Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen levekårsutvalg. Utvalg: Møtested: Møterommet på Lyngstunet, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen levekårsutvalg Utvalg: Møtested: Møterommet på Lyngstunet, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00 Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den Lill Tove Bergmo leder Inger-Helene Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene Side 1

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Rådmannen Økonomisjefen Ordfører Sendes på til: Kontrollutvalget Råd for folkehelse v/harald Haugen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet (Ikke saker unntatt offentlighet). Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord Kommunekassereren NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 11/12 PS 12/12 Konsekvenser ved reduksjon av fastlegestilling på Lyngen legekontor Oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem mens de var under plassering av Lyngen kommunes barnevern i perioden før / /2126 PS 13/12 Barne og ungdomsrepresentant jfr. pbl. 2011/3457 PS 14/12 Representanter til arbeidsgruppe for folkehelse for perioden /120 Tema for møtet er: - eldre - samhandlingsreformen Side 3

4 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 151 Saksbehandler: Kjellaug Grønvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 33/12 Lyngen formannskap /12 Lyngen levekårsutvalg Lyngen kommunestyre Konsekvenser ved reduksjon av fastlegestilling på Lyngen legekontor Henvisning til lovverk: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kommunene (I kraft av ) Forskrift om fastlegeordningen i kommune ( , , revideres i 2012). Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. Rådmannens innstilling Rådmannen får fullmakt til å forlenge arbeidsavtale med vikarlege frem til nye individuelle fastlegeavtaler er inngått. Budsjettdekning: Kr hentes fra disposisjonsfondet, og overføres Lyngstunets budsjettramme for Videre søkes endringen innarbeidet i kommunens økonomiplan. Det startes reforhandlinger av gjeldende legeavtaler i 1.halvdel av 2014, som skal gjøres gjeldene fra Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken I forbindelse med budsjett behandlingen for året 2012, ble det fattet vedtak av kommunestyret om å redusere legetjenesten med 1 årsverk, som et ledd i innsparing. Vedtaket ble gjort uten at det var blitt foretatt saksbehandling av konsekvensene. Legene som pr i dag er ansatt/har avtaler med Lyngen kommune, kan ikke uten videre bli pålagt å ha flere innbyggere på sin liste enn hva som er avtalt. Avtalene som er inngått med hver enkel lege, er i henhold til Forskrift om fastlegeordningen i kommunen. Side 4

5 Formål med fastlegeordningen 1 Formålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendig allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid. 2 Fastlege: Lege som inngår avtale med en kommune om deltakelse i fastlegeordningen, uavhengig av om legen er fast ansatt i kommunen eller selvstendig næringsdrivende. Fastlegeavtale: En individuell avtale som inngås mellom kommunen og den enkelte fastlege. Det kommunale ansvar for allmennlegetilbudet 3 Kommunen skal sørge for at personer som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen tilbys nødvendig allmennlegetjenester. Kommunen kan samarbeide med andre kommuner om å sørge for nødvendig allmennlegetjenester. Det kommunale ansvar for organisering av fastlegeordningen 4 Kommunen skal organisere fastlegeordningen og sørge for at personer som ønsker det, får tilbud om plass på fastlege liste. Kommunen skal inngå avtaler med et tilstrekkelig antall leger om deltakelse i fastlegeordningen. Kommuner kan samarbeide om organisering av fastlegeordningen. 7 Kommunens ansvar for kvalitet i allmennlegetjenesten Kommunens ansvar for forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet i kommunens helsetjeneste, jfr helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 og 4-2, gjelder all allmennlegevirksomhet, herunder legevakttjenesten, Kommunens ansvar gjelder uavhengige av om tjenestene ytes av ansatte leger eller det inngås avtaler med selvstendige næringsdrivende leger om å yte tjenestene. Fastlegeavtale. 32 Fastlegeavtale. Kommunen skal inngå en individuell avtale med alle leger som skal delta i fastlegeordnignen. Dette gjelder også om fastlegen arbeider i gruppepraksis eller er en del av en fellesliste. Avtalen skal regulere åpningstid, listelengde og lokalisering. Avtalen skal omfatte evt. Andre legeoppgaver som fastlegen skal utføre på vegne av kommunen utover det som framgår av listeansvaret. 37 Listelengde Kommunen kan kreve at antallet listeinnbyggere på fastlegelisten er 1500 ved fulltids kurativ virksomhet. Ved deltidspraksis justeres øvre antall personer på listen forholdsmessig. Deltakelse i annet kommunalt legearbeid gir fastlegen rett til en forholdsmessig avkortning i listelengden. Side 5

