Harmonisering av velferdsordninger i nye Asker kommune. Grunnlagsdokument for Handlingsprogram

Transkript

1 Harmonisering av velferdsordninger i nye kommune Grunnlagsdokument for Handlingsprogram

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING SAMMENDRAG FØRINGER FRA INTENSJONSAVTALEN FORMÅL MED DOKUMENTET OVERORDNEDE ØKONOMISKE FØRINGER ØKONOMISK HANDLINGSROM HANDLINGSREGLER BEFOLKNINGSUTVIKLING KOSTNADSNIVÅ PLAN FOR FREMTIDIGE INVESTERINGER GEBYRER OG BRUKERBETALINGER FINANSIERINGSMODELLER TJENESTEOMRÅDE ADMINISTRASJON OG LEDELSE INNLEDNING KOSTRA-TALL RÅDMANNENS ANBEFALING TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST INNLEDNING BARNEHAGE GRUNNSKOLE SFO HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTE BARNEVERN HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL BARN OG UNGE TJENESTEOMRÅDE VELFERD INNLEDNING HELSE- OG OMSORGSTJENESTER SOSIALE TJENESTER TJENESTEOMRÅDE SAMFUNNSTJENESTER INNLEDNING VANN, AVLØP OG RENOVASJON SAMFERDSEL NATURFORVALTNING, FRILUFTSLIV OG KULTURMINNER EIENDOM BRANN, REDNING OG FEIING ASKER DRIFT TJENESTEOMRÅDE SAMFUNNSUTVIKLING INNLEDNING TJENESTER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN TJENESTEOMRÅDE MEDBORGERSKAP INNLEDNING KULTUR OG IDRETT KIRKE OG TROSSAMFUNN VEDLEGG SKYGGEBUDSJETT NYE ASKER

3 1 Innledning 1.1 Sammendrag Bakgrunn og formål Formålet med dette dokumentet er å presentere et grunnlag for harmoniseringsarbeidet, som utgangspunkt for fellesnemndas vurderinger og prioriteringer frem mot Handlingsprogram som skal vedtas av det nye kommunestyret i desember Dokumentet gir en overordnet økonomisk analyse basert på sammenligninger med andre kommuner. For øvrig omfatter dokumentet de områdene innen hvert tjenesteområde som særlig vil ha behov for harmonisering. Rådmannen legger til grunn at arbeidet med harmonisering må foregå over flere år. Harmoniseringsarbeidet omfatter i denne første fasen hovedsakelig lovpålagte tjenester og gebyrer. Når det gjelder behovet for harmonisering av ikke-lovpålagte tjenester, må dette sees i sammenheng med kommuneplanen og temaplaner innen tjenesteområdene som i hovedsak vil bli utarbeidet etter I praksis innebærer dette at dagens tjenestetilbud, ordninger og inngåtte avtaler videreføres i en overgangsfase, i påvente av ny politikkutforming på området. Dokumentet er ikke uttømmende, og rådmannen legger til grunn at analysearbeidet må videreføres som en del av handlingsprogramarbeidet. Økonomisk handlingsrom Rådmannen legger til grunn at følgende tre forhold må vurderes og hensyntas i det videre budsjettarbeidet: Oppfylle handlingsreglene for drift og investering Ivareta harmonisering mellom de tre kommunene Vurdere kostnadsnivået opp mot sammenligningskommunene Alle tre kommuner går inn i budsjettåret 2019 med lavere netto driftsresultat enn ønsket. kommune legger opp til et netto driftsresultat på 2,9 prosent i 2020, i tråd med handlingsregelen. Røyken kommune legger opp til et netto driftsresultat på 1,8 prosent, mens Hurum legger opp til et netto driftsresultat på 1,1 prosent. Samlet gir dette et netto driftsresultat for nye på 2,4 prosent, noe som ligger under ønsket resultat for handlingsregelen. Se vedlegg 1. Beregninger viser at dersom nye kommune skal ha samme kostnadsnivå som eksisterende kommune, så må det tilføres 180 mill. kroner. Dette utgjør 2,4 prosent av den totale budsjettrammen. Sammenligning med relevante kommuner viser at det er rom for effektivisering og innsparing på noen av tjenesteområdene. Dette gjelder blant annet innen tjenesteområde Administrasjon og ledelse, hvor rådmannen legger opp til innsparinger i størrelsesorden årsverk (15-20 mill. kroner) gjennom naturlig avgang i løpet av kommunestyreperioden. Det vises for øvrig til de enkelte tjenesteområdekapitlene. Omfanget av omstilling og effektivisering må vurderes nærmere i den videre prosessen, og må blant annet sees i sammenheng med kommuneproposisjonen og statsbudsjettet. 3

4 Rådmannen tar derfor forbehold om at det kan bli behov for ytterligere effektivisering innenfor alle tjenesteområdene. Rådmannen anbefaler at det unntaksvis bør vurderes midlertidige overgangsordninger for å skape forutsigbarhet for innbyggerne med tanke på tjenestekvalitet, gebyrer og brukerbetalinger mv. Regjeringen har som en del av kommunereformen endret inntektssystemet til fordel for de kommunene som slår seg sammen. KS har beregnet effekten av alle endringene i inntektssystem til et sted mellom 8 og 19 mill. kroner. Det er imidlertid vanskelig å fastslå den reelle effekten, da endringene slår ulikt ut for de ulike kommunene. Når det gjelder den økonomiske stillingen til nye, vil rådmannen bemerke at Hurum og Røyken kommuner vil kunne få verdier fra energiselskapet Vardar AS som er anslått til omkring 650 mill. kroner. Det er gjort juridisk bindende avtaler som gjør at ved oppløsning av Buskerud fylkeskommune så tilfaller disse verdiene kommunene i fylket. De tre kommunene eier alle betydelige eiendommer som tilføres den nye kommunen. I tillegg ligger det egenkapital og midler i eiendomsselskapene i Røyken og Hurum kommune. Dette er verdier som nye vil disponere. Lånegjeld og investeringer Dersom investeringer gjennomføres som foreslått i kommunenes handlingsprogrammer, vil lånegjelden for nye kommune øke fra 98 prosent av sum driftsinntekter i 2017 til 116 prosent i Dette er vesentlig høyere enn kommunens handlingsregel for investeringer, som anbefaler lånegjeld på maksimalt 80 prosent av driftsinntektene. Rådmannen legger til grunn at investeringsnivået må ned, og avstemmes mot handlingsregler og behov i den nye kommunen. Dette innebærer blant annet at det må gjøres en vurdering av både vedtatte investeringer og nye investeringer, sett i sammenheng med kommunens gjeldsnivå. For å få lånegjelden ned på et akseptabelt nivå, kan det være behov for en «investeringsstopp» som kun åpner opp for investeringer knyttet til lovpålagte tjenester. Det legges opp til et møte om investeringer for å drøfte oppfølgingen av dette. Videre prosess Dette dokumentet er et grunnlag for fellesnemndas videre arbeid med Handlingsprogram Kommuneproposisjonen med regjeringens forslag til rammer for kommunesektoren legges frem i mai, og er et viktig grunnlag for å vurdere sammenhengen mellom kommuneøkonomi, behov og tjenester. Rådmannen vil i mai gjennomføre et møte med fellesnemnda om investeringer. Deretter vil rådmannen i juni legge frem sak om strategiske mål og rammer for handlingsprogrammet, som grunnlag for fellesnemndas videre arbeid. Fellesnemndas forslag til budsjett for nye legges frem i september. Budsjettforslaget vil bli oppdatert med en egen tilleggsinnstilling etter at statsbudsjettet foreligger i oktober. Kommunestyret behandler og vedtar Handlingsprogram i desember. 4

5 1.2 Føringer fra intensjonsavtalen Som en del av den nasjonale kommunereformen, vedtok kommunestyrene i Hurum, Røyken og i juni 2016 å søke om kommunesammenslåing fra 1. januar De tre kommunene har utarbeidet en felles intensjonsavtale for sammenslåingen. Intensjonsavtalen skal ivareta følgende statlige målsetninger: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Det er et mål at velferdstjenestene i den nye kommunen skal være organisert så nær innbyggerne som mulig. Det skal sikres gode og likeverdige tjenester til alle innbyggerne, og at det i fremtiden er tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Fellesnemnda behandlet 23. februar 2018 sak om administrativ organisering i nye kommune (sak 14/18), og vedtok følgende inndeling i tjenesteområder/direktørområder. Rådmannen legger til grunn at denne administrative organiseringen vil styrke kommunens muligheter til å møte morgendagens utfordringer, og til å oppfylle målene i intensjonsavtalen. 1.3 Formål med dokumentet Tjenestestandard, dekningsgrader og brukerbetalinger er i dag forskjellig i Hurum, Røyken og. Harmonisering av tjenestetilbudet er en viktig del av fusjonsprosessen, og en forutsetning for at nye kommune kan tilby likeverdige tjenester til alle innbyggere. Målet er at innbyggerne skal få samme kvalitet og standard på tjenestene uavhengig av hvor de bor i kommunen. 5

6 Formålet med dette dokumentet er å presentere et grunnlag for harmoniseringsarbeidet, som utgangspunkt for fellesnemndas vurderinger og prioriteringer frem mot Handlingsprogram som skal vedtas av det nye kommunestyret høsten Dokumentet gir en overordnet økonomisk analyse basert på sammenligninger med andre kommuner. For øvrig omfatter dokumentet de områdene innen hvert tjenesteområde som særlig vil ha behov for harmonisering. Dokumentet er ikke uttømmende, og rådmannen legger til grunn at analysearbeidet må videreføres inn mot handlingsprogramarbeidet for Rådmannen legger til grunn at arbeidet med harmonisering må foregå over flere år. Det anbefales at harmoniseringsarbeidet i denne første fasen hovedsakelig omhandler lovpålagte tjenester, med fokus på følgende områder: Lovpålagte tjenester (enkeltvedtak) Gebyrer og brukerbetalinger Dekningsgrader og standard Fordelingsmodeller Tilskuddsordninger Åpningstider Når det gjelder behovet for harmonisering av ikke-lovpålagte tjenester, anbefaler rådmannen at dette sees i sammenheng med kommuneplanen og temaplaner innen tjenesteområdene, som i hovedsak vil bli utarbeidet etter

7 2 Overordnede økonomiske føringer 2.1 Økonomisk handlingsrom Forslaget til ny kommunelov tydeliggjør kommunenes ansvar for å ivareta egen økonomi og handlingsrom på lang sikt. Kommunestyrene får ansvar for å fastsette finansielle måltall (lokale handlingsregler). I tillegg foreslås det å øke kravet til minimumsavdrag på lån. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at netto driftsresultat bør ligge på i gjennomsnitt 1,75 prosent over tid. Fylkesmannen i Oslo og Akershus anbefaler at netto driftsresultat over tid skal ligge på 3 prosent. Riksrevisjonen benytter tre indikatorer for vurdering av kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk handlingsrom. De tre indikatorene er: Netto driftsresultat korrigert for bundne fondsavsetninger Disposisjonsfond korrigert for regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Netto lånegjeld fratrukket ubundne investeringsfond og korrigert for netto udekket finansiering i investeringsregnskapet Indikatorene er videreutviklet av KS og presenteres i tabell som gir en vurdering av økonomisk handlingsrom målt ved indikator i prosent av driftsinntektene. I prosent av driftsinntekt i alt 2.2 Handlingsregler Svært utsatt Lite handlingsrom Moderat handlingsrom Større handlingsrom Korrigert netto driftsresultat < 0 < 1 < 2 > 2 Korrigert disposisjonsfond < 2 < 5 < 8 > 8 Korrigert netto lånegjeld > 85 > 75 < 65 < 65 kommune skal ha en bærekraftig økonomiforvaltning for å kunne opprettholde ordinær drift ved ulike konjunkturer. God økonomistyring og vedtatte handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen skal bidra til å sikre dette. Intensjonsavtalen gir føringer for den økonomiske politikken og fellesnemndas arbeid i interimperioden. Fellesnemnda skal blant annet fremlegge forslag til budsjett og økonomiplan for det nye kommunestyret og foreslå nye satser for offentlige avgifter, gebyrer og egenbetalinger. Egen sak om handlingsregler for økonomistyring i interimperioden ble behandlet av fellesnemnda 12. mai 2018 (sak 23/17). Handlingsreglene er også vedtatt i kommunestyrene i Hurum, Røyken og, og har vært førende for kommunenes budsjettarbeid for I prosent av driftsinntekt i alt Ikke godkjent resultat Laveste akseptable resultat Ønsket resultat Netto driftsresultat < 1,75 % 1,75 % - 3 % > 3 % Disposisjonsfond < 5 % 5 10 % > 10 % Gjeldsgrad > 100 % % < 80 % 7

