Vurdering av levekår og folkehelsekonsekvenser i detaljreguleringsplan for Boliger for rusavhengige på Vardåsen.

Transkript

1 Vurdering av levekår og folkehelsekonsekvenser i detaljreguleringsplan for Boliger for rusavhengige på Vardåsen. SAKSBEHANDLERVERKTØY Formål: For å sikre systematikk i vurdering av levekår og folkehelse i alle saker som skal behandles politisk. Hva: En rask vurdering av om saken har vesentlige og sannsynlige positive eller negative konsekvenser for levekår og folkehelse. Hvorfor: Alle politikkområder kan påvirke levekår og folkehelse, og bidra til å redusere eller forsterke sosial ulikhet i helse. Hvordan: Vurdere punktene som står oppført i vedlagt skjema, ut fra faglig kunnskap, erfaring og skjønn. Se til veileder dersom det er behov for mer kunnskap. Når: Tidlig i forbindelse med forberedelse av politiske saker. Hvem: Saksbehandler, eventuelt i samarbeid med andre, for eksempel folkehelsekoordinator.

2 Vil saken ha positive eller negative konsekvenser i forhold til fysiske forhold? FYSISKE FORHOLD Positive konsekvenser Negative konsekvenser Vil konsekvensene fordele seg likt i befolkningen? Relevant Trenger mer kunnskap Støy -mindre kjøring enn for barnehage med henting og bringing av barn -mindre støy enn fra barnelek -kan bli utrykning til på alle tider av døgnet -kan bli uforutsett støy fra beboerne -byggestøy Luftkvalitet nei Trafikksikkerhet Annen personskaderisiko Universell utforming Lekeplasser Tilgang til grønne områder/ friområder/ sosiale møteplasser -et evt forlenget fortau langs planområdet -lite kjøring helt fram til boliger -belysning fram til lysløype -HC-plasser v tursti -belysning av tursti -boliger og utearealer UUtilpasset -gode parkeringsforhold for turgåere -beboerne har god tilgang på friområder og mulighet for friluftsaktiviteter -evt ikke krav om forlenget fortau pga voksne beboere -innkjørsel i konflikt med turvei -mer trafikk enn i dag -utagerende beboere og gjester -sprøytespisser og glasskår -brannfare -fare for ran -ingen barnehagelekeplass som kan benyttes av barn i området -lenger avstand til lek i skogen -beboerne har lang vei til møteplasser i Ski sentrum -naboer og turgåere kan føle at beboernes bruk av friområder ødelegger turmiljø ja

3 -beboerne har lang vei til møteplasser i Ski sentrum Annet (spesifiser)

4 Vil saken ha positive eller negative konsekvenser i forhold til sosiale miljøfaktorer? SOSIALE MILJØFAKTORER Positive konsekvenser Negative konsekvenser Sosiale nettverk/ isolasjon Tilhørighet Medborgerinvolvering Integrering -avstand til gamle nettverk -fortsatt nær Ski sentrum -mulighet for å skjerme seg -lite og åpent miljø i nabolag -området har erfaring med sykehus, legevakt, ambulansetjeneste -beboer-/nabomøter med kommunen (innspill kan gi avbøtende tiltak) -se tilhørighet -noen vil føle isolasjon «midt i skogen» -lite og åpent miljø i nabolag -politisk beslutning uten medborger-involvering Vil konsekvensene fordele seg likt i befolkningen? Relevant Trenger mer kunnskap ja Områdets attraktivitet Følelsen av trygghet Arbeidsmarkedet/ Utdanning Tilgang til tjenester private og offentlige Annet (spesifiser) -offentlig ryddig parkering (pos for turgåere) -belyst tursti (pos for ballbane) -ryddigere trafikkarealer -bemanning gir trygghet -belysning av tursti -ufarliggjøring av -attraktivitet i boligmarkedet -attraktivitet for friluftsinteresser -mer biltrafikk enn i dag -beboergruppe -besøkende -sprøyter, rus beboergruppe -boligene gir arbeidsplasser -dårligere forhold for undervisning i skogen -beboerne har kort vei til -nærhet til helsetjenester gir legevakt, helsetjenester (evt «overforbruk» andre sosiale tjenester) nei

5 Vil saken ha positive eller negative konsekvenser i forhold til livsstilsfaktorer? LIVSSTILSFAKTORER Positive konsekvenser Negative konsekvenser Vil konsekvensene fordele seg likt i befolkningen? Relevant Trenger mer kunnskap Fysisk aktivitet -beboerne har lett tilgang på friområder -naboer kan føle utrygghet -boligene har uteareal m ved bruk av friområde pga mulighet for div aktivitet beboerne i de nye boligene -turgåere får utbedret turvei og parkering Kosthold nei Alkohol Øvrig rus -beboerne får lang avstand til å kjøpe -virker avskrekkende på naboungdommer -se alkohol -virker tiltrekkende på naboungdommer og blir lettere tilgjengelig -besøkende kan ta med seg rusmidler -å samle rusavhengige kan gjøre at de påvirker hverandre negativt - se alkohol ja Røyking -se alkohol - se alkohol Annet (spesifiser)