6 Fastlegen skal ikke ha flere enn 2500 eller færre enn 500 personer på sin liste. Det kan inngås avtaler om kortere lister. Særlig tiltak ved legemangel Suspensjon av fastlegeordningen i en kommune innebærer at kommunens plikt til å organisere allmennlegetjenesten som en fastlegeordning settes til side i en bestemt periode. Søknad om suspensjon sendes til fylkeslegen( fylkesmannen).suspensjon kan bare innvilges når kommunen disponerer for få listeplasser i forhold til antall personer som ønsker plass på fastlegens liste, dvs at det er mangel på listeplasser i kommunen ved at en legehjemmel mangler eller er ubesatt. Mangel på listeplasser kan også skyldes legevalg fra omliggende kommuner. For å få innvilget suspensjon skal kommunen dokumentere at det er gjort forsøk på å få tilstrekkelig antall listeplasser ved å: - Søke om nødvendige hjemler - Utlyse ledige hjemler - Utlyse vikariat - Forsøke å finne lokale løsninger med nabokommuner - Forsøke å finne lokale løsninger i samarbeid med legene. Suspensjon kan gis for inntil ett år av gangen. Kommunen skal i løpet av suspensjonstiden foreta det som er mulig for å få på plass tilstrekkelig antall leger for å kunne tilby fastlegeordningen. Situasjonen pr i dag Pr i dag er det 3 leger som har arbeids- og driftsavtaler med Lyngen kommune. Den 4. stillingen ble vakant sommeren 2010, da legen som hadde stillingen søkte om permisjon i et år. Det ble gjort politisk vedtak om å holde stillingen i vakans, og siden har det vært vikar i stillingen. Det er blitt brukt vikar pga at det ikke har vært praktisk mulig å gjennomføre reduksjonen uten store konsekvenser for helsetilbudet til befolkningen. De 3 fastlegene har avtaler om å gi helsetjenester for totalt 2300 personer, dvs at det er ca 700 personer i Lyngen kommune som ikke har fastlege, men som i snart to år har hatt vikarer som sin fastlege. Kom.lege 1 har 50 % av sin stilling innfor miljørettet helsevern, og er ansatt i rådmannen sin stab som medisinsk faglig rådgiver, denne delen er unntatt kurativ virksomhet. 50 % er knyttet opp til driftsavtale med kommunen som fastlege for innbyggere som står på legens liste. De 2 andre legene deltar i allmennlegearbeidet i kommunen, og er kommunalt ansatt i henholdsvis 6.67 % og % i helsestasjons- og skolehelsetjensten og veiledning av turnuslege.. Begge er med i den kommunale legevaktsordningen. Lyngen kommune har avtale om å ta imot turnuslege, og ordningen er i virksomhet. Turnuslegen er ansatt i kommunen i 6 måneder, og kommunen får refundert deler av lønnen fra staten. I henhold til forskriften, skal ikke turnuslegen ha egen liste, men arbeide på veileders liste og evt listen til de andre fastlegene. Det er kommunens ansvar å inngå avtale om veiledning av turnuslegen med en av fastlegene, og slik avtale er inngått. I stillingen som er inndratt, inngår en kommunal avtale om å være 40 % tilsynslege ved sykehjemmet. I Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie, står det at boformen skal ha en lege som skal ha ansvaret for den medisinske behandlingen. Pr i dag er det Side 6

