Felles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF Arild Jansen, Afin
|
|
- Helga Svanhild Aronsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tverrsektorielle IKT- systemer og interorganisatoriske samarbeid Temaer: Hva er utfordringene Elektronisk samhandling hva betyr det i praksis Felles grunndata som informasjonsinfrastruktur» Tekniske, juridiske og organisatoriske utfordringer» Datakvalitet: Hva og hvordan Pensum stoff mm Hanseth, Ole: Infrastructures. In Braa et al: Planet Internet, kap. 9 Horingsuttalelse%20til%20Aad%20vedr%20samordning%20av%20grunndata.pdf Om grunndata» IKT-baserte offentlige tjenester Hvor står vi i dag og hva skal Fad Underveis mot enorge /dok-bn.html 1 2 Hvorfor trenger vi felles grunndata? Det er et generelt ønske om å forenkle, samhandling mellom myndigheter og borgere, og med næringslivet» Svak utnyttelse av felles grunndata (f. eks.) at samme data må innhentes/innrapporteres flere ganger (spesielt fra næringslivet)» Det er ønskelig å unngå at samme data lagres mange steder Det er ønskelig å effektivisere og forbedre samhandlingen mellom offentlige etater» I dag fragmenterte tjenester Mål Nye tjenester på tvers av forvaltningen Nye tjenester basert på integrert saksbehandling Behov tverrsektoriell løsninger og interorganisatoriske løsninger» Dette krever standardisering og økt tilgjengelighet av grunndata og andre felles data Interoperabilitet Organisatorisk interoperabilitet» Samordning av arbeidsprosesser og endringer i organisatoriske forhold for å understøtte elektronisk samhandling (ansvar, regler og prosedyrer,..) Semantisk interoperabilitet» Definisjon og felles forståelse av begreper og data, etablering av metadatamodeller Teknisk interoperabilitet» Samspill mellom ulike tekniske løsninger Men forutsetter også» Avklaring av rettslige forhold» Legaldefinisjoner» Krav vedr. sikkerhet og personvern 3 4 1
2 Interoperabilitet i praksis Samordnet opptak» Utveksling av data mellom videregående skoler, SO, øyere læresteder, Lånekassa med mer Studentweb og Lånekassa» Omfattende datautveksling AltInn:: I dag 17 etater samarbeider onnen rammen av AltInn Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES) Tilrettelegging for samordning og datautveksling 5 Fra Løvdal: Samordnet opptak : Skrittvis utvikling av et nasjonalt samordnet opptak En samordnet opptaksmodell det mest krevende valget» Krever en gjennomgripende harmonisering av opptaksregelverk for alle utdanninger Er forutsetning for saksbehandling for hverandre» Krever sterk sentral koordinering og organisering Gode sentrale tjenester for søkerinformasjon, søknadsregistrering og opptak som støtter desentral saksbehandling og veiledning» Krever omfattende opptaksfaglig samarbeid mellom institusjonene innen høyere utdanning Konsistent tolkning og felles forståelse av regelverk på tvers av alle lærestedene» Store krav til en distribuert teknisk infrastruktur Kompliserte saksbehandlersystemer basert på felles datamodell og kravspesifikasjon Effektivt samspill over datanett som ivaretar konsistens av opptaksdata på tvers av lokale og sentrale systemer Første distribuerte, nasjonale forvaltningstjeneste i Norge basert på Internet! 6 Arkitektur for elektronisk samhandling Forslagene i en rapport Gjennomgå grunndataregistre med sikte på gjenbruk og lettere tilgjengelighet Viktige begreper i elektronisk samhandling må samordnes Utarbeide felles prinsipper, metode rog og krav til samhandlingsmønstre IT må anvendes for å bedre organisering [og samhandling i offentlig sektor] Det er behov for en tydelig koordineringsfunksjon sentralt Økt konkurranse om leveranser av utstyr og programvarer Bruk av felles standarder på ulike områder 7 IT-arkitektur Det grunnleggende organisering av et system, konkretisert ved de ulike komponenter, deres relasjoner til hverandre og til omgivelsene, samt de prinsipper som styrer utforming og realiseringen av det. Dette skal også muliggjøre kommunikasjon og felles forståelse mellom nøkkelaktører (interessenter), dokumentere overordnede (prinsippelle) beslutninger og tillater gjenbruk av komponenter og mønstre i utviklingsarbeidet [The software architecture of a system comprises its software components, their external properties, and their relationships with one another. The term also refers to documentation of a system's software architecture. Documenting software architecture facilitates communication between stakeholders, documents early decisions about high-level design, and allows reuse of design components and patterns between projects.[1] ] 8 2
