Skolelederen. Nr. 2 februar 2013 Fagblad for skoleledelse. s 8: Satsing på grunnleggende ferdigheter i Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolelederen. Nr. 2 februar 2013 Fagblad for skoleledelse. s 8: Satsing på grunnleggende ferdigheter i Bergen"

Transkript

1 Skolelederen Nr. 2 februar 2013 Fagblad for skoleledelse s 8: Satsing på grunnleggende ferdigheter i Bergen s 10: Sverige innfører karrieretrinn for lærere s. 8 s. 10 s. 20 s 18: IT som drivkraft til å fornye skolen

2 / innhold Leder 3 Redaktørens tastetrykk Bildet Hopp for hjertet 4 Skolelederens favoritter 5 Digital dømmekraft 6 Det regnes i Bergen 8 Regnebyen er ett av flere satsingsområder grunnskolene i Bergen kan velge. Fagavdelingen i kommunen bistår med gjennomføringen. Karriereveier for lærere 10 I Sverige innfører de nå to karrieretrinn for lærere. De har fått betegnelsene førstelærer og lektor. Lønnsforhøyelse følger med. 8: Janneke Tangen fra Fagavdelingen kurser personalet på Olsvik skole. Allsang i aulaen 12 På Ekeberg skole ønsker vi at kultur skal være limet som binder skolen sammen med fellesopplevelser, sier rektor Tom Wittenberg. Fra gymsal til Grieghall 16 Fargespill er en forestilling presentert av barn og ungdom, med musikk og dans fra hele verden. Musikerne Ole Hamre og Sissel Saue er drivkrefter og Fargespill får nå støtte på statsbudsjettet. Anson Primary School 20 Vi har besøkt en barneskole i London som dyrker kulturelt mangfold - og satser sterkt på IKT. s 12: Første trinn på scenen i aulaen med klovnesang På forbunds siden sist 24 Foredragsturne med Andy Hargreaves, lokallaget i Midt-Hordaland og årets vervevinner. Spørrespalten 26 Spørsmålene denne gangen dreier seg om frysing av lønn ved omorganisering og konsekvenser for seniortiltak ved delvis sykmelding Stort forsidefoto: shutterstock.com s 16: Profesjonell forestilling med sanger fra hele verden. (foto Paul Amundsen) / Mats og Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2011 og 1. halvår 2012: 6048 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg., 0186 Oslo Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Rektorer leder komplekse organisasjoner som forvalter og utvikler store menneskelige ressurser på vegne av samfunnet. Skolen skal levere aktive og kompetente deltakere til morgendagens samfunns- og arbeidsliv. Det stiller krav om rektorer som er visjonære strateger med god forståelse for oppdraget sitt. Men rektor kan ikke klare denne jobben uten å ha gode støttespillere å delegere oppgaver til. I første omgang er rektor avhengig av et godt pedagogisk lederteam som kan bistå i oppfølging av selve læringsarbeidet. Ikke mindre viktig er godt støtteapparat på administrativt, sosialt og teknisk område for å frigjøre rektors tid til å være den visjonære lederen han eller hun skal være. I tillegg er mange av oppgavene som lærerne forventes å løse, egentlig noe som helse- og omsorgssektoren burde håndtere for å sørge for kvalifisert og effektiv bistand for elevene. Dette understrekes av at også helsesøstre fortviler over mangel på tid til å følge opp elever på viktige områder. Særlig med tanke på mobbing, frafall og behovet for bedre rådgivningstjeneste, ser vi behov for å innlemme andre yrkesgrupper i skolen. Mange skoleeiere har heldigvis forståelse for dette. Dessverre er det langt færre som sørger for at de gode ambisjoner følges opp av tilstrekkelige ressurser når kommunebudsjettene vedtas. Selv om skolene etter hvert har fått større handlingsrom og fullmakter til å disponere tilgjengelige ressurser, oppleves ikke muligheten for å tilsette støttespillerne som reell. Ressursene er ikke der, eller kan ikke omdisponeres. Skoler som for eksempel har forsøkt seg på å veksle epler og bananer inn i økt voksentetthet, eller å flytte leksehjelp til klassetrinn der de mener de vil ha langt bedre effekt, har fått erfare det. Samtidig er det stor variasjon i forventninger og mellom hvilke resultater skoleeier vektlegger sterkest, og dette legger i stor grad føring på rektors arbeidshverdag. Er det antall klagesaker? Økonomistyring? Foreldretilfredshet? Resultater på nasjonale prøver og eksamen? Gode resultater på Elevundersøkelsen? Kriteriene kan være mange og detaljerte, noe rektorene i Oslo har fått erfare. I et oppslag i VG nylig kritiserer både leder for Skolelederforbundet Oslo og undertegnede Oslo kommunes detaljstyringsregime. Med 86 ulike kriterier i et boksinndelt skjema for måloppnåelse styres Oslo-lederne etter en poenggivningsordning, som noen hevder også kan påvirke deres lønnsutvikling. Her må vi være på vakt; hvis rektor blir for nærsynt, og bruker sin energi på å høste poeng hos en i overkant kontrollerende arbeidsgiver fremfor å sørge for enkeltelevenes helhetlige utvikling, kan vi ende opp med at skolen blir en samlebåndsvirksomhet som har lite med det å forvalte menneskelige ressurser å gjøre. Det innebærer ikke at vi ikke ser behov for tydelige krav og forventninger fra arbeidsgiver; undersøkelser blant våre medlemmer tyder på at de nettopp ønsker klarhet i hva de skal rette sin innsats inn mot. Men det er grenser for detaljnivå. Skoleeier skal etterspørre resultater, følge opp med støtte og veiledning, men skoleeier må også ha tillit til skoleledelsen og de vurderinger og disposisjoner som blir tatt på den enkelte skole. Med stadig bedre kompetanse på både skoleleder- og skoleeiernivå om hva som fører til bedre resultater, gode arenaer for dialog og tillit og respekt mellom skole og skoleeier, tror jeg at vi med svært detaljerte lederkontrakter risikerer dreining av skolelederens fokus i feil retning med mindre tid til det som virkelig gjelder Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet BETT BETT er verdens største messe når det gjelder læring og teknologi. Den