Skolelederen. Nr. 2 februar 2013 Fagblad for skoleledelse. s 8: Satsing på grunnleggende ferdigheter i Bergen

Transkript

1 Skolelederen Nr. 2 februar 2013 Fagblad for skoleledelse s 8: Satsing på grunnleggende ferdigheter i Bergen s 10: Sverige innfører karrieretrinn for lærere s. 8 s. 10 s. 20 s 18: IT som drivkraft til å fornye skolen

2 / innhold Leder 3 Redaktørens tastetrykk Bildet Hopp for hjertet 4 Skolelederens favoritter 5 Digital dømmekraft 6 Det regnes i Bergen 8 Regnebyen er ett av flere satsingsområder grunnskolene i Bergen kan velge. Fagavdelingen i kommunen bistår med gjennomføringen. Karriereveier for lærere 10 I Sverige innfører de nå to karrieretrinn for lærere. De har fått betegnelsene førstelærer og lektor. Lønnsforhøyelse følger med. 8: Janneke Tangen fra Fagavdelingen kurser personalet på Olsvik skole. Allsang i aulaen 12 På Ekeberg skole ønsker vi at kultur skal være limet som binder skolen sammen med fellesopplevelser, sier rektor Tom Wittenberg. Fra gymsal til Grieghall 16 Fargespill er en forestilling presentert av barn og ungdom, med musikk og dans fra hele verden. Musikerne Ole Hamre og Sissel Saue er drivkrefter og Fargespill får nå støtte på statsbudsjettet. Anson Primary School 20 Vi har besøkt en barneskole i London som dyrker kulturelt mangfold - og satser sterkt på IKT. s 12: Første trinn på scenen i aulaen med klovnesang På forbunds siden sist 24 Foredragsturne med Andy Hargreaves, lokallaget i Midt-Hordaland og årets vervevinner. Spørrespalten 26 Spørsmålene denne gangen dreier seg om frysing av lønn ved omorganisering og konsekvenser for seniortiltak ved delvis sykmelding Stort forsidefoto: shutterstock.com s 16: Profesjonell forestilling med sanger fra hele verden. (foto Paul Amundsen) / Mats og Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: post@skolelederforbundet.no Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: tsm@skolelederforbundet.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2011 og 1. halvår 2012: 6048 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg., 0186 Oslo Tlf E-post: lakrismedia@ventelo.net Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Rektorer leder komplekse organisasjoner som forvalter og utvikler store menneskelige ressurser på vegne av samfunnet. Skolen skal levere aktive og kompetente deltakere til morgendagens samfunns- og arbeidsliv. Det stiller krav om rektorer som er visjonære strateger med god forståelse for oppdraget sitt. Men rektor kan ikke klare denne jobben uten å ha gode støttespillere å delegere oppgaver til. I første omgang er rektor avhengig av et godt pedagogisk lederteam som kan bistå i oppfølging av selve læringsarbeidet. Ikke mindre viktig er godt støtteapparat på administrativt, sosialt og teknisk område for å frigjøre rektors tid til å være den visjonære lederen han eller hun skal være. I tillegg er mange av oppgavene som lærerne forventes å løse, egentlig noe som helse- og omsorgssektoren burde håndtere for å sørge for kvalifisert og effektiv bistand for elevene. Dette understrekes av at også helsesøstre fortviler over mangel på tid til å følge opp elever på viktige områder. Særlig med tanke på mobbing, frafall og behovet for bedre rådgivningstjeneste, ser vi behov for å innlemme andre yrkesgrupper i skolen. Mange skoleeiere har heldigvis forståelse for dette. Dessverre er det langt færre som sørger for at de gode ambisjoner følges opp av tilstrekkelige ressurser når kommunebudsjettene vedtas. Selv om skolene etter hvert har fått større handlingsrom og fullmakter til å disponere tilgjengelige ressurser, oppleves ikke muligheten for å tilsette støttespillerne som reell. Ressursene er ikke der, eller kan ikke omdisponeres. Skoler som for eksempel har forsøkt seg på å veksle epler og bananer inn i økt voksentetthet, eller å flytte leksehjelp til klassetrinn der de mener de vil ha langt bedre effekt, har fått erfare det. Samtidig er det stor variasjon i forventninger og mellom hvilke resultater skoleeier vektlegger sterkest, og dette legger i stor grad føring på rektors arbeidshverdag. Er det antall klagesaker? Økonomistyring? Foreldretilfredshet? Resultater på nasjonale prøver og eksamen? Gode resultater på Elevundersøkelsen? Kriteriene kan være mange og detaljerte, noe rektorene i Oslo har fått erfare. I et oppslag i VG nylig kritiserer både leder for Skolelederforbundet Oslo og undertegnede Oslo kommunes detaljstyringsregime. Med 86 ulike kriterier i et boksinndelt skjema for måloppnåelse styres Oslo-lederne etter en poenggivningsordning, som noen hevder også kan påvirke deres lønnsutvikling. Her må vi være på vakt; hvis rektor blir for nærsynt, og bruker sin energi på å høste poeng hos en i overkant kontrollerende arbeidsgiver fremfor å sørge for enkeltelevenes helhetlige utvikling, kan vi ende opp med at skolen blir en samlebåndsvirksomhet som har lite med det å forvalte menneskelige ressurser å gjøre. Det innebærer ikke at vi ikke ser behov for tydelige krav og forventninger fra arbeidsgiver; undersøkelser blant våre medlemmer tyder på at de nettopp ønsker klarhet i hva de skal rette sin innsats inn mot. Men det er grenser for detaljnivå. Skoleeier skal etterspørre resultater, følge opp med støtte og veiledning, men skoleeier må også ha tillit til skoleledelsen og de vurderinger og disposisjoner som blir tatt på den enkelte skole. Med stadig bedre kompetanse på både skoleleder- og skoleeiernivå om hva som fører til bedre resultater, gode arenaer for dialog og tillit og respekt mellom skole og skoleeier, tror jeg at vi med svært detaljerte lederkontrakter risikerer dreining av skolelederens fokus i feil retning med mindre tid til det som virkelig gjelder Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet BETT BETT er verdens største messe når det