3 Noen definisjoner Hva er sammenhengen mellom IT-arkitektur og [informasjonsinfrastruktur]? Data : [Her forstått som] formalisert representasjon av informasjon i en eller annen form (tekst, lyd, bilde) Dataelement: Enhet av data som er udelelig, f eks. f. navn, e.navn. p.nr, telefonnr.,.. Datadefinisjon: Type og formatbeskrivelse av et dataelement Metadata : Data om dataelementer, inkl. databeskrivelser, dataeierskap, tilgangsrettigheter,» Metadata brukes både i tradisjonelle (relasjons) databaser og andre typer databaser, f eks. XML-baserte databaser. Grunndata :» Det er nøkkelinformasjon som benyttes av flere virksomheter/ sektorer for identifikasjon av personer, virksomheter, eiendommer Infrastrukturer Generelt, bredt formål Ingen start- eller dødsdag Alltid en forhistorie Åpen, deles av alle og tilretteleggende Standardiserte grensesnitt og standard protokoller Delvis utviklet fra bunnen Må utvikles skrittvis (evolusjonært) Ingen har full kontroll» Ofte uventede sideeffekter IT-Arkitektur kan til en hvis grad. Men det er mulig å endre en arkitektur Både ja og Nei (?) Delvis, men prinsippene må ligge fast 9 Mens en IT-arkitektur primært dreier seg om prinsipper, strukturer og relasjoner på et overordnet nivå, vil en infrastruktur også bestå av konkrete komponenter på ulike nivåer, et komplekst samspill mellom heterogene tekniske og organisatoriske løsninger 10 Hva er god datakvalitet? Tekniske kvalitet :» Eks : Nøyaktig,, ajourhold, tilgjengelighet, konvertibilitet,.. Semantisk (innholdsmessig) kvalitet» At dataene virkelig kan knyttes til det fenomen eller objekt som beskrives: Korrekthet, relevans, fullstendighet Organisatorisk kvalitet» At dataene blitt forstått og brukt korrekt i henhold til formål eller kontekst for bruk: overensstemmelse mellom data og metadata, f eks. inntekt, formue, Symbolsk og politisk kvalitet» At data understøtter de politiske og kulturelle sider ved en organisasjon :, f eks. frambringe statistikker som er positive for en virksomhet (tall om helsekøer, behandlingskapasitet, skolekarakterer ) Kan felles grunndata betraktes som en informasjonsinfrastruktur? Åpent - ikke lukket : JA- det er et mål Felles for alle : Ja til en viss grad? Muliggjørende - fleksibel: TJA: Standardisert : JA, men hvilke standarder Hele tiden under utvikling : JA Integrert del av praksis/daglige rutiner JA, og dette er noe av problemet Bygger på en installert base : Ja til de grader Kvalitetssikring av data kan bare skje gjennom bruk. Men datakvalitet er samtidig ingen objektiv størrelse
4 Hva slag standarder har vi bruk for Noen eksempler Brukergrensesnittet:» HTML, XHTML, JPEG,..MP3,.. Dokument- og datautveksling» HTML, XHTML, PDF, RTF, [doc], MIME, SQL, Nettbaserte tjenester» SOAP, WSDL,.. Innholdsdefinisjon, Metadata» DTD, RFD, Topic Maps, Dublin Core,. Dataintegrasjon» XML Schema, RDF, ebxml, RDF Identitetskontroll (autentisering og autorisasjon)» SAML, exmlsig,.. Basistjenester for kommunikasjon (interkonnektivitet)» HTTP, SMTP/MIME, POP, IMAP, FTP, J2EE,. Hvordan virker nettverkseffekter på standardiseringsarbeidet Gode standarder og løsninger som tas i bruk vil kunne ha selvforsterkende effekt» Miljøene opplever stor nytte av å bruke dette Dårlige løsninger som presses på vil kunne skape eller forsterke eksisterende svakheter» Negative ringvirkninger av uegnede standarder» Uklarheter i en definisjon kan forsterkes gjennom økt bruk For tidlig /for omfattende standard kan låse utviklingen i uønsket retning Hva kan vi lære av Internett modellen? TCP/IP - tilnærmingen Utgangspunkt i behovet for å knytte sammen ulike nett Basert på lagdeling og horisontal integrasjon Balansere standardisering og fleksibilitet Åpenhet Minimale standarder Foreløpige, gradvis forbedringer Vekt på en iterativ og delvis eksperimentell utviklingsstrategi, med stor grad av grasrot-inspirert (bottom-up) filosofi Både tekniske og menneskelige aspekter er relevante Internet har gradvis fått gjennomslag og vokst gjennom sjølforsterkende effekter (bygget på installert base og positive eksternaliteter Hvordan bygge en infrastruktur av felles grunndata som