Kan godstransport være miljøvennlig?

Transkript

1 Kan godstransport være miljøvennlig? Erling Sæther Viseadm. Direktør Oslo,

2 2

3 Schenker AS, i Norge 32 Terminaler, 1400 ansatte 1300 sjåfører og lastebiler 1100 containere Schenker AS

4 Schenker * 4 konkurrenter utgjør hoveddelen av jernbanetransport i Norge Narvik Bodø Fauske Luleå Mo i Rana Åndalsnes Trondheim -70% av tonnasjen ut fra Oslo på bane containerbevegelser Bergen Oslo Drammen Stavanger Schenker AS Kristiansand 4 4

5 Et praktisk eksempel en sending fra Oslo til Karasjok på 3 dager Tirsdag innhenting og avgang fra Oslo Torsdag ankomst Alta Fredag levering til kunde i Karasjok 5 5

6 Jernbanen er stor på gods i Norge 6

7 Schenker AS

8 Dette er ikke nok, derfor en 5 punkts klimastrategi Sjåføren Drivstoffet Kjøretøyet Fremføringsvei og utnyttelse Samferdselspolitikken 8

9 Sjåføren Påvirker drivstofforbruket vesentlig Ved opplæring og måling mulig å redusere forbruket med opptil 10% Økokjøring: Egne kurs med motivasjon og bevisstgjøring i kjørestil Påvirker forbruk Økonomi Sikkerhet Skader Kombineres med at hastighetsregulator settes ned til km/t forutsatt at Schenker planlegger rutene etter dette. 9

10 Kjøretøyet Erfaringer hos Veøy AS, Valdres last AS, Tore Velten AS, SHT AS Forsøk med 100 % biodiesel gjennomført i Oslo, Kristiansand og Åndalsnes Få driftsforstyrrelser er registrert. Schenker og leverandørene har besluttet 30 % biodiesel i alle kjøretøyer Mest bærekraftig NOX øker ved større innblanding Mulige unntak ved ekstremkulde tilpasset lokale forhold. Biler i faste trafikker bør være Euro

11 Kjøretøyet Fram til nå og videre Dieselforbruk FH tonn lastebil er 40 % lavere i 2005 enn i vil det senkes med 15 % til 2,8 liter/mil Hybridmotorer gir % mindre CO2 De fleste bilmerker aksepterer biodiesel EN med % NOX øker vesentlig ved over 30 % bio Ad-blue forutsettes benyttet

12 Drivstoffet Vi tror drivstoffleverandørene er innstilt på å utvikle muligheten for å tilby 30% innblanding av biodrivstoff, basert på; En kombinasjon av stasjonsnettet/truckstasjoner og utplasserte tanker. At nåværende avgiftsfritak er forutsigbar At kjøretøyleverandørene garanterer 30% og at det er dokumentert bærekraft

13 Målsetting: Fremføringsvei og utnyttelse Bruk av riktig materiell Modulvogntog 25,25 Planlegging av rundtur for utnyttelse begge veier fulle biler er god miljøpolitikk Bruk av jernbane der det er mulig Utnytte ledig kapasitet både i bilflåten og i jernbanenettet. 13

14 Modulvogntog 14 14

15 Modulsett på jernbane 15

16 Prioritering av stamvegnettet 16

17 De viktigste og mest trafikkerte veger først For å øke fremkommeligheten for reiseliv og varer bør kombinasjonen av høytrafikkerte veier med ulykker og de viktigste veiene; E6, E18, E39, R 134, E16, Rv7/Rv52, Rv 3 prioriteres først. R136) Trafikksikre 4-feltsveier i intercitytriangelet Svinesund/Grenland/Lillehammer Oslo må forseres. 80% av all landbasert vareforsyning foregår i østlandsområdet. Transportkorridorene er viktig for vareforsyningen: Svinesund Oslo Magnor/Ørje-Oslo Oslo-Grenland-Kristiansand- Stavanger Oslo-Bergen/Haugesund Oslo-Trondheim Trondheim-Bodø Bodø-Narvik-Tromsø-Kirkenes Stavanger-Bergen-Ålesund-Trondheim. Hovedmenden av interregional varetransport går langs disse korridorer. Det utgjør ca 20% av all landbasert varetransport i Norge. For eksportmarkedsbedriftene bør det prioriteres viktige korridorer fra Nord Norge og vestlandet. 17

18 Global Sea Freight Market (2) Global Sea Freight Container Trade Growth ( E CAGR in percent) 4.7 Western Europe Eastern Europe North America 9.5 Far East Africa Middle East 9.3 South Asia South East Asia 10.1 Latin America 10.1 Oceania High economic growth in Asia and Eastern Europe will primarily drive the global sea freight market in the next 5 years. Global trade is expected to grow at 1.5 to 2 times global GDP until 2010, increasing the sea freight volumes dramatically. 18

19 Sjøtransport Nasjonalt perspektiv Multimodal sjøtransport har primært sitt konkurransefortrinn på lengre strekninger mellom Øst/Sør/Vest Norge til/fra Nord Norge. 19

20 Jernbane 20

21 Helhetssyn i byene: Tiltakspakker for optimal transportmiddelfordeling Kombinasjonen av Veginvesteringer Satsing på kollektivtrafikk Brukerbetaling Vegprising lokalt initiativ og forankring, benyttes til infrastruktur og kollektivtrafikkdrift lokalt Styrende parkeringspolitikk Gir bedre fremkommelighet for alle, også distribusjonsbiler Gatebruksplaner gjennomgås med sikte på fremkommelighet på linje med kollektivtrafikk Plan- og bygningsloven brukes som veiledning og krav for utforming av mottaks- og leveringsforhold. 21

22 Effektmål:30% reduksjon co2 innen 2010, 50% innen 2020 Miljøvennlige godstransporter Øke ytterligere jernbaneandelen Øke kollektivtrafikkandelen på gods og persontrafikk Krever satsing på samferdselsinvesteringer med klimaprofil Bedre utnyttelse gjennom intermodale enheter Økokjøring sjåfører Reduksjon i hastighetsregulator 30% innblanding 30 % CO2-reduksjon innen % mindre CO2 innen