Saksbehandler Arkiv ref Dato Olav Grimsbo 06/

Transkript

1 Notat Plan- økonomi- og administrasjonsavdelingen Planseksjonen Saksbehandler Arkiv ref Dato Olav Grimsbo 06/ Til: Dialog med næringslivet om NTP - Rapport fra landsomfattende avslutningskonferanse Dialogen med næringslivet For å styrke fokuset på næringslivets transporter gjennomførte Samferdselsdepartementet, i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet og NTP-sekretariatet i 2007, en regional møteserie om Nasjonal transportplan med representanter for bedrifter og næringsliv i ulike deler av landet. I alt fem møter (Oslo, Bergen, Tromsø, Molde og Skien) med til sammen 130 deltakere i bedrifter med stor geografisk og næringsmessig bredde deltok i møtene. I møtene ble det lagt særlig vekt på næringsmessige endringer med betydning for utformingen av den langsiktige transportpolitikken. Møteserien ble gjennomført som rundebordskonferanser med parallelle sesjoner - en for godstransport og logistikk og en for persontransport og markedskommunikasjon i næringslivet. Dialogprosessen ble avsluttet med en landsomfattende konferanse i Oslo 4. mars Konferansen hadde hovedfokus på fagetatenes og Avinors forslag til NTP Konferansen hadde 110 deltakere med bred næringsmessig spredning fra ulike deler av landet. Program, innledninger og rapporter fra de regionale møtene og avslutningskonferansen er lagt ut på SDs hjemmeside på Regjeringen.no. Side 1

2 Arbeidet med St.meld. om NTP pågår nå for fullt i Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet. Innspill og synspunkter fra dialogen med næringslivet inngår i grunnlagsmaterialet. Meldingen vil bli lagt fram i desember i år, og forventes behandlet i Stortinget våren Oppsummering av hovedpunkter fra konferansen 4.mars 2008 De viktigste tema og synspunkter som kom fram i diskusjonen etter innledningene og i paneldebatten er gjengitt nedenfor: Samferdselsminister Navarsete annonserte en avgrenset prøveordning med modulvogntog med inntil 25,25 meters lengde. Ordningen vil bli satt i verk fra 1. juni 2008 og gjelde i tre år. Det ble hevdet at hvis ikke hele landet omfattes, vil dette gi konkurranseulemper og øke avstandskostnadene for distriktene. Det var derfor et sterkt ønske om at når prøveperioden var over, måtte ordningen utvides til å gjelde hele stamvegnettet og nødvendige tilførselsveier til viktige terminaler. Følgende strekninger omfattes av prøveordningen: o E 6 og E 18 på strekningen Svinesund Oslo. Dette gjelder bl.a. inn til terminaler på Alnabru, Berger og Rolfsøy (Fredrikstad). I tillegg vil Vegdirektoratet vurdere om vegene inn til en del andre terminaler på strekningen er egnet (bl.a. Karihaugen, Moss og Vestby). o Rv 2 Riksgrensen (Sverige) Kongsvinger o E 12 Riksgrensen (Sverige) Mo i Rana o E 8 Riksgrensen (Finland) Skibotn o E 6 Riksgrensen (Finland) - Kirkenes Det ble pekt på store konkurransemessige ulemper på grunn av lange avstander innenlands og til utenlandske hovedmarkeder. Professor Siri Pettersen Strandenes viste til at Norge har langt høyere logistikkostnader enn et gjennomsnitt av europeiske land. Her utgjør transport langt den største merkostnaden. Dette svekker vår konkurranseevne ble det sagt. I redegjørelsen for fagtetatenes og Avinors planforslag, pekte vegdirektør Moe Gustavsen på at den forventede sterke veksten i transportbehovet dels reiser klimautfordringer og dels reiser betydelige kapasitetsutfordringer. Det er en formidabel oppgave å forlike disse ulike og til dels motstridende hensyn. Utfordringene blir ikke mindre av Side 2