8 Rådmannen anbefaler at handlingsreglene videreføres fra Befolkningsutvikling Behovet for tjenesteutvikling, harmonisering av tjenester og tilpasning til budsjett vil i stor grad påvirkes av befolkningsutviklingen. Endringer i befolkningsutviklingen og sammensetningen av ulike aldersgrupper vil også måtte legges til grunn ved vurderinger av fremtidig behov for investeringer i formålsbygg og kommunal infrastruktur. De siste to årene har Norge hatt lavere befolkningsvekst enn forventet. Dette skyldes i hovedsak lavere arbeidsinnvandring. På nasjonalt nivå forventes fortsatt lav befolkningsvekst. Rådmannens analyser for nye viser en forventet årlig befolkningsvekst på ca. 0,8 prosent de første årene. Fra 2022 forventes en årlig befolkningsvekst på mellom 1,1 og 1,5 prosent. På grunn av planlagt utbygging ligger vår prognose over SSBs prognose. Prognosene for befolkningsutvikling tilsier at vi fremover vil få en nedgang i barn i barnehagealder (1-5 år) mens vi vil få en relativt stor prosentvis økning i de eldre aldersgruppene (over 67 år). Befolkningsveksten påvirker kommunens inntekts- og utgiftsnivå, og er en viktig faktor som påvirker kommunens økonomiske handlingsrom. Det er derfor viktig å sikre en god samfunnsutvikling og en forutsigbar boligproduksjon. Befolkningsprognosen for nye ligger i dag vesentlig lavere enn ønsket. 2.4 Kostnadsnivå Innledning Rådmannens forslag til handlingsprogrammet for er lagt frem i alle tre kommuner. kommune legger opp til et netto driftsresultat på 2,9 prosent i 2020, Røyken 1,5 prosent og Hurum 1,1 prosent. Samlet gir dette et netto driftsresultat for nye på 2,5 prosent, noe som ligger under ønsket resultat for handlingsregelen. Rådmannen legger til grunn at følgende tre forhold må vurderes og hensyntas i det videre budsjettarbeidet: Oppfylle handlingsreglene for drift og investering 8

9 Ivareta harmonisering mellom de tre kommunene Vurdere kostnadsnivået opp mot sammenligningskommunene Teoretisk innsparingspotensial I arbeidet med å analysere og vurdere kostnadsnivået for nye kommune, har rådmannen lagt til grunn en sammenligning med, Røyken, Hurum, Bærum, ASSSkommunene og KOSTRA-gruppe 13. Netto driftsutgift per innbygger og tjeneste (Konsern) *) justert for utgiftsbehov Tabellen viser netto driftsutgifter i 2017 per innbygger og KOSTRA-område i nye kommune og sammenligningskommunene. For å gjøre kommunene mer sammenlignbare er tallene korrigert for utgiftsbehov. Kommunenes kostnadsnøkler fra statsbudsjettet benyttes som grunnlag for korrigeringen. Tallene for nye er en summering av, Røyken og Hurum. Eksisterende kommune har i 2017 høyest totale netto driftsutgifter per innbygger, mens Røyken og Hurum ligger lavest. ligger på nivå eller noe høyere enn Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. I tabellen under er det beregnet en teoretisk innsparingsmulighet dersom nye hadde hatt samme kostnadsnivå som sammenligningskommunene (korrigert for utgiftsbehov). 9

10 Innsparingsmulighet ift sammenligningskommuner (Konsern) *) justert for utgiftsbehov Tabellen viser at om nye skal ha samme kostnadsnivå som eksisterende så må det tilføres 180 mill. kroner. Sammenlignet med de andre kommunene er det imidlertid mulighet for innsparinger. Når en analyserer hvert KOSTRA-område er det større forskjeller mellom kommunene. Dette kan skyldes ulik prioritering og tjenestetilbud eller ulik praksis for føring av kostnader. Områdene grunnskole, administrasjon og styring, samt plan, kulturminner, natur og nærmiljø, ligger kostnadsmessig høyere enn sammenligningskommunene Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. Barnehage og Sosiale tjenester ligger lavere enn sammenligningskommunene. Øvrige områder har høyere kostnader enn enkelte sammenligningskommuner, men lavere enn andre. Kommunene har ulikt inntektsnivå, og eksisterende og Bærum er blant de kommunene med høyest frie inntekter per innbygger. Med høyere inntekter kan tjenestetilbudet og kostnadene legges høyere enn hos andre kommuner med lavere inntekter. De tre kommunene har på noen områder ulik tjenestestandard. har på flere områder en høyere standard, bedre dekningsgrader og kortere ventetider, samt flere forbyggende tjenester og lavterskeltilbud. Dette har også sammenheng med ulik politisk prioritering. KOSTRA måler regnskap og ikke budsjett. Resultatene herfra kan derfor ikke benyttes direkte som grunnlag for budsjettendringer. Rådmannen vil i gjennomgangen av tjenesteområdene vurdere om det er behov for tilpasning av budsjettrammene, samt eventuell omprioritering mellom tjenester og tjenesteområder. 10

11 2.5 Plan for fremtidige investeringer For å møte fremtidige behov for tjenester er det behov for investeringer. Investeringsnivået påvirker gjeld og driftskostnader. Det er derfor viktig å gjøre en grundig vurdering av fremtidig investeringsbehov. I handlingsprogrammene for har alle tre kommuner lagt opp til store investeringer. Tabellen under viser at de tre kommunene til sammen har planlagt investeringer for omkring 5 mrd. kroner i perioden Dette gir en samlet lånegjeld på ca. 9 mrd. kroner i Sum Røyken Hurum Sum Dersom investeringer gjennomføres som foreslått i kommunenes handlingsprogrammer, vil lånegjelden for nye kommune øke fra 98 prosent av sum driftsinntekter i 2017 til 116 prosent i Dette er vesentlig høyere enn kommunens handlingsregel for investeringer, som anbefaler lånegjeld på maksimalt 80 prosent av driftsinntektene. Rådmannen legger til grunn at investeringsnivået må ned, og avstemmes mot handlingsregler og behov i den nye kommunen. Dette innebærer blant annet at det må gjøres en vurdering av både vedtatte investeringer og nye investeringer, sett i sammenheng med kommunens gjeldsnivå. For å få lånegjelden ned på et akseptabelt nivå, kan det være behov for en «investeringsstopp» som kun åpner opp for investeringer knyttet til lovpålagte tjenester. Rådmannen vil, i perioden etter 2020, utarbeide en langsiktig drifts- og investeringsplan (LDIP) som analyserer kommunes utfordringsbilde i et 20-årsperspektiv. Planen skal legge langsiktige og overordnede mål for utviklingen, slik dette fremgår av kommuneplanen, til grunn for analysene. Planen viser hvilke investeringskostnader og finansieringsbehov som vil være nødvendig for å møte de økte behovene knyttet til befolkningsvekst, demografisk utvikling og endrede krav til kommunen og kommunal tjenesteyting. Driftsanalysen vil vise konsekvensene av den langsiktige investeringsplanen og effektene av utvikling i demografi og økonomiske rammebetingelser. Effekten for kommunens handlingsregler, netto driftsresultat, gjeldsgrad og fondsoppbygging, er viktige styringsparametere. Økte investeringer må avveies mot hva som det er behov for til løpende drift. 2.6 Gebyrer og brukerbetalinger Gebyrer og brukerbetalinger skal bidra til å finansiere velferdstilbudet til kommunens innbyggere, samt sikre en riktig bruk av offentlige velferdsmidler. De rettslige rammene for brukerbetaling i kommuner inkluderer regler om avgifter, gebyrer og egenbetaling for konkrete kommunale tjenester. Utgangspunktet for all forvaltningsvirksomhet er at ingen borger kan pålegges å yte noe til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Adgangen til å kreve brukerbetaling er hjemlet i de ulike særlovene med tilhørende forskrifter. Prinsipielt er det tre prinsipper for fastsettelse av gebyrer og brukerbetalinger: Lovpålagt pris fastsatt i lov eller forskrift Selvkost makspris fastsatt i lov eller forskrift Skjønn kommunalt vedtatte priser 11

12 Prosjektet for økonomisk politikk og handlingsregler har utarbeidet sak om gebyrer og brukerbetalinger. Saken er ikke tidligere behandlet av fellesnemnda, men legges til grunn for rådmannens forslag til harmonisering, slik det fremkommer i denne rapporten. I saken er det foreslått enkelte føringer for gebyrer og brukerbetalinger i nye : Skjermingsregler for økonomisk vanskeligstilte. Gebyr/brukerbetaling skal brukes som incentiv til å fremme klima og miljø. Gebyrsystemet skal oppleves rettferdig for innbyggere og næringsliv. For ikke lovpålagte kommunale servicetilbud skal selvkostprinsippet legges til grunn. For husleie i kommunale boliger skal prinsippet om gjengs leie legges til grunn. Individuelle vurderinger skal gjøres i det enkelte tilfelle. Behov for kommunal bostøtte skal vurderes. De fleste gebyrområdene er regulert av lov og forskrift, og vil derfor være enkle å harmonisere. I tillegg er det slik at hovedsakelig og Røyken i dag har moderasjonsordninger, og det vil derfor ha en lav kostnad å videreføre skjermingsregler i den nye kommunen. De største forskjellene finner vi innenfor områdene vann/avløp og plan/bygg. Det vil være nødvendig å utrede mulige overgangsordninger og tilpasninger slik at harmoniseringen kan gjennomføres på en akseptabel og formålstjenlig måte. For gebyrer innen vann og avløp er det gjennomført en egen ekstern utredning. Utredningen redegjør for lovgrunnlag, mulige modeller og inndelinger, samt konsekvenser av etablering av gebyrsoner. 2.7 Finansieringsmodeller Innen tjenesteområdene Oppvekst, Velferd og Samfunnstjenester er det i dag ulike interne finansieringsordninger for tjenestene. Rådmannen vil foreta en administrativ utredning for å avklare hvilke interne finansieringsmodeller som skal danne grunnlaget for budsjett og ressursfordelingen innenfor de aktuelle tjenesteområdene. 12

13 3 Tjenesteområde Administrasjon og ledelse 3.1 Innledning Tjenesteområde Administrasjon og ledelse omfatter toppledelsen i kommunen, samt de administrative stabs- og støttetjenestene som inngår i sentraladministrasjonen. Tjenesteområdet ivaretar sektorovergripende fellesfunksjoner på vegne av hele kommunen, og skal bidra til å sikre enhetlig praksis og samhandling i hele organisasjonen. Kommuneloven og forvaltningsloven er de viktigste lovene som er styrende for tjenesteområdet. Intensjonsavtalen legger til grunn at den administrative organiseringen skal gjennomføres som en effektiv og moderne organisasjonsstruktur med korte avstander, minst mulig hierarki/byråkrati, samt flerfaglige og robuste fagmiljøer. Ledere skal legge til rette for en organisasjons- og arbeidskultur som fremmer gode arbeidsprosesser, godt medarbeiderskap og læring, forbedring og innovasjon. 3.2 KOSTRA-tall *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt I 2017 er kostnadene knyttet til administrasjon og styring høyere enn sammenligningskommunene. Tabellen under viser utvalgte KOSTRA-tall for 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. 13

