digital forvaltning Noen viktige egenskaper ved II Infrastrukturer har alltid en installert base Hva kan vi lære av Internet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "digital forvaltning Noen viktige egenskaper ved II Infrastrukturer har alltid en installert base Hva kan vi lære av Internet"

Transkript

1 Informasjonsinfrastruktur som basis for Temaer: digital forvaltning Hva er en [informasjons]infrastruktur Noen viktige egenskaper ved II Infrastrukturer har alltid en installert base Hva kan vi lære av Internet Utvikling/drift og vedlikehold forutsetter en annen tilnærming og er mer krevende en for IS Hvorfor er II-perspektivene viktig Hva er en II for eforvaltningen Infrastruktur og nettverksøkonomi Sammenkobling av infrastrukturer,

2 Hva er en infrastruktur? En generell definisjon (Webster dictionary) A substructure or underlying foundation; esp., the basic installations and facilities on which the continuance and growth of a community, state, etc. depends as roads, schools, power plants, transportation and communication systems, etc. Eksempler på tradisjonelle infrastrukturer Fysiske infrastrukturer: Veier, jernbane, flyplasser, strøm-, vann-, søppelhåndtering, kloakk,.. Tradisjonelle kommunikasjoner: Telefon, radio, TV, Kunnskapsinfrastrukturer Skoler, biblioteker, universiteter og forskningsinstitusjoner, etc

3 Eksempler på nye elektroniske (digitale) infrastrukturer Nasjonale (basis) kommunikasjonsinfrastrukturer Telekommunikasjonsnett: ISDN, Internet, GSM, UMTS... Nasjonal basis informasjonsinfrastruktur Internett med WWW-applikasjoner Sektorvise informasjonsinfrastrukturer Privat: Transport/reiseliv,, banksektoren (BBS++) Offentlig: Nasjonalt helsenett, Nødnettet, Bedrifts- og konsernspesifikke infrastrukturer Hydro, Statoil, dagligvarekjedene, Servicefunksjoner som infrastrukturer : Elektroniske Betalingssystemer [PKI: Public Key Infrastructure]

4 Hva karakteriserer en informasjonsinfrastruktur I Åpen (ikke lukket, ) dvs. alle spesifikasjoner, grensesnitt mm er tilgjengelig og veldokumentert, f eks. Internett, men ikke Apple plattformen) Felles for alle (som den er ment for) Deles av mange (kan også være et problem: spam, virus, ) Muliggjørende (enabling) Svært viktig for innovasjoner Gjennomsiktig- transparent: alle behandles i utgangspunktet likt Den filtrerer eller «skjuler» ikke noe, (jf Facebook sensur, google skjulte rangeringskriterier Standardisert ofte lagdelt og modularisert Gir større fleksibilitet og kan endringsdyktighet Lang levetid bygger på installert base (evigvarende?) Kan ikke (uten videre) glemme fortida (eks:spor-bredde, Querty-tastatur,. Sosio-teknisk konstruksjon Både tekniske, organisatoriske, økonomiske (og sosiale) faktorer Kilder Hanseth ( 2002), McGarthy (1996)

5 Hva skiller infrastrukturer fra informasjonssystemer Informasjonssystemer Bestemt, avgrenset formål Toppstyrt utvikling Begrenset levetid Kan erstattes med et nytt (gjennom revolusjon ) Baseres på sentral kontroll Standardisering etter behov Infrastrukturer Generelt, bredt formål Delvis utviklet neden i fra Ingen start- eller dødsdag Alltid en forhistorie Må utvikles skrittvis (evolusjonært) Ingen har full kontroll Ofte uventede sideeffekter Standardiserte grensesnitt og ofte standard formater/protokoller

6 Hva karakteriserer en infrastruktur - II Ruhleder og Star peker også på disse egenskapene : Heterogen mange ulike typer komponenter Hele tiden under utvikling (evolving) Bygger på en installert base Integrert del av praksis og daglige arbeidsrutiner Usynlig (taken as granted), først synlig ved sammenbrudd Kan ikke konstrueres, må gradvis utvikles

7 Installert base Infrastrukturer kan aldri bygges på bar bakke Noe eksisterer allerede Den installerte basen omfatter Node i nettverket; utstyr og programvarer, Leverandører, vedlikehold- og driftspersonell Prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis Protokoller, standarder, standardiseringsorganer, Kunnskap, kompetanse og erfaringer, dokumentasjon, Den installerte basen er et heterogent nettverk av menneskelige og tekniske komponenter Kan bare bli modifisert og utvidet aldri helt glemt Eks: Qwerty tastaturet, sporbredden på togskinner Strategi for utvikling/vedlikehold: Drifting og kultivasjon (jf Ciborra)

8 Noen generelle informasjonssystemer får etter hvert karakter av informasjonsinfrastrukturer De åpner seg mot flere brukermiljøer og bruksmåter som en felles basis De kan brukes mot ulike systemløsninger De oppviser stabilitet over tid De oppfattes som standard og får en standardiserende effekt Kan møte nye behov hos både tilbydere og (for)brukere Eks Elektronisk betalinsgsystemer, Felles bookingssystemer,, Digitale pasientjournaler i helsesektoren Samordnet opptak, studentweb en, osv inne utdanningssystemet Hva innebærer dette i praksis for arbeidet med videreutvikling og drift? Kan Facebook i dag betraktes som en II?

