Temaplan sykkel Asker

Transkript

1 Temaplan sykkel Asker VEDLEGG 2: UTFØRT SYKKELARBEID

2 Oppdragsgiver: Politisk saksordfører: Oppdragsgivers styringsgruppe: Oppdragsgivers prosjektgruppe: Rådgiver: Nøkkelpersoner hos rådgiver: Forsidebilder: Asker kommune Bernt Bucher Johannessen (V) Ragnar Sand Fuglum (Kommunaldirektør for Kultur og teknikk) Marte Helene Lie (Asker kommune, Plan- og bygningssjef) Kari Ekerholt (Asker kommune, leder for Kommunalteknisk avdeling) Ingunn Hillestad (Asker kommune, Kommunalteknisk avdeling, samferdsel) Toril Skovli (Asker kommune, Strategi og samfunn) Sølve Brenn Jerm (Asker kommune, Plan og bygningsavdelingen) Jonas Håland (Statens vegvesen) Norconsult AS, Sandvika Kristine Prestrud (oppdragsleder) Elise Rustad Fossnes Signe Egeland Sanda Eirin Lund Christoffer Olavsson Evju Fotograf Tove Lauluten og Asker kommune SIDE 2

3 SIDE 3

4

5 INNHOLD Oppsummering av sykkelstrategi Bakgrunn Visjon og mål Faktagrunnlag Status for dagens sykkelveinett (2008) Strategier Handlingsplan 7 Sykkelregnskap Innledning Sykkeltrafikk Trafikksikkerhet Tilrettelegging for sykkel Inspeksjoner og utbedringer Sykkelparkering Syklistenes tilfredshet Drift og vedlikehold Markedsføring av sykkel Medvirkning Annet arbeid Evaluering av måloppnåelse Fremtidig sykkelregnskap 26 Analyser før arbeid med nytt sykkelveinett Evaluering av dagens sykkelveinett 27 Referanser 37 SIDE 5

6 OPPSUMMERING AV SYKKELSTRATEGI BAKGRUNN Asker kommune ble i 2006 medlem av Sykkelbynettverket. Sykkelbynettverket er Statens vegvesens faglige nettverk og ressursmiljø for ansatte i kommuner, fylkeskommuner og Statens vegvesen (samt konsulenter og interesseorganisasjoner og andre som jobber for økt sykling), som jobber med sykkel i deltakende byer og tettsteder. Asker kommune ble i den forbindelse oppfordret av Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen til å utarbeide en sykkelstrategi med kart over hovedsykkelveinettet som grunnlag for videre arbeid med tilrettelegging for sykling i kommunen. Ferdig strategi forelå november 2008 i form av Sykkelstrategi for Asker VISJON OG MÅL Strategien oppgir følgende visjon, hovedmål og delmål for Asker som sykkelby. Visjon: "ASKER HAR I 2015 STATUS SOM EN SYKKELBY HVOR DET OPPLEVES TRYGT OG ATTRAKTIVT Å SYKLE." Hovedmål:» Gjøre sykkel til et alternativt transportmiddel for flere» Bedre sikkerheten for syklister» Bedre fremkommeligheten for syklister» Stimulere til økt sykkelbruk i fritiden» Stimulere til at sykkel blir benyttet som transportmiddel til fritidsaktiviteter Delmål:» Risikoen for å bli drept eller varig skadd i veitrafikken skal ikke være høyere for en syklist enn for en bilist innen 2015» Andelen sykkelreiser skal øke med 30 prosent fra dagens nivå innen 2015» Øke antall korte sykkelreiser (fokusere på elever v/ ungdomsskoler og videregående skoler)» Øke sykkelfremkommeligheten langs Slemmestadveien mellom Røyken grense og Bærum grense innen 2015» Separere syklister og gående i områder hvor det er høy tetthet av fotgjengere» Asker skal innen 2009 ha en tydelig og lett gjenkjennelig sykkelskilting Figur 1.1 Sykkelstrategi for Asker fra SIDE 6

7 1.3 FAKTAGRUNNLAG Strategien gir kortfattet rede for anbefalinger og vurderinger knyttet til:» Valg av type sykkelanlegg» Generelle krav til sykkelanlegget» Stedstilpasning av sykkelanlegg» Sykkelparkering» Syklister som en sammensatt trafikantgruppe» Reiselengde og formål» Sykkelbruk som helsefrembringende tiltak» Faktorer som påvirker sykkelbruk» Fordeler med sykkelbruk 1.4 STATUS FOR DAGENS SYKKELVEI- NETT (2008) Utdrag fra sykkelstrategien: "I Asker kommune består sykkelveinettet stort sett av gang- og sykkelveier. Enkelte steder er kun fortau etablert, mens det på Billingstadsletta er anlagt både sykkelfelt og gang- og sykkelvei. Tradisjonelt sett har kommunen satset på å tilrettelegge for skoleveier og fritidssykling. Gang- og sykkelvei er valgt som standard løsning." Videre gjøres det rede for en rekke utfordringer knyttet til stor grad av felles anlegg for gående og syklende, samt konflikter mellom bil og sykkel ved sykling i veibanen. 1.5 STRATEGIER Følgende strategier anbefales for å nå målsetningen om å gjøre sykkel i Asker til et alternativt transportmiddel for flere:» Etablering av det sekundære sykkelveinettet inklusive skoleveier må prioriteres.» Trafikal opplæring i skolen skal gjennomføres, konkret opplæring for gående/ syklende langs sykkelveinettet. Invitere til samarbeid med Trygg Trafikk.» Økte tilskudd (kommunale og statlige) til drift og vedlikehold av sykkelveinett. Etablere en drifts- og vedlikeholdsplan for kommunens sykkelveinett. 1.6 HANDLINGSPLAN Handlingspunkt i sykkelstrategien omfatter:» Utarbeide kart over hovedsykkelvei nettet i kommunen, supplert med kart over manglende og mangelfulle sykkellenker i prioritert rekkefølge (utført som en del av arbeidet med sykkelstrategien).» Gjennomføre eget prosjekt som ser på tilbudet for syklende i Asker sentrum sett i sammenheng med gående, kollektivreisende og bilister.» Videreutvikle tilbud om sykkelparkering på de store stasjonene i kommunen.» Vurdere utvikling av sykkelparkeringsnorm med bl.a. felles standard og design for sykkelparkeringsanlegg.» Utarbeide skiltplan for hovedsykkelveinettet.» Utarbeide belysningsplan for nye anlegg iht. krav i Asker kommunes belysningsnormal. Vurdere behov for felles standard og armatur.» Utarbeide vedlikeholdsprogram for sykkelveinettet i tillegg til at årlig avsetting av budsjettmidler.» Hovedsykkelveinettet i kommunen defineres og fullføres, inklusive Asker sentrum.» Sykkelfremkommelighet til kollektivknutepunkt bedres.» Det må bli like lett å finne frem på sykkel som i bil. Skiltplan skal være ferdig i 2009 og oppsetting av skilt starter høst 2009.» Utvidet sykkelparkeringstilbud med god standard etableres.» Holdningskampanjer planlegges i SIDE 7