14 Netto driftsutgifter: Til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg 5,8 % 6,2 % 5,6 % 7,6 % 6,7 % 5,9 % 5,8 % 5,5 % Per innbygger til Adm, styring og fellesutgifter *) **) Netto driftsutgifter i kroner per innbygger til: Administrasjon og styring *) **) Politisk styring *) **) Kontroll og revisjon *) **) Administrasjon *) **) Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen *) **) Administrasjonslokaler*) **) Diverse fellesutgifter*) **) Interne serviceenheter *) **) Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde*) **) Interkomm. samarbeid ( 27/28a - samarbeid) *) **) *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU, **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt Fra 2016 til 2017 er det en forholdsvis stor økning i netto driftsutgifter til administrasjon og styring i og Røyken, og dermed også i nye kommune. Dette skyldes hovedsakelig statlige tilskuddsmidler knyttet til arbeidet med å etablere den nye kommunen (ca. 25 mill. kroner årlig), noe som vises både i funksjonen for politisk styring og administrasjon. Røykens driftsutgifter knyttet til tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde gjelder forsøket med statlige barnevernsoppgaver som avsluttes i Rådmannen vurderer at det vil være mulig å hente ut stordriftsfordeler som en følge av sammenslåing av de administrative funksjonene i dagens tre kommuner. Som en følge av dette har rådmannen i arbeidet med administrativ organisering lagt til grunn en generell effektivisering av tjenesteområde Administrasjon og ledelse med 10 prosent. I tillegg overføres omkring 50 årsverk til øvrige tjenesteområder. Arbeidet med effektiviseringen startet opp allerede i Rådmannen vurderer at innsparingen vil kunne være effektuert i løpet av de første to årene etter Rådmannens anbefaling Røyken Hurum Bærum Kostragruppe 13 Kostnadsnivået i Administrasjon og ledelse er høyere enn i sammenlignbare kommuner. Rådmannen vurderer at det vil være mulig å hente ut stordriftsfordeler som en følge av sammenslåing av de administrative funksjonene i dagens tre kommuner. Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: ASSS uten Oslo Det legges opp til innsparinger i størrelsesorden årsverk (15-20 mill. kroner) innenfor Administrasjon og ledelse som gradvis hentes ut gjennom naturlig avgang i løpet av kommunestyreperioden. Tjenestetilbudet tilpasses redusert budsjettramme, og harmoniseres og utvikles gjennom videre planprosesser. Omfanget av innsparingene utredes nærmere i det videre arbeidet med harmonisering av tjenestene og budsjettprosessen for nye. 14

15 4 Tjenesteområde Oppvekst 4.1 Innledning Tjenesteområde Oppvekst omfatter barnehagetilbud, grunnskoleopplæring, tjenester til barn og unge og voksenopplæring. Kommunen har plikt til å tilby barnehageplass i henhold til lov om barnehager (Barnehageloven) 8, ledd 2. og 12 a. I henhold til opplæringsloven med tilhørende forskrifter har barn og unge rett og plikt til grunnskoleopplæring. Kommunen er barnehagemyndighet. Det innebærer å sikre plass til alle barn med rett, gi eventuelle dispensasjoner fra utdanningskrav og sørge for tilskuddsordning og føre tilsyn med private barnehager. Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for 1. til 4. årstrinn, og for barn med særskilte behov for 1. til 7. årstrinn. Kommunens plikt til å ha skolefritidsordning er begrenset til skoleåret. Det er ingen plikt for kommunene til å ha en slik ordning i feriene. Opplæringsloven gir ikke elevene rett til plass i SFO. Barnevernsloven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt at barn og unge skal sikres trygge oppvekstsvilkår. I tillegg gir helse- og omsorgstjenesteloven føringer for oppvekstsektoren. Intensjonsavtalen legger til grunn at nye kommune skal prioritere forebygging og tidlig innsats for å skape gode lokalsamfunn, levekår og livskvalitet. Kommunen skal ha full barnehagedekning, og familier skal tilbys barnehageplass med utgangspunkt i der de bor. Tilbudet skal gis av offentlige og private barnehager. barnehager skal tilpasses befolkningsveksten slik at nærhet til tjenestene og effektiv drift sikres. Videre legger intensjonsavtalen til grunn at nåværende skolestruktur opprettholdes. I forbindelse med forskrift om rett til skoleplass utarbeides skolekretsgrenser som ivaretar nærskoleprinsippet og skolekapasitet. Det skal utarbeides en ny skole- og barnehagebehovsplan for den nye kommunen, som grunnlag for videre tilpasning. 4.2 Barnehage KOSTRA-tall 15

16 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt har et lavere kostnadsnivå enn sammenligningskommunene. Dette skyldes at en lavere andel barn går i barnehage i nye. I tillegg drives barnehagene kostnadseffektivt. Dette vises ved at antall oppholdstimer per årsverk er høyere i nye enn i sammenligningskommunene. I 2018/2019 er barnehagenes budsjett tilpasset regler for bemannings- og pedagognorm. Prognoser for befolkningsutviklingen viser en nedgang i aldersgruppen 1-5 år de neste årene. Tabellen under viser utvalgte KOSTRA-tall for 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo Røyken Hurum Bærum Kostragruppe 13 Netto driftsutgifter: Barnehagesektoren i prosent av totale netto driftsutgifter 15,9 % 15,5 % 15,6 % 16,7 % 11,8 % 17,4 % 15,4 % 16,4 % Netto driftsutgifter i kroner per innbygger: Barnehage *) **) Førskole *) **) Styrket tilbud til førskolebarn *) **) Førskolelokaler og skyss *) **) Produktivitet Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Andel barn 0 år med barnehageplass 1,1 % 2,4 % 1,6 % 3,8 % 4,1 % 2,8 % 5,2 % 4,3 % Andel barn 1-2 år med barnehageplass 82,7 % 84,9 % 87,5 % 77,1 % 90,7 % 86,3 % 83,6 % 84,0 % Andel barn 3-5 år med barnehageplass 96,5 % 96,3 % 98,3 % 90,0 % 99,7 % 96,5 % 97,4 % 97,5 % Andel barn i kommunale barnehager 36,7 % 37,1 % 43,6 % 15,2 % 47,2 % 43,5 % 40,2 % 44,3 % Andel minoritetsspråklige barn i barnehage 15,4 % 17,0 % 17,4 % 15,0 % 19,4 % 17,5 % 17,3 % 17,8 % Kvalitet Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 5,1 5,3 5,1 5,6 5,7 4,8 5,4 5,2 Andel barnehagelærere 36,2 % 38,4 % 28,7 % 30,1 % 37,4 % 37,8 % *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt Hurum, Røyken og har full barnehagedekning i den forstand at alle som har rett til en plass i barnehage blir tilbudt en plass. Det er ingen ventelister i kommunene ved avslutning av hovedopptak. Gjennom året kan det i perioder være barn som ikke får plass når de har behov. Styrket tilbud viser tilnærmet likt nivå mellom kommunene. I og Hurum går ca. 50 prosent av barna i private barnehager, mens i Røyken går omkring 85 prosent av barna i private barnehager. Tilskudd til private barnehager er lavere i Røyken enn i de to andre kommunene. ASSS uten Oslo 16

17 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning, samt leke- og oppholdsarealer i barnehagene, varierer noe mellom de tre kommunene. Alle tre kommuner er innenfor veiledende norm for leke- og oppholdsarealer. Gebyrer og brukerbetalinger Brukerbetaling (inklusive moderasjonsordninger) i barnehage er regulert gjennom forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak. Forskriften regulerer også grense for redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid. De tre kommunene har følgende brukerbetalinger i 2018: Brukerbetaling barnehage per måned Røyken per måned Hurum per måned Barnehageplass 5 dager per uke Barnehageplass 4 dager per uke Barnehageplass 3 dager per uke Barnehageplass - halv plass Ikke tilbud Ikke tilbud Kostpenger Fastsettes i hver barnehage 434 Fastsettes i hver barnehage I henhold til I henhold til I henhold til Søskenmoderasjon statlig regelverk statlig regelverk statlig regelverk Redusert foreldrebetaling for lavinntektsfamilier Friplass Åpningstider De fleste kommunale barnehagene i kommune har en halv time kortere åpningstid per dag enn barnehagene i Hurum og Røyken. Private barnehager bestemmer åpningstider selv (minimum 41 timer per uke). Finansiering av private barnehager I henhold til statlig regelverk Ikke tilbud I henhold til statlig regelverk Inntekt under 3 G I henhold til statlig regelverk Ikke tilbud Tilskudd til private barnehager er regulert i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 16. Regelverket legger til grunn at det skal beregnes tilskudd til private barnehager basert på to år gamle regnskaper. Ved kommunesammenslåingen følger kommunen dette prinsippet. Bemanningsnorm for barnehage er vedtatt med endelig virkning fra 1. august 2019, og det er sannsynlig at forskjellene i satser mellom kommunene vil utjevne seg fra dette tidspunktet. Rådmannens anbefaling Budsjett og tjenestetilbud Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: 17

18 Nåværende budsjettramme for barnehager legges til grunn. Tjenestetilbudet tilpasses eksisterende budsjettramme, og harmoniseres og utvikles gjennom videre planprosesser: o Strategi for barnehage- og skolekapasitet. o Strategisk plan for barnehagene Barnehagene skal ha tilbud om: o Full plass o 4-dagers uke o 3-dagers uke o Halv plass Tilskudd til private barnehager er regulert gjennom egen forskrift, og utbetales på bakgrunn av to år gamle regnskap i dagens kommuner. I 2022 vil tilskuddene være harmonisert. Gebyrer og brukerbetalinger Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Statlige moderasjonsordninger legges til grunn, og Røyken kommunes friplass i barnehage for familier med inntekt under 3 G avvikles. Kostpenger fastsettes av den enkelte barnehage, men skal være til selvkost. Åpningstider Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Dagens åpningstider videreføres. Med bakgrunn i pendlerstatistikk og forskjeller i avstand til/fra arbeid og offentlig kommunikasjon, legger rådmannen til grunn at barnehagene kan ha ulike åpningstider. 4.3 Grunnskole KOSTRA-tall Tabellen under viser kostnadsnivå 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. 18

19 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt I 2017 er kostnadene knyttet til skole høyere i Røyken og Hurum enn sammenligningskommunene. Deler av dette er knyttet til skolelokaler. Røykens organisering av bygg i et aksjeselskap medfører at kostnader som i andre kommuner blir ført som renter og avdrag blir ført som husleie i Røyken. Kostnadsnivået for øvrig avhenger spesielt av gruppe- og skolestørrelse. Tabellen under viser utvalgte KOSTRA-tall for 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo Røyken Hurum Bærum Kostrag ruppe 13 Netto driftsutgifter: Grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutgifter 25,8 % 24,9 % 23,4 % 29,4 % 24,7 % 22,2 % 23,1 % 21,8 % Netto driftsutgifter i kroner per innbygger 6-15 år: Grunnskolesektor *) **) Grunnskole*) **) Skolefritidstilbud per innbygger 6-9 år*) **) Skolelokaler *) **) Skoleskyss*) **) Voksenopplæring *) **) Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn 15,4 15,1 14,7 16,2 15,4 15,6 14,3 14, årstrinn 14,9 15,9 15,0 14,7 13,6 14, årstrinn 14,6 14,9 15,2 15,5 14,0 14, årstrinn 14,7 18,2 16,2 17,0 15,4 15,7 Andel elever i grunnskolen som får: Spesialundervisning, trinn 4,4 % 4,2 % 8,9 % 3,9 % 5,0 % 5,2 % Spesialundervisning, trinn 7,9 % 8,9 % 10,5 % 7,2 % 8,8 % 8,8 % Spesialundervisning, trinn 8,6 % 7,8 % 11,6 % 5,1 % 9,6 % 9,4 % Morsmålsopplæring 1,7 % 1,6 % 2,2 % 0,5 % 0,0 % 3,0 % 3,0 % 4,3 % Særskilt norskopplæring 6,1 % 5,5 % 7,0 % 2,6 % 1,4 % 6,1 % 6,2 % 7,2 % Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 81,0 % 62,7 % 63,4 % 84,4 % 62,4 % 65,7 % 6-9 år i kommunal SFO 76,8 % 62,7 % 56,2 % 83,1 % 60,4 % 63,8 % *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt har lavest gruppestørrelse, noe som innebærer at har prioritert lærertetthet høyt i forhold til de andre kommunene. Kommunenes tilpasning til lærernormen vil medvirke til å utjevne forskjellene. Andelen elever som får spesialundervisning varierer noe mellom kommunene. Det er noe ulikhet både i totalt omfang og når i skoleløpet tilbudet gis. Ut fra statistikken er det vanskelig å si om ulikhetene skyldes ulikt behov eller ulik praksis for tildeling av ASSS uten Oslo 19

