INNHOLD 1.0 SAMMENDRAG...3. Foto forside: To øverste: Saltenposten To nederste: Lars M. Kvamme. DEL Bakgrunn for kommunedelplanen.

Transkript

1 INNHOLD 1.0 SAMMENDRAG DEL Bakgrunn for kommunedelplanen Bakgrunn Evaluering av tidligere planer Planprosessen Forholdet til andre planer Planens oppbygging Forkortelser og ordforklaringer GENERELLE UTVIKLINGSTREKK I SAMFUNNET Generelle utviklingstrekk Fysisk aktivitet i befolkningen Ulike typer aktivitet STATUS OG ANALYSE AV SITUASJONEN I FAUSKE KOM Helsesituasjonen års undersøkelsen Sykemeldinger i hele Fauske kommune Situasjonen for fysisk aktivitet og naturopplevelser Driftsbudsjett aktivitet Anlegg og områder for fysisk aktivitet og naturopplevelser Eksisterende anlegg Områder for friluftsliv Driftsbudsjett anlegg og områder Analyser og konklusjoner Aktivitet Det egentlige mål Anlegg - viktig virkemiddel for aktivitet Drift av kommunale og private anlegg.. 14 Foto forside: To øverste: Saltenposten To nederste: Lars M. Kvamme DEL HOVEDMÅLSETTINGER Nærmere om begrepet fysisk aktivitet og naturopplevelser Målsetting for utvikling av fysisk aktivitet Målsetting for bygging/rehabilitering av anlegg og områder Ansvar TILTAK AKTIVITET Organisering og samarbeid Skoler, barnehager og SFO Barn og ungdom Idrettslag Friluftsliv Reiseliv og næringsvirksomhet Forebyggende og tilrettelagt helsearbeid Mennesker med behov for særskilt tilrettelegging Kompetanse og utdanning Informasjon og markedsføring TILTAK ANLEGG FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV Prioritert handlingsplan , 2

2 og uprioritert langtidsplan Nærmiljøanlegg og andre (mindre) tiltak.. 29 LITTERATURLISTE.30 VEDLEGG Registrering av medlemmer i foreninger SAMMENDRAG Fauske kommunes anleggsregister Kommunestyrets vedtak. 36 Høringsuttalelser til kommunedelplan.. 46 Kart over anlegg Kart over områder for friluftsliv. 70 Fauske kommune ønsker: FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSER FOR ALLE BEDRE HELSE ØKT LIVSKVALITET STØRRE TRIVSEL MEST MULIG AKTIVITET I NÆRMILJØET BREDDE OG KONKURRANSEIDRETT Alle i Fauske kommune skal gis anledning til å drive fysisk aktivitet, friluftsliv, mosjon og lek på det nivå som det til enhver tid er interesse og behov for, og som det ligger naturlig til rette for i kommunen. Fysisk aktivitet skal være en naturlig del av hverdagen og prioriteres som en viktig fritids-, trivsels- og helsefremmende aktivitet uavhengig av alder, helse og bosted. For Fauske kommune betyr dette:! En offensiv og framtidsrettet politikk for fysisk aktivitet og naturopplevelser.! At barn og ungdom skal stimuleres til å drive fysisk aktivitet.! Utvikling av et positivt og selvstendig forhold til fysisk aktivitet og naturopplevelser hos skoleelevene! Aktiv støtte til lag og foreninger! Enkel tilrettelegging for det nære friluftslivet! Samarbeid med næringsliv og lag/foreninger om arrangement og naturopplevelser! At FYSAK skal være pådriver for å utvikle tilpasset fysisk aktivitet som en integrert del av kommunehelsetjenesten.! At alle, uavhengig av funksjonshemninger, skal ha mulighet til å delta på fysiske aktiviteter! Opplæring og kurs for å øke bevisstheten og kunnskapen omkring fysisk aktivitet og naturopplevelser! Tilgjengelig informasjon om aktiviteter, anlegg og områder innenfor fysisk aktivitet og naturopplevelser.! At alle grupper i befolkningen skal ha mulighet for fysisk aktivitet i nærheten av der de bor. Dette gjelder friluftsliv, lek, mosjon, og konkurranseidrett så langt råd er. 3

3 Iverksetting av de planlagte tiltak på aktivitet betinger bl.a.:! Rimeligere drift av anlegg.! Samarbeid på tvers av fagfelt og sektorgrenser! Mer interkommunalt samarbeid! Statlig og fylkeskommunal støtte. DEL BAKGRUNN FOR KOMMUNEDELPLANEN 2.1 BAKGRUNN For å kunne søke om statlige spillemidler stiller Kulturdepartementet krav til at kommunene har en kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Dette for at anleggsutbygging skal bli gjenstand for klare behovsvurderinger i forhold til samfunnsmessige og idrettslige mål. Kommunedelplanen skal bidra til å unngå at prioriteringer blir foretatt utfra kortsiktige behov og på bakgrunn av særinteresser. Kommunedelplan Fysisk aktivitet og naturopplevelser er en videreføring og utvidelse av kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv som ble vedtatt i Planen for fokuserer i sterkere grad på aktiviteten, og ser på anleggsbehovet i relasjon til dette. Tradisjonelt er fysisk aktivitet blitt forbundet med at vi tar på oss treningstøy og målrettet deltar i organisert eller egenorganisert treningsaktivitet. Med fysisk aktivitet i denne plan mener vi all form for fysisk aktivitet. Vi inkluderer derfor alt fra å sykle t/r jobb, gå på (ski)tur, klippe plena, måke snø, gå i trappene, bade, jakt/fiske, trim på arbeid, konkurranseidrett, mm. Planarbeidet er utført i nært prosjektsamarbeid med Nordland Fylkeskommune og kommunene Sørfold, Saltdal, Værøy, Gildeskål, Nesna, Vefsn. 2.2 EVALUERING AV TIDLIGERE PLANER Fauske kommune utarbeidet «idrettens anleggsplan» i 1988, og denne ble hovedrullert i Politisk og administrativt har det vært årlig evaluering og revidering av planen. 12 av 30 anlegg som stod på prioritert plass fra 1994 er realisert. Det er tennishall m/bowling og biljard på Erikstad, Gokartbane m/klubbhus i Valnesfjord, orienteringskart Klungsetmarka, gymnastikksal m/garderober Hauan, gymnastikksal m/garderober Finneid, nytt toppdekke fotballbanen i Sulitjelma, kunstgressbane m/flomlys på Fauske stadion. I løpet av året blir Sulitjelma bad ferdig rehabilitert og tilpasset bevegelseshemmede, og Fauske stadion grus får nytt toppdekke. Anlegg for det enkle og nære friluftsliv er et felt det har vært jobbet mye med i alle deler av kommunen. Strandpromenaden og ulike turveier blir stadig litt lengre, turstier blir gruset, myrområder klopplagt, gapahuker blir satt opp, osv. Brygge tilpasset bevegelseshemmede er bygd ved Vallvatnet. Statsskog har satt opp et fugletårn i naturreservatet ved Kvitblikvatnet 4