gjelder læring og teknologi. Den begynte for 29 år siden som ei messe for skoler i London. Den vokser seg stadig større. Nå er det over mennesker fra store deler av verden som besøker messa. Det sies at det er godt over 3000 nordmenn som finner veien til London og denne messa i slutten av januar. I år var den flyttet fra good old Kensington Olympia i enden av Kensington High Street til det store utstillingsområde ExCel i Docklands-området. Det er veldig store forhold. Allerede på t-banen ut til messeområdet aner du at det dreier seg om forflytning av store folkemengder. I kjempehallen, som er fylt med små og store utstillere, er det opprettet fire små auditorier hvor det fortløpende er forelesninger om forskjellige temaer, mange for skoleledere. Et lite minus er det at lydene fra hallen høres litt for godt inne i auditoriet. Midt i hallen med utstillere hadde de i år opprettet noe de kalte for Bett-arena et auditorium med plass til 1000 (!) mennesker. Noen forelesninger foregår også på egne grupperom på galleriet. En egen seminar-rekke for skoleledere, school leaders summit, foregår også i løpet av de fire dagene messa varer. Her var det også norske innledere, blant annet Skolelederforbundets nesteleder Jens Nicolaisen, som redegjorde for IKT-situasjonen i Norge. Det er helt klart at det kan være forvirrende med så mange utstillere som det faktisk er representert her og alle har noe interessant å fortelle deg. En må bare velge noen å ta kontakt med. Det presenteres masse nytt innenfor kommunikasjon internt på skolen og eksternt med foreldregrupper. Det er systemer som kan sortere og samle undervisningsopplegg hvor en henter inn internettressurser. Nye 3D-løsninger. Matematiske spill. Og så videre. La meg til slutt nevne to som kan være nyttige å vite om: NAACE er en IKT-organisasjon som skoler og enkeltpersoner i England kan være medlemmer av. De arrangerer seminarer, samler ressurser og ideer og deler ut priser. London grid for learning hvor det er samlet en masse elektroniske undervisningsressurser og informasjon som kan være nyttig å bruke i Norge også. ( Hopp for hjertet Nesten 60 prosent av barneskolene deltok i 2012 Hopp for hjertet, Nasjonalforeningen for folkehelsens hoppetaukonkurranse, arrangeres i år for åttende gang fra april. Håpet er å få med alle elever i trinn. Elevene får poeng når de bruker friminutt eller 10 minutter av en undervisningstime til å hoppe tau. I fjor deltok elever fra 58 prosent av landets skoler. Målet med Hopp for hjertet er å vise barn at fysisk aktivitet kan være morsomt og samtidig bra for helsen. Lærere har gitt Nasjonalforeningen for folkehelsen tilbakemelding om at gjennom Hopp for hjertet blir hoppetau introdusert som en ny og morsom aktivitet. Det rapporteres om mindre mobbing i skolegården, ettersom alle samarbeider om konkurransen fordi man konkurrerer som grupper/klasser. Det viser seg at mange har fortsatt med å 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Magne Dahl stilling rektor skole Furuset skole skoleslag/elevtall Grunnskole 1 7, 280 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Jeg håper og tror at jeg er god til å samarbeide, og at jeg gjennomfører nødvendige endringer. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Bygg relasjoner til medansatte, elever og foreldre. Vær godt forberedt til undervisningen, og vis elevene at du stortrives med faget ditt. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Brenner for sitt fag, har god klasseledelse og formidlingsevne. Analyserer og følger opp resultater, og deler dem med kollegaer. (Foto: Paal Audestad.) Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? En dag der teori og praksis utfyller hverandre, og vi ikke er i tvil om hva vi skal bruke den tilegnede kunnskap til. Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? En tur i regnskogene i fjellene på Hawaii om formiddagen, og bading på stranda om kvelden. hoppe tau etter konkurransen også elever med motoriske problemer. Barn og unge bør være i aktivitet minst 60 minutter hver dag. Nasjonalforeningen for folkehelsen er opptatt av å gi barn gode fysiske aktivitetsvaner tidlig, for å forebygge livsstilssykdommer i voksen alder. Vårt engasjement og våre forskningsprosjekter har gitt oss mye kunnskap om hva som forebygger hjerte- og karsykdom og også demens. Fysisk aktivitet er en av de viktigste investeringene man kan gjøre i egen helse, sier Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Rugtvedt påpeker også at det er en positiv sammenheng mellom økt fysisk aktivitet og skoleprestasjoner, og økt fysisk aktivitet kan ha positiv effekt på konsentrasjon, hukommelse, atferd i klasserommet og på det sosiale miljøet. fakta Vi vet mye i dag om betydningen av fysisk aktivitet, samtidig som utviklingen går i gal retning: Hvert tredje dødsfall i Norge skyldes hjerte- og karsykdom. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at fire av fem hjerteinfarkt kan forebygges med mer fysisk aktivitet, sunnere kosthold og røykfrihet. norge er blant den tredelen av landene i verden som har lavest fysisk aktivitetsnivå blant åringer. kun 50 % av 15-åringene er fysisk aktive 60 minutter daglig, dvs at de er mer stillesittende en åringer Kilde: Pressemelding fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Påmeldingsfristen er 26. februar, så ønsker din skole å delta kan påmeldingen gjøres på: nasjonalforeningen.no/hoppetau Hvilken bok er du glad for at du har lest? Når jeg kobler av, leser jeg helst krim. Bøkene til Stig Larson var vanskelige å legge fra seg. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Musikk fra 60- og 70-tallet. Gjerne Beatles, Kinks, Jimi Hendrix og Clapton. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Gjerne en form for Tapas og godt drikke Skolelederen 5