begynte for 29 år siden som ei messe for skoler i London. Den vokser seg stadig større. Nå er det over mennesker fra store deler av verden som besøker messa. Det sies at det er godt over 3000 nordmenn som finner veien til London og denne messa i slutten av januar. I år var den flyttet fra good old Kensington Olympia i enden av Kensington High Street til det store utstillingsområde ExCel i Docklands-området. Det er veldig store forhold. Allerede på t-banen ut til messeområdet aner du at det dreier seg om forflytning av store folkemengder. I kjempehallen, som er fylt med små og store utstillere, er det opprettet fire små auditorier hvor det fortløpende er forelesninger om forskjellige temaer, mange for skoleledere. Et lite minus er det at lydene fra hallen høres litt for godt inne i auditoriet. Midt i hallen med utstillere hadde de i år opprettet noe de kalte for Bett-arena et auditorium med plass til 1000 (!) mennesker. Noen forelesninger foregår også på egne grupperom på galleriet. En egen seminar-rekke for skoleledere, school leaders summit, foregår også i løpet av de fire dagene messa varer. Her var det også norske innledere, blant annet Skolelederforbundets nesteleder Jens Nicolaisen, som redegjorde for IKT-situasjonen i Norge. Det er helt klart at det kan være forvirrende med så mange utstillere som det faktisk er representert her og alle har noe interessant å fortelle deg. En må bare velge noen å ta kontakt med. Det presenteres masse nytt innenfor kommunikasjon internt på skolen og eksternt med foreldregrupper. Det er systemer som kan sortere og samle undervisningsopplegg hvor en henter inn internettressurser. Nye 3D-løsninger. Matematiske spill. Og så videre. La meg til slutt nevne to som kan være nyttige å vite om: NAACE er en IKT-organisasjon som skoler og enkeltpersoner i England kan være medlemmer av. De arrangerer seminarer, samler ressurser og ideer og deler ut priser. London grid for learning hvor det er samlet en masse elektroniske undervisningsressurser og informasjon som kan være nyttig å bruke i Norge også. (www.lfgl.net). Hopp for hjertet Nesten 60 prosent av barneskolene deltok i 2012 Hopp for hjertet, Nasjonalforeningen for folkehelsens hoppetaukonkurranse, arrangeres i år for åttende gang fra april. Håpet er å få med alle elever i trinn. Elevene får poeng når de bruker friminutt eller 10 minutter av en undervisningstime til å hoppe tau. I fjor deltok elever fra 58 prosent av landets skoler. Målet med Hopp for hjertet er å vise barn at fysisk aktivitet kan være morsomt og samtidig bra for helsen. Lærere har gitt Nasjonalforeningen for folkehelsen tilbakemelding om at gjennom Hopp for hjertet blir hoppetau introdusert som en ny og morsom aktivitet. Det rapporteres om mindre mobbing i skolegården, ettersom alle samarbeider om konkurransen fordi man konkurrerer som grupper/klasser. Det viser seg at mange har fortsatt med å 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Magne Dahl stilling rektor skole Furuset skole skoleslag/elevtall Grunnskole 1 7, 280 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Jeg håper og tror at jeg er god til å samarbeide, og at jeg gjennomfører nødvendige endringer. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Bygg relasjoner til medansatte, elever og foreldre. Vær godt forberedt til undervisningen, og vis elevene at du stortrives med faget ditt. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Brenner for sitt fag, har god klasseledelse og formidlingsevne. Analyserer og følger opp resultater, og deler dem med kollegaer. (Foto: Paal Audestad.) Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? En dag der teori og praksis utfyller hverandre, og vi ikke er i tvil om hva vi skal bruke den tilegnede kunnskap til. Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? En tur i regnskogene i fjellene på Hawaii om formiddagen, og bading på stranda om kvelden. hoppe tau etter konkurransen også elever med motoriske problemer. Barn og unge bør være i aktivitet minst 60 minutter hver dag. Nasjonalforeningen for folkehelsen er opptatt av å gi barn gode fysiske aktivitetsvaner tidlig, for å forebygge livsstilssykdommer i voksen alder. Vårt engasjement og våre forskningsprosjekter har gitt oss mye kunnskap om hva som forebygger hjerte- og karsykdom og også demens. Fysisk aktivitet er en av de viktigste investeringene man kan gjøre i egen helse, sier Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Rugtvedt påpeker også at det er en positiv sammenheng mellom økt fysisk aktivitet og skoleprestasjoner, og økt fysisk aktivitet kan ha positiv effekt på konsentrasjon, hukommelse, atferd i klasserommet og på det sosiale miljøet. fakta Vi vet mye i dag om betydningen av fysisk aktivitet, samtidig som utviklingen går i gal retning: Hvert tredje dødsfall i Norge skyldes hjerte- og karsykdom. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at fire av fem hjerteinfarkt kan forebygges med mer fysisk aktivitet, sunnere kosthold og røykfrihet. norge er blant den tredelen av landene i verden som har lavest fysisk aktivitetsnivå blant åringer. kun 50 % av 15-åringene er fysisk aktive 60 minutter daglig, dvs at de er mer stillesittende en åringer Kilde: Pressemelding fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Påmeldingsfristen er 26. februar, så ønsker din skole å delta kan påmeldingen gjøres på: nasjonalforeningen.no/hoppetau Hvilken bok er du glad for at du har lest? Når jeg kobler av, leser jeg helst krim. Bøkene til Stig Larson var vanskelige å legge fra seg. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Musikk fra 60- og 70-tallet. Gjerne Beatles, Kinks, Jimi Hendrix og Clapton. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Gjerne en form for Tapas og godt drikke Skolelederen 5