3 det presserende behovet for å stoppe forfallet i eksisterende vegnett, jernbaner og annen infrastruktur. Etatene foreslår en prioritering av drift og vedlikehold, som går på bekostning av investeringene. De pekte på at satsingen er helt vesentlig for å ivareta infrastrukturen og få en best mulig trafikkavvikling. Det var en allmenn tilslutning til at drifts- og vedlikeholdsinnsatsen måtte økes. Samtidig ble det understreket at det er viktig å få til en modernisering av infrastrukturen. Nødvendig prioritering av drift og vedlikehold gjør dermed at planforslaget ikke har den gode næringslivsprofilen som håpet. Spesielt ble betydningen av økte veginvesteringer framhevet. Det ble av flere pekt på at det vil være nødvendig med økte økonomiske rammer for å kunne investere mer i infrastruktur. NHO viste spesielt til sitt innspill til NTP, Samferdselsløftet, der det er redegjort for næringslivets behov og prioriteringer. Det ble pekt på at klimautfordringene setter viktige premisser for utformingen av politikken. Etatene presenterte beregnede virkninger av mulige tiltak, og viste til at selv om de hver og en ikke er tilstrekkelig, vil de sum ha en betydelig effekt i forhold til klimamålet for transportsektoren. Flere pekte på at lav statlig planramme gjør det nødvendig å vurdere alternative finansieringsformer som OPS. Til dette ble det framholdt at man ikke må glemme at OPS-prosjekter må betales tilbake og binder opp framtidige budsjetter. Det ble også vist til at staten låner billigst hos seg selv. Den samfunnsmessige gevinsten består i raskere gjennomføring av prosjektet og at en kan få mer ut av pengene. Det ble vist til NHOs publikasjon Samferdselsløftet som understreker behovet for et kraftig løft i investeringene i veger, jernbane og annen infrastruktur. NHO mener at Handlingsregelen for bruk av overskuddet fra petroleumssektoren gir rom vesentlig økte midler til samferdsel, og at tidsluken er nå. Organisasjonen mener de viktigste og mest trafikkerte vegene må tas først: E6, E18, E39, E16, rv 134, rv 7/rv 52 og rv3). For jernbanen prioriteres flere og lengre krysningsspor. I de store byene foreslås tiltakspakker for optimal transportmiddelfordeling, i en kombinasjon av satsing på bedre kollektivtrafikktilbud, veginvesteringer og brukerbetaling/vegprising. Side 3

4 Det ble påpekt at rammebetingelsene for luftfarten har blitt forverret gjennom at kryssubsidieringen (utgjør (0,8-1 mrd. kr pr. år) har økt over tid. Dette skyldes at det statlige tilskuddet til de regionale lufthavnene er blitt gradvis redusert og fjernet. I tillegg tas det utbytte av Avinor AS. Det ble vist til behovet for investeringer i lufthavnene både av kapasitets- og sikkerhetshensyn er stort. Det ble hevdet at de norske sikkerhetskravene går lenger enn internasjonale krav. Summen av dette skaper en vanskelig situasjon for Avinor AS. Det ble vist til at sjøtransporten står overfor store utfordringer konkurransemessig. Mer effektive havner, stamvegtilknytning til knutepunktshavner og en gjennomgang av gebyrene i sjøtransporten kan bidra til en styrking, ble det sagt. Etatene viste til at det er behov for å utrede mer om høyhastighetstog. Hvis dette skulle bli aktuelt, ville det kreves investeringer på et helt annet nivå enn i dag og innebære et stort sprang når det gjelder togtilbud. Til dette ble det hevdet at høyhastighetstog ville bli utgift til utgifts ervervelse. Selv for Gardermobanen med så stort passasjergrunnlag måtte staten slette 90 pst av gjelda (7 mrd. kr) for at den skulle gå i balanse. Nye strekninger ville bli mye dyrere og mer ulønnsomme. Det ville derfor være bedre å satse på fly og båt. Langdistanse ekspressbusser på et godt fungerende vegnett er et også godt alternativ, ble det hevdet. Det ble hevdet at NTP-prosessen bør forbedres, slik at den lettere kan fange opp næringslivets framtidige transportbehov. Det er for mye fokus på hva en tidligere ikke har fått gjort, dvs. for mye tilbakeskuende. Det er viktig med en prosess som forbereder oss på større endringer i transportbehovet. Eksempler på utfordringer er klimaendring, næringsutvikling i nordområdene (Stockmann), skipsfart over polene og at marine ressurser flytter seg nordover. Hvordan få en infrastruktur tilpasset dette? Det ble vist til at det vil være krevende å planlegge for slike utfordringer. Statsråden annonserte at hun ville fortsette den gode dialogen med næringslivet ved å ta initiativ til opprettelse av et rådgivende Transportog Logistikk Forum med deltakelse fra ulike deler av næringslivet. Dette skal være en møteplass for utveksling av erfaringer og synspunkter på Side 4

5 Side 5 tvers av bransjer og næringer. Formatet for et slikt Forum vil bli drøftet nærmere med berørte organisasjoner.