20 tjenesten. I tillegg har egne spesialavdelinger innenfor grunnskolen. De tre kommunene har ulike differensierte tilbud til elever med særskilte behov. Både Hurum, Røyken og har velkomsttilbud for nyankomne elever med manglende norskferdigheter. Andel elever som får morsmålsopplæring og særskilt norskopplæring er høyere i enn i Røyken og Hurum. Dette har sammenheng med ulik praksis og at har en høyere andel innvandrere enn Røyken og Hurum. Behov for skoleskyss har sammenheng med bosettingsmønster og reguleres av opplæringsloven. Kommunene har lik praksis for prioritering av elever som har behov for skoleskyss. Rådmannen legger til grunn at det er et effektiviseringspotensiale innenfor grunnskolesektoren, primært knyttet til gruppestørrelse og alternative skoletilbud. Rådmannens anbefaling Budsjett og tjenestetilbud Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Det legges opp til effektiviseringer innenfor grunnskolesektoren. Omfanget av effektiviseringen utredes nærmere i det videre arbeidet med harmonisering av tjenestene og budsjettprosessen for nye. Tjenestetilbudet tilpasses redusert budsjettramme, og harmoniseres og utvikles gjennom videre planprosesser: o Strategisk plan for grunnskolen o Strategi for barnehage- og skolekapasitet 4.4 SFO KOSTRA-tall Tabellen under viser utvalgte KOSTRA-tall for 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. Netto driftsutgifter i kroner per innbygger 6-9 år: Skolefritidstilbud *) **) Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 81,0 % 62,7 % 63,4 % 84,4 % 62,4 % 65,7 % 6-9 år i kommunal SFO 76,8 % 62,7 % 56,2 % 83,1 % 60,4 % 63,8 % *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt SFO er en del av KOSTRA-området grunnskole. I 2017 er netto kostnader knyttet til SFO lavere enn sammenligningskommunene. I går en større andel av barna i alderen 6-9 år i SFO enn i Røyken og Hurum. Gebyrer og brukerbetalinger Røyken Hurum Bærum Kostrag ruppe 13 Beregning av foreldrebetaling for plass i ordinær skolefritidsordning skal gjøres etter prinsippet om selvkost. Følgende brukerbetalinger gjelder for de tre kommunene i 2018: ASSS uten Oslo 20

21 Brukerbetaling SFO per måned Røyken per måned Hurum per måned SFO 5 dager per uke 2766*) SFO 4 dager per uke 2213*) SFO 3 dager per uke 1661*) SFO feriedag (per dag) 273 Inkludert Inkludert SFO ekstra dag (per dag) Morgenplass 5 dager per uke Ikke tilbud Morgenplass 4 dager per uke Ikke tilbud 796 Ikke tilbud Morgenplass 3 dager per uke Ikke tilbud 597 Ikke tilbud Kostpenger Inkludert Inkludert Inkludert Redusert foreldrebetaling for lavinntektsfamilier <2,8G - 75 pst. <4,5G - 50 pst Ikke tilbud Ikke tilbud Friplass Ikke tilbud under 3G Ikke tilbud *) I er feriedager ikke inkludert i månedsprisen. Hurum og Røyken har i 2017 høyere brukerbetaling per måned enn. I Hurum og Røyken er feriedager inkludert i prisen. Dette må en betale ekstra for i. kommune legger opp til en gebyrøkning allerede fra 2019 for å harmonisere gebyrene opp mot Hurum og Røykens nivå. Røyken og Hurum har tilbud om morgenplass. har redusert foreldrebetaling for lavinntektsfamilier (inntil 4,5 G), mens Røyken har friplass for familier med inntekt under 3 G. Åpningstider kommune har en halv time kortere åpningstid per dag i SFO enn Hurum og Røyken kommuner. Pendlerstatistikk viser at de fleste innbyggerne i har kortere avstand til arbeid og/eller lettere tilgang til offentlig kommunikasjon. Rådmannens anbefaling Budsjett og tjenestetilbud Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Nåværende budsjettramme for SFO legges til grunn. Prinsippet om finansiering til selvkost legges til grunn. Tjenestetilbudet tilpasses eksisterende budsjettramme, og harmoniseres og utvikles gjennom videre planprosesser: o Strategisk plan for SFO o Felles vedtekter for SFO-ordningen SFO skal ha tilbud om: o 5-dagers uke o 4-dagers uke o 3-dagers uke o Morgenplass (modell utredes nærmere) Kultur-SFO er ikke en lovpålagt oppgave, og harmonisering vurderes i forbindelse med strategisk plan for SFO. 21

22 Gebyrer og brukerbetalinger Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Det innføres 11 måneder foreldrebetaling i SFO, uten ekstra betaling for ferier. Gradert moderasjonsordning for SFO-plass innføres, hvor familier med inntekt under 2,5 G får 75 prosent reduksjon og familier med inntekt under 5G får 50 prosent reduksjon. Røyken kommunes friplass i SFO for familier med inntekt under 3 G avvikles. Åpningstider Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Dagens åpningstider videreføres. Med bakgrunn i pendlerstatistikk og forskjeller i avstand til/fra arbeid og offentlig kommunikasjon, legger rådmannen til grunn at SFO kan ha ulike åpningstider. 4.5 Helsestasjon og skolehelsetjeneste KOSTRA-tall Tabellen under viser kostnadsnivå 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt Forebygging, helsestasjon og skolehelsetjenestene har i 2017 høyere kostnader enn sammenligningskommunene. Tabellen under viser utvalgte KOSTRA-tall for 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. 22

23 Netto driftsutgifter per innbygger 0-20 år: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. *) Andre nøkkeltall Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker 98,2 % 88,2 % 90,4 % 9,9 % 83,7 % 82,5 % Årsverk per innbyggere 0-20 år: Årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 45,0 48,8 40,6 36,1 31,4 Helsesøstre i helsestasjon og skolehelsetjenesten 26,0 17,0 24,1 19,4 17,8 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt og Hurum prioriterer området høyt. Alle kommunene har en høy andel nyfødte som får hjemmebesøk innen to uker. og Hurum har et høyt antall ansatte innenfor helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Her mangler imidlertid tall for Røyken. Rådmannens anbefaling Røyken Hurum Bærum Kostrag ruppe 13 ASSS uten Oslo Budsjett og tjenestetilbud Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Forebygging og tidlig innsats er et viktig satsingsområde i intensjonsavtalen. Nåværende budsjettramme for helsestasjon og skolehelsetjeneste legges til grunn. Tjenestetilbudet tilpasses eksisterende budsjettramme, og harmoniseres og utvikles gjennom videre planprosesser. 4.6 Barnevern KOSTRA-tall Tabellen under viser kostnadsnivå 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt Det er store ulikheter med hensyn på ressursbruk innenfor barnevernsområdet. kommune har en lavere andel barn med barnevernstiltak enn KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. Sammenlignet med Bærum er andelen høyere. 23

24 Tabellen under viser utvalgte KOSTRA-tall for 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år: Barnevernstjenesten *) **) Produktivitet Andel netto driftsutgifter til saksbehandling 31,7 % 29,6 % 28,8 % 28,8 % 37,0 % 39,8 % 29,1 % 27,8 % Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 14,6 22,3 16,1 15,2 19,8 18,5 Brutto driftsutgifter til tiltak per barn med tiltak*) Netto driftsutgifter per barn (0-22 år) med tiltak *) Andel barn (0-22 år) med barnevernstiltak 2,1 % 2,5 % 3,3 % 1,4 % 2,5 % 2,2 % Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 3,9 % 3,8 % 3,3 % 4,1 % 6,4 % 3,1 % 4,7 % 4,3 % Kvalitet Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 5,5 5,8 5,7 5,7 6,5 3,8 4,7 5,4 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt Det er forholdsvis store ulikheter mellom de tre kommunene innen barnevernet. Andel barn med undersøkelse og tiltak varierer kommunene imellom. Antall ansatte i tjenesten gjenspeiler ikke andel barn i tjenesten. Dette betyr at har færre saker per saksbehandler enn Hurum og Røyken. Forskjellene kan relateres til sosioøkonomiske forhold, men kan også skyldes ulik effektivitet, praksis og kriterier for tiltak. er en stor bosettingskommune, og har vesentlig flere enslige mindreårige flyktninger enn Røyken og Hurum. Røyken kommune deltar i et forsøksprosjekt med å overta statlige barnevernsoppgaver. Til dette er kommunen tildelt midler i tre år. Dette har gitt mulighet til å styrke det forebyggende barnevernsarbeidet. Rådmannen vurderer at det innen barnevernsområdet vil være mulig å hente ut stordriftsfordeler som følge av sammenslåingen. Med bakgrunn i en helhetlig vurdering foreslår derfor rådmannen at det legges opp til en moderat effektivisering av barnevernstjenesten. Rådmannens anbefaling Budsjett og tjenestetilbud Røyken Hurum Bærum Kostrag ruppe 13 Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: ASSS uten Oslo Det legges opp til effektiviseringer innenfor barnevernet. Omfanget av effektiviseringen utredes nærmere i det videre arbeidet med harmonisering av tjenestene og budsjettprosessen for nye. Tjenestetilbudet tilpasses redusert budsjettramme, og harmoniseres og utvikles gjennom videre planprosesser. 4.7 Helse- og omsorgstjenester til barn og unge Helse- og omsorgstjenester til barn og unge er vedtaksbasert og omfatter støttekontakt, privat avlastning, institusjonsavlastning, barnebolig, BPA og omsorgslønn. Omfanget av vedtak står i forhold til innbyggertallet i de tre kommunene. Disse tjenestene er en del av funksjonene Helse- og omsorgstjenester for hjemmeboende og i institusjon som ligger under tjenesteområde Velferd. 24

25 Tjenesteområdet har også ansvar for forebyggende oppgaver som ikke er lovpålagt, og som fremgår av følgende KOSTRA-funksjoner: Annet forbyggende helsearbeid Diagnose, behandling, re-/habilitering Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Disse områdene er nærmere beskrevet under tjenesteområde Velferd. Rådmannens anbefaling Budsjett og tjenestetilbud Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Nåværende budsjettramme for helse- og omsorgstjenester til barn og unge legges til grunn. Tjenestetilbudet tilpasses eksisterende budsjettramme, og harmoniseres og utvikles gjennom videre planprosesser. 25

