Saksframlegg. Trondheim kommune. Etablering av IKS Næringsareal i Trondheimsregionen Arkivsaksnr.: 06/2431

Transkript

1 Saksframlegg Etablering av IKS Næringsareal i Trondheimsregionen Arkivsaksnr.: 06/2431 Forslag til vedtak: Trondheim kommune deltar videre i arbeidet med å etablere et interkommunalt selskap for næringsareal i Trondheimsregionen. Selskapet opprettes som eget rettsubjekt, med virkning fra høsten Det interkommunale selskapet finansierer 100% av kjøp, utvikling og opparbeiding av arealet. Her tar IKS all risiko og vil være fullverdig aktør i forhold til formidling, tilrettlegging og salg av arealet. Den enkelte kommune garanterer for låneopptak i forhold den fordelingsmodell man er enig om. Hver enkelt deltagende kommune skal skyte inn grunnkapital/ driftstilskudd etter folketall. Kommunene må også regne med å bidra med driftstilskudd de første 5-10 årene selskapet eksisterer. Deretter legges det opp til at selskapet skal være selvbærende økonomisk. Det forutsettes at forretningsplan, vedtekter og eventuell selskapavtale budsjett blir lagt frem til politisk behandling før selskapet etableres. Denne saken vil danne grunnlaget for det videre arbeidet med etablering av selskapet. Endelig politisk beslutning vil også basere seg på forutsetningene i denne saken. Saksfremlegg - arkivsak 06/2431 1

2 Saksutredning: Bakgrunn Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen har vedtatt at de ønsker et tettere samarbeid mellom kommunene i regionen innenfor kjøp, utvikling og opparbeidelse av større næringsarealer. Styringsgruppen for Interkommunalt samarbeid i Trondheimsregionen nedsatte på bakgrunn av dette en arbeidsgruppe i 2004, som hadde i oppdrag å vurdere hvilke rammer dette kunne gjøres innenfor. Arbeidsgruppen presenterte sitt resultat i en omfattende rapport den 14. januar Det var fra styringsgruppen ønske om å konkretisere forhold som organisasjonsstruktur, finansieringsmodell, ansvarsavgrensing mellom kommunene og den nye organisasjonen samt foreta en arealavgrensing for prosjektet. Arbeidet er så langt forankret politisk gjennom Samarbeidsutvalget i Trondheimsregionen. Samarbeidsutvalget fattet følgende vedtak i møte den 15. april i Melhus kommune: Det gis politisk tilslutning til at etableringen av et interkommunalt selskap knyttet til utvikling og forvaltning av næringsarealer i regionen utredes videre. Denne utredningen må arbeide videre med å klargjøre hvilke arbeidsoppgaver og ansvarsområder selskapet bør ha, samt foreslå en modell for finansiering av selskapet. Den videre utredningen vil danne grunnlaget for å fatte en politisk beslutning i kommunene om hvem som vil delta i etableringen av selskapet. Styringsgruppen for Interkommunalt samarbeid i Trondheimsregionen ønsket å sette trykk på det videre arbeidet, med sikte på å fremlegge et underlagsmateriale for politisk beslutning. Styringsgruppen besluttet derfor i møte 9. juni 2005 å nedsette en liten, hurtigarbeidende gruppe med et klart og tydelig mandat. Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning: Rolf Jarle Brøske, rådgiver for Rådmannen i Trondheim kommune (leder) Gunnar Sund, næringssjef i Melhus kommune Leif Roar Skogmo, spesialrådgiver for Rådmannen i Stjørdal kommune Det er nødvendig å tenke langsiktig i denne type satsinger. Det legges ikke opp til, og vil heller ikke være realistisk å oppnå raske resultater gjennom dette selskapet. De første årene vil bestå av oppbygging av kompetanse og til dels betydelige investeringer for å sikre tilstrekkelig mengde arealer. Først etter 5 10 år vil man kunne regne med å begynne å realisere større mengder av eiendommer gjennom selskapet. Det legges derfor heller ikke opp til at selskapet skal være selvbærende de første fem årene. Regionalt samarbeid Gjennom fylkesdelplan for arealbruk og transport Ny giv for Trondheimsregionen, i 2003 ble det kartlagt bla ulike arealreserver i regionen. Kartleggingen avdekket en brukbar reserve for mindre næringsarealer til ulike formål, videre at det er behov for et større utvalg av arealer over 100 da egnet for industri, lager og transportbedrifter. Videre ga fylkesplanen føringer for lokalisering av ulike typer virksomhet i regionen med bakgrunn i hensynet til bærekraftig ressursbruk, redusere omfanget på arealkonflikter og for å samordne utbyggingsmønsteret av næringsarealer i regionen. Når de aktuelle kommunene i regi av Samarbeidsutvalget ofr Trondheimsregionen har fortsatt Saksfremlegg - arkivsak 06/2431 2

3 arbeidet med sikte på å etablere et fastere samarbeid rundt næringsarealer har det sin bakgrunn i flg: De fleste av kommunene har mangel på attraktive næringsarealer i hovedsak på grunn av planhensyn (jordvern og miljøhensyn) samt økonomiske hensyn. IKS kan ved å initiere en felles planstrategi for etablering av felles næringsareal for regionen ha bedre mulighet for å få frigitt arealer for utbygging enn om kommunene opptrer alene og ofte i et visst ad-hoc preg for å klargjøre arealer for en bestemt etablering. Erfaringene fra allerede etablert samarbeid om næringsareal i Stavangerområdet - Forus Næringspark AS - er meget gode. Regionen har ikke et samlet markedsføringsapparat og -strategi men konkurrerer i en viss grad innbyrdes om relokalisering av allerede eksisterende virksomheter i området. Prosjektet Innflagging Trøndelag har som hovedmål å etablere et apparat for å trekke nasjonale og internasjonale virksomheter/aktører til Trøndelag. Innflaggingsarbeidet skal ha særlig fokus på olje og gass/energi, havbruk og marine ressurser, IKT trådløs kommunikasjon og helseteknologi. Det vil være viktig å koordinere denne satsingen med et bedre tilrettelagt tilbud på næringsarealer i Trondheimsregionen. En nært samarbeid/evt samlokalisering av organisasjonene Innflagging Trøndelag og IKS næringsareal bør derfor vurderes. Gjennom etablering av IKS et vil en få etablert et bedre samordnet markedsapparat og et bedre fokus på kjøp og utvikling av næringsarealer i regionen. Ved etablering av IKS og fordelingsnøkkel etter folketall vil den økonomiske risikoen relativt sett bli mindre for kommunene enn ved en egen utbygging. Regionen blir mer og mer et felles bo- og arbeidsmarked i takt med at kommunikasjonstilbudene blir bedre og raskere. Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen har vedtatt at de søker et tettere samarbeid mellom kommunene i regionen innenfor kjøp, utvikling, opparbeidelse og salg av større næringsarealer. Det er en betydelig utfordring å ha riktig næringsareal disponibelt når det oppstår behov for raske løsninger innenfor næringslivet. Det er tidligere opprettet interkommunale samarbeidsforhold på andre offentlige sektorer, og det er dokumentert gode resultater og relasjoner. Trondheimsregionen opplever sterk konkurranse fra andre regioner i landet (Stavanger, Bergen, Oslo osv.) hva angår lokalisering av spennende bedrifter som trenger større areal. God tilgang på næringsarealer er et av de viktigste fortrinnene for en region for å være mest mulig attraktiv for å tiltrekke seg nye bedrifter, men også for å sikre at eksisterende virksomheter blir værende i området. Arbeidet med å sikre bedre tilgang på næringsarealer i regionen må ses i nær sammenheng med etableringen av Innflagging Trøndelag, som vil være på plass i løpet av våren 2006(se eget avsnitt). Dette innflaggingskontoret skal ha som sin hovedoppgave å flagge inn bedrifter til Trøndelag. Dette aktualiserer ytterligere behovet for å ha ferdig regulerte og opparbeidede næringsarealer tilgjengelig. Sør-Trøndelag Fylkeskommune tok våren 2004 initiativet til prosjektet Innflagging Trøndelag. Dette er en strategisk og langsiktig regional satsing med hovedmålsetting om å posisjonere Trøndelag som region både nasjonalt og internasjonalt, herunder bedre utnyttelse og markedsføring av regionens fortrinn med et tydelig mål om flere etableringer i eksisterende og nye virksomheter. Det nye innflaggingskontoret skal jobbe fokusert, konsentrert og målrettet med å trekke utenlandske Saksfremlegg - arkivsak 06/2431 3

4 aktører til regionen både ved direkte aktiviteter mot aktører ute og ved å trekke på eksisterende virksomhet i regionen med sammenfallende interesser. Man skal jobbe bevisst mot utvalgte bransjer der man mener at regionen har komparative internasjonale fortrinn. Den forsterkede internasjonale konkurransen og den nye globale kunnskapsøkonomien, har forsterket nytten av innflaggingsvirksomheten. I dag er både kunnskapsarbeidere og virksomheter på flyttefot, og søker de miljøer og steder/regioner som på sikt kan gi dem tilgang på ny kunnskap og økt konkurransekraft. I løpet av 2004 og 2005 har innflaggingsinitiativet vært videreutviklet som et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene og Trondheim kommune samt aktører fra FoU og utdanningsmiljøene, virkemiddelaktørene, finansinstitusjoner og øvrig næringsliv. Også de øvrige kommunene i regionen er invitert til å delta i etableringen av innflaggingskontoret, som forutsettes etablert i løpet av våren Arealavgrensing Utgangspunktet for å etablere en felles interkommunal organisasjon for å håndtere næringsarealene i Trondheimsregionen var etableringen av Lidls sentrallager. Denne etableringen krevde et arealbehov på ca 100da. Det har underveis i prosessen vært skissert ulike modeller for hvilke type næringsareal den nye interkommunale organisasjonen skal konsentrere seg om. Anbefalingen fra arbeidsgruppen er at hovedansvarsområdet for den nye organisasjonen skal være større næringsareal avgrenset nedover til 100 dekar. I dette ligger det at markedsføringsansvaret ligger hos det interkommunale selskapet, det samme gjelder for erverv og utvikling av nye areal. Hjemmelen for nye areal ligger naturlig til selskapet. For større areal som allerede er i kommunenes eie, vil det være kostbart å skjøte over arealene, myndigheten til å markedsføre og selge bør allikevel delegeres til selskapet. Det interkommunale selskapet skal for disse næringsarealene ha et helhetlig ansvar fra kjøp og tilrettelegging av arealene til tomtene er solgt. For mindre næringsareal (100 dekar og mindre) mener arbeidsgruppen at det interkommunale selskapet skal bygge opp en database som inneholder kart, reguleringsmessig status for området, foto etc. Dette forutsetter at kommunene forplikter seg til å stille de nødvendige opplysninger til disposisjon for selskapet. Kompetanseoppbygging Det må bygges opp kompetanse innenfor markedskunnskap som sikrer at det tilrettelegges riktig type og tilstrekkelig mengde av etterspurt næringsareal. Kjennskap til, og erfaring fra kommunal forvaltning av arealplanlegging og utvikling er en forutsetning. IKS Næringsareal må bygge opp kompetanse innenfor oppbygging og drift av nødvendig database for oversikt over både store og mindre næringsareal. Organisasjonen må tilpasses de oppgaver og økonomiske ressurser som til enhver tid ligger til selskapet. Selskapet bemannes med en liten kjerneorganisasjon med kompetanse innen marked og arealutvikling og med god forhandlingskompetanse. Det forutsettes et samarbeid med kommunene og det forutsettes kjøp av spesialiserte tjenester fra både kommuner og private. Saksfremlegg - arkivsak 06/2431 4

5 Ansvarsavgrensing mellom kommunene og IKS Ved et sterkere interkommunalt samarbeid hvor det etableres et IKS blir det behov for å definere klare ansvarsavgrensninger mellom den enkelte kommune og det interkommunale selskapet. Samtidig vil må det også være en klar modell for ansvarsforhold mellom IKS og den enkelte kommune i forbindelse med oppkjøp, utvikling og opparbeidelse av areal i kommunene. Arbeidsgruppen foreslår at det interkommunale selskapet skal ha et helhetlig ansvar for utvikling og forvaltning av næringsareal på over 100 dekar. Den enkelte kommune må gi fra seg ansvar og myndighet innenfor disse arealene. Dette er en forutsetning for å delta i etableringen av, og eierskapet til selskapet. Politisk beslutningsmyndighet vil fortsatt tilligge den enkelte kommune. For de kommunene som ønsker det, skal det interkommunale selskapet kunne tilby samme type tjeneste også for mindre næringsareal. Dette vil da bli en tjeneste som går ut over basistilbudet knyttet til eierskapet av selskapet, og som dermed hver enkelt kommune må kjøpe fra selskapet. Arbeidsgruppen har foreslått en modell som deler det finansielle ansvaret mellom det interkommunale selskapet og vedkommende vertskommune for finansiering av kjøp, utvikling og opparbeiding av næringsareal. Det er vurdert ulike fordelingsnøkler mellom vertskommune og selskapet. De mest aktuelle modellene er følgende: 1. Hver enkelt kommune finansierer 100% av kjøp, utvikling og opparbeiding av arealet. Det betyr at vertskommunen dekker alle utgiftene og risiko. IKS har kun den funksjon og være en formidler, markedsaktør i forbindelse med etablering og salg av areal. 2. Vertskommunen finansierer 50% av kjøp, utvikling og opparbeidelse av arealet, og det interkommunale selskapet finansierer de resterende 50%. Vertskommunen svarer for 50% av kostnadene og risiko. IKS sin rolle vil være formidler og markedsaktør når det gjelder salg og kjøp og svarer for 50% risikoen. Her vil den enkelte kommune stå ansvarlig for det låneopptaket innen den fordelingsmodell man er ening om (risiko i forhold til innbygger tallet). Her kreves det at man har inngående avtale på hvordan salg, kjøp og fortjeneste skal fordeles mellom vertskommunen og IKS. 3. Det interkommunale selskapet finansierer 100% av kjøp, utvikling og opparbeiding av arealet. Her tar IKS all risiko og vil være fullverdig aktør i forhold til formidling, tilrettlegging og salg av arealet. Den enkelte kommune garanterer for låneopptak i forhold den fordelingsmodell man er enig om. (Henviser til pkt.2). Her kreves det ingen inngående avtaler på hvordan salg og kjøp skal administreres. Fortjenesten av salget tilfaller IKS som gjør at selskapet vil bli selvfinansiert over tid. Selskapet vil opptre som et eget rettsubjekt. Man kan velge modell ut ifra en vurdering av hvem som vil ha størst gevinst av tilretteleggingen av de nye næringsarealene, men tanken bak hele dette prosjektet er å se utviklingen i regionen under ett. Den mest nærliggende modellen som ivaretar dette regionale og interkommunale aspektet, er med 100% eierskap til det interkommunale selskapet. Dette gjør også ansvarsforholdene tydeligere ved blant annet låneopptak, kjøp av tomter og lignende. En tydeliggjøring av ansvaret på selskapet alene vil også gjøre at man vil bli mer handlekraftig ved å blant annet kunne gå i direkte forhandlinger med aktuelle interessenter om både kjøp og salg av arealer uten å Saksfremlegg - arkivsak 06/2431 5

6 måtte gå til den enkelte kommune først. Dette vil også gi en bedre oversiktlighet over avtaleverk, eiendomsportefølje og lignende. Sammensmeltingen av regionen i aksen Orkdal Stjørdal de senere årene, blant annet på grunn av en betydelig utbedring av infrastrukturen, har ført til at dette har blitt en langt tettere og sterkere bo- og arbeidsmarkedsregion. Det er stor arbeidspendling mellom kommunene i Trondheimsregionen. For eksempel er 25% av arbeidskraften i Trondheim innpendling fra andre kommuner. Dette er et av mange argumenter som taler for å også se næringsetableringer i regionen mer samlet. Dette taler også til fordel for at kommunene i regionen bidrar på investeringssiden også i andre kommuner i regionen. De største investeringene målt i areal vil nok bli liggende i de mindre kommunene i selskapet, men det er stor sannsynlighet for at de tyngste investeringene målt i kroner vil bli i Trondheim på grunn av eiendomsprisene. Eierstruktur i selskapet vil bli en vesentlig faktor som må reguleres gjennom selskapsavtalen. Det er naturlig at man foretar en eierfordeling basert på innbyggertall, og at man dermed også fordeler både eierrepresentasjon, ansvar og risiko i forhold til dette. Dette innebærer også at innbetaling av grunnkapital, samt driftstilskudd også bør fordeles etter samme nøkkel. Forholdet til kommuneloven Det interkommunale selskapet kan selv ta opp lån til kapitalformål, likviditetsformål og til konvertering av eldre gjeld. Det forutsettes at det framgår av selskapsavtalen og det i selskapsavtalen er fastsatt en høyeste ramme for selskapets samlede låneopptak. Dette framgår av Lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999, 22. Låneopptak må godkjennes av departementet. Kommunene hefter for selskapets forpliktelser i forhold til deltagerandel eller selskapsavtale og det vil derfor ikke være behov for kommunal garanti for de låneforpliktelser IKS et vil ha. Det vises ellers til egen juridisk vurdering av ulike selskapsorganiseringer for interkommunalt samarbeid v/advokatfirmaet Bjerkan Stav ANS. Med IKS-organisering vil selskapet trolig kunne oppnå tilnærmet like gunstige lånebetingelser som kommunene har. Organisasjonsmodell For å lykkes med å etablere et interkommunalt selskap som skal ivareta kjøp, utvikling, opparbeidelse og kanskje markedsføring av store næringsareal, er man avhengig av at dette blir en handlekraftig organisasjon. Arbeidsgruppen har vurdert ulike typer organisasjonsformer, men har kommet til at en selvstendig organisasjon vil vær den mest effektive, som vil være best i stand til å innfri de forventningene både kommunene og markedet har til arbeidet. Ved denne type organisasjonsform må spesielt administrasjonen i de enkelte kommunene være forberedt på å gi fra seg myndighet til den nye interkommunale organisasjonen. Det er likevel for tidlig å si noe om hva dette vil bestå i, siden dette er et av de mest vesentlige punktene som må utredes grundigere i perioden frem til endelig beslutning i kommunene våren/sommeren Arbeidsgruppen har foreslått å etablere et interkommunalt selskap som eget rettssubjekt. Det vil ikke være aktuelt å ta inn private aktører på eiersiden i selskapet, og et IKS vil da både ivareta kommunenes Saksfremlegg - arkivsak 06/2431 6

7 interesser og gi de samme mulighetene som et aksjeselskap ville ha gjort. Med denne organisasjonsformen har man blant annet åpning for låneopptak. Det foreslås at det etableres et overordnet representantskap hvor alle eierkommunene er representert etter eierandel. Det skal også velges eget styre for selskapet. Dette er også spørsmål som må avklares frem mot endelig beslutning våren/sommeren Samarbeid med private En bedre koordinering av de store næringsarealene i Trondheimsregionen løses ikke bare ved et tettere samarbeid mellom kommunene i regionen. Det krever også et tett samarbeid med private eiendomsaktører. Det nye interkommunale selskapet vil bygge opp en spisskompetanse som går langt ut over bare oppkjøp av arealer. Dette er kompetanse innenfor regulering, opparbeidelse av tomter, håndtering av henvendelser fra interessenter og markedsføring. Det kan godt tenkes at private eiendomsbesittere primært ikke ønsker å selge arealer til verken kommunen eller det interkommunale selskapet, men at de likevel ønsker å tilknytte seg den kompetansen som ligger i denne organisasjonen. Arbeidsgruppen har lagt opp til at private aktører kan registrere sine tomter (primært areal på over 100 da) i det interkommunale selskapet. Dette skal i utgangspunktet ikke koste noe, men dersom dette fører til salg av arealet, vil administrasjonsgebyret på 4% tilfalle det interkommunale selskapet. Det bør også åpnes for at private aktører kan kjøpe tjenester i form av reguleringsforberedelser og lignende fra selskapet, på lik linje med de enkelte kommunene i regionen. For å etablere flest mulig arealer på over 100 da med attraktiv beliggenhet, vil det bli nødvendig med et tett samarbeid med private eiendomsaktører blant annet ved kjøp av tomtearealer. Det interkommunale selskapet skal derfor kunne inngå utviklingsavtaler med private eiendomsbesittere. Detaljene i dette må utredes nærmere, blant annet i forhold til fordeling av både investeringskostnader og eventuell fortjeneste ved salg. Videre fremdrift i prosjektet Politisk tilslutning til prinsippene i denne rapporten er en forutsetning for å sikre en rask fremdrift i arbeidet med å etablere et interkommunalt selskap for næringsareal i Trondheimsregionen. Arbeidet er så langt forankret i styringsgruppen for IKS i Trondheimsregionen, hvor samtlige kommuner er representert ved rådmennene. Arbeidsgruppens rapport er også presentert for Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen. Når politisk forankring er på plass, bør det ansettes en prosjektleder med ansvar for å utarbeide en forretningsplan, gjøre nødvendige juridiske avklaringer og gjøre andre nødvendige forberededelser til oppstarten av selskapet. Det legges opp til følgende fremdriftsplan videre i prosjektet: Politisk forankring i hver enkelt kommune, januar 2006 Ansettelse av prosjektleder, februar 2006 Juridiske avklaringer, utarbeidelse av forretningsplan, selskapsavtale med mer, våren 2006 Endelige politiske vedtak i kommunene, senest juni 2006 Etablering og oppstart av Interkommunalt selskap for næringsareal i Trondheimsregionen, høsten 2006 Vurdering Rådmannen mener det er stort behov for bedre koordinering av de større næringsarealene i Trondheimsregionen. Det er en betydelig utfordring å ha riktig næringsareal disponibelt når det oppstår Saksfremlegg - arkivsak 06/2431 7

8 behov for raske løsninger innenfor næringslivet. God tilgang på næringsarealer er et av de viktigste fortrinnene for en region for å være mest mulig attraktiv for å tiltrekke seg nye bedrifter, men også for å sikre at eksisterende virksomheter blir værende i området. Arbeidet med å sikre bedre tilgang på næringsarealer i regionen må ses i nær sammenheng med etableringen av Innflagging Trøndelag, som vil være på plass i løpet av våren Dette innflaggingskontoret skal ha som sin hovedoppgave å flagge inn bedrifter til Trøndelag. Dette aktualiserer ytterligere behovet for å ha ferdig regulerte og opparbeidede næringsarealer tilgjengelig. For å sikre en mest mulig effektiv og fleksibel organisasjon, er det etter Rådmannens oppfatning mest fornuftig å etablere et interkommunalt selskap for å håndtere dette arbeidet. Arbeidet som er gjennomført i to runder på oppdrag fra styringsgruppen for Interkommunalt samarbeid i Trondheimsregionen er tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til om man ønsker å slutte seg til å etablere et interkommunalt selskap. Imidlertid er det etter Rådmannens mening flere praktiske spørsmål som fortsatt står ubesvart. Rådmannen mener modell 3, hvor 100% av eierskapet legges til det interkommunale selskapet er det beste for å ivareta kommunenes og regionens interesser. Dette gjør også ansvarsforholdene tydeligere ved blant annet låneopptak, kjøp av tomter og lignende. Denne tydeliggjøringen av ansvaret på selskapet alene vil også gi en større handlekraftighet. Rådmannen anbefaler derfor at Trondheim kommune på slutter seg til intensjonen om å etablere og gå inn på eiersiden i et interkommunalt selskap for å håndtere de større næringsarealene. Rådmannen forutsetter imidlertid at arbeidet videreføres i styringsgruppen for IKS, og at en forretningsplan, vedtekter for selskapet og forslag til drift- og investeringsbudsjett fremlegges for politisk behandling før selskapet etableres. Det legges til grunn at det nye selskapet vil løse oppgaver og tjenester som administrasjonen i hver enkelt kommune i dag håndterer, og at man dermed vil frigjøre ressurser i forhold til dagens situasjon. Rådmannen i Trondheim, Inge Nordeide rådmann Rolf Jarle Brøske rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 06/2431 8