7 legen som er konstituert til d.å som er tilsynslege. Ved reduksjon av en legestilling må kommunen evt kjøpe tjenesten utenfra. Totalt er det behov for 1.2 årsverk for å ivareta de kommunale allmennlegeoppgavene. Legene har inngått driftsavtaler med Lyngen kommune, og er i denne delen av virksomheten selvstendig næringsdrivende. Alle 3 leger har inngått individuelle avtaler med Lyngen kommune om listestørrelse. Kommunen kan ikke tvangsmessig øke pasientlisten over lengre tid. Dette kan forhandles fram ved revidering av de individuelle avtalene. I gjeldene avtale står det at den først kan reforhandles i 2014, og den er blitt juridisk vurdert at den ikke kan reforhandles før dette tidspunkt. Konsekvensen av denne avtalen, er at vi ikke kan redusere antall stillinger før evt Om det blir foretatt en reduksjon av antall stillinger fra 2015, er ikke Lyngen kommune i samsvar med utviklingen sett i forhold til samhandlingsreformen og forslaget til den reviderte fastlege forskriften. Samhandlingsreformen legger opp til at pasientene skal ha minst mulig kontakt med spesialisthelsetjenesten. Målsettingen er at pasientene skal få behandling i sin hjemkommune av fastlegen. Fastlegeforskriften legger opp til at hver enkelt lege skal ha betydelig økt pasientkontakt, bl a med å foreta besøk i hjemmet hvis ikke pasienten er i stand til å komme til kontoret. Det blir også stilt krav om kortere ventetid på å få time hos legen. Av Lyngen kommunes innbygger er det flere som har omfattende helseproblemer som også medfører tett oppfølging av fastlegen. Til tross for at vi på dette punktet skiller oss ut blant Nord-Troms kommunene, skiller vi oss ikke ut på listetak for antall for hver fastlege. Gjennomsnitt listetak for 4 fastleger i Lyngen er 775, i de øvrige 5 Nord-Troms kommunene er gjennomsnittet på 772. Lyngen kommune har interkommunalt samarbeid med Storfjord kommune om legevakt utenom kontortid med 4/7 deler. Ved uttak av legehjemmel vil det påføre de øvrige legene en langt mer belastende vaktordning. Lyngen kommune har en stabil og god legedekning. Det er en høy faglig kvalitet på tjenesten, og innbyggerne er trygge på at de får helsehjelp når de har behov for det. Hvis vi ikke klarer å opprettholde antall stillinger, kan konsekvensen være at arbeidsbelastningen blir for stor for de som er tilbake, og at de slutter. Det har tatt mange år å bygge opp legetjenesten, det er viktig at arbeidsforholdene blir lagt til rette, slik at legene blir i Lyngen kommune. Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Side 7

8 Vedtak: Rådmannen får fullmakt til å forlenge arbeidsavtale med vikarlege frem til nye individuelle fastlegeavtaler er inngått. Budsjettdekning: Kr hentes fra disposisjonsfondet, og overføres Lyngstunets budsjettramme for Videre søkes endringen innarbeidet i kommunens økonomiplan. Det startes reforhandlinger av gjeldende legeavtaler i 1.halvdel av 2014, som skal gjøres gjeldene fra Side 8

9 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: F40 Saksbehandler: Lillian Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 12/12 Lyngen levekårsutvalg Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem mens de var under plassering av Lyngen kommunes barnevern i perioden før Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Oppreisningsordning tor tidligere barnevernsbarn i Troms 2 Rapport fra arbeidsutvalget for oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Troms fylke 3 Skisse - oppreisningsordning i Troms fylke 4 Tromsø kommunes vedtekter Rådmannens innstilling 1. Lyngen kommunestyre vedtar oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under barnevernets omsorg i perioden før Lyngen kommune tilsluttes Tromsø kommunes oppreisningsordning, hvis sekretariat og utvalg nå er innrettet på å behandle saker for alle Troms-kommuner som ønsker å delta. 3. Vedtekter, tilsvarende Tromsø kommunes vedtekter for Oppreisningsordningen som er vedlagt dette saksfremlegget, skal gjelde for ordningen. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Side 9