26 5 Tjenesteområde Velferd 5.1 Innledning Tjenesteområde Velferd omfatter områdene helse, rehabilitering og mestring, hjemmetjenester, psykisk helse- og rustjenester, tjenester til personer med funksjonsnedsettelser, heldøgns omsorg, NAV, tjenestetildeling, velferdsteknologi og kvalitetsforbedrende arbeid. Kommunenes ansvar for å tilby helse- og omsorgstjenester er hjemlet i lov om kommunale helsetjenester av 24. juni 2011, med tilhørende forskrift. Intensjonsavtalen legger til grunn at det skal tilbys gode helse- og omsorgstjenester med vekt på forebygging, rehabilitering og tjenester i hjemmet, med en god dekningsgrad og tilstrekkelig antall omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Psykisk helse og rus skal prioriteres og videreutvikles med vekt på brukernes behov i alle faser av livet, aktiv deltakelse og brukermedvirkning. Det skal videre etableres ulike medvirkningsordninger og nye lavterskeltilbud. 5.2 Helse- og omsorgstjenester KOSTRA-tall pleie og omsorg Nøkkeltall innenfor pleie og omsorg viser tjenester som ytes uavhengig av bruker- og aldersgruppe. Tabellen under viser kostnadsnivå 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt Det er store ulikheter med hensyn på ressursbruk innenfor pleie og omsorg. Sammenlignet med Bærum og ASSS-kommunene uten Oslo ligger kostnadene i nye lavt. KOSTRA-gruppe 13 ligger imidlertid lavere enn nye. Innenfor funksjonen for institusjonsbygg har nye har lave kostnader. kommune har høyere utgifter knyttet til psykisk helse, rus og tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne. 26

27 Tabellen under viser utvalgte KOSTRA-tall for 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo Røyken Hurum Bærum Netto driftsutgifter: Pleie og omsorg i prosent av totale netto driftsutgifter 28,5 % 27,5 % 29,6 % 19,7 % 30,9 % 31,0 % 30,8 % 29,7 % Netto driftsutgifter i kroner per innbygger: Pleie- og omsorgtjenesten*) **) Aktiv.- og servicetjen eldre og pers. m/funk.nedsett. *) **) Helse- og omsorgstjenester i institusjon*) **) Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende*) **) Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene *) **) Institusjonslokaler*) **) Korrigerte brutto driftsutg: Hjemmetjenester per mottaker *) Institusjon, pr. kommunal plass *) Antall brukere per innbyggere 0-66 år: Aktiviserings- og servicetenester Omsorgstjenester 12,6 8,5 8,9 5,0 8,4 6,8 Institusjonstenester Omsorgstjenester 1,4 0,7 0,6 1,3 1,3 1,2 Hjemmetjenester Andel: Av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 33,9 % 33,3 % 34,7 % 28,8 % 33,5 % 38,4 % 32,1 % 36,7 % Beboere i institusjoner 80 år og over 63,2 % 65,2 % 64,1 % 67,0 % 72,5 % 68,3 % 65,4 % 67,6 % Andel beboere på institusjon under 67 år 17,0 % 15,5 % 16,4 % 12,8 % 12,5 % 13,5 % 13,2 % 12,4 % Innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 4,3 % 2,3 % 9,4 % 3,8 % 3,3 % 2,4 % Innbyggere 80 år og over som bruker hjemmetjenester 24,5 % 28,1 % 40,1 % 28,4 % 29,2 % 29,3 % Innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 10,5 % 10,6 % 11,1 % 11,0 % 7,2 % 12,2 % 11,7 % 14,4 % Kommunale institusjonsplasser av totalt antall institusjonsplasser 79,9 % 82,4 % 55,9 % 199,0 % 86,5 % 94,9 % 95,4 % 84,3 % Plasser i skjermet enhet for personer med demens 20,3 % 24,6 % 21,2 % 48,6 % 0,0 % 17,1 % 26,1 % 18,1 % Kvalitet Andel brukerrettede årsverk i omsorgstjenesten m/helsefagutdanning 60,7 % 79,4 % 67,8 % 70,9 % 74,4 % 74,4 % *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt Kommunene har ulik prioritering mellom hjemmetjenester og institusjonstjenester. For nye er kostnadene per mottaker av hjemmetjenester (alle brukergrupper) høy, mens kostnader knyttet til kommunale institusjonsplasser er lav sett i forhold til sammenligningskommunene. Det er stor forskjell mellom kommunene i bruk av midler til aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre (seniorsenter) og personer med funksjonsnedsettelser (arbeids- og aktivitetstilbud). Dette kan indikere ulik prioritering, ulikt tjenestetilbud og ulik praksis i tildeling av tjenestene. KOSTRA-tall kommunehelse diagnose, behandling og rehabilitering Kostragruppe 13 Tabellen under viser kostnadsnivå 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. ASSS uten Oslo 27

28 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt KOSTRA-området kommunehelse- diagnose, behandling og rehabilitering ligger i 2017 på samme kostnadsnivå som Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. Tabellen under viser utvalgte KOSTRA-tall for 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. Netto driftsutgifter i kroner per innbygger: Diagnose, behandling og rehabilitering *) **) Produktivitet Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) 3,6 4,5 2,7 5,0 4,7 3,8 Andre nøkkeltall Gjennomsnittlig listelengde *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt kommune har døgnlegevakt i Bærum, mens legevakten for Hurum og Røyken kun er åpen på kveld, natt og helligdager. Avtalene om legevakt må reforhandles innen Heldøgns omsorg 2016 Kostragru ASSS 2017 Røyken Hurum Bærum ppe 13 uten Oslo Samlet sett har nye et godt differensiert og utbygd heldøgns omsorgstilbud. Videre arbeid bør ha fokus på god utnyttelse av plassene, riktig dimensjonering, effektivitet og rett kompetanse for å møte fremtidens utfordringer. Det er tilnærmet lik dekningsgrad av institusjonsplasser i de tre kommunene i dag. Tabellen under viser planlagte plasser for boliger og institusjon med heldøgns omsorg for eldre, jf. de tre kommunenes vedtatte planer: Plasser totalt Reell dekningsgrad 21,9 % 21,9 % 22,0 % 20,8 % Befolkning Tallene for 2024 er prognose som kun tar hensyn til planlagt utbygging i kommune Samfunnsutviklingen er preget av økt levealder og en generelt bedre helsetilstand og funksjonsevne i befolkningen. Videre ivaretar fremtidens boformer i større grad livsløpsstandard, og økt bruk av velferdsteknologi gir andre muligheter for bistand i offentlig eller privat regi. I tillegg gir et godt utviklet dagaktivitetstilbud god effekt for brukerne, er avlastning for pårørende, og er ofte med på å skyve behovet for heldøgnsomsorg frem i tid. Disse forholdene tilsier en ny vurdering av dekningsgraden for heldøgns omsorg, samt en økt spesialisering av ulike kategorier plasser. En ny strategi bør ha som mål å støtte opp under at eldre skal kunne bo hjemme så lenge de selv ønsker og det er forsvarlig. Rådmannen vil legge frem sak med sikte på endret dekningsgrad for heldøgns omsorg. Når det gjelder egenbetaling for opphold i institusjon, er dette regulert i egen forskrift. Alle tre kommuner tar i dag betalt i henhold til maksimalt tillatte beløp, og det er ikke behov for samordning. 28

29 Hjemmetjenester Hjemmetjenester er av stor betydning for at flest mulig skal kunne bo lengst mulig i eget hjem og opprettholde egenmestring og livskvalitet. En høy økning i antall eldre i årene fremover medfører økt behov for hjemmebaserte tjenester. Analysen viser noe variasjon i kommunenes hjemmetjenester, både når det gjelder andel brukere og timeantall. Dette kan skyldes blant annet normalvariasjon, ulikhet i kvalitet og ulik prioritering. Standardisering og felles forvaltningspraksis vil bidra til harmonisering. Ved en redusert dekningsgrad for heldøgns omsorg vil det være naturlig å styrke kapasiteten i de hjemmebaserte tjenestene. Hjemmesykepleie Hurum har høyest andel brukere med hjemmesykepleie, sammenlignet med Røyken og. Ulikheten anses å komme av Hurums profil med hjemmebasert omsorg. Røyken har lavest andel. ligger høyest når det gjelder gjennomsnittlig antall timer per bruker. Dette kan tyde på at færre får tjenesten, men at de som får tjenesten har større behov og trenger mer bistand. Dette er særlig knyttet til området psykisk helse og rus, samt mennesker med nedsatt funksjonsevne. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Hurum og har størst andel innbyggere med vedtak om BPA. har høyst gjennomsnittlig antall timer per bruker. Røyken har også et høyt gjennomsnittlig antall timer per bruker sett i forhold til sammenligningskommunene. Dette kan forklares med at og Røyken har flere brukere med omfattende bistandsbehov. Praktisk bistand/opplæring Praktisk bistand blir i nye kommune organisert i tjenesteområde Samfunnstjenester. Det er imidlertid forvaltningsenheten i tjenesteområde Velferd har ansvar for å fatte vedtak i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven. Det er innført fritt brukervalg på tjenesten med tre eksterne leverandører i tillegg til kommunen. Andel brukere med praktisk bistand/opplæring er noe varierende, med høyest andel i Hurum og Røyken. Variasjonene kan skyldes kommunenes ulike andeler utviklingshemmede og ulik vedtakspraksis. Sammenlignet med andre kommuner ligger de tre kommunene lavt i andel per 1000 innbyggere. Det er også variasjon i timeantall per bruker. ligger klart høyest med et gjennomsnittlig timeantall på 2263 timer per bruker årlig. Røyken ligger lavest med 883 timer. Helse- og omsorgstjenesteloven med forskrift setter selvkost som øvre grense for egenandelen for praktisk bistand. Forskriften inneholder i tillegg egen bestemmelse for egenandeler til husholdninger med en samlet skattbar nettoinntekt under 2G. De tre kommunene har i dag følgende brukerbetalinger for praktisk bistand i 2018: 29

30 Praktisk bistand i hjemmet Røyken Hurum Betaling etter årlig inntekt: 1G - 2G - maksimalt månedspris G - 2,5G - maksimalt månedspris ,5G - 3G - maksimalt månedspris G - 4G - maksimalt månedspris G - 5G - maksimalt månedspris G - 6G - maksimalt månedspris Over 6G Tabellen viser maksimalt fakturerbart beløp per måned. har en fast timesats, Røyken har differensiert timesats basert på inntekt, mens Hurum har en abonnementsordning. Rådmannen foreslår at egenbetalingen samordnes slik at ordningen med en felles timesats og maksimaltak per inntektsgruppe videreføres. Det anbefales at maksimumsbeløpet inntreffer ved 5G. Den sosiale profilen for lavinntektsgrupper opprettholdes, slik at husholdninger med en netto skattbar inntekt under 2,5 G ikke betaler for praktisk bistand i hjemmet. Endringene forutsettes innført innenfor gjeldende økonomiske rammer. Støttekontakter og individuell avlastning Det er noe variasjon i antall mottakere av støttekontakt, hvor Røyken har høyest andel og lavest. Når det gjelder antall tildelte timer per uke, er tallene tilnærmet like. Røyken og har få brukere over 18 år som mottar individuell avlastning. Dette er først og fremst personer med funksjonsnedsettelser som bor hjemme. Omsorgsstønad De tre kommunene har ulik timesats for omsorgsstønad. I er timesatsen 165 kroner, i Røyken 149 kroner og i Hurum 153 kroner. Rådmannen anbefaler at vedtakspraksis og timesatsen harmoniseres, med en gradvis tilpasning og gjennomføring for nye vedtak fra Høyeste timesats legges til grunn for nye vedtak. Trygghetsalarm Trygghetsalarm er ikke en lovpålagt tjeneste. I henhold til sentrale føringer skal derfor selvkost legges til grunn for egenbetalingen. Følgende gebyrsatser benyttes i dag når det gjelder trygghetsalarmer: Trygghetsalarm per måned Røyken per måned Hurum per måned Brukere med inntekt 0-2G Brukere med inntekt 2,0-2,5G Brukere med inntekt over 2,5G Leie av ekstra alarmknapp (dersom en person til i husstanden er i behov av alarm) Ikke tilbud Ikke tilbud