4 Fauske kommune har i nært samarbeid med mange vært dyktig å bygge nærmiljøanlegg ved skolene de 4 siste årene. Det er bygget ca 60 forskjellige anleggselementer (løkker, skileik, binge, skateboardrampe, lyspunkter, turstier, hopp/kuler, osv) ved skolene og i boområdene til en verdi av ca kr. 5 mill. Kommunens egenandel har vært ca kr 1.25 mill i kontanter, mens øvrig finansiering er statlige spillemidler, rabatter, og mye dugnad fra foreldregrupper/idrettslag/skoler/ egne ansatte, osv. Dette er ei satsing kommunen har fått mye skryt for. Bl.a. har kultur- og miljøverndepartementet, direktoratet for naturforvaltning, Nordland Fylkeskommune med flere hatt delegasjoner her på Fauske for å se og lære. De fleste anlegg er kommet etter solid privat initiativ og i godt samarbeid med kommunen. 2.3 PLANPROSESSEN Lokalt er det seksjon kultur som har initiert planprosessen. Ei arbeidsgruppe er nedsatt og innspill til planarbeidet er hovedsakelig kommet i forbindelse med deres arbeid. Planen var ute til offentlig høring i juni Det ble annonsert i lokalavisene og rundt 50 lag og foreninger, politiske partier, offentlige institusjoner, Nordland fylkeskommune og andre er tilskrevet og bedt om å komme med innspill og kommentarer. Dette plandokumentet har vurdert og tatt hensyn til alle innspill. Etter høringsrunden skal planen behandles politisk i alle sektorstyrene, formannsskap og kommunestyret. 2.4 FORHOLDET TIL ANDRE PLANER Fauske kommune velger nå en vridning fra ren anleggstenkning, til mer fokus på selve aktiviteten. Det har medført at vi er en av 7 pilotkommuner som, gjennom et godt samarbeid med Nordland fylkeskommunes prosjekt Videreutvikling av offentlig idrettspolitikk, også støttes av kulturdepartementet. Fauske kommune har vedtatt handlingsplan for FYSAK år 2000, og den er integrert i denne plan. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser forholder seg til kommunens økonomiplan og kommuneplanens arealdel. Plandokumentet er en tverrsektoriell kommunedelplan som skal legges under Fauske kommuneplan (ferdig våren 2001). 2.5 PLANENS OPPBYGNING Planen er delt inn i to hoveddeler. Del 1 (kap. 2-4) inneholder faktaopplysninger om nåsituasjon, med analyser og konklusjoner for videre arbeid for fysisk aktivitet og anlegg. Del 2 (kap. 5-7) inneholder målsetninger og prioritert handlingsplan for de fire neste år for aktivitet og anlegg. Tiltaksdelen mht anlegg og områder for idrett og friluftsliv er den samme som tidligere og tilfredsstiller de plankrav som kulturdepartementet har satt som vilkår for stønad av spillemidler. 2.6 FORKORTELSER OG ORDFORKLARINGER D/T = Drift/teknisk L97 = Læreplan for grunnskolen ER = Erikstad Lag/foren = Lag og foreninger F kom = Fauske kommune MK = Mindre kommuneanlegg FI = Finneid NFK = Nordland Fylkeskommune FIF = Forebyggende arbeid i Fauske NHO = Næringslivets hovedorganisasjon FIR = Fauske Idrettsråd NM = Nærmiljøanlegg FSJFF = Fauske & Sørfold jeger og fiskeforening O/F = Oppvekst/fritid FVGS = Fauske videregående skole R96 = Rammeplan for barnehagene H/S = Helse/sosial RKK = Regionalt kurs og kompetansesenter HA = Hauan SE = Sentrum 5

5 HC = Handicap IL = Idrettslag ISF = Idrettens studieforbund KO = Kosmo Kult = Seksjon kultur SOT = Sulitjelma Turistforening SU = Sulitjelma VA = Valnesfjord VHSS = Valnesfjord Helsesportssenter Klopplegging = Legging av plank på stier som er slitt på grunn av mye ferdsel Gapahuker = Et leskur ute i naturen. Settes opp på rasteplasser, slutten av turmål, skoler, osv. Buldrerom = Klatrerom hvor hvem som helst kan klatre fritt på veggene. 3m høyde med gulvmatte 3.0 GENERELLE UTVIKLINGSTREKK I SAMFUNNET 3.1 GENERELLE UTVIKLINGSTREKK For bare få tiår siden var det vanlig at folk hadde et arbeid og en fritid som var preget av mye fysisk aktivitet. De fleste arbeidet hardt med kroppen på gården, i gruva, på anlegg, med fiske, husarbeid osv. I tillegg måtte man bruke føttene, sykkel, båt, hest, mm for å komme seg i mellom. I dag har de fleste stillesittende arbeid og benytter motorisert framkomstmiddel. Mye av husarbeidet en tidligere gjorde manuelt utføres nå maskinelt. Motorgressklipper, snøfres, bil, motorsykkel, vaskemaskin, osv, osv er eksempler på hjelpemidler vi har fått og som gjør at vi beveger oss mye mindre enn før.! Barn i Norge er mindre fysisk aktive enn tidligere (Sosial- og helsedepartementet 1997)! Barn bruker mer av fritiden inne (ca 3 timer daglig) til fjernsyn, video, data, lesing av tegneserier (Sosial- og helsedepartementet 1997).! Stadig mer av barn og unges oppveksttid tilbringes på offentlige institusjoner. Skolestart for 6- åringer og innføring av skolefritidsordning har forsterket denne utviklingen (NOSEB 1997)! Barn i skolealder har svakere grov- og finmotoriske ferdigheter enn tidligere! Stadig færre barn går/sykler til skole eller fritidsaktiviteter! Tester på sesjon for vernepliktige viser en markant tilbakegang på den fysiske standard! 75% av barn mellom 11 og 15 år har jevnlig vondt et eller annet sted på kroppen. 2/3 av disse har oppsøkt helsetjenesten med plagene sine! Samtidig med dette viser studier at de barn som er aktive i et mangfoldig utemiljø tilegner seg teoretisk lærdom lettere, får bedre konsentrasjonsevne, bedre motorikk, er mere tilfredse og harmoniske enn barn som ferdes i et «sterilt» utemiljø (Sosial- og helsedepartementet 1997).! Dagens utfordringer har endret karakter som følge av den raske framveksten av de såkalte livsstilssykdommer. Dette er sykdommer og lidelser av mer eller mindre diffus karakter som resultat av et levesett på kollisjonskurs med kroppens fysiske og mentale forutsetninger. Medisiner hjelper i liten grad mot disse plagene. * Hjerteinfarkt og hjerneslag er fortsatt blant de viktigste og uten tvil mest dramatiske livsstilsykdommene. Kosthold rikt på mettet fett, røyking, mangel på mosjon og overvekt er de viktigste risikofaktorene. * Belastningslidelser i muskel- og skjelettsystemet er også blitt et stort helsemessig samfunnsproblem. Den norske lægeforeningen rapporterer at opptil 50% av legekonsultasjonene nå omhandler slike lidelser. Over halvparten av langtidsfraværet i arbeidslivet har samme årsak. Samfunnskostnadene beløper seg til ca 40 milliarder pr år. 3.2 FYSISK AKTIVITET I BEFOLKNINGEN 6