10 Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan - Saksopplysninger 1) SAKENS BAKGRUNN En viktig del av bakgrunnen for innføring av oppreisningsordninger til tidligere barnevernsbarn, var konklusjonene i Befring-rapporten, NOU 2004:23. Befring-utvalget hadde i mandat å kartlegge utbredelsen av omsorgssvikt og overgrep mot barn i norske barnehjem og spesialskoler i perioden , og utvalget avga sin rapport i november Konklusjonen i granskingsrapporten er klar: Det har foregått overgrep og omsorgssvikt av til dels svært alvorlig karakter ved en rekke våre barneverninstitusjoner i de periodene som ble gransket. Både stat, kommuner og fylkeskommuner har ansvar for de feil som var begått. Befring-utvalget uttaler seg sterkt kritisk til en rekke sider ved måten barnevernet i mandatperioden har løst omsorgsoppgaven for institusjonsbarna på. For eksempel har tilsyns- og kontrollansvaret med institusjonene vært utført på en slik måte at mange institusjoner, med omsorg for de mest sårbare av våre barn, har vært uten reell ekstern kontroll. De barn som ble utsatt for overgrep og omsorgssvikt, hadde dermed ingen å henvende seg til. Svikt og mangler ble gjerne avdekket gjennom journalisters gravearbeid istedenfor gjennom intern kontroll. I slike sammenhenger har myndighetenes rolle ofte vært å skjule eller tilsløre kritikkverdige forhold, og myndighetene har selv i liten grad initiert tiltak som kunne bedre på forholdene, skriver Befring-utvalget. Granskingsrapporten peker også på manglende kompetanse blant barnevernets ansatte, og en mangelfull ressurssituasjon i barnevernet, som forklaring på at forholdene kunne bli så alvorlige som de mange steder har vært. I perioden ble det også gjennomført sju lokale granskinger av våre barnevernsinstitusjoner - fra Agder i sør til Finnmark i nord - gjeldende i det vesentlige samme periode. Konklusjonene i alle sju lokale granskinger var de samme som slås fast i Befringrapporten. 2) STORTINGETS UTVIDEDE RETTFERDSVEDERLAGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN. KOMMUNERS OG FYLKESKOMMUNERS OPPREISNINGSORDNINGER Befring-utvalget anbefalte innføring av ordning med billighetserstatning til de skadelidte, med senkede beviskrav, stor vekt på søkerens egenerklæring og forenklet saksbehandling. Befring-rapporten er den direkte forløperen til «Stortingets utvidede rettferdsvederlagsordning» fra 2005, som er en statlig billighetserstatningsordning for tidligere barnevernsbarn som har vært plassert i fosterhjem eller på institusjon, gjeldende perioden før Ordningen er fortsatt virksom. Tankegodset i Befring-rapporten dannet også grunnlaget for de kommunale/fylkeskommunale oppreisningsordningene som kom etter dette, eksempelvis anbefalingene om senkede beviskrav og stor vekt på søkerens egenerklæring. Side 10

11 Finnmarks rapport den siste av de lokale rapportene - anbefalte kommunale oppreisningsordninger etter den såkalte Stavanger-modellen som vi kommer tilbake til, med maksimalbeløp på kroner. Kommuner og fylkeskommuner har i perioden etter Befring-rapporten kommet på banen med frivillige, moralsk begrunnede oppreisningsordninger. Den dominerende modell er her Stavanger-modellen, som legger opp til kommunal/fylkeskommunal oppreisning i tillegg til statens ordning. I dag er 85% av Norges befolkning dekket av en kommunal oppreisningsordning. 67% av landets befolkning bor i kommuner/fylker som dekkes av Stavanger-modellen. 19% av befolkningen bor i kommuner med andre typer ordninger. Den nærmere tallforklaringen kan forefinnes i PROPP sin sluttrapport. Mellom ordningene til de kommuner som ikke har Stavanger-modell, er der store variasjoner, og de skiller seg også sterkt fra Stavanger-modellen. Etter Stavanger-modellen er eksempelvis maksimalbeløpet på kroner; i andre ordninger er beløpene mellom og kroner for de samme overgrepene. Enkelte ordninger holder fosterbarn utenfor, og noen ordninger gjelder bare perioden frem til Det finnes også mange andre ulikheter mellom ordningene. Det har vært rettet skarp kritikk mot den forskjellsbehandling på tvers av kommuneog fylkesgrenser som disse variasjonene har skapt. Senest i desember 2011 gikk professor Edvard Befring, som ledet Befring-utvalget, ut i media og kritiserte den forskjellsbehandling som barnevernsbarna gjennom dette utsettes for. Befring uttalte at det knapt er noe menneske som er så hardt rammet som de barn som ble utsatt for overgrep ved våre barnevernsinstitusjoner, og forskjellsbehandlingen som følger av ulike kommunale oppreisningsordninger er et nytt overgrep. Både kommuner og stat må ta ansvar for å få slutt på denne forskjellsbehandlingen. Som svar på behovet for likebehandling og for ordninger som fremmer gode oppreisningsprosesser, ble Stavanger-modellen utviklet. Stavanger-modellen har fokus på likebehandling, og bygger på den samlede erfaring med hva som fungerer og ikke i en oppreisningsordning. Det er det tidligere nasjonale ressurs- og kompetansesenteret Prosjekt Oppreisning - PROPP som har samlet sammen erfaringene fra ulike sekretariater, og innarbeidet dem i Stavanger-modellen. Som nevnt er 67% av Norges befolkning i dag dekket av en ordning etter Stavanger-modellen, som er blitt et viktig verktøy både for nasjonal og regional likhet mellom våre barnevernsbarn. Mer om Stavangermodellen Se oversikt over kommuner som har vedtatt ordningen her (S angir de som følger Stavangermodellen) 3) TROMSØ KOMMUNES OPPREISNINGSORDNING. SAMARBEID FORELØPIG MED KARLSØY OG HARSTAD Tromsø kommunestyre vedtok i 2009 oppreisningsvedtekter i tråd med Stavanger-modellen. Det ble ikke sett grunn til å foreta egen granskning i Tromsø - man har regnet med at de eksisterende rapporter gir tilstrekkelig grunnlag for etablering av oppreisningsordning også her. Man har imidlertid sett sterkt hen til Stavanger-modellen, og i september 2011 ble vedtektene endret med ytterligere tilpasning til Stavanger-modellen - og til de siste erfaringer med hva som fungerer og ikke i en oppreisningsordning. Side 11