31 Ved beregning av gebyrene for trygghetsalarm anbefaler rådmannen at selvkost legges til grunn. Dette medfører en installasjonskostnad på ca kroner og månedlig gebyr på ca. 300 kroner. Den sosiale profilen foreslås opprettholdt, slik at brukere med inntekt under 2,5 G ikke betaler for trygghetsalarm. Psykisk helse og rustjenester Det er store ulikheter mellom kommunene på dette området. har et mer differensiert tilbud til mennesker med psykisk helse- og/eller rusutfordringer, med flere lavterskeltilbud og ambulante tjenester. Ulikhetene er utfordrende, og rådmannen anbefaler en harmonisering av tjenesten for å sikre et likeverdig tilbud. Rådmannen legger til grunn at det må foretas en dreining mot ambulante tjenester fremfor heldøgnsplasser. Dette området ligger høyt på ressursbruk, og rådmannen vurderer at det er et innsparingspotensiale. Boliger med stasjonær bemanning har den høyeste andelen boliger med stasjonær bemanning. Hurum har ingen egne boliger og kjøper tilbud til brukere som trenger et heldøgns boligtilbud. Ambulante tjenester Ambulante tjenester ytes til brukere i eget hjem. Tjenesten anses som avgjørende for å dempe presset på boliger med stasjonær bemanning. har en høyere andel ambulerende tjenester sammenlignet med Røyken og Hurum. Hurum og Røyken har årsverk til hjemmeboende med psykisk helse og/eller rusutfordringer, men det er ulikhet i hvilken grad det jobbes inn i den enkeltes hjem. For å sikre mer likeverdige tjenester i hele den nye kommunen, foreslår rådmannen en dreining mot ambulante tjenester. Dagtilbud med vedtak Røyken og har dagtilbud med vedtak. Hurum har ingen brukere med vedtak om dagtilbud. har høyere andel brukere som mottar dagtilbud med vedtak. Lavterskeltilbud har flere lavterskeltilbud enn de øvrige kommunene, både i egen regi og privat- og brukerdrevet. Rådmannen mener det er viktig å bygge ut lavterskeltilbudet, samtidig som de tyngre døgnbaserte tilbudene kan reduseres. Tjenester til personer med funksjonsnedsettelser Innenfor tjenester til personer med funksjonsnedsettelser er det flere vesentlige variasjoner mellom kommunene. har den høyeste andelen brukere over 16 år i bolig med bemanning. Hurum har den laveste andelen brukere i bolig med stasjonær bemanning (68 prosent), deretter følger Røyken med 79 prosent og med 87 prosent. Det er også betydelige ulikheter innenfor området arbeid og aktivitet. har et mer differensiert tilbud med et betydelig antall flere tilrettelagte kommunale arbeidsplasser enn Røyken og Hurum. KOSTRA-tallene viser at nye i 2017 bruker betydelig mer 31

32 ressurser innenfor dette området enn sammenligningskommunene. I tillegg er det stor forskjell mellom dagens tilbud i, Røyken og Hurum. Rådmannens anbefaling Budsjett og tjenestetilbud Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Nåværende budsjettramme for helse- og omsorgstjenester legges til grunn. Tjenestetilbudet tilpasses eksisterende budsjettramme, og harmoniseres og utvikles gjennom videre planprosesser. Det bør foretas en grundig gjennomgang med tanke på en mer fleksibel tiltakskjede hvor man prioriterer forebygging og tidlig innsats. Rådmannen vil legge frem egen sak om dekningsgrad for heldøgns omsorg. Området rus, psykisk helse og tjenester til nedsatt funksjonsevne må vurderes særskilt i den videre budsjettprosessen. Brukerbetalinger for praktisk bistand og trygghetsalarmer følges opp som redegjort for ovenfor. 5.3 Sosiale tjenester KOSTRA-tall Tabellen under viser kostnadsnivå 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt Det er store ulikheter med hensyn på ressursbruk innenfor sosiale tjenester. I 2017 er kostnadene knyttet til sosiale tjenester lavere i nye sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. Dette har sammenheng med at andelen sosialhjelpsmottakere i nye er høyere enn i Bærum, men lavere enn i KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. 32

33 Tabellen under viser utvalgte KOSTRA-tall for 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. Netto driftsutgifter: Sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,8 % 5,0 % 5,0 % 4,0 % 7,2 % 5,7 % 6,6 % 7,2 % Netto driftsutgifter i kroner per innbygger: Sosialtjenesten *) **) Råd veiledning og sosialt forebyggende arbeid *) **) Tilbud til personer med rusproblemer *) **) Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi *) **) Kvalifiseringsordningen *) **) Økonomisk sosialhjelp *) **) Andre nøkkeltall Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker*) Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 52,1 % 35,6 % 35,1 % 39,9 % 30,8 % 45,1 % 43,7 % 41,5 % Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år** 3,2 % 3,4 % 2,9 % 3,7 % 5,1 % 3,2 % 4,0 % 3,6 % *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt Tallene viser at Hurum i 2017 har en høyere andel sosialhjelpsmottakere og høyere driftsutgifter enn og Røyken. Dette må sees i sammenheng med ulikheter i sosioøkonomiske forhold. Rådmannens anbefaling Budsjett og tjenestetilbud Røyken Hurum Bærum Kostragruppe ASSS 13 uten Oslo Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Nåværende budsjettramme for sosiale tjenester legges til grunn. Tjenestetilbudet tilpasses eksisterende budsjettramme, og harmoniseres og utvikles gjennom videre planprosesser. 33

34 6 Tjenesteområde Samfunnstjenester 6.1 Innledning Tjenesteområde Samfunnstjenester har ansvar for tjenestene vann, avløp, renovasjon, brann, redning og feiing, og har forvaltningsansvar etter en rekke lovverk. Tjenesteområdet har ansvar for forvaltning, drift og investeringer i alle kommunale bygg, anlegg og infrastruktur, samt kommunalt eide arealer i nye. Tjenesteområdet består av virksomhetene Eiendom, Prosjekt og utvikling, Renhold og praktisk bistand, miljø, renovasjon og samferdsel, Vann og vannmiljø og drift. Tjenesteområdet etableres med virksomheter bestående av ressurser fra dagens tre kommuner, samt flere selskaper som skal innlemmes i basisorganisasjonen. Tjenesteområdet styres blant annet av plan- og bygningsloven, lov om offentlige anskaffelser, arbeidsmiljøloven og byggherreforskriften, samt en rekke fagspesifikke lover som blant annet forurensningsloven, vannressursloven, naturmangfoldsloven og naturminneloven. Bolig, næring og transportutfordringene er en sentral begrunnelse for kommunesammenslåingen. Utvikling av tettstedene og boligområder står sentralt. Nødvendig infrastruktur i form av kommunaltekniske anlegg og formålsbygg er en forutsetning for dette. Det bør være en målsetting at kommunen sørger for utbygging av feltekstern infrastruktur i tråd med kommuneplanen. Intensjonsavtalen legger til grunn at nye kommune skal være en foregangskommune for lavutslippssamfunnet og jobbe mot nullutslipp og et grønt skifte. Kommunen skal føre en ansvarlig og bevisst miljøpolitikk med sterk satsning på kollektivtransport og fremtidsrettet miljøforvaltning. Kommunen skal videre ha en bærekraftig bruk av kyst- og fjordressursene, den blå og grønne naturen, og ta vare på kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Videre skal nye kommune tilrettelegge for et aktivt jordvern, matproduksjon og klima- og energivennlige løsninger. 6.2 Vann, avløp og renovasjon KOSTRA-tall Tabellen under viser utvalgte KOSTRA-tall for 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo Røyken Hurum Bærum Årsgebyr eksklusiv merverdiavgift Avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) *) Vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) *) Avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) *) Kvalitet Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder 28,0 28,0 28,0 34,0 32,1 Avløp - Slamtørrstoff produsert per kubikkmeter avløpsvann Renovasjon - Materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) 6,6 5,5 5,0 6,6 5,7 5,7 5,4 7,3 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt Vann, avløp og renovasjon er selvkostområder, noe som innebærer at kostnadene dekkes av brukerbetalinger. På vann- og avløpsområdet er det i dag forskjeller i Kostragruppe 13 ASSS uten Oslo 34

35 gebyrene mellom de tre kommunene. Det er også gjort kartlegginger som viser at tilstanden på infrastrukturen varierer mellom kommunene, og at det vil være behov for betydelige investeringer i årene fremover. Gebyrer og brukerbetalinger De tre kommunene har forholdsvis like gebyrer for renovasjon. For vann og avløp er det ulikt nivå på gebyrene. har de laveste gebyrene. Ulikhetene i vann og avløpsgebyrer skyldes i hovedsak ulikhet i hvor tettbygd kommunen er. Høy tetthet gir lavere gebyrer på grunn av kortere ledningsnett pr abonnent. Det er utarbeidet en ekstern rapport som viser ulike løsninger for vann- og avløpsgebyrene: Gebyrordning basert på forbruk Gebyrordning med fastledd og forbruksledd Gebyrordning med soneinndeling Kommunene kan velge å beregne gebyrene utelukkende basert på forbruk eller med et fastledd og et forbruksledd. har i dag en ren forbruksbasert gebyrordning, mens Hurum og Røyken i tillegg har et fastledd. De fleste norske kommuner har en ordning med både fastledd og forbruksledd. I tråd med rapporten anbefaler rådmannen en gebyrordning med både fastledd og forbruksledd. Kommuner har også anledning til å dele inn vann- og avløpsnett i gebyrsoner. Sonene må være saklig begrunnet og følge VA-nettet og renseanleggene. For nye er det kun mulig med soneinndeling innenfor avløpsområdet. I sonemodellen beregnes gebyrer på bakgrunn av drifts- og investeringskostnader i hver enkelt sone. En gebyrordning med soneinndeling gir riktigere fordeling av reelle kostnader mot grupper av abonnenter. På den annen side medfører ordningen økte administrasjonskostnader. Soneinndeling medfører også praktiske, økonomiske og tekniske avgrensningsproblemer. Nedenfor følger noen gebyreksempler basert på en gebyrordning med fastledd og forbruksledd og 150m3 forbruk. Gebyrene er oppgitt uten merverdiavgift: Samlet vann- og avløpsgebyrer m3 Røyken Hurum Vedtatte priser Gebyr uten soneinndeling Prisendring Sone 1 - Hele og deler av Røyken Gebyr sone Prisendring sone Sone 2 - Deler av Røyken og hele Hurum Gebyr sone Prisendring sone En gebyrordning med fastledd og forbruksledd, men uten soneinndeling, medfører en gebyrøkning for s abonnenter på 987 kroner. Gebyrøkningen for Røykens abonnenter blir 189 kroner, mens Hurums abonnenter får en reduksjon på 3240 kroner. En gebyrordning kun basert på forbruk, vil gi større kostnadsøkning for og Røyken. En innføring av gebyrsoner vil også bety økte gebyrer for s abonnenter. Økningen på 425 kroner er lavere enn i ordningen uten soneinndeling. I Røyken vil enkelte abonnenter få reduserte kostnader, mens andre vil få økte kostnader. Hurums abonnenter vil også med denne modellen få lavere gebyrer enn i dag. 35