6 ! Fra levekårsundersøkelsen i 1997 (SSB 1997) framgår det at 82 prosent av barn/unge i alderen 6-15 år, og 53 prosent i alderen år driver fysisk aktivitet gjennom trening eller mosjon minst en gang i uka. Tendensen er at treningshyppigheten er fallende med alder.! For aldersgruppen år viser tall fra Norsk Monitor i 1997 at over halvparten (54%) drev fysisk aktivitet på egenhånd, 32% sammens med venner/naboer/kamerater, 32% sammens med familie, 15% i regi av idrettslag, 13% i kommersielle treningsstudioer og lignende, 7% på private kurs/partier, og 6% drev fysisk aktivitet i bedriftsidrettslag.! Det er en klar sammenheng mellom alder og aktivitet i regi av idrettslag. Hovedtendensen er at det er de yngste som organiserer sin aktivitet gjennom idrettslagene. Trening i treningsstudioer er hovedsakelig et fenomen for tyveåringer og kvinner i trettiårene. Fysisk aktivitet sammen med familie stiger fra tidlig i tyveårene og når sitt høydepunkt blant førtiåringer. Kvinner oppgir denne treningsformen hyppigere enn menn Ulike typer aktivitet Jfr. levekårsundersøkelsen fra 1997 var følgende aktiviteter mest utbredt blant voksne (16-79 år):! Gang/marsj (50 %), Sykling (45 %), Skiturer/langrenn (38 %), Svømming/bading (37 %), Jogge/løpeturer (34 %)! Kvinner deltar mest på: Aerobics, gymnastikk, trimpartier, gang/marsj! Menn deltar mest på: Jogging, skiaktiviteter, fotball, ishockey/bandy! Sykling, styrketrening og svømming ser ut til å være mer kjønnsnøytrale aktiviteter. Jfr. samme levekårsundersøkelse var følgende aktiviteter mest utbredt i aldersgruppen 6-15 år! Gutter: fotball, slalåm, telemark, snøbrett og rulleskøyter! Jenter: dans, ballett, og aerobic 7

7 4.0 STATUS OG ANALYSE AV SITUASJONEN I FAUSKE KOMMUNE 4.1 HELSESITUASJONEN I FAUSKE KOMMUNE I folkehelserapporten fra 1999 konkluderes det med at symptomer fra muskel- og skjelettsystemet er det den norske befolkningen oftest klager over. Kommunelege 1, kommunefysioterapeut og helsesøster i Fauske uttaler at: den fysiske situasjonen hos Fauskeværingene avviker ikke fra befolkningen totalt i Norge. Konklusjonene gjort i kap. 3 om helsesituasjonen i landet som helhet synes også å gjelde i Fauske års undersøkelsen Hvert 4. år foretar Statens helseundersøkelser undersøkelser av 40-åringer i Norge. Siste undersøkelse i Fauske var i 1998, med 136 menn og 164 kvinner. Denne viser følgende situasjon:! 86% av alle menn, og 79% av alle kvinner definerer sin egen helse som god.! 39% av alle menn, og 46% av alle kvinner røyker eller bruker snus daglig! 21% av alle menn, og 29% av alle kvinner definerer seg selv som fysisk inaktiv! 45% av alle menn, og 52% av alle kvinner oppgir å ha muskel og skjelettlidelser.* * I 1994 oppga 19% av alle 40-årige menn, og 33% av alle 40-årige kvinner at de hadde lidelser i muskler- og skjelett. På bare 4 år fra 1994 til 1998 er dette en meget stor økning Sykemeldinger i hele Fauske kommune Fauske Trygdekontor har gitt følgende statistikk på antall dager med sykemeldinger for alle i hele Fauske kommune: År Sykemeldingsdager Endring % Total økning i perioden: dager % Tabellen viser oversikt over antall sykemeldingsdager pr år for hele Fauske kommune i perioden I perioden var vi under landsgjennomsnittet i utbetalte sykepengedager. En kraftig økning fra har gjort at vi nå er på gjennomsnittet for landet. Fra var det en økning på 62.3%. 8

8 I følge statistikk fra NHO koster sykefraværet kr 2.109,- pr dag for arbeidsgiverne (tapt produksjon, ekstra administrasjon, vikarkostnader, opplæringskostnader, med mer). Ut fra disse tall kan det beregnes at sykefraværet i hele Fauske kommune koster ca millioner kr pr år. Det er mange og sammensatte grunner til økningen i sykefraværet. I følge helsetjenesten på Fauske er en av årsakene den store økningen av lidelser i muskel- og skjelettsystemet. Belastningslidelser kan ofte relateres til mangel på fysisk aktivitet hos den enkelte. 4.2 SITUASJONEN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSER! Det organiserte idretts- og friluftslivet i Fauske kommune består av over 50 lag og foreninger, med til sammen ca 174 treningsgrupper og 5025 medlemmer (vedlegg 1, side 31). Oppgitt medlemstall er tatt fra de enkelte lags årsmeldinger. Det gir en pekepinn, men ikke helt korrekt bilde av aktiviteten i lagene da flere lag opererer med støttemedlemmer og familiemedlemsskap. Det er også enkeltpersoner som er medlem i flere organisasjoner. Følgende 30 ulike idretter/aktiviteter er det tilbud om: Svømming, dykking, langrenn, alpin, snøbrett, styrketrening, aerobic/step, swing, magedans, fotball, handball, basket, volleyball, bandy, orientering, gang- og turmarsj, karate, bryting, boccia, bordtennis, friidrett, tennis, badminton, bowling, biljard, skyting med pistol/gevær/bue, samt flere former for friluftsliv.! Det er 16 idrettslag med 2725 medlemmer og ca 107 treningsgrupper. Spesielt er det mange medlemmer i aldersgruppen mellom 6 og 15 år. Idrettslagene omsatte i 1999 for ca 7.5 mill kr. I tillegg kommer verdien av titusener av dugnadstimer, gratis kjøring, telefon, osv. I år 2000 mottok de samlet kr ,- i aktivitetstilskudd fra Fauske kommune. Flere lag motiverer også til egenorganisert trim som f.eks turorientering, turmarsj, postkassetrim, etc.! Fauske Idrettsråd samarbeider med seksjon kultur og barneskolene om å få til allsidige barneidrettsskoler ved alle skolekretsene i kommunen. Så langt deltar det 15 grupper med ca 200 barn fra klasse. Det er både idrettslag og foreldregrupper som driver dette.! Vi har 3 stk Åpen hall i idrettshallen. En på fredagskvelder for aldersgruppa år, en på torsdager for elevene på videregående skole, og to dager for alle som ønsker å trimme på dagtid. Alle tilbudene er ukentlig og i løpet av året er det ca 350 deltakere. «Til topps i Salten» har vært et samarbeid med Bodø og Saltdal, men det jobbes med å videreutvikle tiltaket til å omfatte 12 familievennlige turer. Offentlig bad i Fauske, Sulitjelma og i Valnesfjord trekker årlig ca ! Det er 9 bedriftsidrettslag med ca 320 medlemmer. Dette er lag som i stor grad deltar i organisert konkurranseidrett, men på et mer bedagelig nivå enn den aktive idretten. Vi har ca 20 forskjellige trim- og mosjonsgrupper med ca 400 deltakere. Dette er grupper som ikke deltar i konkurranseidrett, men som mere baserer seg på mosjon (ulike trimgrupper, diabetes, LHL, revmatiker, osv).! Det er 9 friluftsorg. med 930 medlemmer (JFF, SOT, Røde kors, speider, 4H, båt, osv). De fleste arrangerer turer/leire som er åpen for allmennheten. Samlet støtte fra Fauske K. er ca kr ,- 9