9

10 Slik?

11 Eller slik?

12 Noen sentrale prinsipper for bygging av Internett Lagdeling : Programmene er delt i vertikale lag som bygger på hverandre, men utveksler data gjennom enkle formater Eks. E-post (SMTP) bygger på TCP, som bygger på IP, Modularisering Funksjoner og tjenester atskilles i programmer som arbeider selvstendig Eks: e-post, filoverføring og WWW er helt adskilte tjenester Minimumsløsninger Hver tjeneste er så enkel som mulig Ende-til-ende løsninger Minimal funksjonalitet i nettverket (infrastrukturen) Hva er motargumentene (ulempene) ved disse prinsippene

13 «Enkelt å bygge nye etasjer eller tilleggsrom Lagdeling

14 Bygg modulært etter enkle grunnprinsipper «Uendelige» muligheter og variasjoner, forutsatt at grensesnitts-regler overholdes

15 TCP/IP-modellen.. Brukertjenester TCP IP Det fysiske Nettet Modularisert og lagdelt Vekt på enkelhet, minimal funksjonalitet og standarder Fleksibelt med veldefinere grensnitt, tjenestekvalitet og funksjonalitet Skille mellom protokoll og tjeneste.

16 Internett rkitekturen - skjematisk

17 Ulike lag i Internetts arkitektur forenkelt. Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Basistjenester, f eks. e- post, filoverføring, www Aplikasjonsdefinerte protokoller : Social medier mm SMTP, Telnet, FTP, DNS, HTTP, Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Basistjenester, f eks. e- post, filoverføring, www Ende-til-ende utveksling av data Adressering og ruting Transport: TCP Internett: IP Ende-til-ende utveksling av data, Adressering og ruting Kontroll av linjer/forbindelser,. Lokalnett, ISDN, ASDL,.. Kontroll av linjer/forbindelser

18 II SOM STORE, KOMPLEKSTE SOSIO-TEKNISKE SYSTEM (Margunn Aanestad, Ifi) Ruhleder og Star (1996) peker også på disse egenskapene : Hele tiden under utvikling (evolving) Bygger på en installert base Integrert del av praksis og daglige arbeidsrutiner Usynlig (taken as granted), først synlig ved sammenbrudd 3 påstander Infrastrukturer kan rulles ut, men må kultivereres (vanne, luke/tynne, beskjære, tilpasse,.) Terrenget er ikke plener (greenfields : flate, jevn,) men naturlig terreng (brownfield: bakkete, ujevne, vehetasjon Ikke «grand design» strategi, men små, skrittvise «piloter,..) Klarlegge ulike risiki

19 Eller slik?

20 Er Internett en informasjonsinfrastruktur? Åpen Ja Felles for alle Ja, både tilbydere og brukere Deles av alle Ja, prinsipielt av alle Muliggjørende Ja Hele tiden under utvikling Ja Gjennomsiktig og usynlig Stort sett ja Standardisert og lagdelt Ja Lang levetid: Ja, vi håper det? Integrert del av praksis For mange, ja Sosio-teknisk konstruksjon Ja Installert base Ja : men hva var den? Internett må sies å oppfylle nær alle krav en II Hva med Apple, MS Windows, Facebook?

21 Difis nasjonale fellesløsninger Fra Stig Hornnes 11.10) Nasjonal arkitektur Åpen Tilgjengelig for alle Enabling Deles av alle Transparent Standardisert Sosial-teknisk konstruksjon Evivvarende.... Hvilke av disse kan sies å oppfylle «kravene» til å være en II

22 Infrastrukturer og nettverksøkonomi Økonomiske fordeler øker med størrelsen Verdien øker ved vekst i antall brukere F eks. verdien (nytten) av en standard øker med antall brukere Nettverks eksternaliteter Skjer ved at en markedsaktør påvirker andre uten at det blir betalt noen kompensasjon Positive og negative eksternaliteter + Nye tjenester øker verdien for andre tilbydere og brukere - Spam, virus, kø/kapasitetsproblemer Sti-avhengighet og Innlåsning (lock-ins) Tidlige designvalg kan ha svært uheldige konsekvenser Låst til eksisterende standard løsninger, eks Querty- tastaturet, sporbredden på toget (installert-base problemeatikk) Tidlig standardisering kan føre til dårlige løsninger De beste alternativer går ikke alltid av med seieren, jf kampen om universell video-standarder, og nå ulike digitale signatur-løsninger

23 Installed base som en aktør Re-enforcing mechanisms In order to work, it must be aligned with the existing Larger installed base Further adoption More complements produced Greater credibility of standards Reinforces values to users

24 Integrasjon og sammenkobling To grunnleggende ulike typer integrasjon eller sammenkobling av infrastrukturer Vertikal integrasjon, som innebærer at applikasjoner knyttes til en bestemt infrastruktur, Typisk i telenettene, som f eks. SMS som en integrert del an mobiltelefonnettet Horisontal integrasjon, dvs samvirke mellom nettverk på ulike lag, Internett, LAN - WLAN Såkalt konvergens er blant annet knyttet til integrasjon på ulike nivåer

25 Vertikal integrasjon Nettverk Lag Applikasjoner.. Tjenester.. Nett/Transport -laget Linjelag Fysisk lag Nett A Konverterer (oversetter) Nett B Applikasjoner.. Tjenester.. Nett/Transport -laget Linjelag Fysisk lag Karakteristiske trekk -Hver nett har egne løsninger på alle nivåer, som regel lukket -Datautveksling mellom nett forutsetter konvertering på alle lag -Eksempler er dagens Apple, Facebook, tidligere MS Windows,..

