Informasjonsinfrastruktur i forvaltningen noen utfordringer Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO og Ressursnettverk for eforvaltning

Transkript

1 Informasjonsinfrastruktur i forvaltningen noen utfordringer Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO og Ressursnettverk for eforvaltning Status og utfordringer Aktører og drivkrefter En brukervennlig forvaltning av offentlige data: hvem, hva og hvordan? Arild Jansen, AFIN og Ressursnettverk for eforvaltning SDF

2 Aktørene i den elektroniske forvaltningen e_demokrati Innbyggere, næringsliv, sivile samfunn Elektronisk valg Fiks_gata_mi Innbyggerinitiativ E_høringer YR Lånekassen AltInn Samordnet opptak Skatt Tjenesteyting og Norge Digitalt myndighetsutøvelse (e_service) Tvinn Politikere Bostøttesystem SOFA Infotrygd Styring og administrasjon (e-administrasjon) Forvaltningsorganer Arild Jansen, AFIN og Ressursnettverk for eforvaltning SDF

3 Drivkrefter for endringer i forvaltningen. Off. lov Forvalt.lov Lov om off. anskaffelser Arbeidsmiljøloven.. IKT-utvikling SERES, NOM,.. Personvern Opphavsrett Lov om el. Komm. Sikkerhet Standardisering. Regelverksutvikling Skatteetaten Toll... NAV?? BRREG,SI, UINETT++ Norge Digitalt Gårdskart,.. YR,.. Organisasjons utvikling Arild Jansen, AFIN og Ressursnettverk for eforvaltning SDF

4 Noe sentrale utfordringer Mål- og verdikonflikter Organisering av forvaltningen : Sektorisering og silotenkningen (men ikke over alt) Uhensiktsmessige styrings- og forretningsmodeller Manglende adekvat [teknisk og organisatorisk] informasjonsinfrastruktur Kompetanse og lederansvar (og tilstrekkelige ressurser) Hensiktsmessige samordning av regelverket Arild Jansen, AFIN og Ressursnettverk for eforvaltning SDF

5 Offentlige data som felles [Informasjons] infrastruktur FAKD-minister Rigmor Aasrud : Offentlig informasjon som hovedregel bør være gratis tilgjengelig for alle i digital form Data.norge.no Nettstedet skal samle informasjon om all offentlig informasjon som er tilgjengelig for viderebruk, og beskrive både hvordan dataene kan brukes, under hvilke vilkår de gjøres tilgjengelige, og hvor man kan få tak i dataene. Økt tilgjengeliggjøring av offentlig data vil stille nye krav til innsamling, forvaltning og formidling av disse som vi i dag ikke ser alle konsekvenser og krever derfor en åpen og fleksibel tilnærming Arild Jansen, AFIN og Ressursnettverk for eforvaltning SDF

6 Relevante offentlige data skal være tilgjengelige på egnet sted og form og til ønsket kvalitet 4 vanlige kvalitetskrav til [offentlige] data Korrekthet Kompletthet Tidsriktighet Konsistens I tillegge vil ofte ønske : Anvendelighet Formatriktighet Presisjon Struktur Hvordan kan vi tilstrekkelig kvalitet på offentlige data? Arild Jansen, AFIN og Ressursnettverk for eforvaltning SDF

7 Hva forstår vi med [informasjons]infrastruktur? Infrastruktur er den underliggende strukturen som trengs for åfå(en del av) samfunnet til åfungere. En mulig definisjon av informasjonsinfrastruktur a shared, evolving, heterogeneous installed base of IT capabilities among a set of user communities based on open and/or standardized interfaces Denne definisjonen fokuserer på at infrastrukturen alltid bygger på en forhistorie den ikke kan kvitte seg med, men må bygge videre på, og frigjøre seg fra gjennom en evolusjonær prosess hvor de gamle bindinger får stadig mindre betydning Arild Jansen, AFIN og Ressursnettverk for eforvaltning SDF

8 Hva skiller infrastrukturer fra informasjonssystemer Informasjonssystemer Bestemt, avgrenset formål Toppstyrt utvikling Begrenset levetid Kan erstattes med et nytt (gjennom revolusjon ) Baseres på sentral kontroll Standardisering etter behov Infrastrukturer Generelt, bredt formål Delvis utviklet neden i fra Ingen start- eller dødsdag Alltid en forhistorie Må utvikles skrittvis (evolusjonært) Ingen har full kontroll Ofte uventede sideeffekter Standardiserte grensesnitt og ofte standard formater/protokoller Arild Jansen, AFIN og Ressursnettverk for eforvaltning SDF

9 (Informasjonsinfrastrukturer er (ofte) en integrert del av vår hverdag Star and Ruhleder (1996) peker på at infrastructure is a fundamentally relational concept. It becomes infrastructure in relation to organized practices Videre It is embedded into other structures, transparent in use, has reach and scope beyond a single event, is learned as part of a membership, it links with conventions of practice, embodies standards to be able to plug into other structures, is built on an installed base and, finally, it becomes visible upon breakdowns. Arild Jansen, AFIN og Ressursnettverk for eforvaltning SDF