6 Digital dømmekraft Norge var blant verdens første land til å sette digital dømmekraft på læreplanen. Likevel er det mange elever som ikke får undervisningen de skal ha. Derfor er digital dømmekraft i skolen hovedtema for Safer Internet Day foto: shutterstock.com Mediene rapporterer daglig om hvor alvorlige konsekvensene av manglende digital dømmekraft blant barn og unge kan bli. Digital dømmekraft handler om å behandle andre med like stor respekt online som offline, å kunne skille sannhet fra løgn på nett og kunne ivareta sitt personvern. Dette er helt nødvendig kunnskap i dagens digitale samfunn, sier Pia Lang, prosjektleder for Medietilsynet Trygg bruk. Med Kunnskapsløftet i 2006 ble Norge et foregangsland når det gjelder å innføre digitale ferdigheter herunder digital dømmekraft i skolens planverk. Likevel er det mange elever som ikke får undervisning i dette. 40 prosent av barn og unge mellom 9 og16 år oppgir at de ikke har lært om trygg nettbruk på skolen (Barn og medier-undersøkelsen 2012). Derfor har Trygg bruk satt saken øverst på dagsorden under årets Safer Internet Day som ble markert 5. februar, blant annet med et debattmøte på litteratur huset i Oslo. Safer Internet Day markeres i mer enn 100 land verden over første tirsdagen i februar. I Norge feires dagen med frisk debatt, utdeling av Trygg brukprisen og lokale aktiviteter. Formålet med Safer Internet Day er å skape bevissthet rundt barn og unges nettbruk slik at de får en tryggere digital hverdag. Årets tema Connect with respect retter søkelyset mot betydningen av digital dømmekraft. Det er tiende gang den internasjonale merkedagen feires. 1 av 2 barn har opplevd digital mobbing i omgangskretsen Digital mobbing er fremdeles et utbredt problem blant landets unge. Halvparten av barn og unge har opplevd mobbing Skoleopprør etter sex-rykter på Instagram Skulle mobbes til døde Nakenbilder florerer på Snapchat eller erting på nett eller mobil i omgangskretsen. På vegne av Telenor har Norstat nylig gjennomført en befolkningsundersøkelse som viser at 56 prosent av barn og unge mellom 10 og 15 år sier at de har noen i vennekretsen som har fått mobbemeldinger på internett eller mobilen. Den digitale mobbingen går verst utover jenter. Mer enn 1 av 3 norske jenter oppgir at de selv har mottatt sårende meldinger. Bruk Hue Telenor, Medietilsynet, Røde Kors og Barnevakten har jobbet sammen siden 2009 for å bekjempe digital mobbing gjennom den dialogbaserte holdningskampanjen Bruk Hue. Kampanjen gir både barn og voksne gode verktøy og råd for å forebygge og bekjempe digital mobbing, og kan vise til gode resultater. Telenors nye undersøkelse avdekker blant annet at 6 av 10 barn som har deltatt i Bruk Hues holdningskampanje, har fått kunnskapen de trenger for å håndtere mobbing via mobiltelefon og internett. 8 av 10 barn vet at det er ulovlig å legge ut bilder uten godkjenning fra personen som er avbildet. Bruk Hue-kampanjen er todelt og gjennomføres på dagtid for elevene, og på kveldstid for foreldre. I løpet av våren vil turneen ha besøkt 400 skoler, nærmere elever og foreldre. Ungdom benytter mobbefilter på mobilen Som en del av kampen mot digital mobbing har Telenor utviklet et eget mobbefilter som skal stenge mobberne ute fra mobilen. Erfaring viser at mange har behov for tjenesten. Målsettingen er å bidra til å etablere et sunt verdi- og normsett blant brukere av digitale tjenester. På sikt håper vi derfor at behovet for mobbefilter og lignende tjenester forsvinner. Foreløpig er det imidlertid ingen tvil om at behovet eksisterer og at mange har behov for ekstra beskyttelse. Her bidrar mobbefilteret på en viktig og helt konkret måte, sier Berit Svendsen. 6 Skolelederen

7 Det er litt av en jobb de gjør med Veilederen. Litt av min, faktisk. TELL Reklamebyrå CN104/5-R1A Før brukte jeg mye tid på å holde meg orientert i lover, regler og forskrifter. Jeg er fortsatt like godt orientert. Men jeg bruker ikke så mye av tiden min til det lenger. Jeg bruker Veilederen i stedet. Svein Harald Halvorsen Økonomi- og personalsjef Halden videregående skole

8 Det regnes i Bergen Regnebyen er ett av flere satsingsområder grunnskolene i Bergen kan velge. Fagavdelingen i kommunen bistår med gjennomføringen. Tekst: Tormod Smedstad Regning som grunnleggende ferdighet angår alle lærere. Vi er på Olsvik skole (1. 10.), litt utenfor Bergen sentrum. Lærerne er samlet, og Janneke Tangen og Vidar Hansen fra kommunens fagavdeling for barnehage og skole har halvdagssamling med personalet. Den inngår i et opplegg med fire interne fellessamlinger og fire nettverkssamlinger med andre skoler. Temaet for dagen er blant annet elevenes egne strategier for læring og en drøfting av begrepene målorientering og førforståelse. Janneke Tangen og Vidar Hansen veksler mellom engasjert formidling og å bruke gruppene til refleksjon og tilbakemeldinger. De går også nærmere inn på modellen for Regnebyen, som dette programmet heter. Iben regner i gymsalen (Foto Anne Mari Vatne) Praksiseksempler Mellom samlingene jobber skolene med praksiseksempler som de sender inn til Tangen og Hansen. Praksiseksemplene er egentlig grunnfjellet, sier Hansen. Det er praksisen som er viktigst. På denne måten bygger vi planen opp nedenfra. Gjennom samlingene får vi i gang tanker som bearbeides videre. Lærerne kan teste ut i elevgruppa. Det er også et mål å lage en eksempelsamling hvor en skriver ned praksis og reflekterer sammen med andre, sier Janneke Tangen. Etter første fellessamling var oppdraget å finne gylne øyeblikk med bruk av regning i forskjellige fag. Flere gode 8 Skolelederen