26 Horisontal Integrasjon (samvirke) Nettverk Lag Applikasjoner.. Tjenester.. Nett/Transport -laget Linjelag Nett A Konverterer C Konverterer B Konverterer A Nett B Fysisk lag

27 Dekomponere informasjonsinfrastrukturer Strukturer og lag av infrastrukturer

28 Ulike tilnærminger til utvikling av infrastrukturer Topp-styrt utvikling Målet er den rasjonelle og fullstendige, perfekte løsningen Søker å inkludere alle gode ønsker og behov Spesifikasjonsdrevet: fossefallsmetoden Lukket verden og sentralisert kontroll Monolittisk organisasjon Som regel implementert revolusjonært (alt på en gang) Nedenfra-opp utvikling eksperimentell og iterativ Involverer flere bruker og miljøer Starter med minimumsløsninger Akseptere kompromisser og søker pragmatiske løsninger Det gode er ikke det bestes fiende

29 Internet som felleskomponenter Hva kan vi lære? Internetmodellen Prosessen Eksperimentell, evolusjonær, bottom-up Arkitektur Distribuert, ende-tilende, lagdelt & modulært (horisontal integrasjon Governanc e struktur Løst koordinert basert på få prinsipper. Åpne standarder Telebransjen/deler av IT-bransjen Spesifikasjonsdrevet, topp-styrt, Sentralisert, vertikalt integrert, mest mulig funksjonalitet i nettet Sterk koordinering og styring. (delvis) lukkede standarder DND-seminar

30 Internett modellen The TCP/IP tilnærmingen Utgangspunkt i behovet for å knytte sammen ulike nett Basert på lagdeling og horisontal integrasjon Minimumsfunksjonalitet på nett-laget og lavere lag Balansere standarder og fleksibilitet Åpenhet Dubleringer og konvertere (oversettere/gateways) Minimale standarder Foreløpige, gradvis forbedringer Hvilke aspekter er relevante Både tekniske og menneskelige Internet har gradvis fått gjennomslag og vokst gjennom sjølforsterkende effekter (installert base positive eksternaliteter

31 ODIN: Standardisering/NOSIP: htm Samferdselsdepartementet:, f eks /index-dok000-b-n-a.html Noen lenker Bakgrunnslitteratur: - Ciborra et al: From Control to drift, kap. 2,4 and 5 - Hanseth, Ole: From Systems to Networks and infrastructures resubm2.html Offentlige dokumenter :

32 Hvorfor en teorier om infrastrukturer viktig En teori gir en mer presis beskrivelse av egenskapene ved en II Eks hva skiller en infrastrukturer fra informasjonssystemer i En teori kan gi bedre forståelse av hvordan infrastrukturer utvikles og endres Internet, OSI, ERP -systemer Kan derved også gi oss kunnskap og erfaringer hvordan vi kan utvikle/vedlikeholde nye infrastrukturer, f eks. Hvordan lykkes med å skape arkitektur for elektronisk samhandel hvordan etablere en felles elektronisk pasientjournal Hvordan etablere felles digitale signaturer/pki

FINF4001 H 06: Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN

FINF4001 H 06: Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur» Hva skiller en informasjonsinfrastuktur fra et IS Noen viktige egenskaper ved II» Infrastrukturer

Detaljer

Hva er en infrastruktur?

Hva er en infrastruktur? Bygging av nasjonale informasjonsinfrastrukturer Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur» Hva skiller en informasjonsinfrastuktur fra et IS Noen viktige egenskaper ved II» Infrastrukturer har alltid

Detaljer

DRI2001 : Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN

DRI2001 : Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur» Hva skiller en informasjonsinfrastruktur fra et IS» Infrastrukturer har alltid en installert base

Detaljer

DRI2001 Infrastrukturer Ofentlig styring eller privat monopol Forelesning , Arild Jansen, AFIN

DRI2001 Infrastrukturer Ofentlig styring eller privat monopol Forelesning , Arild Jansen, AFIN Infrastrukturer for offentlig styring eller privat monopoler Forelesning 18.11.04 Temaer: Noen viktige egenskaper ved II - kort repetisjon Eksempler på noen infrastrukturer Infrastruktur og nettverksøkonomi

Detaljer

DRI2001 : Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN

DRI2001 : Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur» Hva skiller en informasjonsinfrastruktur fra et IS» Infrastrukturer og installert base» Litt om

Detaljer

Felles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF Arild Jansen, Afin

Felles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF Arild Jansen, Afin Felles grunndata som informasjonsinfrastruktur? Temaer: Hva er grunndata og metadata Litt mer om informasjonsinfrastrukturer» Installert base» Infrastruktur og nettverksøkonomi Datakvalitet har mange dimensjoner

Detaljer

Informasjonssystemer eller -infrastrukturer Forelesning , Arild Jansen, AFIN

Informasjonssystemer eller -infrastrukturer Forelesning , Arild Jansen, AFIN Informasjonssystemer og Informasjonsinfrastrukturer DRI 2001 forelesning 261005 og Innføring av et arkiv og saksbehandlersystem Samspillet mellom innføring og bruk av et IKT-system, organisatoriske forutsetninger

Detaljer

FINF4001: Informasjonsinfrastrukturer: Hva, hvor, hvorfor og hvordan?

