Avgitt av arbeidsgruppe nedsatt av Kredittilsynet. 1. juni 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE

Transkript

1 FORSLAG TIL NYE REGLER OM PROSPEKT VED OFFENTLIGE TILBUD OM TEGNING OG KJØP AV OMSETTELIGE VERDIPAPIRER OG VED OPPTAK TIL NOTERING AV DISSE PÅ BØRS ELLER AUTORISERT MARKEDSPLASS Avgitt av arbeidsgruppe nedsatt av Kredittilsynet 1. juni 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1

2 1 ARBEIDSGRUPPENS MANDAT OG SAMMENSETNING ARBEIDSGRUPPENS MANDAT ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING BAKGRUNN OPPSUMMERING AV GJELDENDE NORSK REGELVERK GENERELT NÆRMERE OM PROSPEKTPLIKTEN Prospektplikt ved offentlige tilbud Prospektplikt ved opptak til notering OPPSUMMERING AV EU-REGULERINGEN GENERELT UTFYLLENDE BESTEMMELSER FASTSATT AV EU-KOMMISJONEN SAMMENDRAG AV ARBEIDSGRUPPENS KONKLUSJONER GENERELT PROSPEKTPLIKT INNHOLD, UTFORMING OG AKSEPTFRIST UNNTAK FRA PROSPEKTPLIKTEN GODKJENNING AV PROSPEKT MV GJENNOMFØRING AV EØS-FORPLIKTELSER I REGELVERKET PROSPEKTPLIKT VED OFFENTLIGE TILBUD OG OPPTAK TIL NOTERING EØS-RETT Generelt Opptak til notering på regulert marked Offentlige tilbud Verdipapirer ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER Generelt Opptak til notering på regulert marked Offentlig tilbud om tegning og kjøp Tilbud om tegning og kjøp Offentlige tilbud - persongrense Tilbud forutsetning om individuell aksept Plassering gjennom mellommenn Omsettelige verdipapirer Arten av verdipapirer Adgangen til å begrense omsetteligheten TILBUD OG OPPTAK TIL NOTERING SOM FALLER UTENFOR DIREKTIVETS ANVENDELSESOMRÅDE EØS-RETT ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER Sertifikater Andeler i verdipapirfond Verdipapirer utstedt av medlemsstater mv Medlemsstater, medlemsstatenes sentralbanker og Den europeiske sentralbank Ikke-aksjerelaterte verdipapirer utstedt av en medlemsstats lokale myndigheter Verdipapirer garantert av en medlemsstat eller av en medlemsstats lokale myndigheter Offentlige internasjonale organer Verdipapirer utstedt av ideelle organisasjoner Ikke-aksjerelaterte verdipapirer utstedt av kredittinstitusjoner - dekket av innskuddsgaranti Beløpsgrense - beregning Beløpsgrensen Beregning av 12 måneders periode Ikke-fungible aksjer som gir ihendehaveren en rett til fast eiendom Bostadsobligationer

3 7.2.9 Ikke-aksjerelaterte verdipapirer som utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av kredittinstitusjoner Rett til å utforme prospekt i samsvar med direktivets krav GENERELT OM UNNTAK FRA PLIKTEN TIL Å UTARBEIDE PROSPEKT UNNTAK VED TILBUD OM TEGNING OG KJØP EØS-RETTEN Generelt Profesjonelle investorer ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER Generelt Tilbud rettet mot profesjonelle investorer Generelt Finansinstitusjoner mv Juridiske enheter som oppfyller angitte krav Fysiske personer og små- og mellomstore bedrifter (SMB) Registreringsordning og gjensidig anerkjennelse Tilbud rettet mot færre enn 100 personer Tilbud med krav om vederlag eller pålydende på minst euro Tilbud med totalbeløp mindre enn euro Videresalg av verdipapirer som har vært unntatt prospektplikt Tilbud om bytte av aksjer Tilbud i forbindelse med oppkjøpstilbud Tilbud i forbindelse med fusjon Tilbud om aksjer som tildeles uten vederlag Tilbud til ansatte m.fl UNNTAK VED OPPTAK TIL NOTERING EØS-RETTEN ARBEIDSGRUPPEN VURDERINGER Notering av aksjer som representerer mindre enn 10 prosent av allerede noterte aksjer Opptak til notering av aksjer ved bytte Opptak til notering av verdipapirer i forbindelse med oppkjøpstilbud Opptak til notering av verdipapirer i forbindelse med fusjon Opptak til notering av aksjer som tildeles uten vederlag Opptak til notering av verdipapirer som tildeles ansatte m.fl Opptak til notering av aksjer ved utøvelse av rettigheter Verdipapirer tatt opp til omsetning på annet regulert marked UNNTAKSBESTEMMELSER SOM IKKE VIDEREFØRES Generelt Euroverdipapirer Verdipapirer som utstedes ved bruk av rettigheter vphl 5-3 første ledd nr GENERELT OM PROSPEKTDIREKTIVETS KRAV TIL UTFORMING OG INNHOLD UTFORMING AV PROSPEKT EØS-RETT Samlet eller separate dokumenter Sammendrag Grunnprospekt Henvisning til dokumenter ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER GENERELT OM OPPLYSNINGER I PROSPEKT EØS-RETT ARBEIDSGRUPPENS VURDERING Generelt Opplysninger om pris Utelatelse av opplysninger UTFYLLENDE BESTEMMELSER OM OPPLYSNINGER I PROSPEKT

4 14.1 EØS-RETT ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER Generelt Enkelte forskjeller mellom gjeldende regler og forordningen TILLEGG TIL PROSPEKT EØS-RETT ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER Tilleggsopplysninger Adgang til å trekke aksept av tilbud ANSVAR FOR PROSPEKT EØS-RETT ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER GYLDIGHETEN/VARIGHETEN AV PROSPEKT EØS-RETT ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER GODKJENNING AV PROSPEKT EØS-RETT ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER Generelt Hjemlandskontroll Gjennomføring av kontroll Videreføring av registreringsordning OFFENTLIGGJØRING AV PROSPEKT EØS-RETT ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER ANNONSERING EØS-RETT ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER GJENSIDIG ANERKJENNELSE AV PROSPEKT EØS-RETT ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER SPRÅK EØS-RETT ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER UTSTEDERE FRA TREDJELAND EØS-RETT ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER GODKJENNINGSMYNDIGHET EØS-RETT Kontrollmyndigheten Myndighetenes kompetanse ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER Kontrollmyndigheten Myndighetenes kompetanse ÅRLIG OVERSIKT OVER OFFENTLIGGJORTE OPPLYSNINGER EØS-RETT ARBEIDSGRUPPENS VURDERING MERKNADER TIL FORSLAGET TIL ENDRINGER I VERDIPAPIRHANDELLOVEN