6 Oppsummering Er konsekvensene så store at de skal belyses i saken? Når man ser på skjemaet over, så blir det tydelig at det særlig for nabolaget og friluftsinteresser kan bli store konsekvenser av å legge boliger for rusavhengige på Vardåsen. Det er derfor viktig at de blir belyst i saken. De viktigste mulige negative konsekvensene som er registrert er følgende: Personskaderisiko -Utagerende beboere og gjester, -Sprøytespisser og glasskår, -Brannfare, -Fare for ran Tilgang til friområder og fysisk aktivitet -beboernes bruk av friområdet ødelegger turmiljø og hindrer andre i å bruke det Følelse av trygghet -Utrygg på beboergruppe, -besøkende, -sprøyter, -rus Rus -kan virke tiltrekkende på naboungdommer og rusmidler kan bli lettere tilgjengelig For de rusavhengige beboerne er det registrert mulige negative konsekvenser ift at det er lang vei til møteplasser i Ski sentrum, noen kan føle isolasjon «midt i skogen», og at det er vanskelig å bo i et nabolag som er et lite og åpent miljø. Er det behov for å innhente mer kunnskap? I skjemaet er det registrert at det er behov for mer kunnskap om personskaderisiko og problemer rundt rus i forhold til nabolag og friluftsinteresser, mens det for de rusavhengige beboerne er registrert behov for kunnskap om deres opplevelse av boligenes beliggenhet. Det er også behov for mer kunnskap om helsekonsekvensene av tiltaket for alkohol og andre rusmidler. Kan konsekvensene være så store eller sammensatte at de bør vurderes ved et tverrfaglig utredningsmøte? Denne Helsekonsekvensvurderingen er gjort i samarbeid med representanter for Folkehelse og friskliv. For de spørsmålene hvor det har vært behov for å hente inn mer kunnskap, så er spørsmålene tatt opp i etterkant i et møte med Miljøarbeidertjenesten. Slik har temaene blitt belyst av de som har nær kjennskap tilsvarende botilbud. For personskaderisiko og frykt for at beboergruppen vil føre med seg bråk, sprøytespisser, brann- og ransfare, så tilsier Miljøarbeidertjenestens erfaring at dette ikke er noe problem. Det at boligene har en felles bemannet inngang gjør (sammen med beliggenheten) at det antakelig vil bli lite gjester. Evt negativ oppførsel retter beboerne erfaringsmessig kun mot hverandre og det rammer ikke naboer. Politiet vil i vanskelige situasjoner bli kontaktet umiddelbart. Det skal slåes ned på åpenlys bruk av rusmidler i boligene. Dersom det allikevel brukes rusmidler så vil det være i egen bolig og det vil være strenge rutiner for sprøyter og annet risikoavfall. Beboergruppen er en risikogruppe for brann, og derfor vil boligene bli helsprinklet. Ran i området rundt boliger for rusavhengige er det ikke erfaring med at forekommer. Det er heller slik at beboerne vil beskytte sitt eget nærmiljø, og unngå å ramme det på negativ måte. Det er ikke vanlig at denne beboergruppen benytter friområder og driver med friluftsaktiviteter. Beboerne vil i all hovedsak ferdes i Vardåsveien og langs innkjørselen opp til boligene. Turstien videre innover og friområdet for øvrig vil dermed fortsatt være forbeholdt friluftsinteresser. Miljøarbeidertjenesten mener at beliggenheten på Vardåsen er svært god for gruppen av rusavhengige. Det er positivt at det ligger litt utenfor sentrum slik at beboerne får skjerming fra rusmiljøet i Ski. Samtidig er det nært nok til at det er enkelt å komme seg til Ski

7 sentrum -både med kollektivtransport og til fots. Slik sett tenker man seg ikke at beliggenheten vil føre til isolasjon for beboerne. Det er i tillegg positivt for beboerne at de er i nærheten av både politi og sykehus. For livsstilsmessige risikofaktorer i forbindelse med rusmidler, så er det ingen ting som taler for at beboerne representerer noe tiltrekkende og at de derfor sprer livsstilen til omgivelsene. Med besøkskontroll vil det ikke danne seg noe miljø av rusavhengige i nærområdet, og beboergruppen ønsker erfaringsmessig ikke å rekruttere noen til det livet de selv lever.