Saksframlegg FYLKESVEI 65 - ORGANISERING OG FINANSIERING AV PROSJEKTARBEID. Arkiv: K2-Q13

Transkript

1 Saksframlegg FYLKESVEI 65 - ORGANISERING OG FINANSIERING AV PROSJEKTARBEID Arkivsaknr: Saksbehandler: 10/1191 Bjarne Nordlund Arkiv: K2-Q13 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret /10 RÅDMANNENS INNSTILLING: 1.Rindal kommunestyre slutter seg til de hovedsynspunkter som kommer frem i saksframlegget i denne saken og er enig i at det nå etableres en styringsgruppe med representanter fra de fem kommunene som fylkesveg 65 går igjennom, samt en representant fra både Sør-Trøndelag fylke og Møre og Romsdal fylke. Formålet med arbeidet er å arbeide for målrettet utbedring av de aktuelle veginvesteringer/vegutbedringer vedr. fylkesveg Som representant i styringsgruppen fra Rindal kommune velges.. 3.Kommunene bevilger kr som sin andel av felles prosjektfinansiering. For kommunene Rindal, Orkdal og Meldal finansieres kommunal andel gjennom samferdselsmidlene i Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen." 4.Det rettes henvendelse til Sør-Trøndelag fylke og Møre og Romsdal fylke hvor det anmodes om at de oppnevner en representant hver til styringsgruppen og videre at hvert fylke bevilger kr som andel av prosjektfinansieringen. Vedlegg: VEDLEGG, noen stikkord fra møter med mer som har vært i den senere tid BAKGRUNN Fylkesveg 65 i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag har behov for betydelige opprustninger flere steder. Vegen er samferdselsmessig viktig både for næringsliv og private i regionen, men verken Sør-Trøndelag fylke eller Møre og Romsdal fylke har prioritert denne vegstrekningen i sine handlingsplaner. Kommunene i området har derfor drøftet hvordan de i fellesskap kan arbeide for at også denne viktige vegstrekningen kan komme opp i prioritet i de fylkeskommunale handlingsprogram for veginvesteringer/vegutbedringer.

2 I det etterfølgende vil en gi en del faktaopplysninger om denne vegstrekningen og drøfte hvordan en lokalt kan arbeide konstruktivt videre med denne saken slik at den kan komme opp i prioritet i fylkeskommunenes (investerings)budsjetter. I dokumentet vil en også komme med en skisse til organisering av det videre arbeid. EN DEL FAKTAINFORMASJON OM FYLKESVEG 65 Fylkesveg 65 (Fv65) går mellom Betna i Halsa og Fannrem i Orkdal. Veilengda er 107,9 km, av dette 74,7 km i Møre og Romsdal og 33,2 km i Sør-Trøndelag Veien starter ved E 39 i Betna og går til Skei, så østover forbi Rindal til Storås og videre nordover til Fannrem der den møter E39 igjen. Det er Sør-Trøndelag fylke og Møre og Romsdal fylke som eier og har både investerings- og vedlikeholdsansvar for vegen. Det bor i alt nærmere innbyggere i de fem kommunene den 108 km lange vegen går gjennom. Veien har størst betydning for kommunene Rindal og Surnadal da veien her er hovedvei for disse kommunene. Veien er viktig for gjennomgangstrafikk til Trondheim. Også for Orkdal og Halsa er veien svært viktig som inn- og utfartsvei mot området rundt disse kommunene. Meldal kommer litt i en mellomstilling, men veien har klart stor betydning for trafikk til/fra Orkdal/Trondheim og Møre. Den årlige døgntrafikken som ble målt i 2008, lå da på 1439 kjøretøy (Bjørnås, Rindal). Av dette er 14 % tungtrafikk, hovedsaklig fra næringsvirksomhet i Møre og Romsdal. Tilsvarende kommer det til omfattende tungtransport nordfra i og med at Fv 65 er tilførselsveg som går mot E6/Gudbrandsdalen og, ikke minst, Østerdalen. Trafikktellingsresultatene kan sammenfattes slik: Målinger av pendling 4. kvartal 2008 Kommune: Personer som Rindal pendler Inn til kommunen Personer som pendler ut av kommunen Innpendling i % av sysselsatte Total pendling ,7 30,5 Utpendling i % av bosatte Til/fra andre kommuner i Møre og Romsdal fylke Til/fra andre kommuner i Sør-Trøndelag fylke Når Oppdølstranda blir ferdig rassikret og Trollheimstunnelen blir åpnet, er det grunn til å påregne at trafikken på denne vegstrekningen vil øke og vegen vil da bli en enda viktigere trafikkåre til Trondheim for hele Møre og Romsdal fylke og deler av Sør-Trøndelag fylke. ENGASJEMENT VEDR. FV-65 DE SISTE PAR ÅRENE Brev og møter Følgende kan nevnes:

