjonskort i dette arbeidet Intern kommunikasjon skal danne grunnlag for god kommunikasjon og samhandling i hele organisasjonen. Fokus på likeverd, åpenhet og respekt og gode rutiner for kommunikasjon i alle ledd Medlemsvekst for å bli en mer robust organisasjon. Kurs og opplæring prioritering av KUPP (kurs- og opplæringsutvalget) sitt arbeid, og FUNKIS-studieplasser og kursmateriell. Prioritering av temaet organisasjonskunnskap Summert opp var vårt fokus å bidra til mer pasient- og brukerfokus i helsetjenesten for god kvalitet og trygge tjenester. Viktig politisk påvirkningsarbeid Tross utfordringene omtalt over, her det vært god aktivitet og synlighet fra Mental Helse i mange viktige spørsmål. Her kan nevnes farlighetsdebatten knyttet til psykisk helse og straff, psykisk helse og verdige boforhold, manglende oppfølging og tilbud til psykisk syke i kommunene som konsekvens av samhandlingsreformen etc. Våre tillitsvalgte har deltatt i de fleste sentrale råd og utvalg der våre politikkområder er viktig. Videre har både landsleder og politisk nestleder vært hyppig benyttet til foredragsholdere der temaer vi brenner for står på agendaen. Politisk nestleder har også gjennom prosjektet Antistigma bidratt til å sette ekstra fokus på temaet mestring og kampen mot stigmatisering. Dette arbeidet er omtalt i eget kapittel. Vi har deltatt på gruppemøte til Arbeiderpartiet og vi fikk anerkjennelse fra Arbeiderpartiet med få deres julestjerne pris. Samarbeidet i fellesaksjonen for medisinfrie tilbud har resultert i to henvendelser til helseministeren hvor vi i 2015 skal har et eget møte med ham om dette. Erfaringskompetanse.no har arrangert et Toppmøte hvor vårt hovedbudskap til minister og departement var alternative medisinfrie behandlingsforløp. Helse og omsorgdepartementet sine innspillsmøte er også en god arena for å hevde vårt syn inn mot statssekretærer. Politikkens praksis utøves av tjenestene og direktoratet. Her har vi klart å være tilstede på flere viktige arenaer hvor vi har løftet behovet for medisinfrie alternativer, bedre oppfølging, behovet for bedre innhold i en døgnplass og flere døgnplasser. 6

7 Traumetilbudene tapte vi selv om MH Nordland gjorde en svært god jobb og vi støttet opp inn mot minister. Både sentralstyret og landsstyret hadde gode prosesser på sine møter i slutten av 2014 for å bli ennå tydeligere i sine prioriteringer og aktiviteter inn mot Dette førte til en vedtatt handlingsplan for 2015 som er konkretisert og planlagt for å tilrettelegge for en større grad av oppfølging. Det er tilsatt ny ledelse for den sentrale staben, og rollen som politisk rådgiver og informasjonsleder ble besatt fra nyttår. Denne ressursen vil kunne understøtte vårt politiske arbeid og deltakelse på den politiske arena på en god måte. Bruken av våre nettsider, vår synlighet i media og utadrettede kommunikasjon har tatt seg betydelig opp, og vil spille en større rolle inn i Medlemsarbeid Stigma Antistigma-arbeidet i Mental Helse i 2014 ønsket å rette oppmerksomheten på at det må bli et mer aktivt korrektiv til fordommer og stigmatisering, gjennom å ha fokus på mestring, alminneliggjøring og folkeopplysning. Det var samtidig viktig å rette tilsvarende fokus om egenstigmatisering internt i organisasjonen. Prioritering for 2014 ble følgende: Skolere og bevisstgjøre medlemmer og tillitsvalgte i egenstigmatisering og antistigma-arbeid. Ha fokus på suksessfaktorer for å ha et meningsfylt liv, og løfte frem de gode historiene.» Prosjektet fikk tilskudd på ,- fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). Med bakgrunn i dette ble følgende handlingsplan utarbeidet for 2014: Målsetting 1. Redusere selvstigmatisering og samfunnsmessig stigmatisering. 