FINF4001: Informasjonsinfrastrukturer: Hva, hvor, hvorfor og hvordan? Temaer: Bygging av nasjonale informasjonsinfrastrukturer o Hva er en [informasjons]infrastruktur o Noen viktige egenskaper ved II o II og den installert basen o Hvorfor er II-perspektivene viktig o Hva

Detaljer

DRI2001 Systemutvikling i praksis Forelesning , Arild Jansen, AFIN

DRI2001 Systemutvikling i praksis Forelesning , Arild Jansen, AFIN Systemutvikling i praksis DRI 2001 forelesning 031104 Innføring av et arkiv &saksbehandlersystem i en kommune Samspillet mellom innføring og bruk av et IKT-system, organisatoriske forutsetninger og krav

Detaljer

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Gjesteforelesning AFIN 30.8.17 Øivind Langeland 1 Disposisjon og pensum Disposisjon: Bakgrunn Informasjonsinfrastrukturer

Detaljer

Forelesning , Arild Jansen, AFIN

Forelesning , Arild Jansen, AFIN Informasjonsinfrastrukturer for alle - eller økte forskjeller : Forelesning 9.11.2006 Temaer: Informasjonsinfrastrukturer For offentlig styring eller for økt rettsikkerhet? Infrastrukturer for private

Detaljer

Nasjonal informasjonsinfrastruktur for eforvaltning Hva kan vi lære av Internet?

Nasjonal informasjonsinfrastruktur for eforvaltning Hva kan vi lære av Internet? Nasjonal informasjonsinfrastruktur for eforvaltning Hva kan vi lære av Internet? Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/ arildj@jus.uio.no

Detaljer

Metadata som infrastruktur - hva betyr dette i praksis?

Metadata som infrastruktur - hva betyr dette i praksis? Metadata som infrastruktur - hva betyr dette i praksis? Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO & RNeF Påstander eller premisser Å betrakte grunndata [og andre og felles komponenter] som infrastruktur

Detaljer

Informasjonsinfrastruktur i forvaltningen noen utfordringer Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO og Ressursnettverk for eforvaltning

Informasjonsinfrastruktur i forvaltningen noen utfordringer Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO og Ressursnettverk for eforvaltning Informasjonsinfrastruktur i forvaltningen noen utfordringer Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO og Ressursnettverk for eforvaltning Status og utfordringer Aktører og drivkrefter En brukervennlig

Detaljer

Gruppetime INF3290. Onsdag 23. september

Gruppetime INF3290. Onsdag 23. september Gruppetime INF3290 Onsdag 23. september Dagens plan 1. Gå gjennom ukens artikler a. Reflexive integration in the development and implementation of an Electronic Patient Record system (Hanseth, Jacucci,

Detaljer

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 21. september 2011 Øivind Langeland (oivind.langeland@difi.no) Disposisjon og pensum

Detaljer

Hvordan er fortiden relevant for framtiden

Hvordan er fortiden relevant for framtiden Hvordan er fortiden relevant for framtiden Hva kan vi lære av gårsdagen for å lykkes bedre i morgen Arild Jansen Professor emeritus i forvaltningsinformatikk Senter for rettsinformatikk Universitetet i

Detaljer

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 2. september 2015 Øivind Langeland (oivind.langeland@gmail.com) Disposisjon og pensum

Detaljer

Margunn Aanestad: Velkommen til INF3290! 27. august 2012

Margunn Aanestad: Velkommen til INF3290! 27. august 2012 Margunn Aanestad: Velkommen til INF3290! 27. august 2012 Praktisk om kurset: Forelesinger mandag 12-14 (rom 1456 Shell) Seminar tirsdag 12-14 (2438 Logo) Vi starter i morgen Diverse aktiviteter Vurdering

Detaljer

INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen

INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen 15.11.2013 INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen Eksamen For å bestå kurset må dere bestå eksamen Følg de formelle kravene Diskuter gjerne, men individuell besvarelse Ikke bruk mye plass

Detaljer

Noen lærdommer fra Internetts historie (Hanseth & Lyytinens design-prinsipper for II)

Noen lærdommer fra Internetts historie (Hanseth & Lyytinens design-prinsipper for II) Noen lærdommer fra Internetts historie (Hanseth & Lyytinens design-prinsipper for II) INF 3290, mandag 29. oktober 2012 Margunn Aanestad, margunn@ifi.uio.no 1 Plan for i dag: Tema: Internetts historie

Detaljer

DRI1002 Våren 2005 Seminar 7. mars IKT og organisering

DRI1002 Våren 2005 Seminar 7. mars IKT og organisering DRI1002 - IKT og informasjonssøking 6. Seminar uke 10: IKT og organisasjon Ulike perspektiver på styring av Internett Tekniske egenskaper: Arkitektur og protokoller Organisatorisk perspektiver: Hierarki

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum 1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum

Detaljer

Hvordan vokser informasjonsinfrastrukturer? Noen lærdommer fra Internetts historie