8 SYKKELREGNSKAP 2.1 INNLEDNING I sykkelregnskapet for Asker skal det redegjøres for arbeidet med tilrettelegging for økt sykling. Hva som har blitt gjort og hva resultatene er så langt. Et sykkelregnskap er et godt verktøy for å følge opp og synliggjøre kommunens innsats for økt sykling. Dette er Asker kommunes første sykkelregnskap, og skal fungere som mal for fremtidige regnskap. Det mangler en del informasjon for å kunne beregne effekter av de ulike tiltakene som er gjennomført. I fremtiden skal sykkelregnskap utarbeides jevnlig for å vise utviklingen over tid. Informasjonen i dette kapittelet vil fungere som sammenligningsgrunnlag. Metoden er basert på Statens vegvesens mal for sykkelregnskap (Statens vegvesen 2013). Malen er imidlertid tilpasset Asker kommune, ved å fokusere på informasjon som er mulig/sannsynlig å finne for sykling i Asker.» Syklistens tilfredshet Trygghetsfølelse Tilfredshet ved tilrettelegging Tilfredshet ved fremkommelighet Tilfredshet for standard på og vedlikehold av sykkelanlegg Tilfredshet med sykkelparkering Tiltak for å få flere til å sykle» Drift og vedlikehold Anslått budsjett» Markedsføring av sykkel» Medvirkning» Annet arbeid Regnskapet synliggjør noen underindikatorer uten informasjon. Disse bør innlemmes i framtidige sykkelregnskap, og er derfor kort beskrevet under hovedindikatorene. Følgende indikatorer er brukt i sykkelregnskapet:» Sykkeltrafikk Sykkelandel Gjennomsnittlig sykkelavstand Gjennomsnittlig sykkelhastighet Begrunnelse for valg av sykkel» Trafikksikkerhet Rapporterte sykkelulykker» Tilrettelegging for sykkel Antall km tilrettelagt sykkelanlegg Antall km utbygget hovedsykkelveinett Nye anlegg for gang og sykkel » Inspeksjoner og utbedringer» Sykkelparkering SIDE 8

9 2.2 SYKKELTRAFIKK Sykkelandel Reisevaneundersøkelsen for ansatte i kommunen (Asker kommune 2017) viser at andelen syklister på arbeidsreiser er 8,6 %. Tilsvarende er andelen i vinterhalvåret 2,4 %. Den største andelen syklende finner vi i sentrum og omegn. SYKKELANDEL ARBEIDSREISER (utvalgte arbeidsplasser) 8,6 % Resultatene fra Sintef viser at andelen som sykler i Asker daglig har hatt 3 prosentpoeng nedgang fra 2011 til Andelen som sykler sjeldnere enn én gang i uken har økt (Sintef 2011 og 2015) På tross av lav sykkelandel viser tellinger av parkerte sykler at mange sykler til Asker stasjon. Av 745 sykkelparkeringsplasser rundt Asker stasjon ble det i mai 2018 telt 413 parkerte sykler og i juni 469 parkerte sykler. I slutten av august var tallet på parkerte sykler på dagtid 452. Dette blir dessverre ikke registrert i reisevaneundersøkelsene, som kun tar hensyn til turens lengste reise, som i dette tilfellet er en togreise. Det er derfor antatt at Asker har positive mørketall for sykkelbruk i kommunen. Tabellen under viser gjennomsnittlig antall syklister som passerer sykkelteller langs fv. 167 i Bleikerveien ved Asker stasjon (Statens vegvesen). Sykkeltelleren viser en svak nedgang i antall passerende for perioden ÅR Ukentlig (gjennomsnitt) ANTALL SYKLISTER Månedlig (gjennomsnitt) Totalt 11 % 8 % % 31 % 37 % 31 % * % 24 % * Kun de 5 første ukene av 2018 er med. Daglig Ukentlig Sjeldnere Aldri Basert på tall fra RVU 2013/14 ligger sykkelandelen i Asker og Bærum på 3 % (Prosam 2015). Sykkelavstand Sintefs sykkelundersøkelse fra 2011 og 2015 viser en gjennomsnittlig avstand for alle sykkelturer i Asker på 7,6 km i 2011 og 5,6 km i 2015 (Sintef 2011 og Sintef 2015). Mens gjennomsnittlig varighet per sykkeltur var 28 min i 2011 og 19 min i Dette tilsier at avstanden fol er villig til å sykle er relativt høy i Asker ,6 km 28 min 5,6 km 19 min Figur 2.1 Sykkelandelen i Asker og Bærum (Prosam 2015). SIDE 9

10 Sykkelhastighet Sintefs undersøkelser viser også at gjennomsnittlig sykkelhastighet i Asker har gått opp fra 16,1 km/t i 2011 til 19,6 km/t i 2015 (Sintef 2011 og 2015) TRAFIKKSIKKERHET Det finnes ulykkesregistreringer fra perioden (Statens vegvesen). Totalt har det skjedd 74 ulykker som involverer syklister. Det har vært én dødsulykke, én ulykke med meget alvorlig skade, 10 ulykker med alvorlig skade og 65 med lettere skader. 16,1 km/t 19,6 km/t Begrunnelse for valg av sykkel I Asker er de viktigste årsakene til å velge sykkel mosjon/trening/helse, tidsbesparelse, gøy og lettvint. Dette gjelder både for besvarelsen i 2011 og 2015 (Sintef 2011 og 2015): Tabellen under viser ulykkesregistreringer for sykkel fordelt på alvorlighetsgrad og år. Kart på motsatt side viser ulykkessted ulykkene. Merk at registrerte sykkelulykker kun omfatter politirapporterte ulykker, og at det derfor må regnes med at det har forekommet flere ulykker enn det som fremgår av de offisielt registrerte ulykkene. Dette gjelder i særlig grad singelulykker som kun omfatter enkeltsyklister. BEGRUNNELSE Trening / Helse 60 % 54 % Tidsbesparelse 24 % 22 % Gøy 18 % 20 % Lettvint 18 % 18 % Tabell 2.1 Alvorlighetsgrad og utvikling i antall trafikkulykker i Asker. SIDE 10

11 Figur 2.2 Oversikt over sykkelulykker i Asker for perioden Kilde: Statens vegvesen SIDE 11

12 2.4 TILRETTELEGGING FOR SYKKEL Antall km tilrettelagt sykkelanlegg Tabellen nedenfor gir en oversikt over de ulike typene sykkeltilrettelegging som finnes i kommunen i dag. TYPE TILRETTELEGGING ANTALL KM Gang og sykkelvei (privat) 4,6 Gang og sykkelvei (kommunal) 69 Gang og sykkelvei (riks, fylke, europa) 21 Sykkelfelt 1,3 Fortau (NB! Ikke fullverdig sykkeltilrettelegging) Sykling i rolig trafikk (kvalitetssikres)* 9,8 ukjent Totalt 92,3 * Med sykling i rolig trafikk, menes sykling i kjørebane sammen med bil. For å kunne regnes som tilrettelagt løsning for sykkel må trafikkmengde og hastighet på strekningen vurderes og eventuelle tiltak iverksettes for å oppnå lav nok hastighet og ÅDT. Figur 2.3 Kart over eksisterende tilrettelegging for sykkel i Asker kommune per. Sykkelfelt, fortau og sykling i rolig trafikk er ikke tatt med pga. ufullstendig/ manglende datagrunnlag. (Geodata, Asker kommune, datagrunnlag oppdatert ) SIDE 12

13 Antall km utbygget hovedsykkelveinett Hovedsykkelveinettet er utvalgte veier/gater fra veinettet i Asker kommune, som ansees som spesielt viktige sykkelforbindelser. I disse utvalgte veiene/gatene er det vedtatt at syklister skal prioriteres. For Asker kommune ble hovedsykkelveinettet sist definert i Deler av nettet er etablert, men det gjenstår fortsatt en del for at det skal bli et sammenhengende nettverk. DEFINERT HOVEDSYKKELVEINETT ANTALL KM Tilrettelagt hovedsykkelveinett 51,3 Manglende tilrettelagt hovedsykkelveinett 16,9 Totalt 68,2 Figur 2.4 Kart over definert hovedsykkelveinett (2008) i Asker kommune. Trasé tilrettelagt for sykkel (primært i form av GS-vei) er vist med rødt, mens trasé med manglede tilrettelegging er vist med turkis (Asker kommune 2016). SIDE 13