12 Tromsø og Karlsøy kunngjorde ordningen 15. oktober 2011, og etterpå har Harstad sluttet seg til vår felles ordning. Disse tre kommunene har felles søknadsfrist 15. oktober Tromsø kommune har opprettet et oppreisningsutvalg bestående av følgende tre personer: Utvalgsleder jurist Arve Opdahl, psykolog Trond Indregard og sosionom og cand.polit. Randi Haugland. Utvalgsmedlemmene fyller kompetansekravene i vedtektene. Sekretariatet består i dag av tre personer: sekretariatsleder og jurist Siv F. Østerud, jurist Arne D. Andersen og barnevernspedagog Karin Klevstad. Om Oppreisningsordningen på Tromsø kommunes nettsider: 4) INVITASJON TIL ANDRE TROMS-KOMMUNER De øvrige kommunene i Troms inviteres til å benytte Tromsø kommunes sekretariat og utvalg, som er innrettet på å betjene søknader fra hele Troms. Felles sekretariat og utvalg forutsetter like vedtekter. Å vedta Tromsø kommunes vedtekter er derfor en forutsetning for deltakelse. For å kunne videreføre uten opphold den kompetanse og den organisasjonen som nå er etablert, settes frist til 15. september 2012 for å treffe vedtak. Av hensyn til søkerne selv, som erfaringsvis opplever ventetiden svært belastende, er en raskest mulig oppstart ønskelig. Deltakerkommunene i Troms bør ha informasjon om Oppreisningsordningen sentralt og lett synlig på egne nettsider. Dette kan eventuelt gjøres enkelt gjennom en sentralt plassert link til Tromsø kommunes nettsider om Oppreisningsordningen. 5) FORDELENE VED FYLKESVIS SAMARBEID OM OPPREISNINGSORDNING Oppreisningsprosessen har to sider; den økonomiske kompensasjonen, og opplevelsen av å ha blitt oppreist. Opplevelsen av å ha blitt oppreist rapporteres av PROPP som en forutsetning for en vellykket oppreisningsprosess. Vellykkede prosesser for søkeren og for kommunen kjennetegnes av at den ansvarlige kommunen har klart å ivareta begge delene. Sikring av likebehandling på tvers av kommunegrensene er en grunnleggende forutsetning for vellykkede prosesser. Felles sekretariat gir en bedre garanti for likt tilbud til søkerne i deltaker-kommunene. Felles sekretariat bidrar til styrket kompetanse i sekretariatet, og likebehandling for alle søkere i Troms fylke. Videre blir administrasjonen av ordningen betydelig billigere for hver kommune med et felles sekretariat. Sluttrapporten til PROPP side 20, viser at de store kommunene med felles-ordning og Stavanger-modell bruker 4-5% av totalkostnadene på drift og administrasjon, mens andre kommuner har en betydelig høyere administrasjonskostnad. For eksempel brukte Hamar 21% på drift og administrasjon. Asker og Bærum brukte 22%, og Kristiansund brukte 12,3% på drift og administrasjon. Side 12