9 Rektor Rune Golf (i midten) i ivrig diskusjon om regning i alle fag med Vidar Hansen og Janneke Tangen fra kommunens fagavdeling. (Foto:Tormod Smedstad) eksempler ble presentert av lærerne; regnelek fra gymen på 1. trinn og løping og tidtaking for å konkretisere tid og fart på 10. trinn. To lærere fra 5. trinn forteller at de har gitt elevene i oppdrag å lage tripp-trapp spill på sløyden. De skulle skjære ut et kvadrat og dele det inn i ni like store ruter. Hva var nå et kvadrat? Hvordan skal vi dele det inn i like store ruter? Elevene ble utfordret til å finne fram til løsningene selv. Hansen fra fagavdelingen kommenterte Sofie har funnet løsningen! (Foto: Hildegunn Haram Lie) forskjellen på oppdrag og oppskrift i læringsarbeidet. Når elevene må spørre seg selv hvordan det er lurt å gjøre oppgaven, får regning en annen aktualitet. Bevisstgjøring av læring Ett av målene for den samlingen der vi er tilstede er altså å drøfte og klargjøre elevenes strategier for læring med spesiell fokus på målorientering og førforståelse. En strategi er et bevisst valg av en måte å lære på, forklarer Hansen. Elevene må ha derfor ha et repertoar av teknikker for å kunne gjøre valg. Elevene må kunne forklare hvorfor de velger en spesiell strategi, og de må forstå målet. De må også kunne bruke det de kan i en ny læringssituasjon. De må få et språk for sin egen læring og bli subjekt i sin egen læring. Valg av satsingsområder Grunnskolene i Bergen kan selv velge et tema de vil ha som satsingsområde, og temaene knytter seg til de grunnleggende ferdighetene. Foruten regning i alle fag, er det lesing som grunnleggende ferdighet og kommunikasjon skolene kan velge mellom. Kommunikasjon er et nytt satsingsområde, og innenfor dette finner en «språk og kultur» og «kommunikasjon i en digital hverdag». Tangen og Hansen forteller at det i år er ti skoler som er i gang med regning som satsingsområde i samarbeid med Fagavdelingen. Kvalitetsoppfølging Bergen kommune har en plan for kvalitetsutvikling; Sammen for kvalitet. Representanter fra kommunens fagavdeling har et heldagsmøte på alle skoler som et ledd i kvalitetsoppfølging. Møtet med skolen skal inneholde både «tellinger og fortellinger». Skolens, elevenes og foreldrenes syn skal høres, og planer og resultater gjennomgås. Skolene velger seg altså et satsingsområde som de kan få veiledning på. Fagavdelingen samarbeider tett med ledelsen og representanter fra skolen. Rune Golf er rektor på Olsvik skole. Han forteller at de har valgt regning som satsingsområde over en to-årsperiode, med vurdering som støttefunksjon. Skolen hadde allerede kommet et stykke på vei med regning i alle fag, og det er fint å få hjelp til å styrke denne utviklingen, sier Golf. Han sier også at fagavdelingen har dyktige folk på ulike felt, og de hjelper oss med økt bevissthet rundt læringsprosessen. Jeg har tro på at vi gjennom dette opplegget i sterkere grad legger til rette for livslang læring for elevene våre. Vi løfter dessuten temaet fram på fellesmøter, og det jobbes på avdelingsmøter. For oss er det viktig at ledelsen er tett knyttet til prosessen, slik at vi får Regnebyen tilpasset vårt ståsted. Vi gjennomfører også skolevandring for å bidra til pedagogisk videreutvikling, sier rektor Golf Skolelederen 9

10 Karriereveier for lærere? I Sverige innfører de nå to karrieretrinn for lærere. De har fått betegnelsene førstelærer og lektor. Lønnsforhøyelse følger med. Tekst: tormod smedstad Bakgrunnen for at de innfører to nye karrieretrinn for lærere i Sverige er at de ønsker å gjøre læreryrket mer attraktivt. Regjeringen regner med at dette kommer til å omfatte omtrent lærere og at de økte lønnskostnadene vil utgjøre 880 millioner kroner når ordningen er fullt utbygd i Betegnelsen som skal brukes på stillingene er førstelærer og lektor. Begge stillingskategoriene kan brukes både i grunnskole og på videregående, men lektor-betegnelsen kommer til å være mest aktuell i videregående. En førstelærer kan regne med et påslag på lønna på opp til 5000 kroner i måneden, mens en som rykker opp til lektor kan få et påslag på opp til kroner i måneden. Skoleeier må søke Skolverket om tilskudd, og det kommer til å være et tak i forhold til hvor mye penger hver kommune eller frittstående skoler kan få. Det er skoleeier som skal avgjøre hvem som skal utnevnes og hva stillingen skal inneholde. I hovedsak er dette undervisningsstillinger. En førstelærer kan bli tillagt Matz Nilsson er leder i Sveriges Skolledarförbund. Han mener at ordningen med karriereveier er en god ordning og gjør læreryrket mer attraktivt. å coache kolleger, være hovedlærer eller arbeide for å utvikle og forbedre undervisningen. En lektor skal, i tillegg til undervisningen, dele sine fagkunnskaper med andre, være eksamensansvarlig eller drive med forskning som kommer undervisningen til gode. Begge kan i tillegg få ansvaret for lærerstudenter. Skal du bli utnevnt til førstelærer, må du være en dyktig pedagog og anses som særskilt skikket i yrket. Det er rektor eller arbeidsgiver som vurderer kvalifikasjonene. En lektor er en dyktig lærer som har høyere eksamen i ett fag, samt didaktisk eller spesialpedagogisk ut - danning i faget. Sveriges undervisningsminister, Jan Bjørklund, har presisert at reformen ikke skal føre til ekstra kostnader for kommunene. Det er staten som finansierer dette. Det stilles ingen krav om at kommunen skal satse noe ekstra ut over statens bidrag, men det finnes selvfølgelig ikke noe forbud mot dette. Ordningen tar til fra høsten Hva sier Sveriges Skolledarförbund? Vi har spurt leder i Sveriges Skolledarförbund, Matz Nilsson, hvordan de ser på den nye ordningen med karriereveier for lærere? Jeg synes stort sett det er et godt det forslag. Læreryrket må være et attraktivt yrke. Det er også bra at det er skolelederen som avgjør hvem som blir førstelærer og lektor og hva stillingene skal inneholde med hensyn til oppgaver og ansvar. Vi skulle gjerne ha sett at det var kar- 10 Skolelederen