5 27 FORSLAG TIL LOV OG FORSKRIFTSENDRINGER ENDRINGER I VERDIPAPIRHANDELLOVEN ENDRINGER I BØRSLOVEN OG BØRSFORSKRIFTEN FORSLAG TIL FORSKRIFT OM PROSPEKT VEDLEGG I OVERSIKT OVER MEST BRUKTE FORKORTELSER II PROSPEKTDIREKTIVET III EU-KOMMISJONENS FORORDNING NR 89/ IV OVERSIKT OVER FORORDNINGENS KRAV TIL OPPLYSNINGER I PROSPEKT V SAMMENLIKNING AV KRAV TIL OBLIGASJONSPROSPEKT VI SAMMENLIKNING AV KRAV TIL AKSJEPROSPEKT

6 1 ARBEIDSGRUPPENS MANDAT OG SAMMENSETNING 1.1 Arbeidsgruppens mandat Finansdepartementet har i brev 10. november 2003 til Kredittilsynet anmodet Kredittilsynet om å oppnevne en arbeidsgruppe med det formål å utarbeide et høringsnotat i forbindelse med gjennomføringen av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF (Prospektdirektivet) i norsk rett. Kredittilsynet nedsatte på denne bakgrunn en arbeidsgruppe med følgende mandat: Arbeidsgruppens mandat er å foreslå nødvendige regelverksendringer for å gjennomføre Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF, med tilhørende utfyllende bestemmelser, om offentliggjøring av prospekter ved offentlige tilbud av omsettelige verdipapirer, samt ved opptak til omsetning på regulert marked og om endring av direktiv 2001/34/EF. Det tilligger også arbeidsgruppen å foreslå endringer av særlover samt om nye bestemmelser skal hjemles i lov og/eller forskrift. I den grad direktivet gir medlemsstatene valgmulighet, skal arbeidsgruppen ta stilling til ulike alternativer. Nødvendige regelverksendringer for prospekter som faller utenfor direktivet må det også tas stilling til. Arbeidsgruppen skal avgi rapporten til Kredittilsynet innen 1. juni Kredittilsynet har muntlig presisert at gruppens mandat ikke omfatter organisatoriske spørsmål om hvem som skal være kontrollmyndighet og eventuell delegasjon av oppgaver, se kapittel 24. Arbeidsgruppen har tatt som utgangspunkt at det ikke skal foretas endringer i gjeldende prospektregler, utover det som er nødvendig som følge av Prospektdirektivet. På enkelte områder har likevel faktiske endringer i verdipapirmarkedet og/eller erfaringer med gjeldende regelverk medført at gruppen foreslår endringer utover dette. I noen grad har også behovet for et lett tilgjengelig regelverk, medført at gruppen foreslår faktiske endringer som ikke kan anses nødvendige som følge av direktivbestemmelsene. 1.2 Arbeidsgruppens sammensetning Arbeidsgruppen har hatt følgende medlemmer: - Advokat Cecilie Ask, leder (Arntzen de Besche Advokatfirma) - Rådgiver Jorunn Blindheim Øystese (Finansdepartementet) - Administrerende direktør Per Broch Mathisen (Norges Fondsmeglerforbund) - Juridisk direktør Atle Degré (Oslo Børs) - Christian Åbyholm (Næringslivets Hovedorganisasjon) - Ingunn Gurvin (Finansnæringens Hovedorganisasjon) 6

7 Egil Haaland (Norsk Finansanalytikeres Forening) har deltatt på enkelte av arbeidsgruppens møter. Seniorrådgiver Angela Nygaard fra Kredittilsynet har vært sekretær for arbeidsgruppen. 2 BAKGRUNN EUs finansielle handlingsplan, Financial Services Action Plan (FSAP) fra 1999, inneholder et omfattende program for modernisering og utbygging av EUs lovgivning. FSAPs siktemål er å skape et enhetlig finansielt marked innenfor EU/EØS, med særlig vekt på tiltak for å gjennomføre et velfungerende indre marked for kapital og investeringstjenester. Rådsdirektiv 2003/71/EF (Prospektdirektivet) er en del av FSAP. Felles regler for utforming av og kontroll med prospekter som gjelder tilbud eller søknad om notering på regulert marked, vurderes som viktig for å bidra til et felles europeisk finansmarked. Målet er at omsettelige verdipapirer skal kunne utstedes i samtlige EØS-stater ved bruk av ett og samme prospekt. Prospektet vil på den måten fungere som et såkalt EØS-pass for utstedere. Dette antas å fremme markedets effektivitet og bidra til at kostnadene ved å innhente kapital reduseres. Samtidig har et av formålene med Prospektdirektivet vært å sikre investorbeskyttelse. Direktivet skal sikre at investorene får den informasjon som er nødvendig for å foreta en velfundert investeringsbeslutning, samtidig som det er lagt vekt på å begrense kostnadene for utsteder. Prospektdirektivet ble vedtatt 15. juli 2003, men er per 1. juni 2004 ennå ikke formelt inntatt i EØS-avtalen. Etter det arbeidsgruppen har fått opplyst, vil EØS-komitéen i løpet av juni vedta at Prospektdirektivet inntas i EØS-avtalen. Arbeidsgruppens rapport er utarbeidet under forutsetning av at direktivet vedtas i EØS-komitéen. Medlemsstatene i EU har frist for gjennomføring av direktivet 1. juli Det antas at fristen vil bli den samme for EFTA-landene dersom direktivet tas inn i EØSavtalen. Prospektdirektivet vil erstatte gjeldende direktiv om samordning av kravene til utforming, kontroll og distribusjon av prospekt ved offentlige tilbud av verdipapirer (Rdir. 89/298/EØF). I tillegg vil det erstatte enkelte prospektbestemmelser i Rdir. 2001/34/EF om betingelser for opptak av verdipapirer til notering på børs, samt opplysninger som skal offentliggjøres om disse instrumentene. (Sistnevnte bestemmelser fulgte tidligere av Rdir. 80/390/EØF om prospektkrav ved børsnotering). Direktivet er et såkalt fullharmoniseringsdirektiv. Medlemsstatene kan ikke vedta avvikende bestemmelser for de tilbud og/eller søknad om opptak til notering som faller inn under direktivets anvendelsesområde. Dette gjelder uavhengig av om de nasjonale bestemmelsene anses som strengere eller lempeligere enn direktivet. Derimot er det åpent for nasjonal regulering utenfor det som er definert som direktivets anvendelsesområde. Det fremgår også av punkt 15 i fortalen til direktivet, 7