9 ! Vi har også enkelte som gir tilbud om fysisk aktivitet i egne anlegg på noe mer kommersielt grunnlag. Fauske helsestudio, Fauske Fritidssenter, NAF Gokart, alpin, dansekurs, aerobic, organiserte fjelltoppturer, etc. Det er stadig flere som benytter seg av disse tilbudene.! FYSAK Nordland ble igangsatt i 1995 med følgende vedtak av Nordland Fylkesting, sak 30/95: «Med bakgrunn i et stadig økt omfang av mange livsstilsykdommer og stadig større kostnader forbundet med de kurative tjenester, vil Nordland Fylkesting understreke betydningen av et mer offensivt arbeide innenfor forebyggende helsearbeid. I dette arbeide må det stimuleres til, og videreutvikles et enda bedre samarbeid mellom ulike aktører innen offentlig sektor og også mellom offentlig og frivillig sektor». Fauske kommune har deltatt siden 1996 etter vedtak i kommunestyret. FYSAK er støttet av Helse og sosialdepartementet og skal bygge opp modeller for systematisk bruk av "tilpasset fysisk aktivitet" i Helsefremmende, Forebyggende, og Rehabiliterende arbeid. En kommunefysioterapeut bruker 50% stilling til å koordinere arbeidet med FYSAK. Det bidrar til å skape tilpasset fysisk aktivitet for uorganiserte, personer med fra før lav grad av aktivitetsdeltakelse, og/eller personer med rehabiliteringsbehov. Eksempel på aktiviteter er bl.a. seniordans, eldretrim, ganggrupper, bassengtrim, trim til musikk, postkassetrim, mm. Fysak samarbeider med lag og foreninger som har en aktivitet med lav terskel og som passer folk flest, dvs ikke konkurranseidrett. Samlet bruk av økonomi på FYSAK er kr ,- for 2000.! Skoleverket har også satset mere på fysisk aktivitet de siste årene. Prosjekter som Ut er In med en fast utedag i uka, naturvettene, turneringer, idrettsdager, turer, utvikling av nærmiljøanlegg i skolen, osv. Skolehelsetjenesten jobber systematisk med barn med motoriske vansker. Utenom disse tilbudene utøves det meste av fysisk aktivitet uorganisert. Fauske kommune tilrettelegger i stor grad for uorganisert aktivitet ved å bygge turstier, kjøre skispor i lys/turløyper, fotballbanene/løkkene blir sloddet, og nærmiljøanlegg bygges og vedlikeholdes, mm. Mindre barn utøver sin uteaktivitet i sitt nærmiljø som regel inntil 400 m fra hjemmet. Den voksne befolkningen benytter turgåing langs vei eller i naturen som sin primære måte å drive fysisk aktivitet på Driftsbudsjett aktivitet Fauske kommune har følgende sum på budsjett 2000 til aktivitet: Aktivitet Budsjett 2000 Aktivitetsprosjekt: kr ,- åpen hall/bakke, idrettsskoler, fjelltrim, kurs, mm Tilskudd lag/foreninger kr ,- (idrettslag: 180, + friluftsorg. 20 ) FYSAK: kr ,- (½ stilling til lønn + drift) Ca 1/3 adm stilling kultur kr ,- (idrettskonsulent) Musikk og kultur skolen kr ,- (gir tilbud om dans) Skoler, kroppsøving/turer kr (vanskelig å tallfeste) Sum aktivitet: Ca kr ,- (+ kroppsøving i skolene) 4.3 ANLEGG OG OMRÅDER FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSER 10

10 Det er ca 130 idretts- og friluftslivanlegg i kommunen hvorav kommunen eier ca 45, og ca 85 er i privat eie. Fauske kommune har overtatt driftsansvaret, eller yter tilskudd til ca 25 private anlegg. Det er lagt ned enormt med dugnadsarbeid i de anleggene lag og foreninger har utviklet Eksisterende anlegg Følgende anlegg for idrett og friluftsliv finnes i kommunen: 3 idrettshaller, 9 gymsaler, 5 svømmehaller/bad, 9 klubbhus, 15 balløkker, 7 fotballbaner, 3 uten-dørs håndballbaner, 2 friidrettsanlegg, 10 O-kart, 1 utendørs tennisbane, 9 lysløyper, 2 hoppbakker, 4 alpinanlegg, 2 miniatyrskytebaner, 4 skytebaner, 1 gokart bane, 1 bryterom, 4 bowlingbaner, 1 helsestudio, 1 styrkerom, 9 turistforeningshytter, 6 merka turstier, flere turstier, mm. Ved alle skolene er det bygd ut diverse anleggselementer som akebakker, skileikanlegg, skihopp, løkker, lys, turstier, nærkart, mm. Komplett liste over samtlige anlegg er vedlagt (2) på sidene Etter vedtatt norm fra Kulturdepartementet bør alle særidretter med stor utbredelse i kommunene ha minst et større kommuneanlegg. Vi drister oss til å si at det har Fauske kommune. Nesten alle kretsene i kommunen har de fleste mindre kommuneanlegg det er tradisjon for å drive idrett med. Enkelte anlegg er slitt eller ikke i bruk. Under er nevnt status og planer/ønsker for noen anlegg:! Fauske idrettshall: Blir brukt til trening fra kl hver dag hele skoleåret. Det har også vært en gledelig oppblomstring av mange forskjellige arrangement de siste årene. Bygging av lager i første etg. er ønskelig/nødvendig pga alle arrangementene, og ny idrettslinje på Fauske v.g. skole. Taket lekker ved store nedbørsmengder. Høytaleranlegget er ødelagt. Hallen er ellers godt vedlikeholdt og fungerer meget tilfredsstillende.! Gymnastikksaler: Det er 9 gymsaler i kommunen. Etter at Hauan og Finneid fikk nye saler i 1997 er det god kapasitet i sentrumsområdene, og stort sett alle som vil får treningstimer på ettermiddagstid. I Valnesfjord ønskes det en utvidelse av eksisterende gymsal til dobbel størrelse, kombinert med et kultur- og allaktivitetshus. Erikstad grendeskole ønsker gymsal.! Svømmehallene: For å tilfredsstille nye forskrifter for bad og svømmeanlegg kreves diverse rehabiliteringer av Sulitjelma bad, Fauske svømmehall og varmebassenget ca fra Bassengene ved VHSS må også rehabiliteres. Sulitjelma bad blir rehabilitert i år I Valnesfjord ønskes et 12 meters basseng ved skolen.! Fotballbanene: Sulitjelma stadion er nylig rehabilitert med nytt toppdekke. Fauske kunstgressbane m/flomlys ferdigstilles i juni Fotballbanene i Valnesfjord, Finneid, Erikstad, Leivset, og på Fauske stadion trenger alle nytt toppdekke grus.! Alpin: Vi har mindre kommuneanlegg i alle deler av kommunen. Fauske IL utreder muligheten til å realisere snøkanoner til ca 3 mill kr. Kvalhornet a/s skal før nyttår 2000 søke å finansiere anlegget til kr 23 mill. For Daja jobber en gruppe for å realisere et alpinanlegg og lysløyper, med mer til kr 19 mill.! Lys-/skiløyper: Vi har 9 lysløyper i Fauske kommune. Alt etter vær- og snøforholdene blir de oppkjørt med varierende hyppighet og kvalitet. I helgene på vårparten prepareres opptil 90 km turløyper ved gode vær- og snøforhold. Prepareringsutstyret er gammelt og nedslitt (snitt 13 år).! Friidrett: For tiden er friidrettsaktiviteten lav i kommunen. Friidrettsbanene i Valnesfjord og på Fauske er begge nedslitt.! Skøyter: Pga veldig varierende vinterklima i vår kommune er ispreparering meget ressurskrevende. Derfor er ikke fotballbanene blitt islagt fra kommunens side de siste årene. Det er også ønskelig med enkle vannkummer m/slange for enkel preparering av is på løkker/skoler. 11