også styrker etatene Noen erfaringer fra tidligere infrastruktur-bygging Klarlegge hva som er installert base, men samtidig ikke la historia bli et klamp om foten» Lage konverterings (Gateway)-løsninger mellom gamle og nye standarder på noen områder Kombinere topp-styrt med bottom-up tilnærming Balansere standardisering med åpenhet og fleksibilitet» Tro ikke at universelle løsninger kan designes Tillatt litt eksperimentering innenfor gitte rammer» Vi kan bare lære av (egne) feil! God datakvalitet er ikke en objektiv størrelse, men er nært knyttet til organisasjonspraksis, kultur og politikk» La bruk bestemme hva som er god og dårlig datakvalitet
5 Den installerte basen for dagens praksis Eksisterende systemer: Håndterbart Leverandører, vedlikehold- og driftspersonell Håndterbart Protokoller, standarder,» Dataformater og databeskrivelser (metadata), dokumentasjon Store utfordringer Prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis: Betydelige utfordringer Kunnskap, kompetanse og erfaringer : Håndterbart, men krevende Organisatoriske forhold, makt Kan ikke undervurderes Kort om XML Extensible Markup Language (XML) er enkelt språk for å beskrive dataformater (struktur og innhold, og ikke layoutuseende ). XML kan brukes til å utveksle data mellom systemer XLM kan brukes til å lagring av semistrukturerte data, f eks. boktekster, web-sider, XML har en strengere syntaks (grammatikk) enn HTML Se mer: Se eksempler på Noen forskjeller mellom HTML og XML HTML beskriver bare utseende ikke hva dataene betyr HTML har en løs syntaks HTML har fast definerte markeringer og attributter XML kan beskrive både struktur og utseende XML har en strengere syntaks XML tillater egendefinerte markeringer og attributt-navn XML Metaspråk Metaspråk er språk (basert på XML) for å angi nærmere regler for hvorledes et dokument kan og må struktureres, hva tagger kan inneholde et.c.» DTD (Document Type Definition) stammer fra Ikke helt vellykket. For liten kontroll over forekomster av elementer, dårlig håndtering av namespaces et.c.» XML Schema introdusert i 2001 for å rette opp svakhetene. Gir meget god kontroll, men er hemmet av at det er svært infløkt.» Relax NG relativt nylig tatt inn i W3C-varmen som konkurrerende standard til XML Schema
Felles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF Arild Jansen, Afin
Felles grunndata som informasjonsinfrastruktur? Temaer: Hva er grunndata og metadata Litt mer om informasjonsinfrastrukturer» Installert base» Infrastruktur og nettverksøkonomi Datakvalitet har mange dimensjoner
DetaljerFelles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF Arild Jansen, Afin
Tverrsektorielle systemer og samspill i forvaltningen Hvordan kan vi bruke infarstrukturperspektivene Temaer: De politiske ambisjonene Elektronisk samhandling hva betyr det i praksis Noen eksempler : AltInn,
DetaljerDRI2001 : Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN
Forelesning 11107 Arild Jansen, AFIN Oppsummering Litt om styring, arkitektur, sematiske teknologier mm Temaer: Overblikk over pensum Lit tom styring, arkitektur med mer Litt om semantiske teknologier,
DetaljerDRI2001 : Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN
Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur» Hva skiller en informasjonsinfrastruktur fra et IS» Infrastrukturer har alltid en installert base
DetaljerFra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer
Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Gjesteforelesning AFIN 30.8.17 Øivind Langeland 1 Disposisjon og pensum Disposisjon: Bakgrunn Informasjonsinfrastrukturer
DetaljerDRI2001 : Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN
Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur» Hva skiller en informasjonsinfrastruktur fra et IS» Infrastrukturer og installert base» Litt om
DetaljerInformasjonsinfrastruktur i forvaltningen noen utfordringer Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO og Ressursnettverk for eforvaltning
Informasjonsinfrastruktur i forvaltningen noen utfordringer Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO og Ressursnettverk for eforvaltning Status og utfordringer Aktører og drivkrefter En brukervennlig
Detaljer1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN
FINF4001 Høsten 2008 Masteremne i forvaltningsinformatikk Undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Eforvaltning et overblikk Hvorfor er Forvaltningsinformatikk