Hvordan vokser informasjonsinfrastrukturer? Noen lærdommer fra Internetts historie Hvordan vokser informasjonsinfrastrukturer? Noen lærdommer fra Internetts historie INF 3290, mandag 14. november 2011 Margunn Aanestad, margunn@ifi.uio.no 1 Plan for i dag: Tema: Internetts historie Eksempel

Detaljer

Uke 4. Magnus Li INF /

Uke 4. Magnus Li INF / Uke 4 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 19/20.09.2017 Repetisjon av begreper Oppgave Radiologisystem Økonomisystem Administrasjonen Radiologisk avdeling Avdeling for rehabilitering Pasientjournal Pasient

Detaljer

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 5. september 2012 Øivind Langeland (oivind.langeland@difi.no) Disposisjon og pensum

Detaljer

Høring - Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor

Høring - Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor 18.10.2011 Deres ref Vår ref Dato 11/1947 18.10.2011 Høring - Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Vedlagt oversendes en høringsuttalelse til overnevnte

Detaljer

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN FINF4001 Høsten 2008 Masteremne i forvaltningsinformatikk Undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Eforvaltning et overblikk Hvorfor er Forvaltningsinformatikk

Detaljer

eforvaltning visjoner og realiteter Forelesning 06.11.2006, Arild Jansen, AFIN

eforvaltning visjoner og realiteter Forelesning 06.11.2006, Arild Jansen, AFIN eforvaltning visjoner og [norske] realiteter DRI 2001 forelesning 07.11.2006 eforvaltning: rammeverket og tjenestetrappa Eksempler: AltInn, Samordnet opptak og MinSide Systemutvikling som samspillet mellom

Detaljer

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige?

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige? Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige? Hvorfor fellestjenester - hvilke fellestjenester gjelder det Hvorfor er det så vanskelig : Juridiske, tekniske, organisatoriske, økonomiske

Detaljer

Introduksjon til 3290

Introduksjon til 3290 Introduksjon til 3290 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 29 / 30.08.2017 Gruppetimene Presentasjon og diskusjon av ukens tema, pensum og begreper. Tirsdager 14:15-16:00 Onsdager 12:15-14:00 Dere kan møte

Detaljer

Infrastrukturer, nettverk og demokrati Offentlig styring eller private monopoler

Infrastrukturer, nettverk og demokrati Offentlig styring eller private monopoler Infrastrukturer, nettverk og demokrati Offentlig styring eller private monopoler Forelesning, DRI3010, 24. november 2010 Noen IT-politiske spørsmål Hva er likheter og forskjeller mellom infrastruktur og

Detaljer

DRI1002-V05 1. forelesning Arild Jansen, AFIN

DRI1002-V05 1. forelesning Arild Jansen, AFIN DRI1002 - IKT og informasjonssøking 1. Seminar uke3 Hovedpunktene i seminaret Oversikt over kurset: Seminarene Øvelser og obligatoriske oppgaver presentasjon http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri1002/v05/unde

Detaljer

Felles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF 17.11.05 Arild Jansen, Afin

Felles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF 17.11.05 Arild Jansen, Afin Tverrsektorielle IKT- systemer og interorganisatoriske samarbeid Temaer: Hva er utfordringene Elektronisk samhandling hva betyr det i praksis Felles grunndata som informasjonsinfrastruktur» Tekniske, juridiske

Detaljer

Hva er kommunikasjon en enkel modell. DRI 2010 Internet fra TCP/IP til semantisk web. Hva er datakommunikasjon? Ulike typer datanettverk

Hva er kommunikasjon en enkel modell. DRI 2010 Internet fra TCP/IP til semantisk web. Hva er datakommunikasjon? Ulike typer datanettverk DRI 2010 Internet fra TCP/IP til semantisk web Grunnleggende om Internett Arkitektur prinsipper TCP/IP Litt om utviklingsfilosofien WWW Hva er hemmeligheten Fra databaser til XML og sematisk web Hva er

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll

Detaljer

Uke 7. Magnus Li INF /

Uke 7. Magnus Li INF / Uke 7 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 17/18.10.2017 Innlevering 1 Innlevering 1 Gjør det enkelt for leser å følge med! - Struktur - Språk - Figurer - Tabeller Et mål er å vise at dere har lest og forstått

Detaljer

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur Kapittel 1 Kapittel 1 Telenett 1.1 Hva er telekom?........................................ 17 Bokas oppbygging...................................... 18 Historisk tilbakeblikk....................................

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? Forelesninger 6.11.2012 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med ulike tenkemåter,

Detaljer

Hva består Internett av?

Hva består Internett av? Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:

Detaljer

Felles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF Arild Jansen, Afin

Felles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF Arild Jansen, Afin Tverrsektorielle systemer og samspill i forvaltningen Hvordan kan vi bruke infarstrukturperspektivene Temaer: De politiske ambisjonene Elektronisk samhandling hva betyr det i praksis Noen eksempler : AltInn,

Detaljer

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar? Temaer: DRI 1001 Forelesninger 4.11.2008 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet

Detaljer

Velkommen til INF3290!