2. Fremme brukernes erfaringer i den offentlige debatten gjennom leserinnlegg, sosiale medier og debatt-arenaer. Gjennomføring av handlingsplan ble igangsatt juni Prosjektleder ble ansatt med hovedansvar for planlegging, organiserte, koordinerte og gjennomførte 3 kick-off samlinger rundt i Norge (Trondheim, Førde og Oslo) perioden august til november. I tillegg ble det gjennomført en oppfølgende samling, som var et tilbud til alle som hadde deltatt på de 3 kick-off samlingene. Denne ble avholdt i Lillestrøm i desember. Deltakerne er spredt geografisk over nesten hele landet. Dette i seg selv ga et godt grunnlag for å videreføre og forankre arbeidet i organisasjonen. Hver samling gikk over 2 dager. Temaer for samlingene har hatt fokus på : «Egenstigmatisering», «Stigmatisering folk i mellom», «Stigmatisering i media», «Stigmatiserende lovverk». I tillegg har det vært jobbet med hvordan profilering av temaene mot media og andre sosiale kanaler. Resultat for 2014 kan oppsummeres som følgende: 7

8 Flere nye medlemmer og dermed et større nettverk knyttet til stigmatisering. En større bevissthet både om hvordan vi ofte ubevisst stigmatiserer oss selv, for så å kunne løfte blikket å se på de andre temaene. Etablert nye nettverk mellom deltakerne basert på en felles interesse, på kryss av demografiske forskjeller. Et godt og positivt møte med Mental Helse for de nye medlemmene særlig. 3 av deltakerne bidro inn som brukermedvirkere allerede i 2014 på «Rådslaget til Helsedirektoratet». Vellykket opplæring av å skrive leserinnlegg i media og andre sosiale kanaler. 8 leserinnlegg på trykk i lokalaviser. En ny giv også for de som har vært tillitsvalgt lenge. Et engasjement for å være med å bekjempe stigmatisering både lokalt. Hva den enkelte kan gjøre, hvordan vi kan jobbe sammen, og hvordan vi kan videreføre dette arbeidet i organisasjonen. Likeperson Likepersonsarbeidet i 2014 har vært preget av endring av regelverk for tilskudd av midler til funksjonshemmedes organisasjoner. Tidligere ble midler tildelt både av BufDir og av Helsedirektoratet, og det måtte sendes 3 separate søknader; for rent driftstilskudd, for ordinære likepersonstilskudd og for arbeids/prosjektrettede likepersonstilskudd. Nå er dette slått sammen til en felles tildeling underlagt BufDir, og grunnlaget for tilskudd snus fra å søke på hva man skal gjøre fremover, til å basere seg på dokumentert likemannsarbeid i kalenderåret før søknaden sendes. Denne dokumentasjonen baserer seg på antall gjennomførte likepersonsarbeid hvor rapportering følger et poengsystem som danner grunnlaget for finansieringen av likepersonsarbeid i Mental Helse. For å imøtekomme disse nye utfordringene ble det i 2014 prioritert og nedsatt en prosjektgruppe i samarbeide med MHU med mandat å forberede tilpasninger til det nye lovverket, og til å velge ut noen lokallag som piloter for å teste ut nytt oppfølgingsog rapporteringsregime fra og med I tillegg ble det i revidert budsjett for 2014 avsatt kr ,- til likemannsarbeid med formål om tildeling til Fylkes- og lokallag etter søknad og kriterier iht. til nytt regelverk: Formålet ble gitt til følgende kategoriene: Likepersonskurs Samtalegruppe og aktivitetsgruppe Besøkstjeneste Likepersonstelefon eller kontakttjeneste Totalt ble 5 søknader innvilget med en tildelingsramme på ,- I tillegg ble det innenfor årets ramme finansiert gjennomføring av fagseminar for Mentorordningen. Fagseminaret har fokus på LØFT løsningsfokusert tilnærming og MI - motiverende intervju for mentorene. En mentor trenger faglig påfyll for å utvikle seg videre, men den største motivasjon er viljen og et brennende ønske om å hjelpe 8