11 Ved å lytte skal vi finne nye svar riereveier som rettet seg mot ledelsesoppgaver også. Det er viktig at det er god rekruttering til lederrollene i skolen og at det oppleves som attraktivt å bli skoleleder. Lærerorganisasjonene i Sverige ønsket at staten skulle ha en mer aktiv rolle i å velge ut hvem som skulle få disse opprykksstillingene, mens det svenske skolelederforbundet er fornøyd med at det er skolelederen som skal vurdere kvalifikasjonene. Nilsson sier også at han er fornøyd med at det legges opp til at lærere som er gode til å undervise skal fortsette med det. Det finnes også noen uavklarte spørsmål. Ett er om utnevningen til førstelærer følger individet eller om den er koplet til en viss funksjon eller oppdrag. Hvis du bytter jobb, følger tittelen med da? Skolelederforbundet i Sverige mener at det ikke bør følge individet, men at det koples til et spesiselt oppdrag på en nærmere bestemt skole. Når det gjelder lektortittelen, stiller det seg litt annerledes. Den er mer knyttet til persosnen og skal fortsatt være det. Er karriereveier at aktuelt tiltak i Norge? Vi henvendte oss til Kunnskapsdepartementet for å høre om liknende tanker har vært tenkt i Norge. I St.meld. nr 11 ( ) Læreren. Rollen og utdanningen sa departementet at det er opp til partene i arbeidslivet å vurdere hvordan nye karriereveier best kan innføres i skolen. Departementets utgangspunkt er at statens ståsted ikke er endret siden den gang, svarer statssekretær Elisabeth Dahle. Vi får opplyst at departementet ser positivt på en dialog om karriereveier mellom partene i sektoren, og legger derfor til rette for dette i GNIST-partnerskapet, hvor også Skolelederforbundet er med. Det er i tråd med det partene har blitt enige om. Faglige karriereverier var også ett av temaene som ble drøftet på Teachers summit, det internasjonale møtet mellom utdanningsministre og fagforeningsledere fra 23 land, i New York i fjor, sier Elisabeth Dahle og viser til at blant annet Solveig Hvidsten Dahl fra Skolelederforbundet deltok på dette møtet. Vi tror på å LYTTE! Det å LYTTE er en av våre viktigste ledestjerner i kontakten med våre brukere og samarbeidspartnere, og ikke minst i arbeidet med å utvikle et biblioteksystem som møter og former fremtiden: En fremtid i stadig endring - akkurat som oss. Velkommen i vårt fellesskap! MIKROMARC Bibliotekenes beste venn Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks:

12 Allsang i aulaen Ekeberg skole har kultursamling i aulaen for hele skolen en gang i måneden Tekst og foto: tormod smedstad Rektor Tom Wittenberg er opptatt av kultur som fellesopplevelser på Ekeberg skole. Ekeberg skole (1 7) i Oslo er så heldig at de har en stor aula. Den er likevel ikke stor nok til å romme de drøyt 600 elevene på skolen. På den månedlige kultursamlingen i aulaen deler de inn skolen i to partier med litt forskjellig program avhengig av hvilket trinn som har ansvar for samlingen. Salen fylles med tre hundre elever, og det hender ofte at noen foreldre stikker innom også. Her August Oscar Rudby, Irlin Arvnes og Peter Smestad leser egne vinterdikt på samling i aulaen. Alle går på 2. trinn. Fullt «trøkk» fra 2. trinn under framføring av Gangnam Style og dans. presenteres dikt, sanger, allsang og dans. Det er stort trykk på resultater og individuelle prestasjoner i skolen i dag. På Ekeberg ønsker vi at kultur skal være limet som binder skolen sammen med fellesopplevelser. Aulasamlingene våre er en viktig del av dette, forteller rektor Tom Wittenberg. Det å tørre å stå på en scene å framføre dikt og sanger blir også en viktig opplevelse for elevene. Vi fikk være tilstede på en aulasamling. Det starter med at hele 2. trinn går opp på scenen for å synge Snømannen Kalle. Et lærerband er på plass for å akkompagnere. En lærer dirigerer. Det er forøvrig 2. trinn som har ansvaret for programmet på denne samlingen og de har øvd inn både sanger og dans og skrevet vinterdikt som framføres med stor innlevelse. Innimellom er det allsanger og sanger ved 3. trinn og 1. trinn. Den skal tidlig krøkes 1. trinn trår til med klovnesang og innøvde bevegelser. Veldig sjarmerende, det skal innrømmes! Det hele avsluttes med dans, nemlig den populære Gangnam Style. Det er 2. trinn som sprer seg rundt i sal og på scene. Resten av salen får bli med etter hvert og det «koker» i bevegelse og danseglede. Det er svært individuelle tolkninger av dansen, men det bekymrer ingen. Kulturmodellen Rektor Wittenberg forteller om kulturmodellen på skolen. De legger stor vekt 12 Skolelederen