3 NB! Mer detaljer rundt det som ble tatt opp i brev og samlinger er med saken som vedlegg : Brev til Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen v/samferdselsstyre fra Rindal kommune v/ordfører Ordføreren kommer med et innspill til Samferdselsstyret med bakgrunn i samtale om riksvei 65 med ordførerne i Orkdal, Meldal og Surnadal : Fire ordførere går sammen om å få opprioritert riksveg 65 i : Rv 65 blir omklassifisert til Fv 65 både i Møre og Romsdal og i Sør-Trøndelag, og dermed er det fylkeskommunene som nå er vei eier. Utfordringer for Fv 65 som eies av to fylker Fv65 går både i Møre og Romsdal fylke og Sør-Trøndelag fylke. Driftsansvar og vedlikeholdsansvar ligger nå i de to fylkene. Dette kan gi en større utfordring til å se helheten for Fv 65 i sammenheng. Hvert fylke har nå sine prioriteringer om utbedringer for veien. Før omklassifisering av veien ble det ytret ønske (fra flere ordførere) om å få klassifisert veien til en interregional vei, noe som ville ha satt større fokus på veien. Dette fikk man ikke gjennomslag for : Åpent møte - fylkesveg 65 i Rindal Det var god representasjon fra Statens vegvesen, begge fylker og alle kommuner på dette møtet. Møtet fikk satt Fv65 skikkelig på kartet. Blant mange viktige punkter som ble tatt opp nevnes følgende: Ny måte å engasjere seg på nå er via politikerne og fylkeskommunen, samferdselsavdelingen. Kan vegvesenet hjelpe til med utredningsarbeid? Svaret var nei, her må vi selv ta initiativ. Skal ikke se bort fra at etter at Trollheimstunnelen er ferdig, vil transportetappen mellom Molde og Trondheim gå via Fv 65. UTFORDRINGER Kort oversikt over de vegfaglige utfordringene for Fv65 Bredde Hele strekningen som ligger i Sør-Trøndelag er nå merket med midtlinje. I Møre og Romsdal er vegen for smal til slik oppmerking noen steder: Ved Holtebrua på Løfall i Øvre Rindal, lengde ca 0,3 km Ved Røv i Surnadal, lengde ca 0,8 km Mellom Heggset i Surnadal og Bøverfjorden, lengde ca 11,1 km Mellom Bøverfjorden og Bele, lengde ca. 0,6 km Mellom Åsskard og Settemsdal, lengde ca. 0,5 km Kurvatur

4 Fv 65 har en del skarpe kurver både i Sør-Trøndelag og i Møre og Romsdal. I Sør-Trøndelag ligger de fleste av disse kurvene mellom Storås og fylkesgrensa. I Møre og Romsdal har strekningen over Nordmarka, mellom Surnadal og Bøverfjorden, flere skarpe kurver, men også i Øvre Rindal (mellom fylkesgrensa og Bjørnås) har vi noen kurver som er vel skarpe. To av kurvene på vegen over Nordmarka er slynger som mangler tilstrekkelig avflating, og derfor kan det der på glatt føre bli en del problemer for biler å komme seg fram. Fartsgrenser På strekninga frå Forve (kryss med E39) til Storås er det svært mye fartsgrenser på 50, 60 og 70 km/t. Dette henger sammen med avkjørslene og bebyggelsen langs vegen. Også i Møre og Romsdal er det noen relativt lange strekninger med fartsgrense under 80 km/t (mellom Holtebrua og Trøknaholt og mellom Folla og Sande). Drift og vedlikehold Vegen blir driftet i samsvar med vanlig standard for tilsvarende veger, men som følge av at E39 har vært stengt for gjennomkjøring ved Renndalen, har det vært gjort en ekstra innsats på de vanskelige partiene mellom Betna og Skei. Aktuelle investerings-/utbedringstiltak: Representanter fra kommunene Rindal og Surnadal har i møte uttalt at vegen mellom Storås og fylkesgrensa burde vært utbedret pga. mange skarpe kurver delvis kombinert med stigning. I Rindal kommune er det behov for utbedring ved Lillemo(skarpe svinger), ny Holtebru med tilstøtende veg og noe gang- og sykkelveg samt tiltak i området ved Bjørnås/Brønstad (kryss med veg til Rindal sentrum). Ellers burde det vært bygd ny veg forbi Røv. Nordmarka er som alt nemnd vanskelig på vinterføre, og det som kanskje bør ha høyest prioritet der, er å utbedre de to nevnte slyngene på Bøverdalssida, som er uten avflating. Videre burde de to korte parsellene som er for smale vest for Bøverfjorden og vest for Åsskard, vært breddeutvidet. Finansiering av veginvesteringene/utbedringene I det handlingsprogrammet som fylkestinget i Møre og Romsdal vedtok i sak T-86/09 er det på fv 65 i Møre og Romsdal ikke funnet plass til noen av disse investerings- /utbedringsbehova fram til Det samme forhold er tilfelle for Sør-Trøndelag fylke. Investeringsbehovet på denne vegstrekningen i Sør-Trøndelag fylke er trolig vesentlig større enn i den delen av vegstrekningen som ligger i Møre og Romsdal fylke. VURDERING Hvordan organisere og finansiere det videre arbeid Skal en kunne nå opp i kampen om midler i fylkeskommunenes sine handlingsplaner må de utfordringstiltak som er beskrevet ovenfor planlegges og kostnadsberegnes slik at en vet hvilke investeringsnivå en samlet står overfor. Slike vurderinger er ikke gjort. Skal en lykkes med å finansiere de nødvendige investerings-/utbedringstiltak er det nødvendig med et målrettet strategisk arbeid over tid for å få investeringene inn i handlingsplanene for både Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal fylke. Som en del av dette arbeidet må det også vurderes om noen parseller kan delfinansieres ved bompenger. Trolig vil bompengefinansiering være nødvendig dersom den delen av veien som ligger i Sør-Trøndelag fylke skal kunne utbedres.