9 personer til å fortsatt klare å stå i arbeid eller hjelp til å komme inn i arbeidslivet. Mentorene jobber frivillig og mottar ikke lønn. En mentor er en som har erfart å ha psykiske problemer, vært i arbeidslivet men falt ut, men klart å komme tilbake i arbeid helt eller delvis. Alle våre mentorer har denne erfaringen noe som også har vært en betingelse for å være mentor i Mental Helse. Mentorene er likepersoner som er i ordinær jobb, til tross for egne erfaringer med psykiske og andre helseproblemer. De er en ressurssterk og engasjert gruppe fra ulike yrker, med forskjellig bakgrunn og fra forskjellige steder i landet. Videre ble den årlige samlingen for Hjelpetelefonkontaktene finansierit av ordningen. Denne samlingen har fokus på skolering av Hjelpetelefonkontaktene. Ansatte (faddere) på Hjelpetelefonen deltar under opplæringen, og bidrar til at Hjelpetelefonkontaktene innehar kompetanse som likepersoner. Mental Helse Hjelpetelefonen operer med kontakter i hvert fylkeslag. Hjelpetelefonkontaktens oppgave er i hovedsak å informere om Hjelpetelefonens tilbud, dele erfaringer om det å være en god samtalepartner for mennesker som trenger noen å snakke med, og der det er mulig, inkludere brukerne av Hjelpetelefonen i brukernettverk. 5. Finansiering og inntektsbringende arbeid Nytt medlemsregister Mental Helse inngikk i 2014 et samarbeid med Profundo med leveranse og samarbeid om nytt medlemsregister, Tindra. Valg av nytt medlemsregister ble vurdert på bakgrunn av fordeler som; - Systemsikkerhet, vedlikehold, funksjonalitet og tilgang - Brukervennlighet og omfang av medlemsinformasjon - Betalingsløsninger, systemdialog og rapporter - Ulike muligheter for kommunikasjon mot medlemmer Medlemsregisteret er også vurdert iht. inntektsbringende arbeid, spesielt rettet mot Fundraisingsmulighetene i Norge for Mental Helse. Fundraising (dvs. innsamling av midler til veldedige/ideelle formål) er en organisatorisk funksjon som hovedsakelig finnes i ideelle eller frivillige organisasjoner. Fundraising blir vanligvis oppfattet som en arbeidsoppgave underlagt PR- /kommunikasjon, ettersom det handler om å håndtere relasjoner med givere knyttet til innsamling i alle typer ideelle, non-profit inntekter/markeder. Ulike kampanjer og direktemeldinger kommunisert direkte mot medlemmer, for eksempel knyttet opp mot Verdensdagen er et eksempel. Hovedkomponenten i systemet har vært i operativ drift fra oktober Medlemskap Totalt antall betalte medlemmer var i 2013 mot ca i % av medlemskontingenten går til lagene. Søknader og bevilgninger 9

10 Foruten tilskudd til Stigma- og pilotprosjekt for lavterskeltilbud til unge er samtlige tilskudd vist i tabell en videreføring fra Størst nedgang i bevilgning ble tilskudd til Venn1 med en reduksjon på vel 45%. Driftstilskuddet fra Helsedirektoratet til Mental Helse hadde en nedgang på 1,24% mens øvrige hadde en relativ økning på ca. 1-3%. Første innvilgede tilskudd kom 6 februar, mens siste innvilgede tilskudd kom 26 mai. Frem til første innvilgede tilskudd ble utbetalt, finansierte MH sin operative drift ved hjelp av forskudd fra Helsedirektoratet på kr ,- 6. Aktivitet i lokal- og fylkeslag Etiske retningslinjer Mental Helse vedtok etiske retningslinjer på sitt landsmøte i 2010, og disse har blitt fulgt opp på ulikt vis siden da. I 2013 produserte vi «etiske refleksjonskort» som ble sendt ut til alle fylkes- og lokallag, og mange steder er disse flittig brukt ved at det trekkes et kort som blir gjenstand for etisk refleksjon og diskusjon i forbindelse med møter i organisasjonen. Lokallag Det jobbes kontinuerlig med å styrke og støtte opp våre 260 lokallag og å stimulere til videre drift og rekruttering av tillitsvalgte, samt etablering av nye lokallag. Tipsheftet er et nyttig verktøy i dette arbeidet. Hensikten med heftet er at det skal være et hjelpemiddel for lagene i de små og store utfordringene man kan møte i hverdagen som tillitsvalgte i Mental Helse. Kurs i organisasjonskunnskap, brukermedvirkning, politisk påvirkningsarbeid, etikk i organisasjoner og bruk av lokallagets nettside og e- postsystem er eksempler på skolering som har vært gjennomført i Lokallagene fungerer også som sosiale møteplasser. Mange har behov for tilhørighet og fellesskap. Flere lokallag er svært aktive, med egne treffsteder, og et bredt tilbud om aktiviteter av forskjellig slag som bidrar til styrking av den enkelte og det registreres som voksenopplæring. 10