6 Digital dømmekraft Norge var blant verdens første land til å sette digital dømmekraft på læreplanen. Likevel er det mange elever som ikke får undervisningen de skal ha. Derfor er digital dømmekraft i skolen hovedtema for Safer Internet Day foto: shutterstock.com Mediene rapporterer daglig om hvor alvorlige konsekvensene av manglende digital dømmekraft blant barn og unge kan bli. Digital dømmekraft handler om å behandle andre med like stor respekt online som offline, å kunne skille sannhet fra løgn på nett og kunne ivareta sitt personvern. Dette er helt nødvendig kunnskap i dagens digitale samfunn, sier Pia Lang, prosjektleder for Medietilsynet Trygg bruk. Med Kunnskapsløftet i 2006 ble Norge et foregangsland når det gjelder å innføre digitale ferdigheter herunder digital dømmekraft i skolens planverk. Likevel er det mange elever som ikke får undervisning i dette. 40 prosent av barn og unge mellom 9 og16 år oppgir at de ikke har lært om trygg nettbruk på skolen (Barn og medier-undersøkelsen 2012). Derfor har Trygg bruk satt saken øverst på dagsorden under årets Safer Internet Day som ble markert 5. februar, blant annet med et debattmøte på litteratur huset i Oslo. Safer Internet Day markeres i mer enn 100 land verden over første tirsdagen i februar. I Norge feires dagen med frisk debatt, utdeling av Trygg brukprisen og lokale aktiviteter. Formålet med Safer Internet Day er å skape bevissthet rundt barn og unges nettbruk slik at de får en tryggere digital hverdag. Årets tema Connect with respect retter søkelyset mot betydningen av digital dømmekraft. Det er tiende gang den internasjonale merkedagen feires. 1 av 2 barn har opplevd digital mobbing i omgangskretsen Digital mobbing er fremdeles et utbredt problem blant landets unge. Halvparten av barn og unge har opplevd mobbing Skoleopprør etter sex-rykter på Instagram Skulle mobbes til døde Nakenbilder florerer på Snapchat eller erting på nett eller mobil i omgangskretsen. På vegne av Telenor har Norstat nylig gjennomført en befolkningsundersøkelse som viser at 56 prosent av barn og unge mellom 10 og 15 år sier at de har noen i vennekretsen som har fått mobbemeldinger på internett eller mobilen. Den digitale mobbingen går verst utover jenter. Mer enn 1 av 3 norske jenter oppgir at de selv har mottatt sårende meldinger. Bruk Hue Telenor, Medietilsynet, Røde Kors og Barnevakten har jobbet sammen siden 2009 for å bekjempe digital mobbing gjennom den dialogbaserte holdningskampanjen Bruk Hue. Kampanjen gir både barn og voksne gode verktøy og råd for å forebygge og bekjempe digital mobbing, og kan vise til gode resultater. Telenors nye undersøkelse avdekker blant annet at 6 av 10 barn som har deltatt i Bruk Hues holdningskampanje, har fått kunnskapen de trenger for å håndtere mobbing via mobiltelefon og internett. 8 av 10 barn vet at det er ulovlig å legge ut bilder uten godkjenning fra personen som er avbildet. Bruk Hue-kampanjen er todelt og gjennomføres på dagtid for elevene, og på kveldstid for foreldre. I løpet av våren vil turneen ha besøkt 400 skoler, nærmere elever og foreldre. Ungdom benytter mobbefilter på mobilen Som en del av kampen mot digital mobbing har Telenor utviklet et eget mobbefilter som skal stenge mobberne ute fra mobilen. Erfaring viser at mange har behov for tjenesten. Målsettingen er å bidra til å etablere et sunt verdi- og normsett blant brukere av digitale tjenester. På sikt håper vi derfor at behovet for mobbefilter og lignende tjenester forsvinner. Foreløpig er det imidlertid ingen tvil om at behovet eksisterer og at mange har behov for ekstra beskyttelse. Her bidrar mobbefilteret på en viktig og helt konkret måte, sier Berit Svendsen. 6 Skolelederen