11 ! Nærmiljøanlegg er: enkle anlegg eller områder tilrettelagt for uorganisert fysisk aktivitet, beliggende i eller i direkte tilknytning til boområder. Primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg skal ikke dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller til konkurranser i idrett. Ca 60 anleggselementer er bygd ut, og det er en rekke nye planer og ønsker Områder for friluftsliv i Fauske Fra naturens side er mulighetene for å drive friluftsliv i Fauske nærmest ubegrenset. Kommunen har stor variasjon i naturtyper som gir rike muligheter for å drive et bredt spekter med friluftslivaktiviteter. Det er viktig å sikre attraktive områder slik at disse ikke går tapt. Friluftslivaktiviteter omfattes av: jakt/fiske, bær-/sopplukking, bading, naturstudier (geologi, fugletitting, botanikk, fotografering m.m.) ski-/turgåing, grotte-/isbreturer, klatring, båt/kano/rafting, sykkelturer, riding, landskapsnyting, med mere.! Regulerte områder er: Badestranda på Erikstad, Straumøyra ved Finneidstraumen, og under regulering er Nordvika! Tilrettelagte (nærturområder) er: Fridalen og området rundt VHSS (deler foreslått til landskapsvernområde/nasjonalpark, grensene er ikke bestemt), Klungsetmarka, Badestranda/ Erikstad, Finneidfjell.! Friluftslivområder i utmarka er: Østerkløft, Fridalen, Kvalhornet, Nordvika, Tokdalen, Ytre Klungset, Øyneshalvøya, Fauskeeidet naturreservat, Storskardfjell (Tuva/Leivset), Mosti/Stengvann (okshola), Turstinettet til SOT, Sjønstå/Skoffedalsfjellet, Giken/Lomi, Grønli/Furuhaugen, Kjellvann/Jakobsbakken/Gjertrudsfjell, Sulitjelmamassivet, Daja/Kong Oscar Parallelt med utarbeidelse av denne plan jobber sektor drift/teknisk med kommuneplanens arealdel for Arbeidet forventes ferdigstilt innen utgangen av år 2000, og temakart friluftsliv er en av delplanene. Den omhandler: områder som er vernet etter naturvernloven, områder som er planlagt vernet etter naturvernloven, områder for idrettsanlegg, andre viktige friluftsområder og etablerte viktige turløyper. Kommuneplanens arealdel skal på offentlig høring i juli/august 2000, og innspill/kommentarer kan gjøres direkte til sektor drift/teknisk. Temakart friluftsliv blir ved ferdigstillelse integrert som en del av kommunedelplan fysisk aktivitet og naturopplevelser Driftsbudsjett anlegg og områder Barn og unge trener gratis i de kommunale idrettsanlegg, mens voksne trener rimelig for kr 25,- pr time i gymsaler, og kr 75,- pr time i idrettshall/svømmehall. Under er budsjett for park, idrett og friluftsliv for Som fratrekk på nevnte kostnad er ca kr 1.25 mill som diverse inntekter fra offentlig bad, reklameinntekter, utleieinntekter, salg av tjenester, skolens bruk, mm. Anlegg Budsjett 2000 Uteanleggene: kr ,- Fauske Idrettshall: kr ,- Fauske Svømmehall: kr ,- Sulitjelma bad: kr ,- Helsetunet varmebasseng Kr ,- Park, Friluftsliv, Nærmiljøanl. kr ,- Ca 2/3 adm stilling kultur kr ,- Tilskudd private anlegg: kr ,- 12

12 Sum drift anlegg: kr ,- - inntekter kr ,- = netto kr ,- 4.4 ANALYSER OG KONKLUSJONER Så langt har det offentliges engasjement innenfor idrett og friluftsliv nesten bare dreid seg om anlegg. Selv om drift, vedlikehold og utbygging av anlegg har vært og fortsatt vil bli vårt mest omfattende arbeidsområde, bør vi nå fokusere på aktivitet som det egentlige mål. Anlegg vil bare bli et av flere virkemidler for å aktivisere folk. Denne debatten og tenkningen rundt andre virkemidler enn anlegg bør nå både Fauske kommune og frivillig sektor ta et sterkere tak i og et større ansvar for Aktivitet Det egentlige mål Utallige undersøkelser er gjennomført, som nesten uten unntak bekrefter sammenhengen mellom trivsel, helse og fysisk aktivitet. Parallelt med dette blir befolkningen stadig mer inaktiv, hvilket medfører et økende behov for helsetjenester. Sett i det perspektiv at sykefraværet i hele Fauske kommune nå koster ca mill. kroner årlig, brukes det i dag lite midler til aktivt forebyggende helsearbeid. Vi vet at fysisk aktivitet tilfører kroppen økt motstandskraft og tåleevne, og dermed mindre risiko for utvikling av belastningslidelser og andre livsstilssykdommer. En satsing på forebyggende helsearbeid ved å stimulere og tilrettelegge for fysisk aktivitet vil derfor være en viktig oppgave framover for Fauske kommune. At frivillig sektor har over 5000 medlemmer, bekrefter at idrett og friluftsliv er en meget viktig og sentral del av Fauskeværingenes fritid og kultur. Fauske kommune bør derfor ha en politikk og en plan for hvordan vi skal støtte og forholde oss til den aktivitet som utføres. Fauske kommune er allerede et stykke på vei med diverse samarbeid om tiltak for aktivitet (kap. 4.2). Det presiseres at Fauske kommune ikke skal overta eller erstatte det arbeidet som frivillig sektor gjør i dag. Hva angår oppgave- og ansvarsfordelingen i det framtidige arbeid må Fauske kommune og frivillig sektor på den ene side samarbeide og på den andre side utfylle hverandre dersom alle grupper skal nås. De inaktive og uorganiserte blir viktige målgrupper i så måte. Dette er første gang Fauske kommune lager en plan for hvordan vi skal involvere oss i aktiviteten. Mange av tiltakene er ambisiøse og vil kreve bl.a. mere administrativt arbeid og tilgang på mer økonomi. For gjennomføring av tiltakene vil det nok bli en del prøving og feiling, og det er behov for god kommunikasjon og godt samarbeid med veldig mange parter. Enkelte tiltak kan kanskje bli vanskelige å få til. Planen bør derfor være såpass fleksibel at en innenfor perioden evaluerer og eventuelt kan endre noe som følge av de erfaringer som gjøres. Budsjettene må revideres årlig. Det kan ikke påregnes at kommunens avdeling for park, idrett og friluftsliv vil få økt driftsramme for å satse på aktivitet. Behovet for friske midler til aktivitet må da løses ved å omdisponere dagens driftsmidler på avdelingen. Det betyr en omlegging og effektivisering av driften på idrett- og friluftslivanleggene som må resulterer i innsparing. De sparte midlene benyttes til å finansiere nye aktiviteter. 13