11 Fylkeslag Det er til dels store ulikheter i de 19 fylkeslagene i Mental Helse. Noen har fylkeslagene har egne lokaler og ansatt fylkessekretær. Det jobbes godt, strukturert og målrettet i veldig mange av Mental Helse sine lag. Fylkeslagene har jobbet svært godt i forhold til media og med politisk påvirkningsarbeid. Det er stort fokus på skolering og styrking av lokallag i mange fylker. Kursvirksomhet Kursaktiviteten i 2014 har vært stor over hele landet. Det har blant annet vært gjennomført organisasjonskurs, kurs i etikk, skolering av stigmakontakter, kurs i brukermedvirkning og datakurs for å lære, samt publisere på nettsider, Skype og annet. I tillegg arrangeres det mange andre kurs med innhold som for eksempel kunst og håndverk, historie, fysisk aktivitet, helse, matlagning, andre kulturer og reisemål. Hovedvekten av kursene registreres som voksenopplæring gjennom Studieorganisasjonen Funkis. Regionråd Regionråd er samling av leder og nestleder i Mental Helses fylkeslag i de respektive helseregionene med sikte på å arbeide med politisk påvirkningsarbeid i sine respektive helseregion. Det er gjennomført regionrådssamlinger i to av de fire regionene i MH Sør- Øst hadde to samlinger i 2014, vår og høst. MH Sør-Øst består av Aust og Vest- Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Østfold, Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland. MH Midt regionråd rullerer på å være vertskap og det ble gjennomførte en samling i Møre og Romsdal november MH Midt består av Møre og Romsdal, Nord og Sør Trøndelag. Det eksisterer ikke regionråd MH Nord. MH Vest har ikke gjennomført regionrådssamling i MH Vest består av Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Regionsekretærordningen Regionsekretærene er viktige ressurspersoner for fylkes- og lokallagene. Det ble gjennom 2014 gjort store endringer i ordningen, da det ble redusert fra 7 til 3 regionsekretærer. Dette fikk betydning for tjenestene til fylkes- og lokallag, og noe planlagt aktivitet ble avlyst. I den nye ordningen er antall regionsekretærer halvert, og hvert fylke har sin dedikerte regionsekretær å forholde seg til. Det jobbes nå mer på elektroniske medier og telefon enn ved fysiske møter. 7. Kurs og opplæring Opplæring Kursvirksomheten i Mental Helse er et viktig fundament for å øke aktivitet og få flere medlemmer. Kupp er et rådgivende fagutvalg for denne virksomheten og utvalget har medlemmer som representerer de forskjellige deler av organisasjonen: landsstyret, sentralstyret, studielederne, og regionsekretærene og administrasjonen. Kupp skal bidra til å gjennomføre Mental Helse sin strategi for opplæring, foreslå temaer og satsingsområder, bidra til økt kompetanse og trivsel i organisasjonen 11

12 gjennom å være en støtte for organisasjonens studieledere og kursarrangører og bidra til at studievirksomheten i Mental Helse er kvalitetssikret. KUPP har i 2014 hatt to fysiske møter og tre møter på Skype, og arrangert studieledersamling for fylkesstudielederne. Målet for samlingen er å bli kjent med studiearbeid, med lovverket og knytte kontakt og dele erfaringer med andre studieledere og med Kupp. Samlingen vater fra september og hadde 21 deltakere fordelt på 14 studieledere, medlemmer i Kupp og sekretær for Kupp. Kursaktiviteten I 2014 ble det gjennomført 240 kurs av i alt 46 lag. Dette var, fordelt på 16 fylkeslag, 24 lokallag, Mental Helse sentralt og et brukerstyrt senter Antall kurstimer var på 3783 timer, en nedgang fra 2013 da tallet var 5169 timer. Det holdes kurs innen mange områder, fra organisasjonskurs og kurs innen helse- og idrettsfag, til