DetaljerFra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen
Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 21. september 2011 Øivind Langeland (oivind.langeland@difi.no) Disposisjon og pensum
DetaljerFra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen
Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 2. september 2015 Øivind Langeland (oivind.langeland@gmail.com) Disposisjon og pensum
DetaljerForslag til Norsk Referansekatalog
Forslag til Norsk Referansekatalog Hva er Norsk Referansekatalog? Oversikt over åpne standarder som anbefales brukt i norsk offentlig forvaltning for å sikre elektronisk samhandling. Omfatter teknisk,
DetaljerDRI2001 Infrastrukturer Ofentlig styring eller privat monopol Forelesning , Arild Jansen, AFIN
Infrastrukturer for offentlig styring eller privat monopoler Forelesning 18.11.04 Temaer: Noen viktige egenskaper ved II - kort repetisjon Eksempler på noen infrastrukturer Infrastruktur og nettverksøkonomi
DetaljerVeikart Standardiseringsrådet
Veikart Standardiseringsrådet 17.03.2016 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT Avdeling for digital forvaltning Seksjon for nasjonal arkitektur Mål (endepunkt) Følgende mål er foreslått for
DetaljerFra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen
Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 5. september 2012 Øivind Langeland (oivind.langeland@difi.no) Disposisjon og pensum
DetaljerHvordan kan en gjenbrukbar NOARK kjerne bidra til samhandling mellom forvaltningsnivåene?
Hvordan kan en gjenbrukbar NOARK kjerne bidra til samhandling mellom forvaltningsnivåene? Thomas Sødring Høyskolen i Oslo thomas.sodring@jbi.hio.no +47 99 57 04 72 NOKIOS Workshop NOARK 5 26. Oktober 2010
DetaljerDagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen
Dagens forelesning Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2012 Hva ønsker vi å oppnå med de elektroniske
DetaljerKontekst. DRI3010 Emnekode 644 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 6
SIDE 1 AV 6 1 Kontekst «Kun én gang» målet/prosjektet, eller «once only» som det også blir referert som, baserer seg på at informasjon skal kunne deles på tvers av forvaltningen slik at brukeren bare trenger
DetaljerFelles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF 17.11.05 Arild Jansen, Afin
Felles grunndata som informasjonsinfrastruktur? Temaer: Hva er grunndata og metadata Litt mer om informasjonsinfrastrukturer» Installert base» Infrastruktur og nettverksøkonomi Datakvalitet har mange dimensjoner
DetaljerInterorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere
Forskning for innovasjon innen eforvaltning 4 mai 2007 Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere Innledning bakgrunn for forprosjektet Problemstillingene
DetaljerStatus for arbeidet med Referansemodell for elektronisk samhandling i og med offentlig forvaltning. Rammeverk for interoperabilitet
Status for arbeidet med Referansemodell for elektronisk samhandling i og med offentlig forvaltning Arne-Jørgen Berre SINTEF Arne.J.Berre@sintef.no Rammeverk for Rammeverk for Referansemodeller Referansemodell
DetaljerNasjonal informasjonsinfrastruktur for eforvaltning Hva kan vi lære av Internet?
Nasjonal informasjonsinfrastruktur for eforvaltning Hva kan vi lære av Internet? Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/ arildj@jus.uio.no
DetaljerForelesning , Arild Jansen, AFIN
Informasjonsinfrastrukturer for alle - eller økte forskjeller : Forelesning 9.11.2006 Temaer: Informasjonsinfrastrukturer For offentlig styring eller for økt rettsikkerhet? Infrastrukturer for private
DetaljerSemantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES): I hvilken grad er personvernet en hindring?
Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES): I hvilken grad er personvernet en hindring? NOKIOS onsdag 15. oktober 2008 Ståle Rundberg Direktør Erik Fossum Info-stab Plan- og og utviklingsavdelingen
DetaljerMetadata som infrastruktur - hva betyr dette i praksis?
Metadata som infrastruktur - hva betyr dette i praksis? Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO & RNeF Påstander eller premisser Å betrakte grunndata [og andre og felles komponenter] som infrastruktur
Detaljere-dialoger Framtidens eforvaltning eller.?