5 De 5 kommunene som fylkesveg 65 går igjennom har som sagt hatt flere møter hvor de har drøftet hvordan en kan få investeringer i denne vegstrekningen opp i prioritet på de fylkeskommunale investeringsbudsjettene/handlingsplanene. Representanter fra Statens Vegvesen har også vært velvillige til å delta i møtene når en har ønsket det. Vi tror det er viktig at det nå etableres en styringsgruppe for prosjektet som kan få organisert et målrettet arbeid med sikte på å få investeringene i fylkesveg 65 inn på handlingsprogrammet for nye investeringer/utbedringer i fylkesvegnettet i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. I en slik styringsgruppe bør alle 5 kommunene være representert på høyt politisk nivå. I tillegg bør begge fylkeskommunene være representert slik at styringsgruppen består av 7 personer. Så lenge fylkesveg 65 ikke er med på fylkeskommunenes sine handlingsplaner for investeringer/utbedringer vil det trolig være vanskelig for fylkesadministrasjonen å delta aktivt i en slik styringsgruppe, men samferdselspolitikere fra fylkeskommunene bør kunne delta uten spesielle problemer. En vil da, også lettere, kunne få det nødvendige samferdselspolitiske fokus på saken. Det kan i den sammenheng pekes på flere, til dels uferdige prosjekter, hvor Møre og Romsdal fylke har stilt opp med midler til aksjekapital og har latt seg representere i selskapsstyrer. Møre og Romsdal fylke bør også kunne være behjelpelig med å koordinere det nødvendige arbeid og informasjonsflyt mot Sør- Trøndelag fylke. Under styringsgruppen bør det etableres en prosjektadministrasjon som kan administrere de nødvendige utredninger, sørge for nødvendig fremdrift i arbeidet og rapportere til styringsgruppen. Det kan også være aktuelt å kjøpe noen vegfaglige ingeniørtjenester for å få belyst investeringsnivåene. Slik vi ser det vil det være mest naturlig å rette en henvendelse til Samspleis AS med forespørsel om selskapet kan påta seg og lede en slik prosjektadministrasjon. Rådmannen og ordføreren i Rindal har drøftet problemstillingen med Samspleis AS og selskapet er villig til å påta seg en slik prosjektledelse dersom det er ønskelig. Samspleis AS sin timepris for slike tjenester er kr. 700,-, men dette må det i så fall forhandles om. Standpunkt om hvordan prosjektadministrasjonen skal organiseres og hvem som skal forestå prosjektadministrasjonen bør tas av styringsgruppen, og avtale om prosjektledelse bør inngås med styringsgruppen. I de fylkeskommunale budsjettene er det avsatt vesentlig mindre midler til planlegging enn hva det er behov for. Flere vegprosjekter blir forsinket av denne mangelen på planmidler og i kommunene og de aktuelle aksjeselskaper som er etablert for å løse veginvesteringer, letes det etter kreative finansieringsløsninger som kan supplere fylkeskommunens planmidler slik at prosjektene ikke blir forsinket. For å komme i gang med det nødvendige prosjektarbeidet så raskt som mulig vil en foreslå at hver av de 5 kommunene bevilger kr som en startfinansiering og at det rettes en tilsvarende henvendelse til Møre og Romsdal fylke og Sør-Trøndelag fylke. Rådmannen og ordføreren i Rindal har allerede drøftet saken med samferdselssjefen i Møre og Romsdal. Lykkes en med dette vil styringsgruppen disponere en startbevilgning på kr Når styringsgruppen er etablert og prosjektarbeidet er oppstartet bør styringsgruppen også utfordre næringsliv og finansinstitusjoner i de 5 kommunene til å være med å delfinansiere dette prosjektarbeidet. Det vil være nødvendig å føre et prosjektregnskap for styringsgruppen. Prosjektregnskapet bør føres av en av de involverte kommuner. Rindal kan ta på seg dette arbeidet.

6 Det vil være naturlig at styringsgruppen rapporterer om sitt arbeid til kommunene og fylkeskommunene en gang hvert år, gjerne litt tidlig på høsten når budsjettarbeidet i kommunene pågår slik at det kan være mulig å ta hensyn til nødvendige bevilgninger slik at prosjektarbeidet ikke stopper opp.