7 Det er litt av en jobb de gjør med Veilederen. Litt av min, faktisk. TELL Reklamebyrå CN104/5-R1A Før brukte jeg mye tid på å holde meg orientert i lover, regler og forskrifter. Jeg er fortsatt like godt orientert. Men jeg bruker ikke så mye av tiden min til det lenger. Jeg bruker Veilederen i stedet. Svein Harald Halvorsen Økonomi- og personalsjef Halden videregående skole

8 Det regnes i Bergen Regnebyen er ett av flere satsingsområder grunnskolene i Bergen kan velge. Fagavdelingen i kommunen bistår med gjennomføringen. Tekst: Tormod Smedstad Regning som grunnleggende ferdighet angår alle lærere. Vi er på Olsvik skole (1. 10.), litt utenfor Bergen sentrum. Lærerne er samlet, og Janneke Tangen og Vidar Hansen fra kommunens fagavdeling for barnehage og skole har halvdagssamling med personalet. Den inngår i et opplegg med fire interne fellessamlinger og fire nettverkssamlinger med andre skoler. Temaet for dagen er blant annet elevenes egne strategier for læring og en drøfting av begrepene målorientering og førforståelse. Janneke Tangen og Vidar Hansen veksler mellom engasjert formidling og å bruke gruppene til refleksjon og tilbakemeldinger. De går også nærmere inn på modellen for Regnebyen, som dette programmet heter. Iben regner i gymsalen (Foto Anne Mari Vatne) Praksiseksempler Mellom samlingene jobber skolene med praksiseksempler som de sender inn til Tangen og Hansen. Praksiseksemplene er egentlig grunnfjellet, sier Hansen. Det er praksisen som er viktigst. På denne måten bygger vi planen opp nedenfra. Gjennom samlingene får vi i gang tanker som bearbeides videre. Lærerne kan teste ut i elevgruppa. Det er også et mål å lage en eksempelsamling hvor en skriver ned praksis og reflekterer sammen med andre, sier Janneke Tangen. Etter første fellessamling var oppdraget å finne gylne øyeblikk med bruk av regning i forskjellige fag. Flere gode 8 Skolelederen

9 Rektor Rune Golf (i midten) i ivrig diskusjon om regning i alle fag med Vidar Hansen og Janneke Tangen fra kommunens fagavdeling. (Foto:Tormod Smedstad) eksempler ble presentert av lærerne; regnelek fra gymen på 1. trinn og løping og tidtaking for å konkretisere tid og fart på 10. trinn. To lærere fra 5. trinn forteller at de har gitt elevene i oppdrag å lage tripp-trapp spill på sløyden. De skulle skjære ut et kvadrat og dele det inn i ni like store ruter. Hva var nå et kvadrat? Hvordan skal vi dele det inn i like store ruter? Elevene ble utfordret til å finne fram til løsningene selv. Hansen fra fagavdelingen kommenterte Sofie har funnet løsningen! (Foto: Hildegunn Haram Lie) forskjellen på oppdrag og oppskrift i læringsarbeidet. Når elevene må spørre seg selv hvordan det er lurt å gjøre oppgaven, får regning en annen aktualitet. Bevisstgjøring av læring Ett av målene for den samlingen der vi er tilstede er altså å drøfte og klargjøre elevenes strategier for læring med spesiell fokus på målorientering og førforståelse. En strategi er et bevisst valg av en måte å lære på, forklarer Hansen. Elevene må ha derfor ha et repertoar av teknikker for å kunne gjøre valg. Elevene må kunne forklare hvorfor de velger en spesiell strategi, og de må forstå målet. De må også kunne bruke det de kan i en ny læringssituasjon. De må få et språk for sin egen læring og bli subjekt i sin egen læring. Valg av satsingsområder Grunnskolene i Bergen kan selv velge et tema de vil ha som satsingsområde, og temaene knytter seg til de grunnleggende ferdighetene. Foruten regning i alle fag, er det lesing som grunnleggende ferdighet og kommunikasjon skolene kan velge mellom. Kommunikasjon er et nytt satsingsområde, og innenfor dette finner en «språk og kultur» og «kommunikasjon i en digital hverdag». Tangen og Hansen forteller at det i år er ti skoler som er i gang med regning som satsingsområde i samarbeid med Fagavdelingen. Kvalitetsoppfølging Bergen kommune har en plan for kvalitetsutvikling; Sammen for kvalitet. Representanter fra kommunens fagavdeling har et heldagsmøte på alle skoler som et ledd i kvalitetsoppfølging. Møtet med skolen skal inneholde både «tellinger og fortellinger». Skolens, elevenes og foreldrenes syn skal høres, og planer og resultater gjennomgås. Skolene velger seg altså et satsingsområde som de kan få veiledning på. Fagavdelingen samarbeider tett med ledelsen og representanter fra skolen. Rune Golf er rektor på Olsvik skole. Han forteller at de har valgt regning som satsingsområde over en to-årsperiode, med vurdering som støttefunksjon. Skolen hadde allerede kommet et stykke på vei med regning i alle fag, og det er fint å få hjelp til å styrke denne utviklingen, sier Golf. Han sier også at fagavdelingen har dyktige folk på ulike felt, og de hjelper oss med økt bevissthet rundt læringsprosessen. Jeg har tro på at vi gjennom dette opplegget i sterkere grad legger til rette for livslang læring for elevene våre. Vi løfter dessuten temaet fram på fellesmøter, og det jobbes på avdelingsmøter. For oss er det viktig at ledelsen er tett knyttet til prosessen, slik at vi får Regnebyen tilpasset vårt ståsted. Vi gjennomfører også skolevandring for å bidra til pedagogisk videreutvikling, sier rektor Golf Skolelederen 9