hobbykurs og datakurs. Nedenfor er en graf som viser antall kurs pr. hovedområder i 2014, sammenlignet med Kun kurs innen IKT og økonomi hadde en oppgang i Innen de andre områdene hadde organisasjons- og ledelsesfag minst relativ nedgang. Kurs fordelt på hovedområder Organisasjons- og ledelsesfag Helse-, sosial- og idreisfag EsteEske fag og håndverksfag Samfunnsfag Økonomi- og IKT- fag Historie Språkfag Miljøverns- og frilu7slivsfag Antall 2014 Antall 2013 Hovedområde Antall Andel av totalt Miljøverns- og friluftslivsfag 1 0 % Språkfag 2 1 % Historie 5 2 % Økonomi- og IKT-fag 13 5 % Samfunnsfag % Estetiske fag og håndverksfag % Helse-, sosial- og idrettsfag % Organisasjons- og ledelsesfag % 12

13 Totalt var 1855 deltakere på kurs. Kvinner utgjorde 71 prosent av deltakerne og menn 29 prosent. 800 Kursdeltakere fordelt på alder og kjønn Menn Kvinner Aldersfordeling Antall Andel av totalt år 29 2 % år 76 4 % år % år % år % år % Mental Helse har fått utbetalt kr fra Funkis for gjennomførte kurs i Dette inkluderer tilretteleggingstilskudd fra Funkis på kroner kr Mental Helse utbetalte ikke eget tillegg med kr. 30 pr. kurstime i 2014, men dette er vedtatt å gjeninnføres fra Orientering om studievirksomheten er fast post på sentral- og landsstyremøtene. 8. kommunikasjonsarbeid Sinn & Samfunn Det ble utgitt fem nummer av Sinn & Samfunn i Temaene var: Nr 1: Kosthold og fysisk aktivitet Nr 2: Eldre og psykisk helse Nr 3: Verdensdag-nummer Nr 4: Det å være pårørende Nr 5: Frivillighetsarbeid På tampen av året ble bladet lagt ut på anbud, noe som resulterte i skifte av trykkeri fra Thure Trykk i Skien til 07-gruppen i Oslo. Dette innebar en redesign og modernisering av magasinet. 13

14 DnB julekalender Mental Helse ble plukket til å være en av organisasjonene som fikk være med på DNBs julegavetre og motta gave. Hvert klikk Mental Helse kunne mobilisere ga kr 50.- Totalt ble dette for Mental Helse kr ,- Hjemmesidene: På grunn av intern omorganisering var det relativt liten aktivitet på hjemmesiden gjennom 2014, men man sørget likevel for å oppdatere de aller nødvendigste tjenestene og å opprettholde en regelmessig publisering av eksterne og interne nyheter. Sosiale medier Mental Helse hadde en viss aktivitet i sosiale medier gjennom året, men det begrenset seg noe på grunn av situasjonen med bemanning i informasjonsavdelingen. Aktiviteten økte noe på Facebook i siste halvdel av Åpenhetsprisen Åpenhetsprisen deles ut hvert år av Mental Helse i samarbeid med Verdensdagen for psykisk helse, på selve dagen den 10. oktober. Prisen går til en person eller gruppe eller organisasjon som har gjort en spesiell innsats for å skape åpenhet om psykisk helse. Prisen gikk i år for første gang til to personer: Lene Marlin og Eline Medbøe. Prisen ble utdelt direkte på TV2, i programmet God Morgen Norge. I tillegg ble det eget oppslag i Dagsrevyen på NRK. Prisvinnerne bestemte at pengestøtten på kr skulle gå til Klara Klok. Juryens begrunnelse var at begge prisvinnerne retter søkelys mot selvmord fra to forskjellige ståsteder. Lene Marlin skammer seg ikke over å ha forsøkt å ta sitt eget liv da hun hadde en psykisk kollaps etter gjennombruddet som artist for 15 år siden. Ved å være åpen rundt dette, bidrar hun til å fjerne stigmatisering knyttet til selvmord. Vi vil hedre Lene Marlin for å formidle håp til de som har det tungt, og for at hun oppfordrer dem til å søke hjelp og ikke gi opp. Tekstilkunstner Eline Medbøe samler etterlatte etter selvmord i sitt prosjekt Minneteppe. For etterlatte å kjenne på sinne, smerte, savn, slite og være deprimert, er helt normalt og skal ikke sykeliggjøres. Det er Eline opptatt av. Vi vil hedre henne for et unikt prosjekt hvor pårørende får møte likesinnede og dele erfaringer. 