Velkommen til INF3290! 23.08.2013 Velkommen til INF3290! Margunn Aanestad og Petter Nielsen Praktisk om kurset: Forelesinger fredag 12-14 (rom 1416 Smalltalk) Kursansvarlige: Margunn Aanestad og Petter Nielsen Epost: {margunn,

Detaljer

Styringsparadokser: Digitalisering krever endring av praksis

Styringsparadokser: Digitalisering krever endring av praksis Styringsparadokser: Digitalisering krever endring av praksis Thomas Hoholm Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for helseledelse Digitalisering krever endring av praksis Behov for

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

Oppsummering DRI

Oppsummering DRI DRI1001 Digital forvaltning Oppsummering 14.11.2006 Datasystemer og informasjonssystemer IKT i offentlig virksomhet Saksbehandlersystemer IKT i samarbeid og beslutninger Styring av teknologiutvikling og

Detaljer

Integrasjon og nettverk

Integrasjon og nettverk Integrasjon og nettverk 1 Kommunikasjon 2 Driver - oversettelsesmaskin "Ånden er villig men kjødet er skrøpelig" "Spøkelset er parat, men kjøttet er seigt" 3 Standard protokoller 4 Buss systemer : Overføringsmedium

Detaljer

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar? Temaer: DRI 1001 Forelesninger 7.11.2007 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet

Detaljer

DRI Arild Jansen AFIN 1

DRI Arild Jansen AFIN 1 Temaer: DRI H04 Forelesninger 15.11.2004 Hva er å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet mellom

Detaljer

Uke 5. Magnus Li INF /

Uke 5. Magnus Li INF / Uke 5 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 26/27.09.2017 Repetisjon av begreper Diskusjonsoppgaver I første innlevering ønsker vi et brukerperspektiv i et informasjonssystem - Hva kan inngå i et slikt informasjonssystem?

Detaljer

Agenda. Mulige gevinster ved å samarbeide om løsninger. Tjenesteorientert arkitektur for UH sektoren. Kontekst for arkitekturarbeid

Agenda. Mulige gevinster ved å samarbeide om løsninger. Tjenesteorientert arkitektur for UH sektoren. Kontekst for arkitekturarbeid Arkitekturarbeide ved NTNU Carl-Fredrik Sørensen og Ole Langfeldt Arkitekter NTNU IT Agenda Kontekst for arkitekturarbeid IKT i UH-sektoren DIFI Arkitekturprinsipper Arkitektur i dag Trender i tiden Arkitektur

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital

Detaljer

Forelesning , Arild Jansen, AFIN

Forelesning , Arild Jansen, AFIN Infrastrukturer, nettverk og demokrati Forelesning 10.11.05 Temaer: Infrastrukturer for offentlig styring eller stimulans for demokratiet? Lokalsamfunnsnettverk hva og hvor effektive er de? Infrastrukturer

Detaljer

Extreme Fabric Connect / Shortest Path Bridging

Extreme Fabric Connect / Shortest Path Bridging Extreme Fabric Connect / Shortest Path Bridging Shortest Path Bridging en kort introduksjon Av Johnny Hermansen, Extreme Networks Extreme Fabric Connect / Shortest Path Bridging Extreme Fabric Connect,

Detaljer

Disposisjon. Hva forstår vi med infrastruktur? Infrastrukturer og installert base. Informasjonsinfrastruktur

Disposisjon. Hva forstår vi med infrastruktur? Infrastrukturer og installert base. Informasjonsinfrastruktur Disposisjon Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 17. november 2010 Litt generelt/overordnet om informasjonsinfrastruktur Grunndata Grunndataene

Detaljer

Prosjektet SAMKOM2016

Prosjektet SAMKOM2016 Prosjektet SAMKOM2016 Presentert på datacop Gjøvik januar 2016 Olav Skundberg Bjørn Klefstad Siktemål med prosjektet SAMKOM2016 Fusjonsprosessen bruker begrepene robuste fagmiljø og bedre utdanningskvalitet.

Detaljer

ÅPNE LØSNINGER. - Hva er det og hvilke følger får det

ÅPNE LØSNINGER. - Hva er det og hvilke følger får det ÅPNE LØSNINGER - Hva er det og hvilke følger får det Hva er åpne løsninger En åpen løsning er et system hvor kjerne funksjonaliteten er tilgjengelig for at e- verkene eller et 3.parts leverandør kan tilføye

Detaljer

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2016

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2016 Prosjektoppgave INF3290 høsten 2016 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere. Samtidig vet vi av erfaring at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet

Detaljer

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Kommentar til politikken og fornyingstiltakene Jon Oluf Brodersen CIO Nokas Medlem av Dataforenings IT politiske råd Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Sammendrag av programmet AMBISJON MÅL

Detaljer

nettbasert produksjon og distribusjon av lydbøker

nettbasert produksjon og distribusjon av lydbøker nettbasert produksjon og distribusjon av lydbøker Formater i PipeOnline DAISY (Digital Accessible Information System) er en veletablert internasjonal standard for strukturering av digitale lydbøker. Standarden

Detaljer

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO DRI 2001 13.9 : Introduksjon til systemutvikling. Introduksjon til systemutvikling Systemutvikling og nettstedsutvikling Om ulike typer offentlige nettsteder Kvalitetskrav til offentlige nettsteder Litt

Detaljer

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017 Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere. Samtidig vet vi av erfaring at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet

Detaljer

Informasjonsinfrastrukturer og informasjonsforvaltning. Endre Grøtnes Avdeling for digital strategi og samordning, Difi

Informasjonsinfrastrukturer og informasjonsforvaltning. Endre Grøtnes Avdeling for digital strategi og samordning, Difi Informasjonsinfrastrukturer og informasjonsforvaltning Endre Grøtnes Avdeling for digital strategi og samordning, Difi endre.grotnes@difi.no Dagens agenda Litt teori om informasjonsinfrastrukturer Nasjonal

Detaljer

Kontroll av modellbaserte bruer og andre bærende konstruksjoner

Kontroll av modellbaserte bruer og andre bærende konstruksjoner Kontroll av modellbaserte bruer og andre bærende konstruksjoner -Bruseksjonen, Vegdirektoratet Sigmund Reinsborg Log -Bedre samhandling med digitalisering - utfordringer og løsninger (Betongkonstruksjoner

Detaljer

Uke 3. Magnus Li INF /

Uke 3. Magnus Li INF / Uke 3 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 12/13.09.2017 Repetisjon av begreper Begreper Tenk alene eller diskuter i grupper: 1. Hva er installert base, og hvorfor sier vi at den er heterogen og evolverende?

Detaljer

Utvikling av offentlige tjenester på Internett

Utvikling av offentlige tjenester på Internett Utvikling av offentlige nett-tjenester : Hva og hvordan DRI 2001 Forelesning 20.09.07 Noen ulike typer tjenester Viktige krav til offentlige nettjenester Sammenheng mellom tjenestetrappa og nettsteders

Detaljer

Design, bruk, interaksjon

Design, bruk, interaksjon Design, bruk, interaksjon Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 23.01.2017 Denne forelesningen 1. Mennesker 2. Informasjonssystemer 3. Områder innen menneske-maskin interaksjon 4. Designe for brukere og brukskontekst:

Detaljer

INF3290 STORE OG KOMPLEKSE INFORMASJONSSYSTEMER. 27 oktober 2015 Om Partus Egil Øvrelid Stipendiat IFI

INF3290 STORE OG KOMPLEKSE INFORMASJONSSYSTEMER. 27 oktober 2015 Om Partus Egil Øvrelid Stipendiat IFI INF3290 STORE OG KOMPLEKSE INFORMASJONSSYSTEMER 27 oktober 2015 Om Egil Øvrelid Stipendiat IFI PLAN Meg Applikasjonsdomenet Applikasjonskontekst Det å arbeide med IT i helsesektoren og i forskjellige typer

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 2a Introduksjon til nettverk Lokalnett LAN Fjernnett WAN Internett Klient-tjenerprinsippet Tjenermaskiner og tjeneroperativsystemer Skytjenester - cloud computing

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 2a Introduksjon til nettverk Lokalnett LAN Fjernnett WAN Internett Klient-tjenerprinsippet Tjenermaskiner og tjeneroperativsystemer Skytjenester - cloud computing

Detaljer

Edb-støttet samarbeid: hva er det?

Edb-støttet samarbeid: hva er det? Edb-støttet samarbeid: hva er det? utvikling av edb-støtte til samarbeid og kommunikasjon mellom mennesker, knyttet til samordning og utførelse av arbeidsoppgaver i en organisasjon. fagfeltet edb-støttet

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Avtalereferanse: NT Web avspiller

Bilag 1 Kravspesifikasjon Avtalereferanse: NT Web avspiller ilag 1 Kravspesifikasjon Avtalereferanse: NT-0730-15 Web avspiller SIST LAGRET DATO: 18. desember 2015 Side 1 av 12 Innholdsfortegnelse ilag 1 Kravspesifikasjon 1 INNLEDNING... 3 1.1 EGREPSDEFINISJONER...

Detaljer

Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling

Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling Retningslinje utgitt 03/2019 1 Publikasjonens tittel: Utgitt: 03/2019 Dokumenttype Retningslinje Utgitt av: Direktoratet for e-helse Kontakt: postmottak@ehelse.no

Detaljer

Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID

Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID 1 GPRS EGDE 3G 4G LTE 2 dominerende aktører med eget nett Telenor Netcom Hastigheter Hente data 9,6kbps til 7 Mbps LTE 50 Mbps Sende data

Detaljer

Hovedpunkter fra Hannemyr. Standardisering av nettverk. Vertikal integrasjon Bruker (f eks telefon) Vertikal integrasjon

Hovedpunkter fra Hannemyr. Standardisering av nettverk. Vertikal integrasjon Bruker (f eks telefon) Vertikal integrasjon Internett, nettverk og digital organisering: DRI1002 23.3.2005 Temaer Noen hovedpunkter fra GH (se hans lysark) Ulike perspektiver på styring av Internett Tekniske egenskaper: Organisatorisk perspektiver:

Detaljer

Model Driven Architecture (MDA) Interpretasjon og kritikk

Model Driven Architecture (MDA) Interpretasjon og kritikk Model Driven Architecture (MDA) Interpretasjon og kritikk Ragnhild Kobro Runde (Ifi, UiO) Veileder: Ketil Stølen (Ifi/SINTEF) Stuntlunsj SINTEF Oversikt Bakgrunn/utgangspunkt for presentasjonen MDA stuntlunsj

Detaljer

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 3 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Tjenestekvalitet, mer spesifikt Overføringskapasitet