14 Nye anlegg for gang og sykkel Tabell nedenfor og på neste side viser nye gangog sykkelanlegg i Asker for perioden Totalt er det bygget m fortau, m gangog sykkelvei, og m delt gang- og sykkelvei og fortau, og 330 m sykkelfelt. I tillegg er det bygget en sykkelpark med 1000 m terrengbane. BELIGGENHET TYPE ANLEGG ANSVARLIG LENGDE FERDIGSTILT Kv Høymyrveien: Slemmestadveien Gransvea Kv Gamle Borgenvei: Fredbos vei Hagaløkka skole. Fv. 206 Blakstadmarka: Kv.1342 Blakstadmarka 26A Fv. 165 Slemmestadveien: Stupengveien Bjerkåsveien Fv. 207 Bleikerveien: Bleikerveien 40 Bleikerhaugen Kv Borgenveien: Ove Jensens vei fotgjengerovergang Kv Borgenveien: Østhellinga Kullebunnveien Fortau Asker kommune 150 m 2009 Fortau Asker kommune 330 m 2010 Fortau Asker kommune 200 m 2010 Gang- og sykkelvei Asker kommune 60 m 2010 Fortau Asker kommune 105 m 2011 Fortau Asker kommune 30 m 2011 Fortau Asker kommune 110 m 2011 Fv. 165 Slemmestadveien: Gang- og sykkelvei Akershus fylkeskommune 1900 m 2011 Hvalsveien Holmen (AFK) / Statens vegvesen Fv. 209 Semsveien: Gamle kongevei Sem gjestegård Gang- og sykkelvei Asker kommune 530 m 2011 Heggedal stasjon/ fv. 204: Fyrstikken, gangbro over stasjonen og Skitthegga (elv) Gangbro skal etableres sykkelbro ved ferdig utbygging Bane Nor 110 m 2012 Kv Bondistranda: Fra nr. 48 nr. 10 Gang- og sykkelvei Privat 440 m 2012 Fv. 208 Gamle Drammensvei: Gang- og sykkelvei Akershus fylkeskommune/ 770 m 2012/13 Vestre Jansrud Liahagen Statens vegvesen/ Asker kommune Kv Konglungveien: Gang- og sykkelvei / fortau Asker kommune/ forskutte m 2012/13 Slemmestadveien Konglungveien 36 ring av Røkke Kv Hagaløkkveien/ Lensmannsbrua: Hagaløkkveien Lensmannslia Fra kv Hagaløkkveien Asker stasjon Gang- og sykkelvei/ fortau inkl. bro over jernbanen Gang- og sykkelvei inkl. park og bro over Asker elva Privat 700 m 2012/13 Privat 200 m 2012/13 Kv Almedalsveien: Fra nr. 6 til nr. 7A Fv. 167 Røykenveien: Bleikerveien Lensmannslia Kv Bondibråten: Olleveien Bondibråten 89 Fortau Asker kommune 215 m 2013 Sykkelfelt Asker kommune 330 m 2013 Fortau Asker kommune 60 m 2013 SIDE 14

15 BELIGGENHET TYPE ANLEGG ANSVARLIG LENGDE FERDIGSTILT Fv. 165 Slemmestadveien: Gang- og sykkelvei Akershus fylkeskom- 650 m 2013 Hampenga Buskerud grenser mune/ Statens vegvesen Fv. 204 Heggedalsveien: Miljøgate i Heggedal Kv Jørgensløkka: Bondibråten Haldensvingen Tosidig fortau Privat 300 m 2013 Gang- og sykkelvei Asker kommune 410 m 2013/14 Fv. 208 Liahagen: Fra nr. 21A nr. 19 Gang- og sykkelvei Asker kommune 100 m 2014 Fv. 203 Drammensveien: Øvre Måsan Nedre Måsan Kv Brusetfaret: Kirkeveien Brusetfaret 60 Fortau Asker kommune 100 m 2014 Fortau Asker kommune 100 m 2014 Fv. 204 Heggedalsveien: Heggedal sta- Fortau/ gang- og sykkelvei Akershus fylkeskom m 2014/15 sjon miljøgaten i Heggedal mune/ Statens vegvesen Kv og kv. 1208: Otto Blehrs vei Margretes vei Kg 1393: Nilsemarka Slemmestadveien Kv Strandengveien: Slemmestadveien Strandengveien 10 Fortau Asker kommune 1750 m 2015 Gang- og sykkelvei Asker kommune 100 m 2015 Gang- og sykkelvei Asker kommune 300 m 2015 Ved fv. 204 Heggedalsveien: Trans matorn sykkelpark Asker kommune, Hegge- Sykkelpark 2015 Heggedal dal Nærmiljøsentral, 500 m Akershus fylkeskom- Terrengbane- mune/ SVV 1000 m Kv Bleikerhaugen: Bleikerveien Bleikerveien 4B Kv Østre vei: Margretes vei Østre vei 60, Nesøya Kv Gudolf Blakstads vei: Røykenveien Blakstad skole Gang- og sykkelvei Privat 115 m 2015 Fortau Asker kommune 350 m 2015 Fortau Asker kommune 400 m 2015/16 Fv. 167 Røykenveien: Gang- og sykkelvei Akershus fylkeskom- 810 m 2015/16 Løvhaugen Guiveien mune/ Statens vegvesen Kv Solstadveien: Furubakken bro over jernbanen Kv Østre vei: Østre vei 60 Søndre vei, Nesøya Mellom fv.208 Liahagen fv.203 Drammensveien Mellom Bleikeråsen via Bleikerfaret til Bleikerhaugen Kv Undelandsveien: Heggedalsbrua til Røyken grense Fortau Asker kommune 170 m 2016 Fortau Asker kommune 830 m 2016 Gang- og sykkelvei Asker kommune 100 m 2016/17 Fortau/ gang- og sykkelvei Asker kommune 260 m 2017 Gang- og sykkelvei Asker kommune 1000 m 2017/18 Fv. 167 Røykenveien: Gang- og sykkelvei Akershus fylkeskom m 2018/19 Marie Lilleseths vei Røyken grense mune/ Statens vegvesen Kv Bondilia: Søndre Bondi gård Lensmannslia Gang- og sykkelvei Privat 550 m 2018/19 SIDE 15