9. Prosjektene i Mental Helse Extrastiftelsen Mental Helse er en av søkerorganisasjonene til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering som står bak TV-spillet Extra. Overskuddet fra spillet går til frivillige organisasjoners prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. Mental Helse har søkt midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering siden Under utdelingen i november 2014 fikk Mental Helse innvilget 23 prosjekter som mottar støtte på kr I tillegg mottar Mental Helse et administrasjonsbidrag på kr Av de 23 søknadene var det 3 søknader innen forskning, 8 søknader innen forebygging og 12 søknader innen rehabilitering. Verdensdagen for psykisk helse 14

15 Verdensdagen for psykisk helse er finansiert av Helsedirektoratet og koordineres av Mental Helse. Dagen markeres 10. oktober hvert år og er en internasjonal FN-dag. I Norge knyttes dagen opp mot et årlig tema relatert til folkehelsearbeid som kan forebygge psykiske helseproblemer. Overordnet tema for Verdensdagen i både 2013, 2014 og 2015 er inkludering og relasjoner. Tema i 2014 var hverdagsstress og psykisk helse med kampanjenavnet Se hverandre senk skuldrene. I forbindelse med Verdensdagen ble det på våren arrangert tolv dialogkonferanser, to minikonferanser og en organisasjonskonferanse. Konferansene gir deltakerne de verktøy de trenger for å lage gode arrangementer, samt påfyll om det års aktuelle tema. Verdensdagen satte ny rekord i 2014 med 757 arrangementer fordelt over alle landets fylker. Verdensdagen bidrar også til å skape stort engasjement i media. I følge en evaluering av Retriever ble Verdensdagen for psykisk helse nevnt i 605 medieoppslag i perioden 1. september til 1. november. I tillegg deltok vi på oppslag på God Morgen, Norge på TV2, Dagsrevyen på NRK samt P5. Mental Helse ble i samme periode omtalt i 744 artikler. Dette er en betydelig økning fra Psykisk helse ble nevnt i 3248 artikler i samme periode. Mange lokal- og fylkeslag i Mental Helse benyttet denne markeringen til å skape oppmerksomhet rundt organisasjonen og viktigheten av åpenhet rundt psykisk helse. Dagen er en god arena for våre lag til å skape samarbeid med det kommunale tjenesteapparatet og andre frivillige organisasjoner. Venn 1 Venn1 underviste i elever i ungdomsskoler og videregående skoler om psykisk helse, hjelpeapparat og ungdomstid. Dette er en reduksjon sammenliknet med de foregående år og skyldes en kombinasjon av skolestreik høsten 2014 og et betydelig mindre tilskudd. Det ble også gjennomført en spørreundersøkelse om lavterskel hjelpe- og samtaletilbud for unge, som del av et forprosjekt til et mulig nytt ungdomstilbud. 10. Dialogtjenesten i Skien Mental Helse drifter flere prosjekter og tjenester. Disse skriver egne årsmeldinger, men det gis en kort oversikt. Utfyllende informasjon finnes i de respektive årsmeldingene. Hjelpetelefonen Hjelpetelefonen er en telefon- og nettjeneste. Hjelpetelefonen er et gratis, døgnåpent tilbud til alle som trenger noen å snakke eller skrive med om livets utfordringer. De fast ansatte veilederne ved tjenesten er der for dem som har behov for noen å snakke med var året hvor en så resultatet av styrevedtaket fra 2013, om begrensinger i antall oppringninger. Bakgrunnen var en kartlegging av ubesvarte anrop. En teknisk endring har sammen med nye rutiner begrenset antall ganger i døgnet en person kan ringe, til tre. Resultatet er som ønsket, at vi er blitt mer tilgjengelig både for returnerende innringere, og for nye innringere. Samtidig har vi tilbudt nye arenaer å få kontakt på. Med støtte fra ekstrastiftelsen Helse og Rehabilitering, kunne prosjektet «Samtalerom veien ut av ensomheten» starte opp. Innringeren tilbys å delta i gruppesamtaler over telefon, slik at de kan utveksle tanker 15