10 Karriereveier for lærere? I Sverige innfører de nå to karrieretrinn for lærere. De har fått betegnelsene førstelærer og lektor. Lønnsforhøyelse følger med. Tekst: tormod smedstad Bakgrunnen for at de innfører to nye karrieretrinn for lærere i Sverige er at de ønsker å gjøre læreryrket mer attraktivt. Regjeringen regner med at dette kommer til å omfatte omtrent lærere og at de økte lønnskostnadene vil utgjøre 880 millioner kroner når ordningen er fullt utbygd i Betegnelsen som skal brukes på stillingene er førstelærer og lektor. Begge stillingskategoriene kan brukes både i grunnskole og på videregående, men lektor-betegnelsen kommer til å være mest aktuell i videregående. En førstelærer kan regne med et påslag på lønna på opp til 5000 kroner i måneden, mens en som rykker opp til lektor kan få et påslag på opp til kroner i måneden. Skoleeier må søke Skolverket om tilskudd, og det kommer til å være et tak i forhold til hvor mye penger hver kommune eller frittstående skoler kan få. Det er skoleeier som skal avgjøre hvem som skal utnevnes og hva stillingen skal inneholde. I hovedsak er dette undervisningsstillinger. En førstelærer kan bli tillagt Matz Nilsson er leder i Sveriges Skolledarförbund. Han mener at ordningen med karriereveier er en god ordning og gjør læreryrket mer attraktivt. å coache kolleger, være hovedlærer eller arbeide for å utvikle og forbedre undervisningen. En lektor skal, i tillegg til undervisningen, dele sine fagkunnskaper med andre, være eksamensansvarlig eller drive med forskning som kommer undervisningen til gode. Begge kan i tillegg få ansvaret for lærerstudenter. Skal du bli utnevnt til førstelærer, må du være en dyktig pedagog og anses som særskilt skikket i yrket. Det er rektor eller arbeidsgiver som vurderer kvalifikasjonene. En lektor er en dyktig lærer som har høyere eksamen i ett fag, samt didaktisk eller spesialpedagogisk ut - danning i faget. Sveriges undervisningsminister, Jan Bjørklund, har presisert at reformen ikke skal føre til ekstra kostnader for kommunene. Det er staten som finansierer dette. Det stilles ingen krav om at kommunen skal satse noe ekstra ut over statens bidrag, men det finnes selvfølgelig ikke noe forbud mot dette. Ordningen tar til fra høsten Hva sier Sveriges Skolledarförbund? Vi har spurt leder i Sveriges Skolledarförbund, Matz Nilsson, hvordan de ser på den nye ordningen med karriereveier for lærere? Jeg synes stort sett det er et godt det forslag. Læreryrket må være et attraktivt yrke. Det er også bra at det er skolelederen som avgjør hvem som blir førstelærer og lektor og hva stillingene skal inneholde med hensyn til oppgaver og ansvar. Vi skulle gjerne ha sett at det var kar- 10 Skolelederen

11 Ved å lytte skal vi finne nye svar riereveier som rettet seg mot ledelsesoppgaver også. Det er viktig at det er god rekruttering til lederrollene i skolen og at det oppleves som attraktivt å bli skoleleder. Lærerorganisasjonene i Sverige ønsket at staten skulle ha en mer aktiv rolle i å velge ut hvem som skulle få disse opprykksstillingene, mens det svenske skolelederforbundet er fornøyd med at det er skolelederen som skal vurdere kvalifikasjonene. Nilsson sier også at han er fornøyd med at det legges opp til at lærere som er gode til å undervise skal fortsette med det. Det finnes også noen uavklarte spørsmål. Ett er om utnevningen til førstelærer følger individet eller om den er koplet til en viss funksjon eller oppdrag. Hvis du bytter jobb, følger tittelen med da? Skolelederforbundet i Sverige mener at det ikke bør følge individet, men at det koples til et spesiselt oppdrag på en nærmere bestemt skole. Når det gjelder lektortittelen, stiller det seg litt annerledes. Den er mer knyttet til persosnen og skal fortsatt være det. Er karriereveier at aktuelt tiltak i Norge? Vi henvendte oss til Kunnskapsdepartementet for å høre om liknende tanker har vært tenkt i Norge. I St.meld. nr 11 ( ) Læreren. Rollen og utdanningen sa departementet at det er opp til partene i arbeidslivet å vurdere hvordan nye karriereveier best kan innføres i skolen. Departementets utgangspunkt er at statens ståsted ikke er endret siden den gang, svarer statssekretær Elisabeth Dahle. Vi får opplyst at departementet ser positivt på en dialog om karriereveier mellom partene i sektoren, og legger derfor til rette for dette i GNIST-partnerskapet, hvor også Skolelederforbundet er med. Det er i tråd med det partene har blitt enige om. Faglige karriereverier var også ett av temaene som ble drøftet på Teachers summit, det internasjonale møtet mellom utdanningsministre og fagforeningsledere fra 23 land, i New York i fjor, sier Elisabeth Dahle og viser til at blant annet Solveig Hvidsten Dahl fra Skolelederforbundet deltok på dette møtet. Vi tror på å LYTTE! Det å LYTTE er en av våre viktigste ledestjerner i kontakten med våre brukere og samarbeidspartnere, og ikke minst i arbeidet med å utvikle et biblioteksystem som møter og former fremtiden: En fremtid i stadig endring - akkurat som oss. Velkommen i vårt fellesskap! MIKROMARC Bibliotekenes beste venn Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no