36 Rådmannen vil gjøre oppmerksom på at dersom det er behov for å oppgradere ledningsog renseanlegg i sonen, vil dette medføre en betydelig avgiftsøkning for abonnentene i den aktuelle sonen. Dette taler mot at en soneinndeling gjøres permanent. Dersom utgiftene i stedet fordeles på alle abonnentene i kommunen, vil gebyrene kunne oppfattes som mer forutsigbare og stabile. Begge de ovennevnte gebyrordningene gir forholdsvis store økninger for abonnenter i, dersom effekten tas over ett år. Størst blir økningen dersom det ikke innføres gebyrsoner. Dette kan løses ved å øke gebyrene jevnt over en fireårsperiode, hvor selvkost utlignes mot fond. Derved unngås merarbeidet knyttet til å innføre gebyrsoner. Rådmannen vil i egen gebyrsak som følger handlingsprogrammet utrede en plan for differensierte gebyrer for avløp. Rådmannen legger opp til å etablere en midlertidig overgangsordning i form av innføring av gebyrsoner eller bruk av fond. Det legges opp til en moderat og trinnvis tilpasning av gebyrene i fireårsperioden for å skape forutsigbarhet for abonnentene. Rådmannens anbefaling Budsjett og tjenestetilbud Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Vann, avløp og renovasjon finansieres til selvkost, og budsjettrammene fastsettes i tråd med dette. Tjenestetilbudet harmoniseres gjennom videre planprosesser. Gebyrer og brukerbetalinger Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Rådmannen anbefaler en gebyrordning for vann og avløp med både fastledd og forbruksledd. Rådmannen vil i egen gebyrsak som følger handlingsprogrammet utrede differensierte gebyrer for avløp. Rådmannen legger opp til å etablere en midlertidig overgangsordning i form av innføring av gebyrsoner eller bruk av fond. Det legges opp til en moderat og trinnvis tilpasning av gebyrene i fireårsperioden for å skape forutsigbarhet for abonnentene. 6.3 Samferdsel KOSTRA-tall Tabellen under viser utvalgte KOSTRA-tall for 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. 36

37 Netto driftsutgifter: Andel Samferdsel av samlede netto driftsutgifter 1,5 % 1,3 % 1,5 % 1,2 % 0,7 % 1,4 % 1,5 % 1,0 % Samferdsel pr innbygger Brutto driftsutgifter: Kommunal vei og gate eksklusiv avskrivninger i kr pr. km *) Dekningsgrad - per innbyggere Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede Antall avgiftsbelagte parkeringsplasser i kommunen Antall offentlige parkeringsplasser (ekskl. innfartsparkering) *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt Kommunene har ansvar for kommunale veier, parkeringsplasser og sentrumsområder. Kostnadsnivået er ulikt. Dette må blant annet sees i sammenheng med ulik geografi, ulik standard på vedlikehold og brøyting mv, samt ulike avgifter for parkering. Røyken kommunen legger opp til å oppjustere brøytestandarden til samme nivå som og Hurum i Gebyrer og brukerbetalinger Røyken Hurum Bærum Kostragruppe 13 ASSS uten Oslo Gode og bærekraftige tettsteder er avhengig av en bevisst parkeringspolitikk. Parkeringsplasser i sentrumsområdene vil være et knapphetsgode. Parkering for handel er prioritert. Det er viktig å ha god tilgjengelighet og sirkulasjon, noe som sikres gjennom tidsbegrensning og avgiftsnivået. Avgiftsbelagte parkeringsplasser er en inntektskilde. I følge KOSTRA har 500 avgiftsbelagte parkeringsplasser, mens Hurum har 28 og Røyken ingen avgiftsbelagte parkeringsplasser. kommune har et stort omfang av parkeringsplasser og en nylig vedtatt parkeringsstrategi. Dagens parkeringspolitikk i de tre kommunene legges til grunn i budsjettarbeidet. Fremtidig omfang av avgiftsbelagte parkeringsplasser og avgiftsnivå bør utredes nærmere i videre planprosesser. Ulikheter knyttet til veistandard og behov for veivedlikehold gjør det krevende å beregne et innsparingspotensial for dette området. Rådmannen anbefaler at dagens økonomiske rammer for samferdselsområdet videreføres. Rådmannen legger til grunn at parkeringsavgift er en inntektskilde innenfor samferdselsområdet. Fremtidig avgiftsnivå bør utredes nærmere i videre planprosesser. Rådmannens anbefaling Budsjett og tjenestetilbud Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Nåværende budsjettramme for samferdsel legges til grunn. Tjenestetilbudet tilpasses eksisterende budsjettramme, og harmoniseres og utvikles gjennom videre planprosesser. Gebyrer og brukerbetalinger Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: 37

38 Dagens parkeringspolitikk i de tre kommunene legges til grunn i budsjettarbeidet. Fremtidig avgiftsnivå for parkering bør utredes i videre planprosesser. 6.4 Naturforvaltning, friluftsliv og kulturminner KOSTRA-tall Tabellen under viser kostnadsnivå 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt Det er store ulikheter med hensyn på ressursbruk innenfor KOSTRA-området naturforvaltning, friluftsliv og kulturminner. En videreføring av budsjettrammene vil medføre at tjenestene gradvis vil bli likere i nye og sammenlignet med de øvrige sammenligningskommunene. Rådmannens anbefaling Budsjett og tjenestetilbud Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Nåværende budsjettramme for naturforvaltning, friluftsliv og kulturminner legges til grunn. Tjenestetilbudet tilpasses eksisterende budsjettramme, og harmoniseres og utvikles gjennom videre planprosesser. 6.5 Eiendom KOSTRA-tall Tabellen under viser utvalgte KOSTRA-tall for 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. Eiendom 38

39 Røyken Hurum Bærum Kostragruppe 13 Netto driftsutgifter: Kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter 10,2 % 10,3 % 10,2 % 11,4 % 8,3 % 9,8 % 8,8 % 9,5 % Kommunal eiendomsforvaltning per innbygger *) Kommunal forvaltning av eiendommer per innbygger *) Kostnader per kvadratmeter: Driftsaktiviteter *) Vedlikeholdsaktiviteter *) Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning *) Renholdsaktiviteter *) ASSS uten Oslo Eiendomsfunksjonen er ulikt organisert i de tre kommunene. I eies eiendommene direkte av kommunen. I Hurum er eiendommene organisert i eget kommunalt foretak, mens i Røyken er eiendommene organisert i eget aksjeselskap. Aksjeselskap rapporterer ikke til KOSTRA. Den ulike organiseringen gjør det vanskelig å foreta sammenligninger. I forbindelse med omorganiseringen og avviklingen av flere selskaper, vil rådmannen foreta en særskilt gjennomgang av drifts- og investeringsbudsjettet sett opp mot rammen for nye. Det er for nye kommune vedtatt at eiendommene skal eies av kommunen selv. Det må i arbeidet med å overføre økonomiske midler fra selskapet og det kommunale foretaket til nye foretas en grundig vurdering av budsjettfordelingen mellom de ulike tjenesteområdene. Nivået på drift og vedlikehold anbefales tilpasset omfordelt ramme. Arbeid knyttet til investeringsprosjekter forutsettes dekket av prosjektbevilgningen. Noen virksomheter har ansvar for byggrelaterte driftsutgifter slik som for eksempel renhold og energi. Det anbefales at ansvaret for dette, med tilhørende budsjettmidler, overføres tjenesteområde Samfunnstjenester. Boliger Røyken Hurum Bærum Kostragruppe 13 Prioritet Kommunale boliger Netto driftsutgifter Beløp pr innb (kr) Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Antall husstander medt statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere ASSS uten Oslo Hurum har forholdsmessig flere kommunalt disponerte boliger enn og Røyken. I 2017 var det til sammen kommunalt disponerte boliger. Behovet for kommunale boliger styres av sosioøkonomiske forhold og tilgangen til private utleieboliger. Rådmannen forventer en bedre ressursutnyttelse som følge av at målgruppen for boligene blir større, og det vil bli lettere og oppnå full kapasitetsutnyttelse. Gebyrer og brukerbetalinger Prinsippet om gjengs leie benyttes i alle tre kommuner per i dag. Rådmannen legger til grunn at dagens husleieprinsipper i de tre kommunene videreføres, og at det etter 2020 fremmes egen sak om eventuelle endringer og videre harmonisering. Rådmannen vil etter 2020 komme nærmere tilbake til vurdering og utredning omkring eventuell internhusleie knyttet til tjenestene. 39

40 Når det gjelder gebyrer for praktisk bistand, vises det til tjenesteområde Velferd. Rådmannens anbefaling Budsjett og tjenestetilbud Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Prinsipielt legges nåværende budsjettramme for eiendom til grunn. På grunn av avvikling av flere selskaper, foretas det en særskilt gjennomgang av drifts- og investeringsbudsjettet sett opp mot rammen for nye. Tjenestetilbudet tilpasses budsjettrammen, og harmoniseres og utvikles gjennom videre planprosesser. Ansvaret for alle byggrelaterte driftsutgifter samles i tjenesteområde Samfunnstjenester. Gjennomføring av kommunens investeringsprosjekter i infrastruktur og formålsbygg legges til tjenesteområdet. Gebyrer og brukerbetalinger Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Prinsipper for gjengs leie legges til grunn for husleie i kommunale boliger. Rådmannen vil etter 2020 komme nærmere tilbake til vurdering og utredning omkring eventuell internhusleie knyttet til tjenestene. 6.6 Brann, redning og feiing har organisert brann og redning i et interkommunalt selskap sammen med Bærum kommune. Hurum og Røyken har organisert brann og redning i basisorganisasjonen. Det er i nye kommune lagt opp til at brann- og redningstjenesten overføres til og Bærum brannvesen. Harmonisering og økonomiske konsekvenser som følge av dette utredes gjennom reforhandling av avtalen med og Bærum brannvesen. Rådmannen forutsetter en effektivisering som følge av et utvidet ABBV i tråd med brannordningen hentes ut i tråd med ekstern utredning. Rådmannens anbefaling Budsjett og tjenestetilbud Det legges til grunn en effektivisering som følge av et utvidet ABBV i tråd med brannordningen, jf. ekstern utredning. 6.7 drift drift er kommunens internentreprenør og har driftsoppdrag for en rekke virksomheter, hovedsakelig innenfor vei, vann, avløp og grøntanlegg. Virksomheten har også ansvar for transport for mennesker med funksjonsnedsettelse til arbeid og aktivitet. Virksomheten utfører i liten grad oppdrag for private kunder. 40

41 Det pågår en prosess for å avklare fordeling av ansvar og økonomi mellom drift og andre kommunale virksomheter. En samlet kjøretøyforvaltning vurderes lagt til virksomheten. Rådmannens anbefaling Budsjett og tjenestetilbud Nåværende budsjettramme for drift legges til grunn. Tjenestetilbudet tilpasses budsjettrammen, og harmoniseres og utvikles gjennom videre planprosesser. En samlet kjøretøyforvaltning vurderes lagt til virksomheten. 41

42 7 Tjenesteområde Samfunnsutvikling 7.1 Innledning Tjenesteområde Samfunnsutvikling omfatter strategisk samfunnsutvikling og tjenester etter plan- og bygningsloven, herunder planstrategien, kommuneplanen, arealutvikling, byggesaksbehandling, eiendoms-, bolig- og næringsutvikling, klima og miljø, region- og tettstedsutvikling og samfunnsmedisin. Planarbeidet i kommunen reguleres av plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, samt ulike lover knyttet til folkehelse. Intensjonsavtalen legger til grunn at nye kommune skal utvikles som en flersenterkommune med aktiv stedsutvikling basert på dagens lokal- og nærsenter. Senterstrukturen skal baseres på stedenes kvaliteter og egenart. De ulike tettstedene skal bygges rundt en god privat og offentlig service, gode lokale møteplasser og være godt tilknyttet det offentlige kollektivsystemet. Den nye kommunen skal ha en effektiv arealutnyttelse og god forvaltning av friluftsaktiviteter, strandsonen, jordvern og en offensiv og samordnet bolig- og næringsutvikling. Den nye kommunen skal videre være ledende i landet på næringsutvikling 7.2 Tjenester etter plan- og bygningsloven KOSTRA-tall Tabellen under viser kostnadsnivå 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt I 2017 er kostnadene knyttet til plan, bygg, kart og oppmåling høyere enn sammenligningskommunene. Tabellen under viser utvalgte KOSTRA-tall for 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. 42