13 Her framfører 1. trinn Klovnesang fra scenen i aulaen. på de estetiske fagene og har ansatt lærere med spesialutdanning innenfor disse fagene. På 4. trinn fordeler de for eksempel 4 klasser på 5 grupper i økter på 60 minutter ved å legge sammen timene til kunst og håndverk og musikk. Hver gruppe arbeider med hvert sitt tema innenfor fagene, og alle elevene får en periode i hver gruppe. For og 7. trinn fordeles blokkene på to ukedager, og det settes i tillegg av 30 minutter til øvelse i stor-kor. Her innøves repertoar som framføres på aulasamlinger og skoleavslutning. 7. trinn konsentrerer sine øvrige timer om å lage en forestilling i form av revy eller musikal som også settes opp for foreldrene. Litteraturuke Det er lang tradisjon for kultursatsing på Ekeberg. De har også et godt samarbeid med Den kulturelle skolesekken. I forbindelse med Verdens bokdag arrangerer de hvert år ei litteraturuke. Her engasjerer de forfattere og eksterne kunstnere til å bidra. I fjor så de for eksempel på litteratur og illustrasjon hvor alle lærerne ble kurset i illustrasjon av en profesjonell kunstner. I år vil de se på metoder til å dramatisere litteratur og vil også her bringe inn profesjonelle krefter Skolelederen 13

14 Enkelt

15 er nå blitt enda enklere! TELL Reklamebyrå CN103-R1A Info Consensus lanserer nå Veilederen.no en utvidet og internettbasert utgave av våre suksessrike oppslagsverk. For våre eksisterende abonnenter vil Veilederen.no være inkludert i abonnementet for Du beholder naturligvis permen så lenge du ønsker.

16 Fargespill Fra gymsal til Grieghall Fargespill har opptrådt i mange sammenhenger med sine profesjonelle oppsetninger. (Foto: Paul Amundsen) 16 Skolelederen

17 Profesjonell forestilling med 70 barn og unge fra 30 ulike nasjoner med folkesanger, regler og dans fra de respektive land. Fyrverkeri! Tekst: Tormod Smedstad Fra gymsal En litt sliten gymsal på Møhlenpris skole i Bergen. En ung somalisk gutt, Bilal fra første trinn, synger en somalisk vuggesang sammen med profesjonelle musikere. Gymsalen er stappfull med elever fra 1. 7.trinn. Alle synger med på refrenget på somali! Jeg tenker: For en opplevelse det må være for en ung gutt fra Somalia at skolen og de andre elevene lytter til hva han har å bidra med og at alle har lært seg å synge på hans språk. Hva må ikke dette gjøre med mestrings- og selvfølelsen! Vi ankommer gymsalen mens elevene ennå øver til forestillingen som skal være litt senere på dagen. Kjersti Berge, daglig leder i Fargespill, forteller at musikerne har vært på skolen tidligere for å øve med lærerne. Så har lærerne lært elevene sanger fra Makedonia, Somalia, Uigiristan og Norge. Det er Sissel Saue og Ole Hamre som er kunstneriske ledere i Fargespill. De fleste sangene som blir brukt i denne skoleforestillingen er folkemusikk som Saue og Hamre har samlet, men elevene på skolen hadde også funnet fram folketoner de hadde lært; Jenni på 3.trinn sang en norsk bånsull, og Isak og Irja på 7. trinn spilte en bånsull fra Vefsn på gitar og trekkspill. Gymsalen fylles. En del foreldre har også funnet veien selv om det er midt på dagen. Konserten starter. Alt er velregissert. Flere elever deltar med solistinnslag. Aida på 5.trinn spiller på harpe, og Vivian på 3.trinn har solistinnslag på cello. Enock på 7.trinn spilte på verdens billigste instrument, en plastkopp. Tekster vises på skjerm og Sissel dirigerer solister og elevgruppa og leder det hele på en profesjonell måte. Ole binder det hele sammen. Og lærerne danser makedonsk folkedans på scenen. Tre musikere fra Fargespill og godt lydutstyr bidrar til den gode opplevelsen. Det er stort engasjement og glitrende øyne i gymsalen og full respekt og oppmerksomhet for små og store utøvere. Enkelte sanger ledsages av bevegelser. Du verden hvilke ressurser disse elevene besitter. På en helt vanlig skole. Flerkulturelle forestillinger Disse skolekonsertene er et biprodukt av de egentlige Fargespillforestillingene. FARGESPILL er egentlig en forestilling presentert av barn og ungdom, med musikk og dans fra hele verden. Forestillingen debuterte med stor suksess under Festspillene i Bergen i Siden den gang har initiativtakerne drevet fram Fargespill som en spektakulær flerkulturell forestilling i stadig utvikling; Ingen ante den gang at dette skulle utvikle seg til å bli et hektisk helårsprosjekt og at ca publikummere har funnet veien til Fargespillforestillingene! Fra 2013 er Fargespill også inne på fast post på Statsbudsjettet. Først og fremst handler det om musikk, og hva som skjer når folk blir behandlet som en ressurs. Vi har alltid hatt ambisjoner om å lage forestillinger på et høyt kunstnerisk nivå, og aldri tenkt på dette som et hjelpeprosjekt, sier Skolelederen 17