12 Allsang i aulaen Ekeberg skole har kultursamling i aulaen for hele skolen en gang i måneden Tekst og foto: tormod smedstad Rektor Tom Wittenberg er opptatt av kultur som fellesopplevelser på Ekeberg skole. Ekeberg skole (1 7) i Oslo er så heldig at de har en stor aula. Den er likevel ikke stor nok til å romme de drøyt 600 elevene på skolen. På den månedlige kultursamlingen i aulaen deler de inn skolen i to partier med litt forskjellig program avhengig av hvilket trinn som har ansvar for samlingen. Salen fylles med tre hundre elever, og det hender ofte at noen foreldre stikker innom også. Her August Oscar Rudby, Irlin Arvnes og Peter Smestad leser egne vinterdikt på samling i aulaen. Alle går på 2. trinn. Fullt «trøkk» fra 2. trinn under framføring av Gangnam Style og dans. presenteres dikt, sanger, allsang og dans. Det er stort trykk på resultater og individuelle prestasjoner i skolen i dag. På Ekeberg ønsker vi at kultur skal være limet som binder skolen sammen med fellesopplevelser. Aulasamlingene våre er en viktig del av dette, forteller rektor Tom Wittenberg. Det å tørre å stå på en scene å framføre dikt og sanger blir også en viktig opplevelse for elevene. Vi fikk være tilstede på en aulasamling. Det starter med at hele 2. trinn går opp på scenen for å synge Snømannen Kalle. Et lærerband er på plass for å akkompagnere. En lærer dirigerer. Det er forøvrig 2. trinn som har ansvaret for programmet på denne samlingen og de har øvd inn både sanger og dans og skrevet vinterdikt som framføres med stor innlevelse. Innimellom er det allsanger og sanger ved 3. trinn og 1. trinn. Den skal tidlig krøkes 1. trinn trår til med klovnesang og innøvde bevegelser. Veldig sjarmerende, det skal innrømmes! Det hele avsluttes med dans, nemlig den populære Gangnam Style. Det er 2. trinn som sprer seg rundt i sal og på scene. Resten av salen får bli med etter hvert og det «koker» i bevegelse og danseglede. Det er svært individuelle tolkninger av dansen, men det bekymrer ingen. Kulturmodellen Rektor Wittenberg forteller om kulturmodellen på skolen. De legger stor vekt 12 Skolelederen

13 Her framfører 1. trinn Klovnesang fra scenen i aulaen. på de estetiske fagene og har ansatt lærere med spesialutdanning innenfor disse fagene. På 4. trinn fordeler de for eksempel 4 klasser på 5 grupper i økter på 60 minutter ved å legge sammen timene til kunst og håndverk og musikk. Hver gruppe arbeider med hvert sitt tema innenfor fagene, og alle elevene får en periode i hver gruppe. For og 7. trinn fordeles blokkene på to ukedager, og det settes i tillegg av 30 minutter til øvelse i stor-kor. Her innøves repertoar som framføres på aulasamlinger og skoleavslutning. 7. trinn konsentrerer sine øvrige timer om å lage en forestilling i form av revy eller musikal som også settes opp for foreldrene. Litteraturuke Det er lang tradisjon for kultursatsing på Ekeberg. De har også et godt samarbeid med Den kulturelle skolesekken. I forbindelse med Verdens bokdag arrangerer de hvert år ei litteraturuke. Her engasjerer de forfattere og eksterne kunstnere til å bidra. I fjor så de for eksempel på litteratur og illustrasjon hvor alle lærerne ble kurset i illustrasjon av en profesjonell kunstner. I år vil de se på metoder til å dramatisere litteratur og vil også her bringe inn profesjonelle krefter Skolelederen 13

14 Enkelt

15 er nå blitt enda enklere! TELL Reklamebyrå CN103-R1A Info Consensus lanserer nå Veilederen.no en utvidet og internettbasert utgave av våre suksessrike oppslagsverk. For våre eksisterende abonnenter vil Veilederen.no være inkludert i abonnementet for Du beholder naturligvis permen så lenge du ønsker.