Detaljer

Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere

Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere Forskning for innovasjon innen eforvaltning 4 mai 2007 Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere Innledning bakgrunn for forprosjektet Problemstillingene

Detaljer

Nettlaget. Nettlagets oppgaver

Nettlaget. Nettlagets oppgaver Ruting og Pakke- svitsjing Mål Oversikt over hvor ruting passer inn i Internett arkitekturen Prinsippene for vanlige ruting protokoller Styrker og svakheter Disposisjon primæroppgavene til nettlaget datagram

Detaljer

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte funksjoner i datanett Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Veikart Standardiseringsrådet

Veikart Standardiseringsrådet Veikart Standardiseringsrådet 17.03.2016 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT Avdeling for digital forvaltning Seksjon for nasjonal arkitektur Mål (endepunkt) Følgende mål er foreslått for

Detaljer

DRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder

DRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder Systemutvikling utvikling av offentlig nettsteder DRI2001 forelesning 20.10 Litt om eksperimentell systemutvikling og prototyping Systemutviklingsprosessene og utvikling av [offentlige] nettsteder Fasene

Detaljer

SolidPlant er perfekt for deg som jobber med design av rørsystemer og anlegg, og er kjent med SolidWorks.

SolidPlant er perfekt for deg som jobber med design av rørsystemer og anlegg, og er kjent med SolidWorks. SolidPlant, det eneste virkelig spesifikasjonsstyrte anleggsdesign programmet for SolidWorks. Ved å kombinere intuitive parametrisk styrte SolidWorks med en sofistikert database for å generere alle komponenter

Detaljer

Begreper Innholdsliste

Begreper Innholdsliste Begreper Innholdsliste Portvakter/gatekeepers:...2 Nettverksøkonomi:...2 Emergent:...2 Informasjonsinfrastruktur(II):...2 Shareable:...3 Enabling:...3 Åpen:...3 Physical embodiment of an architecture:...3

Detaljer

DRI 1001 Bruk av IKT I offentlig sektor Offentlig databehandling

DRI 1001 Bruk av IKT I offentlig sektor Offentlig databehandling Bruk av IKT i offentlig sektor Offentlig Hva er offentlig og hvorfor IKT-systemene lagdelt som en løk Ulike typer av programsystemer i forvaltningen IKT og endringer i forvaltningen Rammer for offentlig

Detaljer

Bilag 3: Kundens tekniske plattform

Bilag 3: Kundens tekniske plattform Bilag 3: Kundens tekniske plattform Versjon 1.3 23 november 2011 Innhold 1 OMFANG... 3 2 INNLEDNING... 4 2.1 ARKITEKTUR OG INFRASTRUKTUR... 4 2.1.1 Microsoft... 4 2.1.2 Datarom... 4 2.1.3 LAN/WAN... 4

Detaljer

NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING. bruk av SMTP. for. Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008

NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING. bruk av SMTP. for. Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008 NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING for bruk av SMTP Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008 Systemstøtte for Ediel / Norsk Ediel Ekspertgruppe Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 2 Referanser...

Detaljer

Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner

Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 05/06.09.2017 Ukens pensum Les Gasser, (1986): The Integration of Computing and Routine Work Vikkelsø, (2005): Subtle Redistribution

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Oppsummering og eksamen

Oppsummering og eksamen Oppsummering og eksamen Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 28/29.11.2017 Husk å fylle ut FUIs kursevaluering! Konstruktiv tilbakemelding på hva som er bra og ikke så bra er til meget stor hjelp! Oppsummering

Detaljer

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2015

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2015 Prosjektoppgave INF3290 høsten 2015 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere som studenter. Samtidig vet vi at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

Altinn Utviklingsplan 2017

Altinn Utviklingsplan 2017 Altinn Utviklingsplan 2017 Endringer i denne versjon 20.01.2017. Kontaktperson: Andreas Rafaelsen Essensen («Hva er Altinn pr 2017?») Altinn er felleskomponent for tjenesteutvikling, autorisasjon og integrasjonstjenester.

Detaljer

Trådløse Systemer. Arild Trobe Engineering Manager. Trådløse Systemer for å løse.. dette?

Trådløse Systemer. Arild Trobe Engineering Manager. Trådløse Systemer for å løse.. dette? Trådløse Systemer Arild Trobe Engineering Manager 1 Trådløse Systemer for å løse.. dette? 2 Trådløse systemer Hvorfor? 3 3. DELT TOPOLOGI 4 6 LAN WLAN (802.11X) ZigBee Bluetooth PAN WMAN (802.16) (802.20)

Detaljer

Forelesning Oppsummering

Forelesning Oppsummering IN1020 - Introduksjon til datateknologi Forelesning 23.11.2018 Oppsummering Håkon Kvale Stensland & Andreas Petlund Nettverksdelen - Pensum Relevante kapitler fra boka (se pensumliste) Alt presentert på

Detaljer

Ved avdelingsdirektør Tone Bringedal

Ved avdelingsdirektør Tone Bringedal Hvilke behov ser forvaltningen for samarbeid med IKT-bransjen og forskningsmiljøene? Ved avdelingsdirektør Tone Bringedal (tbr@difi.no) Workshop i regi av Ressursnettverket for eforvaltning IKT-politikken

Detaljer