16 2.5 INSPEKSJONER OG UTBEDRINGER Kommunen har ikke utført egne sykkelveiinspeksjoner. Inspeksjon og utbedring av kommunens gang-/sykkelveinett inngår i driftskontraktene for det kommunale veinettet forøvrig. 2.6 SYKKELPARKERING Tabellen nedenfor viser antall sykkelparkeringsplasser på alle togstasjonene i kommunen, samt bussknutepunkt på Blakstad og båtterminalen på Vollen (Asker kommune): Statens vegvesen har gjennomført sykkelveginspeksjoner på deler av gang- og sykkelvegnettet som er statlig eller fylkeskommunal. Listen under sier hvor det er gjort inspeksjoner, om tiltak er utført og tidspunkt for dette: STASJON / HOLDE- PLASS ANTALL PLASSER 2008 ANTALL PLASSER 2017* Asker stasjon / sentrum Heggedal stasjon ukjent 22 Gullhella stasjon HVOR Fv.165 Slemmestadveien: Holmen Buskerud grense NÅR Inspeksjon: 2006 Tiltak utført: 2010 ANTALL KM 12,5 Bondivann stasjon 0 42 Høn stasjon Vakås stasjon E18: Sandvika Asker sentrum Inspeksjon: 2011 Tiltak utført: ,3 Hvalstad stasjon E18: Asker sentrum Buskerud grense Fv.167: Asker stasjon Heggedal Inspeksjon: 2011 Tiltak utført: 2014 Inspeksjon: 2012 Tiltak utført: ,0 ca. 7 Totalt ca. 29,8 Billingstad stasjon Blakstad (buss) 0 18 Vollen (båt) 0 30 * Tall for Asker stasjon er siste telling Tall for øvrige stasjoner/holdeplasser er fra Merk også at Bane NOR er i gang med en oppgradering av sykkelparkeringsanleggene på flere av sine stasjoner, deriblant Vakås, Hvalstad og Billingstad som nå er nå revet for å bygges på nytt. Av de 725 sykkelparkeringsplassene på Asker stasjon er 240 plasser fordelt på tre sykkelhotell (med tak og låsbar dør), 227 befinner seg under tak uten låsbar dør og 258 har hverken tak eller låsbar dør. På øvrige togstasjoner er de fleste av sykkelparkeringsplassene på stasjonene under tak, men ikke bak låsbar dør. OBS! I fremtidige sykkelregnskap bør også sykkelparkering ved skoler, barnehager og idrettsanlegg registreres. SIDE 16

17 2.7 SYKLISTENES TILFREDSHET I dette avsnittet beskrives syklistens tilfredshet med de ulike aspektene ved å sykle. Resultatene er hentet fra tre ulike undersøkelser: Sykkelundersøkelse Osloområdet (Sintef 2011 og Sintef 2015), Syklist i egen by (Syklistenes landsforening 2016) og reisevaneundersøkelse blant ansatte i Asker kommune og utvalgte bedrifter (Asker kommune 2017) Trygghetsfølelse Syklist i egen by og er gjennomført av Syklistenes landsforbund, og omfatter kun de som allerede sykler i dag. Trygghetsfølelse Undersøkelsen viser at de spurte i Asker i stor grad føler seg veldig trygge når de sykler (Sintef 2011 og Sintef 2015). Asker har den høyeste andelen trygge syklister i undersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen er vist i Figur Svært trygg Ganske trygg Verken trygg Ganske utrygg Svært utrygg eller ytrygg Figur 2.5 Trygghetsfølelse blant syklister i Asker (Sintef 2011 og 2015) Tilrettelegging for sykkel Resultatene underbygges i undersøkelsen Syklist i egen by fra 2016, der resultatene viser at 50 % føler seg trygge eller meget trygg. 35 % føler seg middels trygge, og kun 15 % føler seg utrygge. Ingen føler seg meget utrygge Svært godt tilrettelagt Ganske godt tilrettelagt Ganske dårlig tilrettelagt Svært dårlig tilrettelagt Ikke sikker Tilrettelegging Det er også undersøkt hvor fornøyde syklistene er med tilretteleggingen (Sintef 2011 og 2015). Undersøkelsene viser at syklistene i Asker er mer fornøyde enn syklistene i Oslo. I undersøkelsen Syklist i egen by fra 2016 er 39,5 % tilfreds eller svært tilfreds med sykkelforholdene. Kun 23,7 % er lite tilfreds med sykkelforholdene. Fremkommelighet Undersøkelsen Syklist i egen by viser en variasjon i hvor tilfreds folk er med fremkommeligheten, der et flertall hverken er tilfreds eller utilfreds, men kun et lite mindretall er svært tilfreds eller svært lite tilfreds. Figur 2.6 Tilfredshet med tilrettelegging for sykkel (Sintef 2011 og 2015) Fremkommelighet Svært tilfreds Nøytral Tilfreds Lite tilfreds Svært lite tilfreds Figur 2.7 Tilfredshet med fremkommelighet (Syklistenes landsforening 2016) SIDE 17

18 Standard på og vedlikehold av sykkelanlegg På spørsmål om standard på veianlegg for sykling, svarer de fleste syklister at de ikke er fornøyde. 50 % svarer at de er lite eller svært lite tilfreds med standarden. Kun 13 % er tilfreds eller svært tilfreds. Det samme gjelder for sammenhengen i sykkelveinettet. Kun 10,5 % er tilfreds. De resterende er nøytrale eller ikke tilfredse (Syklistenes landsforening 2016). Tall fra 2016 (Syklistenes landsforening 2016) viser at syklistene er relativt tilfreds med vedlikeholdet av sykkelveiene for sommerhalvåret, mens de i vinterhalvåret er mindre tilfreds med vedlikeholdet. Dette er vist i Figur 2.8. Det finnes ingen undersøkelser som viser hvorvidt økt satsing på vinterdrift har gitt positivt utslag på tilfredsheten for vedlikehold gjennom vintersesongen Vedlikehold av veianlegg Svært tilfreds Tilfreds Nøytral Lite tilfreds Svært lite tilfreds Tiltak for å få flere til å sykle I følge undersøkelsen Syklist i egen by (Syklistenes landsforening 2016) er det følgende tiltak som betyr mest for de syklende:» Mer sammenhengende sykkelveier» Flere sykkelfelt/sykkelveier» Bedre samspill blant trafikantgrupper Lignende funn kom frem i Sintef sin undersøkelse. De som var misfornøyde med tilretteleggingen, mente følgende var faktorer som kan bidra til endring (Sintef 2011):» Mer sammenhengende sykkelfelt/sykkelvei,» Adskilte løsninger mellom bil og sykkel Resultatene fra reisevaneundersøkelsen (Asker kommune 2017) viser at for de som er villige til å velge sykkel er de viktigste faktorene:» Støtte til kjøp av el-sykler» Belønningsordninger» Bedre og tryggere sykkel- og gangveier viktig for de spurte Sommer Vinter Figur 2.8 Syklistenes tilfredshet med vedlikehold av veianlegg for sykling (Syklistenes landsforening 2016). Sykkelparkering Det er relativt god tilfredshet med antall sykkelparkeringsstativ. Kun 14 % er lite eller svært lite tilfreds. De syklende er noe mer tilfreds med plassering av sykkelstativene. 14,3 % er lite tilfreds, men ingen er svært lite tilfreds. Når de svarer å tilfredsheten ved parkering ved kollektivtransport, svarer kun 10,5 % at de er lite tilfreds (Syklistenes landsforening 2016). SIDE 18

19 2.8 DRIFT OG VEDLIKEHOLD Dette tema forteller hvor store kostnader kommunen legger ned i drift og vedlikehold av sykkelinfrastruktur. For Asker kommune dreier det seg primært om kostnader til drift- og vedlikehold av gang-/sykkelveinett: Oppsettet under viser beregnede kostnader til drift av gang- og sykkelanlegg i perioden ÅR ANSLÅTT BUD- SJETT SPESIFISERING ,65 millioner ,44 millioner Inkl. 1 million til forsterket vinterdrift på GSV 20 km rode ,8 millioner Inkl. 1 million til forsterket vinterdrift på GSV 30 km rode. For tidligere budsjetter, frem til og med 2017, har det ikke vært bevilget midler spesifikt til gang- og sykkelveier. Drift av gang- og sykkelanleggene er en del av det totale driftsbudsjettet for kommunale veier. Fra og med vintersesongen ble det igangsatt et prøveprosjekt der de høyest prioriterte traseene for fotgjengere og syklister fikk en høyere vinterdriftsstandard. Fra 2018 er det innvilget en million ekstra til forsterket drift av gang- og sykkelanlegg. De ekstra tilførte midlene gjør det mulig å innføre forsterket vinterdrift på permanent basis, og strekningen som driftes på denne måten økes fra ca. 20 til ca. 30 km vinteren 2017/18. Figur 2.9 Det er innført forsterket vinterdrift på flere traseer i kommunen. Foto: Asker kommune. SIDE 19