13 Som del av Nordland Fylkeskommunes prosjekt videreutvikling av offentlig idrettspolitikk vil Fauske kommune også kunne motta statlige spillemidler til aktivitet. For år 2000 er det allerede gitt tilsagn om kr ,- til gode prosjekter. Det forutsettes at kommunen også for årene vil bli tilgodesett med spillemidler. For utnyttelse av ressurser kan vi i langt sterkere grad samarbeide med nabokommunene Saltdal og Sørfold, og i enkelte tilfeller også med hele Saltenregionen. Omstilling og nytenkning vil være viktig i det framtidige offentlige arbeidet med fysisk aktivitet og naturopplevelser. Et viktig suksesskriterium for folkehelsearbeid er at en opprettholder tilstrekkelig intensitet og varighet for de forskjellige tiltakene over flere år. Å endre menneskers adferd og holdning kan ta opp til år Anlegg - et viktig virkemiddel for aktivitet Våren 1998 var anleggsplanen for Fauske kommune ute på offentlig høring, og vi ba da om innspill til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og friluftsliv for de neste årene. Det kom forslag på ca 50 anleggsprosjekter til en byggekostnad på 150 mill. kroner. I tillegg kommer nærmiljøanleggene. Med ei så lang ønskeliste, kombinert med vanskelig kommunal økonomi, kreves det klare behovsvurderinger i forhold til samfunnsmessige og idrettslige mål. Det er viktig at prioriteringer ikke blir foretatt utfra kortsiktige behov og på bakgrunn av særinteresser. Investeringer av ordinære anlegg og større maskiner må finansieres over kommunens økonomiplan. Rehabilitering av Fauske svømmehall vil ta store biter av kommunens investeringsmidler, og det prioriteres å makte det. Ut over dette foreslås det bygging av lager, samt klatrevegg/buldrerom til idrettshallen. Ny idrettslinje på Fauske videregående skole, samt alle arrangementene nødvendiggjør økt lagerkapasitet. Klatrevegg vil gjøre idrettshallen enda mer attraktivt for mange, spesielt ungdom Fauske kommune har nå et vidt spekter av nærmiljøanlegg. Dette er ei satsing som er positivt mottatt og som bør fortsette. De fleste NM-anlegg er beregnet for barn, og vi bør i samarbeid med ungdomsskolene og elevene der vurdere utvikling av anlegg beregnet for ungdom. Flere av prosjektene forutsetter dugnad av foreldre/idrettslag/elever osv. Det er viktig at kommunen har en høy fleksibilitet slik at det aktuelle nærmiljøet, idrettslaget eller friluftsorganisasjonen kan få midler og bistand når dugnadsmoralen og motivasjonen er på det høyeste. Midlene til bygging og drift av NM-anlegg og andre mindre tiltak tas over budsjettkonto nærmiljøanlegg. Selv om behovet og ønskene kan synes stort, vil det av hensyn til kommunes økonomi ikke være rom for flere anleggsprosjekter i denne omgang. Den prioriterte handlingsplanen ( ) skal inneholde de tiltak som kan være realistisk å få gjennomført. De tiltak som ikke er innarbeidet på prioritert plass, søkes gjennomført etter 2004, eller kan synes uaktuelle. Det er mulig for anlegg som i dag er uprioritert å komme inn på prioritert handlingsplan tidligere, dersom planene er formelt i orden og finansiering faller på plass Drift av kommunale og private anlegg Fauske kommunes økonomi er for tiden anstrengt, noe som også vil nødvendiggjøre omstillingsarbeid for kommunens avdeling på park, idretts- og friluftsliv. Omstillingen vil omhandle både drift av kommunens egne anlegg, og en gjennomgang av de avtaler kommunen har med eiere av 14

14 private anlegg. Det skal utarbeides en slags A B C klassifisering av de ulike anleggene ut fra hvor stor utbredelse de ulike aktivitetene har i befolkningen (A viktigst, så B og C). Når vi så har skaffet oss oversikt over kommunens drift- og støtteordninger for alle idrettsanlegg, blir neste trinn å vurdere hvilke støtteordninger som skal forlenges og formaliseres, og hvilke som eventuelt som skal opphøre. Formålet med omstillingen vil først og fremst være å frigi økonomi til drift av aktivitet. DEL HOVEDMÅLSETTINGER 5.1 NÆRMERE OM BEGREPET FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSER Begrepet fysisk aktivitet og naturopplevelser dekker både egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter og aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten. Kommunale midler til aktivitetsformål skal bidra til å styrke omfanget av begge deler. Fauske kommune ønsker: FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSER FOR ALLE BEDRE HELSE ØKT LIVSKVALITET STØRRE TRIVSEL MEST MULIG AKTIVITET I NÆRMILJØET BREDDE OG KONKURRANSEIDRETT 5.2 HOVEDMÅLSETTING FOR UTVIKLING AV FYSISK AKTIVITET Alle i Fauske kommune skal gis anledning til å drive idrett, friluftsliv, mosjon og lek på det nivå som det til enhver tid er interesse og behov for, og som det ligger naturlig til rette for i kommunen. Fysisk aktivitet og bruk av naturen skal være en naturlig del av hverdagen, og prioriteres som en av de viktigste fritids- og helsefremmende aktiviteter uavhengig av alder, helse og bosted. 5.3 HOVEDMÅLSETTING FOR BYGGING/REHABILITERING AV ANLEGG OG OMRÅDER Alle grupper i befolkningen skal ha mulighet for fysisk aktivitet i nærheten av der de bor. Dette gjelder friluftsliv, lek, mosjonsidrett, og konkurranseidrett så langt råd er. 5.4 ANSVAR Fauske kommune har som mål å legge til rette for at flest mulig skal gis mulighet for fysisk aktivitet og bruk av naturen. Denne målsettingen er ikke et uttrykk for at alle målområder og grupper er like 15

15 viktige, og at det offentlige påtar seg et ansvar for å tilrettelegge for alle typer særinteresser uavhengig av behov. Det er en kommunal oppgave å foreta de nødvendige prioriteringer. Tilskudd til anleggsbygging og aktivitet skal ikke bare være forbeholdt bestemte idretter eller grupper. Kultur og helsesektor i Fauske kommune har ansvar for å ta initiativ, koordinere og stimulere til samarbeid og samhandling på tvers av fagfelt, sektorgrenser, kommunegrenser, m.fl., slik at flest mulig kan drive fysisk aktivitet i sin hverdag. Det understrekes at alle innbyggerne har et individuelt ansvar med å holde seg fysisk aktive, og for å ta best mulig vare på egen helse. 6.0 TILTAK - AKTIVITET 6.1 ORGANISERING OG SAMARBEID Under iverksettingen av denne plan er det viktig å skape helhet og sammenheng både når det gjelder beslutninger og gjennomføring. Fordi FYSAK har som oppgave å arbeide på tvers av sektorer og arbeidsplasser er de en viktig samarbeidspartner. Ansvaret for iverksettelse av tiltak i planen legges til seksjon kultur med et samarbeid mellom idrettskonsulent, FYSAK- koordinator og en anleggs ansvarlig på drift/teknisk. Det bør også etableres et kommunalt utvalg som har til ansvar å initiere planens intensjoner både når det gjelder eksterne samarbeidspartnere og innbyggerne i kommunen. Et slik utvalg bør være sammensatt av medlemmer fra kommunens administrasjon, barnehagen/skoleverket og frivillig sektor. Fysisk aktivitet som tema er i utgangspunktet sektorovergripende. Det er ikke mulig eller ønskelig å definere kommunal medvirkning på området ut fra kun kultur-, miljøvern- eller helsepolitiske begrunnelser. Det er heller ikke slik at kommunal ansvarsdeling vil etablere vanntette skott mellom sektorene, men de angjeldende sektorer vil i utgangspunktet ha ulikt fokus og ulike målsettinger med sitt engasjement. Det anses som en styrke for feltet som helhet at flere sektorer, med ulike begrunnelser, medvirker. Dette gjør at sektorene utfyller hverandre. Seksjon kultur og FYSAK vil være initiativtaker ovenfor de andre kommunale seksjoner som helse, sosial, drift, teknisk og skole. Det vil likevel være nødvendig at de forskjellige sektorene tar ansvaret med å følge opp og iverksette de planlagte tiltakene på eget felt. DELMÅL:! Gjennom aktivt samarbeid skal Fauske kommune medvirke til utvikling av en offensiv og framtidsrettet politikk for fysisk aktivitet og naturopplevelser. STRATEGIER/VEIVALG:! Videreføre og styrke samarbeidet med Nordland Fylkeskommune, nabokommuner, og andre offentlige instanser som kan bistå i arbeidet med tiltak innenfor fysisk aktivitet.! Videreutvikle det sektorovergripende arbeidet i kommunen med fokus på helsefremmende og trivselsskapende fysisk aktivitet.! Høyne innsatsen i forhold til kommunikasjon og samarbeid med frivillige lag og foreninger 16