16 Fargespill Fra gymsal til Grieghall Fargespill har opptrådt i mange sammenhenger med sine profesjonelle oppsetninger. (Foto: Paul Amundsen) 16 Skolelederen

17 Profesjonell forestilling med 70 barn og unge fra 30 ulike nasjoner med folkesanger, regler og dans fra de respektive land. Fyrverkeri! Tekst: Tormod Smedstad Fra gymsal En litt sliten gymsal på Møhlenpris skole i Bergen. En ung somalisk gutt, Bilal fra første trinn, synger en somalisk vuggesang sammen med profesjonelle musikere. Gymsalen er stappfull med elever fra 1. 7.trinn. Alle synger med på refrenget på somali! Jeg tenker: For en opplevelse det må være for en ung gutt fra Somalia at skolen og de andre elevene lytter til hva han har å bidra med og at alle har lært seg å synge på hans språk. Hva må ikke dette gjøre med mestrings- og selvfølelsen! Vi ankommer gymsalen mens elevene ennå øver til forestillingen som skal være litt senere på dagen. Kjersti Berge, daglig leder i Fargespill, forteller at musikerne har vært på skolen tidligere for å øve med lærerne. Så har lærerne lært elevene sanger fra Makedonia, Somalia, Uigiristan og Norge. Det er Sissel Saue og Ole Hamre som er kunstneriske ledere i Fargespill. De fleste sangene som blir brukt i denne skoleforestillingen er folkemusikk som Saue og Hamre har samlet, men elevene på skolen hadde også funnet fram folketoner de hadde lært; Jenni på 3.trinn sang en norsk bånsull, og Isak og Irja på 7. trinn spilte en bånsull fra Vefsn på gitar og trekkspill. Gymsalen fylles. En del foreldre har også funnet veien selv om det er midt på dagen. Konserten starter. Alt er velregissert. Flere elever deltar med solistinnslag. Aida på 5.trinn spiller på harpe, og Vivian på 3.trinn har solistinnslag på cello. Enock på 7.trinn spilte på verdens billigste instrument, en plastkopp. Tekster vises på skjerm og Sissel dirigerer solister og elevgruppa og leder det hele på en profesjonell måte. Ole binder det hele sammen. Og lærerne danser makedonsk folkedans på scenen. Tre musikere fra Fargespill og godt lydutstyr bidrar til den gode opplevelsen. Det er stort engasjement og glitrende øyne i gymsalen og full respekt og oppmerksomhet for små og store utøvere. Enkelte sanger ledsages av bevegelser. Du verden hvilke ressurser disse elevene besitter. På en helt vanlig skole. Flerkulturelle forestillinger Disse skolekonsertene er et biprodukt av de egentlige Fargespillforestillingene. FARGESPILL er egentlig en forestilling presentert av barn og ungdom, med musikk og dans fra hele verden. Forestillingen debuterte med stor suksess under Festspillene i Bergen i Siden den gang har initiativtakerne drevet fram Fargespill som en spektakulær flerkulturell forestilling i stadig utvikling; Ingen ante den gang at dette skulle utvikle seg til å bli et hektisk helårsprosjekt og at ca publikummere har funnet veien til Fargespillforestillingene! Fra 2013 er Fargespill også inne på fast post på Statsbudsjettet. Først og fremst handler det om musikk, og hva som skjer når folk blir behandlet som en ressurs. Vi har alltid hatt ambisjoner om å lage forestillinger på et høyt kunstnerisk nivå, og aldri tenkt på dette som et hjelpeprosjekt, sier Skolelederen 17

18 Fargespill Øverst: Danse- og spilleglede er et varemerke! Under: Store og små deltar med like stor iver! (Foto: Paul Amundsen) Her øves det til forestillingen i gymsalen på Møhlenpris skole med Sissel Saue som forsanger. (Foto: Tormod Smedstad) Hamre. «Alt det andre» er rett og slett bare positive konsekvenser av Fargespill-metoden. Hamre og Saue har også gitt ut bok om Fargespill-konseptet. Her vil du finne ungdoms historier fra forskjellige verdenshjørner, samt noter og tekster til sanger. Cd-er med og uten vokal hører også med. Så det er bare å sette i gang! Fargespills kunstneriske ledelse jobber gjennom hele året med å samle sanger og veilede forestillingen, og de jobber tett sammen med de unge for å sy sammen en forestilling som både forteller oss fantastiske historier uten fra og som blåser liv i vår egen kulturarv. Til Grieghall I Peer-Gynt-salen i Grieghallen en kald januardag var det veldig mange som hadde funnet fram til en varmende forestilling med fengende rytmer, dans og sanger fra mange land. Full sal! Gustav Lorentzen sa en gang, etter en Fargespillkonsert i Grieghallen, at noe av det beste som fins er å grine samtidig som man smiler fra øre til øre. Det går ikke an å se på og lytte til dette og være uberørt. Irene Kinunda fra Kongo åpner forestillingen med Danse, ikke gråte nå. Denne glir elegant over i en afrikansk sang. Så braker det løs med heftige rytmer, scenen fylles. Der møter du til sammen 70 barn og ungdom fra 30 ulike nasjoner. Det er stor alders-spredning. Forestillingen bygges opp med folkesanger, regler og dans som deltakerne har tatt med seg fra sine respektive land. Det er sanger på 16 forskjellige språk noen ganger synges de parallelt i et fiffig arrangement. Og man kan høre at selv om uttrykkene er forskjellige, kan tonene som er brukt i en vuggesang i Somalia ha fellestrekk med en norsk bånsull. Det er mange møter og kontraster i forestillingen. Det er moderne musikk som møter barnestubb fra Nordfjord, klappesanger fra Somalia, kjærlighetshistorier fra Burma og folkemelodier fra Uiguristan. Beatbox og breakdance møter grasisøs asiatiske håndbevegelsesdans. Du får se et engasjement og en spilleglede av de sjeldne. Og det er virkelig et fargespill på scenen fra bunader til fargerike klær med nasjonalt særpreg. Alt akkompagnert av profesjonelle musikere. Kommunikasjon En av reglene for alle som er med i Fargespill er at du skal vise respekt for de andre som er med. Det byr på enkelte utfordringer å samle barn og undgom fra så mange forskjellige kulturer. Nevnte Irene Kinunda ble meget skeptisk, og hadde lyst til å slutte, da hun så at representanter fra folkegruppen som hadde drept hennes far var med. Hun fikk høre deres historier. De var også barn når det grufulle skjedde. Da var jeg ikke så sint lenger, sier Irene i et intervju i Fargespill-boka. Hun sier også at hun har lært mye om andres kultur gjennom sangen og dansen deres. Jeg har lært å ikke generalisere når det gjelder folk, sier hun. Sissel Saue forteller i samme bok om kurdere og somaliere som ikke ville stå ved siden av hverandre. Vi løste det ved å lage noen numre der somalieren skulle rappe på kurderens låt. Da sto de i et avhengighetsforhold til hverandre og var nødt til å stole på hverandre. 18 Skolelederen