16 og erfaringer med andre i lignede situasjoner. Noen av dem som har deltatt har ringt Hjelpetelefonen i flere år. Tilbakemeldingene fra deltagerne er gode. Et annet dialogtilbud som startet i 2014 er Chatten. Mange av dem som skrev inn til nettjenesten Sidetmedord.no etterlyste en mulighet til å få snakke med en veileder som svarte umiddelbart. Chatten er et tilbud som har blitt svært populært. En veileder kan ha opptil tre til fem samtaler med forskjellige innskrivere. Til sammen tilbyr vi seks forskjellige typer dialogtilbud: telefonsamtaler, gruppesamtaler, meldinger, chat, forum og vennetjeneste. Vi ser at det er et økende antall barn og unge som benytter tjenestene våre, samt når tjenesteapparatet stenger for dagen, henviser de til oss. Det er helt klart bruk for oss. Arbeidslivstelefonen Mental Helse sin Arbeidslivstelefon gir råd og veiledning til personer som har utfordringer i arbeidslivet, eller sliter med å komme inn i arbeidslivet. Arbeidslivstelefon ønsker å bidra til problemløsning og mestring, jobbglede og god helse. Felles for de som henvender seg til tjenesten, er at de ønsker å være i arbeid eller komme inn i arbeidslivet. Problemstillingene kan være alt fra trakassering, mobbing, utstøting og konflikter, til vansker med lønn, antall feriedager til gode, hvordan skrive en CV eller rett til sykemelding. De fleste innringerne trenger kun en samtale, mens andre har behov for noen samtaler over tid der de får veiledning fremover i løsningsprosessen. Kjønnsfordelingen har i alle år holdt seg på rundt 30% menn og 70% kvinner. Aldersfordelingen er også som tidligere. Rundt 80% av henvendelsene kommer fra personer mellom 20 og 59 år. Tjenesten er landsdekkende og har hatt en marginal økning fra En del av økningen skyldes at innringere som ønsker det, får tilbud om å få relevante lovtekster og nettsider tilsendt på e-post. 11. Arbeid med Handlingsplan 2015 Sentralstyret i Mental Helse gjorde i sitt møte november 2014 en prioritering av hva som bør være organisasjonens prioriterte politiske satsninger i Landsstyret drøftet sentralstyrets prioriteringer og anbefalinger i sitt møte desember 2014, og sluttet seg til disse. Landsstyremøtet fikk seg forelagt disse politiske temaer som ble prioritert eller følgende rekkefølge: 1. Brukermedvirkning både på system- tjeneste- og individnivå 2. Oppfølging av Samhandlingsreformen innen Mental Helses interessefelt fokus på brukerrepresentasjon inn i kommunehelsetjenesten 3. Ambulante team og brukerstyrte senger 4. Medisinfrie tilbud midler til drift og utvikling både innen akutt- og intermediærpsykiatri 5. Rus, psykisk helse og bolig 6. Styrking av barn og unges rett til rask og god behandling. Arbeid med forholdet skole/uførereformen 16

17 7. Styrking av traumetilbud 8. Redusere bruk av tvang, både ved innleggelser og bruk av tvangsmidler- og medisiner 9. Forebygging og reduksjon av selvmord 10. Nasjonal kjernejournal og taushetsplikt Med utgangspunkt i dette, ble også virkemidler og innsatsområder som skal understøtte de politiske prioriteringene drøftet. Landsstyremøtet støttet sentralstyrets følgende punkter: Intern opplæring i rollen som brukerrepresentant med fokus på organisasjonskunnskap. Sette i system og gi prioritet, bl.a. gjennom KUPPs og regionsekretærenes program Økt bruk av nettsider og sosiale medier for å fange opp medlemmer og brukere av våre tjenester Etablering av «politiske verksted»-metodikk for å styrke og øke deltagelse og engasjement for vårt arbeid Videreføre og bre ut vårt Antistigma-arbeid ved å skolere og bevisstgjøre medlemmer og tillitsvalgte for derigjennom å være et mer aktivt korrektiv til fordommer og stigmatisering I større grad utnytte og bruke erfaringskompetanse, både gjennom involvering av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse og å påvirke til ansettelser av erfaringskonsulenter Bruk av det nye medlemsregisterets muligheter til sponsorvirksomhet og «fundraising» Prøve ut støttekampanje i forbindelse med Verdensdagen og bidra til flere søknader