43 Netto driftsutgifter per innbygger Fysisk planlegging *) Plansaksbehandling *) **) Byggesaksbehandling og eierseksjonering *) **) Kart og oppmåling *) **) Bygge- og delesaksbeh. ansvarsrett og utslippstill.*) **) Eierseksjonering*) **) Produktivitet Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist Grunnlagsdata (Nivå3) Selvkostgrad i byggesak (prosent) 65,0 % 94,0 % 72,0 % 96,0 % 95,9 % *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt Oversikten viser at kommune har høyere netto driftsutgifter innen dette området enn Røyken og Hurum. Dette kan skyldes ulik prioriteringer og gebyrstruktur. I 2017 hadde en selvkostgrad på 65 prosent mens gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 var på 96 prosent. Saksbehandlingstiden varierer også mellom kommune. Gebyrer og brukerbetalinger Røyken Hurum Bærum Kostragruppe 13 ASSS uten Oslo Kommunens handlingsrom for gebyrfastsettelse er regulert i plan- og bygningsloven. Eksempler på priser regulering, nybygg og påbygg 2017 Røyken Hurum Oppføring av enebolig 200 bra Tilbygg enebolig 25m2 bra Næringsbygg 1050 m2 bra Dispensasjon tilbygg enebolig 15m2 bya Oppmålingsforetning boligtomt 750 m tall mangler Det er stor variasjon i gebyrene mellom kommunene, og har hatt de laveste prisene. kommune legger opp til en gebyrøkning allerede fra 2019 for å harmonisere gebyrene opp mot selvkost og Hurum og Røykens nivå. Nytt gebyrregulativ innenfor plan, bygg og oppmåling innarbeides i egen sak om gebyrer og brukerbetalinger som følger handlingsprogrammet. Rådmannens anbefaling Budsjett og tjenestetilbud Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Det legges opp til en effektivisering i forbindelse med nytt budsjett for plan, bygg, kart og oppmåling. Tjenestetilbudet tilpasses budsjettrammen, og harmoniseres og utvikles gjennom videre planprosesser. Gebyrer og brukerbetalinger Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: 43

44 Gebyrene harmoniseres og vurderes opp mot selvkostprinsippet, selvkostgrad og sammenlignbare kommuner. 44

45 8 Tjenesteområde Medborgerskap 8.1 Innledning Tjenesteområde Medborgerskap omfatter tjenestene innbyggertorg og nærdemokrati, kulturskole, bibliotek, allmenn kultur, kunst, idrett, friluftsliv og fritid. Tjenesteområdet har et særlig ansvar for å tilrettelegge for folkehelse, frivillighet og medborgerskap og samskaping på tvers i organisasjonen. Tjenesteområdet styres blant annet av folkehelseloven, kulturloven, folkebiblioteksloven, opplæringsloven og nasjonal rammeplanverk for kulturskolen. Intensjonsavtalen legger til grunn at kommunens servicesentra/innbyggertorg skal legges til de definerte lokalsentrene og være en felles møteplass hvor innbyggere og samarbeidspartnere får god veiledning og bistand. kommune skal anerkjenne frivillighetens verdi som samfunnsbygger, og være en god partner som stimulerer til deltakelse i frivillig arbeid, medborgerskap og samskaping. Kommunens lag og foreninger skal tilbys tilskuddsordninger, forutsigbare ordninger og praktisk tilrettelegging slik at lokal aktivitet forsterkes. Det skal sikres god tilgang på anlegg for kultur, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i hele kommunen. Det skal etableres frivillighetssentraler som koordinerer frivillighetsarbeidet i tilknytning til lokalsentrene i den nye kommunen. 8.2 Kultur og idrett KOSTRA-tall Tabellen under viser kostnadsnivå 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt Det er store ulikheter med hensyn på ressursbruk innenfor kultur og idrett. Den største forskjellen er mellom, Hurum og Røyken. Kostnadene i nye ligger på nivå med Bærum og KOSTRA-gruppe 13. ASSS-kommunene uten Oslo ligger imidlertid noe høyere enn nye. 45

46 Tabellen under viser utvalgte KOSTRA-tall for 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. Netto driftsutgifter: Kultur og idrett i prosent av totale netto driftsutgifter 3,7 % 3,9 % 4,4 % 3,3 % 1,6 % 3,8 % 4,0 % 4,8 % Netto driftsutgifter i kroner per innbygger: Kultur og idrett *) **) Aktivitetstilbud barn og unge *) **) Bibliotek*) **) Kino *) **) Muséer *) **) Kunstformidling *) **) Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg *) **) Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg *) **) Musikk- og kulturskoler *) **) Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg *) **) Kommunale kulturbygg *) **) Andre nøkkeltall Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker) *) Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole 11,0 % 10,7 % 12,5 % 6,7 % 7,9 % 9,5 % 12,7 % 12,2 % Besøk i folkebibliotek per innbygger 4,9 4,8 6,1 2,7 1,6 3,7 4,8 5,8 Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 3,1 2,9 3,5 2,1 1,5 3,4 2,9 2,9 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt Oversikten viser at kommune har vesentlig høyere driftsutgifter til kultur og idrett enn Røyken og Hurum. Dette kan indikere ulike prioritering, ulikt tjenestetilbud og ulik praksis i tildeling av tjenestene. Mange av oppgavene er ikke lovpålagte. Innbyggertorg og nærdemokrati Røyken Hurum Bærum Kostragruppe 13 ASSS uten Oslo Det skal etableres innbyggertorg i sju tettsteder i den nye kommunen. Det vises til egen politisk sak og utredning av innbyggertorg med tilhørende tjenester. Innbyggertorgene er nye tilbud som i liten grad finnes i dag. Innbyggertorgene vil bli bemannet med eksisterende ansatte fra tjenestene. I tillegg vil det være nødvendig med en styrking av budsjettet. Dette vil rådmannen hente fra effektivisering og omdisponering av ressurser fra tjenesteområde Administrasjon og ledelse. Bibliotek Bibliotek er en litteratur- og kunnskapsarena og en arena for offentlig debatt. Tjenestetilbudet besluttes av hver kommune. I følge KOSTRA 2017 hadde nye høyere netto driftsutgifter til Bibliotek enn sammenligningskommunene KOSTRA-gruppe 13 og ASSS uten Oslo. har flere bibliotek. I tillegg skal det være bibliotekstjenester ved innbyggertorgene som finansieres gjennom omdisponering av eksisterende ressurser. Tjenestetilbudet tilpasses eksisterende budsjettramme og sees i sammenheng med prosessen rundt innbyggertorg. Videre harmonisering utvikles gjennom videre planprosesser. Kulturskole I følge KOSTRA-tall for 2017 hadde nye høyere netto driftsutgifter til Kulturskole enn sammenligningskommunene. Analysen viser noe variasjon mellom kommunenes kulturskoler, både når det gjelder ressursbruk, bredde i undervisningstilbud, dekningsgrad, samarbeidsmodeller og brukerbetaling. 46

47 Kulturskolen gir tjenester ved en rekke lokalisasjoner i de tre kommunene. I nye vil Kulturskolen i tillegg gi tjenester ved enkelte av innbyggertorgene gjennom omdisponering av eksisterende ressurser. Tjenestetilbudet tilpasses eksisterende budsjettramme og sees i sammenheng med prosessen rundt innbyggertorg. Videre harmonisering utvikles gjennom videre planprosesser. Gebyrer og brukerbetalinger Brukerbetaling inklusive eventuelle moderasjonsordninger fastsettes av kommunestyret. De tre kommunene har følgende brukerbetalinger i 2018: Kulturskole - gebyr per år Røyken Hurum Elevavgift Interpretasjon (20 min ekstra spilletid per uke) Samspillgruppe og storband Musikkverksted Instrumentleie per år Kor Ungdomskor Teaterlek Barneteater Ungdomsteater Seniorteater Danseundervisning Søsken- og flerfagsmoderasjon prosent 25 % 25 % 25 % Friplass for familier med samlet inntekt under 5G Ja Nei Nei Kommunene har i dag forholdsvis lik ordinær elevavgift i kulturskolen. For andre tilbud er det større prisvariasjon. Søsken- og flerfagsmoderasjon er lik i de tre kommunene. har i tillegg friplass for lavinntektsfamilier. Ved beregning av nye satser for kulturskole anbefaler rådmannen at prisnivået harmoniseres og videreføres på dagens nivå. s friplassordning foreslås avviklet. I stedet foreslås det å etablere samme ordning som for SFO, hvor familier med inntekt under 2,5 G får 75 prosent reduksjon og familier med inntekt under 5G får 50 prosent reduksjon. Tjenestetilbudet tilpasses eksisterende budsjettramme. Brukerbetalinger og tjenester harmoniseres gjennom videre planprosesser. Idrett og friluft Idrett og friluft legger til rette for idretts- og friluftsaktiviteter i kommunene, herunder tildeling av tid og arealer til trening og arrangementer, lokale tilskudd og administrasjon av spillemidler. Forebygging og tidlig innsats er et viktig satsingsområde i intensjonsavtalen. Idrett og friluft samarbeider tett med lag og foreninger. Analysen viser ulikheter i ressursbruk, tilbud og betingelser innenfor idretts- og friluftsområdet. 47

48 I er svært mange idrettsanlegg kommunalt eide. I Røyken og Hurum er andelen kommunalt eide anlegg langt mindre. Dette medfører ulikheter i frivillighetens betingelser for bruk av kommunale og private anlegg. Rådmannen legger til grunn at dagens avtaler og ordninger i de tre kommunene videreføres i nye. Rådmannen vil bemerke at Røyken, Hurum og har ulike modeller med hensyn til offentlige og private idrettsanlegg, herunder avtaler og tilskuddsordninger. Det er behov for en gjennomgang av prinsipper, avtaler og ordninger på dette området. Det kreves også en prosess med involverte lag og foreninger. Rådmannen vil legge frem egen sak i 2021 om harmonisering av avtaler, økonomi, tilskudd og tildeling av treningstider. Kulturliv Allmenn kultur har ansvar for kunst, kultur, kulturarrangementer, rammevilkår og samarbeid med frivillig kulturliv og lokal kulturnæring. Dette omfatter også tilskuddsordninger og fordeling av tid og arealer til øving og arrangementer. Analysen viser ulikheter i ressursbruk, tilbud og betingelser innenfor kulturområdet. Rådmannen legger til grunn at dagens avtaler og ordninger i de tre kommunene videreføres i nye. Rådmannen vil legge frem egen sak i 2021 for harmonisering av avtaler, økonomi, tilskudd og bruk av lokaler mm. Rådmannens anbefaling Budsjett og tjenestetilbud Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Nåværende budsjettramme for kultur og idrett legges til grunn. Tjenestetilbudet tilpasses eksisterende budsjettramme, og harmoniseres og utvikles gjennom videre planprosesser. Dagens avtaler og ordninger i de tre kommunene videreføres i nye. Rådmannen vil legge frem egen sak i 2021 om harmonisering knyttet til kulturliv og idrett, herunder blant annet avtaler, økonomi og tilskudd mm. Gebyrer og brukerbetalinger Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Kulturskolens brukerbetaling harmoniseres og videreføres i tråd med rådmannens redegjørelse ovenfor. s friplassordning avvikles. I stedet etableres samme ordning som for SFO, hvor familier med inntekt under 2,5 G får 75 prosent reduksjon og familier med inntekt under 5G får 50 prosent reduksjon. 8.3 Kirke og trossamfunn KOSTRA-tall 48

49 Tabellen under viser kostnadsnivå 2017 for de tre kommunene sammenlignet med Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU), **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Kilde: KOSTRA 2017 fra Framsikt I 2017 er kostnadene knyttet til kirke og trossamfunn på nivå med sammenligningskommunene Bærum, KOSTRA-gruppe 13 og ASSS-kommunene uten Oslo. Rådmannens anbefaling Budsjett og tjenestetilbud Rådmannen legger følgende til grunn i det videre arbeidet med handlingsprogrammet: Nåværende budsjettramme for kirke og trossamfunn legges til grunn. I forbindelse med reforhandling av kirkeavtalen, bør det vurderes om det kan hentes ut effektiviseringsgevinster knyttet til administrative funksjoner. Tjenestetilbudet tilpasses eksisterende budsjettramme, og harmoniseres og utvikles gjennom videre planprosesser. 49