10 Hvordan skapes offentlige data? Offentlige virksomheters produksjon (innsamling), forvaltning og bruk av data er hjemlet (og forankret) i lov Dette regulerer både dataenes innhold (betydning og kvalitet), struktur (organisering..) og bruksmåter. Utveksling og gjenbruk av offentlige data representeres derfor både tekniske, rettslige, organisatoriske og økonomiske utfordringer (bindinger) Disse bindinger er en del av den installerte base som ikke kan overses Arild Jansen, AFIN og Ressursnettverk for eforvaltning SDF

11 Eksemplet Folkeregisterdata Fra arbeidsgruppe for utveksling av grunndata på personformasjonsområdet (Ledet av H. Olderbakk): Registret er utilstrekkelig for å dekke mange viktige behov, blant annet For få innbyggere er i registeret Familierelasjoner kommer ikke alltid fram Samboerskap Epostadresser og telefonnr mm må med Midlertidige eller sekundæradresse registreres ikke For dårlig datakvalitet Dobbeltarbeid det finnes (trolig) mange lokale versjoner av folkeregistre) Kan dette løses på en enkel måte dvs. å forbedre det eksisterende registeret? Arild Jansen, AFIN og Ressursnettverk for eforvaltning SDF

12 Infrastrukturtenkningen anvendt på folkeregistret (grunndata) innebærer: Et stor mangfold av både kilder av brukere med så vel ulike forutsetninger som ulike behov Forutsetninger og behov vil endre seg løpende, men uten at gamle behov nødvendigvis kan droppes (installert base-problemet ) Ingen sentral kontroll er verken ønskelig eller mulig Endringer har ofte uventede sideeffekter Rettsregler, og spesielt legaldefinisjoner er ofte knyttet til politiske prioriteringer, kompromisser mellom ulike hensyn, ulike forvaltningshensyn osv og derfor er en samordning av disse ofte verken ønskelig og mulig Arild Jansen, AFIN og Ressursnettverk for eforvaltning SDF

13 Noen premisser i dette arbeidet Vi må fortsatt akseptere at tilsynelatende samme begrep har ulike definisjoner, f. eks. inntekt, samboerskap, adresse Vi må akseptere av forvaltningen fortsetter å være sektorisert og basert på linjeansvarsprinsippet, og at sektorbehov i mange sammenhenger vil overstyre felleshensyn Vi må tydeliggjøre hva som er felles og hva som er spesielt og lage minimumsløsninger som flest mulig kan bruke Mange kilder må tillates å bidra til å bedre datakvalitet Vi må også erkjenne at optimal datakvalitet er vanskelig å oppnå, men vi må vite hvor god eller dårlig datakvaliteten faktisk er Alle behov kan sannsynligvis ikke dekkes av ett (enkelt) register, og det må utformes tekniske og forretningsmessige modell(er) som kombinerer (ulike) sentrale og lokale registre Arild Jansen, AFIN og Ressursnettverk for eforvaltning SDF

14 Eksemplet miljødata Miljødata Fra Miljøverndepartementets IKT-strategi ( ) Miljøforvaltningen skal fremstå som en samlet og enhetlig produsent og leverandør av data og informasjon. Informasjonen i miljøforvaltningen skal være enkel å gjenfinne og gjenbruke. Virksomhetenes teknologiske infrastruktur skal ivareta behovet for produksjon, formidling og forvaltning av informasjon, og bidra til at det kan hentes ut relevant og oppdatert styringsinformasjon. IKT-løsninger skal ivareta de krav til sikkerhet, beredskap og personvern som gjelder for elektronisk informasjonsbehandling. Data skal lagres og forvaltes på ett sted, fortrinnsvis i den institusjonen som innhenter og vedlikeholder dem. Vi kan lære mye av dette arbeidet Arild Jansen, AFIN og Ressursnettverk for eforvaltning SDF

15 Hva kan vi lære av TCP/IP &WWW- tilnærmingen i arbeidet med grunndata (og IKT-arkitektur) Ha et realistisk ambisjonsnivå Metadata og andre felleskomponenter: Starte med de enkle Balansere standardisering og fleksibilitet Åpne og minimale fleksible standarder så langt mulig Foreløpige, gradvis forbedringer Vekt på en iterativ og delvis eksperimentell utviklingsstrategi, med stor grad av bottom-up filosofi Søke å la løsningene vokse fram fra eksisterende løsninger Både tekniske, organisatoriske og menneskelige aspekter er relevante Standarder og tekniske løsninger er sterkt knyttet til både rettsforhold, organisering og arbeidsprosesser Internet har gradvis fått gjennomslag og vokst gjennom sjølforsterkende effekter, bygget på installert base og positive eksternaliteter Det samme må skje med metadata og felles IKT-arkitektur Arild Jansen, AFIN og Ressursnettverk for eforvaltning SDF