18 Fargespill Øverst: Danse- og spilleglede er et varemerke! Under: Store og små deltar med like stor iver! (Foto: Paul Amundsen) Her øves det til forestillingen i gymsalen på Møhlenpris skole med Sissel Saue som forsanger. (Foto: Tormod Smedstad) Hamre. «Alt det andre» er rett og slett bare positive konsekvenser av Fargespill-metoden. Hamre og Saue har også gitt ut bok om Fargespill-konseptet. Her vil du finne ungdoms historier fra forskjellige verdenshjørner, samt noter og tekster til sanger. Cd-er med og uten vokal hører også med. Så det er bare å sette i gang! Fargespills kunstneriske ledelse jobber gjennom hele året med å samle sanger og veilede forestillingen, og de jobber tett sammen med de unge for å sy sammen en forestilling som både forteller oss fantastiske historier uten fra og som blåser liv i vår egen kulturarv. Til Grieghall I Peer-Gynt-salen i Grieghallen en kald januardag var det veldig mange som hadde funnet fram til en varmende forestilling med fengende rytmer, dans og sanger fra mange land. Full sal! Gustav Lorentzen sa en gang, etter en Fargespillkonsert i Grieghallen, at noe av det beste som fins er å grine samtidig som man smiler fra øre til øre. Det går ikke an å se på og lytte til dette og være uberørt. Irene Kinunda fra Kongo åpner forestillingen med Danse, ikke gråte nå. Denne glir elegant over i en afrikansk sang. Så braker det løs med heftige rytmer, scenen fylles. Der møter du til sammen 70 barn og ungdom fra 30 ulike nasjoner. Det er stor alders-spredning. Forestillingen bygges opp med folkesanger, regler og dans som deltakerne har tatt med seg fra sine respektive land. Det er sanger på 16 forskjellige språk noen ganger synges de parallelt i et fiffig arrangement. Og man kan høre at selv om uttrykkene er forskjellige, kan tonene som er brukt i en vuggesang i Somalia ha fellestrekk med en norsk bånsull. Det er mange møter og kontraster i forestillingen. Det er moderne musikk som møter barnestubb fra Nordfjord, klappesanger fra Somalia, kjærlighetshistorier fra Burma og folkemelodier fra Uiguristan. Beatbox og breakdance møter grasisøs asiatiske håndbevegelsesdans. Du får se et engasjement og en spilleglede av de sjeldne. Og det er virkelig et fargespill på scenen fra bunader til fargerike klær med nasjonalt særpreg. Alt akkompagnert av profesjonelle musikere. Kommunikasjon En av reglene for alle som er med i Fargespill er at du skal vise respekt for de andre som er med. Det byr på enkelte utfordringer å samle barn og undgom fra så mange forskjellige kulturer. Nevnte Irene Kinunda ble meget skeptisk, og hadde lyst til å slutte, da hun så at representanter fra folkegruppen som hadde drept hennes far var med. Hun fikk høre deres historier. De var også barn når det grufulle skjedde. Da var jeg ikke så sint lenger, sier Irene i et intervju i Fargespill-boka. Hun sier også at hun har lært mye om andres kultur gjennom sangen og dansen deres. Jeg har lært å ikke generalisere når det gjelder folk, sier hun. Sissel Saue forteller i samme bok om kurdere og somaliere som ikke ville stå ved siden av hverandre. Vi løste det ved å lage noen numre der somalieren skulle rappe på kurderens låt. Da sto de i et avhengighetsforhold til hverandre og var nødt til å stole på hverandre. 18 Skolelederen

19 A13_0020/02.13 Ikke la YS Innbo gå deg hus forbi medlemme r har kjøpt YS Innbo! YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris. Og du, ID-tyverisikring er selvsagt inkludert i YS Innbo. Bestill YS Innbo på telefon eller på gjensidige.no/ys.

20 Anson primary school Barneskole i London som dyrker kulturelt mangfold og satser sterkt på teknologi. Tekst og foto: tormod smedstad Mr Jeff Smith er rektor på Anson. Skal du få til innovasjon og eksperimentering, må du gi folk tillit. DELTIDSSTUDIER FRILUFTSLIV Del 1: Ett år, 30 studiepoeng. Avsluttende eksamen. Del 2: Tilbys 2014/15 KROPPSØVING Del 1: Aktivitetslære, ett år - 30 sp. Del 2: Treningslære, bevegelseslære og idrett og samfunn, ett år - 30 sp. Det finnes en ordning med gratis studieplass, spør din rektor. Søknadsfrist for studiene: Fra 1. februar til 1. mai 2013 Friluftsliv del 2: 1. mai 2014 Kvelds- og helgeundervisning tilpasset deg som allerede er i jobb eller studerer! Brosjyre og informasjon: Norges idrettshøgskole Senter for etter- og videreutdanning P.b US., 0806 Oslo. Tlf: E-post: eller Det er sjelden å komme på besøk til en engelsk skole der det er frivillig å bruke skoleuniform. Vi er på Anson Primary School i bydelen Brent nord-vest i London. Vi holder til i et kulturelt mangfoldig område. Det er 37 språk representert på skolen. Vi ønsker å ha fokus på kulturelt mangfold og har respekt for det enkelte individ. Vi vil ikke påtvinge elevene å «uniformere» seg. Det er dessuten en kostnad forbundet med skoleuniform som noen vil ha problemer med, forklarer rektor Jeff Smith. Skolen har 420 elever i alderen 4 til 11 år. Over 90 % av elevene representerer etniske minoriteter, og svært mange kan ikke noe engelsk når de begynner i nursery som er en del av skolen. Det er en offentlig skole, og den er oversøkt. Når vi i vår uvitenhet spør rektor Smith om det er mange andre skoler å velge mellom i bydelen, svarer han at det er 68! Det sier jo litt om størrelsen på London. Skolen får mange besøk. Vårt besøk faller sammen med besøk fra Norsk Pedagogisk Dataforening som er i London i anledning BETTmessa (skole og teknologi). Vi får en felles orientering av rektor Smith og leder for IKT-avdelingen Simon Pile. Etterpå blir vi vist rundt i klasserommene, og verken elever eller lærere lager noe oppstuss av det plutselig «toger inn» bortimot 20 mennesker. De fortsetter som før med konsentrert læringsarbeid. IKT ble en drivkraft for oss til å fornye skolen. Vi har ikke satset på spesielle plattformer, og her bruker vi både pc-er og ipad-er. Dette er bare et verktøy, og elevene blir trent i å velge det verktøyet som passer for anledningen. Noen ganger er det faktisk ark og fargestifter som passer best, presiserer Smith og Pile. Vi fikk ved selvsyn se mangfoldigheten i klasserommene. Noen satt og klippet ut og farget figurer som skulle brukes i et slags dukketeater, mens andre satt og skrev tekster til framføring på ulike typer datamaskiner. Alle elevene i aldersgruppen 7 11 har sin egen laptop. De har for øvrig mange dyktige lærerassistenter på skolen og får dekket de fleste timer med to voksne tilstede i klasserommet. Kreativ bruk av teknologi Skolen har sin egen radiostasjon med profesjonelt utstyr. Med så mange elever som ikke behersker engelsk som morsmål, er det viktig med 20 Skolelederen