20 2.9 MARKEDSFØRING AV SYKKEL Tabellen nedenfor gir en oversikt gjennomførte/planlagte kampanjer og markedsføringstiltak for sykkel i årene Et utvalg av disse er deretter gjort kort rede for på påfølgende sidene. KOSTNAD SPESIFISERING Sykkelshow med Eirik Ulltang Sykkelstativer med Asker sykkelby-logo FutureBike pkt.4 Bygge sykkelkultur blant barn og unge Vintersyklekampanjen Winter-bike-to-work-day Sykkelshow med Eirik Ulltang Sykkelstativer med Asker sykkelby-logo Mobil sykkelbane - Asker torg Sykkellek-anlegg i barnehage "Sykle til butikk"-kampanjen Vintersyklekampanjen Winter-bike-to-work-day Sykkelshow med Eirik Ulltang Sykkelstativer med Asker sykkelby-logo Mobil sykkelbane - Asker torg Vintersyklekampanjen Sykkelstativer med Asker sykkelby-logo Winter-bike-to-work-day Sykkelshow med Eirik Ulltang FutureBike Sykkelvennlig arbeidsplass FutureBuilt forbildeprosjekt Kistefossdammen barnehage FutureBike Sykkelvennlig arbeidsplass SIDE 20

21 Vintersykkelkampanjen Kampanjen ble gjennomført i 2015, 2016 og I denne kampanjen deles det ut rundt 100 vintersykkelpakker årlig. Ett sett med piggdekk inkludert montering inngår i pakken. Ved åpning av vintersykkelkampanjen blir det arrangert sykkelaktiviteter på torget, hvor et av trekkplastrene er sykkelshow. I 2017 ble dette gjennomført under Askerdagene, med Eirik Ulltangs sykkelshow og «Sykkelkjøkkenet» som hadde mekkeverksted for publikum. Det ble også brukt noen midler til annonsering. Kostnad: I 2017 rundt kr (tilskudd fra Statens vegvesen til hele kampanjen alle tre årene. I 2015 og 2016 ble det brukt rundt kr hvert av årene). Sykkelstativer med Asker sykkelby-logo Det er plassert ut en mengde sykkelstativer på aktuelle steder som skoler, barnehager, idrettsanlegg og nærbutikker. Flere stativ skal settes ut i Kostnad: Årlig kostnad på ca kr. Ble gjennomført i 2014, 2015, 2016 og Mobil sykkelbane på Asker torg To sommersesonger ble en mobil sykkelbane montert på torget. Dette er med på å bygge sykkelkultur hos barn og barnefamilier gjennom lek og synliggjøring av sykkelen i Asker sentrum. Kostnad: Rundt fordelt på 2 år. Gjennomført i 2015 og Den internasjonale Winter-bike-to-work-day Årlig arrangement hvor kommunens samferdselsansatte møter de som sykler til jobb med mat/drikke/nyttige sykkeleffekter «takk for at du sykler». Dette skjer en morgen i februar. Kostnad: Årlig rundt kr. Den ble gjennomført i 2015, 2016 og Sykkelshow med Eirik Ulltang Sykkelshow er arrangert flere år på rad, for å motivere barn og unge til å sykle. Det har vært prøvesykling på isbane med piggdekk og «prøv en elsykkel». Aktivitetene har vært en del av «Winterbike-to-work-day» (verdens vintersykkeldag) som årlig skjer tidlig i februar. Asker kommune har stand på torget hvert år. Kostnad: Årlig rundt kr. Gjennomført i 2014, 2015, 2016 og "Sykle til butikk"-kampanjen i 2016 Det ble delt ut 100 pakker med sykkelvesker og bagasjebrett (til de som ikke hadde det på sykkelen). Motto: Sykkel kort og godt. Samarbeidsprosjekt i barnehage Bygge minisykkelbane til bruk i barnehage og i nærmiljø. Kostnad: 2 dagsverk for ansatt på samferdsel og kr i materialer/ maskinleie for barnehagen. Gjennomført i FutureBike pkt.2 Sykkelvennlig arbeidsplass Asker rådhus og Jørgensløkka 66 var piloter på sertifisering av sykkelvennlig arbeidsplass i 2016/ Kommunen gjennomfører nå tiltak for å oppgradere sykkelparkeringen og garderobeforholdene på disse to arbeidsplassene, i tråd med anbefalingene fra sertifiseringsprosessen. Kostnad: Opp til 1,5 mill. kr. Gjennomført 2017 og Innen 2020 skal en vesentlig andel av virksomhetene i kommunen ha etablert sykkelfasiliteter av høy kvalitet og tiltak for å stimulere til sykling til jobb. Det er vanskelig å si hva total kostnad blir. Kostnad: Rundt kr. SIDE 21

22 FutureBike pkt.4 Bygge sykkelkultur blant barn og unge Trans matoren sykkelpark stod ferdig i Det er blitt arrangert sykkeldag for 6. og 7. klasse for alle skoler i Asker med BMX-show, konsert, reflekskonkurranse og klimavennlig mat. Kostnad: Rundt kr. FutureBuilt forbildeprosjekt: Kistefossdammen barnehage For å nå prosjektets mål om 50 % reduksjon av klimagassutslipp fra transport har kommunen opprettet et prøveprosjekt i ett år, og tilbyr støtteordninger for å oppmuntre foreldre og ansatte til å gå, sykle eller reise kollektivt til og fra barnehagen. 23 familier og 8 ansatte deltar i ordningen, hvor blant annet sponsing av el-sykkel er en del av ordningen. Før- og etterundersøkelser, og oppfølging underveis gjennomføres. Kostnad: ,- (inkl. opp til kr ,- i tilskudd fra Klimasats). Gjennomført i Figur 2.10 Kistefossen barnehage. Foto: Lauluten. SIDE 22