19 A13_0020/02.13 Ikke la YS Innbo gå deg hus forbi medlemme r har kjøpt YS Innbo! YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris. Og du, ID-tyverisikring er selvsagt inkludert i YS Innbo. Bestill YS Innbo på telefon eller på gjensidige.no/ys.

20 Anson primary school Barneskole i London som dyrker kulturelt mangfold og satser sterkt på teknologi. Tekst og foto: tormod smedstad Mr Jeff Smith er rektor på Anson. Skal du få til innovasjon og eksperimentering, må du gi folk tillit. DELTIDSSTUDIER FRILUFTSLIV Del 1: Ett år, 30 studiepoeng. Avsluttende eksamen. Del 2: Tilbys 2014/15 KROPPSØVING Del 1: Aktivitetslære, ett år - 30 sp. Del 2: Treningslære, bevegelseslære og idrett og samfunn, ett år - 30 sp. Det finnes en ordning med gratis studieplass, spør din rektor. Søknadsfrist for studiene: Fra 1. februar til 1. mai 2013 Friluftsliv del 2: 1. mai 2014 Kvelds- og helgeundervisning tilpasset deg som allerede er i jobb eller studerer! Brosjyre og informasjon: Norges idrettshøgskole Senter for etter- og videreutdanning P.b US., 0806 Oslo. Tlf: E-post: friluftsliv@nih.no eller kroppsoving@nih.no Det er sjelden å komme på besøk til en engelsk skole der det er frivillig å bruke skoleuniform. Vi er på Anson Primary School i bydelen Brent nord-vest i London. Vi holder til i et kulturelt mangfoldig område. Det er 37 språk representert på skolen. Vi ønsker å ha fokus på kulturelt mangfold og har respekt for det enkelte individ. Vi vil ikke påtvinge elevene å «uniformere» seg. Det er dessuten en kostnad forbundet med skoleuniform som noen vil ha problemer med, forklarer rektor Jeff Smith. Skolen har 420 elever i alderen 4 til 11 år. Over 90 % av elevene representerer etniske minoriteter, og svært mange kan ikke noe engelsk når de begynner i nursery som er en del av skolen. Det er en offentlig skole, og den er oversøkt. Når vi i vår uvitenhet spør rektor Smith om det er mange andre skoler å velge mellom i bydelen, svarer han at det er 68! Det sier jo litt om størrelsen på London. Skolen får mange besøk. Vårt besøk faller sammen med besøk fra Norsk Pedagogisk Dataforening som er i London i anledning BETTmessa (skole og teknologi). Vi får en felles orientering av rektor Smith og leder for IKT-avdelingen Simon Pile. Etterpå blir vi vist rundt i klasserommene, og verken elever eller lærere lager noe oppstuss av det plutselig «toger inn» bortimot 20 mennesker. De fortsetter som før med konsentrert læringsarbeid. IKT ble en drivkraft for oss til å fornye skolen. Vi har ikke satset på spesielle plattformer, og her bruker vi både pc-er og ipad-er. Dette er bare et verktøy, og elevene blir trent i å velge det verktøyet som passer for anledningen. Noen ganger er det faktisk ark og fargestifter som passer best, presiserer Smith og Pile. Vi fikk ved selvsyn se mangfoldigheten i klasserommene. Noen satt og klippet ut og farget figurer som skulle brukes i et slags dukketeater, mens andre satt og skrev tekster til framføring på ulike typer datamaskiner. Alle elevene i aldersgruppen 7 11 har sin egen laptop. De har for øvrig mange dyktige lærerassistenter på skolen og får dekket de fleste timer med to voksne tilstede i klasserommet. Kreativ bruk av teknologi Skolen har sin egen radiostasjon med profesjonelt utstyr. Med så mange elever som ikke behersker engelsk som morsmål, er det viktig med 20 Skolelederen