1 e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? NOKIOS 21. September 2011 Rune Gløersen Fagdirektør, IT og statistiske metoder Statistisk sentralbyrå 1 Utvikling i bruken av ALTINN SAM- HANDLE SAM- ORDNE
DetaljerDIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR
Felles informasjonsforvaltning i offentlig sektor Hvorfor trenger vi det, hva bør det omfatte og hvordan? Rune Sandland, Sjefsarkitekt Del 1 DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Tenke digitalt utvikle nasjonalt
DetaljerUtfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige
Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001
DetaljerHøring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og
DetaljerDRI 2001 Systemutviklingsarbeidet og nettsteder Forelesning
Systemutvikling utvikling av offentlig nettsteder DRI2001 forelesning 19.10 og pensumseminar 20.10 Fossefallsmetoden med laksetrapper Eksperimentell systemutvikling og prototyping Systemutvikling og offentlige
Detaljer1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN
FINF4001 Høsten 2006 Masteremne i forvaltningsinformatikk Om avdelingen og studiet Pensum og undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Ulike perspektiver
DetaljerOrganisatoriske, semantiske og tekniske utfordringene i offentlig sektor for å få til en god samhandling og utveksling av data
Organisatoriske, semantiske og tekniske utfordringene i offentlig sektor for å få til en god samhandling og utveksling av data Endre Grøtnes, Difi Endre.grotnes@difi.no FINF 4001 12.10.2010 Dagens forelesning
DetaljerHva er kommunikasjon en enkel modell. DRI 2010 Internet fra TCP/IP til semantisk web. Hva er datakommunikasjon? Ulike typer datanettverk
DRI 2010 Internet fra TCP/IP til semantisk web Grunnleggende om Internett Arkitektur prinsipper TCP/IP Litt om utviklingsfilosofien WWW Hva er hemmeligheten Fra databaser til XML og sematisk web Hva er
DetaljerTekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011
Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes Endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2011 Et liten (forsknings)advarsel Informasjonen dere får i dag
DetaljerHva er en infrastruktur?
Bygging av nasjonale informasjonsinfrastrukturer Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur» Hva skiller en informasjonsinfrastuktur fra et IS Noen viktige egenskaper ved II» Infrastrukturer har alltid
DetaljerDel 1. Infrastruktur. Figur 1.
SIDE 1 AV 7 I Digital agenda for Norge (Meld. St. 27(2015-2016)) omtales det at forvaltningen skal gjenbruke informasjon. Gjenbruk av informasjon i forvaltningen kan være effektivt ved at forvaltningen
DetaljerSentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi
Sentrale krav til IKT-anskaffelser Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Poenget Det finnes en liste over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Alle kravspesifikasjoner
DetaljerFelleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013
Felleskomponenter Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Målbildet i st. meld. 17 (2006) Forslag til fellestjenester og felleskomponenter Autentisering (eid) og autorisering Samtrafikknav
DetaljerOppsummering DRI
DRI1001 Digital forvaltning Oppsummering 14.11.2006 Datasystemer og informasjonssystemer IKT i offentlig virksomhet Saksbehandlersystemer IKT i samarbeid og beslutninger Styring av teknologiutvikling og
DetaljerHøringssvar Felles elektronisk tjenesteyting i offentlig sektor
Fornyings- og administrasjonsdepartementet postmottak@fad.dep.no Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 200701034 25.06.08 181/08 22.09.08 Høringssvar Felles elektronisk tjenesteyting i offentlig
DetaljerDifi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet
Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser
DetaljerDigitalisering av offentlig sektor
Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser
DetaljerUtvikling av offentlige tjenester på Internett
Utvikling av offentlige nett-tjenester : Hva og hvordan DRI 2001 Forelesning 20.09.07 Noen ulike typer tjenester Viktige krav til offentlige nettjenester Sammenheng mellom tjenestetrappa og nettsteders
DetaljerDigitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO
Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/
DetaljerAnbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling
Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling Retningslinje utgitt 03/2019 1 Publikasjonens tittel: Utgitt: 03/2019 Dokumenttype Retningslinje Utgitt av: Direktoratet for e-helse Kontakt: postmottak@ehelse.no
DetaljerStandarder for en tjenesteorientert arkitektur
Standarder for en tjenesteorientert arkitektur Forslag til anbefalinger Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Bakgrunn Standardiseringssekretariatet har fått utarbeidet en rapport om mulige standarder for
DetaljerVed avdelingsdirektør Tone Bringedal
Hvilke behov ser forvaltningen for samarbeid med IKT-bransjen og forskningsmiljøene? Ved avdelingsdirektør Tone Bringedal (tbr@difi.no) Workshop i regi av Ressursnettverket for eforvaltning IKT-politikken
DetaljerDRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon
Introduksjon til DRI 2001 1. forelesning 22. august 2006 Forelesningsplanen og pensum http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri2001/h06/ Pensum: http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri2001/h06/
DetaljerMålbildet for digitalisering arkitektur
Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital
DetaljerUtfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige?
Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige? Hvorfor fellestjenester - hvilke fellestjenester gjelder det Hvorfor er det så vanskelig : Juridiske, tekniske, organisatoriske, økonomiske
DetaljerNasjonal strategi for metadata
Nasjonal strategi for metadata Presentasjon i brukerforum for elektroniske tjenester Endre Grøtnes Bakgrunn Det er etablert et prosjekt som skal utarbeide et forslag til nasjonal strategi for bruk av metadata
DetaljerVelkommen til Tegnsett seminar
Velkommen til Tegnsett seminar Kristian Bergem, Difi Avdeling for IT-styring og samordning, ITS Faggruppe for standardisering og interoperabilitet, STI 6. desember 2011 Dagens agenda Difi Standardiseringsarbeidet
DetaljerFINF4001 H 06: Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN
Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur» Hva skiller en informasjonsinfrastuktur fra et IS Noen viktige egenskaper ved II» Infrastrukturer
DetaljerDRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 21. sept. 05 Informasjonssystem og datasystem Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer og perspektiver for SU-arbeidet
DetaljerAgenda. Mulige gevinster ved å samarbeide om løsninger. Tjenesteorientert arkitektur for UH sektoren. Kontekst for arkitekturarbeid
Arkitekturarbeide ved NTNU Carl-Fredrik Sørensen og Ole Langfeldt Arkitekter NTNU IT Agenda Kontekst for arkitekturarbeid IKT i UH-sektoren DIFI Arkitekturprinsipper Arkitektur i dag Trender i tiden Arkitektur
DetaljerSamle inn eller samhandle om statistiske data?
1 Samle inn eller samhandle om statistiske data? Statistisk sentralbyrå En institusjon som teller Fakta om SSB 932 ansatte per 30.06.2013 573 Oslo 359 Kongsvinger I tillegg Ca. 170 intervjuere (70 årsverk)
DetaljerAnbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret
E L M E R ENKLERE OG MER EFFEKTIV RAPPORTERING Middelthuns gate 27, Postboks 5250 Majorstua, N-0303 Oslo Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret Rapport fra ELMER-prosjektet 24. juli 2001 Et
DetaljerTidstyvseminar - DIFI 2015
Tidstyvseminar - DIFI 2015 Avd. dir. Arne Lunde, Oslo 18.november 2015 Rapportering - et tidstyvområde Mange av innspillene i tidstyvprosjektet omhandler tidskrevende og kompliserte administrative rapporteringskrav.
DetaljerDRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO
DRI 2001 13.9 : Introduksjon til systemutvikling. Introduksjon til systemutvikling Systemutvikling og nettstedsutvikling Om ulike typer offentlige nettsteder Kvalitetskrav til offentlige nettsteder Litt
DetaljerStandardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor
Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver
DetaljerFelles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019
Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT
DetaljerNavngivning av XML elementer
Navngivning av XML elementer Versjon 1.0 En anbefaling fra Norsk EDIPRO August 2002 Norsk EDIPRO Tel. 22 12 83 90 Postboks 2526 Soll Fax. 22 12 83 97 0202 Oslo Internet: www.edipro.no Forord Språket XML,
DetaljerHøring - Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor
18.10.2011 Deres ref Vår ref Dato 11/1947 18.10.2011 Høring - Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Vedlagt oversendes en høringsuttalelse til overnevnte
DetaljerELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.
ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway
DetaljerDistributed object architecture
Forelesning IMT2243 6. April 2010 Tema: forts. arkitektur og design av programvare Prosjektstatus Programvarearkitektur Oppsummering fra før påske Distribuerte objektarkitektur MDA - Model Driven Architecture
DetaljerOppsummering DRI
DRI1001 Digital forvaltning Oppsummering 29.11.2005 Datasystemer og informasjonssystemer IKT i offentlig virksomhet Saksbehandlersystemer IKT i samarbeid og beslutninger Styring av utvikling og bruk Litt
Detaljer«Standard for begrepsbeskrivelser»
«Standard for begrepsbeskrivelser» Standardiseringsrådet, 13. mars 2012 Steinar Skagemo Tema Bakgrunn Behovet for standarder innenfor området metadata/semantikk/begrepsarbeid Spesielt om behovet for standard
DetaljerARKIV I SAMTID OG FRAMTID Utfordringer med portaler og integrering av fagsystemer og sak-/ arkivsystemer. Astrid Øksenvåg Daglig leder ekor as
ARKIV I SAMTID OG FRAMTID Utfordringer med portaler og integrering av fagsystemer og sak-/ arkivsystemer. Astrid Øksenvåg Daglig leder ekor as enorge - ekommune Alle nye interaktive, offentlige tjenester
DetaljerIntegrasjon Altinn. 31. august 2009 Morten Græsby
Integrasjon Altinn 31. august 2009 Morten Græsby 1 Formål Gi en grunnleggende oversikt over muligheter for integrasjon mot den nye Altinn-løsningen Fokus på integrasjon mot Altinn tjenester: Sluttbrukersystem
DetaljerNår en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum
Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling Arild Haraldsen Partnerforum 22.1 2018 Hvordan tilpasser forvaltningen seg endringer i omgivelsene? Teknologisk utvikling? Sosiale
DetaljerPRESENTASJON Uttrekk og bevaring av eldre fagsystem med dots kjernen
UTTREKK OG BEVARING FRA ELDRE FAGSYSTEM 21 nov 2012 KDRS Samling PROSJEKT Prosjektet fokuserer på utfordringen knyttet til bevaring av fagsystem slik beskrevet i Riksrevisjonens rapport. Prosjektets har
DetaljerInfrastrukturer, nettverk og demokrati Offentlig styring eller private monopoler
Infrastrukturer, nettverk og demokrati Offentlig styring eller private monopoler Forelesning, DRI3010, 24. november 2010 Noen IT-politiske spørsmål Hva er likheter og forskjeller mellom infrastruktur og
DetaljerSTANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID
S ARBEID OLAF ØSTENSEN STATENS KARTVERK ANDRE BAKGRUNNSDOKUMENTER Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor Bruk av åpne IT-standarder og åpen kildekode i offentlig sektor FAD OPPRETTER
DetaljerDigitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting
Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting En reise gjennom digitalisering av kommunal sektor. 2005-2010
DetaljerArild Jansen, AFIN, FINF H 2013
E-Forvaltningsreformer i praksis. Hvilke gevinster får vi Eksempler på IKT- og omstillingsprosjekter i staten Tema : Fra visjoner til mål, resultater og effekter hva snakker vi om Hvilke mål skal vi oppnå
DetaljerNorStellas 3 strategiske prosjekter i 2007
NorStella Stiftelse med oppgave å fremme bruk av internasjonale standarder i elektronisk samhandling og forretningsdrift. Nasjonalt kontaktpunkt for norsk deltakelse i internasjonale fora relatert til
DetaljerRoller og ansvar ved deling av personopplysninger
Roller og ansvar ved deling av personopplysninger erfaringer fra NAV og Skatteetaten SKATE 5.12.18 Skatteetaten Tor Ivar Grina NAV Håkon Jendal Felles utfordringsbilde for Skatteetaten og NAV Innhenter
Detaljereforvaltning visjoner og realiteter Forelesning 06.11.2006, Arild Jansen, AFIN
eforvaltning visjoner og [norske] realiteter DRI 2001 forelesning 07.11.2006 eforvaltning: rammeverket og tjenestetrappa Eksempler: AltInn, Samordnet opptak og MinSide Systemutvikling som samspillet mellom
DetaljerNasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet?
Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Samdok konferansen 2013 Gardermoen, 3. desember 2013 Kristian Bergem, Difi Målbildet for offentlig sektor Brukerorientert
DetaljerLitt kontekst Topic maps er en måte å organisere informasjon på en ISO standard (ISO/IEC 13250:2000) en XML applikasjon et lag oppå XML (gjerne også o
Topic maps Orden i informasjonskaos Lars Marius Garshol, larsga@ontopia.net Litt kontekst Topic maps er en måte å organisere informasjon på en ISO standard (ISO/IEC 13250:2000) en XML applikasjon et lag
DetaljerNotat om Norge digitalt og Norvegiana
mai 2015 Notat om Norge digitalt og Norvegiana Rammer og forutsetninger Dette notatet tar for seg problemstillinger som er aktuelle for samhandling mellom Norvegiana og Norge digitalt i et fremtidig digitalt
DetaljerForskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning
Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 24.06 2011 med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
DetaljerEr Noark 5 og Datakvalitet det neste steget for depot? Thomas Sødring thomas.sodring@jbi.hio.no 22452610/99570472
Er Noark 5 og Datakvalitet det neste steget for depot? Thomas Sødring thomas.sodring@jbi.hio.no 22452610/99570472 Bakgrunn Inspirert av et møte med Frode flere år tilbake Kan vi måle datakvaliteten til
DetaljerRoller og ansvar ved deling av opplysninger
Roller og ansvar ved deling av opplysninger erfaringer fra NAV og Skatteetaten SKATE 5.12.18 Et felles mål om å gjøre informasjon mest mulig produktivt for samfunnet Digitaliseringen skyter fart stor vekst
DetaljerDRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 12. sept. 06 Forholdet mellom informasjonssystemet og virkeligheten Hva innebærer utvikling av et IS (systemutvikling: SU) Å utvikle et IS det
DetaljerSystem integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,
System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration
DetaljerStrategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode
Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig
DetaljerOppgave 1. Det står flere ambisjoner bak innføring av IKT-politikken. Under kan vi liste noen av de viktigste.