8 at direktivet ikke er til hinder for at myndighetene eller en markedsplass pålegger andre særskilte opplysningskrav i forbindelse med opptak til omsetning på regulert marked (særlig mht. prinsipper for eierstyring og selskapsledelse). Slike krav kan likevel ikke direkte eller indirekte legge restriksjoner på utarbeidelsen, innholdet eller publiseringen av et prospekt godkjent iht. direktivet. EU-direktivene, herunder Prospektdirektivet, representerer et felles regelverk for en rekke stater med ulik rettstradisjon og ulike finansmarkeder. Ved gjennomføring av Prospektdirektivet i norsk lovgivning legger arbeidsgruppen til grunn at det skal ses hen til norsk rettstradisjon. Dette gjelder både mht. systematisk oppbygging av regelverket og begrepsbruken ved utformingen av de enkelte bestemmelser. Prospektdirektivet er forholdsvis detaljert. En vesentlig del er en videreføring av bestemmelser i Rdir. 89/298 og Rdir. 2001/34, som også er gjennomført i norsk rett. For å lette fremstillingen i dette høringsnotatet, har arbeidsgruppen valgt å gi en forholdsvis summarisk fremstilling av gjeldende rett innledningsvis i punkt 3. Under de enkelte punktene senere i notatet, vil gjeldende rett omtales i forbindelse med arbeidsgruppens vurderinger. Etter arbeidsgruppens syn er en slik systematikk egnet til å synliggjøre hvilke endringer i det norske regelverket som er nødvendig for å gjennomføre Prospektdirektivet. Prospektdirektivet er per 1. juni 2004 ikke oversatt til norsk. Arbeidsgruppen har i hovedsak oversatt direktivteksten der denne er tatt med i høringsnotatet. Der det er funnet hensiktsmessig, er den engelske direktivteksten benyttet. 3 OPPSUMMERING AV GJELDENDE NORSK REGELVERK 3.1 Generelt Lov om verdipapirhandel av 19. juni 1997 (vphl) kapittel 5 regulerer prospektkrav ved offentlige tilbud om å tegne eller kjøpe omsettelige verdipapirer. I børsloven 5-6 annet ledd og 6-7 annet ledd er det fastsatt prospektplikt ved opptak til børsnotering av omsettelige verdipapirer og ved opptak til notering og handel av omsettelige verdipapirer på autorisert markedsplass. I børsforskriften av 17. januar 1994 nr 30 er det gitt bestemmelser om prospekt ved opptak av finansielle instrumenter til børsnotering, kapitalforhøyelser i børsnoterte selskaper, og ved fusjon, fisjon og erverv av virksomhet. Med hjemmel i vphl kapittel 5 er det gitt følgende forskrifter om prospekt: Forskrift om samordning av prospektkrav ved offentlig tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdipapirer i flere EØS-stater av 7. november 1997 nr 1150 (samordningsforskriften). Forskrift om krav til opplysninger i prospekt ved offentlig tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdipapirer av 7. november 1997 nr 1151 (prospektforskriften), som inneholder nærmere bestemmelser om prospektplikten ved offentlige tilbud i verdipapirer som ikke er tatt opp til notering på børs. 8

9 De nevnte regler gjennomfører Rdir. 89/298/EØF og de bestemmelsene i Rdir. 2001/34/EF som nå vil erstattes av bestemmelser i Prospektdirektivet. Gjeldende prospektregler og gjennomføringen av Rdir. 89/298 er nærmere beskrevet i NOU 1996:2 om verdipapirhandel kap. 10 og i Ot.prp. nr 29 ( ) om lov om verdipapirhandel kap Nærmere om prospektplikten Prospektplikt ved offentlige tilbud Etter vphl 5-1 skal det utarbeides prospekt ved tilbud om tegning av omsettelige verdipapirer (som definert i vphl 1-2 tredje ledd) som rettes til flere enn 50 personer i det norske verdipapirmarkedet og gjelder et beløp større enn euro. Det skal videre utarbeides prospekt ved første gangs tilbud om kjøp av omsettelige verdipapirer som ikke er børsnoterte, og hvor det ikke tidligere er utarbeidet prospekt. Tilsvarende gjelder ved tilbud om kjøp av børsnoterte verdipapirer, når tilbudet fremsettes før det har gått 3 måneder fra verdipapirene ble utstedt. Krav om prospekt gjelder videre for tilbud som gjelder kjøpsretter som gir rett til å erverve et omsettelig verdipapir, med mindre tilbudet gir rett til kontantoppgjør. Det er gjort unntak fra prospektplikten for tilbud som bare rettes til personer som investerer i verdipapirmarkedet som ledd i sin yrkesvirksomhet og som er registrert hos børsen som profesjonelle investorer, jf vphl 5-2. Tilsvarende unntak gjelder ved tilbud om erverv eller tegning av verdipapirer som legges ut i enkeltstørrelser med pålydende eller krav på vederlag på minst euro. Etter vphl 5-3 gjelder ikke plikten til å utarbeide prospekt ved tilbud som gjelder følgende verdipapirer: 1. obligasjoner utstedt av EØS-stat eller EØS-sentralbanker, 2. verdipapirer som utstedes ved bruk av rettigheter som nevnt i 1-2 tredje ledd nr 3, 3. verdipapirer som tilbys i forbindelse med fusjon, eller 4. Euroverdipapirer etter nærmere bestemmelse i forskrift fastsatt av børsen. Tilbud som tar sikte på å skaffe til veie midler til ideelle formål kan unntas fra bestemmelsene i kapittel 5 ved enkeltvedtak eller forskrift. Myndighetene kan dessuten i enkeltvedtak helt eller delvis frita fra plikten til å offentliggjøre prospekt ved tilbud som gjelder nærmere angitte obligasjoner eller tilsvarende omsettelige verdipapirer. Plikten til å utarbeide prospekt gjelder ikke ved tilbud fremsatt av et selskap til selskapets ansatte om kjøp eller tegning på særlig gunstige vilkår av verdipapirer utstedt av selskapet, jf vphl 5-4. De opplysninger et prospekt skal inneholde, skal likevel være tilgjengelig for de ansatte på deres arbeidssted. 9

10 Børsforskriften 18-1 annet ledd nr 1-5 inneholder unntak fra prospektplikt ved utstedelse av børsnoterte aksjer som er delvis sammenfallende med unntakene i verdipapirhandelloven Prospektplikt ved opptak til notering Uavhengig av bestemmelsene i vphl kap. 5, skal det offentliggjøres prospekt ved søknad om opptak av verdipapirer til notering, jf børsloven 5-6 annet ledd og 6-7 annet ledd, samt nærmere bestemmelser i børsforskriften kap. 16, 19b, 19c og 20. Etter børsforskriften 16-1 skal selskap som søker børsnotering av selskapets aksjer, utarbeide introduksjonsprospekt. Dette gjelder likevel ikke dersom selskapet forut for søknad om børsnotering har utarbeidet emisjonsprospekt som har vært underlagt kontroll iht. vphl 5-7 og det ikke har gått mer enn 3 måneder siden offentliggjøringen. Selskap med børsnoterte aksjer skal dessuten utarbeide emisjonsprospekt ved utstedelse av børsnoterte aksjer, dersom pålydende eller markedsverdi av aksjene som utstedes i forbindelse med emisjonen utgjør 10 prosent eller mer av tilsvarende verdi av aksjekapitalen i samme klasse som allerede er notert, jf børsforskriften 18-1 (jf børsloven 5-6). Børsforskriften inneholder for øvrig krav om at børsnoterte selskaper offentliggjør prospekt ved fusjon (kap. 17), fisjon (kap. 19) og, ved visse erverv av virksomhet eller eiendel (kap. 19a). Etter børsforskriften 16-1 annet ledd kan børsen gi fritak for plikten til å utarbeide introduksjonsprospekt for selskap, hvis aksjer har vært børsnotert i annen EØS-stat i minst tre år før søknaden om opptak til børsnotering, dersom selskapet utarbeider et dokument som nevnt i Rdir. 80/390/EØF art. 6 punkt 4 (tilsvarer Rdir. 2001/34/EF art. 23 punkt 4). Bestemmelsen i børsforskriften 14-6 om tillegg til prospekt gjelder tilsvarende for dette dokumentet. Tilsvarende unntak gjelder ved søknad om børsnotering av obligasjoner som utstedes av låntager hvis obligasjoner eller aksjer har vært notert i en annen EØS-stat, se børsforskriften 20-3 annet ledd. Det følger av børsforskriften 20-2 annet ledd at børsen helt eller delvis kan frita fra plikten til å utarbeide prospekt (ved børsnotering av obligasjoner), når særlige grunner tilsier det. Ved fusjoner mellom selskaper hvor minst ett har utstedt børsnoterte aksjer, er hovedregelen at det skal utarbeides prospekt etter børsforskriften kapittel 17, uavhengig av unntaket i vphl 5-3 første ledd nr 3. 4 OPPSUMMERING AV EU-REGULERINGEN 4.1 Generelt Direktivet stiller krav til prospekt ved: 1. offentlige tilbud om tegning og kjøp av omsettelige verdipapirer (som gjelder et beløp på euro eller mer), og 2. opptak til notering på regulert marked, herunder kapitalforhøyelser i selskap med børsnoterte aksjer. 10

11 Ved tilbud som faller utenfor direktivets anvendelsesområde står medlemsstatene fritt til å utforme krav til prospekt i nasjonalt regelverk, med mindre andre EU-direktiv må anses som uttømmende regulering av de aktuelle tilbudene (eksempelvis UCITSdirektivet for andeler i verdipapirfond). For tilbud som i utgangspunktet faller innenfor direktivets anvendelsesområde er det fastsatt en rekke unntak for nærmere angitte typer tilbud og for tilbud og søknad om notering av visse verdipapirer. Medlemsstatene kan ikke fastsette regler om prospektplikt dersom det aktuelle tilbudet eller opptak til notering faller inn under direktivets anvendelsesområde, men er eksplisitt unntatt fra prospektplikten. Det nevnes blant annet at tilbud som rettes mot færre enn 100 personer er unntatt prospektplikt etter direktivet. Det kan derfor ikke kreves prospekt etter nasjonale regler for tilbud som gjelder beløp over euro som er rettet mot færre enn 100 personer. Direktivet gir anvisning på ulike krav til opplysninger i prospekt, avhengig av type verdipapir, utsteder og hvem tilbudet rettes mot. Ulike informasjonskrav skal ivareta både markedseffektivitet og investorbeskyttelse. Prospektet skal inneholde opplysninger om utsteder, om de aktuelle verdipapirene, samt et sammendrag. De aktuelle opplysningene kan gis i et fellesdokument eller i nærmere angitte separate dokumenter. Det skal utpekes et myndighetsorgan i hvert medlemsland som skal være ansvarlig for godkjennelse av prospekter og for håndheving av direktivet. De aktuelle myndighetsorganene skal inneha en nærmere angitt kompetanse for å kunne fylle sin funksjon. Direktivet har bestemmelser om frister for godkjenning av prospekt, språkkrav, offentliggjøring av prospekt og årlig oppdatering av opplysninger for utstedere med verdipapirer tatt opp til notering på regulert marked. Videre er det gitt bestemmelser om gjensidig anerkjennelse av prospekter og om godkjenning av prospekter fra utstedere utenfor EØS-området. 4.2 Utfyllende bestemmelser fastsatt av EU-kommisjonen EU-kommisjonen er gitt kompetanse til å vedta utfyllende bestemmelser til enkelte av bestemmelsene i Prospektdirektivet. Kompetansen er gitt i form av delegasjon fra Rådet og EU-parlamentet (såkalt komitologi). Utfyllende bestemmelser skal ivareta den tekniske utviklingen i finansmarkedet samt sikre en enhetlig anvendelse av direktivet. De utfyllende bestemmelsene skal vedtas i overensstemmelse med prosedyren i art. 24(2). På bakgrunn av anbefaling fra The Committee of European Securities Regulators (CESR) vedtok EU-kommisjonen 29. april 2004 forordning nr 809/2004 om gjennomføring av Rdir. 2003/71 1 hva gjelder opplysninger i prospekt, 1 Prospektdirektivet 11

12 prospektformat, inkorporering ved henvisning, offentliggjøring av prospekter samt annonsering. I forordningen er det gitt utfyllende bestemmelser til direktivets art. 5 (utforming av prospekt), art. 7 (krav til minimumsinformasjon i prospekt), art. 10 (krav om årlig oppdatering av informasjon for utstedere med noterte verdipapirer), art. 11 (opplysninger som anses som del av et prospekt ved henvisning til andre dokumenter), art. 14 (offentliggjøring av prospekt), samt art. 15 (annonsering). Forordningen kan oppsummeres som følger: Kapittel I Kapittel II Anvendelsesområdet for forordningen og definisjoner. Utfyllende bestemmelser om opplysningskrav i prospekt. Det er ulike informasjonskrav for utsteder/tilbyder avhengig av typer verdipapir som tilbys (f. eks aksjer eller obligasjoner) og hvem som er utsteder/tilbyder (f.eks. særskilt regulering for kredittinstitusjoner). Det er også egne opplysningskrav for blant annet stater og internasjonale offentlige organer. Se nærmere omtale i kapittel 14. Kapittel III Utfyllende bestemmelser om utforming av prospekt. Prospektet kan utarbeides som ett enkelt dokument, som et grunnprospekt, eller som bestående av tre separate dokumenter; henholdsvis registreringsdokument (opplysninger om utsteder/tilbyder), verdipapirdokument (opplysninger om verdipapirene og selve tilbudet), samt et sammendrag, jf nærmere omtale i kapittel 12. Kapittel IV Utfyllende bestemmelser om hvordan utsteder av prospekt med noterte verdipapirer årlig skal oppdatere informasjon, og hvilke opplysninger som skal anses som en del av et prospekt ved at det i prospektet henvises til andre dokumenter, jf nærmere omtale i punkt , punkt 12.2, samt kapittel 25. Kapittel V Utfyllende bestemmelser om offentliggjøring av prospekt og annonsering av tilbud/opptak til notering, jf nærmere omtale i kapittel 19 og 20. Kapittel VI Overgangsbestemmelser m.m. EU-kommisjonen har gitt CESR i mandat å utarbeide retningslinjer og standarder som klargjør flere av bestemmelsene i forordningen. Slike retningslinjer/standarder vil ikke være juridisk bindende for EØS-statene, men kan forventes lagt til grunn for nasjonale tilsynsmyndigheters praktisering av regelverket. Retningslinjene forventes ferdigstilt i løpet av første halvdel av SAMMENDRAG AV ARBEIDSGRUPPENS KONKLUSJONER 5.1 Generelt Prospektdirektivet et fullharmoniseringsdirektiv, dvs. at norske myndigheter er forpliktet til å fastsette regler i samsvar med direktivet for de tilbud og noteringer 12

13 direktivet regulerer. Ved tilbud/notering som faller utenfor direktivets anvendelsesområde, foreslår arbeidsgruppen i hovedsak en videreføring av dagens prospektplikt. 5.2 Prospektplikt Prospektreglene vil gjelde ved tilbud om tegning og kjøp av omsettelige verdipapirer og ved notering av slike på børs eller autorisert markedsplass. Ved tilbud om kjøp foreslås det prospektplikt uavhengig av om tilbudet gjelder et førstegangstilbud og uavhengig av om verdipapirene er noterte. Prospektdirektivet gjelder kun tilbud om tegning eller kjøp som gjelder beløp på euro eller mer og som rettes til 100 personer eller flere. I henhold til direktivet er det ikke adgang til å fastsette prospektplikt ved beløp under euro. Medlemsstatene står fritt til å fastsette prospektplikt etter nasjonale regler for tilbud mellom euro og euro. Flertallet i arbeidsgruppen foreslår prospektplikt ved tilbud over euro. Etter gjeldende regler inntrer prospektplikt ved tilbud rettet til 50 personer eller flere. Det foreslås at persongrensen heves til 100 personer. Det foreslås i hovedsak en videreføring av prospektplikten ved opptak til børsnotering av omsettelige verdipapirer. Tilsvarende prospektplikt vil etter forslaget gjelde ved opptak til notering på autorisert markedsplass. Den mulighet finansinstitusjoner i dag har til å benytte mindre omfattende prospekt ved børsnotering av obligasjoner vil i samsvar med direktivet bortfalle. Ved kapitalforhøyelser i selskap med aksjer notert på børs eller autorisert markedsplass, vil prospektkrav kunne følge både av reglene om offentlige tilbud og reglene om opptak til notering. Utleggelse av sertifikatlån faller utenfor direktivets anvendelsesområde. Arbeidsgruppen foreslår imidlertid at sertifikater skal følge de alminnelige reglene for prospektplikt. 5.3 Innhold, utforming og akseptfrist Ved opptak til notering og ved tilbud som gjelder beløp over euro, legges det til grunn at kravene til utforming av og opplysninger i prospekt må være i samsvar med direktivet. Disse tilbudene omtales som EØS-prospekt. Direktivets krav er i stor grad de samme som de som i dag følger av børsforskriften. Blant de mer vesentlige endringer som kan nevnes er at det stilles nye krav til detaljert informasjon om de ansvarlige for prospektet og de kilder eller uttalelser fra tredjemenn som gjengis i prospekt. Ved tilbud som gjelder beløp mellom og euro foreslås det i hovedsak en videreføring av de opplysningskrav som i dag gjelder ved tilbud om 13

14 tegning eller kjøp av unoterte verdipapirer etter prospektforskriften. Prospekt ved slike tilbud omtales som registreringsprospekt (eller nasjonale prospekt). Kravene til opplysninger i slike prospekt er betydelig mindre omfattende enn direktivets. Prospekt kan etter forslaget utformes på norsk, engelsk, svensk eller dansk. Kontrollmyndigheten kan kun kreve sammendraget oversatt til norsk. I samsvar med direktivet vil investorene etter forslaget ha angrefrist dersom det fremkommer nye opplysninger mellom tidspunkt for offentliggjøring av prospektet og akseptfristens utløp. Det samme gjelder der prospektet ikke inneholder opplysninger om pris. Fristen for tilbakekall av aksept er to dager. 5.4 Unntak fra prospektplikten Arbeidsgruppen foreslår i hovedsak de samme unntakene fra prospektplikt for de tilbud og noteringer som faller inn under direktivets anvendelsesområde og de tilbud og noteringer som faller utenfor. Arbeidsgruppen har lagt vekt på at regeltekniske hensyn tilsier at de samme unntakene gis anvendelse i begge tilfeller. De foreslåtte unntakene innebærer i stor grad en videreføring av gjeldende rett, men vil i motsetning til i dag kunne kombineres. Unntaket for verdipapirer som legges ut i enkeltstørrelser med pålydende eller krav på vederlag over en viss størrelse heves fra euro til euro. Unntak for prospektplikt ved kapitalforhøyelser i børsnoterte selskaper foreslås videreført i tilfeller der kapitalforhøyelser utgjør mindre enn 10 prosent av aksjene i selskapet. Dersom kapitalforhøyelsen utgjør mindre enn 10 prosent av antall aksjer i selskapet, men gjelder et beløp på euro eller mer og er rettet til enn 100 personer eller flere, er det likevel prospektplikt. Det foreslås unntak fra prospektplikt ved tilbud rettet mot profesjonelle investorer. Nærmere angitte institusjoner og selskaper vil automatisk regnes som profesjonelle, mens andre juridiske og fysiske personer kan søke om registrering som profesjonell investor, forutsatt at visse vilkår er oppfylt. 5.5 Godkjenning av prospekt mv. Det foreslås en videreføring av dagens ordning med registrering av prospekt i Foretaksregisteret for prospekter som gjelder unoterte verdipapirer og som gjelder beløp under euro. For tilbud som gjelder beløp over denne grensen, foreslås det en kontrollordning i samsvar med direktivet. Dette innebærer blant annet at norske myndigheter skal kontrollere aksjeprospekt utarbeidet av utstedere hjemmehørende i Norge selv om aksjene utelukkende tilbys eller søkes opptatt til notering i annen EØS-stat. Ettersom det ligger utenfor arbeidsgruppens mandat å ta stilling til hvilken myndighet som skal forestå kontrollen i fremtiden, er det ikke tatt stilling til hvordan 14

15 kontrollen skal gjennomføres, utover enkelte formelle forhold som tidsfrister mv. Det foreslås en frist på 5 arbeidsdager til å godkjenne prospekt dersom utsteder tidligere har utarbeidet offentlig prospekt. I andre tilfeller foreslås fristen satt til 15 dager. Det foreslås at prospekt som hovedregel skal kunne benyttes i en periode på 12 måneder etter godkjenning eller registrering. 5.6 Gjennomføring av EØS-forpliktelser i regelverket Arbeidsgruppen foreslår at Prospektdirektivet gjennomføres ved at det fastsettes et nytt kap 5 i verdipapirhandelloven. Bestemmelsene i kap. 5 foreslås å gjelde tilbud om tegning og kjøp av omsettelige verdipapirer, samt opptak til notering av slike verdipapirer på børs eller autorisert markedsplass. Utfyllende bestemmelser foreslås fastsatt i forskrift. EU-forordningens krav til opplysninger i prospekt foreslås gitt direkte anvendelse for tilbud/noteringer som faller inn under direktivets anvendelsesområde. De nye reglene vil erstatte verdipapirhandellovens kap 5, børsforskriftens del V (prospekt for aksjer), kap 16 (prospekt ved børsintroduksjon), kap 17 (prospekt ved fusjoner), kap 18 (prospekt ved kapitalforhøyelser), kap 19b (prospekt ved tegningsretter til aksjer, kap 19c (prospekt for kjøpsrett til aksjer) og del VI (prospekt for lån, samt forskrift om samordning av prospektkrav ved offentlige tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdipapirer i flere EØS-stater (samordningsforskriften) og forskrift om registrering som profesjonell investor. Når det gjelder prospekt som faller utenfor direktivets anvendelsesområde, foreslås innholdskrav tilsvarende dagens prospektforskrift med enkelte mindre justeringer fastsatt i forskrift. 6 PROSPEKTPLIKT VED OFFENTLIGE TILBUD OG OPPTAK TIL NOTERING 6.1 EØS-rett Generelt Prospektdirektivet gir felles regler om utarbeidelse, offentliggjøring og kontroll med prospekt ved offentlige tilbud om tegning eller kjøp av verdipapirer, samt ved opptak til notering på regulert marked, jf direktivets art. 1(1). Verdipapirer er i art. 2(1)(a) definert som omsettelige verdipapirer som nevnt i Rdir. 93/22/EØF (ISD) art. 1(4), med unntak av pengemarkedsinstrumenter som definert i art. 1(5) som har en løpetid på mindre enn 12 måneder. Visse tilbud/opptak til notering faller utenfor direktivets anvendelsesområde, jf omtale i punkt Opptak til notering på regulert marked 15

16 Direktivets art. 2(1)(j) viser til definisjonen av regulert marked i ISD art. 1(13). Etter denne bestemmelsen regnes som regulert marked et marked som fungerer regelmessig, som reguleres av bestemmelser som er gitt eller godkjent av myndighetene, og som angir vilkårene for hvordan markedet skal virke, herunder vilkår for adgang til markedet, vilkår for opptak til kursnotering og vilkår for at et finansielt instrument kan omsettes på markedet, og som reguleres av krav til rapportering og åpenhet. Prospektdirektivet erstatter blant annet prospektreglene i Rdir. 2001/34 om vilkår for opptak av verdipapirer til offisiell notering på fondsbørs og opplysninger som skal offentliggjøres om disse verdipapirene (opptaksdirektivet). Prospektplikten utvides til også å gjelde andre regulerte markeder enn børs. Prospektplikt ved opptak til notering gjelder etter Prospektdirektivet både ved førstegangsnotering av aksjer (og andre omsettelige verdipapirer) og ved senere nyutstedelser av aksjer i samme klasse som de noterte aksjene, eller utleggelse av nye serier i noterte obligasjonslån Offentlige tilbud Etter direktivets art. 2(1)(d) regnes offentlige tilbud som henvendelser i enhver form og gjennom ethvert medium, inneholdende tilstrekkelig informasjon om vilkårene for tilbudet og om verdipapirene som tilbys for at en investor kan ta en beslutning om kjøp eller tegning av verdipapirene. Som offentlig tilbud regnes også plassering av verdipapirene gjennom finansielle mellommenn Verdipapirer Direktivet omfatter omsettelige verdipapirer som definert i ISD art. 1(4), jf Prospektdirektivet art. 2(1)(a). ISD art. 1(4) har følgende definisjon av omsettelige verdipapirer: - aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer, - obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter som kan omsettes på kapitalmarkedet, og - alle andre verdipapirer som normalt omsettes og som gir rett til å erverve ethvert slikt omsettelig verdipapir ved tegning eller ombytting, eller som gir rett til et kontantoppgjør. Prospektdirektivet får ikke anvendelse på obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter som definert i ISD art. 1(5) med en løpetid på under 12 måneder. Dette unntaket er nærmere omtalt i kap. 7. I direktivet skilles det mellom to kategorier av verdipapirer, henholdsvis equity securities og non-equity securities. Equity securities defineres i art. 2(1)(b) som: 16

17 shares and other transferable securities equivalent to shares in companies, as well as any other type of transferable securities giving the right to acquire any of the aforementioned securities as a consequence of their being converted or the rights conferred by them being exercised, provided that securities of the latter type are issued by the issuer of the underlying shares or by an entity belonging to the group of the said issuer. Som non-equity securities regnes alle verdipapirer som ikke faller inn under definisjonen av equity securities, jf art. 2(1)(c). I punkt 12 i fortalen til direktivet er det gitt følgende kommentarer til definisjonen av verdipapirer: The wide definition of securities in this Directive, which includes warrants and covered warrants and certificates, is only valid for this Directive and consequently in no way affects the various definitions of financial instruments used in national legislation for other purposes, such as taxation. Some of the securities defined in this Directive entitle the holder to acquire transferable securities or to receive a cash amount through a cash settlement determined by reference to other instruments, notably transferable securities, currencies, interest rates or yields, commodities or other indices or measures. Depositary receipts and convertible notes, e.g. securities convertible at the option of the investor, fall within the definition of non-equity securities set out in this Directive. Arbeidsgruppen vil i det følgende benytte begrepet aksjerelaterte verdipapirer om verdipapirer som faller inn under direktivets definisjon av equity securities og ikke-aksjerelaterte verdipapirer om non-equity securities. 6.2 Arbeidsgruppens vurderinger Generelt Direktivet gjelder ved offentlige tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdipapirer, samt ved opptak til notering av slike verdipapirer på regulert marked. Direktivets anvendelsesområde er dermed i stor grad det samme som gjeldende bestemmelser i verdipapirhandelloven kapittel 5 og børsregelverket. Etter direktivet er imidlertid flere tilbud, blant annet om kjøp av verdipapirer, prospektpliktige enn hva som følger av gjeldende norske regler. Etter direktivets art. 1 faller en rekke nærmere angitte verdipapirer/tilbud utenfor direktivets anvendelsesområde. I disse tilfellene står hjemstaten fritt med hensyn til om det skal være prospektplikt, og hvilket innhold en eventuell plikt skal ha. I den grad de aktuelle tilbud omfattes av gjeldende regler, vil disse dermed kunne videreføres. Det vil også kunne fastsettes strengere eller mer lempelige krav til prospektet i disse tilfellene. 17

18 6.2.2 Opptak til notering på regulert marked Direktivet fastsetter prospektplikt ved opptak av verdipapirer til notering på regulert marked. Som regulert marked, regnes autoriserte markedsplasser og børser etter børsloven 2-1 fjerde ledd, jf ISD art. 1(13). Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr 73 ( ) om lov om børsvirksomhet m.m. s. 37. I dag er det kun Oslo Børs som er gitt konsesjon som verdipapirbørs etter børsloven 5-6, og som kan anses som regulert marked i ISD s forstand. Det er ikke gitt konsesjon til autoriserte markedsplasser for verdipapirer. Situasjonen i det norske markedet kan bli endret. Prospektreglene må dermed gjelde ved notering på børs eller autorisert markedsplass. Prospektreglene vil ikke gjelde opptak av verdipapirer i informasjonssystemer som ikke anses som regulert marked. Dette gjelder for eksempel Fondsmeglerforbundets informasjonssystem og såkalte gråmarkedslister hos informasjonsdistributører. Børsloven regulerer også markedsplasser for varederivater. Prospektdirektivet vil imidlertid ikke omfatte opptak til notering av varederivater, da disse faller utenfor definisjonen av omsettelige verdipapirer i ISD art. 1(4). På denne bakgrunn legger arbeidsgruppen til grunn at det faller utenfor gruppens mandat å foreslå prospektregler ved notering av slike derivater. Arbeidsgruppen foreslår en bestemmelse i vphl 5-2 om at det ved opptak til notering av omsettelige verdipapirer på børs eller autorisert markedsplass skal utarbeides prospekt etter reglene i vphl kap. 5. Prospektplikten vil gjelde ved opptak til notering, uavhengig av om slikt opptak forutsetter en søknad. Ved kapitalforhøyelser i aksjeselskap med noterte aksjer, vil det derfor måtte utarbeides prospekt selv om opptak av de nyutstedte aksjene etter gjeldende regler ikke forutsetter noen søknad fra utsteder Offentlig tilbud om tegning og kjøp Tilbud om tegning og kjøp Direktivet gjelder både tilbud om kjøp og tilbud om tegning av verdipapirer, jf art. 2(1)(d). Etter vphl 5-1 er det prospektplikt ved tilbud om tegning av omsettelige verdipapirer som rettes til flere enn 50 personer i det norske verdipapirmarkedet. Tilsvarende gjelder ved førstegangs tilbud om kjøp av omsettelige verdipapirer som ikke er børsnoterte og hvor det ikke tidligere er utarbeidet prospekt, samt tilbud om kjøp av børsnoterte verdipapirer når tilbudet fremsettes før det er gått tre måneder fra verdipapirene ble utstedt. I samsvar med direktivet foreslår arbeidsgruppen at det fastsettes prospektkrav for tilbud om både tegning og kjøp. Ved tilbud om kjøp av omsettelige verdipapirer vil dermed prospektkravene gjelde uavhengig av om det gjelder et førstegangs tilbud og uavhengig av om verdipapirene er børsnoterte eller om det har gått mindre enn tre måneder fra verdipapirene ble utstedt. 18

19 Offentlige tilbud - persongrense Dagens prospektregler gjelder tilbud som rettes til flere enn 50 personer. Denne begrensningen kan ses som en del av definisjonen av hva som skal anses som et offentlig tilbud. Direktivet gjør unntak fra prospektplikten for tilbud som rettes til færre enn 100 personer. Innenfor Prospektdirektivets anvendelsesområde kan altså grensen ikke settes lavere. Spørsmålet her er om samme grense skal gjelde for nasjonale regler. Dette unntaket hører systematisk under pkt Arbeidsgruppen har i tråd med gjeldende bestemmelse funnet det hensiktsmessig å omtale spørsmålet her. Dagens grense på 50 personer er i en viss grad historisk betinget. I utgangspunktet var prospektreglene knyttet til tilbud fremsatt overfor en ubestemt krets. I praksis ble det da foretatt kontroll av prospekter rettet til flere enn 50 personer. I NOU 1990:6 ble det foreslått en grense på 30 personer. I Ot.prp. nr 72 ( ) la imidlertid departementet til grunn at gjeldende praksis med en grense på 50 personer i hovedsak hadde fungert tilfredsstillende, og at denne grensen derfor burde tas inn i verdipapirhandelloven. Arbeidsgruppen har ikke grunnlag for å vurdere om dagens persongrense kan sies å ha fungert tilfredsstillende eller ikke. I praksis antas imidlertid persongrensen å være mest relevant når det gjelder kapitalutvidelser i aksjeselskaper. Ved utleggelse av obligasjonslån antas det at unntakene for lån som legges ut i enkeltstørrelser over et visst beløp, samt unntak for tilbud rettet mot profesjonelle investorer, i stor grad har medført at prospektreglene ikke har kommet til anvendelse. For tilbud som faller inn under direktivets anvendelsesområde vil det ikke kunne fastsettes krav til prospekt for tilbud som rettes til færre enn 100 personer. Utstedere og andre tilbydere vil dermed i utgangspunktet unngå kostnadene ved utarbeidelse av prospekt, der prospektet faller inn under direktivets anvendelsesområde, men rettes til færre enn 100 personer. For enkelte typer tilbud antas det likevel at investorene vil forutsette utfyllende informasjon i form av et prospekt. Arbeidsgruppen antar at også andre EØS-land vil vurdere en persongrense for prospektplikt etter nasjonale regler i samsvar med direktivet. Etter det gruppen er kjent med, er det imidlertid få land som har konkludert med hensyn til hvordan de vil gjennomføre Prospektdirektivet. Det er derfor vanskelig å ha noen sikker formening på dette punktet. I den grad det overhode utvikler seg noen felles persongrense i EØS-området, anses det naturlig at denne blir fastsatt til 100 personer. En eventuell felles regelutvikling på dette punktet tilsier etter arbeidsgruppens syn, at grensen i det norske regelverket fastsettes i samsvar med direktivet. Etter en helhetsvurdering foreslår arbeidsgruppen at persongrensen settes til 100 personer for alle tilbud som vil omfattes av prospektreglene. Arbeidsgruppen ser ikke grunn til at tilbud som faller utenfor direktivets anvendelsesområde skal behandles annerledes i relasjon til persongrensen enn tilbud som faller innenfor. 19

20 Tilbud forutsetning om individuell aksept I tråd med direktivets definisjon legger arbeidsgruppen til grunn, at enhver henvendelse som inneholder opplysninger som er tilstrekkelig til at en investor kan ta stilling til vilkårene for tilbudet og verdipapirene som tilbys, vil anses som et offentlig tilbud dersom tilbudet er rettet til 100 personer eller flere. Det avgjørende for om det kan sies å foreligge et "tilbud" i verdipapirhandellovens forstand vil være om "tilbudet" inneholder tilstrekkelig informasjon til at mottakeren vil være bundet av en aksept av tilbudet. Dette innebærer at bestemmelsene ikke omfatter mer uformelle henvendelser om fremtidige tilbud hvor en rekke forhold fortsatt er uavklart. Arbeidsgruppen legger til grunn at begrepet offentlig tilbud som rettes til flere enn 100 personer, vil omfatte enhver henvendelse som gir tilstrekkelig informasjon til å ta stilling til et tilbud. Etter art. 4(1)(c) og 4 (2)(d) er det på visse vilkår unntak fra prospektplikten ved tilbud av aksjer i forbindelse med fusjon av selskaper. I dette kan synes å ligge en forutsetning om at aksjer som tilbys ved fusjon kan anses som et offentlig tilbud. Fusjon etter de norske aksjelovene skjer uten individuelle aksepter, og det foreligger derfor ikke et tilbud om tegning i vanlig språklig forstand. Det tilbud som gis ved fusjon er kun en invitasjon til å stemme over forslaget om fusjon. Tegningen skjer automatisk for alle aksjonærene i overdragende selskap dersom fusjonsforslaget oppnår tilstrekkelig flertall på generalforsamlingen. Tilsvarende gjelder ved utstedelse av aksjer ved fisjon med likedeling, fondsemisjoner, aksjesplitt og bytte av aksjer i en aksjeklasse mot aksjer i en annen aksjeklasse uten at aksjekapitalen forhøyes. Prospektdirektivets unntak for verdipapirer som tilbys i forbindelse med fusjon representerer en videreføring av tilsvarende unntak i Rdir. 89/298. I NOU 1996:2 (se s.149) foreslo Verdipapirlovutvalget et unntak for fusjon i samsvar med direktivet, men uten å ta stilling til om fusjon i utgangspunktet kunne anses som et tilbud. På den annen side la utvalget til grunn at fondsemisjon ville falle utenfor reglene om emisjonskontroll, idet det ikke innbys til tegning, men kun foretas en generalforsamlingsbeslutning. Arbeidsgruppen legger til grunn at generalforsamlingsbeslutninger som medfører tildeling av aksjer uten uttrykkelig aksept fra den enkelte aksjeeier/investor ikke kan anses som et tilbud i Prospektdirektivets forstand. I andre land med andre selskapsrettslige regler antas det at fusjon vil kunne gjennomføres for eksempel ved at aksjeeierne gis en valgrett mellom å motta kontanter og å motta nyutstedte aksjer som vederlag. I slike tilfeller, der tildeling av aksjer forutsetter en aksept fra hver enkelt investor, vil også tilbud om aksjer i forbindelse med fusjon anses som et tilbud i relasjon til prospektreglene. Som det fremgår i punkt har arbeidsgruppen derfor funnet det nødvendig å fastsette et unntak i samsvar med direktivet, selv om fusjon etter norske regler ikke vil anses som et tilbud som medfører prospektplikt Plassering gjennom mellommenn 20

21 I direktivets art. 3(2) siste avsnitt er det presisert at plassering av verdipapirer gjennom finansielle mellommenn også skal anses som offentlig tilbud. Presiseringen skal hindre en omgåelse av prospektplikten. Arbeidsgruppen antar at bestemmelsen kan være aktuell der et verdipapirforetak har tegnet seg i en kapitalforhøyelse for egen regning. Ved videresalg vil dette være å anse som et offentlig tilbud dersom det er rettet til flere enn 100 personer. Tilbudet vil da være prospektpliktig. Arbeidsgruppen anser det derfor unødvendig å ta inn presiseringen i det norske regelverket, se også punkt Arbeidsgruppen legger for øvrig til grunn at det må skilles mellom verdipapirforetak som formidlere og verdipapirforetak som aktive forvaltere på vegne av kundene. Dersom et tilbud rettes til et verdipapirforetak, og foretaket deretter formidler tilbudet til sine kunder på individuell basis, vil det antall kunder verdipapirforetaket kontakter måtte medregnes i forhold til den foreslåtte grensen på 100 personer. Dette gjelder uavhengig av om verdipapirforetaket formidler tilbudet direkte til sine kunder eller aksepterer tilbudet for egen regning, for deretter innen kort tid å videreformidle verdipapirene til sine kunder. Situasjonen er imidlertid annerledes dersom et verdipapirforetak har et aktivt forvaltningsmandat fra flere av sine kunder, som innebærer at foretaket etter eget skjønn kan akseptere det aktuelle tilbudet på vegne av kundene. I slike tilfeller mener arbeidsgruppen at verdipapirforetaket skal regnes som én investor i forhold til persongrensen, slik Oslo Børs har tolket bestemmelsen, jf Børssirkulære 18/ Omsettelige verdipapirer Arten av verdipapirer Prospektdirektivet gjelder omsettelige verdipapirer som definert i ISD art. 1(4) med unntak av pengemarkedsinstrumenter som nevnt i ISD art. 1(5), som har en løpetid på mindre enn 12 måneder, jf direktivet art. 2(1)(a). Definisjonen av omsettelige verdipapirer i vphl 1-2 tredje ledd tilsvarer ordlyden i ISD art. 1(4) og lyder som følger: - aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer, - obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter som kan omsettes på kapitalmarkedet, og - alle andre verdipapirer som normalt omsettes og som gir rett til å erverve ethvert slikt omsettelig verdipapir ved tegning eller ombytting, eller som gir rett til et kontantoppgjør. I NOU 1996:2 uttales følgende om omfanget av prospektplikten etter Rdir. 89/298: Standardiserte opsjoner og terminer anses heller ikke å falle inn under gjeldende regelverk idet det i praksis ikke foretas noen tradisjonell emisjon av slike finansielle instrumenter. Utvalget legger til grunn at enkelte kjøpsretter og tegningsretter skal omfattes av det fremtidige regelverket i den grad de er omsettelige. Det vises til at Rdir. 89/298, som nevnt over, omfatter omsettelige 21