23 2.10 MEDVIRKNING Det er blitt gjennomført flere tiltak for å hente inn informasjon og innspill fra kommunens innbyggere, deriblant: Workshop m/ innbyggere og ansatte Workshopen (Saksnummer; 16/3035) ble gjennomført med utgangspunkt i følgende to problemstillinger: 1. Hva er grunnen til at folk ikke sykler mer enn de gjør? 2. Hva kunne vært gode gulrøtter for å få folk til å sykle mer? I tillegg ble det hentet inn ideer og innspill til mulige tiltak i sykkelplanen. Det kom inn veldig mange svar. Kort oppsummering som er gjennomgående:» Bil er billig, trygt, lett tilgjengelig i en hektisk hverdag» Sykkelveier er mangelfulle, dårlig informasjon, mangel på dusjmuligheter etc. Det kom også inn mange ideer til forbedringer som i større grad gikk på holdninger, kampanjer, informasjon og sykkelfordeler enn på rene fysiske tiltak. Pedaltråkk Pedaltråkk var et prosjekt i regi av Asker kommune i Prosjektet ble satt i gang for å samle inn innspill til en ny sykkelplan med den hensikt å gjøre hverdagen for syklistene enklere og tryggere. Folk ble invitert til å registrere hvor det de syklet, eller ville sykle, med registrering av spennende/attraktive steder. Informasjonen øker kunnskapen om sykling, til skole, venner, fritidsaktiviteter, butikken eller jobben etc. dag i Asker, bruk av moderne teknologi for å gjøre det mer attraktivt, samt helt konkrete forslag i nærmiljøet ANNET ARBEID Sykkelby Asker ble innvilget sykkelbystatus av Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen i Hensikten med "Sykkelby"-prosjektet er å gi synlige effekter på kort sikt. Det skal blant annet skje ved gjennomføring av tiltak som:» får flere til å sykle» øker fremkommeligheten for syklistene» bedrer trafikksikkerheten Sykkelbynettverket Asker kommune er en del av Sykkelbynettverket. Sykkelbynettverket er Statens vegvesens sykkelfaglige nettverk for ansatte i kommuner, fylkeskommuner og Statens vegvesen. Sykkelbynettverket er åpent for alle kommuner og fylkeskommuner som ønsker å være med. Mål for arbeidet i Sykkelbynettverket:» Heve kompetansen i tilrettelegging for sykling blant medlemmene» Skape arenaer for dialog og informasjonsutveksling mellom medlemmene» Formidle erfaringer og gode eksempler fra deltakende byer og tettsteder Tilskuddsordninger Siden 2017 har politikerne i Asker bevilget mer penger til sykkelarbeidet enn tidligere. I neste fireårs periode er det innvilget 10 millioner kroner årlig. Innspill fra skolene i kommunen I 2016 ble elevrådene i Asker kommune invitert til å komme med innspill om aktuelle tiltak for barn og ungdom, både i form av fysiske tiltak og kampanjer (Saksnummer; 16/3035). Innspillene dreide seg om alt fra tradisjonelle innspill om bedre drift, bedre og tryggere sykkelveier, til innspill om bilfri I tillegg finnes det mange ulike ordninger for å søke om tilskudd til sykkelarbeidet. Asker kommune har benyttet seg av flere slike ordninger og fått innvilget tilskudd hvert år. Gjennom den definerte sykkelbyordningen er det per i dag fire sykkelbyer i Akershus. I snitt er det SIDE 23

24 1,5 mill. kr i støtte til hver av sykkelbyene årlig fra Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen. Asker kommune er en av de fire sykkelbyene og har benyttet seg av denne ordningen årlig til mange gode sykkeltiltak. De ordningene Asker kommune har benyttet seg av er:» Tilskuddsordning for økt sykling i 2015 og 2017 (Statens vegvesen)» Sparebankstiftelsen» Spillemidler» Aksjon skoleveg (Akershus fylkeskommune)» Årlige kampanjemidler fra Statens vegvesen» Tilskudd til tiltak for å øke sykkelferdigheter (Akershus fylkeskommune)» Tilskuddsordning til sykkelarbeid (Akershus fylkeskommune) Som tabellen under viser har Askers over de senere årene klatret seg gradvis oppover på listen fra en 15. plass i 2010 til en 9. plass i ÅR PLASSERING plass plass plass plass FutureBike Fram til 2020 skal FutureBuilt-kommunene Asker, Bærum, Oslo og Drammen samarbeide om en felles, politisk viljeserklæring om sykkeltiltak, kalt FutureBike. Fokusområdene til samarbeidsprosjektet er følgende: Det finnes mange tilskuddsordninger som kommunen har mulighet til å søke på. Utfordringen er hvilke kriterier som blir satt for de ulike ordningene. Ofte må prosjektene være gjennomført på ett år. Det kan være vanskelig i mer kompliserte prosjekter, hvor veldig mye må være klart når man søker. I realiteten må derfor kommunen dekke 100 % av kostnadene i første omgang, for så å få etterbetalt fra tilskuddsordningen. Kommunen må som regel bidra med 50 % egenandel til disse prosjektene. Syklist i egen by Syklistenes landsforening gjennomfører hver andre år en undersøkelse kalt Syklist i egen by. 1. Ambisiøse sykkelparkeringsnormer 2. Kommunen går foran Sykkelvennlige kommunale virksomheter 3. Bike & ride Sykkelvennlige stasjoner og knutepunkter 4. Bygge sykkelkultur og barn og unge Gjennom klimaforliket er det tverrpolitisk enighet gjennom om at all vekst i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Det samme målet er forankret i Asker Kommuneplan (Vedtatt av Asker kommunestyre ) Undersøkelsen omfatter et begrenset antall respondenter som i hovedsak består av medlemmer av egne medlemmer. Undersøkelsen er med andre ord ikke representativt for befolkningen som helhet, men sier noe om hvordan en gruppe med erfarne syklister mener om sykkelforholdene i de ulike byene. Som et resultat av undersøkelsen blir de ulike byene (totalt 30 stk.) rangert ut i fra hvor gode sykkelbyer/tettsteder de er. SIDE 24

25 2.12 EVALUERING AV MÅLOPPNÅELSE Målene for Sykkelstrategi Asker er gjengitt i tabellen i høyre kolonne. Det har snart gått ti år siden utarbeidelsen av strategien, og som en del av sykkelregnskapet skal måloppnåelsen i forhold til sykkelstrategien vurderes. På grunn av manglende erfaringstall er det flere av målene det er vanskelig å vurdere hvorvidt disse er oppnådd. Sykkel som alternativt transportmiddel for flere Her finnes kun tall på sykkelandelen på arbeidsreiser fra 2017, noe som gjør det vanskelig å si noe om hvorvidt det har vært en økning. Tall fra sykkeltelleren i Asker sentrum viser imidlertid noe nedgang fra den ble satt opp i Det er viktig å merke seg at vær og føreforhold fra år til år, f.eks. i form av en sommer med mye regn eller en lang vintersesong, vil kunne ha til dels stor innvirkning på tellingene for det aktuelle året. Bedre sikkerhet for syklister Statens vegvesen har gjennomført sykkelveiinspeksjoner med påfølgende tiltak på E18-sykkelruten og utvalgte fylkesveistrekninger. Utenom disse strekningene finnes det ingen oversikt over tiltak som er gjennomført for å bedre sikkerheten til syklister. Det vi imidlertid vet, er at antallet politirapporterte ulykker har sunket siden I 2008 og 2010 er de rapporterte ulykkestallene høyere enn i 2007, men for alle andre år frem til 2018 har antallet ulykker og skadde gått ned. Bedre fremkommelighet I løpet av de siste ti årene er det blitt bygget ett nytt anlegg som skiller gående og syklende. Dette anlegget består av 330 meter med sykkelfelt langs Røykenveien. Det har imidlertid blitt bygget flere nye gang- og sykkelanlegg. Med bakgrunn i det kan man si at syklistene i Asker har fått noe bedre fremkommelighet. Stimulere til økt sykkelbruk i fritiden og som transportmiddel til fritidsaktiviteter Asker kommune har gjort en stor innsats når det kommer til kampanjer og markedsføring av sykkel, spesielt rettet mot barn og unge. Det har også blitt bygget en sykkelpark i Heggedal i Det er vanskelig å si om hvorvidt dette har påvirket det faktiske antallet som sykler til fritidsaktiviteter, da det ikke finnes erfaringstall på dette. MÅL FRA SYKKELSTRATEGI ASKER Hovedmål:» Gjøre sykkel til et alternativt transportmiddel for flere» Bedre sikkerhet for syklister» Bedre fremkommelighet for syklister» Stimulere til økt sykkelbruk i fritiden» Stimulere til at sykkel blir benyttet som transportmiddel til fritidsaktiviteter Delmål:» Risikoen for å bli drept eller varig skadd i veitrafikken skal ikke være høyere for en syklist enn for en bilist innen 2015» Andelen sykkelreiser skal øke med 30 % fra dagens nivå innen 2015» Øke antall korte sykkelreiser (fokusere på elever ved ungdomsskoler og videregående skoler)» Øke sykkelfremkommeligheten langs Slemmestadveien mellom Røyken grense og Bærum grense innen 2015» Separere syklister og gående i områder hvor det er høy tetthet av fotgjengere» Asker skal innen 2009 ha en tydelig og lett gjenkjennelig sykkelskilting I tillegg til tiltak som har direkte innvirkning på de satte hovedmålene, har Asker kommune jobbet mye med å bli en god sykkelkommune. Asker kommune har blant annet satset på forsterket vinterdrift for syklister og fotgjengere de siste årene. Det er valgt ut 30 km prioriterte gang- og sykkelveier som driftes i vinterdriftsklasse GsB. Det betyr at det skal brøytes ved snøfall etter 1 cm, og at det er 3 timer gjennomkjøringstid på roden. I tillegg til dette har kommunen jobbet hardt med å søke ulike tilskuddsordninger, og gjennomført flere prosjekter med medvirkning fra innbyggere, ansatte og elever. SIDE 25