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Fylkesmannens samling 20.11.14 Janneke Tangen Tenk på et tall Legg til 3 Gang svaret med 2 Trekk fra tallet du tenkte på Legg til 4 Trekk fra tallet

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Invitasjon til KULTURSAMLING, tillitsvalgt - og likemannsopplæring. Thon hotel Bergen Airport lørdag 24.og søndag 25.oktober 2015

Invitasjon til KULTURSAMLING, tillitsvalgt - og likemannsopplæring. Thon hotel Bergen Airport lørdag 24.og søndag 25.oktober 2015 Invitasjon til KULTURSAMLING, tillitsvalgt - og likemannsopplæring. Thon hotel Bergen Airport lørdag 24.og søndag 25.oktober 2015 NFU fylkeslag inviterer hvert år til kultursamling for mennesker med nedsatt

Detaljer

BRUK HUE - SKOLETURNE OM DIGITAL MOBBING

BRUK HUE - SKOLETURNE OM DIGITAL MOBBING Her kommer den siste ukeplanen fra oss studentene En liten påminnelse: Det kan være bløtt ute, derfor kan det være greit å ha skiftetøy på skolen (spesielt sokker). Det blir en litt spesiell uke, der fagene

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Samling MAT. A-plan/Div. Fagtekst/RLE/ Gym Musikk/Samf.f/ Naturfag DETTE SKAL JEG LÆRE: Kryss av når du kan dette: FRI Trinnets time Fagtekst/RLE/ Gym Samling K&H :

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

VIP-møteskjema. Møte: Møtets beskrivelse:

VIP-møteskjema. Møte: Møtets beskrivelse: VIP-møteskjema VIP presentasjon Navn: Marikken H.Bratlie og Marvin Melås Yrke/rolle i samfunnet: Profesjonelle instruktører og dansere. Hvorfor valgte vi denne personen: Et tilbud fra Den kulturelle skolesekken

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Velkommen til fjerde trinn på Aktivitetsskolen Årvoll! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, noe som vi tror blir

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2012-2013

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2012-2013 Senter for etter- og videreutdanning Kroppsøving deltid 2012-2013 Kroppsøving og Friluftsliv 2012-13 Felles informasjon og praktiske opplysninger for deltidsstudiene VARIGHET n Kroppsøving deltid, del

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2013-2014

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2013-2014 Senter for etter- og videreutdanning Kroppsøving deltid 2013-2014 Kroppsøving og Friluftsliv 2013-14 Felles informasjon og praktiske opplysninger for deltidsstudiene VARIGHET n Kroppsøving deltid, del

Detaljer

Innledning. I dette heftet finner dere mer informasjon om hva det vil si å være en Ung arrangør. Lykke til med arrangementene!

Innledning. I dette heftet finner dere mer informasjon om hva det vil si å være en Ung arrangør. Lykke til med arrangementene! Unge arrangører 1 Innledning Dette heftet er for deg som er Ung arrangør. Som Ung arrangør vil du få en smakebit på arrangørfaget som du vil ha god nytte av i mange sammenhenger senere i livet, enten du

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Fagplan for moderne dans/ samtidsdans 1. Innhold 1. Mål 2. Organisering 3. Rammefaktorer 4. Vurdering Innledning Skolen har et bredt tilbud innenfor faget dans,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

en kulturelle skolesekken i Øs D tfol 09/10 d, e h n e å t n k d a b t o n o k k r u t l u k r o f

en kulturelle skolesekken i Øs D tfol 09/10 d, e h n e å t n k d a b t o n o k k r u t l u k r o f Den kulturelle skolesekken i Østfold, håndbok for kulturkontaktene 09/10 Skolen som kulturarrangør en liten håndbok for kulturkontaktene i Østfold Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing. Den

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008

Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008 Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008 Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2007 Den kulturelle skolesekken

Detaljer

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Velkommen til tredje trinn på Årvoll Aktivitetsskole! Ett stort Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, et hva vi

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

Nyhetsbrev nr 1/2015 18.09. 2015

Nyhetsbrev nr 1/2015 18.09. 2015 Nyhetsbrev nr 1/2015 18.09. 2015 Kjære elevforeldre og kursdeltakere hos Nyborg Pedagogikk, og andre interesserte! Etter at Nyborg Pedagogikk fikk egen Facebookside, har denne siden overtatt mye av formidlingen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA DESEMBER INNLEDNING

PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA DESEMBER INNLEDNING PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA 2008 DESEMBER INNLEDNING Nå er vi klar for desember måned, jammen har denne høsten gått unna i en fart. Vi har vært heldige som har hatt en ekstra person på avdelingen denne høsten,

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Fysisk aktivitet hver dag for alle elevene i grunnskolen

Fysisk aktivitet hver dag for alle elevene i grunnskolen Fysisk aktivitet hver dag for alle elevene i grunnskolen - En kilde til læring, trivsel og helse - Tverrfaglig praksisarena 1 Fysisk aktivitet hver dag for alle elever i grunnskolen Organisering av tid

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Årvoll. Kurser og tilbud for andre trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurser og tilbud for andre trinn høsten 2015! Årvoll Kurser og tilbud for andre trinn høsten 2015! Årvoll Velkommen til andre trinn på Aktivitetsskolen Årvoll! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, et hva

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn ÅRSPLAN 2013-2014 Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt barnehage, Prestekrageveien 14 Moholt barnehage har ni avdelinger fordelt på to hus sentralt

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer