Merknader: Begge oppgavene skal besvares. Bruk ca. 2 timer på den første oppgave og ca. 3 timer på den siste.

Transkript

1 1 SV-134, forside Emnekode: SV-134 Emnenavn: Klassisk sosiologi Dato: Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen hjelpemidler tillatt Merknader: Begge oppgavene skal besvares. Bruk ca. 2 timer på den første oppgave og ca. 3 timer på den siste Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 SV-134, oppgave 1 Velg tre av begrepene under og redegjør for hva som menes med begrepene ut fra pensum i klassisk sosiologi: a) Mertons avvikstypologi b) Mekanisk og organisk solidaritet c) The color line d) AGIL-skjemaet e) Front stage og back stage Skriv ditt svar her... 1B) Kort om Emile Durkheim: Emile Durkheim er sammen med Max Weber og Karl Marx en av de største klassikerne innen sosiologien. Durkheim var (på lik linje med Parson som jeg nevner nedenfor) en strukturfunksjonalist og hevdet at samfunnet eksisterer som en overindividuell kraft som er uavhengig av menneskene. Sosiologien måtte dermed studere sosiologien utenifra, eller for å bruke kjente ord fra Pål Repstad: å studere sosiologien ovenifra. Durkheim mente at sosiologien skulle handle om vitenskapen og skulle kun konsentrere seg om sosiale fakta. Sosiale fakta skulle studeres som ting, fordi de hadde en tingslig og objektiv karakter. Sosiale fakta eksisterer uavhengig av individene og utøver tvang over dem i form av materiell, sturkturell og normativ tvang. Selvmordsrate og samholdsformer kan forstås som en sentral kategori av fakta. Durkeheim var opptatt av å undersøke og beskrive hvordan samfunnet, og da spesielt det moderne samfunnet, kunne eksistere som en stabil sosial orden. Han brukte, på lik linje med flere funksjonalistiske teoretikere, biologisk analogi for å beskrive samfunnet. Dette fordi funksjonalistene mente at årsaksforklaringer ikke var tilstrekkelig for å forklare sosiale fenomener, det måtte suppleres med funksjonsforklaringer. Samfunnet kunne sammenlignes med en organisme som var avhengig av de ulike organene og cellene for å kunne overleve. De ulike cellene og organene utgjør på samfunnsvitenskapelig nivå eksempelvis normene i samfunnet, roller og institusjoner mm. De har ulike funksjoner som gjør at samfunnet "overlever". Durkheims teori om arbeidsdelingen I denne teorien villle Durkheim undersøke og beskrive de grunntrekkene som kjennetegner et moderne samfunn. Utgangspunktet for teorien var forestillingen og at før-moderne samfunn var preget av stabilitet og 1/5

2 harmoni. Han mente at endringen i samfunnet bidro til en endring av samholds- og solidaritetsformer. Durheim sier at primitive samfunn preget av likhet skaper en mekanisk solidaritet. Tiltrekningen i form av likhet skaper denne type samholdsform og er kjenntegnet i alternative og før-moderne samfunn. Jo mer like individene var seg i mellom, jo sterkere var samholdsformen. Det moderne samfunnet er preget av to forskjellige forhold: 1. På makronivå = differensiering 2. På mikronivå = individualisering I det moderne samfunnet er vi avhengige av hverandre på en annen måte enn tidligere. Samfunnet er preget av ulikhet, men vi er gjensidig avhengig av hverandre for at samfunnet skal eksistere som en stabil og sosial orden og dette utgjør dermed den andre samholdsformen: organisk solidaritet. Organisk solidaritet kan belyses videre med å referere til eksempelet med streiken blant søppelfirmaene i New York. Som følge av dette "stoppet byen opp" og dessuten fløyt byen i søppel som følge av streiken. Dette eksempelet illustrerer hovedpoenget til Durkheim om den gjensidige avhengighetet som preger moderne samfunn, til tross for ulikhetene individene seg i mellom. 1D) Kort om Talcott Parson: Talcott Parson er en strukturfunksjonalist og hevder at for å forstå hvordan samfunnet fungerer er det ikke tilstrekkelig med årsaksforklaringer. Det krever videre funksjonsforklaringer for å forklare ulike sosiale fenomener i samfunnet. Sosiale institusjoner, normer og roller, (for å nevne noen) har alle en eller annen funksjon i samfunnet som er med på bidra til stabilitet og harmoni i samfunnet. Parsons AGIL-skjema Parson stilte spørsmålet: Hva skal til for at et samfunn skal være mulig og at det skal kunne endres uten å bryte sammen? Svaret på dette var at det eksisterer visse systembehov som må fylles for at samfunnet skal fungere som en stabil og sosial orden. Han presenterte dette i et skjema som han kalte for AGIL-skjemaet. Behovene gjelder Forhold til omgivelsene, de eksterne relasjoner Behov som krever langsiktige samhandlingsordninger Adaption Behov som krever straksløsninger Goal Attainment Interne problem(er), forhold mellom systemelementene Latency/Pattern Maintenance Integration Adaption vil si tilpasning til fysiske, biologiske og sosiale omgivelser, samtidig som adaption går ut på å utvikle ressurser. Goal Attainment handler om målsetting og målrealisering. Integration vil si bevaring av samhold og moral, bidra til integrering og kontrollere avvik. Latency/Pattern Maintenance vil si bevaring av kontinuitet og spenningsregulering. Hvem sørger for hva? Her vil jeg nevne hvilke primære insitusjoner som sørger for at systembehovene fylles, møtes og etterfølges. Ressursutvikling og tilpasning sørger de økonomiske institusjonene for. Målsetting og målrealisering er i hovedssak de politiske institusjonene som utfører. Integrasjon utføres først og fremst i de religiøse institusjonene hevder Parson, men også rettsinstitusjonene bidrar til eksempelvis kontroll av avvik. Spenningsregulering og bevaring av kontinuitet er det i all hovedssak familieinstitusjonen som sørger for. 1E) Kort om Erving Goffman: Erving Goffman kan sies å tilhøre interaksjonismen og er en symbolsk interaksjonist. Goffman var opptatt av hverdagslivet samhandling og dets former, og kalles ofte for en hverdagssosiolog. Han mente at individet skaper sin identitet gjennom interaksjon med andre individer. Front stage og back stage Han er kjent for sin bruk av begreper fra drama- og teaterverdenen og har fire sentrale begreper 1. Ritual De som inngår i ritualet må ha en klar avgrensning og hvem som inngår og hvem som ikke er med i utførelsen av ritualet. Videre må de ha felles stemningsopplevelse; de må oppmerksomheten rettet mot det samme objektet. Som eksempelvis det klassiske bildet av Winston Churchill og arbeideren, der arbeideren tenner på sigaretten til Churchill. De er omringet av et hav av flere personer men de, Churchill og arbeideren, er vel klar over at det kun er de to som inngår i ritualet og utfører handlingen. De har videre samme stemningsopplevelse og oppmerksomheten rettet mot det samme; det å røyke. 2. Teater/Roller Dette går ut på at hvert enkelt individ inngår automatisk i sine roller som følge av å gå fra et biologisk til et sosialt vesen, mao. individet får gjennom sosialiseringsprosessen tildelt ulike roller som eksempelvis datter, 2/5

3 elev, håndballspiller etc, og det gjelder da å utføre rollene "riktig, dvs. i henhold til de gjeldene normene. Normene for rolleutførelsen blir etterhvert internalisert i individet, individet tar normene til seg og de blir etterhvert automatiske. Rollene og rollespillet krever et manus. Manus kan forståes som en oppskrift eller forventninger som foreligger til de ulike rollene og hvordan rolleutførelsene skal foregå. Manus finnes i meningsfellesskapene, de standardiserte samtalene, symbolene, verdiene, normene og kulturen. I rollespillet er man opptatt av inntrykkskontroll. Det vil si at man skaper et godt inntrykk av seg selv overfor andre. Eksempelvis hvis et foreldrepar er på butikken med deres barn, og barnet sier noe upassende, vil foreldrene gjennom rollespillet prøve å "redde" situasjonen ved å skape et bedre inntrykk av seg selv. 3. Spill (ofte lagspill på en scene) Lagspill vil si at man spiller sine roller på enten front stage eller back stage. Front stage vil si de mer offentlige scenene hvor individene spiller sine ulike roller. Front stage kjennetegnes som sagt ved at de er mer offentlige og individet søker her å unngå og tape ansikt. For eksempel vil en foreleser som er på jobb og underviser gå inn i en rolle som er front stage. Her har foreleseren som hensikt å gjennomføre en god og ryddig forelesning og ønsker å unngå eventuelle feiltrinn. Back stage vil si mer tilbakelente omgivelser som for eksempel ens eget hjem. Når foreleseren som har vært og undervist kommer hjem, trer h*n inn i en rolle back stage. Her er vedkommede ikke like opptatt av hvordan h*n fremstår som når vedkommede er front stage. Allikevel hevder Goffman at selv om hjemmet kan forståes som back stage, inneholder også hjemme noen former for front stage. Han hevder når foreleseren kommer hjem, og eksempelvis barna er hjemme vil h*n gå inn i en mer front-stage preget rolle. Man tenker gjerne mer over hvordan man uttrykker seg og opptrer med barna tilstede. Også de ulike rommene innad i hjemme har forskjellig stage-preg. Kjøkken, stue og bad har mer front stage preg, fordi dette er primære rom som man som regel er opptatt av å holde ryddig i tilfelle man skulle få uventet besøk. Mens soverom har et mer back stage preg. Med front stage og back stage er individene altså opptatt av hvordan de fremstår og spiller sine roller både i det offentlige rom og private rom. 4. Rammer Rammer vil si den situasjonen man handler innenfor. Rammene skiftes og endres stadig vekk, og individet må kunne tilpasse seg de ulike rammene. Goffman skiller mellom primære og sekundære rammer a) Primære rammer vil se den naturlige verden med ting, dyr, mennesker osv. b) De sekundære rammene kaller han for transformasjoner og inneholder grad av forestillelser. Med Goffmans teori om skapelsen av vår identitet ser vi tydelige likheter til Berger og Luckmann "The Social Construction of Reality" og klare motsetninger til eksempelvis Pierre Bourdieus teori om klasser. Dette er dog nyere og moderne sosiologisk teori som jeg ikke vil gå nærmere inn på, men allikevel verdt å nevne at flere nyere og moderne teoretikere innenfor sosiologien har studert videre på dette emnet om menneskets dannelse av identitet. Besvart. 3 SV-134, oppgave 2 Velg én av disse oppgavene: Enten a) Diskuter Simmels teori om hvordan storbyen påvirker individenes følelser og intellekt. Eller b) Gjør rede for Marx sin teori om sosial endring. Legg vekt på hans forståelse av sosial klasse og motsetningene innad i kapitalismen. Skriv ditt svar her... 2B) I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for Marx sin teori om sosial endring med vekt på hans forståelse av sosial klasse og motsetningene innad i kapitalismen. Kort om Marx Karl Marx er en av de største teoretikerne innenfor sosiologien. Sosiologien vokste fram i lys av tre revolusjoner: 1. Den vitenskapelige revolusjonen 2. Den politisk-demokratiske revolusjonen 3. Den industrielle revolusjonen Marx var blant annet inspirert av Hegel, og hentet mye av sin inspirasjon til sine egne verk fra industrien og fabrikkene i England. Han arbeidet også sammen med Friedrich Engels og sammen er de kjent for "Det kommunistiske manifest" og deres kjente sitat: "all solid melts into air". Med dette mener de at de omveltende endringene i samfunnet bidrar til at det som engang var fast og stabilt nå går inn i en mer flytende 3/5

4 form. De sosiale endringene førte til at ulike elementer innad i samfunnet eksempelvis identitet, arbeid, institusjoner m.m endret seg som konsekvenser av overgangen fra det tradisjonelle samfunnet til det moderne. Før var en bonde en bonde, i det moderne samfunn innehar et individ en mosaikk av identiter, og har å ordne seg med dem innenfor de ulike rammene som er gjeldende. Også andre teoretikere i sosiologien har vært opptatt av å beskrive den sosiale endringen i samfunnet. Flere av teoretikerne har kjente sitater og begreper for å beskrive den sosiale endringen, blant annet Zygmunt Bauman: "The liquid modernity". (Den flytende moderniteten) og Ulrik Bech: "risikosamfunnet". Marx var opptatt av menneskers sosiale forhold og fremhevet deres materielle produksjon som primær for all historeutvikling. Den industrielle revolusjonen med dets teknologiske nyvinninger førte til at vi gikk fra et tradisjonelt bondesamfunn til et industrielt kapitalistisk samfunn mente Marx. Dette betydde to ting: 1. På makronivå = differensiering 2. På mikronivå = individualisering Marx' kapitalteori og sosiale klasser En sosial klasse kan forstås som en sosial lagdeling av individer. Mens Weber skilte klassene i forhold til deres livssjanser som følge av deres økonomiske posisjon, skilte Marx i sin kapitalteori klassene mellom de som eier versus. de som ikke eier. Marx og Weber har mao. likheter i deres analyser av klasser. Marx delte klassene inn i fire ulike deler: 1. Kapitalistene, som eier produksjonsmidlene (for eksempel maskiner, fabrikker osv.) 2. Jordeierne, som eier egen eiendom og krever inn en grunnrente for denne. 3. Arbeidere, som kun eier sin egen arbeidskraft og som selger denne på markedet. 4. Filleproletariatet, som kun har sporadisk mulighet til å arbeide. Kapitalistene og jordeierne slås ofte sammen og utgjør borgerskapet i samfunnet, mens arbeiderne og filleproletariatet slås sammen og er det samme som proletariatet. De som eier, altså borgerskapet, har kontroll på samfunnets basis. Det vil si samfunnets økonomiske grunnstruktur. Weber, som på lik linje som Marx var opptatt av den moderne kapitalismens fremvekst, hevdet at makt var en persons evne til å få igjennom sin vilje til tross for motstand. Marx derimot hevdet at makten i samfunnet ligger i den økonomiske strukturen, altså i dets basis. Eiendomsretten som borgerskapet har gir styringsrett, og de som kontrollerer den økonomiske strukturen har dermed stor påvirkningskraft og styrer samfunnets overbygning. Overbygningen vil si de ulike institusjonene i samfunnet; de juridiske institusjonene, utdanningsinstitusjonene, de religiøse institusjonene og de politiske institusjonene. For å beskrive samfunnets basis og overbygning kan man anvende Marx' kjente sitat: "De herskendes tanker er de herskende tanker". Med dette sitatet mener han at de som er øverst på rangstigen i samfunnet, i dette tilfellet borgerskapet, bestemmer hvordan samfunnet og dets former og innhold skal organiseres. De herskende tanker er de gjeldene i samfunnet. Et av hovedpoengene til Marx er at borgerskapet forsøker stadig å forøke kapitalen gjennom kontinuerlig reinvestering, og dette gjøres på bekostning av proletariatet ved at borgerskapet utbytter dem. Varene er sentrale i det kapitalistiske masseproduksjonssystemet. Marx skilte mellom en vares bruks- og bytteverdi: 1. Bruksverdi vil si varens/tingenes anvendelighet 2. Bytteverdien fokuserer på den mengde varer (eller penger) som blir byttet for det endelige produktet. I tillegg var Marx opptatt av varens merverdi. Mervedi vil si overskuddet av en vare som går til kapitalistene som arbeider lite eller som ikke arbeider i det hele tatt, istedet for lønnarbeideren som legger ned hardt arbeid og innsats i produksjonen. Merverdiens betydning støtter opp om Marx kapitalteori og hans klasseforståelse. Det moderne kapitalistiske samfunnet er i stadig ubalanse som følge av den urettferdige fordelingen som borgerskapet tilrettelegger for. Klassene opprettholdes som følge av denne ubalansen. Marx hevder at proletariatet ikke er klassebevisst og at de i tillegg ikke er klar over at de blir utbyttet av borgerskapet. De gjør det som trengs for å overleve. Her kan vi dra paraleller til nyere og moderne sosiologisk teori, og da spesielt Pierre Bourdieu og hans tanker om symbolsk vold. De øverste klassene i samfunnet legger forholdene til rette for deres egne, (og gjør dette på bekostning av de lavere sosiale klassene), mens de lavere klassene godtar dette. Marx om arbeid og fremmedgjøring Marx la stor vekt på arbeidet som institusjon og organiseringen av arbeidet. Han mente at arbeidet kunne bidra til selvrealisering eller fremmedgjøring, alt etter som det var organisert. Arbeidet i kapitalismen var organisert slik at arbeideren ble fremmedgjort. Fremmedgjøring vil si den avstanden som skapes mellom produksjonen av en vare og arbeideren som er med på å utføre produksjonen. Arbeidet i den moderne kapitalismen bidro altså til at mennesket ble fremmedgjort fra: 1. Selve produksjonen 2. Det endelige produktet 3. Fra sine kollegaer 4. Fra seg selv. Marx mente at fremmegjøringen bidro til at individet mistet sin arbeidsidentitet. Det var ikke lenger mennesker som kom på jobb men arbeidskrefter. Arbeideren ble mao. nødt til å selge sin egen arbeidskraft, og arbeidet var ikke lenger et gode, men en nødvendighet for å overleve. Menneskene ble derfor varer i seg selv som ble solgt og byttet på det kapitalistiske markedet. Løsningen på problemet med det fremmedgjorte arbeidet og ubalansen i samfunnet som følge av kapitalismen, var i følge Marx et kommunistisk samfunn hvor produksjonsmidlene ble eid i fellesskap. For å kunne realisere et kommunistisk samfunn krevdes det av 4/5

5 lønnarbeiderne at de tok tilbake makten ved å gjøre opprør mot borgerskapet og krevde endringer i samfunnet og i arbeidets organisering. Marx mente at kapitalismen hadde en begynnelse og en avslutning. Det kommunistiske samfunnet kunne være en form for kapitalismens avslutning mente Marx. Hva er igjen av Marx? Har hans teorier noen relevans idag? Jon Elster har i sin artikkel drøftet Marx teori og om den har noen relevans i dag og dette er min referanse til denne avslutningen. Om det faktisk har blitt slik som Marx forutså er vanskelig å si, men det er allikevel mulig å kjenne igjen noen av hovedpoengene til Marx i dagens samfunn. Hvis vi tar for oss en matvarebutikk som et eksempel: Butikkmedarbeiderne har ingen direkte forhold eller forbindelser til den produksjonen som foregår for å lage varene som de får inn i butikken, som de slår inn i kassen og selger videre til sine kunder. I tillegg gir det mer økonomisk vinning å eie et matvarekonsern enn å være en butikkmedarbeider. Her kan vi se tendenser til det Marx beskriver i hans fremmedgjørelsesteori og i hans forståelse av de sosiale klassene i det kapitalistiske samfunnet. Det lønner seg fremdeles å eie i dagens moderne samfunn, ikke bare med tanke på virksomhet men også eksempelvis med bolig. Derfor kan det tyde på at det stadig er økende jag i dagens samfunn om kontinuerlig reinvesteringer og forøkning av kapitalen, slik Marx beskrev i sin teori. Besvart. 5/5