16 Tiltak Ansvar/samarbeid med Når Budsj. Etablere et utvalg for fysisk aktivitet og naturopplevelser o/f, d/t, h/s, lag/foren ,- Ansvarsavklaringer mellom drift/teknisk og seksj. kultur Oppvekst/fritid, drift/te Styrke samarbeidet mellom seksjon kultur og foreninger Kultur, idrettsråder, kultur som driver med fysisk aktivitet og naturopplevelser. friluftsorganisasjoner. Delta i nettverk med andre kommuner, fylke og stat Kultur, RKK, kultur Gjennomføre årlige møter med Saltdal og Sørfold komm. Kultur, FYSAK, anleggsansvarlig, Idrettsrådene Fauske/Sørfold/ Saltdal kommuner SKOLER, BARNEHAGER OG SFO Det er veldokumentert kunnskap at fysisk aktivitet er viktig for ungenes fysiske, psykiske og sosiale utvikling. Barn som gjennom fysisk aktivitet utvikler sine motoriske ferdigheter, vil i mange tilfeller også mestre intellektuelle utfordringer lettere. Skolene og barnehagenes ansvar når det gjelder fysisk aktivitet er betydelig. Ei variert, spennende, utfordrende og tilpasset opplæring i fysisk aktivitet for barn er så viktig at dette bør prioriteres kanskje enda sterkere i skole og barnehager. R96 for barnehagen og L97 for grunnskolen har helt klare målformuleringer og legger stor vekt på at fysisk aktivitet og naturopplevelser skal være en viktig del av den opplæringen som gis. Helsefremmende arbeid og fysisk fostring står også sentralt i skolens læreplan for mange andre fag. I planene står det bla at skoler og barnehager skal bidra til at barna utvikler positive holdninger til turer, friluftsliv og lek ute. Det bør legges like mye vekt på lek ute som inne. I småskolen og barnehagen skal barna daglig ha fysiske aktiviteter både inne og ute. DELMÅL: Fauske kommune, v/seksjon opplæring skal bidra til at elevene får et positivt og selvstendig forhold til fysisk aktivitet, og gode vaner i forhold til bruk av og ferdsel i naturen STRATEGIER/VEIVALG:! Elevene skal være mer utendørs i skoletiden! Samarbeide om temakurs og etterutdanning av pedagogisk personell.! Elever med motoriske vansker skal gis særskilte tilbud! Skoleveiene skal gjøres enda tryggere slik at barn/elever i større grad kan gå/sykle til skole/barnehage Tiltak Ansvar/samarbeid med Når Budsj I barnehager og opp til åttende klasse skal uteområdet brukes fast en hel dag pr uke. På u-skolen minst 6 utedager pr år Skolene Bidra til at flest mulig skoler, barnehager og SFO deltar i prosjektet Ut er In Nordl. Fylkeskommune RKK, Salten Friluftsråd skoler/ barneh Barneskolene skal samarbeide aktivt med barneidrettsskolene Oppvekst/fritid, foreldre Prosjekt for utvikling av flerbruksanlegg tilpasset ungdom og O/f, U-skoler, NFK, ungdomsskoler Statens utdanningskontor Alle skoler skal ha en kontaktperson for kroppsøving Skolene skole Seksjon opplæring En person fra skolene eller barnehagene skal delta i kommunalt utvalg for fysisk aktivitet og naturopplevelser skoler/ barneh 17

17 Utarbeide idehefter for aktivitetsdager i skoler, barnehager og SFO. Gjennomføre infomøter i alle klasser utfra temaheftet Skolene, barnehagene, RKK Kvalitet og organisering av svømmeopplæring skal evalueres Seksjon opplæring Etterutdanning av svømmelærere Skolene, RKK skole 2001 skoler/ barneh Avklare muligheten for bruk av alternative svømmelærere/ Skoler, Svømmeklubb assistenter. (f.eks. svømmeklubbens instruktører) Fagforening Integrere fysisk aktivitet og naturopplevelser i skolenes fagplaner Skolene Utarbeide og iverksette trafikksikkerhetsplan på skoleveiene i Fauske kommune for Drift/teknisk, Oppvekst/fritid d/t, staten Samarbeide med idrettsfaglig studieretning på Fauske vg skole Fauske vgs, VHSS Det skal legges til rette for økt differensiering i kroppsøving Skolene skole 6.3 BARN OG UNGDOM (etter barnehage-/skoletid) Seksjon kultur har som utgangspunkt at kommunen gjennom sin politikk for fysisk aktivitet og naturopplevelser bør ha et særlig ansvar for gruppene barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Grunnleggende bevegelseserfaringer skapes best og raskest mens man er ung. Likeså er dette alderen der gode holdninger skapes. Et aktivt og bevisst forhold til fysisk aktivitet og bruk av naturen vil på mange måter være retningsgivende for vårt forhold til fysisk aktivitet senere i livet. Å tilrettelegge for barn og ungdom er derfor en god investering for framtiden. Foreldre/foresatte har ansvaret for egne barn. Det kanskje viktigste tiltaket for barn vil være at det skapes kultur i nabolagene rundt omkring på at ungene skal være mye ute og leke fritt. Ungdom framtrer som en særlig viktig målgruppe, samtidig som det registreres et stort frafall fra den organiserte idretten. Tiltak som i større grad tilfredsstiller ungdommens behov for variert og utfordrende fysisk aktivitet, vil derfor ha høy prioritet. DELMÅL:! Fauske kommune skal i samarbeid med aktuelle aktører, stimulere barn og ungdom til å drive fysisk aktivitet i frivillige organisasjoner, og gjennom gode og spennende interessetilbud om uorganisert fysisk aktivitet STRATEGIER/VEIVALG:! Aktiviteter for barn skal foregå mest mulig i nærmiljøet, med minimal belastning for foresatte i form av kjøring og transport av barn! Innen 2004 skal allsidige barneidrettsskoler i hovedsak være det eneste organiserte tilbudet på ettermiddagstid for barn under 10 år.! Ungdom skal gis tilbud om åpne, stikk innom, aktiviteter i kommunale og private anlegg! Fauske kommune skal videreutvikle gode nærmiljøanlegg i alle skolekretser! Ungdom skal medvirke og ha innflytelse ved utbygging og bruk av anlegg. Tiltak Ansvar/samarbeid med Når Budsj. Opprettelse av kommunalt ungdomsråd Kommunestyret, FIF 2000 finansiert Utvikle stikk innom aktiviteter for videregående skoles Videregående skole ,- elever, i samarbeid med lag/foreninger (Ikke konkurranseidr.). Lag/foreninger Drift av åpen idrettshall for ungdom år på fredager Kultur/idrettslag ,- 18