SIDE 1 AV 14 Oppgave 1 Digital agenda for Norge forutsetter digitalisering av kommunikasjon mellom samfunnet og det offentlige, og ikke minst mellom politikere og forvaltningen. Hovedprioriteringer for
DetaljerXML og Mobilt Internett
XML og Mobilt Internett Bjørn Nordlund forsker bjornno@nr.no www.nr.no Bakgrunn Cand Scient fra UIO Jobber med mobile tjenester Multimodale grensesnitt Kontekstavhengige tjenester Har også jobbet med en
DetaljerFelles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019
Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.
DetaljerSAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING
SAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING NOKIOS, Trondheim, 26. oktober 2010 Hans Solli-Sæther, dr. oecon Handelshøyskolen BI & Semicolon-prosjektet Mange offentlige virksomheter sitter på informasjon
DetaljerHva? Disposisjon. Digitalt førstevalg hva hvorfor hvordan?
Disposisjon Digitalt førstevalg hva hvorfor hvordan? Heldagsseminar AFIN 24.0.203 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Primært gjennomgang
DetaljerHvordan lage gode offentlige nettsider?
Hvordan lage gode offentlige nettsider? Oslo 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Velkommen Kristian Bergem 12.11.2009 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for forvaltning
DetaljerIDA 350, oppgave 4. André Børge Kjetil (gruppe2) 3. november 2005
IDA 350, oppgave 4 André Børge Kjetil (gruppe2) 3. november 2005 1 Innhold 1 Innledning 3 2 XML 3 3 Kort om URI 4 4 RDF 5 5 Ofte spurte spørsmål om RDF 10 6 RDF vs XML 13 7 Program som gjør det lettere
DetaljerSynkron overføring - Digitalt skapt materiale fra kommunene. Petter B. Høiaas Rådgiver, IKA Kongsberg
Synkron overføring - Digitalt skapt materiale fra kommunene Petter B. Høiaas Rådgiver, IKA Kongsberg Hva er synkron overføring? «forenkle og effektivisere prosessene rundt arkivdanning i kommunal sektor»
DetaljerDRI2001 forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 6.10.04 Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer for SU-arbeidet Ulike SU-metoder Perspektiver i SU-arbeidet SU er
DetaljerMPEG-7. Problemstilling:
MPEG-7 Knut Holmqvist Problemstilling: Hva tilsvarer fritekstsøk i video- og audiodatabaser? Må kunne Indeksere Spørre Søke Se gjennom Levere Multimedia Informasjon om data Metadata Dublin Core Resource
DetaljerLøsningsarkitektur i og rundt Altinn. 31. august 2009 Wilfred Østgulen
Løsningsarkitektur i og rundt Altinn 31. august 2009 Wilfred Østgulen 1 Formål Formålet med presentasjonen er å gi dere et innblikk i hvordan vi har tenkt og jobbet med arkitektur i den nye Altinn-løsningen
DetaljerIKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling
IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».
DetaljerSamordnet masteropptak hvilke planer har Unit?
Samordnet masteropptak hvilke planer har Unit? 30. Oktober 2018 Natasha Harkness Seniorrådgiver Unit Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Units oppdrag og mål ifm masteropptak
DetaljerIntroduksjon til 3290
Introduksjon til 3290 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 29 / 30.08.2017 Gruppetimene Presentasjon og diskusjon av ukens tema, pensum og begreper. Tirsdager 14:15-16:00 Onsdager 12:15-14:00 Dere kan møte
Detaljer