26 2.13 FREMTIDIG SYKKELREGNSKAP Dette er det første sykkelregnskapet Asker kommune har laget, og danner grunnlaget for fremtidige sykkelregnskap. Videre skal det utarbeides sykkelregnskap jevnlig, slik at man kan se utviklingen over tid. Fordi det ikke finnes et sykkelregnskap fra før er det noe informasjon som ikke finnes. Det bør innhentes informasjon om flere tema ved utarbeidelse av neste regnskap, selv om det ikke finnes noe sammenligningsgrunnlag i dette regnskapet. Under følger derfor en tabell med ytterligere tema som det bør innhentes informasjon om til neste sykkelregnskap for bedre å kunne måle måloppnåelse i fremtiden. TEMA I FREMTIDIGE SYKKELREGNSKAP Sykkelandel på alle reiser, ikke bare jobbreiser Sykkelandel på korte reiser (under 5 km) Andelen barn og unge som sykler til skolen og til fritidsaktiviteter Antallet meter med bygget sykkeltilrettelegging siden forrige regnskap Flere sykkeltellinger SIDE 26

27 ANALYSER FØR ARBEID MED NYTT SYKKELVEINETT 3.1 EVALUERING AV DAGENS SYKKEL- VEINETT Vurderingskriterier for å kvalitetssikre planlagt sykkelveinett: 1» Dekningsgrad Boligområder, skoler, barnehager, arbeidsplasser, kollektivtilbud, målpunkt for aktivitet og handel, barrierer 2» Effektivitet, sammenhengende nett og lesbarhet i systemet DEKNINGSGRAD På de neste sidene følger en analyse av dekningsgraden for definert hovedsykkelveinett for Asker. Hensikten med analysen er å teste ut hvor godt nettet treffer kommunens boligområder, skoler, barnehager, arbeidsplasser, kollektivtilbud og målpunkt for aktivitet og handel. I tillegg er det vurdert i hvilken grad det er tatt hensyn til barrierer i sykkelveinettet. I dekningsgradanalysen er et område definert som dekket dersom det befinner seg innenfor en avstand på 200 m i luftlinje fra planlagt sykkelveinett. Analyse for dekningsgrad gav følgende hovedfunn:» Nettet dekker store deler av kommunens bebygde areal, funksjoner og målpunkt, men det er likevel en betydelig andel som ikke dekkes.» Barrierer er ikke er tilstrekkelig hensyntatt i form av manglende tverrforbindelser i dagens nett, noe som skaper lenger avstand til sykkelveinettet enn luftlinjen tilsier.» Konklusjon: Maskevidden i definert hovedsykkelveinett er for stor og bør bli tettere i utarbeidelse av nytt sykkelveinett. SIDE 27

28 Boligområder Definert hovedsykkelveinett går gjennom store deler av boligområdene i Asker. Likevel ser vi av analysekartet for boligområder at 13 større, eller deler av større, boligområder ikke er dekket. Blant boligområdene nær Asker sentrum, som ikke er dekket av sykkelveinettet, gjelder manglende dekning i stor grad i ytterkanten av boligområdene som ellers er dekket. Utenfor Asker sentrum i sør, ved Bjerkås og Sakserudbråten, ser man tydelig et helt boligområde som ikke er dekket. Nord for Asker sentrum er det også store boligområder som ikke er dekket, deriblant et boligområde Høn og Vakås, et boligområde ved Hvalstad, et ved Billingstad, et ved Landøya/Mellom-Nes, et på Nesøya og et på Nordre Nesøya. SIDE 28

29 Skoler Av de 30 skolene som er registrert i Asker (Asker kommune, 2017a) er 22 av skolene innenfor 200- meters sonen til planlagt hovedsykkelveinett, mens 1 av skolene ligger i sonen for fremtidig trase som må utredes (Hofstad skole). Dette betyr at 77% av skolene er godt dekket av definert hovedsykkelveinett. Videre ligger 6 av 30 skoler ligger like utenfor 200 m grensen til hovedsykkelveinettet. (Mellomnes skole, Landøya skole, Hvalstad skole, Solvang skole, Blakstad skole, Arnestad skole.) Dette betyr at 20 % av skolene har grei nok dekning av planlagt sykkelveinett. Selv om dekningen er grei, er det et behov for en vurdering av om det bør suppleres med utbedret sykkelveinett til disse skolene. 1 av de 30 skoler ligger 1,2-1,8 km utenfor 200 m grensen til hovedsykkelveinettet. Dette betyr at 3 % av skolene ikke god dekning av planlagt hovedsykkelveinett. (Solberg skole). Dekningsgrad skoler 20 % 3 % 77 % God dekning, ikke behov for forbedring Grei dekning, mulig behov for bedre dekningsgrad Ikke god dekning, behov for bedre dekning SIDE 29

30 Barnehager Av de 66 barnehagene som er registrert i Asker (Asker kommune, 2017b) er 42 av barnehagene innenfor 200-meters sonen til planlagt hovedsykkelveinett, mens 2 av barnehagene ligger i sonen for fremtidig trase som må utredes. Dette betyr at 65% av barnehagene er godt dekket av planlagt sykkelveinettet. 23 av 66 barnehager ligger opp til 800 m utenfor 200 m grensen til hovedsykkelveinettet. Dette betyr at 35% av barnehagene har middels til dårlig dekning av planlagt hovedsykkelveinett. Det er behov for at de barnehagene som ligger lengst utenfor 200 m-grensen suppleres med utbedret sykkelveinett. Dekningsgrad barnehager God dekning, ikke behov for forbedring 35 % 65 % Grei dekning til dårlig dekning, behov for bedre dekningsgrad SIDE 30

31 Arbeidsplasser Arbeidsplasser i Asker kommune er i hovedtrekk sentralisert i Asker sentrum, på Holmen/Slependen, i Heggedal og på Vollen/Bjerkås (Asker kommune, 2015). Sykkelveinettet har god dekning til disse handelssentrumene. SIDE 31

32 Kollektivtilbud Seks av åtte togstasjoner i Asker er godt dekket av eksisterende plan for sykkelveinettet, og ligger innenfor 200 meters-sonen. Høn stasjon ligger i randsonen for skravert område for fremtidig trase som må utredes, mens Vakås ligger rett utenfor. Om disse togstasjonene blir godt dekket av eksisterende plan for sykkelveinettet vil derfor være avhengig av utredningen og avgjørelser som tas her. De to store bussknutepunktene i Asker, som er lokalisert i Asker sentrum og på Blakstad (Ruter, 2017), ligger med god tilgjengelighet til sykkelveinettet. Båtforbindelsen på Vollen har også god tilgjengelighet til nettet. SIDE 32