18 Åpen idrettshall for videregående skole på torsdagskvelder Videreg. sk., kultur ,- Bidrag til etablering av barneidrettsskoler i alle skolekretser Kultur, skoler, foreldre, ,- idrettslag Åpen alpinbakke i Holtan lørdagskvelder kl Fauske IL, seksj. kultur ,- Arrangere turneringer for (u)organisert ungdom Videreg. sk. lag/foren ,- Følge opp rikspolitiske bestemmelser i Plan og bygningsloven om Drift/teknisk barns arealbehov Barnas representant 6.4 IDRETTSLAG Idrettslagene gjør en fantastisk stor og god jobb både for organisert og uorganisert aktivitet. Det er over 3000 medlemmer i idretts- og bedriftsidrettslagene, noe som utgjør nesten 1/3 av befolkningen. Fauske kommune ønsker å medvirke til at idrettslagene kan fortsette å videreutvikle sin virksomhet. Fauske kommunes nærmeste formelle samarbeidspartner i den frivillige idretten er Fauske idrettsråd. De har fungert meget godt i flere år, og er en ressurs som både idrettslagene og Fauske kommune har mye god nytte av. I alle saker av betydning skal idrettsrådet være høringsinstans. Idrettslagene har et imponerende antall tillitsvalgte ledere, trenere og dommere. De fleste er vanlige foreldre/foresatte som yter en frivillig innsats for sine barn. Dette gjør at idrettslagene fortsatt vil være en svært viktig arena for å skaffe sosiale nettverk, som bidrag til et godt og trygt lokalsamfunn. Idretts-lagene har likevel vansker med å rekruttere tillitsvalgte til sentrale styreverv og trenere til ungdom. Fauske kommune har i en årrekke sørget for gratis trening og konkurranselokaler til barn og ungdom, og rimelige lokaler til voksne. Det bidrar nok til at de fleste lagene har passelig sunn og god økonomi. Enkelte av de litt mindre særidrettslagene gjør det veldig bra sportslig uten at de kanskje makter å nå opp i den lokale kampen om sponsormidlene. Fauske kommune ønsker å bidra med støtte til lag som klarer å få fram utøvere mot nasjonalt nivå. Det blir viktig å stimulere idrettsorganisasjonene til ytterligere samarbeid om oppgaver som allsidig idrett, utnyttelse av- og samarbeid om treningstimer, talentutvikling, satsing på toppidrett, trener- og lederforum, regnskap, økonomi, sponsorer, anleggsutvikling, osv. Indre Salten Bedriftsidrettsråd organiserer et bredt spekter av idretter og aktiviteter. Medlemmene er voksne folk som betaler for sin aktivitet selv, og i tillegg har de fleste støtte gjennom egne bedrifter. Denne gruppen er viktig for helse, trivsel og som sosialt nettverk. DELMÅL:! Fauske kommune skal være en aktiv støttespiller til idrettslagene i Fauske kommune STRATEGIER/VEIVALG:! Fortsatt tilby gratis trening- og konkurranselokaler til barn og ungdom, og rimelig til voksne! Fauske kommune skal bidra til at idrettslagene følger vedtatte bestemmelser om barneidrett 19

19 ! Arbeide for en allsidig, kontinuerlig og variert idrettsmeny i lagene, spesielt for ungdom! Støtte talentfulle ungdommer som ønsker å satse ekstra på sin idrett Tiltak Ansvar/samarbeid med Når Budsj. Årlig yte aktivitets-, lederutdannings- og prosjektstøtte , Kultur, idrettsrådet Seksjon kultur, Fauske Idrettsråd Seksjon kultur, Fauske Idrettsråd FK skal i den grad det er ønskelig og mulig bidra til enda mere samarbeid mellom idrettslagene Bidra med ekstra støtte til idrettslag som får fram talentfulle ,- gode utøvere mot nasjonalt nivå (alder ca år). Etablere topp- trenerforum på tvers av idrettene Kultur, Fauske idrettsråd ,- Etablere tverr-idrettslige grupper for talentfulle ungdommer Kultur, Idrettsråd, skole ,- 6.5 FRILUFTSLIV I diverse levekårsundersøkelser både for Nordland og landet for øvrig er friluftsliv/aktiv bruk av naturen oppgitt som den viktigste fritidsaktiviteten for den voksne befolkningen. Det er langt flere som bruker naturen som anlegg for fysisk aktivitet enn alle idrettsanlegg tilsammen. Det sier noe om at vi bør prioritere å tilrettelegge for aktivitet ute i naturen. Fauske kommune ser det som viktig at friluftslivs- aktivitet skjer både i tilrettelagte områder og i uberørt natur. Ved å opparbeide stier og turveier vil en kunne skaffe innbyggerne og tilreisende økt tilgang til naturen. Videre er kart et viktig verktøy som er med på å skape aktivitet ute, og en tenker da på turkart, O-kart og andre oversiktskart. I samarbeid med Saltdal kommune jobbes det med utgivelse av turbok våren Trimkasser er et godt innarbeidet og populært tiltak. Vi ønsker å bygge litt videre på dette og plukke ut og markedsføre ca 12 familievennlige turmål hvert år. Utfra tilgjengelig økonomi vurderes kontinuerlig opprustning av utvalgte turstier, generell skilting, bruer, etc. DELMÅL:! Fauske kommune skal fortsatt arbeide for enkel tilrettelegging for det nære friluftslivet STRATEGI/VEIVALG:! Samarbeide mer med lag/foreninger innenfor friluftsliv! Opparbeiding og vedlikehold av turstier og løypenett! Delta i prosjekter som tilbyr friluftsaktiviteter Tiltak Ansvar/samarbeid med Når Budsj. Etablere «fjelltrimmen» med 12 familievennlige turer ,- Kultur, FYSAK, SOT Arrangere friluftslivets uke ca i august hvert år Kultur, lag/foreninger ,- Gjennom kommuneplanens arealdel , utarbeide Drift/teknisk finansiert temakart friluftsliv Seksjon kultur, skolene anlegg Utarbeide nær- og skolegårdskart i stor målestokk for orientering i alle skolekretser. Ruste opp ca 1 sti årlig (rydding, klopplegging, skilting, osv) Kultur, D/t, lag/forenin anlegg Opprettelse av utstyrssentral for friluftsliv O/f, d/t, h/s, andre anlegg 20

20 6.6 REISELIV OG NÆRINGSVIRKSOMHET Reiseliv er en sammensatt næring innenfor flere forskjellige bransjer. Alle har til felles at en vesentlig del av virksomheten består i å tilfredsstille turister og andre reisendes behov for å kjøpe varer og tjenester. Som kjernenæringer i reiselivet regnes overnatting, servering, persontransport, opplevelser og aktiviteter, samt foredling og distribusjon. Et viktig utviklingstrekk som Norges Turistråd registrerer i markedene, er det man kan kalle den grønne bølge, som bærer med seg ønsker om miljømessige kvaliteter i feriesammenheng; frisk luft, rent vann, god plass og vakker, uberørt natur. Denne næringen lever på mange måter nettopp av å selge naturopplevelser. Sulitjelma, Klungsetmarka, Finneidfjellet, Fridalen, m.fl. er populære utfartsteder for lokal- og regional markedet. E6 er en stor ferdselsåre som det hvert år er mange gjennomreisende. Ved å videreutvikle aktivitets- og opplevelsestilbudet, bl.a. innen friluftsliv, vil en kanskje kunne øke antall besøkende og overnattinger i Fauske kommune. En tenker da på temabaserte aktiviteter som fjellturer, toppturer, spesialturer, grotter, isbre, jakt og fiske m.m. Salten Reiseliv A/S har som målsetting å ta initiativ til nyskapning og finne samarbeidspartnere til utvikling av både produkter og aktiviteter. Utbygging og drift av idretts- og friluftslivanlegg gir i seg selv en rekke direkte og indirekte virkninger for næringslivet. Bil-/handelsmesser, dansegalla, turmarsjer og hundeutstillinger er eksempler. De arrangement frivillig sektor tar initiativ til kan ha betydelige ringvirkninger for det lokale næringsliv. DELMÅL:! Fauske kommune vil tilrettelegge for at arrangement og friluftsliv i større grad kan bli brukt som et fortrinn innen utvikling og tilrettelegging av aktiviteter for næringslivet. STRATEGIER/VEIVALG:! Fokusere på Fauske kommune som en aktiv og god kommune å bo i, med unike mulighetene for fysisk aktivitet og naturopplevelser.! Bidra med å bedre tilgjengeligheten med hensyn til gangfelt, tur- og sykkelstier, samt skilting/ merking av disse! Utarbeide turkart og turbøker/hefter som informasjon og motivasjon til innbyggerne og reisende. Tiltak Ansvar/samarbeid med Når Budsj. 21