13 6) STØTTE FRA TROMS FYLKESKOMMUNE OG FRA FYLKESMANNEN I TROMS Troms fylkeskommune har vedtatt å dekke sekretariats kostnader med kr. 1 million pr. år. For å markere sin støtte til kommunenes initiativ for lik behandling av våre barnevernsbarn har også Fylkesmannen i Troms vedtatt å dekke 1/3 stilling i Tromsøs sekretariat i Vurdering: Det foreligger etter hvert et omfattende granskings- og utredningsarbeid knyttet til omsorgsvilkår for barn under det offentliges omsorg i tiden før ny barnevernlov trådte i kraft For så vidt gjelder barn plassert i institusjon er det her foretatt nasjonal gransking, og det vises til utredning fra Befringutvalget inntatt i NOU 2004:23. I utvalgets konklusjon heter det bl.a.: Utredningen kan konkludere med at et stort antall barnehjemsbarn og spesialskoleelever har blitt utsatt for fysiske overgrep i form av straffemetoder som dels kan anses pedagogisk uholdbare og uetiske, men også for en stor del var direkte lovstridige. Alt i alt er det på dette punktet grunnlag for følgende konklusjon: Det har vært en betydelig forekomst av seksuelle overgrep i barneverninstitusjoner i mandatperioden Vanlige erstatningsregler vil i de fleste tilfeller vanskelig kunne medføre økonomisk ansvar for kommunene i disse sakene. Dette handler om manglende dokumentasjon i disse sakene, foreldelsesspørsmål, utmåling av økonomisk tap m.v. En oppreisningsordning er med det å betrakte som en erkjennelse av det moralske mer enn det juridiske ansvar kommunen har. Når det gjelder de bevismessige sider ved disse sakene oppstår en rekke problemstillinger. Dette erkjennes også i St. meld. nr. 24 ( ) om Erstatningsordninger for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar der det heter: Komiteen erkjenner at det kan være vanskelig å dokumentere omsorgssvikt og overgrep av fysisk og seksuell art som ofte ligg fleire tiår tilbake i tid. Derfor slår komiteen fast at beviskrava må kunne senkast, og at eigenuttale skal tilleggjast storvekt. Komiteen legg til grunn at eigenerklæringa skal vere avgjerande når det vert søkt om erstatning. Stavanger-modellen legger disse erkjennelser til grunn. I Tromsø kommunes vedtekter fremgår dette av 3 annet ledd, som fastslår: Søkers fremstilling skal tillegges stor vekt med mindre den strider mot andre konkrete opplysninger i saken. Det skal også tas hensyn til at det for den enkelte kan være vanskelig å sannsynliggjøre eller beskrive detaljert hva man har vært utsatt for. Innføring av senkede beviskrav har også en helt sentral symbolsk funksjon i selve oppreisningsprosessen, ved at ofrene i utgangspunktet skal møtes med å bli trodd. Til sammenligning har vi den alminnelige erstatningsrettens krav om at skadelidte ikke har noe krav uten at vedkommende selv kan bevise dette. Rådmannen legger til grunn at dette er betraktninger som og må gjøres gjeldende for Lyngen kommune sin del ved en eventuell etablering av ordningen. Økonomi: Oppreisningen tar ikke sikte på å utmåle erstatning for økonomisk tap. Oppreisningsbeløpet er ment som en symbolsk og økonomisk kompensasjon for den smerte og de lidelser mange Side 13