til Extrastiftelsen som kan understøtte lokal og nasjonal aktivitet Drive påvirkningsarbeid og formidle brukererfaring frem mot kommunevalg i Utarbeide politiske dokumenter i saker som er viktig for Mental Helse til bruk på politiske arenaer sentralt og lokalt I tillegg hadde landsstyremøtet følgende presiseringer og forslag: Konkretiserte begrepet politisk verksted og ønsket bruk av workshops som virkemiddel Lage politiske notater og spørsmålslister som tillitsvalgte kan bruke i dialog med politikere lokalt. Viktig virkemiddel i vårt påvirkningsarbeid Etablere gode kanaler for dialog mellom fylkesledere og sentralleddet. Informasjon og kommunikasjon begge veier. Sette dette inn i en planlagt struktur. Regionsekretærene er en viktig kanal Våre nye landsmenn: Informasjonsarbeid og rekruttering mot denne gruppen. Informasjonsmateriell på flere språk Politisk påvirkningsarbeid skolering og kursing Starte arbeidet med organisasjonsgjennomgang ref. vedtak i landsmøtet november 2013 Legge vekt på kunnskap om konflikthåndtering (også relatert til regionsekretærenes rolle) 17

18 Prioriteringene fra landsstyret har dannet grunnlag for Handlingsplan Denne tar utgangspunkt i Handlingsplan 2014, men har hovedtema Samhandling, samordning og forutsigbarhet. Ellers videreføres de 5 målene fra 2014 i tillegg til et 6. mål som handler om styring og organisering. Det ble vedtatt at gjennomføringen av Handlingsplan 2015 organiseres som et prosjekt Prosjekt Handlingsplan Dette gjøres for å sikte tydelighet i mål, planer, ansvar og oppfølging av handlingsplanens innhold, og at ressursbruk og økonomiske midler er i samsvar med prioriteringene i Budsjett I etterkant ble dokumentet «Handlingsplan 2015» ferdigstilt og distribuert til alle nivåer i organisasjonen. I distribueringen til fylkes- og lokallag ble alle oppfordret til å bruke Handlingsplanen til inspirasjon og kilde for å utarbeide sine egne lokale handlingsplaner. 12. Oppsummering og blikket fremover Året 2014 har vært preget av omstilling og evaluering av organisasjonens mål og prioriteringer. I løpet av året har organisasjonen arbeidet målrettet for å gjenopprette god økonomisk styring og en tilfredsstillende likviditet for å sikre trygghet i driften av organisasjonen omstille sentral stab slik at ressurser og kompetanse er best mulig tilpasset organisasjonens behov og finansielle rammer bestemme hva som skal vær organisasjonens fanesaker og prioriteringer organisere arbeidet gjennom Handlingsplan 2015 slik at Mental Helse får gjennomført sine planer på en god og effektiv måte, og utnytte ressurser og midler til beste for hele organisasjonen forberede seg på fremtidige endringer ved å planlegge for en mer robust strategi i arbeidet med å skaffe organisasjonen finansielle midler Det grunnlaget som er lagt i 2014 på disse hovedområdene har gjort Mental Helse til en mer robust organisasjon. Mental helse har blitt en tydeligere organisasjon i rollen som samfunnspolitisk aktør, og har klare prioriteringer for utvikling av kompetanse hos sine tillitsvalgte. Skolering av tillitsvalgte i rollen som brukerrepresentanter er tydelig definert og planlagt ble omstillingsåret som skal danne plattform for at organisasjonen Mental Helse kan møte femtidens utfordringer og muligheter på best mulig måte. Vi skal bli en enda tydeligere samfunnsaktør på vegne av våre medlemmer og alle som er berørt av utfordringene psykiske helseplager fører med seg. 13. Vedlegg Vedlegg: Registrert kursaktivitet 2014 Mental Helse, pr. fylke 18

19 Org Navn Anta ll kurs Men n Sum Kvinn er Sum Sum Deltake re Time r Total t Opplæring s-tilskudd Tilr.leg g. Tilsk. Sum tilskud d Østfold 0 Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest- 0 Agder Rogaland Hordalan 0 d Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Mental Helse sentralt Kim senteret MH 0 Venn-1 Totalt