33 Målpunkt for aktivitet, handel Asker sentrum er et stort målpunkt for aktivitet og handel. Et annet viktig målpunkt for aktivitet ligger ved Bleiker/Bondi skole. I tillegg er det flere målpunkt for handel og/eller aktivitet langs boligområdene ved fjorden, ved Heggedal, på Påverud og i marka. Av de registrerte målpunktene for ligger de fleste innenfor 200 meter avstand til sykkelveinettet. Unntaket er registrerte målpunkt ved Sjøstrand og på Nesøya som mangler forbindelse til planlagt sykkelveinettet, og bør suppleres i utarbeidelse av nytt sykkelveinett. Målpunkt i marka vil ikke ha behov for å være en del av sykkelveinettet, da turveinettet bidrar til tilgjengelighet til disse målpunktene. SIDE 33

34 Barrierer Toglinjen, E18 og store terrengforskjeller utgjør de overordnede barrierene i Asker. Terrenget og Oslofjorden rammer inn Asker kommune i en T-form, der Asker sentrum utgjør knutepunktet. I hver arm i T en er det i hovedsak to langsgående trasevalg i sykkelveinettet, i stor grad for å dekke boligområdene på begge sider av E18, boligområdene langs kysten nedover Oslofjorden og innlandet langs Røykenveien. Selv om det i dag er i hovedsak to langsgående traseer i øst, vest og sør, vil terrengog infrastrukturbarrierene påvirke effektiviteten og dekningsgraden til sykkelveinettet negativt. Barrierene fører til omveier i nettverket og gjør at tilgjengeligheten til nettet blir dårligere. Krysningspunkt for gående og syklende i form av åpninger i infrastrukturbarrierene, og er vist på kartet med sorte/grønne sirkler. Langs E18 er det kun åtte tverrforbindelser i planlagt sykkelveinettet, der fire av kryssingspunktene er konsentrert i Asker sentrum. De fire resterende tverrforbindelsene langs E18 ligger spredt på resten av strekningen, og har svært stor maskevidde. Det er her et behov for kortere avstand mellom tverrforbindelsene i sykkelveinettet. Potensialet for flere tverrforbindelser langs E18 er stort, da det er flere kryssingsmuligheter som ikke inngår i sykkelveinettet. Det er behov for å vurdere hvilke av bruene og kulvertene som er egnet til nye tverrforbindelser ved utarbeidelse av nytt sykkelveinett. SIDE 34

35 Selv om det finnes flere bruer og kulverter langs E18 som ikke utgjør tverrforbindelsene i definert hovedsykkelveinett, er det likevel behov for flere nye krysningspunkt langs E18 generelt, da det i enkelte områder er langt til nærmeste kryssingsmulighet. I disse områdene blir barrierevirkningen forsterket, ved at syklende og gående må ta store omveier for å komme seg forbi barrieren. I en analyse av kryssing av barrierer for Groruddalen, kom det frem at det ikke bør være mer enn 300 meter mellom mulighetene for å krysse en barriere i tette boligområder utenfor by. Dette er lagt til grunn i vurdering av behovet for flere krysningspunkter generelt langs E18 og jernbanelinjen, der kryssinger med mer enn 300 meter til neste kryss for gående er vist med gul fyll i sirkelen. Dette behovet bør også tas med i betraktning når nye tverrforbindelser for sykkelveinettet ved E18 utarbeides. Mindre terrengforskjeller som bakker og helning påvirker hvor attraktivt det er å sykle på traseene i sykkelveinettet. Disse terrengforskjellene kan oppleves som store barrierer, men er ikke vist på denne overordnede barriereanalysen, selv om dette påvirker attraktiviteten i stor grad SAMMENHENGENDE NETT, EFFEKTIVI- TET OG LESBARHET I SYSTEMET Sammenhengende nett Definert hovedsykkelveinett er i stor grad sammenhengende. Få lenker ender blindt, og blant disse er det kun Heggedalsveien som vurderes viktig nok til å skulle inngå i et hovedveinett for sykkel. Øvrige lenker som ender blindt er Gullhellaveien som ender i Gullhella stasjon, Semsveien som ender i rundkjøringen før Sem bruk, Hvalstadveien som ender i Hvalstad stasjon og Broveien som ender ved Nesøya skole. For disse kan det være aktuelt med forlengelser i form av sekundærruter til nærliggende boligområder eller andre målpunkt. Ved kommunegrensen er det markert alle punkt der sykkelveinettet går videre til neste kommune. I disse punktene er det viktig å sikre gode overganger, og tilpasse eventuelle systemskifter. Sykkelveinettet vil i disse punktene være avhengig av et tett samarbeid med nabokommunene. Effektivitet, omveier Direkte og effektive ruter er viktig for å gjøre sykkelen konkurransedyktig. Det er derfor viktig å vurdere planlagt sykkelveinett i forhold til bevegelseslinjene til syklistene mellom bolig og hverdagslige gjøremål. Maskevidden til nettverket må samsvare med behovet for bevegelseslinjene, og bør være tett nok til å skape et effektivt nett uten for mange omveier. Dette bidrar til å gjøre sykkelen konkurransedyktig i forhold til bilen. Det er identifisert manglende tverrforbindelser i definert hovedsykkelveinett. Disse tverrforbindelsene er vist på kartet med grå, tykke piler. Eksakt plassering og hvilke veier/gater de manglende tverrforbindelsene skal gå i, må sees nærmere på ved utarbeidelse av nytt sykkelveinett. Blant de manglende lenkene er det tverrforbindelsene mellom de langsgående rutene i sykkelvegnettet som utgjør de mest åpenbare svakhetene i hovedsykkelveinettet. Langs E18/toglinjen er det langt mellom tverrforbindelsene, noe som bidrar til store omveier og liten effektivitet i sykkelveinettet. Manglende tverrforbindelsene langs E18/toglinjen:» Liahagen» Ånnerudveien» Forbindelse opp til Semsvannet» Reistadjordet og snarvei opp til Bjørndalsveien» Gang og sykkelvei mellom Undelstadveien og Nedre Høn terrasse Manglende forbindelser i nord:» Skustadgata» Kjærlighetsstien» Landøyveien med en broforbindelse for myke trafikanter over til Nesøya» Rundt Nesøya. Manglende forbindelser sør for Asker sentrum:» Fra Borgen til Risenga» Fra Borgen til Gullhella SIDE 35

36 » Langs jernbanen fra Heggedal til Asker» Gudolf Blakstadvei» Langs Heggedelsveien fra Dikemark» Rustadveien Lesbart Et enkelt og lesbart sykkelveinett er viktig for nettets brukervennlighet. Retningsendring, terreng, omveier, manglende/uklare systemskifter, mange veivalg, manglende tilrettelegging er noen av faktorer som bidrar til at det blir vanskelig å orientere seg i sykkelveinettet. I Asker kommune er det mye terrengforskjeller og veiene svinger seg i landskapet, noe som kan bidra til å svekke lesbarheten. Likevel følger hovedsykkelveinettet tydelige hovedveier, som er med på å gi bedre lesbarhet. Asker sentrum er koblingspunktet mellom traseer i sykkelveinettet fra nord, sør og vest. Her er det mange veivalg, brudd, systemskifter, omveier og en kompleks trafikksituasjon som gjør at det kan være vanskelig å finne frem. For å bedre lesbarheten i Asker sentrum bør sykkelveinettet suppleres med manglende koblinger, sykkelen må få en tydelig plass i trafikkbildet, god tilrettelegging og skilting. Dette bør tas med i betraktning i utarbeidelse av nytt sykkelveinett. Flere av kryssene i forbindelse med E18 og de andre fylkesveiene er store og utflytende, der syklistene får andre planskilte «omveier» rundt krysset. Dette kan være med på å gi dårlig orienterbarhet. SIDE 36