14 tidligere barnevernsbarn har blitt påført. Den høyeste oppreisning som kan gis til en søker er kroner i henhold til vedtektene for Tromsø kommune og i henhold til Stavangermodellen. Kommunen vil stå ansvarlig for den utbetalingen som vedtas av oppreisningsutvalget. Når det gjelder de økonomiske sider er det svært vanskelig å forutse hvilke kostnader en slik ordning vil medføre for den enkelte kommune. Prosjekt Oppreisning opplyser at man har grunnlag for å estimere 1,7 søknader per 1000 innbygger i de store kommunene, og et anslag på 1 søker per 1000 innbyggere i små kommuner. Gjennomsnittlig tilkjenningsbeløp per innvilget søknad ligger på kroner, ifølge avgitte sluttrapporter i fylkesvise oppreisningsordninger. Dette på bakgrunn av de tall som PROPP hadde tilgang til da de oppsummerte i forbindelse med egen avvikling , slik at disse estimater er de mest presise som finnes per nå, ifølge PROPP. Ut fra dette må det konkluderes med at det antakelig vil være særskilte lokale forhold knyttet til forvaltning av det kommunale barnevern i tiden før 1993 som er førende for antall saker og utbetalte oppreisningsbeløp. Det vil alltid være plasseringskommunen som bærer oppreisningsansvaret. Rådmannen vil avslutningsvis fremheve de fordeler som ligger i deltakelse i en flerkommunal/fylkesvis oppreisningsordning. En slik ordning vil etter rådmannens syn best ivareta krav til kompetanse i sekretariat og oppreisningsutvalg. Det vil også ivareta ønsket om mest mulig lik og rettferdig behandling av saker innenfor en større region, samt at det vil spare kommunen for betydelig ressursbruk i forhold til eventuelt å etablere en egen ordning. Prosjekt Oppreisning har regnet ut at de fylkesvise oppreisningsordningene etter Stavanger-modellen, i gjennomsnitt bruker 4-5% av de totale kostnadene ved ordningen på administrasjon og drift, mens enkeltstående ordninger bruker over 20% av de totale kostnadene på administrasjon og drift. Ved deltakelse i den etablerte ordning med Tromsø som vertskommune vil Lyngen kommune kunne annonsere ordningen og påbegynne behandling av saker umiddelbart etter endelig politisk vedtak i saken. De statistiske tallene kan finnes igjen på side 20 i PROPP sin sluttrapport. Troms fylkeskommune dekker inntil kroner per år til et felles sekretariat for kommunene i Troms, og fylkesmannen symboliserer støtte til samarbeidsordningen gjennom sin bevilgning i 2012 til sekretariats driften. De administrative restkostnader skal fordeles mellom de deltakende kommuner i henhold til en fordelingsnøkkel som vil bli fastsatt snarlig. Det har over lengre tid vært gjort forsøk på å få avklart med Sekretariatsleder i Tromsø kommune hvordan denne fordelingsnøkkelen vil bli, men en har ikke lykkes i dette. Dersom en har fått informasjon/tilbakemelding fra Sekretariatsleder før utvalgsbehandling vil disse opplysningene bli framlagt i møte. På denne bakgrunn finner rådmannen å kunne gi sin tilråding. Side 14

15 ANNEN RELEVANT INFORMASJON OM SAKEN FINNES HER: Befring-rapporten og sju lokale granskingsrapporter: Tromsø kommunes nettside om oppreisningsordningen: Søknadsskjema Tromsø: ma.pdf?return= Prosjekt oppreisning i Stavanger PROPP sin sluttrapport ligger på forsiden til Stavanger kommunes nettsider, se: NRK-oppslag med Edvard Befring fra 19. desember 2011: Side 15

16 Side 16

17 Side 17

18 Side 18

19 Side 19

20 Side 20

21 Side 21

22 Side 22

23 Side 23

24 Side 24

25 Side 25

26 Side 26

27 Side 27

28 Side 28

29 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Magnhild Grønvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 13/12 Lyngen levekårsutvalg Lyngen kommunestyre Barnas representant etter Plan og bygningsloven Henvisning til lovverk: Plan og bygningsloven Miljøverndepartementets veiledning til rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling: For å ivareta barn og unges interesser etter plan og bygningsloven 3-3 tredje ledd Velges: som representant Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken For å ivareta barn og unges interesser i den kommunale planleggingen er dette lovfestet i Plan og bygningsloven (Pbl) 3-3 tredje ledd Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal også sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse. (Pbl 3-3 fjerde ledd). Planfaglig kompetanse innebærer i denne sammenheng også barnefaglig kompetanse. Kommunen har et særskilt ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Side 29

30 Der det er interessekonflikter er det kommunen som står ansvarlig for resultatet. Kommunen bør derfor ha vurdert hvordan det er for barn og unge å bo i ulike deler av kommunen. Lyngen kommune har fra høsten 2010 vært uten talsperson for å ivareta barn og unges interesser jfr. krav i plan og bygningsloven. Vurdering av alternativer og konsekvenser Plan og bygningsloven pålegger kommunestyret å sørge for at det etableres en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i kommunal planlegging. Kommunen kan selv bestemme om de vil ha en egen barnerepresentant, eller etablere en annen ordning for å ivareta barn- og unges interesser. Kommunestyret har ansvar for å sikre tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse, noe som også innebærer barnefaglig kompetanse. Barnas representant eller den særskilte ordningen skal være barn og unges talerør i planleggingssaker der barn berøres. Representanten/ordningen skal påse at plan og bygningslovens intensjoner om å sikre barn og unge gode oppvekstvilkår ivaretas. Dette kan blant annet gjelde saker som bl.a. omhandler barnas leke- og oppholdsarealer, skoleveier, friluftsområder etc. Gjennom god planlegging kan man skape helsefremmende omgivelser for små og større barn. Det tilrådes at det velges en representant med barnefaglig kompetanse for å ivareta barn og unges interesser ved kommunal planlegging. Saken legges frem uten innstilling. Side 30

31 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/120-4 Arkiv: G10 Saksbehandler: Magnhild Grønvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 14/12 Lyngen levekårsutvalg Representanter til arbeidsgruppe for folkehelse for perioden Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Arbeidsgruppen for folkehelse med de valgte representanter videreføres ut kommunestyreperioden med følgende representanter: Kommunelege I: Carol Pascoe Helsesøster: Hilde Valø Kulturkonsulent: Jann Sigurd Sivertsen 2 repr. kommunestyret: Bente Rognli Liv Solberg vara Haldor Inge Samuelsen (for politikerne) 3 repr. frivillige org: Harritet Myreng Leif Jarle Bårdsen vara: Hege Storsteinnes Bengt Eriksen vara Rolf Hugo Ribe Folkehelsekoordinator: Magnhild Grønvoll Reise og møteutgifter dekkes over ordinært møtebudsjett som tidligere. Saksopplysninger Det vises til tidligere k.sak. 08/05 Partnerskap for folkehelse, og levekårutvalgsak 1/08 vedrørende sammensetning av arbeidsgruppen, og siste valg av ny representant til arbeidsgruppe for folkehelse levekårutvalgsak 8/10. Arbeidsgruppen har mellom 3-5 møter pr år alt etter hvilke saker som behandles. Side 31

32 Lyngen kommune deltar i folkehelsesamarbeidet sammen med kommunene i Troms og Troms Fylkeskommune. Prosjektperioden er over, og midler til kommunenenes folkehelsearbeid er overført til rammeoverføring. Det gis tilskudd til Frisklivsarbeid etter søknad. FYSAK er en viktig del av folkehelsearbeidet. Gjennom fylkeskommunale tilskudd til FYSAK og friluftsarbeid deles stimuleringsmidler ut til frivillige lag og foreninger som søker om støtte for å fremme fysisk aktivitet og friluftsliv. Alt av søknader må være forankret i kommunens planer for folkehelsearbeid og kommuneplanen. Arbeidsgruppen for folkehelse er en viktig støttespiller når vi skal ta i bruk Frisklivsresept og etablere Frisklivssentral. Arbeidsgruppen består i dag av følgende: Kommunelege I: Carol Pascoe Helsesøster: Hilde Valø Kulturkonsulent: Jann Sigurd Sivertsen 2 repr kommunestyret: Bente Rognli Liv Solberg vara Haldor Inge Samuelsen (for politikerne) 2 repr frivillige org: Harriteth Myreng Leif Jarle Bårdsen vara: Hege Storsteinnes Bengt Eriksen vara Rolf Hugo Ribe Folkehelsekoordinator: Magnhild Grønvoll Rådgiver Oddrun Skjemstad deltar på alle møter der friluftsliv og turløyper er sak. På møte i levekår den ble det bevisst valgt 2 nye representanter for de frivillige i stedet for en, dette for å få en bedre geografisk spredning av representantene. Det er nå tre representanter for frivillige. Vurdering av alternativer og konsekvenser I arbeidsgruppa er det viktig med geografisk spredning av representantene. De kan da påvirke befolkningen direkte i sine hjemmemiljø. Kanskje har dette vært med på å bidra til rekord tildelinger av FYSAK- og friluftsmidler fra Troms fylkeskommune for Da valg av de sittende representanter ble gjort i 2010 tilrådes det at denne arbeidsgruppen med dagens representanter får fortsette ut denne kommunestyreperioden. Side 32